Årsmeldingen finnes også på

Transkript

1 Årsmeldingen finnes også på

2 I N N H O L D Side Året Bakgrunn for Senteret (Nklm) 5 Administrasjon og lokaler 5 Tilsatte 5 Styringsdialog 7 Samarbeid 7 Fag og fagutvikling (inndelt etter Senterets hovedoppgaver) 8 "Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet" 9 Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt 9 Health problems presented at out-of-hours services in European countries 10 Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk 10 Legebemannet utrykningsbil 10 Telefonhenvendelser på legevakt 10 "Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder" 11 Brukerundersøkelser v/legevakt 11 Evaluering av TrinnVis kvalitetsarbeid 11 Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy 12 Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" 12 TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter 12 "Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet" 13 Allmennpraktikerstipend 13 Akuttmedisin i Austevoll 13 Bruk av båt i legevakt 13 Brystsmerter på legevakt 14 Diagnostisk utstyr ved norske legevakter 14 Er det farlig å jobbe i legevakt? 15 Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre 15 Fastleger og andre leger på legevakt 15 Fastsetting av hastegrad på legevakt 16 Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt 16 Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til beh.feil 16 Lokal akuttmedisinsk samtrening 17 Psykiatri og rus på legevakt 17 Rus og legevakt 17 Rød respons 18 Veien inn til en akuttpsykiatrisk avdeling 18 Årsstatistikk regningskort fra legevakt 19 Formidling 2008 rapporter vitenskapelige artikler - media "Etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet" 21 Nasjonalt legevaktregister 21 Svineinfluensahenvendelser til legevakt 21 Vakttårn med registerdata fra legevakt 22 "Sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse" 22 Internett 22 Nettnyheter - Nyhetsbrev 23 Kurs og konferanser 23 "Gi råd og faglig støtte til andre" 24 Foredrag og presentasjoner 24 Verv og priser 26 Høringer 26 "Delta i undervisning, både i grunn-, etter- og videreutdanning" 27 Grunnutdanning 27 Etter- og videreutdanning 27 Etikk i legevakt 27 Overgrepsmottak 28 Økonomi 31 Veien videre 2 31

3 ÅRET 2009 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har i 2009 hatt et godt driftsår med mange viktige arbeidsoppgaver, og vi føler at vi har befestet vår posisjon som et statlig tiltak som bidrar til faglig utvikling og økt kompetanse innen legevaktfeltet. Likevel har en dårligere budsjettsituasjon enn forventet lagt en viss demper på mulighetene våre til å sette i gang større prosjekter og til å ansette i de stillingene vi etter planen skal ha. Helsedirektoratet har gitt sin tilslutning til vår strategi for organisering og innhold av våre aktiviteter. I 2008 ga vår oppdragsgiver oss vårt hittil største og viktigste oppdrag; å utarbeide en nasjonal plan for utvikling av legevakttjenesten i årene som kommer. Vårt forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt ble levert i januar 2009, og den ble omfattet av stor interesse fra aktørene i legevaktfeltet, de store organisasjonene og det politiske miljøet inkludert. Vi har brukt mye tid på og mange anledninger til å presentere planen i politiske fora, for myndigheter, ved konferanser og ikke minst ved legevakter over hele landet. Planen har fått bred støtte i mange fora, men ved årsskiftet 2009/2010 er det fortsatt uklart hvilken "skjebne" planen vil få, og om myndighetene vil støtte vårt forslag om en forskrift for kommunal legevakt. Vi ser en rekke tilfeller av organisatoriske endringer i legevakttjenesten rundt i kommunene som ikke har den faglige kvalitet vi gjerne skulle ønske. Derfor er det viktig at det kommer nasjonale normer som sikrer befolkningen et likeverdig legevakttilbud over hele landet. Fra overrekkelsen av Nasjonal handlingsplan for legevakt. Fra venstre professor Steinar Hunskår, daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen 3

4 Men vi har også arbeidet videre med mange andre prosjekter som vi håper og tror skal ha betydning for forskning og fagutvikling innen legevaktfeltet i tiden som kommer. Vi publiserer både nasjonalt og internasjonalt, og vår egen rapportserie har kommet med en rekke rapporter. Vårt ansvar for kompetanse-hevingstiltak for overgrepsmottakene ved legevakter i alle fylker har medført en rekke nye aktiviteter og vi er kommet godt i gang med kurs, nettverksarbeid, informasjonsmateriell og andre aktiviteter innenfor dette området. Likevel ser vi en rekke utfordringer knyttet til utviklingen på dette området, og i desember sendte vi brev til Helsedirektoratet der vi uttrykte bekymring for at de nåværende organisatoriske og økonomiske rammene og vilkår ellers ikke er gode nok til at vi får den faglige utviklingen i tilbudet som er ønsket har vært et år der vi har sett mange konkrete resultater av arbeidet vårt. Vi har publisert artikler om norsk legevakt, vi har etablert internasjonale kontakter og vi har vært involvert i Legevaktkonferansen og Lederkonferansen. Den siste har vi nå inngått et kontraktsfestet organisatorisk og administrativt forhold til i samarbeid med Norsk legevaktforum. Prosjektporteføljen vår er svært variert, med spennvidde fra det lokale til det nasjonale, fra enkle registreringer til doktorgradsprosjekter, fra administrasjon og jus til epidemiologi og klinikk. Vi har lagt grunnlaget for flere større prosjekter av god forskningsmessig kvalitet, med forskningspublikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter som målsetting. Men vi har også som mål å kunne yte mer innenfor faglige støttefunksjoner til legevaktene. Vi håper Årsmelding for 2009 sammen med nettsiden vil gi et nyttig innblikk i Senterets virksomhet. Steinar Hunskår professor, forskningsleder 4

5 BAKGRUNN FOR SENTERET Helsedepartementet besluttet i 2004 å etablere Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nklm skal gjennom forskning og fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Hovedoppgavene til kompetansesenteret er beskrevet i rammen. Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet Etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet Sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse Gi råd og faglig støtte til andre Delta i undervisning, både i grunn-, etterog videreutdanning Nklm er organisert under Uni helse (tidligere Unifob helse) ved Universitetet i Bergen (UiB) og er knyttet faglig til Seksjon for allmennmedisin (SAM) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) i Bergen. Helsedirektoratet er kontraktspartner og legger rammene for virksomheten gjennom bevilgning og styringsdialog. ADMINISTRASJON OG LOKALER Nklm er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISF) i Kalfarveien 31, sentralt i Bergen. Kontorrutiner som post, kopiering etc. skjer i samarbeid med ISF. Åtte kontorer og et møterom er innredet for Nklm i bygningen Paviljongen i nær tilknytning til Seksjon for allmennmedisin. Arbeidet er organisert slik at vi tar del i forskningsmøter og andre faglige aktiviteter knyttet til Seksjon for allmennmedisin, i tråd med intensjoner og mandat. Forskningsselskapet Uni Research AS, avd. Uni helse er kontraktspartner overfor Hdir og har overordnet ansvar for personaladministrasjon og økonomi. Uni Research ble etablert som Unifob AS i 1986, først som stiftelse, deretter som aksjeselskap fra Hovedeier er Universitetet i Bergen (85%). Navneendring fra Unifob til Uni Research skjedde i november 2009 og har medført en del forandringer av profileringsmateriell og web-utforming. Organisasjonsnummer er uendret. Nklm sine kontaktadresser: Postadresse: Postboks 7810, 5020 Bergen E-post: legevaktmedisin@uni.no Besøksadresse: Kalfarveien 31, 5018 Bergen Vi holder til i Paviljongen, bak hovedhuset. Kart er tilgjengelig på våre hjemmesider Tlf , faks TILSATTE Følgende personer har vært ansatt i 2009 (tidsbegrensede engasjement er merket med*): Steinar Hunskår, 40% stilling som forskningsleder. Professor ved Seksjon for allmennmedisin. Spesialist i allmennmedisin, fastlege/legevaktlege i Lindås. Kjersti Alsaker, 50% stilling* som forsker kombinert med 50% post doc ved Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin. Sykepleier, dr.polit. Jesper Blinkenberg, 40% stilling som forsker. Spesialist i allmennmedisin, fastlege/ legevaktlege i Askøy. Robert A. Burman. 100% stilling* som forsker fra 23. februar Lege/legevaktlege. Kistine Bærøe, 100 % stilling* som forsker fra 19. august. Spesialisert i medisinsk etikk, ph.d. Gunnar Tschudi Bondevik, 10% stilling* i Nklm som veileder/forsker, første-amanuensis ved Seksjon for allmennmedisin, dr. med. og 5

6 spesialist i allmennmedisin, fastlege/legevaktlege i Bømlo. Oddvar Førland, 30% stilling* som forsker. Sykepleier og sosiolog (cand.polit.). Hovedstilling som førsteamanuensis ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen. Elisabeth Holm Hansen, 100% stilling som forsker. Sykepleier, mastergrad i folkehelsevitenskap. Ph.d. kandidat. Ingrid Hjulstad Johansen, 100% stilling* som forsker. Lege under spesialisering i allmennmedisin. Ph.d. kandidat. Fra høst 2008 to års finansiering fra Allmennmedisinsk forskningsfond. Grethe E. Johnsen, 70% stilling* som forsker til 1. mars 2009, deretter 50%. Spesialist i klinisk psykologi, ph.d. Tone Morken, 100% stilling som forsker/veileder. Fysioterapeut, dr.philos. Tobias Nieber, 20% stilling* som forsker til 30. juni Spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege/legevaktlege i Etne. Kenneth Press, 20% stilling* som forsker. Hovedstilling som tilsynslege/legevaktlege i Bergen. Ingrid Rebnord, 20% stilling* som forsker. Spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege i Fjell og som leder ved Sotra legevakt. Hogne Sandvik, 20% stilling* som forsker. Dr. med. og spesialist i allmennmedisin. Hovedstilling som fastlege/legevaktlege i Bergen. Janecke Thesen, 20% stilling som spesiallege/forsker. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Hovedstilling som fastlege i Osterøy. Ph.d. kandidat. Eva Try, 20% stilling* som forsker fra 1. oktober Cand.san. og psykiatrisk sykepleier. Hovedstilling ved Livskrisehjelpen på Bergen legevakt. Signe Tønsaker, 100% stilling som førstekonsulent. Lina Welle-Nilsen, 100% stilling* som forsker til 31. januar Apotekfarmasøyt, lege. Erik Zakariassen, 50% stilling som forsker v/nklm, 50% v/stiftelsen norsk luftambulanse. Sykepleier, cand.polit. Ph.d. kandidat. Signe M. Zachariassen, 60% stilling* som førstekonsulent. I tillegg har Nklm finansiert 3 måneder allmennpraktikerstipend for Helen Brandstorp i Tromsø og prosjektstipend tilsvarende 40% stilling ut april og 50% resten av året for Torill Skibeli Joa i Sandnes. Professor Steinar Hunskår er forskningsleder og daglig leder for Nklm. Dette er formalisert som en 40% stilling i Uni AS, men slik at noe av tiden i hovedstillingen ved UiB også kan brukes på faglige aktiviteter i Nklm. Gjennomsnittlig utgjorde ansettelsene 9,5 årsverk i 2009, hvorav 1,3 årsverk ble belastet budsjett for overgrepsmottak og ett årsverk ble finansiert av Allmennmedisinsk forskningsfond. Årsverkene var fordelt på til sammen 22 personer. For å samkjøre staben og stake ut kursen framover blir det årlig arrangert internseminar vår og høst. Vårseminaret 2009 fant sted på Voss med innlagt besøk på Voss legevakt. Internseminar våren Fra venstre: Steinar Hunskår, Jesper Blinkenberg, Oddvar Førland, Ingrid Rebnord, Signe M Zachariassen, Signe Tønsaker, Kjersti Alsaker, Grethe Johnsen, Robert Burman, E lisabeth H Hansen og Tone Morken. Kenneth Press og Janecke Thesen deltok også på seminaret 6

7 STYRINGSDIALOG Helsedirektoratet er vårt overordnede styringsorgan. Nklm er forpliktet til å komme med budsjettforslag, regnskapsrapport og årsmelding innen utgangen av 1. kvartal hvert år. I tillegg til dette har vi årlige styringsdialogmøter. I 2009 ble slikt møte avholdt for fjerde gang. Fra Avdeling for kommunale helsetjenester i Hdir møtte tre representanter. Møtet ble holdt i lokalene til Institutt for samfunnsmedisinske fag i Bergen 5. mars. Hovedpunktene i årsmeldingen for 2008 ble presentert. Fagområdet overgrepsmottak ble grundig gjennomgått både når det gjaldt kompetanseheving, samarbeid, informasjonsmateriell, evaluering og videre arbeid og finansiering framover. Nasjonal handlingsplan for legevakt, felles legevaktnummer, plan for kompetansesentra i primærhelsetjenesten, brukerundersøkelse og data fra den akuttmedisinske kjeden stod også på programmet. Konklusjonen ble også denne gangen at styringsdialogmøtet har en god form som videreføres kommende år. Oppdragsgiver er svært tilfreds med hvordan Nklm er utviklet og drives, og Direktoratet vil benytte fagmiljøet ved Nklm i sitt videre arbeid med å utvikle legevakttjenesten. knyttet formelt til SAM og Institutt for samfunnsmedisinske fag. Forskningsleder Hunskår er professor ved SAM. I tillegg har førsteamanuensis Gunnar Tschudi Bondevik ved SAM bistilling som veileder og forsker ved Nklm. Vi samarbeider om forskning og fagutvikling med Allmennmedisinsk forskningsenhet som ble opprettet i Bergen i 2006 og har sin plassering og tilknytning til SAM og UiB på samme måte som Nklm. Vi deltar i flere prosjekter sammen med KoKom, blant annet Nasjonalt legevaktregister som oppdateres annethvert år, og Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy som ble avsluttet i Kristine Dreyer fra KoKom er med i referansegruppen til Nklm, og et av møtene i 2009 ble holdt i KoKoms lokaler i Møllendalsbakken 9 med innledning av KoKom og demonstrasjon av AMK/LVSsimulator. Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som skal gi råd til Nklm om faglig profil og prioriteringer, ble oppnevnt i 2007 og avsluttet sin første toårsperiode 31/07/09. SAMARBEID Nklm skal gjennom mandatet ha nært faglig samarbeid med Seksjon for allmennmedisin (SAM) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Det første er oppnådd gjennom daglig arbeidsfellesskap, deltakelse på felles fagmøter og gjennom prosjekter. I alt fem tilsatte ved Nklm er tatt opp i doktorgradsprogrammet ved UiB og således Fra venstre: Hans-Johan Breidablik, Kristine Dreyer, Elisabeth Swensen, Lars Wik, Christina Brudvik og Per Magne Mikaelsen Gruppens medlemmer til 31/07/09 var: -Leder Hans-Johan Breidablik, lege og fagdirektør i Helse Førde 7

8 -Christina Brudvik, førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag, UiB, og fastlege ved Fana legekontor -Kristine Dreyer, sykepleier, rådgiver ved KoKom -Per Magne Mikaelsen, lege, daglig leder ved Legevakten i Drammensregionen IKS og leder av Norsk legevaktforum -Elisabeth Swensen, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og fastlege i Seljord -Lars Wik, lege, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Følgende endringer ble gjort for neste toårsperiode 01/08/2009 til 31/07/2011: - Christina Brudvik overtar som leder etter Hans-Johan Breidablik. Breidablik fortsetter i gruppen. - Jan Erik Nilsen, overlege og ny daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) går inn i gruppen. Lars Wik går ut av gruppen. Det ble holdt 2 møter i 2009, et vår og et høst. Gruppen skal også fungere som et viktig kontaktpunkt for samarbeidspartnere og organer som kan ha nytte av å kjenne nært til Senterets virksomhet. Nklm har også en rekke andre samarbeidspartnere, for eksempel NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin, Ullevål universitetssykehus) RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter, Stavanger) Norsk legevaktforum NFA (Norsk forening for allmennmedisin) NSDM (Nasjonalt senter for distriktsmedisin) SNLA (Stiftelsen norsk luftambulanse) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten UMC St. Radboud i Nijmegen Tradisjonen tro la styret i Norsk legevaktforum et av sine møter til Senteret. I mars 2009 arrangerte vi sammen den årlige Lederkonferansen ("Hurtigrutekonferansen") for medisinske og administrative ledere av legevakter. I oktober ble det inngått en formell avtale om samarbeidet omkring de faglige og økonomiske sidene ved konferansen. I 2010 arrangeres den 6. Lederkonferansen, denne gangen på Holmen Fjordhotell i Asker. Det er stor interesse for konferansen som i 2010 vil ha plass til 130 deltakere. Hoveddelen av konferanseplanleggingen skjedde i Referansegruppen for legevaktmedisin i NFA ble opprettet i 2005 etter initiativ fra Nklm. Jesper Blinkenberg, Robert Burman, Tobias Nieber og Janecke Thesen fra Senterets arbeidsgrupper for utdanning er medlemmer i referansegruppen på rundt 13 medlemmer. Gruppen arbeider for å styrke kompetansen og øke interessen for legevaktmedisin og ser på legevaktmedisin som en helt sentral del av norsk allmennmedisin. FAG OG FAGUTVIKLING I utredningen av og senere i mandat og tildelingsbrev til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, ble det satt opp syv hovedpunkter som styringssignal for hvilke prioriteringer Nklm skal ha for sin virksomhet. Vi har mange aktiviteter på alle syv områder. Noen prosjekter er allerede gjennomført, andre er godt i gang og atter andre er på planleggingsstadiet. Fortløpende innsamling av data til et Nasjonalt legevaktregister gir kontinuerlig grunnlag for videre forskning og utredninger med tanke på forbedringstiltak. I dette kapittelet presenterer vi våre faglige aktiviteter gruppert etter samme inndeling som gitt i mandat og tildelingsbrev. 8

9 Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet Generelt Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt Health problems presented at out-ofhours services in European countries Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk Legebemannet utrykningsbil Telefonhenvendelser på legevakt sammen med syv andre europeiske land gjennomfører en felles internasjonal legevaktstudie. Allmennpraktiker og forsker Sylvie Lo Fo Wong fra Nederland var på to dagers besøk ved Nklm og presenterte blant annet sin doktoravhandling "The doctor and the women who fell down the stairs. Family doctor s role in recognising and responding to intimate partner abuse." Det er et overordnet mål at Senterets aktiviteter skal bidra til nasjonal og internasjonal fagutvikling. I dette legger vi at aktivitetene våre i størst mulig grad skal være kunnskaps- og forskningsbaserte. Forsknings- og veiledningskompetanse hos de tilsatte er en viktig målsetting slik at vi i neste omgang kan tilby forskningsveiledning til legevaktmedisinske prosjekter fra hele landet. Ved nye prosjekter vektlegges derfor forskningsmessig kvalitet og overførbarhet av resultatene. Det er et mål for oss å presentere prosjekter og vitenskaplige resultater i form av nasjonale og internasjonale publikasjoner og på internasjonale kongresser. Legevaktmedisin slik den drives og er organisert i Norge, har ikke mange internasjonale paralleller. Det har vært et mål for oss å få internasjonale kontakter og prosjektsamarbeid med relevante fagmiljøer i utlandet. Vi har hatt enkelte kontakter med Danmark, Island og Storbritannia, samt med det internasjonale arbeidet omkring fagfeltet "rural medicine". Spesielt har vi utviklet kontakten og samarbeidet vi har etablert med forskningsmiljøet ved UMC St. Radboud i Nijmegen, Nederland, der forskningsleder Paul Giesen driver et forskningsprogram for legevakt med stor relevans for våre prosjekter. I 2009 inngikk vi samarbeid gjennom prosjektet Health problems presented at outof-hours services in European countries der vi Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt I oktober 2008 fikk Nklm i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide forslag til en handlingsplan for utvikling av legevakttjenesten i Norge. Rapporten " er hjelpa nærmast! Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt" ble levert i januar 2009 og inngår i Nklms rapportserie. Den er delt inn i ni kapitler på til sammen 75 sider og inneholder en lang rekke vurderinger av legevakttjenesten i Norge, forslag til ny organisering og til et faglig løft for tjenesten. Nklm ser på begge deler som svært nødvendig og mener at krav til legevakt må forskriftfestes, enten i en egen forskrift eller som en utvidelse av forskrift om prehospital akuttmedisin. Det er også utarbeidet en kortversjon av rapporten med hovedvekt på kapitlene Visjon legevakt 2025 Forslag til tiltak (selve handlingsplanen) Vurdering av de økonomiske konsekvensene av forslagene Rapporten er ført i pennen av Steinar Hunskår, men alle ansatte ved Nklm har deltatt i møter og diskusjoner og har levert innspill til spesifikke problemstillinger knyttet til planen. Se forøvrig omtale foran i årsmeldingen, under "Året 2009". 9

10 Health problems presented at out-of-hours services in European countries Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skal sammen med tilsvarende sentre i syv andre europeiske land gjennomføre en felles internasjonal legevaktstudie. Prosjektet vil fokusere på hvilke medisinske problemstillinger pasienter kommer med på legevakt, og få belyst likheter og forskjeller mellom de deltagende landene. Det er en retrospektiv studie, hvor vi inkluderer alle kliniske henvendelser til legevaktene i to måneders perioden 1. mai juni En vil registrere pasientenes kjønn, alder, tidspunkt for konsultasjon (dato og klokkeslett) samt diagnose (ICPC kode). Fra Norge vil legevaktene i Drammen, Skien og Askøy delta i den europeiske studien. Gunnar Bondevik er prosjektleder og Nklm finansierer prosjektet. Prosjektet gjøres i samarbeid med Radboud University Nijmegen Medical Centre, Nederland. Kommunal beredskapsplan i praktisk bruk en undersøkelse i Askøy kommune I dette prosjektet har vi sett nærmere på: Frekvensen og omfanget av beredskapssituasjoner i Askøy kommune Hvordan en beredskapsplan fungerer i beredskapssituasjoner Om en beredskapsplan kan være et hjelpemiddel til kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og samhandling i akuttjenesten Artikkel ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening i august Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Askøy kommune og finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder: Jesper Blinkenberg. Legebemannet utrykningsbil Legevakta i Drammensregionen IKS og Sykehuset Buskerud ved klinikk for akuttmedisin og prehospitale tjenester har gjennomført et felles prosjekt med det formål å vurdere om beredskapsressursene (legevakt og ambulansetjeneste) kan utnyttes mer hensiktsmessig ved å etablere en legebemannet utrykningsbil. Prosjektets formål: Vurdere om beredskapsressursene (legevakt og ambulansetjeneste) kan utnyttes mer hensiktsmessig ved å etablere en legebemannet utrykningsbil. Vurdere kvalitativ gevinst ved organisert samarbeid mellom lege i vakt og ambulansepersonell, og for de pasienter som blir betjent av ordningen. Vurdere kost-nytte av nåværende organisering og organisering av legebemannet utrykningsbil. Finansiert av: Nklm, Legevakta i Drammensregionen IKS, Sykehuset Buskerud HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse Samarbeid mellom: Legevakta i Drammensregionen IKS, Sykehuset Buskerud HF, Nklm og Stiftelsen Norsk Luftambulanse Prosjektleder: Inger Lise Hallgren. Fra Nklm deltok Steinar Hunskår og Tone Morken. Tidsramme: Legevaktbilen var operativ i perioden til og med Sluttrapport ble publisert i september Telefonhenvendelser på legevakt Ved Skien og Siljan Legevakt har en hatt et prosjekt om kvaliteten på sykepleieres håndtering av telefonhenvendelser om kliniske 10

11 problemstillinger samt i hvilken grad denne kvaliteten påvirkes av veiledning i smågrupper med utgangspunkt i loggede telefonsamtaler. En har utarbeidet en modell som kan brukes av andre legevakter i Norge. På bakgrunn av studien har en skrevet to artikler som er sendt inn til vurdering i et tidsskrift. Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen GRUK, Skien og Siljan Legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nklm har finansiert prosjektet. Prosjektleder: Bjørnar Nyen v/stiftelsen GRUK. Andre personer tilknyttet prosjektet: May Kristin Foss v/skien og Siljan legevakt. Fra Nklm deltar Gunnar Tschudi Bondevik og Elisabeth Holm Hansen. Skjemaene ble presentert på legevaktkonferansen i Bodø i september og er gjort tilgjengelig på Nklm sin nettside i bokmåls- og nynorsk versjon. Det er dessuten laget en praktisk veiledning (manual) for legevakter som ønsker å bruke skjemaet for lokale brukerundersøkelser (tilgjengelig på nettsiden). Det skal i 2010 gjennomføres en nasjonal brukerundersøkelse i legevakt. Personer i prosjektet er Oddvar Førland og Steinar Hunskår fra Nklm og Kirsten Danielsen, Andrew Garratt og Øyvind A Bjertnæs fra Kunnskapssenteret. Evaluering av TrinnVis Kvalitetsarbeid Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder Brukerundersøkelser ved legevakt Evaluering av TrinnVis Kvalitetsarbeid Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter Brukerundersøkelser ved legevakt Det er utviklet et instrument for måling av brukererfaringer i møtet med legevakt. Instrumentet foreligger i to versjoner: Et skjema for nasjonale brukerundersøkelser og et skjema for lokale brukerundersøkelser. De er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin. TrinnVis Kvalitetsarbeid er et dataprogram som er laget for å hjelpe legekontor og legevakter med å få orden på sitt kvalitetsarbeid. Programmet er utviklet av Allmennmedisinsk kvalitetsutvalg KUP, med støtte fra Den norske legeforening, Helsedirektoratet, Unifob helse, Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det har vært en forutsetning at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skulle etablere og finansiere et selvstendig implementerings- og evalueringsprosjekt knyttet til TrinnVis. Programmet har siden 30/10-08 vært distribuert via internett, og alle som har lastet ned programmet, har identifisert seg. Evalueringen har skjedd gjennom en Questback-undersøkelse (web-basert spørreskjema), som kartlegger bakgrunnsinformasjon om brukerne, samt erfaringer med TrinnVis. 11

12 Datainnsamlingen avsluttes i januar 2010 og rapport ventes ferdig samme måned. Prosjektleder er Hogne Sandvik. Tone Morken og Steinar Hunskår er medarbeidere. Forprosjekt prehospitalt beslutningsstøtteverktøy Forprosjektet ble gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i samarbeid med de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakenes fagdirektører var oppdragsgivere. Hensikten med prosjektet var å beskrive dagens situasjon og avdekke hvilke faglige, organisatoriske, teknologiske og økonomiske utfordringer man vil stå overfor dersom man bestemmer seg for å etablere et system for et helhetlig prehospitalt beslutningsstøtteverktøy og enhetlig prehospitalt system for informasjonsflyt. Vi vurderte også i hvilken grad dagens systemer trenger oppgraderinger, eventuelt om det er hensiktsmessig å vurdere dem erstattet med andre. Undersøkelsen ble avsluttet våren Rapport er oversendt oppdragsgiver. Prosjektgruppen bestod av Egil Bovim, leder (KoKom), Jesper Blinkenberg og Elisabeth Holm Hansen (Nklm), Jan Roald og Nils Jul Lindheim (Helse-Sørøst). Revidering av faglig innhold i "Telefonråd" Telefonråd er et elektronisk oppslagsverk for beslutningsstøtte for sykepleiere og medarbeidere ved legevakter og legekontorer. Målet er at publikum skal få de samme typer råd for de samme typer plager uavhengig av hvem de møter på telefon eller luke. Telefonråd skal sikre at pasientene får: - En ensartet vurdering og prioritering av henvendelsene - Riktig fastsetting av respons og tiltak - Hjelp til egenomsorg Målet er jevnlige oppdateringer. Prosjektet er et samarbeid med Stiftelsen GRUK, KoKom og redaksjonsgruppene. Prosjektleder: Dr. Bjørnar Nyen, Stiftelsen GRUK. Fra Nklm deltar Elisabeth Holm Hansen. TrinnVis kvalitetssystem for legekontor og legevakter Prosjektet er avsluttet, og har utviklet et elektronisk kvalitetssystem for legekontor og legevakter med særlig fokus på pasientrettet virksomhet og personopplysninger. TrinnVis-programmet ble lansert høsten Nklm evaluerer bruken av programmet og rapport fra evaluering vil bli publisert februar TrinnVis er nå ikke lenger et prosjekt. Det er opprettet et firma - TrinnVis AS - i den hensikt å sikre videreføring og kontinuerlig oppdatering av programmet. Se forøvrig 12

13 Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet Allmennpraktikerstipend Akuttmedisin i Austevoll Bruk av båt i legevakt Brystsmerter på legevakt Diagnostisk utstyr ved norske legevakter Er det farlig å jobbe i legevakt? Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre med spesielle behov Fastleger og andre leger på legevakt Fastsetting av hastegrad på legevakt Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? Lokal akuttmedisinsk samtrening Psykiatri og rus på legevakt Rus og legevakt Rød respons Veien inn itl en akuttpsykiatrisk avdeling Årsstatistikk regningskort fra legevakt Publikasjoner helsepersonellet kan få bedre informert kunnskap om kva som er det reelle bildet av tilstandar dei sannsynlegvis vil møta, og dermed også bli bedre informert om på kva område dei bør auka ferdighetene sine. I Austevoll - ein øykommune utan fastlandssamband sør for Bergen - med 4391 innbuarar per 1. januar 2006, vart det gjort ei prospektiv kartleggingsundersøking. Legar og ambulansepersonell fylte ut kvar sine registreringsskjema for kvar enkelt akuttmedisinske hending. Det vart stilt spørsmål innanfor områda pasientkarakteristika, hendingsstad, tidsbruk i ulike fasar av aksjonen, personell som har teke del i aksjonen og arbeidsfordelinga mellom dei, kliniske observasjonar, behandlingstiltak, alvorlighetsvurderingar ved meldingsmottak og ved undersøking, vurdering av fysiske forhold ved utrykking, behandling og transport og vurdering av kommunikasjonsforhold. Datainnsamlinga vart avslutta i 2007 og 2 artiklar vart trykt i Tidsskriftet i april Kommunelege Sverre Rørtveit var prosjektleiar. Alle legane og ambulansemedarbeidarane i Austevoll deltok i prosjektet. Steinar Hunskår frå Nklm var rettleiar. Allmennpraktikerstipend Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har via Allmennmedisinsk forskningsutvalg tildelt tre månedsverk allmennpraktikerstipend til Helen Brandstorp til prosjektet "Trening i lokale akuttmedisinske team". Stipendet ble tildelt høsten 2008 med utbetaling 1. halvår Akuttmedisin i Austevoll Målet med prosjektet var å skaffa seg eit oversyn over kva som er det eigentlege volumet og behovet for akuttmedisinsk innsats i norske lokalsamfunn. Først og fremst for at Bruk av båt i legevakt Norge er et land med en lang kystlinje og spredt bosetning, både på øyer og inne i fjorder. Ved sykdom og akutt behov for legehjelp på steder hvor båt er raskeste eller eneste transportmiddel, kan båt være et egnet og nødvendig framkomstmiddel for å gi befolkingen et forsvarlig tilbud om helsehjelp. I 2007 oppgav 54 kommuner til Nasjonalt legevaktregister at legen bruker båt i forbindelse med utrykning/rød respons. 52 kommuner oppgav å ha ambulansebåt med base i kommunen. Totalt 71 kommuner disponerte båt i legevakt. 13

14 Vi ønsket å kartlegge bruk av båt i legevakt i Norge. Dette ble gjort ved å kontakte kommuner som ifølge Nasjonalt legevaktregister har ambulansebåt, eller har lege som bruker båt ved utrykning/rød respons. Aktuelle helseforetak ble også kontaktet. Det ble brukt spørreskjema og intervju. Prosjektet søkte svar på følgende: Hvilke typer båter benyttes, og hvordan er de utstyrt Hvem eier båtene Hva brukes båtene til, hvordan er fordelingen mellom ambulanseoppdrag, helsepersonellskyss, syketransport og andre oppdrag Hvor mange utrykninger har båtene årlig Hvordan er båtene bemannet; type personell og antall Finnes det alternativer til båt som fremkomstmiddel Datainnsamlingen ble gjort i løpet av Rapport i form av særoppgave ved medisinstudiet ble publisert i desember og det er også skrevet en populærvitenskapelig artikkel for publisering. Studien er finansiert av Nklm. Medisinstudent Ingebjørg Hermstad-Pedersen gjennomførte studien med Tone Morken og Steinar Hunskår som veiledere. Brystsmerter på legevakt Prosjektet skal gi en forståelse og klinisk beskrivelse av symptomet "brystsmerte" på legevakt. Prosjektet består av fire delmål: Delmål I og II: De to første stammer fra et prosjekt med tre mnd. prospektiv registrering av hendelser klassifisert i kategorien "rød respons" ved tre utvalgte AMK-sentraler. Dataregistrering til delmål I og II ble gjennomført fra 1. oktober til 31. desember Delmålene vil søke å gi informasjon og en epidemiologisk oversikt over medisinske nødsituasjoner utenfor sykehus generelt, og symptomet brystsmerter spesielt. Delmål III og IV: De to siste delmålene vil utgå fra en retrospektiv kohortstudie, med utgangspunkt i samarbeid med utvalgte legevakter og innhenting av journaldata og epikriser fra sykehus. Dataregistrering og innhenting av journalnotat og epikriser vil bli gjennomført i løpet av Delmålene vil søke å beskrive forekomst, klinisk bilde, diagnostikk og behandling av pasienter med brystsmerter på legevakt, inkludert innleggelsesfrekvens og utskrivelsesdiagnose fra sykehus. Prosjektet finansieres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Allmennmedisinsk forskningsfond, og inngår i ph.d-graden til prosjektleder Robert Burman. Erik Zakariassen og Steinar Hunskår deltar også i prosjektet. Diagnostisk utstyr ved norske legevakter Første del av prosjektet var ei spørjeundersøking til alle norske legevakter for å kartleggje kva utstyr ein har tilgjengeleg for diagnostikk og behandling, laboratorietestar og kvalitetskontroll av testar og utstyr. Resultata vart analysert og artikkel skriven der ein ser på karakteristika ved legevakta som kan forklare eventuelle skilnader i bruken av diagnostisk utstyr. Artikkelen vart publisert i Tidsskriftet 14. mai Vidare ønskjer vi å kartleggje omfanget av bruken av laboratorietestar, og måle i kva grad bruken av testar influerer på beslutningar som blir gjort under legevaktkonsultasjonar. Andre del av prosjektet, å kartleggje omfanget av laboratoristester ved legevakter ved hjelp av 14

15 data fra NAV, er i gang. Prosjektet er forventa ferdig i løpet av Prosjektet vert finansiert av Nklm og er eit samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og NOKLUS. Prosjektleiar er Ingrid K. Rebnord. Andre personer som deltek er professor/spesiallege Geir Thue frå NOKLUS og Steinar Hunskår og Hogne Sandvik frå Nklm. Er det farlig å jobbe i legevakt? Erfaringer og tilbakemeldinger ved Sandnes legevakt viser at mange er redde for å jobbe i legevakt. Dette gjelder spesielt legene. På bakgrunn av denne informasjonen gjennomførte Sandnes legevakt våren 2007 en risiko og sikkerhetsanalyse for ansatte i legevakt. Dette var kun et pilotprosjekt, og vi vet lite om hvordan disse forholdene er på et nasjonalt plan. Sandnes legevakt ønsket derfor å gjennomføre en kartlegging blant ansatte i legevakt i Norge. Prosjektets formål er å undersøke uønskede hendelser som ansatte i legevakt har blitt utsatt for, hvor ofte dette har forekommet og hvilke helsemessige konsekvenser disse hendelsene har medført. Alle ansatte ved et utvalg av legevakter fikk tilsendt et spørreskjema høsten Dataanalyse skjedde i 2009, rapport og publisering i tidskrift er planlagt i Prosjektet finansieres og gjennomføres i et samarbeid mellom Sandnes legevakt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder er Gudrun Riska Thorsen og prosjektkoordinator er Torill Skibeli Joa, begge Sandnes legevakt. Faglig veileder er Tone Morken, Nklm. Evaluering av legevakt for sykehjem og hjemmeboende eldre med spesielle behov I Bergen kommune har man organisert en egen legevakttjeneste ettermiddag og helg for sykehjem og hjemmeboende eldre med særlige behov. Vakten er i funksjon fra kl på hverdager og på helg- og høytidsdager, bemannet med byens tilsynsleger. Ordningen ble evaluert etter 1 års drift. Analyse og skriving av rapport til Bergen kommune ble avsluttet i 2008 og artikkel publisert i Tidsskriftet i november Bergen kommune og Nklm har samarbeidet om evalueringen. Prosjektleder var Knut Steen, overlege ved Bergen legevakt. Fra Nklm deltok Steinar Hunskår. Fastleger og andre leger på legevakt Fastlegene har i utgangspunktet plikt til å delta i legevakt, men undersøkelser viser at bare ca halvparten av dem deltar fullt ut. Noen har formelt fritak fra vakt, andre gir fra seg vaktene sine til andre leger. Dette kan være en uheldig utvikling da fastlegene antas å være de som er best kvalifisert til å håndtere legevaktpasienter. Hensikten med dette prosjektet er å sammenligne regningskort fra fastleger og andre leger som har legevakt. Vi har undersøkt om det er systematiske forskjeller i praksisprofilene til disse to legegruppene. NAV leverte våren 2009 en datafil som inneholder opplysninger om samtlige regningskort som er levert fra legevakt i året Vi har fått opplysninger om legene (kjønn, alder, praksiskommune og fastlege / annen lege), pasientene (kjønn, alder, bostedskommune) og kontaktdata (tidspunkt, diagnoser, takster). 15

16 En artikkel er akseptert for publisering i Tidsskrift for Den norske legeforening. Prosjektet finansieres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder er Hogne Sandvik. Steinar Hunskår deltar også i prosjektet. Fastsetting av hastegrad på legevakt Prosjektet skal kartlegge sykepleiere og andre medarbeideres fastsetting av hastegrad ved alle legevaktene som deltar i Vakttårnprosjektet. Et ekspertpanel har validert 20 kasuistikker med tanke på form, innhold og hastegrad. Med dette prosjektet ønsker vi å se om det er forskjeller i - eller mellom - legevakter ved fastsetting av hastegrad. Undersøkelsen er gjentatt etter tre mnd for å undersøke om samme kasuistikker fastsettes likt av de samme medarbeiderne. Legevaktene får tilbud om opplæring av hastegradfastsetting etter andre kartlegging. Prosjektet inngår i en ph.d. grad ved Universitetet i Bergen Prosjektleder er Elisabeth Holm Hansen og veileder for prosjektet er Steinar Hunskår Kartlegging av alminnelige helseplager i legevakt Studier viser at mange legekonsultasjoner i Storbritannia og andre deler av Europa omhandler alminnelige helseplager som også kan håndteres av andre instanser enn legen. Målet med denne studien var å kartlegge omfanget av alminnelige helseplager i norsk legevakt. Vi så på hva de aktuelle temaene var, tidsbruken på dem, samt fordelingen av pasienter ut fra kjønn, alder og ukedag. Ut i fra tilstandens varighet, eventuelle kompliserende faktorer og om pasienten hadde søkt råd hos annet helsepersonell, gjorde vi en kvalitativ vurdering av om problemstillingen kunne vente til avtalt konsultasjon hos fastlegen, eller håndteres annet sted, for eksempel apoteket. Høst/vinter ble det gjennomført en observasjonsstudie av 210 legekonsultasjoner i legevakt på kveldstid, der observatøren hadde bakgrunn som reseptarfarmasøyt og lege. Dataene ble registrert i SPSS og analysert ved deskriptiv statistikk (frekvensanalyser). Rapport om resultatene ble utgitt våren 2009 og en artikkel er skrevet og innsendt til vitenskapelig tidsskrift for vurdering. Prosjektet er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Prosjektleder er Lina Kristin Welle-Nilsen. Faglig veileder er Tone Morken, Nklm. Ekstern deltaker er Anne Gerd Granås. Klagesaker fra legevakt - hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? Skadepotensialet er stort når leger begår feil i forbindelse med legevakt. Det er derfor viktig å identifisere forhold som kan føre til slike feil. I prosjektet inngår klagesaker mottatt av Helsetilsynet i Hordaland i perioden juli 2001 desember En gikk gjennom samtlige saker som knyttet seg til legevakt eller situasjoner i kontortid der legehjelpen hastet. I alt ble 83 hendelser identifisert. Risikoforhold knyttet til medisinskfaglige feil, systemsvikt og kommunikasjon ble klarlagt. Funnene gir grunnlag for en systematisk tilnærming til læring av feil som begås når legehjelpen haster. Prosjektleder: Svein Zander Bratland, seniorrådgiver, Statens Helsetilsyn. Fra Nklm: Gunnar Tschudi Bondevik. 16

17 Det ble skrevet en artikkel som inngår som et kapittel i en rapport om læring av feil og klagesaker: Bratland SZ, Bondevik GT. Klagesaker fra legevakt hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil. Side i rapport fra Helsetilsynet 7/2009 ISSN Lokal akuttmedisinsk samtrening Formålet med prosjektet var å utvikle et system for kontinuerlig akuttmedisinsk samtrening på kommunalt/interkommunalt nivå og å implementere det i kommuner/legevaktdistrikt i et pilotområde. Gode lokale prosedyrer for akuttmedisinsk samtrening skal tilfredsstille behovet for en fungerende akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus. Her kan simulering av samarbeid under slike hendelser være til hjelp. Prosjektet omfattet flere trinn: 1. Utvikling av en oppstartspakke for lokal akuttmedisinsk samtrening av a) AHLR og b) prehospital diagnostikk og terapi av akutt syke og av traumeskadde pasienter. 2. Gjennomføring av et 15-timers akuttmedisinsk emnekurs for allmennleger i pilotområdet. Kurset skal gi allmennlegene kompetanse til å lede lokale akuttmedisinske samtreningsøvelser. 3. Pilot med 2 like øvelser med AHLR på 2 forskjellige dager og 2 liknende øvelser med behandling av akutt syke/traumeskadde på 2 forskjellige dager i de deltakende kommuner/lv-distrikter. Pilotområdet var kommuner tilknyttet HF Fonna på Vestlandet. 4. Evaluering / rapport etter pilotprosjektet. 5. Tilbud om revidert oppstartspakke på vår hjemmeside og distribusjon til relevante mottakere. Prosjektet, som ble avsluttet i 2009, er gjort i samarbeid med Klinikk og praksiskonsulent for kirurgi og akuttmedisin HF Fonna. Rapport er under utarbeiding. Prosjektleder: Tobias Nieber. Psykiatri og rus på legevakt Ph.d-prosjektet "Psykiatri og rus på legevakt" skal gi en forståelse av hva psykiatri og rus på legevakt er. Prosjektet har fire delprosjekt: 1. Bruk av psykiatri og rusrelatere diagnoser på legevakt. 2. Sammenlikning mellom fastlege og legevakt med hensyn til bruk av psykiatriog rusrelatere diagnoser. 3. Behandlingskjeden. 4. Legers opplevelse av å behandle pasienter med psykiatri- og rusrelaterte problemer på legevakt. Artikkel fra første delprosjekt ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Allmennmedisinsk forskningsfond. Ingrid Hjulstad Johansen er prosjektleder og Steinar Hunskår hovedveileder. Tone Morken og Benedicte Carlsen er biveiledere på delprosjekt. Rus og legevakt Personer med rusmiddelproblemer har ofte problemer med stabil fastlegekontakt, og mange bruker legevakten som sin viktigste allmennlege. Som gruppe har de ofte store og sammensatte helseproblemer. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ønsker å generere prosjekter med utgangspunkt i problemstillingen: Hva er god faglig hjelp fra fastleger/allmennleger til folk med rusproblemer, med fokus på legevakttjenester. 17

18 Vi ønsker prosjekter som er klart forankret i et brukerperspektiv på problemstillingen. Vi har gjennomført en web-studie med et enkelt spørreskjema der vi innhenter erfaringer fra brukerne om deres møter med helsetjenesten med fokus på allmennlegevakter, både gode og dårlige erfaringer. Spørreskjemaet var satt opp med maksimalt personvern, og inneholder også enkle demografiske data. Kvalitativ analyse og sammenfatning av fortellingene pågår, og gjøres med sikte på å systematisere erfaringer og behov i målgruppen så bredt som mulig. Slik vil vi kunne foreslå tiltak som kan sette allmennlegevakter i stand til å yte bedre faglig hjelp til folk som er avhengige av rus. I en etterfølgende Delfi-prosess vil referansegruppen prioritere hva som skal vektlegges i videre forskning. En Delfiprosess er et strukturert virkemiddel for forhandlinger som skal lede fram til konsensus. Det er i samarbeid med dramapedagog og høgskolelektor Mette Bøe Lyngstad og med utgangspunkt i fortellingene også laget et forumspill. Dette er et kort teaterstykke der tilskuerne inviteres til å hoppe inn i spillet for å endre forløpet. Sammen med flere dramapedagogiske metoder skapes et refleksjonsrom omkring møtet mellom en person med rusproblem, og ansatte i hjelpeapparatet. Forumspillet har vært spilt for grupper fra ca 20 til flere hundre tilskuere, inkludert allmennleger og andre ansatte i helsetjenesten. I 2009 har vi spilt på kurs i akuttmedisin i Bergen, på allmennmedisinsk kongress i København, på konferanse i Finland, og presentert på faglig samling i Unifob Helse. På bakgrunn av erfaringer fra web-studien og Delfi-prosessen og innspill fra fagfolk og andre vil Nklm generere nye prosjekter innenfor feltet "Rus og legevakt". Prosjektet blir finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, og er godkjent i Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest). Prosjektplanen ble revidert i Prosjektet inngår i en ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen. Janecke Thesen er prosjektleder. Kirsti Malterud deltar også i prosjektet. Rød respons Rød respons er et prosjekt som undersøker flere aspekter rundt akuttmedisin i Norge, med spesielt fokus på kommunehelse-tjenesten og legevakt. Prosjektet er satt sammen av fire delprosjekt: 1. Utrykningstider og akuttmedisinsk utstyr ved legevakt 2. Forekomst av rød respons i et mini Norge 3. Fra alarm til utfall 4. Fastlegen i vakt Delprosjektene vil inngå i en ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen i Det er hittil publisert tre artikler, den fjerde er til review og vil bli publisert i Artiklene baserer seg på henholdsvis ett års datainnsamling fra et representativt utvalg av legevaktdistrikt i Norge og på tre måneders akuttmedisinske hendelser fra tre AMK sentraler. Det er kodet 5105 akuttmedisinske hendelser fra siste datainnsamling. Prosjektleder er Erik Zakariassen, og prosjektet skjer i samarbeid med Stiftelsen norsk luftambulanse som også er med på finansieringen. Veileder for prosjektet er Steinar Hunskår. Veien inn til en akuttpsykiatrisk avdeling Prosjektet skal sammenlikne pasienter henvist til en akuttpsykiatrisk avdeling fra forskjellige henvisningsinstanser med tanke på: Sosialdemografiske faktorer Symptomtrykk ved innleggelsen 18

19 Oppfølging før akuttinnleggelsen Bruk av tvang Om tilgjengelighet av andre tiltak kunne forhindret innleggelsen Målet med studien er å få vite mer om hvordan akutt-tilbudet til psykiatriske pasienter fungerer. Studien benytter data innsamlet i prosjektet Suicidality in psychiatric acute admissions (SIPEA) som er drevet av Forskningsenheten i psykiatrisk divisjon, Helse Bergen. Prosjektet finansieres av Nklm. Ingrid Hjulstad Johansen er prosjektleder og Steinar Hunskår veileder (begge Nklm). Prosjektet skjer i samarbeid med Forskningsenheten i psykiatrisk divisjon, Helse Bergen og Institutt for klinisk medisin, Seksjon for psykiatri, Universitetet i Bergen. Liv Mellesdal og Hugo A. Jørgensen deltar også i prosjektet. Årsstatistikk regningskort fra legevakt Hensikten med dette prosjektet er å gjøre en samlet analyse av alle regningskort som legene sender inn fra legevakt i løpet av ett år. Det er utarbeidet en mal som skal brukes til årlig rapportering med data fra foregående år. Første rapport ble publisert i september 2009 og inneholdt data fra 2006 og NAV/HELFO leverer datafiler som inneholder opplysninger om samtlige regningskort som er levert fra legevakt i løpet av året. Vi får opplysninger om legene (kjønn, alder, praksiskommune og fastlege / annen lege), pasientene (kjønn, alder, bostedskommune) og kontaktdata (tidspunkt, diagnoser, takster). Prosjektfinansiering: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Hogne Sandvik er prosjektleder og Steinar Hunskår deltar i prosjektet. Rapporter i Nklms rapportserie 2009 er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, Welle-Nilsen LK, Morken T, Granås AG Hunskår S. Alminnelige helseplager i legevakt. Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Kortversjon. Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, Eikeland O-J, Hansen EH, Press K & al. Vakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå legevakt. Samlerapport frå Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, I tillegg er det utgitt en rapport med data fra hver enkelt vakttårnlegevakt. Sandvik H, Hunskår S. Årsstatistikk fra legevakt Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, Hallgren IL, Mikaelsen PM. Legebemannet utrykningsbil i legevakt. Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, 2009 Hermstad-Pedersen I. Bruk av båt til helseoppdrag i Norge - en undersøkelse med vekt på legevakt. Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse, Morken T. Legevaktorganisering i Norge. Rapport fra Nasjonalt legevaktregister Rapport nr Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse, Vitenskapelige artikler og andre publikasjoner utgått fra Nklm i 2009 Alsaker K. Vold i nære relasjoner - fra å være den utvalgte til å bli den utsatte. Utposten 2009; 38 (5): Alsaker K. Intimate partner violence and quality of life, a one year follow up study. Abstract, 11th European Conferance on Traumatic Stress, Oslo, Juni

20 Alsaker K, Moen BE, Baste V. Employment, experiences of intimate partner violence and health related quality of life. Journal of Psychology and Counseling 2009; 1 (4): Blinkenberg J, Hunskår S. Elektronisk kommunal beredskapsplan i legevaktsentral. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Blinkenberg J, Hunskår S. Experiences with a local emergency plan. Abstract, 16th Nordic Congress of General Practice, Copenhagen, May Blinkenberg J, Jensen Å, Press K. Helseradio og varsling ved rød respons sett fra AMK. Utposten 2009; 38 (2): Blinkenberg J. Vitaminpille i høstmørket. Utposten 2009; 38 (6): 1. Bratland SZ, Bondevik GT. Klagesaker fra legevakt - hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? Kap 8 i Læring av feil og klagesaker. Rapport nr. 7/2009 fra Helsetilsynet, s Bratland SZ, Bondevik GT. Når legehjelpen haster. Kronikk, Bergens Tidende 2. mai Danielsen K, Førland O. Pasienters og pårørendes erfaringer med legevaktene i Arendal, Kvam og Tromsø. Resultater fra en pilotundersøkelse. Notat fra Kunnskapssenteret. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, februar Førland O, Zakariassen E, Hunskår S. Samhandling mellom ambulansearbeider og legevaktlege. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Førland O og medarbeidere svarer på innlegg om samhandling. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Førland O. Brukerundersøkelser. Utposten 2009; 38 (7): Hansen EH, Zakariassen E, Hunskaar S. Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007:an observational study. BMC Health Services Research 2009, 9:123. Hansen EH, Zakariassen EZ, Hunskår S. Activity in out-of-hours services in Norway in Abstract, 16th Nordic Congress of General Practice, Copenhagen, May Hansen EH. Unplanned paediatric care pathways, Commentaries. British Journal of Healthcare Management 2009; 15 (11): Hunskår S. Framtidas legevakt: Visjon legevakt Utposten 2009; 38 (1): Johansen IH, Morken T, Hunskaar S. Are psychiatric emergency care patients in touch with their GP? Abstract, 16th Nordic Congress of General Practice, Copenhagen, May Johansen IH, Morken T, Hunskaar S. Contacts related to psychiatry and substance abuse in Norwegian casualty clinics. Scand J Prim Health Care 2009; 27: Johansen IH, Morken T. Grunnleggende bra om forskning i ny utgave. Utposten 2009; 38 (1): 41. Johnsen GE, Asbjørnsen AE. Verbal learning and memory impairments in posttraumatic stress disorder: the role of encoding strategies. Psychiatry Res 2009; 165 (1-2): Johnsen GE. Tidlig psykososial intervensjon ved traumatiske hendelser - hva skal vi gjøre og hva virker? Utposten 2009; 38 (5): Morken T, Bull N, Moen BE. The activity on a Norwegian Occupational Health mailing list Occup Med 2009; 59: Nyen B, Bondevik GT, Hansen EH & al. Peerbased learning of communication and medical skills for nurses handling phone calls in out-ofhours primary health care services. Abstract, 16th Nordic Congress of General Practice, Copenhagen, May Rebnord IK, Thue G, Hunskår S. Utstyr, laboratorieanalyser og medikamenter ved kommunale legevakter. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Rørtveit G, Hunskår S. Samhandlingsreformen og universitetene. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Rørtveit S, Hunskår S. Akuttmedisinsk handsaming i ein utkantkommune. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Rørtveit S, Hunskår S. Akuttmedisinske hendingar i ein utkantkommune. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Steen K, Mjeldheim M, Hunskår S. Legevakt for alders- og sykehjemmene. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: