Er den kompakte byen bærekraftig? Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Transkript

1 Er den kompakte byen bærekraftig? Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

2 Disposisjon Om boka «Kompakt byutvikling» Begreper og perspektiver Hva har ført oss hit? Trender og utviklingstrekk De tre bærekraftkomponentene har vi glemt den sosiale dimensjon? Fortettingens mange fasetter Gentrifisering frikjent? Alternative perspektiver: Den vitale byen og zoombie-urbanisme Eksperimentelle perspektiver

3 Formålet med boka Hva er drivkreftene bak kompakt byutvikling? Gi innsikt i innebygde spenninger og konflikter i hvordan fortettingsprosesser handteres, avveies og ulike hensyn blir prioritert Hvordan manifesterer dette seg i det fysiske rom? Hva blir konsekvensene? Hvordan kan planprosesser, nye planverktøy, medvirkning og politisk styring bidra til å nå overordnede mål om bærekraftig byutvikling?

4 Drivkrefter: Oppgjøret med privatbilismen Byen som vekstmaskiner: Den funksjonelle byen; 4-felts motorveier, høye blokker, store avstander og biltrafikk Den gamle kompakte byen var forlatt forurensa, helsefarlig og ukomfortabel: Alle fikk treroms med vannklosett, lys og luft og grønne plener: boligkvaliteten økte det skulle gi folkehelse Boligområdene langt utenfor de forurensende fabrikkpipene Ferien var biltur med telt og campingliv Konsekvens: Ekspensjon utover: Byen eser utover i det omkringliggende landskapet Nyere form for byspredning: gigantiske kjøpesentra utenfor byene kun tilgjengelige med bil: siste generasjon byspredningspolitikk? Bysentrene forfaller

5 Bruntland og bærekraftperspektivet 1990-tallet: Tilbake til byen: Fortetting og kompakt byutvikling som overordnet ide Miljøhensyn m/ fokus på redusert biltrafikkhindre byspredning Fokus på urbane kvaliteter og en tettere by Samordnet transportpolitikk fokus på kollektivtrafikkutbygging og knutepunktstrategi Sterkt fokus på å øke boligtettheten i byene gjennom fortetting i eksisterende bebyggelse

6 Byutviklingen blir kompakt 2000-tallet 10 år med Planlovutvalg og ny Plan- og bygningslov vedtatt 2009: Bærekraftig utvikling overorda alt annet! Fremtidens byer: Fokus på storbyene, klima, transport, energi og governance Stedsutvikling: estetisk opprusting og place branding byer og tettsteder i fokus Det urbane liv = Det gode liv Kompakt byutvikling blir et mantra!

7 Hva innebærer kompakt byutvikling? Definisjon: Tett bebyggelse innenfor tettstedsgrensen (fortetting) Bevaring av skog og mark gjennom klar grense mot omland Redusert energibruk og utslippsreduksjon fra transport, gjennom satsing på kollektivtransport, sykkel og gang (timinuttersbyen) Redusert energiforbruk i bygg og bystruktur En mangfoldig, funksjonsblandet og levende by (mixed-use) Kompakt byutvikling er blitt et tydeligere nasjonalt mål for regional og lokal utvikling: Nasjonalt mål for byutvikling siden 1990-tallet Begrunnelse: kompakt= bærekraftig Ny statlig planretningslinje for areal-og transportutvikling (2014) gir tydeligere retning: vekst skal skje ved fortetting rundt trafikk-knutepunkt Samfunns- og arealplanlegging er det viktigste verktøyet for å få dette til

8 Kompakt byutvikling skal bidra til å realisere bærekraftig utvikling Den sosiale byen kultur, verdier, mangfold, inkludering, livskvalitet, folkehelse, beredskap, trygghet sikkerhet, Den økonomiske byen: næring, handel, produksjon, sirkulær økonomi, delingsøkonomi, bioøkonomi, entreprenørskap, kreativitet, teknologi Den miljøvennlige byen areal, transport, mobilitet, bebyggelse, fysisk byutvikling, klima, natur, forurensing, energi, blå-grønn struktur

9 Miljø-argumentene Arealbesparing vekst innover ikke utover Bevaring av sammenhengende naturområder rundt byene til friluftsliv og matproduksjon Redusere Co`2-utslipp Gangavstandsbyen =timinuttersbyen redusere behovet for transport særlig biltransport Fortetting i byen og langs transportknutepunkt

10 Miljø-argumentet eks: Sammenhengen mellom arealutvikling, veikapasitet og biltrafikk Kan velge å ha lengre reisevei Kan flytte lengre ut Lengre reiser Ny veikapasitet: Mindre kø Kortere reisetid Kan flytte lokalisering uavhengig av kollektiv, gange og sykkel Høyere bilandel Mer biltrafikk

11 Miljøargumentet forutsetter trafikkreduserende fortetting Innenfor tettstedsgrensene Bil-uavhengige lokaliteter I mindre byer betyr dette: Alt i sentrum eller sentrumsnært I større byer: også langs kollektivknutepunkt Worst case: I satelitter med dårlig kollektivtilbud I utkanten av byområdet Småhusbebyggelse med lav tetthet Beliggenheten av bolig- og arbeidsplasser betyr mer for transportomfanget enn tetthet! I Tromsø: Både trafikkreduserende og trafikkskapende prosjekter samtidig!

12 Ulike typer fortetting

13 Eksempel Tromsø: Knutepunktene i Kommunens arealplan

14 Sånn ønsker man det skal se ut ved fortetting i knutepunktene:

15 Arealbesparing innebærer fortetting Tett bebyggelse Bundet sammen gjennom offentlig transport Kort avstand til arbeidsplasser og servicetilbud Tre typer fortetting: 1) Transformasjon av industri/næringsområder 2) Intensivering/innfill 3) Ekspansjon: Bygging på jomfruelig mark innenfor tettstedsgrensene Ikke all fortetting er (like) bærekraftig!

16 Byutvikling på annen manns grunn! Fortetting bare positivt? Infill: van skelig balanse kunst

17 Andre former for fortetting Klyngefortetting Småhusområder- flere enheter heller Enn å bygge bare eneboliger m/hage som Eksisterende struktur «Snylteprosjekter» Utnytter eksisterende Kvaliteter i et område Imageprosjekter Skape attraktivitet gjennom Et helt nytt program for området

18 Hamburg: IKEA lokalisert i en bydel!

19 Utfordringer En fortettingsstrategi utløser betydelige drivkrefter for utbygging Fortetting skjer like gjerne andre steder enn der den er ønsket Forventninger om verdistigning: det må være et markedspotensial: planvedtak er ikke tilstrekkelig Ulike områder har ulikt potensial for fortetting Fortetting alene gir ingen miljøgevinst! En vellykket fortettingsstrategi forutsetter at folk aksepterer å leve tettere og med en livsstil som innebærer redusert bruk av privatbil Hvordan kan planlegging sikre at fortetting reduserer bilbruken, når man ikke kan planlegging hvor utbyggingen skjer?

20 Opplevelsen av fortetting er relativ!

21 Negative bivirkninger Større press på grønn struktur og kulturminner innenfor grensene Fremmer urbanisering som vekstpolitikk Intermediære byrom forsvinner Sosiale ulikheter forsterkes grunnet prisvekst på boliger Mer støy, forurensing og redusert tilgang til grønne arealer for tapende grupper Medvirkning mer utfordrende fordi flere hensyn konkurrerer om et begrenset området og mer kompliserte eierforhold, oversikt mer utfordrende Flere protester Sterkt fokus på arkitektur mindre på livet mellom husene

22 Eksempler på konflikter Kulturminnevern fortetting forutsetter økt arealutnyttelse verneverdig bebyggelser har ofte lav utnyttelse Konflikter om alternativ bruk av arealer heller regelen enn unntaket Estetiske og kulturelle verdier utfordres Konflikter relatert til jordvern, vern av natur og grønnstruktur: Grønne lunger og biologisk mangfold taper: økt press på grønnstrukturen: private utbyggere mangler kompetanse på kartlegging av naturmangfold Lekeplasser og uformelle møteplasser «mellom husene» fortrenges Utsikt, sol og andre bokvaliteter

23 Hva med den sosiale dimensjon? «Affordability» og «livebility Livebility: Det gode byliv, bo- og nærmiljøkvaliteter, aktiviteter, fremme den urbane livsstil Affordability: ha råd til å bo og leve i byen: Når ikke ivaretatt: gentrifisering

24 Hva er gentrifisering? Byfornyelse i sentrumsområder som fører til prisvekst og som fortrenger de som har bodd i området og presser disse ut i forstedene, til fordel for mer velstående som investerer i indre by Skaper nye former for sosial segregering: utstøting gjennom utestenging: noen føler seg invitert inn mens andre er mindre velkommen Først kommer kunstnerne så akademikere, kunnskapseliten, middelklassen, deretter markedsaktørene Transformasjon: fra «kebabsjappe til kaffebar»! Sosialpolitisk argument: En strategi for å motvirke gettofisering! Etnisk blandede boområder gjennom oppskalering

25 En form for utestengning: Fientlig arkitektur

26

27 Er gentrifisering «frikjent» idag? Politisk styrt og villet politikk entreprenøriell vekstpolitikk: å fremtre som bærekraftig er symbolsk viktig og et konkuransefortrinn; grønn, tett og vital! Å fremstå som bærekraftig og kompakt en sosial distinksjon altså en måte å skille seg ut på i den globale konkurransen Med Richard Florida og den kreative klassen endres retorikken fra negativ til positiv: gentrifisering er revitalisering, det å løfte bydeler med svake levekår, byforedling, byfornyelse, øke attraktiviteten, større mangfold, estetiske kvaliteter, kreative næringer, spektakulær arkitektur I dag har denne politikken få motforestillinger Det offentlige apparatet mer tilretteleggende enn styrende fra government til governance: utviklingen skjer i et off-privat samarbeid

28

29 Den kompakte byens omkostninger Legger press på andre miljøhensyn: grønn struktur og kulturminner innenfor grensene Fremmer urbanisering som vekstpolitikk Mellomrommene forsvinner Gir ikke miljøeffekter alene! Må kombineres med transportsystemer, attraktive steder, fellesgoder og gang/sykkel Utsikt, sol, trygge bomiljø og grønne lunger? Sosiale ulikheter forsterkes grunnet prisvekst på boliger Mer støy, forurensing og redusert tilgang til grønne arealer for tapende grupper Flere protester Medvirkning mer utfordrende fordi flere hensyn konkurrerer om et begrenset området og mer kompliserte eierforhold, oversikt mer utfordrende Sterkt fokus på arkitektur alene mindre på livet mellom husene: eks Barcode

30 Flere kritiske røster Strategier for bærekraftig byutvikling har ofte fokus på de miljømessige og økonomiske sidene ved bærekraftig utvikling, mens de sosiale sidene utelates Gentrifiseringen kveler kreativiteten: når prisene stiger forsvinner kunstnerne først! I velstående boligområder vil fortetting ofte oppleves som forverring, også økonomisk! Zombie-urbanisme: glatte fasader men uten liv!

31 Zombie urbanisme: Johnny Aspen og John Pløger Byutvikling preges av klisjeer og sjablongmessige forestillinger om det urbane kopiering av ideer hentet fra andre deler av verden samme oppskrift overalt ikke forankret lokalt Brukes for å profilere byen - kulturinstitusjoner viktige Stjernearkitekter skal designe bygg som skal tiltrekke seg turister og andre tilreisende ikke for folk Resultatet kan bli en død by Eksempel Bjørvika

32 Zombie; Henspeiler på begreper som engang ga mening men som ikke lenger beskriver virkeligheten (Ulrich Beck) men som lever videre i f.eks arkitekters og byutvikleres språkbruk Alle honnørordene i illustrasjonene: «levende byliv» og «gode byrom» florerer pyntet med pene mennesker i solskinn her fins ikke støv, støy eller isende vind, ingen isete fortau, ingen avsperringer eller forstyrrende veiarbeid, her fins ingen tiggere eller narkomane, her fins ingen trengsel eller ubehag av noe slag alt er velformet og ordentlig - en svært forenklet og klisjemessig fremstilling av virkeligheten Eks Bjørvika: alt er gjennomdesignet, ned til det enkelte sykkelstativ og brostein Problemet er jo ikke bare disse beskrivelsene men at dette også er de som faktisk bestemmer hvordan byen skal se ut de formgir og konstruerer byens omgivelser Også en ekstrem tiltro til at man kan planlegge absolutt ALT som skal til for å lage levende og inkluderende byrom; altså at byliv lar seg helhetlig iscenesette ovenfra ved hjelp av rigid programmering av funksjoner og helhetlig fysisk design. En «striglet» by; gjennomregulert og kontrollert, med overvåkings-kameraer over det hele; en»liksom-by» med omgivelser som tilsynelatende fremstår som levende men som i virkeligheten får et heller dødt preg.

33 Utledet i denne boken: Et forsøk på å etablere en ny måte å betrakte byen på En diskurs om byutvikling som tar det vitale på alvor Dvs den kompleksitet av dynamikker som kjennetegner byen Bidrag til å forstå hva som skal til for å lage levende byer Krever analyser av alle de krefter som er i spill og som gjør byen dynamisk og kompleks alltid i endring Kritikk av dagens bydiskurs som stenger for innsyn i denne dynamikken

34 Paradokser: 1. Fortetting drives fram og gjennomføres i hovedsak av markedet, dvs av private aktører. Der det ikke er et marked, der vil det heller ikke skje noen fortetting Unntak: sosiale boliger finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger 2. Fortetting passer som hånd i hanske med utbyggernes interesser: Bærekraft og økonomisk salgbare prosjekter kan gå hånd i hånd, men de kan også føre til at beboere og byens befolkning ikke kjenner seg igjen og opplever sine stedskvaliteter som forringet. Den kompakte byen kan rettferdiggjøre utbyggingsprosjekter som er lønnsomme men som kan ha negative konsekvenser for byen som helhet Den kompakte byen kan være attraktiv for noen, men uheldig for andre. 3. Mangel på konsistens i planlegginga: Vid dispensasjonspraksis Politikerne for «slepphendte» - fraviker egne føringer ofte som følge av lobbyvirksomhet fra utbyggere Økonomiske interesser forrang

35 Oppsummert med et kritisk blikk: Diskursen om den kompakte byen har et funksjonelt «overload»; det er fortetting for å øke funksjonaliteten og redusere reiselengdene det handler om Den er også ganske moralistisk og har et svært sterkt fokus på STYRING i tradisjonell forstand; Vi vet etter hvert ganske mye om hvor vanskelig det er; det gjelder politikere, utbygger og folk flest Den kompakte byen handler vel så mye om nye preferanser og muligheter til økonomisk profitt som økologisk og sosial bærekraft

36 Eksperimentell planlegging? Det handler om å tenke utenfor «boksen» - bryte med fastlåste tankebaner; kreativ eksperimentering Innovative, kreative, nyskapende forsøk gjennom bruk av nye metoder, tilnærminger, forståelser I dag: særlig aktuelt i forhold til «living labs»/ «urban laboratories». «Smart Cities» kontrollerte forsøk på å skape mer bærekraftige byer Kan planlegging være eksperimentell? Iflg Jean Hillier er all planlegging eksperimentell!

37 Min forståelse: Eksperimentell planlegging kan forstås som en bestemt tilnærming eller planforståelse som er mer åpen og søkende i forhold til hvor vi skal - forsøker også aktivt å utvikle alternativer. Også mindre vekt på det regulative og striglete; alt areal trenger ikke være gjennomregulert i en by trenger vi også en viss midlertidighet for nettopp å kunne møte det kreative, det innovative og det nye! Det handler om å teste ut hvordan man kan arbeide med det usikre og midlertidige det vi ikke kan vite noe om fordi det ligger der fremme eller fordi vi ikke kontrollerer betingelsene å planlegge kan sammenlignes med å navigere i et ukjent terreng Motivering: et stadig mer komplekst praksisfeltet tvinger frem en mer eksperimentell tenkning. Ikke minst byplanlegging må i dag operere under stadig skiftende omstendigheter, hvor predikasjon og forutsigbarhet i enda mindre grad er mulig i forhold til tidligere.

38 Et aktuelt eksempel på hvordan slike tanker kan gjenfinnes i enkelte kreative byfaglige miljøer: