Årsmeldingen finnes også på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no"

Transkript

1 Årsmeldingen finnes også på

2 I N N H O L D Side Året Bakgrunn for Senteret (Nklm) 4 Administrasjon og lokaler 4 Tilsatte 4 Overgrepsmottak 6 Styringsdialog 8 Samarbeid 8 Fag og fagutvikling (inndelt etter Senterets hovedoppgaver) 9 "Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet" 9 Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt 10 Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk 11 Lege/ambulansealarm i helseradionettet 11 Legebemannet utrykningsbil 12 Telefonhenvendelser på legevakt 12 "Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder" 13 Brukerundersøkelser v/legevakt 13 Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy 13 Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" 14 TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter 14 "Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet" 14 Allmennpraktikerstipend 14 Akuttmedisin i Austevoll 14 Bruk av båt i legevakt 15 Diagnostisk utstyr ved norske legevakter 15 Er det farlig å jobbe i legevakt? 16 Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre 16 Effekter av felles akuttmedisinsk mottak (FAM) 16 Fastsetting av hastegrad på legevakt 17 Hvorfor velger pasienten legevakten framfor fastlegen? 17 Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt 17 Kartlegging av henvendelser til Livskrisehjelpen i Bergen Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til beh.feil 18 Legevakt på internett 18 Lokal akuttmedisinsk samtrening 19 Psykiatri og rus på legevakt 19 Rus og legevakt 20 Rød respons 21 Formidling 2008 rapporter vitenskapelige artikler - media "Etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet" 23 Nasjonalt legevaktregister 23 Vakttårn med registerdata fra legevakt 23 "Sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse" 24 Internett 24 Nettnyheter - Nyhetsbrev 24 Kurs og konferanser 24 "Gi råd og faglig støtte til andre" 25 Foredrag og presentasjoner 25 Verv og priser 26 Høringer 27 "Delta i undervisning, både i grunn-, etter- og videreutdanning" 27 Grunnutdanning 27 Etter- og videreutdanning 28 Fremtidens akuttmedisinkurs for allmennleger 28 Økonomi 28 Veien videre 29 2

3 ÅRET 2008 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har i 2008 hatt et godt driftsår med mange viktige arbeidsoppgaver, og vi føler at vi har befestet vår posisjon som et statlig tiltak som bidrar til faglig utvikling og økt kompetanse innen legevaktfeltet. Helsedirektoratet har gitt tilslutning til vår strategi for organisering og innhold av våre aktiviteter. I 2008 ga vår oppdragsgiver oss vårt hittil største og viktigste oppdrag; å utarbeide en nasjonal plan for utvikling av legevakttjenesten i årene som kommer. Vårt forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt ble levert ved årsskiftet, og var allerede før innholdet ble kjent, omfattet av stor interesse fra aktørene i legevaktfeltet, de store organisasjonene og det politiske miljøet inkludert. Arbeidet med planen tok mye av vår innsats på høstparten, men arbeidet med den viste også hvor mye fakta, ny kunnskap og erfaring som ansatte ved Nklm har medvirket til de senere årene, og som derfor kunne inkorporeres i planen. Men vi har også arbeidet med mange andre prosjekter som vi håper og tror skal ha betydning for forskning og fagutvikling innen legevaktfeltet i tiden som kommer. TrinnVis Kvalitet, en mal for et komplett kvalitetssystem for blant annet legevakt, ble lansert på høsten. Nklm har vært involvert både faglig og økonomisk. Vårt ansvar for kompetansehevingstiltak for overgrepsmottakene ved legevakter i alle fylker har medført en rekke nye aktiviteter og vi er kommet godt i gang med kurs, nettverksarbeid, informasjonsmateriell og andre aktiviteter innenfor dette området har vært et år der vi har sett mange konkrete resultater av arbeidet vårt. Vi har publisert artikler om norsk legevakt, vi har etablert internasjonale kontakter og vi har vært involvert i Legevaktkonferansen og Lederkonferansen. Et internseminar lagt til Nederland ble en stor suksess med faglig påfyll og nye impulser. Prosjektporteføljen vår er svært variert, med spennvidde fra det lokale til det nasjonale, fra enkle registreringer til doktorgradsprosjekter, fra administrasjon og jus til epidemiologi og klinikk. Vi har lagt grunnlaget for flere større prosjekter av god forskningsmessig kvalitet, med forskningspublikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter som målsetting. Men vi har også som mål å kunne yte mer innenfor faglige støttefunksjoner til legevaktene. Vi håper Årsmelding for 2008 sammen med nettsiden vil gi et nyttig innblikk i Senterets virksomhet. Steinar Hunskår professor, forskningsleder 3

4 BAKGRUNN FOR SENTERET Helsedepartementet besluttet i 2004 å etablere Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nklm skal gjennom forskning og fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Hovedoppgavene til kompetansesenteret er beskrevet i rammen. Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet Etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet Sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse Gi råd og faglig støtte til andre Delta i undervisning, både i grunn-, etterog videreutdanning Nklm er organisert under Unifob helse ved Universitetet i Bergen (UiB) og er knyttet faglig til Seksjon for allmennmedisin (SAM) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) i Bergen. Helsedirektoratet er kontraktspartner og legger rammene for virksomheten gjennom bevilgning og styringsdialog. ADMINISTRASJON OG LOKALER Nklm er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISF) i Kalfarveien 31, sentralt i Bergen. Unifob helse er kontraktspartner overfor Hdir og har overordnet ansvar for personaladministrasjon og økonomi. Kontorrutiner som post, kopiering etc. skjer i samarbeid med ISF. Åtte kontorer og et møterom er innredet for Nklm i bygningen Paviljongen i nær tilknytning til Seksjon for allmennmedisin. Arbeidet er organisert slik at vi tar del i forskningsmøter og andre faglige aktiviteter knyttet til Seksjon for allmennmedisin, i tråd med intensjoner og mandat. Det er utarbeidet eget profileringsmateriell, som informasjonsbrosjyre og plakater, Powerpointpresentasjon, visittkort etc. Post- og besøksadresse: Kalfarveien 31, 5018 Bergen Vi holder til i Paviljongen, bak hovedhuset. Kart er tilgjengelig på Tlf , faks TILSATTE Følgende personer har vært ansatt i 2008 (tidsbegrensede engasjement er merket med*): Steinar Hunskår, 40% stilling som forskningsleder. Professor ved Seksjon for allmennmedisin. Spesialist i allmennmedisin, fastlege/legevaktlege i Lindås. Kjersti Alsaker, 100% stilling* som forsker fram til 1. mars, deretter 50% kombinert med 50% postdoc ved Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin. Sykepleier, dr.polit. Jesper Blinkenberg, 40% stilling som forsker. Spesialist i allmennmedisin, fastlege/ legevaktlege i Askøy. Gunnar Tschudi Bondevik, 10% stilling* i Senteret som veileder/forsker, førsteamanuensis ved Seksjon for allmennmedisin, dr. med. og spesialist i allmennmedisin, fastlege/legevaktlege i Bømlo. Oddvar Førland, 30% stilling* som forsker. Sykepleier og sosiolog (cand.polit.). Hovedstilling som førsteamanuensis ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen. Elisabeth Holm Hansen, 100% stilling som forsker. Sykepleier, mastergrad i folkehelsevitenskap. Ph.d. kandidat. Ingrid Hjulstad Johansen, 100% stilling* som forsker. Lege under spesialisering i allmennmedisin. Ph.d kandidat. Fra høst 2008 ett års finansiering fra Allmennmedisinsk forskningsfond. 4

5 Grethe E. Johnsen, 70% stilling* som forsker fra 1. mai. Spesialist i klinisk psykologi, ph.d. Tone Morken, 100% stilling som forsker/veileder. Fysioterapeut, dr.philos. Tobias Nieber, 20% stilling* som forsker. Spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege/legevaktlege i Etne. Kenneth Press, 20% stilling* som forsker. Hovedstilling som tilsynslege/fastlege i Bergen. Ingrid Rebnord, 20% stilling* som forsker. Spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege i Fjell og som leder ved Sotra legevakt. Hogne Sandvik, 20% stilling* som forsker. Dr. med. og spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege/legevaktlege i Bergen. Janecke Thesen, 20% stilling som spesiallege/forsker. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Hovedstilling som fastlege i Osterøy. Ph.d. kandidat. Signe Tønsaker, 100% stilling som førstekonsulent. Lina Welle-Nilsen, 100% stilling* som forsker fra 1. august. Apotekfarmasøyt, lege. Erik Zakariassen, 50% stilling som forsker v/nklm, 50% v/stiftelsen norsk luftambulanse. Sykepleier, cand.polit. Ph.d. kandidat. Signe M. Zachariassen, 60% stilling* som førstekonsulent fra 1. juni. Professor Steinar Hunskår er forskningsleder og daglig leder for Nklm. Dette er formalisert som en 40% stilling i Unifob AS, men slik at noe av tiden i hovedstillingen ved UiB også kan brukes på faglige aktiviteter i Nklm. For å sikre kompetansebredden i Nklm ble det våren 2008 utlyst fagstillinger/ forskerstillinger for leger. Robert Burman ble ansatt og starter i 100% stilling i februar Det ble også utlyst forskerstilling og administrativ stilling innen overgrepsmottak. Dette er nærmere omtalt i neste kapittel. Samlet var det ved utgangen av 2008 tilsatt 9,2 årsverk, fordelt på 18 personer. For å samkjøre staben og stake ut kursen framover ble det arrangert to internseminar i 2008, et i april og et i september, det siste i Nijmegen i Nederland. Internseminar høsten Fra venstre: Signe Tønsaker, Signe M. Zachariassen, Steinar Hunskår, Jesper Blinkenberg, Janecke Thesen, Grethe E. Johnsen, Kjersti Alsaker, Ingrid H. Johansen, Lina Welle-Nilsen, Gunnar Tschudi Bondevik, Ingrid Rebnord, Elisabeth H. Hansen, Tobias Nieber, Kenneth Press, Tone Morken og Erik Zakariassen. Oddvar Førland og Hogne Sandvik var ikke tilstede da bildet ble tatt 5

6 OVERGREPSMOTTAK Vårt arbeid med overgrepsmottak har siden 2008 formelt vært en faglig og organisatorisk integrert del av vår virksomhet. Senterets mandat knyttet til overgrepsmottak er å drive kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet. I tråd med de politiske føringene er det nå ett eller flere overgrepsmottak i hvert fylke. I Nklm arbeider nå tre personer med kompetanseheving innen overgrepsmottak. Kjersti Alsaker ble ansatt allerede høsten 2007 som leder av gruppen. Hun er sykepleier, dr.polit, og disputerte våren 2008 med doktorgradsavhandlingen Quality of life among women who have experienced intimate partner violence. 1. mai 2008 begynte Grethe E. Johnsen. Hun er spesialist i klinisk psykologi, ph.d. og disputerte våren 2008 med doktorgradsavhandlingen Memory impairments in patients with posttraumatic stress disorders. 1. juni ble Signe M. Zachariassen ansatt som førstekonsulent. Alle stillingene er deltidsstillinger. Tilsammen utgjør de 1,3 årsverk. Kompetanseoppbygging ved overgrepsmottak Nklm har gjennomført fem regionale grunnkurs for medisinsk personell ved overgrepsmottakene, i samarbeid med Oslo legevakt. Målsettingen med kursene har vært å gi helsepersonell ved overgrepsmottak nødvendige kunnskaper og ferdigheter, slik at de kan gi adekvat behandling og hjelp til mennesker utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Følgende grunnkurs er blitt arrangert: Region Midt-Norge Ålesund 10. og 11. mars Region Nord-Norge Tromsø 13. og 14. april Region Vest-Norge Bergen 26. og 27. mai Region Sør-Norge Kristiansand 8. og 9. oktober Region Øst-Norge Hamar 25. og 26. november Til sammen var det 320 deltakere på kursene, og de ble gjennomgående godt evaluert; med en helhetsvurdering på 4,5 (skala fra 0 til 5). Evaluering og kommentarer har gitt grunnlag for noen små endringer i de senere grunnkursene. Seminar for administrativ- og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak 14. og 15. oktober, Bergen Bakgrunnen for seminaret var å komme i dialog med mottakene om sentrale utfordringer og satsingsområder, og derigjennom å få innspill til hvordan Nklm best mulig kan utøve sine funksjoner på dette området. Det var 20 av 24 overgrepsmottak representert ved dette første lederseminaret og vi fikk gode innspill på hvilke utfordringer mottakene møter. Seminaret ble godt evaluert og kommer til å bli et årlig arrangement. Registrering av drift og aktivitet ved mottakene I forbindelse med seminaret for administrativog medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak ble det gjennomført en enkel registrering av en del forhold ved mottakene. Dette var en begynnende kartlegging før vi får et mer systematisk register på linje med Nasjonalt legevaktregister. Fra denne registreringen kom det fram: De fleste mottakene har rutiner for registrering av voldtektsutsatte, men kun fire hadde registrert vold i nære relasjoner i Tallet på registrerte seksuelle overgrep varierer mye etter størrelsen på nedslagsfeltet. Oslo hadde 335 saker i 2007, mens det minste distriktsmottaket hadde seks saker. De fleste har prosedyrer for sporsikring (91 %), skadedokumentasjon (96 %), oppdekking/hygiene (72 %) og sjekklister 6

7 for arbeidet (96 %). Men kun 2 (av 19) oppga prosedyrer for avdekking, risikovurdering og trygghetsplanlegging ved vold i nære relasjoner. Medisinsk oppfølging av pasientene blir gitt av 9 mottak, de andre henviser til fastlegen. Nesten alle pasienter får psykososial oppfølging, men under halvparten av mottakene har internt tilbud og henviser derfor til andre instanser i kommunen/ fylket. Mottakene gir opplæring til ansatte (94 %), timetallet varierer frå 4 til 40. Tilbud om debriefing er vanlig, vanligvis i spontan form, bare 39 % tilbyr systematisk debriefing. Mange mottak har fått oppstarttilskudd fra Helsedirektoratet, men driften skal kommunene stå for. Tilskuddet som mottakene får fra kommunene, varier mye, fra kr 2,50 til kr 23,40 per innbygger for I tillegg får noen mottak støtte per sak fra kommunen eller politiet. Det er således store forskjeller i de økonomiske rammene for mottakene. Faglige støttefunksjoner Nettsider Nklm har i år videreutviklet sine nettsider til å inneholde spesialsider rettet mot overgrepsmottakene. Disse spesialsidene skal også ha en nytteverdi for legevakter som ikke selv har et overgrepsmottak. Nettsidene gir bl.a. en oversikt over landets overgrepsmottak, senterets mandat knyttet til overgrepsmottak, aktuelle kurs, konferanser, prosjekter og publikasjoner. Mottakene får også tilgang til relevante fagartikler, sentrale dokumenter, lover og forskrifter og lenker til andre organisasjoner. Informasjonsbrosjyre Nklm har startet opp med å utforme en brosjyre til bruk ved alle overgrepsmottak. Representanter fra fem overgrepsmottak ble invitert til å delta i en arbeidsgruppe ved Senteret. Det ble gjennomført to 4-timers arbeidsmøter i Bergen, den 30. oktober og 4. desember. Etter dette ble det tatt kontakt med kunstner Ingri Egeberg og grafisk designer Cecilie Egeberg for utforming av brosjyren. Informasjonsbrosjyrene skal kunne tilpasses lokalt og planlegges oversatt til ulike språk. De skal være ferdigstilt første halvår Stipend og støtte til prosjekt Helserelatert livskvalitet og grad av posttraumatiske reaksjoner hos pasienter som opplever kriser og overgrep ved Mette Senneseth, psykiatrisk sykepleier ved Bergen Legevakt og masterstudent ved UIB. Hovedveileder er Gerd Karin Natvig ved Seksjon for sykepleievitenskap og medveileder Kjersti Alsaker ved Nklm. Finansiering gis av Bergen Legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Fagutviklingsprosjekt og samarbeid Prosjekt Trygghetsplanlegging og sikkerhetsvurderings prosedyrer i møte med vold i nære relasjoner ved et overgrepsmottak er et prosjekt under planlegging, der Kjersti Alsaker er prosjektleder. Det ble sendt invitasjon til en ekspertgruppe i november om å delta på et arbeidsseminar januar 2009 i forbindelse med prosjektutvikling. Ekspertgruppen består av forsker Randi Saur fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), psykolog Mette Skålholt fra Alternativ til vold (ATV), leder for Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl, overlege Helle Nesvold fra overgrepsmottaket i Oslo, professor Berit Schei fra St. Olavs Hospital i Trondheim og Solveig Karin Bø Vatnar fra Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst og Politietaten. Vi har også deltatt på flere tverretatlige samarbeidsmøter om vold mot voksne i regi av Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region vest (RVTS- Vest). 7

8 STYRINGSDIALOG Helsedirektoratet er vårt overordnede styringsorgan. Nklm er forpliktet til å komme med budsjettforslag, regnskapsrapport og årsmelding innen utgangen av 1. kvartal hvert år. I tillegg til dette har vi årlige styringsdialogmøter. I 2008 ble slikt møte avholdt for tredje gang. I tillegg til at Avdeling for kommunale helsetjenester i Hdir var godt representert, møtte også en representant fra Avdeling for spesialisthelsetjenester. Møtet ble holdt i lokalene til Institutt for samfunnsmedisinske fag i Bergen 26. februar. Hovedtrekkene i årsmeldingen 2007 ble gjennomgått, med særlig vekt på nasjonal brukerundersøkelse og kompetanseheving i overgrepsmottak. Strategidokument for Nklm og handlingsplan for legevakt ble også diskutert. om forskning og fagutvikling med Allmennmedisinsk forskningsenhet som ble opprettet i Bergen i 2006 og har sin plassering og tilknytning til SAM og UiB på samme måte som Nklm. Vi deltar i flere prosjekter sammen med KoKom, og vi har fellesmøte mellom medarbeiderne i senterne, i tillegg til tett kontakt mellom lederne i strategiske og praktiske spørsmål. Dette året har vi spesielt arbeidet sammen om prosjektet Lege/ ambulansealarm i helseradionettet, -en studie av bruk, tilgjengelighet og respons som ble ferdigstillet i desember Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som skal gi råd til Nklm om faglig profil og prioriteringer, ble oppnevnt i 2007 og hadde ett møte i Hdir konkluderte med at styringsdialogmøtet hadde en god form som videreføres til neste år. Oppdragsgiver er svært tilfreds med hvordan Nklm er utviklet og drives, og det ble gitt uttrykk for at Direktoratet aktivt vil benytte fagmiljøet ved Nklm i sitt videre arbeid med å utvikle legevakttjenesten. SAMARBEID Nklm skal gjennom mandatet ha nært faglig samarbeid med Seksjon for allmennmedisin (SAM) og KoKom. Det første er oppnådd gjennom daglig arbeidsfellesskap, deltakelse på felles fagmøter og gjennom prosjekter. I alt fire tilsatte ved Nklm er tatt opp i doktorgradsprogrammet ved UiB og således knyttet formelt til SAM og Institutt for samfunnsmedisinske fag. Forskningsleder Hunskår er professor ved SAM. I tillegg har førsteamanuensis Gunnar Tschudi Bondevik ved SAM bistilling som veileder og forsker ved Nklm. Vi samarbeider Fra venstre: Hans-Johan Breidablik, Kristine Dreyer, Elisabeth Swensen, Lars Wik, Christina Brudvik og Per Magne Mikaelsen Gruppens medlemmer er: -Leder Hans-Johan Breidablik, lege og fagdirektør i Helse Førde -Christina Brudvik, førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag, UiB, og fastlege ved Fana legekontor -Kristine Dreyer, sykepleier, rådgiver ved KoKom -Per Magne Mikaelsen, lege, daglig leder ved Legevakten i Drammensregionen IKS og nyutnevnt leder av Norsk legevaktforum 8

9 -Elisabeth Swensen, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og fastlege i Seljord -Lars Wik, lege, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Gruppen skal også være et viktig kontaktpunkt for samarbeidspartnere og organer som kan ha nytte av å kjenne nært til Senterets virksomhet. Nklm har også en rekke andre samarbeidspartnere, for eksempel NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, Ullevål universitetssykehus) RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter, Stavanger) Norsk legevaktforum NFA (Norsk forening for allmennmedisin) NSDM (Nasjonalt senter for distriktsmedisin) SNLA (Stiftelsen norsk luftambulanse) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tradisjonen tro la styret i Norsk legevaktforum et av sine møter til Senteret. I mars 2008 arrangerte vi sammen Lederkonferansen på Hurtigruten. Det samme er planlagt i Hoveddelen av planleggingen av denne konferansen for medisinske og administrative ledere av legevakter, skjer året i forveien. Interessen for konferansen er etter hvert blitt så stor at den er fulltegnet allerede i januar. Referansegruppen for legevaktmedisin i NFA ble opprettet i 2005 etter initiativ fra Senteret. Senterets arbeidsgruppe for etter- og videreutdanning (Jesper Blinkenberg, Tobias Nieber og Janecke Thesen) er medlemmer i referansegruppen på ca 12 medlemmer. Gruppen arbeider for å styrke kompetansen og øke interessen for legevaktmedisin og ser på legevaktmedisin som en helt sentral del av norsk allmennmedisin. *** FAG OG FAGUTVIKLING I utredningen av og senere i mandat og tildelingsbrev til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, ble det satt opp 7 hovedpunkter som styringssignal for hvilke prioriteringer Nklm skal ha for sin virksomhet (se også side 3). Vi har mange aktiviteter på alle 7 områder. Noen prosjekter er allerede gjennomført, andre er godt i gang og atter andre er på planleggingsstadiet. Fortløpende innsamling av data til et Nasjonalt legevaktregister gir kontinuerlig grunnlag for videre forskning og utredninger med tanke på forbedringstiltak. I dette kapittelet presenterer vi våre faglige aktiviteter gruppert etter samme inndeling som gitt i mandat og tildelingsbrev. Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet Generelt Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk Lege/ambulansealarm i helseradionettet Legebemannet utrykningsbil Telefonhenvendelser på legevakt Det er et overordnet mål at Senterets aktiviteter skal bidra til nasjonal og internasjonal fagutvikling. I dette legger vi at aktivitetene våre i størst mulig grad skal være kunnskaps- og forskningsbaserte. Forsknings- og veiledningskompetanse hos de tilsatte er en viktig målsetting slik at vi i neste omgang kan tilby forskningsveiledning til legevaktmedisinske prosjekter fra hele landet. Ved nye prosjekter vektlegges derfor forskningsmessig kvalitet og overførbarhet av resultatene. Det er et mål for oss å presentere prosjekter og vitenskaplige resultater i form av 9

10 nasjonale og internasjonale publikasjoner og på internasjonale kongresser. Legevaktmedisin slik den drives og er organisert i Norge, har ikke mange internasjonale paralleller. Det har vært et mål for oss å få internasjonale kontakter og prosjektsamarbeid med relevante fagmiljøer i utlandet. Vi har hatt enkelte kontakter med Danmark, Island og Storbritannia, samt med det internasjonale arbeidet omkring fagfeltet "rural medicine". Gunnar Tschudi Bondevik har besøkt Centre for Rural Health, University of Aberdeen i Skottland, Legevaktsenteret West Call, Reading i England, og Radboud University Nijmegen Medical Centre i Nederland. Spesielt har vi utviklet kontakten og samarbeidet vi har etablert med forskningsmiljøet ved UMC St. Radboud i Nijmegen, der forskningsleder Paul Giesen driver et forskningsprogram for legevakt med stor relevans for våre prosjekter. Høsten 2008 la Nklm sitt internseminar til Nijmegen. I løpet av to dager fikk vi gjennom omvisninger, foredrag og diskusjoner økt kjennskap til legevaktmedisin i Nederland, og nye perspektiver på vår egen organisering og faglige nivå. Møte med forskere i Nijmegen: Fra venstre Sylvie Lo Fo Wong, Steinar Hunskår, Linda Huibers, Grethe E. Johnsen, Toine Lagro og Kjersti Alsaker Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt I oktober 2008 fikk Nklm i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide forslag til en handlingsplan for utvikling av legevakttjenesten i Norge. Forslaget skulle foreligge innen 5. januar 2009 og inneholde følgende elementer: Myndighetskrav til og målsettinger for legevakttjenesten. Situasjonen i dag utfordringsbildet. Forslag til tiltak (handlingsplan) for å bringe samsvar mellom 1 og 2. Økonomiske og administrative konsekvenser. Rapporten " er hjelpa nærmast! Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt" ble levert innen fristen og inngår i Nklms rapportserie for Den er delt inn i 9 kapitler på til sammen 75 sider og inneholder en lang rekke vurderinger av legevakttjenesten i Norge, forslag til ny organisering og til et faglig løft for tjenesten. Nklm ser på begge deler som svært nødvendig og mener at krav til legevakt må forskriftfestes, enten i en egen forskrift eller som en utvidelse av forskrift om prehospital akuttmedisin. Det er også utarbeidet en kortversjon av rapporten med hovedvekt på kapitlene Visjon legevakt 2025 Forslag til tiltak (selve handlingsplanen) og Vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslagene Rapporten er ført i pennen av Steinar Hunskår, men alle ansatte ved Nklm har deltatt i møter og diskusjoner og har levert innspill til spesifikke problemstillinger knyttet til planen. Å utarbeide et forslag til nasjonal handlingsplan er det hittil største og viktigste prosjektet ved Nklm, og det har vært en utfordring å klare oppdraget på 3 måneder. Vi håper at forslaget til Nasjonal handlingsplan for legevakt vil være starten på et snarlig og omfattende arbeid for økt kvalitet i denne viktige delen av helsetjenesten. 10

11 Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk en undersøkelse i Askøy kommune Alle kommuner og helseforetak er etter Lov om helsemessig og sosial beredskap pålagt å ha en plan for helsemessig og sosial beredskap. I dette prosjektet har vi sett nærmere på: Frekvensen og omfanget av beredskapssituasjoner i Askøy kommune Hvordan en beredskapsplan fungerer i beredskapssituasjoner Om en beredskapsplan kan være et hjelpemiddel til kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og samhandling i akuttjenesten Objektet i prosjektet var den akuttmedisinske tjenesten i Askøy kommune, herunder legevakt, legevaktsentral, ambulansetjeneste, luftambulanse, AMK, politi, brannvesen, psykiatrisk sykepleietjeneste med mer. Vi ønsket å analysere den faktiske håndteringen av beredskapssituasjoner sett opp mot den operative delen av beredskapsplanen, og hvordan den elektroniske versjonen av en kommunal beredskapsplan kan fungere som verktøy for legevaktsentralen. Evaluering av uønskete hendelser ble brukt som et ledd i kvalitetsforbedringsarbeidet på tvers av faggruppene. Det som kom frem i disse evalueringene ble registrert i prosjektet. Dataene er nå analysert og ventes publisert i løpet av Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Askøy kommune og finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder er Jesper Blinkenberg. Lege/ ambulansealarm i helseradionettet, -en studie av bruk, tilgjengelighet og respons Nklm har i samarbeid med KoKom undersøkt bruken av helseradionettet til varsling av lege og ambulanse ved rød respons sett fra AMKsentralenes ståsted ved å gjennomføre et todelt prosjekt: 1. Landsomfattende registrering av varsling via helseradionettet ved rød respons i AMK-sentralene 2. En spørreundersøkelse blant AMKsentralene om deres rutiner for varsling av lege og ambulanse ved rød respons Vår undersøkelse viser at helseradionettet brukes til varsling av lege og ambulanse ved rød respons. Legene varsles i mindre grad enn ambulanse. I de registrerte røde responsene ble lege varslet via helseradionettet i 49 % av tilfellene, mens ambulansen ble varslet i 95 % av tilfellene. Legene brukte også i mindre grad helseradioen til å kvittere for mottatt melding. AMK-sentralene svarte at de hadde rutiner for å varsle lege ved hjelp av helseradionettet i 61-74% av kommunene (etter tid på døgnet). AMK-sentralene har ikke rutiner for å bruke helseradionettet til å varsle lege ved rød respons i omtrent 1/3 av kommunene. Dette tallet er høyere enn det Nklm fant da kommunene ble spurt om legene brukte helseradioen til å motta og kvittere for anrop ved lege/ambulansealarm i det nasjonale legevaktregisteret. I 2 % av kommunene var det ikke dekning for helseradionettet. AMK-sentralene svarte også at lege ikke kontaktes i det hele tatt ved rød respons i ca hver tiende kommune. Innbyggerne i disse kommunene svarer til ca 1.6 mill. av befolkningen. Et fåtall AMK-sentraler dekker hele 37 av de 40 aktuelle kommunene. Rapport fra prosjektet er tilgjengelig på Senterets hjemmeside. Prosjektdeltakere var: Åge Jensen (prosjektleder, KoKom), Kenneth Press og Jesper Blinkenberg (Nklm). 11

12 Legebemannet utrykningsbil Legevakta i Drammensregionen IKS og Sykehuset Buskerud ved klinikk for akuttmedisin og prehospitale tjenester har et felles prosjekt med formål å vurdere om beredskapsressursene (legevakt og ambulansetjeneste) kan utnyttes mer hensiktsmessig ved å etablere en legebemannet utrykningsbil. Prosjektet innebærer at: Legevakttjenesten rykker ut til pasienten Samhandlingen i lokale akuttmedisinske team forsterkes og med legen som leder Responstiden for lege skal være tilfredsstillende Legevakttjenesten ikke baserer seg på å utnytte ambulanser som rene transportordninger, heller ikke å bidra til å erstatte leges tilstedeværelse, som faglig og juridisk subjekt, med ambulanseressurser Finansieres av: Nklm, Legevakta i Drammensregionen IKS, Sykehuset Buskerud HF og Stiftelsen NLA Samarbeid med: Legevakta i Drammensregionen IKS, Sykehuset Buskerud HF, Nklm og Stiftelsen Norsk Luftambulanse Prosjektleder: Inger Lise Hallgren. Fra Nklm deltar Steinar Hunskår og Tone Morken. Tidsramme: Legevaktbilen var operativ i perioden til og med Sluttrapport vil foreligge i Telefonhenvendelser på legevakt Ved Skien og Siljan Legevakt pågår det et prosjekt med fokus på kompetanseheving blant sykepleierne. Dette har inkludert internundervisning, kurs, veiledning og selvstudium. En har utviklet et dataverktøy hvor hver sykepleier har kunnet legge opp en fremdriftsplan og registrere fremdriften i egen kompetansebygging. Om lag 50 % av henvendelsene til legevakta tas hånd om av sykepleierne uten at lege involveres. Oftest skjer dette ved telefonhenvendelser. Måten sykepleierne takler telefonhenvendelsene på er viktig både når kontakten avsluttes med denne telefonsamtalen, men også i forhold til hva som skjer videre ved eventuell konsultasjon eller sykebesøk ved legevakta. I prosjektet har en fokusert på kvaliteten på legevaktsykepleiernes håndtering av telefonhenvendelser om kliniske problemstillinger samt i hvilken grad denne kvaliteten påvirkes av veiledning i smågrupper med utgangspunkt i loggede telefonsamtaler. Dersom denne typen enkel veiledning påvirker kvaliteten av tjenesten, vil en lage en modell som kan brukes av andre legevakter og allmennlegekontor i Norge. Datainnsamlingen og analyser er nå gjennomført, og en holder på med skriving av to artikler. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Stiftelsen GRUK, Skien og Siljan Legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nklm finansierer prosjektet. Prosjektleder: Bjørnar Nyen v/stiftelsen GRUK. Andre personer tilknyttet prosjektet: May Kristin Foss v/skien og Siljan legevakt. Fra Nklm deltar Gunnar Tschudi Bondevik og Elisabeth Holm Hansen. 12

13 Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder Brukerundersøkelser ved legevakt Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter Brukerundersøkelser ved legevakt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har samarbeidet om å utvikle et godt redskap (spørreskjema) for å fange opp pasienters erfaringer i møte med legevakt. Skjemaet foreligger nå og er tilgjengelig på Nklms nettside. I desember 2008 ble det publisert en rapport fra utviklingsprosjektet. Målet med utviklingsprosjektet var å utvikle et valid instrument som fanger opp sentrale pasienterfaringer i møte med legevakt. Derigjennom at legevaktene får systematiske tilbakemeldinger fra sine brukergrupper som kan bidra til å utvikle legevakttjenestene ytterligere. Prosjektet startet med en internasjonal litteraturgjennomgang for å identifisere vitenskapelig validerte måleinstrument. Videre ble det laget en spørreskjemabank over tidligere brukerundersøkelser ved lokale norske legevakter, gjennomført kvalitative pasientintervjuer og etablert en referansegruppe. På basis av dette ble det utviklet en pilotversjon av spørreskjemaet. Denne ble testet ut i en pilotundersøkelse rettet mot 542 pasienter i første halvdel av Det endelige spørreskjemaet foreligger nå og er et omfattende skjema for nasjonale målinger og vitenskaplige formål og som også kan brukes av lokale legevakter. Prosjektleder i utviklingsfasen (spørreskjemautviklingen) er Kirsten Danielsen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Prosjektleder i den forskningsmessige etterbruksfasen er Oddvar Førland fra Nklm. Andre personer som deltar er Steinar Hunskår, Andrew Garratt og Øyvind A Bjertnæs. Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy Forprosjektet gjennomføres av Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin i samarbeid med de regionale helseforetakene. Hensikten med prosjektet er å beskrive dagens situasjon og avdekke hvilke faglige, organisatoriske, teknologiske og økonomiske utfordringer man vil stå overfor dersom man bestemmer seg for å etablere et system for et helhetlig prehospitalt beslutningsstøtteverktøy og enhetlig prehospitalt system for informasjonsflyt. Vi vurderer også i hvilken grad dagens systemer trenger oppgraderinger, eventuelt om det er hensiktsmessig å vurdere dem erstattet med andre. Prosjektet har følgende underpunkter: Beslutningsstøtteverktøy for legevakt Beslutningsstøttesystem for AMK-sentral (Norsk medisinsk indeks, Indeks ) Medisinsk operative manualer (MOM) i ambulansetjenesten Medisinske rutinebeskrivelser (tilsv) i akuttmottak Informasjonsformidling langs den akuttmedisinske kjede Forekomst av klare retningslinjer for pasientforløp Status teknologiske forutsetninger for å utarbeide gjennomgående informasjonskanaler Generell beskrivelse av hvilke kvalitetssikringssystemer som i dag finnes innen det prehospitale området. Forskningskompetanse og forskningsaktivitet 13

14 Prosjektet avsluttes og rapport vil foreligge våren I prosjektgruppen sitter Egil Bovim, leder (KoKom), Jesper Blinkenberg og Elisabeth Holm Hansen (Nklm), Jan Roald og Nils Jul Lindheim (regionale helseforetak). Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" Telefonråd er et elektronisk oppslagsverk for beslutningsstøtte for sykepleiere og medarbeidere ved legevakter og legekontorer. Målet er at publikum skal få de samme typer råd for de samme typer plager uavhengig av hvem de møter på telefon eller luke. Telefonråd skal sikre at pasientene får: - En ensartet vurdering og prioritering av henvendelsene - Riktig fastsetting av respons og tiltak - Hjelp til egenomsorg Målet er jevnlige oppdateringer. Prosjektet er et samarbeid med Stiftelsen GRUK, KoKom og redaksjonsgruppene. Prosjektleder: Dr. Bjørnar Nyen, Stiftelsen GRUK. Fra Nklm deltar Elisabeth Holm Hansen. TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter Prosjektet er avsluttet, og har utviklet et elektronisk kvalitetssystem for legekontor og legevakter med særlig fokus på pasientrettet virksomhet og personopplysninger. TrinnVis-programmet ble lansert høsten Nklm skal evaluere bruken av programmet. Det arbeides nå med å etablere en struktur som kan ta ansvaret for en supportweb, et websted for deling av prosedyrer, funksjoner mm i TrinnVis, og en kontinuerlig revisjon og oppdatering av programmet. Se forøvrig Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet Allmennpraktikerstipend Akuttmedisin i Austevoll Bruk av båt i legevakt Diagnostisk utstyr ved norske legevakter Er det farlig å jobbe i legevakt? Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre med spesielle behov Effekter av felles akuttmedisinsk mottak for 1.- og 2.-linjetjenesten i Asker og Bærum (FAM) Fastsetting av hastegrad på legevakt Hvorfor velger pasienten legevakten framfor fastlegen? Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt Kartlegging henvendelser Livskrisehjelpen Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? Legevakt på internett Lokal akuttmedisinsk samtrening Psykiatri og rus på legevakt Rus og legevakt Rød respons Publikasjoner Allmennpraktikerstipend Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har via Allmennmedisinsk forskningsutvalg tildelt tre månedsverk allmennpraktikerstipend til Helen Brandstorp til prosjektet "Trening i lokale akuttmedisinske team". Stipendet ble tildelt høsten 2008 med utbetaling 1. halvår Akuttmedisin i Austevoll Det kan vera god grunn til å skaffa seg eit oversyn over kva som er det eigentlege volumet og behovet for akuttmedisinsk innsats 14

15 i norske lokalsamfunn. Først og fremst for at helsepersonellet kan få bedre informert kunnskap om kva som er det reelle bildet av tilstandar dei sannsynlegvis vil møta, og dermed også bli bedre informert om på kva område dei bør auka ferdighetene sine. I Austevoll - ein øykommune utan fastlandssamband sør for Bergen - med 4391 innbuarar per 1. januar 2006, er det derfor gjort ei prospektiv kartleggingsundersøking. Legar og ambulansepersonell har fylt ut kvar sine registreringsskjema for kvar enkelt akuttmedisinske hending. Det vart stilt spørsmål innanfor områda pasientkarakteristika, hendingsstad, tidsbruk i ulike fasar av aksjonen, personell som har teke del i aksjonen og arbeidsfordelinga mellom dei, kliniske observasjonar, behandlingstiltak, alvorlighetsvurderingar ved meldingsmottak og ved undersøking, vurdering av fysiske forhold ved utrykking, behandling og transport og vurdering av kommunikasjonsforhold. Datainnsamlinga vart avslutta i 2007, analyser og skriving av to artiklar har pågått i Artiklane vil bli trykt i Tidsskriftet i Kommunelege Sverre Rørtveit er prosjektleiar. Alle legane og ambulansemedarbeidarane i Austevoll deltek i prosjektet. Rettleiar er Steinar Hunskår. Bruk av båt i legevakt Norge er et land med en lang kystlinje og spredt bosetning, både på øyer og inne i fjorder. Ved sykdom og akutt behov for legehjelp på steder hvor båt er raskeste eller eneste transportmiddel, kan båt være et egnet og nødvendig framkomstmiddel for å gi befolkingen et forsvarlig tilbud om helsehjelp. I 2007 oppgav 54 kommuner at legen bruker båt i forbindelse med utrykning/rød respons til Nasjonalt legevaktregister. 52 kommuner oppgav å ha ambulansebåt med base i kommunen. Totalt 71 kommuner disponerer båt i legevakt. Hensikten med studien er å kartlegge bruk av båt i legevakt i Norge. Vi har kontaktet kommuner som ifølge Nasjonalt legevaktregister har ambulansebåt, eller har lege som bruker båt ved utrykning/rød respons. Aktuelle helseforetak vil også kontaktes. Det er brukt spørreskjema og intervju, og opplysningene innhentes per brev, telefon og e-post. Aktuelle problemstillinger: Hvilke typer båter benyttes, og hvordan er de utstyrt Hvem eier båtene Hva brukes båtene til, hvordan er fordelingen mellom ambulanseoppdrag, helsepersonellskyss, syketransport og andre oppdrag Hvor mange utrykninger har båtene årlig Hvordan er båtene bemannet; type personell og antall Finnes det alternativer til båt som fremkomstmiddel Datainnsamlingen ble utført i Analyser foretas våren Rapport i form av særoppgave ved medisinstudiet vil foreligge ved utgangen av Medisinstudent Ingebjørg Hermstad-Pedersen gjennomfører studien med Tone Morken og Steinar Hunskår som veiledere. Diagnostisk utstyr ved norske legevakter Første del av prosjektet var ei spørjeundersøking til alle norske legevakter for å kartleggje kva utstyr ein har tilgjengeleg for diagnostikk og behandling, laboratorietestar og kvalitetskontroll av testar og utstyr. Resultata av første del er klar, data er analysert og artikkel er sendt inn. 15

16 Etter denne kartlegginga vil det bli gjort ein intervensjonsstudie i samarbeid med NOKLUS, for å teste kvaliteten på laboratorietester som blir utført på legevakt. Vidare ønskjer vi å kartleggje omfanget av bruken av laboratorietestar, og måle i kva grad bruken av testar influerer på beslutningar som blir gjort under legevaktkonsultasjonar. Prosjektet er eit samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og NOKLUS. Prosjektleiar er Ingrid K. Rebnord. Andre personer som deltek er professor/spesiallege Geir Thue frå NOKLUS og Steinar Hunskår frå Nklm. Er det farlig å jobbe i legevakt? Erfaringer og tilbakemeldinger ved Sandnes legevakt viser at mange er redde for å jobbe i legevakt. Dette gjelder spesielt legene. På bakgrunn av denne informasjonen gjennomførte Sandnes legevakt våren 2007 en risiko og sikkerhetsanalyse for ansatte i legevakt. Dette var kun et pilotprosjekt, og vi vet lite om hvordan disse forholdene er på et nasjonalt plan. Sandnes legevakt ønsket derfor å gjennomføre en kartlegging blant ansatte i legevakt i Norge. Prosjektets formål er å undersøke uønskede hendelser som ansatte i legevakt har blitt utsatt for, hvor ofte dette har forekommet og hvilke helsemessige konsekvenser disse hendelsene har medført. Datainnsamlingen vil skje ved at alle ansatte ved et utvalg av legevakter vil bli tilsendt et spørreskjema i januar Dataanalyse vil skje i 2009, med publisering i tidskrift i Prosjektet finansieres og gjennomføres i et samarbeid mellom Sandnes legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder er Gudrun Riska Thorsen og prosjektkoordinator er Torill Skibeli Joa, begge Sandnes legevakt. Faglig veileder er Tone Morken, Nklm. Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre med spesielle behov Bergen kommune har startet en ordning med egen legevakt for hjemmeboende eldre med særlige behov. Vakten er i funksjon fra kl på hverdager og på helg- og høytidsdager, bemannet med byens tilsynsleger. Ordningen ble evaluert etter 1 års drift. Analyse og skriving av rapport til Bergen kommune ble avsluttet i 2008 og artikkel er innsendt til Tidsskriftet. Bergen kommune og Nklm har samarbeidet om evalueringen av prosjektet. Prosjektleder er Knut Steen, overlege ved Bergen legevakt. Nklm og Bergen kommune står for finansieringen. Effekter av felles akuttmedisinsk mottak for 1.- og 2.-linjetjenesten i Asker og Bærum (FAM) Prosjektets formål er å analysere hvordan den nye organiseringen med et felles akuttmedisinsk mottak (FAM) ved sykehuset Asker og Bærum helseforetak (SABHF) påvirker pasientbehandlingen, de ansattes kompetanse og ressursbruken på kort og lang sikt. Kunnskap ervervet i studien blir så benyttet i planleggingen av en prospektiv studie av planlagt akuttmottak ved sykehuset Nye Ahus. Prosjektet legger også til rette for å identifisere gode kliniske indikatorer i akuttkjeden, og inngår i en større satsing på forskning om samhandling i helsetjenesten. Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning (HØKH) og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har et vitenskapelig samarbeid om prosjektet. Det er samlet inn data som brukes i en masteroppgave ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO). Det planlegges ytterligere innsamling av pasientdata i januar Prosjektet finansieres av Helse Øst. 16

17 Fastsetting av hastegrad på legevakt Prosjektet skal kartlegge sykepleiere og andre medarbeideres fastsetting av hastegrad ved alle legevaktene som deltar i Vakttårnprosjektet. Et ekspertpanel har validert 20 kasuistikker med tanke på form, innhold og hastegrad. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom Legevakten i Arendal og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nklm finansierte prosjektet. Prosjektleder: Eva Moe, enhetsleder ved Legevakten i Arendal. Veileder: Gunnar Tschudi Bondevik. Med dette prosjektet ønsker vi å se om det er forskjeller i - eller mellom - legevakter ved fastsetting av hastegrad. Undersøkelsen er gjentatt etter 3 mnd for å undersøke om samme kasuistikker fastsettes likt av de samme medarbeiderne. Legevaktene får tilbud om opplæring av hastegradfastsetting etter andre kartlegging. Prosjektet inngår i en ph.d. grad ved Universitetet i Bergen Prosjektleder er Elisabeth Holm Hansen og veileder for prosjektet er Steinar Hunskår Oppslag i Dagsavisen i forbindelse med prosjektet Hvorfor velger pasienten legevakten framfor fastlegen Hvorfor velger pasienten legevakten fremfor fastlegen? Legevakten i Arendal har vel konsultasjoner i året. Vi ønsket å beskrive årsaker pasientene oppga for å velge legevakten fremfor fastlegen. Et spørreskjema ble delt ut til 761 av de 1776 pasientene som oppsøkte Legevakten i Arendal i perioden mars Av disse var det 736 (92 prosent) som besvarte skjemaet. En fant at pasientenes bosted og fastlegekontor hadde stor betydning for legevaktsøkning. Mange pasienter som oppsøkte legevakten ønsket ikke å vente til time hos fastlegen neste dag. Svært mange pasienter vurderte sine plager som alvorlige. Det ble skrevet en artikkel som ble publisert i Sykepleien Forskning nr 3, Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt Studier viser at mange legekonsultasjoner i Storbritannia og andre deler av Europa omhandler alminnelige helseplager som også kan håndteres av andre instanser enn legen. Målet med denne studien er å kartlegge omfanget av alminnelige helseplager i norsk legevakt. Vi vil se på hva de aktuelle temaene er, tidsbruken på dem, samt fordelingen av pasienter ut fra kjønn, alder og ukedag. Ut i fra tilstandens varighet, eventuelle kompliserende faktorer og om pasienten har søkt råd hos annet helsepersonell, vil vi gjøre en kvalitativ vurdering om problemstillingen kan vente til avtalt konsultasjon hos fastlegen, eller håndteres annet sted, for eksempel apoteket. Høsten 2008 ble det gjennomført en observasjonsstudie av 210 legekonsultasjoner i legevakt på kveldstid, der observatøren har bakgrunn som reseptarfarmasøyt og lege. Dataene ble registrert i SPSS og analysert ved 17

18 deskriptiv statistikk (frekvensanalyser). Vi vil avlegge skriftlig rapport om resultatene i 2009 og en vitenskapelig artikkel er planlagt. Prosjektet finansieres av Nklm. Prosjektleder: Lina Kristin Welle-Nilsen. Veiledere er Steinar Hunskår og Tone Morken. Anne Gerd Granås, Institutt for samfunnsmedisinske fag, deltar også i prosjektet. Prosjektet, som ble avsluttet i 2008, ble finansiert av Nklm og var et samarbeidsprosjekt med Bergen legevakt. Personer som deltok i prosjektet: Eva Try (Livskrisehjelpen v/bergen legevakt) Tone Morken (Nklm) Steinar Hunskår (prosjektleder - Nklm) Kartlegging av henvendelser til Livskrisehjelpen i Bergen året 2006 Livskrisehjelpen (LKH) ved Bergen Legevakt åpnet for pasienter 7. november LKH skal være et samtaletilbud for enkeltpersoner som opplever en uventet livshendelse som fører til problemer med å takle hverdagen, og tilbyr samtale, rådgivning, hjelp til selvhjelp, informasjon om og kontakt med hjelpeinstanser. LKH er åpent på dag og kveldstid alle dager i uken. Formålet med LKH er å "virke forebyggende, redusere selvmordsfare, redusere innleggelses/behandlingsbehov og forebygge utvikling av PTSD (Posttraumatisk Stresslidelse)". LKH er bemannet med psykiatrisk sykepleier/vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Formålet med prosjektet var kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring av LKH. Det ble registrert hvem som henvender seg, hva den enkelte beskriver som problemer og hvordan personalet møter henvendelsene og eventuelt viser videre til andre deler av hjelpeapparatet. Studien ble i 2008 publisert som rapport og som artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening og ble i tillegg kommentert i egen lederartikkel i samme nummer. Klagesaker fra legevakt - hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? Skadepotensialet er stort når leger begår feil i forbindelse med legevakt. Det er derfor viktig å identifisere forhold som kan føre til slike feil. I prosjektet inngår klagesaker mottatt av Helsetilsynet i Hordaland i perioden juli 2001 desember En gikk gjennom samtlige saker som knyttet seg til legevakt eller situasjoner i kontortid der legehjelpen hastet. I alt ble 83 hendelser identifisert. Risikoforhold knyttet til medisinskfaglige feil, systemsvikt og kommunikasjon ble klarlagt. Funnene gir grunnlag for en systematisk tilnærming til læring av feil som begås når legehjelpen haster. Det er skrevet en artikkel som vil inngå som et kapittel i en bok om læring av feil og klagesaker. Prosjektleder: Svein Zander Bratland, seniorrådgiver, Statens Helsetilsyn. Fra Nklm: Gunnar Tschudi Bondevik. Legevakt på Internett Internett har blitt den viktigste informasjonskilden på mange områder, og erstatter i økende grad papirbaserte informasjonskilder. Hensikten med denne studien var å undersøke tilgjengelighet til lokal legevaktinformasjon (telefonnummer) via Internett. Tre ulike inngangsporter ble brukt: Telefonkatalogen, kommunenes hjemmesider og Google. 18

19 Ved søk etter legevakt + kommunenavn fikk man i telefonkatalogen opp det aktuelle telefonnummeret som første treff i 40 % av tilfellene. I ytterligere 49 % var det mulig å lete seg frem til nummeret med utgangspunkt i trefflisten, men dette var ikke alltid like logisk. Og for 11 % var det ikke mulig å finne telefonnummeret på denne måten. Med utgangspunkt i kommunenes hjemmesider var det i 45 % av tilfellene lett å finne frem til legevaktens telefonnummer. Nesten like mange (43 %) ble karakterisert som vanskelig tilgjengelig, og i 12 % var det ikke mulig å finne telefonnummeret på denne måten. Google ga i de fleste tilfeller link til en eller flere sider med informasjon om legevaktens telefonnummer, men Google avspeiler informasjonsanarkiet som hersker på Internett. En kan ikke uten videre gå ut fra at opplysningene er korrekte. Svært få legevakter har egne hjemmesider. Rapport ble levert i april Prosjektleder: Hogne Sandvik Med bakgrunn i prosjektet har Nklm fått utarbeidet en logo/boks til bruk for legevaktens telefonnummer. Den kan lastes ned fra våre hjemmesider og plasseres lett synlig på kommunens hjemmeside, eventuelt med link til legevaktside. Lokal akuttmedisinsk samtrening Formålet med prosjektet er å utvikle et system for kontinuerlig akuttmedisinsk samtrening på kommunalt/interkommunalt nivå og å implementere det i kommuner/legevaktdistrikt i et pilotområde. Gode lokale prosedyrer for akuttmedisinsk samtrening skal tilfredsstille behovet for en fungerende akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus. Her kan simulering av samarbeid under slike hendelser være til hjelp. Prosjektet omfatter flere trinn: 1- Utvikling av en oppstartspakke for lokal akuttmedisinsk samtrening av: a) AHLR og b) prehospital diagnostikk og terapi av akutt syke og av traumeskadde pasienter. 2- Gjennomføring av et 15-timers akuttmedisinsk emnekurs for allmennleger i pilotområdet. Kurset skal gi allmennlegene kompetanse til å lede lokale akuttmedisinske samtreningsøvelser. 3- Pilot med 2 like øvelser med AHLR på 2 forskjellige dager og 2 liknende øvelser med behandling av akutt syke/traumeskadde på 2 forskjellige dager i de deltakende kommuner/lv-distrikter. Pilotområdet er kommuner tilknyttet HF Fonna på Vestlandet. 4- Evaluering / rapport etter pilotprosjektet. 5- Tilbud av revidert oppstartspakke på vår hjemmeside og distribusjon til relevante mottakere. Prosjektet skjer i samarbeid med Klinikk og praksiskonsulent for kirurgi og akuttmedisin HF Fonna Prosjektleder: Tobias Nieber Rapporten "Legevakt på internett" fikk dette oppslaget i avisa Nordhordland Psykiatri og rus på legevakt Det finnes lite faktisk informasjon om rus og psykiatri i legevaktsammenheng. Vi ønsker derfor å gjennomføre en kartlegging for å få 19

20 oversikt over hvilke problemstillinger man møter ved legevakt, hvilken hjelp legevaktene yter og hvilke måter tjenesten kan forbedres på. Foreløpig er det planer om følgende delprosjekt: 1. Bruk av psykiatriske diagnoser på legevakt 2. Sammenlikning av problemstillinger ved legevakt og i daglegepraksis 3. Kartlegging av tiltak ved legevakt 4. Undersøkelse om legers tanker rundt disse problemstillingene i legevaktsammenheng Delprosjektene vil inngå i en ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen. Datainnsamling til første og andre delprosjekt er avsluttet. Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Allmennmedisinsk forskningsfond. Ingrid Hjulstad Johansen er prosjektleder, veiledere er Steinar Hunskår og Tone Morken. Rus og legevakt Personer med rusmiddelproblemer har ofte problemer med stabil fastlegekontakt, og mange bruker legevakten som sin viktigste allmennlege. Som gruppe har de ofte store og sammensatte helseproblemer. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ønsker å generere prosjekter med utgangspunkt i problemstillingen: Hva er god faglig hjelp fra fastleger/allmennleger til folk med rusproblemer, med fokus på legevakttjenester. Vi ønsker prosjekter som er klart forankret i et brukerperspektiv på problemstillingen. Vi har gjennomført en web-studie med et enkelt spørreskjema der vi innhenter erfaringer fra brukerne om deres møter med helsetjenesten med fokus på allmennlegevakter, både gode og dårlige erfaringer. Spørreskjemaet var satt opp med maksimalt personvern, og inneholder også enkle demografiske data. Kvalitativ analyse og sammenfatning av fortellingene pågår, og gjøres med sikte på å systematisere erfaringer og behov i målgruppen så bredt som mulig. Slik vil vi kunne foreslå tiltak som kan sette allmennlegevakter i stand til å yte bedre faglig hjelp til folk som er avhengige av rus. I en etterfølgende Delfi-prosess vil referansegruppen prioritere hva som skal vektlegges i videre forskning. En Delfiprosess er et strukturert virkemiddel for forhandlinger som skal lede fram til konsensus. På bakgrunn av erfaringer fra web-studien og Delfi-prosessen og innspill fra fagfolk og andre vil Nklm generere nye prosjekter innenfor feltet "Rus og legevakt". Prosjektet blir finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, og er godkjent i Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest). Prosjektplanen ble revidert i Prosjektet inngår i en ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen. Janecke Thesen er prosjektleder. Kirsti Malterud deltar også i prosjektet. Overskrift fra bladet Megafon nr 9/2008. Janecke Thesen ble intervjuet i forbindelse med prosjektet Rus og legevakt 20

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Erik Zakariassen, spl, forsker, p.hd. Nklm Nklm Etablert av Helsedepartementet, oppstart i 2005 Bevilgning via Statsbudsjettet Ansvar for legevakt

Detaljer

Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no

Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no I N N H O L D Side Året 2009 3 Bakgrunn for Senteret (Nklm) 5 Administrasjon og lokaler 5 Tilsatte 5 Styringsdialog 7 Samarbeid 7 Fag og fagutvikling

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no

Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no Innholdsfortegnelse Side Året 2007 3 Bakgrunn for Senteret 3 Administrasjon og lokaler 3 Tilsatte 4 Overgrepsmottak 5 Styringsdialog 5 Samarbeid 6 Fag

Detaljer

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar Steinar Hunskår Disposisjon Overgrepsmottak kompetansesenteret si rolle Status 2009 og kva har

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Økonomi 11 Veien videre 11 Presseklipp 12/13. Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no

Økonomi 11 Veien videre 11 Presseklipp 12/13. Årsmeldingen finnes også på www.legevaktmedisin.no Innhold Side Bakgrunn for Senteret 2 Administrasjon og lokaler 2 Ansettelser 3 Samarbeid 4 Fag og fagutvikling 4 TrinnVis kvalitetssystem 5 Revisjon av "Telefonråd" 5 Allmennpraktikerstipend 6 Evaluering

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)

Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Om Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) er et kompetansesenter innen kommunal legevaktmedisin og overgrepsmottak. Nklm ble etablert

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Forskning og nytt frå legevakt

Forskning og nytt frå legevakt Den nasjonale LEGEVAKTKONFERANSEN, Sandnes 5. 7. september 2013 Forskning og nytt frå legevakt Program organisert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Steinar Hunskår forskingsleiar,

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL En metodebeskrivelse for lydloggevaluering Lydlogg i legevakt Sykepleiers viktigste oppgave i legevaktsentral er å kartlegge pasientens situasjon,

Detaljer

Årsmelding 2015. Rapport nr. 1-2016. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Årsmelding 2015. Rapport nr. 1-2016. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Årsmelding 2015 Rapport nr. 1-2016 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 2 Tittel Årsmelding 2015 Institusjon Ansvarlig Redaktør Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Overordnet kvalitetssikring av det akuttmedisinske tilbud i kommunene: Hvilke planer foreligger?

Detaljer

Legevaktorganisering i Norge

Legevaktorganisering i Norge Legevaktorganisering i Norge Rapport fra Nasjonalt legevaktregister 2012 Rapport nr. 6-2012 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Tittel Legevaktorganisering i Norge. Rapport fra Nasjonalt legevaktregister

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Årsmelding 2012. Rapport nr. 1-2013. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Årsmelding 2012. Rapport nr. 1-2013. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Årsmelding 2012 Rapport nr. 1-2013 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Tittel Årsmelding 2012 Institusjon Ansvarlig Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Bergen Steinar

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

BRUKERMANUAL TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR. Kontaktadresse:

BRUKERMANUAL TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR. Kontaktadresse: TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR BRUKERMANUAL Kontaktadresse: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse Postboks 7810, 5020 Bergen Tlf 55

Detaljer

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Jan Erik Nilsen Daglig leder Sola 08.11.12 Referansegruppe 2012-2014 Helse Nord: David Nystad Vara:

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt

Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt Prosjektrapport Et samarbeidsprosjekt mellom: Nasjonalt kompetansesenter for

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Overgrepsmottakene Status per juni 2014

Overgrepsmottakene Status per juni 2014 Overgrepsmottakene Status per juni 2014 Rapport nr. 5-2014 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Nasjonalt h kompetansesenter for legevaktmedisin 2 Tittel Overgrepsmottakene Status per juni 2014

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Komiteen mener det gir grunn til bekymring at bare halvparten av fastlegene deltar i legevakt. De må utgjøre ryggraden i legevakttjenesten.

Komiteen mener det gir grunn til bekymring at bare halvparten av fastlegene deltar i legevakt. De må utgjøre ryggraden i legevakttjenesten. besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Årsmelding 2013. Rapport nr. 1-2014. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Årsmelding 2013. Rapport nr. 1-2014. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Årsmelding 2013 Rapport nr. 1-2014 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 2 Tittel Årsmelding 2013 Institusjon Ansvarlig Redaktør Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Saksframlegg. Saksopplysninger

Saksframlegg. Saksopplysninger Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/545-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Eldres råd Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/10687-3 Dato: 01.03.2016 Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade â INNSTILLING

Detaljer

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Årsmelding 2014. Rapport nr. 1-2015 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. h Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Årsmelding 2014. Rapport nr. 1-2015 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. h Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Årsmelding 2014 Rapport nr. 1-2015 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin h Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Tittel Årsmelding 2014 Institusjon Ansvarlig Redaktør Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling HELGELANDSSYKEHUSET HF Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-,

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Mottak for seksuelle overgrep (MSO) ved SSHF. Regionale samarbeidsutvalg - RS

Mottak for seksuelle overgrep (MSO) ved SSHF. Regionale samarbeidsutvalg - RS Mottak for seksuelle overgrep (MSO) ved SSHF Regionale samarbeidsutvalg - RS Mandat Resultatmål: Vaktordninger for leger og sykepleiere Rekruttering Sikre kompetanse for i vaktordninger for leger og sykepleiere

Detaljer

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt. Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør Strategiplan 2011-2014 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør RVTS Sør har som oppgave å bidra til at vold og psykiske traumer forebygges og avdekkes, at ofre beskyttes

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Legevakt Status og framtid

Legevakt Status og framtid Legevakt Status og framtid Legekonferansen Agder 2015 Steinar Hunskår forskingsleiar, professor Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) 2015 Etablert i 2005 av HOD på bakgrunn av Akuttmeldinga

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Kjennskap til og bruk av legevakt og medisinsk nødhjelp - en befolkningsundersøkelse

Kjennskap til og bruk av legevakt og medisinsk nødhjelp - en befolkningsundersøkelse Kjennskap til og bruk av legevakt og medisinsk nødhjelp - en befolkningsundersøkelse Rapport nr. 2-2012 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere ISBN ISSN

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer