Forsidefoto: Stock Exchng

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Overordnede planer og rapportering Antall innvandrere Kostnader Kommunens språkopplæringstilbud Resultater på norskprøver Sysselsetting Særskilt språkopplæring til barn og unge Brukernes tilfredshet med tilbudet Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

4 Sandnes kommune sin «Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere» ble vedtatt av bystyret i år Siden den gang har situasjonen endret seg betraktelig, først og fremst ved at arbeidsinnvandringen har økt. Fra 2004 har innvandringen endret seg fra først og fremst å omhandle asylsøkere med svake kvalifikasjoner til å omhandle godt kvalifiserte arbeidere fra Øst-Europa. Det er derfor et betydelig behov for at kommunen utarbeider en ny plan som tar opp i seg aktuelle politiske og faglige vurderinger på området. Det er også kommunens intensjon å ha et planutkast ferdig innen utgangen av I Kommuneplanen tar kommunen bl.a. til orde for å øke yrkesandelen blant innvandrerkvinner, blant annet ved å utvikle små stillinger/engasjement som har som mål å skape «veiledere» på innvandrerkvinnenes egne premisser (utvikles som en del av kvalifiseringsprogrammet. Eksempelvis kostholdsveiledere, svømmeinstruktører rettet mot egne kulturgrupper, språk- og samtalegrupper (samfunnsfag)). I 2011 utgjorde innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, 14,7 prosent av befolkningen i Sandnes. Dette er klart over landsgjennomsnittet på 12,2 prosent. Innvandrerne utgjør en betydelig befolkningsgruppe, også i en stor kommune som Sandnes. Hvilke særskilte tilbud og tiltak kommunen skal ha overfor denne gruppen, vil derfor være en viktig diskusjon. Når kan innvandrerne gå inn i det ordinære tilbudet som også omfatter alle andre innbyggere i byen? Blant innvandrerne totalt sett finner vi flest fra Polen, Litauen og Vietnam. Blant flyktningene er det flest fra Eritrea, Afghanistan og Russland. I språkopplæringen er det språktilbudene knyttet til vietnamesisk, polsk og arabisk som har flest deltakere. I 2011 har kommunen følgende kostnadsbilde: - Statstilskudd flyktninger: 51,0 mill kr. - Netto driftsutgifter Sandnes læringssenter: 12,6 mill kr. - Netto driftsutgifter Senter for flerspr. barn.: 19,9 mill kr. - Netto driftsutgifter Flyktningeenheten: 19,8 mill kr. Dette er regnskapstall som inneholder mange ulike elementer og som dermed ikke kan settes opp mot hverandre eller summeres. Men tallene gir en god pekepinn på omfanget av det innsatsområdet som denne rapporten omhandler. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

5 I tillegg vil kommunen ha betydelige indirekte kostnader som ikke er inkludert i disse hovedtallene. Utgifter til innleie av boliger til flyktninger i regi av NAV og booppfølgingstjenester i regi av Mestringsenheten, er eksempler på betydelige utgifter for kommunen som ikke fremgår av tabellen. Ansvaret for kommunens språkopplæringstilbud til innvandrere er organisatorisk fordelt mellom Sandnes læringssenter og Flyktningenheten. Læringssenteret er organisatorisk plassert under avdeling Oppvekst. Flyktningenheten er organisatorisk plassert under avdeling Levekår. Denne organiseringen er av ny dato, og omtales positivt av de involverte. Det er nok derfor nyttig å la ordningen fungere over tid, før det blir foretatt noen oppsummering. Men det er ikke vanskelig å se for seg at organiseringen kan ha betydning for de resultatene som oppnås. Det nasjonale introduksjonsregisteret (NIR) gir kommunen en viss oversikt over hvilke innvandrere som bosetter seg her, og hvem som har rett og/eller plikt til norskopplæring. Registeret gjør det mulig for kommunen å følge med på hvem som eventuelt ikke tar kontakt med voksenopplæringen (eksempelvis utenlandske ektefeller). Registeret omhandler imidlertid ikke arbeidsinnvandrere fra EU-området, og deres eventuelle barn, men det er svært sjelden at disse foreldrene lar være å sende barna sine til skole. De fleste nyankomne innvandrerfamiliene har barn i de yngste aldersgruppene. Hvilke rettigheter den enkelte innvandrer har til språkopplæring, er fastsatt i opplæringsloven og introduksjonsloven. Mens noen får tilbud om gratis opplæring, må andre betale for det samme tilbudet. Ved Sandnes læringssenter tilbys norsk- og samfunnsfagopplæring til følgende innvandrergrupper over 16 år: Arbeids- og familieinnvandrere fra land utenfor EU (plikt og må betale) Flyktninger (både rett og plikt) Asylsøkere i mottak (rett, men ingen plikt) EU-borgere (verken rett eller plikt og må betale) Barn og unge under 16 år har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varer mer enn tre måneder. Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære undervisningen i skolen. Slik vi vurderer det, har Sandnes kommune tilfredsstillende oversikt over innvandrere i kommunen med rett til eller behov for språkopplæringstilbud. Situasjonen for såkalte Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

6 «papirløse» asylsøkere (asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden og som ikke har forlatt landet) omfattes ikke av denne rapporten. Når man skal vurdere om kommunen dekker innvandrernes behov for språkopplæring, er det nødvendig å ta utgangspunkt i det lovverket som formulerer dette grunnlaget. Innvandrernes rettigheter til språkopplæring er beskrevet i opplæringsloven og introduksjonsloven. I tillegg er innholdet i tilbudet utformet i en egen læreplan. Så langt vi registrerer i denne gjennomgangen, får innvandrerne i Sandnes sine rettigheter til språkopplæring ivaretatt. Av dette følger også at innvandrergruppen etter vår vurdering får dekket sitt behov på området. Vi har ikke grunnlag for å hevde at innvandrernes behov ikke blir ivaretatt gjennom deres lovmessige rettigheter til språkopplæring. Etter kommunens vedtak i 2009 om å redusere omfanget av morsmålsopplæring, har antallet elever som får dette tilbudet blitt betydelig redusert. Selv om kravet for å få morsmålopplæring er strammet inn, ligger Sandnes kommune fortsatt markant over andre kommuner. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) har personale til å undervise i 31 ulike språk. Imidlertid øker antallet språk hvor kommunen ikke kan gi et undervisningstilbud. For kommunen blir det dermed stadig mer krevende å gi innvandrere et godt språkopplæringstilbud. Sandnes kommune har gjort vedtak om å ta imot 300 flyktninger i perioden 2008 til For å kunne håndtere dette får kommunen tilskudd fra staten, samtidig som kommunen forplikter seg til å tilby den enkelte flyktning et toårig introduksjonsprogram, med tilhørende introduksjonsstønad. Deltakelsen og gjennomføringsgraden i introduksjonsprogrammet i Sandnes er meget høy. Samtidig har andelen som er blitt utplassert på en arbeidsplass i løpet av programmet, såkalt «språkpraksis», vært lav. Det er vår vurdering at det vil være svært gunstig å øke denne andelen, både fordi det har positive effekter på språkopplæringen, og fordi det vil styrke den samfunnsmessige integreringen. Sysselsettingsnivået blant innvandrerne vil være avhengig av mange ulike faktorer: Hvor lenge innvandrerne har bodd i Norge, andelen flyktninger kontra arbeidsinnvandrere, hvorvidt kommunen har et fordelaktig arbeidsmarked og boligpriser. Selv Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

7 om Statistisk sentralbyrå ikke har fremhevet boligprisene i Stavanger og Sandnes som en årsaksfaktor i sine rapporter, kan det likevel tenkes at vi finner en tilsvarende sammenheng her at de som bosetter seg i Sandnes gjerne er de som har jobb og råd. Sysselsettingsnivået blant innvandrerne i Sandnes er høyt 68 prosent mot 73 prosent i hele befolkningen. I disse tallene finner vi imidlertid mange som har kommet til Norge nettopp fordi de har fått seg jobb. I tillegg befinner de fleste innvandrerne seg i yrkesaktiv alder. Dette indikerer at sysselsettingsgraden bør være høy. Andelen sysselsatte blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er imidlertid noe lavere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prosentandelen i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram har variert fra 70 prosent i 2008 til 32 prosent i Det er vanskelig å gi eksakte forklaringer på slike variasjoner. Én mulig forklaring kan være knyttet til sammensetningen av gruppen i de ulike årene, én annen mulig forklaring kan være situasjonen i arbeidsmarkedet generelt. Uansett vil det kunne være av verdi for Sandnes kommune å gå dypere inn i disse tallene, for å finne ut mer om hvilke tiltak som har best effekt på innvandrernes sysselsettingsnivå. Det totale inntrykket er likevel at sysselsettingsnivået i innvandrergruppen som helhet er høyt i Sandnes. Dette peker i retning av at språkopplæringstilbudet til kommunen har en gunstig effekt på den enkeltes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Sandnes læringssenter har gjennomført noen enkle brukerundersøkelser. Som en del av denne rapporten har vi intervjuet noen deltakere ved introduksjonsprogrammet og noen elever ved grunnskoleopplæringen. De aller fleste gir uttrykk for stor tilfredshet med tilbudet. Blant deltakerne ved introduksjonsprogrammet var det imidlertid flere som etterlyste større fleksibilitet med hensyn til den oppsatte timeplanen, samt ønske om færre pauser av lengre varighet i løpet av skoledagen. Også for denne gruppa kan det være nyttig å få på plass en brukerdialog. En god brukerdialog kan være av avgjørende betydning i kommunens valg av tiltak for å styrke den samfunnsmessige integreringen. Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Sandnes kommune. I denne planen kan det være aktuelt å fastsette resultatkrav knyttet til sysselsetting ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke andelen som får delta i språkpraksis, blant deltakerne på introduksjonsprogrammet. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

8 Vi anbefaler kommunen å vurdere en styrking av brukerdialogen, for å sikre at de ulike tilbudene får best mulig effekt. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

9 Rådmannens utttalse : Rådmannen er tilfreds med at revisjonen konstaterer at innvandrere i Sandnes får ivaretatt sine rettigheter til språkopplæring og at behovet dekkes, slik at lovmessige rettigheter er ivaretatt. I arbeidet med forvaltningsrevisjonen er det sett nærmere på språkopplæringen for innvandere som kommunen gir som tjenester fra resultatenhetene Sandnes Læringssenter, Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Flyktningenheten. Metodisk er det både sett på utviklingen over flere år og resultatoppnåelse for Sandnes, men det er også foretatt sammenligninger med Stavanger og KOSTRA-tall. Etter rådmannens vurdering bidrar dette at analysen er nyttig i det oppfølgende arbeidet. Samtidig er rådmannen klar over at både KOSTRA-tall og andre sammenligninger må brukes med forsiktighet mht. at grunnlagsdata som er rapportert kan være forskjellige og organiseringen av tjenester varierer. I definisjonen gitt i punkt klargjøres forskjellen mellom de ulike gruppene som får språkopplæring. Forskjellene mellom gruppene er vesentlige. Arbeidsinnvandrere har et annet utgangspunkt for sin bosetting i Sandnes enn det flyktninger normalt har. Variasjonen mellom gruppene avhenger av konfliktsituasjonen internasjonalt og elevene ved Læringssenteret og FBU vil reflektere disse svingningene. Dette innbærer også at forkunnskapen til det enkelte elevkullene kan variere mye og påvirker dermed også omfanget av behovene i Introduksjonsprogrammet mht. grunnskoleopplæring vs. norsk og introtiltak. Sammen med Oslo-området har Rogaland hatt den høyeste arbeidsinnvandringen de siste årene. Byggebransjen, underleverandørindustrien til oljenæringen, hotell/restaurant og ulike handel og servicevirksomheter har en betydelig vekst og behov for arbeidskraft. Dette har både økt behovet for norskopplæring (betalingspliktig) ved Læringssenteret, men har også medført en betydelig økning i antall elever som er i FBUs målgrupper. Regelverket hjemler at elevene skal gå på nærmeste skole og språkopplæringen skal foregå på nærskolen. Flere foresatte, spesielt arbeidsinnvandrere, velger nærskolen framfor innføringsklassene. Videre har endringer i regelverket ført til krav om økt innsats i to-språklig fagopplæring, og mindre innsats mot morsmålsopplæring. For Sandnes har dette medført en vesentlig omlegging av tjenestetilbudet som FBU gir barnehager og skolene. Revisjonen gir i det fremlagte høringsutkastet av forvaltningsrevisjonen tre anbefalinger til kommunen. Rådmannen vil til disse avgi følgende uttalelse: Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

10 Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Sandnes kommune. I denne planen kan det være aktuelt å fastsette resultatkrav knyttet til sysselsetting ett år etter avsluttet introduksjonsprogram; Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke andelen som får delta i språkpraksis, blant deltakerne i introduksjonsprogrammet; Rådmannen er enig i at kommunen bør få frem en samlet plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet, men den må også inkludere boligsiden. De ulike fagenhetene samarbeider i dag om å få til et mest mulig sammenhengende tjenestetilbud. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig strategiplan for opplæringstilbudet for de flerspråklige er allerede i gang. Samtidig er bolig en utfordring. Etter endt leieperiode via innleide boliger i regi av NAV, skal for eksempel flyktninger over på sin egen boligkarriere. Svært høye boligpriser kombinert med liten andel relevante (ift. pris) utleieboliger gjør at situasjonen er vanskelig. For de som avslutter Introduksjonsprogrammet for å gå over i videregående skole eller annen utdanning, eller deltidsstilling blir alternativet gjerne kommunal utleiebolig (inntil 3-årig avtale). Den økonomiske situasjonen lar seg ikke forene med for eksempel kjøp av egen bolig. Samfunnsdelen av Kommuneplan for Sandnes fremholder strategier og konkrete tiltak knyttet til integreringsarbeidet. I den første 4-årsperioden av planen er det prioritert følgende to tiltak: Samarbeid med næringslivet om målrettede arbeidsmesser og årlig fagseminar om mangfold i arbeidslivet Utvikle små stillinger/engasjement som har som mål å skape veiledere på innvandrerkvinnenes egne premisser (utvikles som en del av kvalifiseringsprogrammet) Praksisplasser for språkopplæring er en helt sentral del av integreringsarbeidet, både mht. språkopplæring og for videre muligheter til arbeid. Årlig målrettet arbeidsmesse i et samarbeid mellom næringslivet og kommunen er fremholdt som et konkret tiltak i kommuneplanen. Hensikten er å dele kunnskap, gjensidig orientere hverandre om muligheter for arbeid og å etablere nettverk for å øke antallet arbeidsplasser. Rådmannen er opptatt av at kommunens plan for integreringsarbeidet tar opp i seg disse ulike sidene for å gi planen nødvendig helhet og for at den skal bli et reelt verktøy i det oppfølgende arbeidet. Kommunen er i dialog med IMDI og vurderer pt. hvor vidt det skal inngås en avtale om Includioprogrammet for 6 år eller ikke. Når vurderingene er gjort, vil det bli fremmet egen sak om dette. Avhengig av utfallet så vil det ha betydning for innretning av kommunens eget planarbeid med integrering. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

11 Vi anbefaler kommunen å vurdere en styrking av brukerdialogen, for å sikre at de ulike tilbudene får best mulig effekt; Revisjonen har gjennomført intervju med seks elever og lagt frem oppsummering. Etter rådmannens syn er dette en viktig del for lærings- og forbedringsarbeidet. Det er etablert samarbeidsutvalg ved Sandnes Læringssenter fra og med 2011, der elever, ansatte og politikere er representert. Sandnes Læringssenter er videre i gang med å utarbeide en modell for styrking av brukerdialogen. Planen skal settes i verk fra og med skoleåret , og det er naturlig at samarbeidsutvalget ved Læringssenteret involveres i arbeidet med oppfølgingen av rapporten på dette punktet. FBUs brukere er barnehagene og skolene, og brukerdialogen her i varetas gjennom de etablerte samarbeidsfora og gjennom kommunens øvrige styringsdialog (resultatvurdering, økonomiplan). Dialog med foresatte og barn/elever i FBUs målgrupper er barnehagens/hjemskolens ansvar å følge opp. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

12 Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

13 Formålet med prosjektet har vært å se nærmere på hvilket språkopplæringstilbud kommunen har til ulike innvandrergrupper, og i hvilken grad tilbudet bidrar til å integrere innvandrerne i samfunnet. I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling av at følgende problemstillinger skal besvares: Hvilke overordnede planer har kommunen for integrering av flyktninger og innvandrere, og hvordan legger disse føringer på det arbeidet som gjøres i kommunen? Hvilket opplæringstilbud har Sandnes kommune til de ulike innvandrergruppene? Et særskilt fokus vil bli rettet mot: o Gruppene som er dekket av introduksjonsloven o Arbeidsinnvandrere og eventuelle ektefeller o Ungdom som kommer til kommunen sent i utdanningsløpet (under 16 år) Hva vet kommunen om disse gruppenes behov for norskopplæring, og i hvilken grad blir behovet kartlagt? Dekker kommunens tilbud de ulike gruppenes behov for norskopplæring? o Er det betydelige forskjeller i behovsdekning mellom de ulike gruppene? Hvilken effekt har opplæringstilbudet/norskopplæring på innvandrernes deltagelse i arbeidslivet og samfunnsmessig integrering? Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes til å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: LOV nr 35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). LOV nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). LOV : Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven). Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

14 Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere, vedtatt av kommunestyret i Sandnes i år Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Arbeidsinnvandrere er gitt oppholdstillatelse på bakgrunn av lønnet arbeid. De er således i utgangspunktet selvhjulpne. Asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber oppholdstillatelse her, på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot forfølgelse eller krigshandlinger i hjemlandet. Asylsøkere som får søknaden innvilget, kalles flyktninger. Flyktninger er personer som er innvilget varig oppholdstillatelse på bakgrunn av situasjonen i hjemlandet, enten det dreier seg om forfølgelse eller krigshandlinger. Familiegjenforente. For å få oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening, stilles det krav om at den personen man søker familiegjenforening med, må ha bosettingstillatelse i Norge og en bruttoinntekt tilsvarende kr pr år (per ). «Herboende» må med andre ord være i stand til å forsørge familiemedlemmet som ønsker å flytte til Norge. Såfremt annet ikke er sagt, vil bruken av begrepet «innvandrer» i denne rapporten dekke alle disse gruppene. I dag er det omlag personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv ( ) eller som er født i Norge med innvandrerforeldre ( ). Til sammen utgjør disse gruppene 12,2 prosent av befolkningen (Kilde: Statistisk sentralbyrå). I perioden har i alt personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden innvandret til Norge og fått opphold her. Oppholdstillatelsene fordeler seg slik: 26 prosent har fått oppholdstillatelse på grunnlag av flukt 26 prosent på grunnlag av arbeid 23 prosent er blitt familiegjenforent 2 med en person som allerede var i Norge 16 prosent har fått opphold på grunnlag av familieetablering 1 Underholdskravets størrelse er satt til lønnstrinn åtte i statens lønnsregulativ. 2 Det vil være tale om familiegjenforening når innvandreren blir gjenforent med familiemedlemmer innvandreren hadde før vedkommende kom til Norge. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

15 11 prosent har fått opphold for å ta utdanning (ikke varig opphold) Av innvandrerne er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 34 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. EU-utvidelsen i 2004 medførte at borgere fra Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta fikk utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. Endringen har ført til en markant økning i innvandringen fra flere av disse landene. Fra 2004 har innvandringen endret seg fra i hovedsak å omfatte asylsøkere med svake kvalifikasjoner til å omfatte godt kvalifiserte arbeidere fra Øst-Europa. Mens det for åtte år siden var polske statsborgere i Norge med skattekort, var tallet sjudoblet i fjor (Kilde: Statistisk sentralbyrå og NTB). Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

16 Sandnes kommune sin «Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere», som ble vedtatt av kommunestyret i år 2000, skisserer følgende hovedmål: «Sandnes kommune vil skape like muligheter og forutsetninger til samfunnsdeltakelse for alle». Som følge av flere endringer siden den gang er planen for lengst utdatert. En ny handlingsplan er derfor under planlegging, og kommunen regner med å ha et planutkast ferdig innen utgangen av Et sentralt moment i planen vil være å få til et bedre samarbeid mellom de ulike enhetene innenfor dette feltet, det være seg Flyktningeenheten, Sandnes læringssenter, Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og NAV, foruten Dale asylmottak og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I Statistisk sentralbyrå sine statistikker er innvandrere definert som «personer som er født i utlandet, har to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge». I tillegg til denne gruppen, har Folkehelseinstituttet med en gruppe til i sine statistikker. Dette er barn som er født i Norge og som har foreldre som faller inn under innvandrerdefinisjonen som nevnt ovenfor. Asylsøkere og personer på korttidsopphold er ikke tatt med. Figur 1 Utviklingen i antallet innvandrere i Sandnes. (Kilde Statistisk sentralbyrå 2011) Kommentar: Økningen i antallet innvandrere har tiltatt etter årtusenskiftet. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

17 Figur 2 Prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge per (Kilde: Folkehelseinstituttet 2011) Hele landet Sandnes Stavanger Kommentar: I Sandnes har innvandrerbefolkningen økt fra åtte prosent i 2005 til 14,7 prosent i En økning på 84 prosent. Stavanger har en høyere andel innvandrere med 17,7 prosent i Stavanger kommune har hatt en økning på 63 prosent siden Tabell 1 - Antall innvandrere i Sandnes etter landbakgrunn pr (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Menn Kvinner I alt Polen Litauen Vietnam Tyskland Russland Storbritannia Irak Bosnia-Hercegovina Danmark Thailand Kosovo Filippinene Sverige Iran Island Pakistan Sri Lanka Tyrkia Afghanistan USA Romania Kina Kun land med 100 eller flere personer i Sandnes, er tatt med. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

18 Kommentar: Polakkene utgjør den største gruppen. Mennene er i flertall for de fleste nasjonalitetene, men det er også flere nasjonaliteter hvor kvinnene utgjør flertallet. Figur 3 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rogaland 2011 (Kilde: Folkehelseinstituttet. Søylene viser andel i prosent 2011). Landet Rogaland Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Kommentar: I 2011 lå Rogaland over landsgjennomsnittet på 12,2 prosent (I Rogaland 12,5 prosent). Stavanger kommune har høyest andel med 17,7 prosent, tett fulgt av Sandnes med 14,7 prosent. Deretter følger Hjelmeland med 13,9 prosent og Sola med 13,8 prosent. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

19 Figur 4 - Innvandrere i Sandnes etter landbakgrunn (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011) Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Amerika Oseania Kommentar: Den største økningen har funnet sted blant innvandrere fra Europa. Deretter kommer Asia med Tyrkia. Tabell 2 Statstilskudd flyktninger (Kilde: Sandnes kommune) Budsjett (endelig) Regnskap Avvik Kommentar: Statstilskuddet har økt med 53 prosent fra 2007 til Sandnes kommune har fått mer i tilskudd enn hva de har budsjettert med hvert år. Tabell 3 Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Sandnes læringsenter (Tall i kroner. Kilde: Sandnes kommune) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentar: Sandnes læringssenter sine utgifter gikk ned fra 2009 til 2010, som følge av vedtatt kutt i nettorammen. Fra 2010 til 2011 ble rammen ytterligere redusert som følge av at Introduksjonsprogrammet ble flyttet over til Flyktningeenheten. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

20 Tabell 4 Inntektsutvikling for Sandnes læringssenter ( Kilde: Sandnes kommune) REFUSJON/TILSKUDD FRA STATEN SUM INNTEKTER Kommentar: Tilskuddet fra staten har økt med 88 prosent i perioden 2006 til Samtidig har inntektene økt med 98 prosent. Med betydelig økt arbeidsinnvandring de siste årene har andelen som må betale for norskopplæringen økt. Figur 4 Resultatutvikling for Sandnes læringssenter (regnskapstall. Kilde: Sandnes kommune) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentar: Med økte inntekter og reduserte utgifter, har netto driftsutgifter gått ned. Dette skyldes i stor grad overføring av introduksjonsprogrammet fra Sandnes læringssenter til Flyktningeenheten i Tabell 5 Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Senter for flerspråklige barn og unge, FBU (Tall i kroner. Kilde: Sandnes kommune) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentar: Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sine utgifter har hatt en markant økning (60 prosent). Samtidig har inntektene sunket med 15 prosent. Netto driftsutgifter har i perioden økt med hele 109 prosent. Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune

21 FBU ble etablert som en egen resultatenhet fra Samtidig flyttet enheten inn i egne, leide lokaler. Merutgifter til lønn av resultatenhetens leder, husleie, strøm, vedlikehold ble innarbeidet med kr 1.65 mill med helårsvirkning fra På samme tidspunkt økte antallet elever med 138 og netto utgiften på kr mill kroner ble innarbeidet fra Veksten i elevantallet har fortsatt. Videre fikk FBU overført fra Oppvekst skole felles, ansvaret for og budsjettmidlene til å fordele midlert til to-språklig opplæring for flerspråklige i private skoler fra 2011, noe som medførte en budsjettøkning på ca. 2,6 mill. kr. Figur 5 Resultatutvikling for Senter for flerspråklige barn og unge, FBU (regnskapstall. Kilde: Sandnes kommune) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentar: Mens utgiftene har økt, er inntektene tilnærmet uendret. Dermed har netto driftsutgifter blitt høyere. Tabell 6 Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Flyktningenheten (Tall i kroner. Kilde: Sandnes kommune) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentar: I 2011 ble det toårige introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger lagt inn under Flyktningenheten. Tidligere hadde dette programmet ligget under Sandnes læringssenter. Dette forklarer den kraftige utgiftsøkningen fra 2010 til Språkopplæring for innvandrere Sandnes kommune