UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

Transkript

1 besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon telefaks web legevaktmedisin.no epost organisasjonsnummer mva Bergen, den 8. januar Helsedirektoratet Allmennhelseavdelingen Avd.dir Jon-Torgeir Lunke UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer Vi viser til epost mottatt 18. desember 2013, der Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) blir bedt om å vurdere forslaget til Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer (Versjon ). Nklm takker for oppdraget og gir herved våre tilbakemeldinger både på konkrete tekstavsnitt og på forhold av mer prinsipiell karakter. Vi hilser retningslinjer på dette området svært velkomne, og anser forslaget som et godt utgangspunkt for å komme med noen justeringer og endringer for å oppnå et nyttig og viktig resultat. Innledningsvis vil vi slå fast at Nklms forståelse av legevakten og legevaktlegens rolle er at sentrale oppgaver er knyttet til akutte skade- og sykdomshendelser som opptrer i hele legevaktdistriktet. Transport av vaktlege med relevant utstyr er derfor en oppgave som best løses med egne definerte og identifiserbare kjøretøy. Nklm mener at det skal foreligge plikt hos vaktlegen til vurdering av utrykning ved røde responser, og at legevakttjenesten selv må være i stand til å forflytte seg i distriktet med eget fagkjøretøy uavhengig av ambulanse, selv om samtransport med ambulanse er praktisk og naturlig i mange tilfeller. I vårt Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt (2009) har vi i pkt (side 66) omtalt dette slik: Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og anna relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. Forslaget til retningslinjer tar sikte på å omfatte alle kjøretøy som brukes i faglige og operative sammenhenger av helsetjenesten, uavhengig av eier (foretak eller kommune) og om det er pasienttransport eller ikke. Dette må gjenspeiles i balansen og ordbruken i retningslinjene, og vi har gitt en del eksempler på uheldig språkbruk eller der bare foretakenes rolle er nevnt. Nklm beklager at det i arbeidet med retningslinjer for krav til ambulanser og andre helserelaterte kjøretøy, herunder legevaktbil, ikke har vært med representanter for kommunal helsetjeneste eller legevakt. Vi der derfor glade for å kunne komme med innspill til retningslinjene tidlig i prosessen.

2 2 Tittelen Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer bør etter vår mening endres på grunn av det noe uklare begrepet «helserelaterte kjøretøyer». Vi foreslår at retningslinjene får tittelen til Retningslinjer for kjøretøyer knyttet til pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester. Dersom en likevel ønsker å ha med spesifikke kjøretøytyper, bør tittelen være Retningslinjer for ambulanser, legevaktbiler, akuttbiler og andre kjøretøyer knyttet til pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester. Videre foreslår vi noen prinsipper som bør være gjennomgående for retningslinjene for kjøretøyer knyttet til ambulanser og pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester. 1. Krav til merking av kjøretøy og sikkerhet for pasienter og helsepersonell må defineres ut fra hvilken funksjon kjøretøyet har i de akuttmedisinske tjenestene, skal pasienter fraktes på båre, skal det kjøres utrykning osv. Hvilken del av tjenesten det er, kommunal tjeneste eller helseforetak, er ikke avgjørende i denne sammenheng. 2. Det er eier av tjenesten som må vurdere hvilke behov virksomheten har for transport, om det er nødvendig med utrykningskjøretøy eller pasienttransport. Forskrifter og retningslinjer må derfor ha samsvar mellom eierskap og ansvar for beslutninger. I det følgende kommenterer vi forslaget punkt for punkt: Punkt 1. Innledning, siste avsnitt. Vi foreslår at avslutningen «for ambulansetjenesten» sløyfes og at setningen lyder: Det pekes også på bruken av ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer med utgangspunkt i faglige og operative behov. Punkt 2. Tredje avsnitt. Vi støtter at retningslinjene hjemles i akuttforskriften, men det forutsetter at ny akuttforskrift vedtas først. Endelig ferdigstillelse av retningslinjene må derfor vente til ny forskrift er vedtatt. Punkt 2. Siste avsnitt, deltakere. Her burde representanter for den kommunale del av de akuttmedisinske tjenestene vært med. Punkt 3. I første avsnitt argumenteres det for økt behov for transport av pasienter i helsetjenesten. Det er vi enig i. Det begrunnes blant annet med færre hjemmebesøk fra legevaktlegen. På faglig grunnlag har Nklm argumentert for et mål om en viss økning av hjemmebesøk til pasienter i kategorien som trenger legetilsyn og som ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig, men som ikke skal innlegges i sykehus. Dette er en pasientgruppe vi antar vil øke i fremtiden. Det er også bred enighet i fagmiljøet om at legevaktlegen er en viktig aktør ved akuttmedisinske hendelser, akutt sykdom og skade. Dette bygger opp under behovet for transport av helsepersonell og standardisering av utstyr for legevaktbiler. Vi foreslår derfor at det tas med et eget avsnitt om legevaktlegens økte behov for transport i dagens og fremtidens legevakt. Punkt 3. Fjerde avsnitt. Her er kommunehelsetjenesten glemt som en del av helsetjenesten. I andre setning bør betegnelsen helseforetakene selv byttes ut med helsetjenesten selv. Vi har ikke kommentarer til punkt 1 side 3, bortsett fra at det kommer mellom punkt 3 og 4 og således må være feilnummerert.

3 Punkt 7. Andre avsnitt. Dette er et eksempel på et avsnitt som bør omformuleres. Vi foreslår følgende: Ambulanser og andre kjøretøy knyttet til akuttmedisinske tjenester og pasienttransport er kjøretøy som må ha gode kjøreegenskaper. De inneholder avansert medisinsk utstyr som både må være lett tilgjengelig under transport og samtidig forsvarlig festet og sikret under transport. Videre må pasient og helsepersonell sikres under transport, samtidig som helsepersonell får gode arbeidsforhold. Punkt 9. Definisjon. Siste setning. Begrepet liggende pasienter bør erstattes av pasienter som trenger helsehjelp under transport. Punkt 9. Kommunenes og helseforetakenes plikt. Her kan herunder ambulanser sløyfes da dette er beskrevet tydelig tidligere i dokumentet. Punkt 9. Siste avsnitt. Her er det igjen uteglemt at helsetjenesten består av mer enn helseforetak. Ansvarlig helseforetak må endres til ansvarlig helseforetak eller kommune. Punkt 10. Første og andre avsnitt. Her er ambulanser trukket frem mens andre av helsetjenestens kjøretøy er uteglemt. Argumentene for nødvendig sikkerhet for pasienter og tilsatte er de samme når kjøretøyet brukes, uavhengig av eier eller navn på kjøretøy. Avsnittene bør derfor omformuleres slik at de samme krav til merking, sikkerhet og synlighet må gjelde for f.eks. legevaktbil. Publikum skal på samme måte som for ambulanse være trygg på at en merket legevaktbil representerer den kompetanse, kvalitet og erfaring som er forventet. Legevaktbil må kunne være synlig på skadested under alle vær- og lysforhold. Punkt 10. Legebiler og akuttbiler. Overskriften bør endres. Kjøretøy knyttet til de kommunale akuttmedisinske tjenestene er lite omtalt. Nklm mener at følgende krav bør stilles til disse kjøretøyene: o Legevaktbiler må merkes med teksten Legevakt og med samme synlighet som ambulanser, skriftstørrelse og reflekterende tekst. o Det nasjonale legevaktnummeret med offisiell logo må være godt synlig på legevaktbilen. Det anbefales at navn på legevaktordningen også er synlig på bilens sideflater. o Legevaktens ledelse og kommunene må etter faglige vurderinger avgjøre om legevaktbilen skal ha plass til båre. o Det må være en mulighet for at legevaktbilen kan registreres som utrykningskjøretøy. Dette må vurderes av legevaktleder i forhold til behov og tilgang til sjåfør med kompetanse til å kjøre utrykningskjøretøy. Samarbeid med sjåfør fra lokalt brannvesen er en mulighet. o Dersom legevaktbilen ikke registreres som utrykningskjøretøy må annet lyssignal enn blått, kunne brukes. Lyssignal er viktig for synlighet for eksempel på skadested eller for samhandling med luftambulansen. Vi er kjent med at andre land har kjøretøygrupper som kan bruke grønt lyssignal. Det bør vurderes om dette er et tema som bør utredes nærmere med tanke på kjøretøy som ikke trenger være utrykningskjøretøy (akuttbiler, kommandobiler, akutt-hjelpere etc). o Nklm har kommet med anbefalinger om nasjonal legevaktuniform. Den samme arbeidsgruppen arbeider nå videre med forslag til uniformering av legevaktbil. Nklm vil medvirke til at disse utredningene tilpasses hverandre, og at Helsedirektoratets retningslinjer blir styrende for Nklms forslag. 3

4 o Også andre kommunale akuttmedisinske kjøretøy bør omtales i retningslinjene. Mange steder er hjemmetjenestene, akutthjelpere (first respondere) eller brannvesenet en del av de akuttmedisinske tjenestene, tilkoblet helseradionettet/nødnettet og utstyrt med hjertestartere og førstehjelpsutstyr. De har behov for å merke bilene som en del av den akuttmedisinske tjenesten når de rykker ut. En mulighet er magnetskilt tilpasset tjenesten, for eksempel Akutthjelper. Fargebruk og utforming av magnetskiltene bør tilpasses tekst og fargevalg som gjelder legevaktbil. Punkt 11. Første avsnitt. Nklm er ikke bekymret for en overetablering av kjøretøy med utrykningsstatus. Videre må den virksomheten som har ansvaret for en akuttmedisinsk tjeneste kunne avgjøre behovet for kjøretøy i den akuttmedisinske tjenesten, og om det er behov for utrykningskjøretøy, antall og plassering. Den kommunale helsetjenesten må selv kunne avgjøre om den vil anskaffe utrykningskjøretøy. Helseforetak og kommuner/legevakter må samarbeide likeverdig i beredskapsplanleggingen, også når det gjelder utrykningskjøretøy. Dette er særlig viktig i store distrikter med få ambulanser og sentralisert legevakt. Punkt 11. Tredje avsnitt. Det er lite hensiktsmessig at politimesteren skal anbefale utrykningskjøretøy. Dette bør de ansvarlige virksomhetene selv kunne vurdere. Kommunen og helseforetak må ha de samme rettigheter når det gjelder registrering av utrykningskjøretøy, siden begge virksomheter har ansvar for sin del av de akuttmedisinske tjenestene. Det regionale helseforetak bør derfor ikke kunne fastsette vilkår eller begrensinger som påvirker kommunens tjenesteområder. Punkt 12. Avgiftsfritaket bør gjelde alle kjøretøy knyttet til disse retningslinjene, siden alle bidrar til å dekke helsetjenestens transport- og utrykningsbehov. Punkt 14. Legevaktbil bør omtales, se merknad til punkt 10, legebiler og akuttbiler vedrørende merking og utrykningsstatus. Kommunen/legevaktleder bør godkjenne disse. Hjemmesykepleiens biler, biler til akutthjelpere (first respondere) eller andre i den kommunale akuttmedisinske tjenesten må merkes når disse er i tjeneste, for eksempel med magnetskilt. Punkt 17. Se merknad til punkt 10, legebiler og akuttbiler. Pkt 20. Utstyr i legevaktbilen bør omtales i eget avsnitt på lik linje med ambulanser. Vi foreslår at omtalen i retningslinjene gir i form av utstyrsgrupper, mens en detaljert utstyrsliste blir gitt i et vedlegg for hver type kjøretøy. Legevaktbilen bør ha følgende utstyr: o Utstyr til håndtering av luftveier. o Utstyr til håndtering av sirkulasjon. o Utstyr til behandling av alvorlige traumer. o Defibrillator med mulighet for taking og sending av EKG til sykehus. o Medikamenter. o Annet diagnostisk og terapeutisk utstyr. Punkt 20. Utstyr til andre akuttbiler i kommunen, hjemmetjenestene, akutthjelpere (first respondere) eller brannvesenet der dette er en del av de kommunale akuttmedisinske tjenestene bør tilpasses deres funksjon lokalt. Vanlig utstyr vil være hjertestartere og førstehjelpsutstyr. Disse kjøretøyene må være tilkoblet helseradionettet/nødnettet. Avgiftsfritak. Legevaktbiler og andre kjøretøy i den kommunale akuttmedisinske tjenesten bør ha samme fritak for engangsavgift som for ambulanse. Vilkåret for fritak bør være at motorvognen er godkjent og registrert 4

5 5 som legevaktbil eller annet kjøretøy i den kommunale akuttmedisinske tjenesten. Rutinen kan tilpasses regelverket for brannvesenets kjøretøy. Vi håper våre innspill er nyttige i det videre arbeidet med retningslinjene for ambulanser og andre kjøretøy knyttet til pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester. Vi vil gjerne delta med råd og innspill også i den videre prosessen, og vi ber derfor om å få uttale oss om forslaget når det foreligger nye versjoner. Vennlig hilsen Steinar Hunskår forskningsleder Nklm