Kompakt byutvikling bærekraftig og fremtidsrettet? Foredrag på Norsk Kommunalteknisk Forenings Årskonferanse i Tromsø

Transkript

1 Kompakt byutvikling bærekraftig og fremtidsrettet? Foredrag på Norsk Kommunalteknisk Forenings Årskonferanse i Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

2

3 Noen utviklingstrekk Globaliseringen av økonomi og kultur økt konkurranse mellom byer Pro-Urbanisme: Sterk byvekst og polarisering mellom byområder og rurale områder: byene vokser raskt og befolkningsnedgangen fortsetter i enkelte utkanter Mobilitet Kommersialiseringen av byrommet Klima og miljøutfordringene

4 Den nye dagsorden: Det grønne skiftet Det nye mantraet når det gjelder by- og tettstedsutvikling heter Kompakt byutvikling; Vi skal bo og bygge tettere også på mindre tettsteder.

5 Tidslinjer for byutviklingsstrategier: Boligreformer forslumming/riving/sanering/ byutvidelse/drabantbyer/byspredning Fortetting Fortynning Fortetting Ca 1790 ca 1890 ca 1990 Industrialisering/befolkningsvekst/boligspekulasjon Boligen Fremveksten av moderne planlegging Byfornyelse/avindustrialiser ing/transformasjon/bærekraftig byutvikling Bilen

6 Bærekraftperspektivet 1990-tallet: Tilbake til byen: Fortetting og kompakt byutvikling som overordnet ide Miljøhensyn m/ fokus på redusert biltrafikkhindre byspredning Fokus på urbane kvaliteter og en tettere by Sterkt fokus på å øke boligtettheten i byene gjennom fortetting i eksisterende bebyggelse Samordnet areal- og transportpolitikk fokus på kollektivtrafikkutbygging og knutepunktstrategi

7

8 Begrunnelse for satsing på byene Det er i byene potensialet for en kursendring mot en mer miljøvennlig mobilitet er størst fordi: Urbaniseringsgrad henger sammen med kjørelengde med bil Sammenheng mellom kollektivtilbud og bruk av bil: best i de største byene Økt urbaniseringsgrad reduserer karbonfotavtrykket

9 I dag synes de fleste å være er enige om Arealbruken må styres mot fortetting heller enn byspredning, og mot biluavhengig lokalisering av funksjoner Kollektivtilbudet må forbedres og det må legges bedre til rette for gangog sykkeltrafikk Det må iverksettes restriktive virkemidler mot personbiltrafikken, både fysiske og økonomiske I KOMPAKT BYUTVIKLING

10 Hva er kompakt byutvikling? Definisjon: Tett bebyggelse innenfor tettstedsgrensen (fortetting) Bevaring av skog og mark gjennom klar grense mot omland Redusert energibruk og utslippsreduksjon fra transport, gjennom satsing på kollektivtransport, sykkel og gang (timinuttersbyen) Redusert energiforbruk i bygg og bystruktur En mangfoldig, funksjonsblandet og levende by (mixed-use)

11 Kompakt byutvikling: Et kinder-egg? Redusert C0-2 Bedre folkehelse: timinuttersbyen Arealbesparing Bevaring av matjord utenfor bybeltet Vitalere og triveligere byer For godt til å være sant?

12 Miljøargumentet forutsetter trafikkreduserende fortetting Innenfor tettstedsgrensene Bil-uavhengige lokaliteter I mindre byer betyr dette: Alt i sentrum eller sentrumsnært I større byer: også langs kollektivknutepunkt Worst case: I satelitter med dårlig kollektivtilbud I utkanten av byområdet Småhusbebyggelse med lav tetthet Beliggenheten av bolig- og arbeidsplasser betyr mer for transportomfanget enn tetthet! I Tromsø: Både trafikkreduserende og trafikkskapende prosjekter samtidig!

13 Manglende forståelse for sammenhengen mellom arealutvikling, veikapasitet og biltrafikk Kan velge å ha lengre reisevei Kan flytte lengre ut Lengre reiser Ny veikapasitet: Mindre kø Kortere reisetid Kan flytte lokalisering uavhengig av kollektiv, gange og sykkel Høyere bilandel Mer biltrafikk

14 Worst case: Satelittfortetting utenfor alt!

15 Aud Tennøy, Transportøkonomisk institutt Hvorfor planlegges det for økt biltrafikk når målet er det motsatte? Utbyggernes interesser vinner frem. Deres prosjekter har en trafikkgenererende effekt Målsettingen om å redusere klimagassutslipp har lite fokus i planprosessene Relevant kunnskap om hva som reduserer biltrafikk er for fragmentert Co-2 er hovedfiende nr 1: Mellom 30 og 70% av CO-2 utslippet kommer fra biltrafikk - Reduksjonen i utslipp går alt for sakte Det planlegges fortsatt for økt biltrafikk Det planlegges fortsatt i «satelitter» Ny byspredning gjennom kjøpesenterutvidelser og de nye «boxene»

16 Om kunsten å ta livet av en by Terje Carlo Carlsen

17 Økt lokalt selvstyre som utfordring? I en artikkel i Samferdsel 2015 peker transportforskeren Arvid Strand på hvilke interesser som blir skadelidende når lokale interesser får større gjennomslag på bekostning av regionale og nasjonale hensyn som et prinsipp som særlig Sanner har tatt til ordet for Stikk i strid med nasjonale forventninger og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging gis det ofte dispensjoner boligbygging i satelitter

18 Men hva med de mindre byene og tettstedene? Som det er flest av både i Norge og i Europa Hva med disse byenes klimafotavtrykk? Kan og skal de også bli mer urbane - mer kompakte? Er det mulig? Er det ønskelig? Hva blir prisen?

19 Status: Mellomstore byer er mer bilavhengige enn store Mindre byer er mindre areal- og transporteffektive Dårligere muligheter for å utvikle kollektivtilbud Gjennomsnittlig daglig kjørelengde høyere enn i større byer Klimagassutslipp per innbygger høyere Større andel som pendler Eneboliger og småhusbebyggelse gir liten energieffektivitet Alle ikke like: Store forskjeller mellom byer og tettsteder av samme størrelse

20 I en by som Tromsø så brukes bilen i 50% av alle reiser innenfor byområdet og det i en by som har et relativt sett veldig godt kollektivtilbud

21 Den kompakte byens omkostninger! Vil de grønne lungene forsvinne? Lekeplasser og uformelle møteplasser? Kulturminneverdier og estetiske kvaliteter? Sol- og skygge

22 Nesten ikke en dag uten oppslag av denne typen:

23 Utfordringer En fortettingsstrategi utløser betydelige drivkrefter for utbygging Fortetting skjer like gjerne andre steder enn der den er ønsket Forventninger om verdistigning: det må være et markedspotensial: planvedtak er ikke tilstrekkelig Ulike områder har ulikt potensial for fortetting Fortetting alene gir ingen miljøgevinst! En vellykket fortettingsstrategi forutsetter at folk aksepterer å leve tettere og med en livsstil som innebærer redusert bruk av privatbil Hvordan kan planlegging sikre at fortetting reduserer bilbruken, når man i liten grad kan styre hvor utbyggingen faktisk skjer?

24 Paradokser: 1. Fortetting drives fram og gjennomføres i hovedsak av markedet, dvs av private aktører. Ø Der det ikke er et marked, der vil det heller ikke skje noen fortetting Ø Unntak: sosiale boliger finansiert gjennom offentlige tilskuddsordninger 2. Fortetting passer som hånd i hanske med utbyggernes interesser: Bærekraft og økonomisk salgbare prosjekter kan gå hånd i hånd, men de kan også føre til at beboere og byens befolkning ikke kjenner seg igjen og opplever sine stedskvaliteter som forringet. Ø Den kompakte byen kan rettferdiggjøre utbyggingsprosjekter som er lønnsomme men som kan ha negative konsekvenser for byen som helhet Ø Den kompakte byen kan være attraktiv for noen, men uheldig for andre. 3. Mangel på konsistens i planlegginga: Ø Vid dispensasjonspraksis Ø Politikerne for «slepphendte» - fraviker egne føringer ofte som følge av lobbyvirksomhet fra utbyggere Ø Økonomiske interesser forrang

25 Kan og vil vi styre? «Det paradoksale med dagens fortettingsstrategi hevder Børrud og Røsnes, er at løsningene på disse utfordringene skal finnes innenfor en styringsmodell som har utviklet sine institusjoner, metoder og praksiser med hensikt å tynne ut..» Børrud og Røsnes, 2016

26 Alternativer er mulig! Hamburg: IKEA lokalisert i en bydel!

27 10 utfordringer for småbyer: 1 En rurban identitet 6 Vanskelig å bli kvitt bilen 2 Eneboligen dominerer 7 Introverte småbyer 3 Spredt sentrumsområdet 8 Den globale småbyen 4 Sentrum uten liv 9 Manglende ressurser og kompetanse 5 Parkering dominerer 10 Vanskelig å gå fra visjon til realisering

28 Å planlegge en klimavennlig byutvikling for små og mellomstore byer Fortetting som er tilpasset mellomstore byer Boligtyper og boligsammensetning Hvordan kan trafikk styres for å reduser klimautslipp? Hva slags byutvikling gir livlige og attraktive sentra og hva skaper døde og kjedelige sentra? Konsekvenser for rekreasjonsområder og grøntområder Lokalisering av næringsvirksomhet Finnes de gode eksemplene?

29 Suksessfaktorer: Kollektiv erkjennelse av at noe må gjøres Avindustrialisering Rensing av elva Sterk statlig satsing på ny E-18 utenom byen Sterk kommunal helhetlig planlegging over lang tid Høy plankompetanse Investeringer i byrom Boligbygging Investering i grønnstruktur Elveparken Investering i kultur og aktiviteter i byen hele året Nye styringsmodeller: samspill offentlig/privat

30 Mobilitet vs Bærekraft Mobilitet Modernitet Fremskritt Fart Bevegelse Hurtige forflytninger Økonomisk vekst Forbruk Energi kontinuerlig endring Bærekraft Langsomhet: Slow City Kvalitetstid Varig Holdbar Kortreist Bestandig Gjenbruk Kreative kompromisser: El-bilen/El-sykkel Fleksible,kollektive transportløsninger Urban-feed Smart-City konseptet 10-minutterbyen Second-hand shops Sirkulær økonomi/ Delings-økonomi