Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 11:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ragnar Ettestøl Medlem SP Kirsten Helen Myren Medlem SP John Geir Smeland Medlem AP Lars Espeland Medlem H Kjersti Fossing Medlem AP Ingunn Landberg Rønningen Medlem H Kjetil Torp Leder KRF Med vennlig hilsen For ordfører Kjetil Torp Anne Helene E. Baarøy

2 Saksnr PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 Innhold GODKJENNING AV SAKLISTE Godkjenning av protokoll fra forrige møte Endelig vurdering- Deltakelse i interkommunalt barnevernsamarbeid Agder Energi- Utbyttepolitikk Agder Energi- fornyelse av viljeserklæring Strategisk næringsplan PS 15/15 Salg av kommunale boliger PS 16/15 PS 17/15 PS 18/15 Vurderinger av budsjettendringer i 2015 og orientering om regnskapet 2014 Mål- og medarbeider-samtale med rådmannen Orienteringssaker - Ledighetssituasjon - Status utbyggingsprosjekt VBO - Status utbyggingsprosjekt nytt helsesenter

3 PS9/15GODKJENNINGAVSAKLISTE PS10/15Godkjenningavprotokollfraforrigemøte

4 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / F47 Ole Petter Skjævestad ole.petter.skjaevestad@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Formannskap Kommunestyre ENDELIG VURDERING- DELTAKELSE I INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Rådmannens innstilling Alternativ 1. Vegårshei kommune ønsker å delta i barneverntjenesten Øst i Agder på følgende premisser: 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Åmli og Vegårshei. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Vegårshei kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne saken. Dvs en fordeling av utgiftene mellom de 4 kommunene etter prinsipp om 10% lik fordeling av kostnadene og 90% etter barnetall 0-17 år, med en overgangsordning for Vegårshei på 3 år. 4. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. 5. Kommunestyret godkjenner at Gjerstad er vertskommune basert på resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. 6. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. 7. Rådmannen gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen Alternativ 2. Kommunestyret i Vegårshei opprettholder ønsker likevel ikke å delta i interkommunalt barnevernsamarbeid.

5 Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale, vedtatt av samarbeidskommunene. 2. Mail fra rådmannen i vertskommunen om betingelser for deltakelse. 3. Nytt pkt 6. til samarbeidsavtalen- Økonomi 4. Regneark med modell for fordeling av kostnader Dokumenter: 1. K- sak 28/14: Interkommunal barneverntjeneste øst i Agder 2. K- Sak 91/2014: Barneventjenesten- framtidig ressursbehov 3. K- sak 107/14: Ny vurdering- deltagelse i interkommunalt barnevernsamarbeid Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Bakgrunn for saken fremgår klart av saksfremstillingene til K- sak 107/14 som ble behandlet i kommunestyret den i fjor, samt K- sak 28/14 som ble behandlet i kommunestyret den i år, og K- sak 91/14, behandlet den Både Vegårshei og Åmli kommune valgte med helt ulik begrunnelse å si nei til deltakelse i interkommunalt barnevernsamarbeid da sakene ble behandlet i vår. For Vegårsheis del var en konsekvens av dette at vi da måtte styrke vår egen barneverntjeneste for å sikre forsvarlige tjenester+ på dette området fremover. Vedtak om styrking av barneverntjenesten med barnevernleder i 100% stilling og økning av budsjettramme med ytterligere kr ,- ble fattet av kommunestyret i K- sak 91/14. I forbindelse med dette ba også kommunestyret rådmannen om å framskaffe informasjon om alternativkostnader ved interkommunalt barnevernsamarbeid før budsjettet behandles. Dette ble gjort, og saken ble tatt opp til ny vurdering i K- sak 107/14. Kommunestyret fattet da følgende enstemmige vedtak: Kommunestyrets vedtak i PS 107/ Kommunestyret i Vegårshei henvender seg til Gjerstad, Risør og Tvedestrand kommuner med ønske om å delta i interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder, som de 3 kommunene har besluttet å samarbeide om. Vegårshei kommune ønsker å delta i samarbeidet på følgende premisser: 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Vegårshei kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne saken. Dvs en fordeling av utgiftene mellom de 4 kommunene etter prinsipp om 10% lik fordeling av kostnadene og 90% etter barnetall 0-17 år. Det forutsettes en overgangsordning på 5 år slik dette fremgår av vedlagt regneark med modell for fordeling av kostnader. 4. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale

6 barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. 5. Kommunestyret godkjenner at Gjerstad er vertskommune basert på resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. 6. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. 7. Det forutsettes at det, dersom det på et senere tidspunkt blir aktuelt å innlemme flere kommuner i samarbeidet, gjøres tilpasninger av modellen for fordeling av kostnader, slik at dette ikke påfører samarbeidskommunene økt økonomisk belastning. 8. Samarbeidsavtalen med BIØ sies opp. Kort tid etter gjorde kommunestyret i Åmli også vedtak om på ny å søke deltakelse i samarbeidet. Med bakgrunn i de foreliggende vedtakene ble rådmennene i Vegårshei og Åmli invitert til forhandlinger med de 3 kommunene som hadde vedtatt samarbeid på nyåret. Alle rådmennene er enige om at man ønsker et samarbeid hvor alle 5 kommunene deltar. De økonomiske forutsetningene som lå til grunn for Vegårsheis vedtak i K- sak 107/14 ble imidlertid endret ved at Åmli også ønsker å delta. Betingelsene som Vegårshei hadde satt i pkt 3 og 7 i vårt vedtak ble da problematisk for de andre kommunene å imøtekomme. Beslutningen til rådmennene i de 3 etablerte samarbeidskommunene mht hvilke betingelser for deltakelse som kan tilbys fremgår av mail fra rådmannen i vertskommunen (vedlegg 3). I korte trekk innebærer dette at vi tilbys en overgangsordning på 3 år istedenfor 5. Åmli kommune må tilsvarende bære sine fulle barnevernsutgifter i 3 år før økonomimodellen trer i kraft for deres del. Dette innebærer at de økonomiske forutsetningene er endret i forhold til K- sak 107/14. saken må derfor opp til ny behandling i kommunestyret i Vegårshei. Den videre saksfremstillingen er basert på saksfremstillingen fra K- sak 107/14. De endrede økonomiske forutsetningene beskrives under overskriften økonomi. TILGJENGELIGHET Kommunen har i dag 1,2 årsverk saksbehandlerstilling i barnevernet. 0,4 årsverk disponeres av BIØ som har kontorsted i Tvedestrand. De to saksbehandlerne som jobber i barnevernet må ha en felles dag til drøfting av saker. Det betyr at kommunen to dager hver uke er uten saksbehandlingsressurser knyttet til de barna som har tiltak fra barnevernet. Ved etableringen av Barnevernstjenesten øst i Agder, vil barn og familier ha tilgang på saksbehandlere alle ukens dager. De dagene barnevernstjenesten fysisk er tilstede i kommunebygget, ønsker administrasjonen at tjenesten skal ha kontor der barnevernstjenesten ligger i dag, for på den måten å fortsette det gode samarbeid med NAV og rus/psykiatri. SÅRBARHET Som mange tjenester i kommunen, er barnevernet en sårbar tjeneste sett i forhold til antall ansatte og virkninger ved sykemeldinger eller tilsvarende forhold. Skal vi gi barn og familie de rettigheter de har etter lov om barnevernstjenester, trenger vi ansatte som er faglig kompetente, som over lang tid har opparbeidet seg en relasjon med barn og familie. Ved sykdom eller andre forhold hos saksbehandlere, kan det by på store utfordringer å rekruttere kvalifisert personell i små stillingsstørrelser som er inne og jobber i kort tid. Dette vil i mange tilfeller føre til at oppfølgingen av barn i vanskelige livssituasjoner ikke er god nok. Denne situasjonen har vi vært i flere ganger de siste årene, og vi vil komme i tilsvarende situasjoner dersom vi ikke får et robust barnevern. BIØ Vegårshei er pr. i dag deltakere i BIØ. Samarbeidsavtalen omkring dette samarbeidet er nå sagt opp av deltakerkommunene som har vedtatt interkommunalt samarbeid. Det betyr at samarbeidet legges ned, og Vegårshei vil dermed måtte foreta alle undersøkelsessaker selv,

7 uten bistand. Ofte er det slik at det kan komme mange meldinger i løpet av kort tid, og så være en periode uten så mange meldinger. Saksbehandler mener at vi med en slik situasjon i perioder ikke vil ha hverken kompetanse eller nok saksbehandlingsressurser til å håndtere dette på en god måte. ENDRINGER I LOVVERKET I 2013 vedtok Stortinget en rekke endringer i barnevernloven. Endringene medfører en del nye oppgaver til kommunen, men også økt krav til de tjenestene som kommunen allerede leverer. I hovedsak er det tre områder som blir berørt: Styrking av barns rettigheter og rettsikkerhet Ansvarsfordeling av samhandling mellom stat og kommune Finansieringsordning. Det vil nå bli en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester. Det vil i enda større grad enn tidligere bli etterspurt sterke fagmiljøer og bedre kompetanse. Med 1,2 årsverk saksbehandlerressurser er det begrenset hva tjenesten kan levere på dette området. Barnevernspanelet anbefaler at alle barnevernstjenester bør ha minst 5 ansatte for å greie å oppfylle de lovkrav som loven setter. BUFETAT har levert statlige tjenester av ulike slag til kommunene, noe gratis og andre med en egenandel for kommunene. De bygger nå ned sitt tilbud i løpet av en 3 års periode. Som en av de minste barnevernstjenestene, er vi avhengig av å få kompetanse tilført utenfra. Vi har i flere år nytt godt av rådgiving og veiledning fra BUFETAT sitt team i enkeltsaker. Teamet har blant annet hatt psykologkompetanse. Dette teamet er nå i ferd med å forsvinne. Vi må derfor ut i markedet for å kjøpe denne kompetansen. Endringene som har begynt, har ført til at antall private tilbydere på markedet har økt kraftig bare de siste månedene. Mange av de tiltakene som BUFETAT vil levere i fremtiden, vil ha en adskillig høyer kostnad enn tidligere. En institusjonsplass for ett barn kostet i 2013 ca. kr pr. mnd. I 2014 vil prisen for den samme plassen være ca. kr Vi har fått signaler på at prisene kanskje vil stige til det dobbelte i løpet av 2 år. 5 måneder på institusjon tilsvarer det enheten har til disposisjon til tiltak i barnevernet. I tillegg kommer utgifter til fosterhjem og andre hjelpetiltak. NÆRHET VS DISTANSE I Vegårshei har nærhet og lokalkunnskap hos de ansatte i barnevernet ofte blitt fremhevet som en styrke, og et argument for fortsatt å ha lokal barneverntjeneste. Etter saksbehandlers vurdering vil dette også i en del tilfeller være tilfelle, men da i hovedsak knyttet til at nærhet og lokalkunnskap i en del tilfeller vil kunne bidra til at man får anledning til å fange opp saker tidlig, og dermed kunne gå inn med frivillige hjelpetiltak på et lavt nivå. I saker av mer alvorlig karakter vil imidlertid nærhet og kanskje også privat kjennskap til familiene man må iverksette tiltak for, kunne føre til økt belastning både for de ansatte i barnevernet og for familiene dette gjelder. Man kan se for seg at nærhet og kjennskap i enkelte tilfeller vil kunne føre til at terskelen for både for å be om hjelp, og for å gripe inn kan bli uheldig høy. Det sier seg også selv at det i alvorlige og vanskelige saker vil kunne være svært ukomfortabelt for begge parter når ansatte i barnevernet og foreldre møtes på butikken, på foreldremøter eller som naboer. De ansatte i barnevernet på Vegårshei melder om at de opplever denne belastningen som betydelig og økende. GENERALISTBARNEVERN VS ROBUST FAGMILJØ MED SPESIALISTER Barnevernsfaget er ekstremt omfattende, og behovet for kompetanse vil være veldig varierende i ulike saker. Det sier seg selv at kompetansen som trengs for å hjelpe en ungdom på 17 år med rusproblemer og atferdsproblematikk er noe helt annen enn det som skal til for å hjelpe en familie hvor problemet er tilknytningsproblematikk med fare for omsorgssvikt mellom

8 mor og et barn på 2 år. Eksemplene er helt tilfeldig valgt, men listen over eksempler som synliggjør dette ville være lang. I en liten barneverntjeneste må de ansatte håndtere alle typer saker, og variasjonen av saker er så stor at man på mange områder aldri vil opparbeide seg erfaring. Man må kunne litt om alt, men vil dermed ofte være i en situasjon hvor man ikke kan alt om noe. Tidligere har små barneverntjenester kunnet få bistand fra BUFETAT i mange tilfeller hvor man mangler den nødvendige spisskompetansen som mange saker krever. Som beskrevet over er denne ordningen under avvikling i forbindelse med nedbyggingen av BUFETAT. Behovet for robuste fagmiljøer som er tilstrekkelig store til at medarbeiderne kan spesialisere seg på ulike felt er dermed stort. ØKONOMI Prinsippet for fordeling av kostnadene står fast. Dette er vedtatt av alle de fire andre kommunestyrene. Dvs. at modellen med 10% likt fordelt og 90% fordelt etter antall i innbygger i alderen 0-17 år må legges til grunn videre. Merkostnaden for Vegårshei ved ren modell uten overgangsordning var 2,4 mill høyere enn vårt budsjett for 2014 i modellen uten Åmli. Når Åmli nå er med er dette beløpet nå ca. 2,7 mill, det samme som lå til grunn ved behandlingen i mai. Samtidig har Vegårshei kommune vedtatt og budsjettert med styrking av egen barneverntjeneste i 2015 og 2016, og en sammenlikning med budsjett for 2014 blir dermed misvisende. Tabellen under viser under viser kostnadene for barneverntjenesten ved hhv vedtatt styrking gjennom budsjett 2015 og som deltaker i interkommunalt barnevern, med overgangsordningen på 3 år. NB: Tallene for eget barnevern forutsetter at det ikke vil være behov for ytterligere styrking av egen tjeneste i løpet av perioden, hverken mht bemanning eller utgifter til tiltak. Eget BV ihh. Vedtatt budsjett Interkom- BV Endring/ økning v. interkom. B Når BIØ legges ned fra vil det etter all sannsynlighet være behov for ytterligere styrking av bemanningen dersom vi skal gjennomføre undersøkelser selv. Et alternativ kan imidlertid være å betale for å kjøpe denne tjenesten fra den nye interkommunale tjenesten. Dette vil imidlertid også ha en kostnad. Denne er ikke budsjettert. I tillegg til dette vil det være svært sannsynlig at det vil være behov for ytterligere økning av tiltaksbudsjett og innleie av spisskompetanse som følge av økning av både saksmengde og alvorlighet i sakene, og at Bufetats ansvar og funksjoner overføres til kommunene, jfr. ny barnevernlov. Andre alternativkostnader: Barnevernspanelet anbefaler som nevnt minimum fem ansatte i hver barnevernstjeneste. Skal vi oppbemanne dagens barnevern til 5 ansatte, vil det innebære en økning av lønnskostnadene med minimum 2,1mill. Dersom vi snakker om 5 fulle årsverk ville kostnadsveksten for lønn alene utgjøre anslagsvis 3,2 mill.

9 Om kostnadsøkning som følge av nedbyggingen av BUFETAT skrev barnevernleder i saksfremstillingen til K- sak 28/14: I forbindelse med nedbyggingen av Bufetat overføres utredningsansvaret til kommunene. Dette vil kreve spesialist- og psykologkompetanse som en liten barneverntjeneste ikke vil kunne besitte. Slik kompetanse vil måtte kjøpes eksternt, noe som også vil medføre økte kostnader. Det er også tiltak som BUFETAT ikke leverer etter Et eksempel på dette er såkalt mor/barn hus. Dette er et tiltak vi har brukt flere ganger, og som vil koste kommunen flere hundre tusen kroner dersom vi velger å bruke det igjen. Slik vi vurderer fremtidens barnevern, vil kostnadene på tiltaksbudsjettet etter all sannsynlighet øke fordi man i større grad kjøper private tiltak og dyrere tiltak fra BUFETAT. Det er også grunn til å tro at kommunen må regne med økt barnevernproblematikk i årene fremover, og at kostnadene vil kunne variere stort fra år til år, spesielt i en liten kommune som vår. Noen år vil vi ha behov for dyre tiltak, mens man kanskje ikke vil ha det behovet året etter. Med kostnadsmodellen som er presentert, vil man ha en mer forutsigbar økonomi for kommunen. En enkelt tung barnevernssak kan i noen tilfeller ha en kostnad på over 1 mill. kroner. Vegårshei har vært heldig, og unngått slike saker til nå. Det vil etter rådmannens syn imidlertid være naivt å legge til grunn at slike saker ikke vil forekomme også hos oss i årene fremover. Rådmannen legger til grunn at Vegårshei følger den generelle samfunnsutviklingen på dette området. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser er beskrevet over, og fremgår av vedlagt modell for fordeling av kostnader. Det presiseres imidlertid at barneverntjenesten i Vegårshei har de siste årene opplevd en betydelig økning av saksmengde og kompleksitet og alvorlighet i sakene. I høst har dette eskalert ytterligere, og barneverntjenesten har som følge av flere alvorlige saker nylig varslet at de ansattes arbeidskapasitet er strukket til et kritisk nivå, og at det som følge av nye nødvendige hjelpetiltak vil påløpe betydelig økte barnevernutgifter, utover det som er ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Rådmannens vurdering: Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon og for deres framtidsutsikter. Kommunestyret har etter loven ansvaret for hvordan barneverntjenesten organiseres, og for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Interkommunal barneverntjeneste øst i Agder skal sikre de deltakende kommuner et framtidsrettet og kompetent barnevern.

10 Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Små kommuners behov for å benytte institusjonsplasser og fosterhjemstiltak kan endres hurtig, med store budsjettmessige konsekvenser i en liten kommuneøkonomi. Effekten av slike store utslag vil kunne begrenses ved at en større befolkning ligger til grunn for tjenesten. Ved at barnevernsutgiftene fordeles på flere forventer en at utgiftene jevner seg ut. Erfaringen fra etableringen av andre interkommunale barnevernssamarbeid er at en ikke etablerer slikt samarbeid for å redusere barnevernsutgifter på kort sikt. En solid og faglig godt drevet barneverntjeneste forventes over tid å gi en kostnadseffektiv tjeneste som gir barn og ungdom oppfølging på rett tid og i riktig omfang. Med bakgrunn i de utfordringer barnevernet i kommunen står overfor, vil interkommunalt samarbeid være helt nødvendig. Rådmannen anbefaler derfor at Vegårshei kommune går inn Barneverntjenesten Øst i Agder på de vilkår som framgår av forslag til samarbeidsavtale og økonomisk modell. Endringer i oppgave- og kostnadsfordeling i barnevernet gir grunnlag for stor oppmerksomhet omkring de framtidige utgiftene til denne oppgaven i kommunene. Derfor må en gjennom KS sikre kommunene kompensasjon for økte plikter fra statlig side. Det er grunn til uro overfor de økonomiske uttellingene kommunene kan stå overfor i barnevernsektoren i kommende år. En kompetent kommunal tjeneste kan bidra til å dempe et slikt økt utgiftspress. Rådmannen legger til grunn at overføring av personalet skjer i henhold til de retningslinjer som ligger i arbeidsmiljøloven for virksomhetsoverdragelse. De fagmedarbeiderne som omfattes av organisasjonsendringen framgår av vedlegg 1 kap.11. Omorganiseringen skjer i tett samarbeid med de tillitsvalgte som representerer de medarbeidere som berøres. Rådmennene skal bidra til at medarbeidere med delte arbeidsoppgaver mellom barnevern og andre kommunale oppgaver hurtig skal få avklart sin framtidige arbeidstilknytning. Gode interkommunale løsninger på felt som mindre kommuner vil ha utfordringer med å gi et tilstrekkelig bredt og godt tilbud på som barnevern, vil bidra til å dempe presset for å etablere en ny kommunestruktur i landet. At mer enn 180 kommuner nå samarbeider om barnevern er et uttrykk for at kommunene tar på alvor kravene som ligger til et kompetent og effektivt barnevern. Gjennom etableringen av Barneverntjenesten øst i Agder legger vi til rette for en slik løsning også for kommunene i vår region. Valget Kommunestyret må ta handler fortsatt dels om økonomi, og det økonomiske bildet fremstår nok en gang som noe endret siden saken ble behandlet forrige gang. Det handler imidlertid også om det tilbudet politikerne ønsker å gi den kanskje mest sårbare gruppen på Vegårshei i årene fremover. Vi har nå mulighet til å ta et stort grep for å bedre levekårssituasjonen øst i Agder og på Vegårshei både på kort og lang sikt. Gitt de endringer som er kommet på barnevernsområdet, vil kommunen også i større grad lage et barnevern som er fremtidsrettet og som fyller de krav myndighetene setter til barnevernet. Ole Petter Skjævestad Rådmann Vedlegg 1 Samarbeidsavtale - Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder 2 Søknad om tilslutning til barnevernssamarbeidet i Østregionen. 3 Barnevern - Verstkommune - Nytt økonomipunkt - 5 K

11 4 Alternative økonomimodeller jfr. rådmennes møte den kommuner-pr barnetall

12 AVTALE OM INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID 1. Bakgrunn Avtalen er inngått mellom xxx kommune og vertskommune xxx og trer i kraft med virkning fra Avtalen bygger på vedtak i xxx kommunestyret/bystyret i sak xx/13 i møte xxxx.2013 Samarbeidets navn: Barneverntjenesten Øst i Agder. Barneverntjenesten Øst i Agder etableres med grunnlag i vedtak i kommunestyrene i eierkommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Organiseringen skjer i medhold av kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid og bygger på strategier for interkommunalt samarbeid slik de framgår av Strategiplan for Østre Agder. 2. Formål Samarbeidets formål er å skape en profesjonell barneverntjeneste for kommunenes innbyggere, og sikre at kommunene i regionen får god kvalitet på tjenesten. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukere. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste. En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste. Avtalen regulerer ansvaret vertskommunen har ved etablering og drift av felles barneverntjeneste, samt forpliktelsen som følger av avtalen for medlemskommunene. Vertskommuneavtalen bygger på utredning av felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 3. Tjenestens innhold og delegering Vertskommunen skal levere tjenester som omfatter alle sider av kommunens barneverntjeneste. Det vil bli utredet en egen særskilt avtale for barnevernvakt. Arbeidet organiseres ut fra ett hovedkontor og vertskommunen skal levere tjenester som omfatter kjernevirksomheten etter barnevernloven. Forebyggende arbeid skal inngå i tjenesten, men den enkelte kommune skal selv arbeide aktivt for et godt oppvekstmiljø gjennom frivillige og kommunale tilbud. Alle kommunene plikter å stille kontor til rådighet slik at arbeid i forbindelse med hjemmebesøk, samtaler og samarbeidsmøter kan foregå i den kommunen barna bor. Vertskommunen har ansvar for drift av felles barneverntjeneste inkludert felles arkiv. Felles barneverntjeneste forutsetter felles elektronisk fag- og arkivsystem for barneverntjenesten.

13 Kommunestyret/bystyret i xxx kommuner delegerer myndighet etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 med følgende endringer i 2-1, 4. ledd. Kommunene i barnevernsamarbeidet organiserer sin virksomhet med felles leder og etter denne samarbeidsavtale. Rådmannens myndighet i henhold til Lov om barneverntjenester i vertskommunen delegeres videre til leder av Barneverntjenesten Øst i Agder. Delegeringen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. 4. Organisering Rådmannen i vertskommunen er administrativ leder for den interkommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten Øst i Agder skal ha en faglig leder med delegert myndighet etter lov om barneverntjenester. Vedkommende tilsettes av rådmannen i vertskommunen. Tilsettingskriterier og stillingsannonse drøftes av rådmennene i deltakende kommuner. Leder av barneverntjenesten har personalansvar og budsjettansvar for virksomheten innenfor tildelte rammer. Leder av barneverntjenesten skal etablere et systematisk faglig samarbeid med medlemskommunene i samarbeid med rådmannen i den enkelte kommune. 5. Lokalisering Barneverntjenesten Øst i Agder kan enten etableres i leide eller eide lokaler i vertskommunen. Dersom leieavtale blir valgt, kan varighet på leieavtalen være på inntil 10 år. Dersom vertskommunen ønsker å flytte virksomheten til kommunale lokaler på et senere tidspunkt, skal det skje ved avtaleperiodens utløp. Barneverntjenesten Øst i Agder skal ha tjenlige kontorfasiliteter i hver deltakende kommune, som minimum omfatte et kontor med tilgang til å benytte møteromsfasiliteter. Det vises til vedlegg. 6. Økonomi Rådmannen i vertskommunen utarbeider forslag til budsjett for virksomheten etter konsultasjon med leder for Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene for funksjonene: Drift, funksjon 244 Tiltak i hjemmet, funksjon 251 Tiltak utenfor hjemmet, funksjon 252 Rådmennene har valgt følgende modell for samarbeidet: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10% av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90% av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år, med en overgangsordning over 5 år.

14 Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etablering, Åmlis utgifter økes tilsvarende. Den økonomiske modellen er vedlagt. 7. Rapporter Barneverntjenesten rapporterer til kommunene om ressursbruk, internkontroll, tilstand og prioriteringer i barneverntjenesten i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom tertialrapporter. Vertskommunen har ansvar for halvårig rapportering til fylkesmannen i Aust-Agder med gjeldende kvartalsrapporter. Det samme ansvaret gjelder for innrapportering til SSB. I alle rapporteringer skal det skilles mellom kommunene. De halvårlige fylkesmannsrapporter med kvartalsrapporter sendes rådmennene i samarbeidskommunene. 8. Personale Overføring av personalet i barneverntjenesten til vertskommunen skjer i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan, jfr. vedlegg. Alt personalansvar for ansatte i samarbeidet tillegges vertskommunen. Det samme gjelder ansvar for alle oppdragstakere. Rådmannen i vertskommunen kan gjøre endringer i denne bemanningsplan, men skal før endringer gjøres innhente uttalelse fra medlemskommunene til foreslåtte endringer. Innenfor budsjettet kan leder av barneverntjenesten engasjere ekstrahjelp og vikarer. 9. Saksbehandling, underretning, klage, mv Vertskommunen har det faglige ansvaret for tjenesten, for at saksbehandlingen er faglig forsvarlig og følger saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og særlover. Vertskommunen er ansvarlig for at virksomheten skjer i tråd med offentleglova, personopplysningsloven, arkivloven, mv. Samarbeidskommunene forplikter seg til å gi vertskommunen den informasjon som er nødvendig for behandling av sakene. Samarbeidskommunen v/rådmannen kan til en hver tid be om å bli orientert om alle forhold som gjelder vertskommunens utøvelse av den delegerte myndighet. Vertskommunen orienterer partene i saken om at vedtak fattes på vegne av en samarbeidskommune. Klage over vedtak fattet av vertskommunen følger reglene i kommunelovens 28f. Fylkesmannen i Aust-Agder er klageinstans for vedtak truffet i henhold til myndighet delegert fra staten. 10. Lovlighetskontroll, kontrollutvalg og internkontroll Lovlighetskontroll kan skje etter reglene i kommunelovens 28h, jfr. 59. Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter kommunelovens 77 nr. 1 overfor virksomheten, jfr. kommunelovens 28j. Den enkelte kommune er ansvarlig for internkontroll.

15 Vertskommunen v/barnevernstjenesten Øst i Agder utarbeider felles grunnlag for internkontroll. 11. Tvister Dersom det oppstår tvist i tolkningen av denne avtale skal det oppnevnes en tvistenemd med ett medlem fra vertskommune, ett medlem for kommune som ber om tvistebehandling og ett medlem fra Fylkesmannen i Aust-Agder. 12. Uttreden av Barneverntjenesten Øst i Agder Medlemskommuner kan tre ut av barnevernsamarbeidet med 2 års varsel regnet fra første årsskifte etter at vedtak om uttredelse er gjort i bystyre/kommunestyre. Medlemskommune som trer ut får ingen kompensasjon for felles investeringer som Barneverntjenesten Øst i Agder har gjort. 13. Endringer i samarbeidsavtale Endringer i denne avtalen foretas av kommunestyrene. 14. Styringsgruppe / evaluering Rådmennene i deltakerkommunene, utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv med leder fra en av samarbeidskommunene. Barnevernleder innkaller samarbeidsorganet til minst 2 årlige møter. Samarbeidsorganet skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsorganet skal løpende evaluere samarbeidet, og skal hvert år avgi rapport til deltakerkommunene, eventuelt med forslag til endringer i avtalen. Etter 4 år skal det interkommunale barnevernsamarbeidet for deltakerkommunene evalueres. 15. Ikrafttreden Denne avtalen må vedtas av kommunestyrene i alle deltakerkommunene. Vedtatt.i Gjerstad kommune Vedtatt.i Risør kommune Vedtatt.i Tvedestrand kommune Vedtatt.i Vegårshei kommune Vedtatt.i Åmli kommune Avtalen trer i kraft med mindre annet blir bestemt av styringsgruppa.

16 Fra: Lauvhjell, Dato: :53:35 Til: Skjævestad, Ole Petter; Ødegård, Christina Kopi: Frydenberg, Pål; Olsen, Odd Eldrup; Hobbesland, Aase Synnøve; Johannesen, Øyvind; Fosse, Lasse Tittel: Søknad om tilslutning til barnevernssamarbeidet i Østregionen. Vegårshei kommune ved rådmann Ole Petter Skjævestad Åmli kommune ved Rådmann Christina Ødegård Viser til søknadene fra dere om å bli med i det interkommunale barnevernssamarbeidet mellom kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand, som er under etablering. De tre rådmennene i samarbeidskommunene har drøftet saken, og er enige om at dere er velkommen til å slutte dere til på de vilkår som ligger i samarbeidsavtalen, og med de økonomiske vilkårene som går fram av vedlegg Nytt økonomipunkt (6. Økonomi). Se også vedlegget med regneark over økonomimodeller og kostnadsfordeling. Dette innebærer at begge kommunene får en overgangsordning i 3 år, med noe ulik innretning. Både Vegårshei og Åmli går inn med budsjetterte kostnader for eget barnevern i , med tillegg av de administrative og bygningsmessige kostnadene. For Vegårshei betyr det en lineær innfasing over 3 år til full prosentandel (13,0%) i For Åmli betyr det at de betaler full kostnad i 3 år, og går over til fastsatt prosentandel (10,7%) i I modellen er det lagt inn antall barn per Det er fortsatt brukt budsjettall for 2014 for sammenligningens skyld. Ellers kan jeg opplyse om at arbeidet med etableringen går sin gang, både når det gjelder de ansatte og det bygningsmessige. Stillingen som daglig leder er nå lyst ut med søknadsfrist 22. februar. Der er velkommen til å bli med! Med vennlig hilsen Lars Lauvhjell Rådmann Telefon: / E-post: lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no Hjemmeside:

17 6. Økonomi Med basis i en fordelingsmodell med 10 % likt og 90 % etter barnetall 0-17 år med en overgangsordning over 3 år Rådmannen i vertskommunen utarbeider forslag til budsjett for virksomheten etter konsultasjon med leder for Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene for funksjonene: Drift, funksjon 244 Tiltak i hjemmet, funksjon 251 Tiltak utenfor hjemmet, funksjon 252 Kommunene går inn med budsjettert kostnad for eget barnevern i med tillegg av utgifter til leder, merkantilt personell, bygningsmessige utgifter m.m.. Fordelingsmodellen av kostnaden skal være 10 % likt mellom kommunene og 90 % etter innbyggertall 0 17 år pr året før. Denne fordelingsmodellen iverksettes for alle de fem kommunene fullt og helt fra For perioden gjelder følgende overgangsordning: For Vegårshei kommune foretas en utjevning over 3 år. For Åmli kommune frys andelsnivået i 2014 fast i 3 år. For Gjerstad, Risør og Tvedestrand brukes fordelingsmodellen i 3 år. For alle kommunene fryses fordelingsprosentene fast i 3 år i tråd med ovennevnte overgangsordninger med utgangspunkt i antall barn pr Det gir følgende faste fordelingsprosenter i 3 år: Kommune etter fordelingsmodell Gjerstad 13,7 % 13,4 % 13,0 % 13,5 % (2014 barnetall) Risør 32,1 % 31,3 % 30,5 % 32,6 % (2014 barnetall) Tvedestrand 29,8 % 29,1 % 28,4 % 30,2 % (2014 barnetall) Vegårshei 7,5 % 9,3 % 11,2 % 13,0 % (2014 barnetall) Åmli 16,9 % 16,9 % 16,9 % 10,7 % (2014 barnetall) Det vises til eget økonomivedlegg. Det bevilges særskilt til etableringskostnader. Medlemskommunenes bidrag innbetales hvert kvartal med forfall 1.februar, 1.mai, 1.august og 1.november. Årlig avregning mellom vertskommunen og medlemskommunene skjer på ordinære måte ved regnskapsavslutningen innen hvert år.

18 INTERKOMMUNALT BARNEVERNSSAMARBEID I ØSTREGIONEN, NY MODELL FRA 2014 ALTERNATIVE MODELLER FOR KOSTNADSFORDELING BUDSJETT 2014 GRUNNLAGSDATA : NETTO DRIFTSUTGIFTER FRATRUKKET AVSKRIVNINGER. FOLKETALL. Beløp i hele 0-17 år pr kroner Årsverk F244 F251 F252 Sum Andel Beregninger Gjerstad 2, ,9 % 521 Risør 4, ,0 % Tvedestrand 6, ,6 % Vegårshei 1, ,6 % 499 Åmli 3, ,9 % Tiltak-Korr. Sum 17, ,0 % E.M. Risør 1, Bygningsutgifter Merkantilt personell 1, Leder 1, Sum 21, Sum E.M. Risør, byningsutgifter, merkantilt personell og leder Merknader: Gjerstad: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. I 2014: Tar forbehold om at enheten kan gjøre endringer for å tilpasse driften til tildelt ramme. Risør: Bokollektiv for enslige mindreårige med nettoinntekt på kr. 1,620 mill. er trekt ut av F252. Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Tvedestrand: Bygningsmessige utgifter er trekt ut og ikke tatt med. Vegårshei: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Åmli: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Trekt ut 10 % stilling fra F244 ("feilført") og korr. Mellom F244 og F251 vedr. tiltak med kr. 0,377 mill. og korrigert til brutto pensjonsutgift eksl. premieavvik kr. 0,1 mill. For alle kommuner er eventuelle utgifter til enhetsleder trekt ut av F244 pr. kommune (variende grad for hver kommune). E.M. Risør gjelder barnevernstillinger knyttet til enslige mindreårige med full refusjon fra Buf-etat. Byningsutgifter (leie, strømm, renhold m.m.) er lagt inn med det estimat på kr ,- (usikkert tall). Merkantilt personell er trekt ut for Risør (0,2 årsverk) og for Tvedestrand (0,5 årsverk) fra F244. De andre 3 kommuner har ikke slike utgifter Lederen er lagt inn med utgifter på ca. kr ,- og med et øremerket statstilskudd fra fylkesmannen på kr Nettoutgift kr ,-. Alternativ 1 - Opprinnelig modell - Gjeldende fra MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR (5 kommuner) Beløp som skal fordeles % likt fordelt % fordelt etter folketall

19 10 % likt Fordelt Beløp sml. fordelt 0-17 år Sum med B2014 Andel Endring andel Gjerstad ,5 % -1,4 % Risør ,6 % 3,5 % Tvedestrand ,2 % -3,3 % Vegårshei ,0 % 7,4 % Åmli ,7 % -6,3 % Sum ,0 % - + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell Alternativ 1 - Justert modell med overgangsordning for innfasing av Åmli og Vegårshei MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR FASTORDNING FOR ÅMLI TILSVARENDE DERES 2014-ANDEL I 3 ÅR - OVERGANGSORDNING FOR VEGÅRSHEI I 3 ÅR - DERETTER SOM OPPRINNELIG MODELL ALT Beløp som skal fordeles Fast beløp Åmli i 3 år tilsvarende deres andel i Beløp Vegårshei med overgangsordning i 3 år Beløp som skal fordelses på 4 kommer etter moddelen % likt fordelt % fordelt etter folketall % likt Fordelt Beløp sml. Andel i 2016 fordelt 0-17 år Sum med B2014 Andel i 2016 Andel Gjerstad ,7 % 14,9 % 13,7 % 13,3 % 13,0 % 13,5 % Risør ,1 % 29,0 % 32,1 % 31,3 % 30,5 % 32,6 % Tvedestrand ,8 % 33,6 % 29,8 % 29,1 % 28,4 % 30,2 % Sum 3 kommuner ,6 % 77,5 % 75,6 % 73,8 % 71,9 % 76,3 % Vegårshei ,5 % 5,6 % 7,5 % 9,3 % 11,2 % 13,0 % Åmli nivå andel ,9 % 16,9 % 16,9 % 16,9 % 16,9 % 10,7 % Sum 5 kommuner ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell 10 % likt Fordelt Beløp sml. Andel i 2017 fordelt 0-17 år Sum med B2014 Andel i 2017 Gjerstad ,3 % Risør ,3 %

20 Tvedestrand ,1 % Sum 3 kommuner ,8 % 10 % likt Fordelt Beløp sml. Andel i 2018 fordelt 0-17 år Sum med B2014 Andel i 2018 Gjerstad ,0 % Risør ,5 % Tvedestrand ,4 % Sum 3 kommuner ,9 % Andel kr Gjerstad Risør Tvedestrand Sum 3 kommuner Vegårshei Åmli andel Sum 5 kommuner Endring budsj. Endring i forhold til opprinnelig budsjett 2014 Endringer kr Gjerstad Risør Tvedestrand Sum 3 kommuner Vegårshei Åmli andel Sum 5 kommuner VEDTATT MODELLE MED 3 KOMMUNER MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR ekskl. Vegårshei og Åmli - 3 kommuner Beløp som skal fordeles % likt fordelt % fordelt etter folketall Beløp sml. 10 % likt Fordelt Sum Beløp sml. Sum, Sum etter med B2014 Sum, fordelt 0-17 år med B2014 andel Justering justering etter justering andel Gjerstad ,7 % ,7 % Risør ,6 % ,6 % Tvedestrand ,8 % ,8 % Sum ,0 % ,0 %

21 Saksframlegg Dato: Arkivref: /128-3 / 026 Ole Petter Skjævestad ole.petter.skjaevestad@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Formannskap Kommunestyre AGDER ENERGI- UTBYTTEPOLITIKK Rådmannens innstilling Vegårshei kommune går inn for arbeidsutvalget sin anbefalte utbyttemodell.

22 Vedlegg: 1. PPT presentasjon fra eiermøtet ; Anbefaling utbyttepolitikk fra 2015 Dokumenter: Se også vedlegg til sak om Viljeserklæring Saksopplysninger: Arbeidsutvalget for Agder- Energi ber kommunene på agder som eiere av selskapet om å gi tydelige signaler mht forventninger til utbytte fremover ved å tiltre et forslag til uttalt utbyttepolitikk. Det presiseres samtidig at utbyttepolitikken er veiledende, og at styret hvert år skal gjøre en kvalitativ vurdering før de kan foreslå utbyttenivå. Utbytte vedtas deretter av generalforsamlingen Arbeidsutvalget påpeker at utbyttepolitikken er et svært viktig signal ovenfor: Finansmarkedet ledelse og ansatte eierne (kommunene og Statkraft). Arbeidsutvalgets forslag til ny utbyttepolitikk vil gi Agder Energi mer penger til investeringer i tiden som kommer. Modellen som ble presentert på eiermøtet består av et gulv på kr. 400 millioner kroner + 60% av overskytende overskudd. I tillegg foreslås det at utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, slik at eierne vil få betydelig mer forutsigbarhet med tanke på budsjettering av inntekter (dette vil for eksempel bety at resultatet etter 2014 i tillegg til å være beregningsgrunnlag for utbytte i 2015, også vil være det for 2016). Videre fremhever arbeidsutvalgets leder, Bjørn Robstad at dette forslaget viser at kommunene vil være langsiktige, men krevende eiere, og at et høyt utbytte vil sikre fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger i Agder Energi. Han minnet også eiermøtet på at selskapets kommende investeringer vil gi økt inntjening i framtiden. Se innlegget i sin helhet her. Forslag til utbyttepolitikk skal nå behandles i alle eierkommunene før det foretas en formell beslutning under eiermøtet 11. mai. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Endringen til at utbytte beregnes av forrige års utbytte vil innebære betydelig økt forutsigbarhet og trygghet for kommunen ved budsjettering av utbytte fra Agder Energi

23 Samtidig vil senkning av gulvet for utbytteberegningen innebære at det må forventes noe lavere utbytteandel av fremtidige overskudd i selskapet. Rådmannens vurdering: Rådmannen kan ikke unnlate å kommentere at gulvet for utbytteberegning stadig synes å sige. For noen år tilbake var dette 600 mill, for så å ha ligget på 500 mill. de siste årene, og nå bli redusert til 400 mill. Dette innebærer redusert utbytte for kommunene, i hvertfall på kort sikt. Samtidig har Agdererierne som det ble påpekt på eiermøtet, mottatt et høyere utbytte enn eiere av andre energiselskap har kunnet ta ut de senere årene, og selskapets investeringsbehov for å sikre fremtidig inntektsvekst er fortsatt store. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at arbeidsutvalgets anbefaling tiltres. Ole Petter Skjævestad Rådmann

24 UTBYTTEPOLITIKK FOR AGDER ENERGI Arbeidsutvalgets anbefaling

25 PROSESS EIERSKAPS- KONFERANSE FORMANNSKAP EIERMØTE RÅDMANN AU ARBEIDSPROS ESS AU SELSKAPET ANSATTE STATKRAFT RÅDGIVERE ANBEFALING TIL EIERMØTE EIERMØTE LOKALE BESLUTNINGE R KOMMUNENE EIERMØTE AVTALER EIERMØTE SEPTEMBER OKTOBER JANUAR 20. FEBRUAR MARS APRIL 11. MAI 2015

26 OVERORDNEDE PRINSIPPER Utbyttepolitikken er veiledende Hvert år skal styret gjøre en kvalitativ vurdering før de kan foreslå utbyttenivå Utbytte vedtas av generalforsamlingen Utbyttepolitikken er et svært viktig signal ovenfor: Finansmarkedet ledelse og ansatte eierne (kommunene og Statkraft). Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

27 AKSJONÆRAVTALEN MED STATKRAFT, PARAGRAF UTBYTTE OG UTTAK Minimum 50% av overskudd Forsvarlig ift investeringsplaner og kapitalisering Bestemmes av styremedlemmene utpekt av Agder-aksjonærene (enstemmig) «Statkraft vil sørge for at medlemmer utpekt av Statkraft i nevnte organer innretter sin stemmegivning i samsvar med dette» Pålegger med andre ord Agdereierne et særskilt ansvar i forhold til forsvarlighet

28 GRUNNER FOR AT AGDER ENERGI KAN HA HØYERE UTBYTTER ENN ANDRE ENERGISELSKAP Markedsendringer: Reduserte strømpriser, men: Høyere eurokurs Redusert rente Bedriftsspesifikke positive forhold: Installasjon av ny produksjonskapasitet Opphør av gamle industriavtaler Reduserte driftskostnader Avhendelse av tapsvirksomheter Resultatforbedringer i LOS og Venture God inngående balanse (fyllingsgrad i magasinene) 31 desember Område 1: 73,9% mot median 68,6% + mye snø i fjellet Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her:

29 VIKTIGE FORHOLD SOM TALER FOR Å JUSTERE FORVENTNINGENE TIL UTBYTTE DE KOMMENDE ÅRENE Generelt lave kraftinvesteringer siste 30+ år Lovpålagte ekstraordinære investeringer Gode sikringskontrakter opphører Økt gjeldsnivå i selskapet Svært usikre prisbaner fremover Finansmarkedet etterspør mer «eierstøtte» Generelt fall i avkastning på aktiva Bankinnskudd på 2% Selskapet er mindre verdt nå enn før 19 mrd vs 22 mrd for noen år tilbake Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her:

30 ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALING Gulv + % Beregnet fra fjorårets GRS-resultat Treårs syklus (som tidligere) Politikken skal signalisere at kommunene er langsiktige eiere som støtter selskapets strategi Utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, for mer forutsigbarhet både i selskapet og for eierne. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

31 ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALTE MODELL FOR UTBYTTEBEREGNING VIDERE 400 millioner + 60% av overskytende overskudd

32 HOVEDARGUMENTENE - Kommunene vil være langsiktige, med krevende eiere - Agder Energi er i en situasjon som muliggjør fortsatt høye utbytter - Høy utbytteandel sikrer fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger - Selskapets kapitalsituasjon skal til en hver tid overvåkes og være under kontroll - Ekstraordinære hendelser, engangsvirkninger, gevinster eller egenkapitalføringer kan påvirke de årlige vurderingene - Justeringen i utbyttegulvet signaliserer ansvarlighet i forhold til markedsendringer og ekstraordinært høye investeringer de kommende årene - Høye investeringer gir økt inntjening i fremtiden. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

33 FORSLAG TIL VEDTAK... kommune går inn for arbeidsutvalget sin anbefalt utbyttemodell.

34 Saksframlegg Dato: Arkivref: /128-2 / 026 Ole Petter Skjævestad ole.petter.skjaevestad@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Formannskap Kommunestyre AGDER ENERGI- FORNYELSE AV VILJESERKLÆRING Rådmannens innstilling Vegårshei kommune gir ordfører fullmakt til å signere ny viljeserklæringen på eiermøte 11/ i trå med anbefaling fra arbeidsutvalget

35 Vedlegg: 1. Viljeserklæring 2. Referat fra eiermøtet Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Opprinnelig fredningstid for kommuners salg av aksjer utløp 1. juli Våren 2005 inngikk Agder-kommunene Viljeserklæringen som sa at ingen kommuner vil selge sine aksjer dersom det fører til at Agder-eierne sitter igjen som minoritetseier Den første viljeserklæringen varte frem til juli 2008, og var i praksis en forlengelse av fredningstiden med tre år 30. april 2008 fornyet Agder-kommunene viljeserklæringen for fem nye år (Søgne kommune og Valle kommune valgte tre år) I 2013 ble viljeserklæringen forlenget med år på grunn av sonderingssamtaler som pågikk med eierne i Skagerak Energi Nåværende viljeserklæring utløper 1. juli Formålet med viljeserklæringen fremgår av punkt 1.1 i erklæringen: Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. Eventuelt salg i strid med Viljeserklæringen skal søkes løst ved Aksjonæravtalens bestemmelser om bruk av forkjøpsrett eller samlet salg av partenes aksjer i selskapet, jf. Viljeserklæringen punkt 1.2 Arbeidsutvalget anbefaler at Agdereierne inngår ny viljeserklæring med 3 års tidshorisont, gjeldene fra juni 2015 da den nåværende erklæringen løper ut. Det foreligger i følge arbeidsutvalget ingen særskilte situasjoner som skulle tilsi behov for kortere tidshorisont. Forslag til ny viljeserklæring sendes til kommunene for behandling - og skal legges fram for signering under eiermøtet 11. mai. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser:

36 Rådmannens vurdering: Etter rådmannens vurdering er Vegårshei kommune fortsatt godt tjent med å eie aksjer i Agder- Energi. Eierskapet har gitt god avkastning, og gir sårt tiltrengte inntekter som kan benyttes i kommunens drift. Rådmannen deler videre arbeidsutvalgets begrunnelse for at behovet for Viljeserklæringen fremdeles er til stede: - Å unngå salg av aksjer som medfører at Agder-kommunene ikke kontrollerer mer enn 50 % av aksjene i Agder Energi. 1) Et slikt salg vil redusere Agder-kommunenes innflytelse på utbytteutdelingen. 2) Et slikt salg vil gi Statkraft rett til å utpeke et flertall i styret. 3) Et slikt salg vil kunne redusere verdien av den gjenværende minoritetspost. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at Vegårshei kommune tiltrer viljeserklæringen Ole Petter Skjævestad Rådmann Vedlegg 1 Agder Energi- Avtale 2 Referat fra eiermøte