Norske Skog har gått inn i det nye tusenåret som et praktisk talt rendyrket papir- og massekonsern

Transkript

1 Konsernsjefen har ordet Norske Skog har gått inn i det nye tusenåret som et praktisk talt rendyrket papir- og massekonsern Styret i Norske Skog vedtok i 1999 ny strategi for konsernet. Lønnsom vekst, fortsatt internasjonalisering og konsentrasjon om kjerneområdene avis- og magasinpapir er stikkord som viderefører den kurs som på 1990-tallet har utviklet Norske Skog fra et «norsk» selskap basert på et vidt spekter av trebaserte produkter papir, masse, trelast og sponplater til et internasjonalt selskap tilhørende førstedivisjon i trykkpapirindustrien. I denne perioden har vi etablert produksjon i Frankrike og kjøpt fabrikker i Østerrike og Tsjekkia. I 1998 kjøpte vi to moderne papirfabrikker i Asia, som er lagt inn i joint venture selskapet Pan Asia Paper Company der Norske Skog eier en tredel. Selskapet driver to papirfabrikker i Korea, en i Thailand og en i Kina. Internasjonaliseringen fortsatte i 1999 ved at vi inngikk en intensjonsavtale om joint venture med det brasilianske selskapet Klabin de Papel e Celulose S.A. Avtalen omfatter i første omgang driften av selskapets avispapirmaskin. Norske Skog er opptatt av å stå fram som et samfunnsbevisst og ansvarlig selskap. Dette gjelder også når vi engasjerer oss i virksomheter gjennom f.eks. joint venture avtaler, og ikke selv har direkte kontroll med driften. Vi legger derfor stor vekt på å vurdere også de miljømessige aspektene før vi går inn i slike samarbeid. Våre engasjementer i Asia og Sør-Amerika omfatter moderne fabrikker med lave utslipp og gode rutiner for helse, miljø og sikkerhet. Også når vi selger virksomheter utenfor kjerneområdene legger vi stor vekt på å sikre at overføringen til nye eiere skjer uten store sosiale konsekvenser for ansatte og lokalsamfunnene. Ingen fabrikker er lagt ned, og vi har lagt vekt på å finne seriøse kjøpere som kan videreutvikle fabrikkene på en god måte. Standarder for bærekraftig skogbruk i Norge ble etablert gjennom det bredt sammensatte prosjektet Levende Skog. Over 50% av skogen i Norge, inkludert Norske Skogs egne skoger, er nå sertifisert i henhold til disse standardene. Norske Skog har sammen med skogeiere gjennomført et økologisk pilotprosjekt med de store tyske selskapene Axel Springer Verlag og Otto Versand. Prosjektet, som har fått oppmerksomhet i Tyskland, skal gjøre det mulig for tyske forbrukere å spore papirprodukter tilbake til norske skogteiger. På denne måten vil vi kunne dokumentere at våre produkter er basert på bærekraftig skogbruk. På 1990-tallet har Norske Skog gjennomført store miljøinvesteringer ved mange av fabrikkene. Investeringene har særlig vært rettet mot rensing av utslipp og anlegg for utnyttelse av bioavfall til energiformål. Investeringsnivået er nå redusert, men arbeidet med å redusere utslipp og øke utnyttelsen av bioavfall til energiformål fortsetter bl.a. gjennom å optimalisere effekten av de investeringer som er gjort. Vi mener vi er godt forberedt når EU nå fastsetter sine miljøkrav for papir- og massefabrikker. Den innsats som er gjort gjennom mange år for å gjøre Norske Skog til et selskap med god miljøstandard har vært viktig for å sikre vår posisjon i et marked som stiller stadig større krav også på miljøsiden. En ser at stadig flere aksjefond opprettes for at privatpersoner og investorer skal kunne kjøpe aksjer i selskaper som driver miljøvennlig eller bruker et bærekraft-prinsipp for sin virksomhet. Til å hjelpe slike aksjefond og andre med å identifisere aktuelle investeringsobjekter, har Dow Jones utarbeidet en indeks Dow Jones Sustainability Group Index - der kriteriet er at selskapene som inngår skal drive bærekraftig. Norske Skog er med på denne listen. Dow Jones har også beregnet økningen i markedsverdi av alle selskapene på denne indeksen i tidsrommet 1994 til 1999, og funnet at denne har vært større enn for gruppen av alle børsnoterte selskaper. Det er altså en fordel også for verdiskapningen for eierne at man driver miljøvennlig og bærekraftig. I 1998 satte vi oss ambisiøse mål for forbedringer innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Den fokus og innsats som er gjort i 1999 har gitt svært gode resultater. Antallet personskader med fravær (H-verdi) er redusert fra 16 til 13 i forhold til Færre skader og redusert fravær er i seg selv god økonomi og kan måles direkte i form av reduserte kostnader. Minst like viktig er imidlertid den generelle bedringen i kvalitet på alle områder som vi mener oppnås gjennom et godt og trygt arbeidsmiljø. Jan Reinås 1

2 Oppsummering 1999 Ny strategi og organisasjonsstruktur Styret i Norske Skog vedtok ny strategi for konsernet. For å møte de utfordringer den nye strategien gir, også på miljøområdet, er det etablert en ny organisasjonsstruktur. I denne er koordineringen av konsernets miljøarbeid lagt til området Ressurspolitikk og miljø. Miljø har med dette en klar plass i den strategiske og forretningsmessige utviklingen av konsernet. ISO / EMAS Norske Skog Folla ble ISO sertifisert og EMAS godkjent. Dermed er seks av våre masse- og papirfabrikker sertifisert etter denne standarden. Fire av disse er også EMAS-godkjent. I tillegg ble også Norske Skog Supply sertifisert etter ISO Skogsertifisering Over 50% av skogene i Norge, inkludert Norske Skogs egne skoger, er nå sertifisert i henhold til den standard for bærekraftig skogbruk som er etablert gjennom prosjektet Levende Skog. I 1999 ble det avsluttet et pilotprosjekt der Norske Skog, sammen med skogeiere og de store tyske selskapene Axel Springer Verlag og Otto Versand, samarbeidet om produksjon av publikasjoner der papiret kan spores tilbake til norske skogteiger. Norske Skog vil på denne måten kunne dokumentere at produktene er basert på et bærekraftig skogbruk. Returpapir I 1999 har mengden returpapir i vår produksjon økt vesentlig. Dette skyldes en betydelig økning i kapasiteten ved Norske Skog Golbey i forbindelse med oppstart av den nye papirmaskinen der. Ved Norske Skog Skogn er arbeidet med bygging av anlegg for gjenvinning av tonn returpapir godt i gang. Bruk av biobrensel Fra 1998 til 1999 økte vår energiproduksjon fra biobrensel med 15% til GWh. Denne økningen tilsvarer et redusert oljeforbruk på mer enn tonn pr år som igjen tilsvarer et utslipp av CO 2 på rundt tonn pr. år. Produksjon av biopellets Norske Skog og Statoil startet en pilotfabrikk for produksjon av inntil tonn høyenergi biopellets pr år. Her utnyttes avfall fra skogindustrien til brensel for bruk i sentralvarmeanlegg og kaminer. Produksjonen tilsvarer et energiinnhold på i underkant av 40 millioner kwh, tilsvarende et oljeforbruk på rundt tonn pr. år. Norske Skog inkludert i Dow Jones Sustainability Group Index Norske Skog er tatt med i Dow Jones Sustainability Group Index, der kriteriet er at selskapene som inngår driver bærekraftig. Listen brukes av aksjefond og andre som ønsker å investere i selskaper som driver miljøvennlig og forholder seg til prinsippene for bærekraftig virksomhet. Lavere skadefravær 1. desember var en merkedag for Norske Skog Folla. Bedriften hadde da kjørt i ett år uten skadefravær. Også mange av de andre fabrikkene har hatt en markert reduksjon i skadefravær i 1999 i forhold til årene forut. Dette viser at den fokuserte og systematiske innsatsen innen HMS har hatt effekt. Norske Skogs viktigste miljøutfordringer er: å sikre tilgang til tilstrekkelig med virke som kan dokumenteres å komme fra bærekraftig skogbruk å sikre tilgang til mest mulig miljøvennlig energi, som vannkraft, biobrensel og naturgass til konsernets energikrevende virksomhet å fortsatt redusere prosessutslippene og øke utnyttelsen av produksjonsavfall. Det er oppnådd store forbedringer de siste årene. Dette arbeidet skal fortsette å sikre at vår miljøpolicy og intensjonen om kontinuerlig miljøforbedring gjennomføres i hele konsernet. Miljøstyring og sertifisering er viktige virkemidler å effektivisere transporten med sikte på økonomiske og miljømessige forbedringer 2

3 M ÅL OG S TRATEGIER Norske Skog skal være et ledende internasjonalt selskap innen treforedlingsindustrien. Norske Skog skal skape økonomiske verdier for eierne på høyde med de beste treforedlingsselskaper. Norske Skog skal ha en miljøstandard som støtter samlet bærekraftig utvikling for miljø og naturressurser. I NORGE HAR N ORSKE S KOG FIRE TRYKKPAPIRFABRIKKER MED EN KAPASITET PÅ 1,8 MILLIONER TONN

4 Norske Skogs Miljøpolicy Verdiskaping for eierne. Sterk kundeorientering. Konsentrasjon om treholdig trykkpapir gjennom internasjonalisering og lønnsom vekst. Dette er hovedkonklusjoner i den strategiprosess som Norske Skog gjennomførte i Et element i vår strategi er at: «Norske Skog skal ha en miljøstandard som støtter bærekraftig utvikling for miljø og naturressurser». - Norske Skog skal ta miljøhensyn ved valg av råvarer og produksjonsprosesser - Norske Skog skal drive og utvikle sine enheter med sikte på minimal miljøpåvirkning - Norske Skog skal stille de samme krav til leverandører av råvarer, innsatsfaktorer og tjenester som til egen virksomhet For å møte utfordringene i selskapets strategi vil selskapets miljøpolicy bli revidert. Miljøpolicy Skogbruk råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene. gjennom samarbeid med sine virkesleverandører, sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger. Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. arbeide aktivt med energiøkonomisering. Transport Norske Skog vil: la miljømessige forhold være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter. Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål. utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet. støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker. medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet. Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonene sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy. ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet. øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte. Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål. arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig. utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport. 4 M Å L O G S T R A T E G I E R

5 Organisering av miljøarbeidet Miljøansvar er en naturlig og integrert del av linjeansvaret i vår organisasjon - støttet av miljøfaglig ekspertise i konsernfunksjoner og innen spesifikke fagområder som innkjøp, skogbruk, energi og transport. Organisasjon Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å fastsette og følge opp de konsernovergripende og langsiktige mål for miljøarbeidet i Norske Skog. I vår nye organisasjonsstruktur, etablert i 1999, er koordineringen av konsernets miljøarbeid lagt til en egen Miljøenhet under området Ressurspolitikk og miljø. Miljø har med dette en klar plass i den strategiske og forretningsmessige utviklingen av selskapet. Miljøenheten skal utvikle og vedlikeholde en dynamisk miljøpolitikk, og følge opp at denne implementeres i alle deler av organisasjonen. Miljøenheten har også i oppgave å formidle kunnskap om forhold som er av interesse for konsernet. Den skal i tillegg vurdere miljøforhold ved fusjoner, oppkjøp og salg av virksomheter. Videre har den ansvar for å utvikle et hensiktsmessig system for rapportering av miljøinformasjon til intern og ekstern bruk. Bl.a. utarbeides kvartalsvise rapporter for intern oppfølging i forhold til fastsatte mål. Miljøenheten har ansvar for utarbeidelse av konsernets årlige miljørapport. Den operative delen av vår papir- og masseproduksjon er organsiert i tre forretningsområder - Papir Europa, Internasjonal og Fiber. Disse er gitt et totalt resultatansvar ved at de får hånd om hele verdikjeden, fra ressursanskaffelse til produktet er levert hos kunden. I dette ligger også ansvar for miljøforhold langs verdikjeden. Hvert forretningsområde har utpekt en miljøkoordinator som også er kontaktperson mot konsernets Miljøenhet. Tilsvarende utpekes personer med spesielt ansvar for oppfølging av miljøforhold innen spesifikke fagfelt som f.eks. skog, innkjøp, transport og energi. På fabrikknivå er miljøarbeidet beskrevet og organisert i etablerte miljøstyringssystemer. For å sikre en effektiv oppfølging av miljøarbeidet og erfaringsutveksling mellom enhetene i Norske Skog, er det etablert nettverk og fora hvor miljø er tema. En slik enhet er Norske Skog Miljøforum. Forumet koordineres av Miljøenheten og ledes av Konserndirektør Ressurspolitikk og miljø, og består i tillegg av internasjonale fabrikkdirektører, forretningsområdenes miljøkoordinatorer og andre sentrale personer i lederfunksjoner. Miljøforumet møtes to ganger årlig og skal primært drøfte strategiske og politiske forhold. I tillegg videreføres Miljønettverket som består av miljøkoordinatorer fra fabrikkene. Nettverket skal konsentrere seg om mer driftsmessige forhold og utveksle kunnskaper og erfaringer på miljøområdet. Miljøenheten i konsernet vil samarbeide med faglige ressurspersoner i arbeid med ressurspolitikk og strategiske målsettinger. Miljøstyringssystemer Norske Skog har som mål at alle relevante enheter skal tilfredsstille kravene i EMAS (EUs forordning om miljøledelse og miljørevisjon) og i miljøstyringssystemet ISO Slike systemer bidrar til at miljøvurderinger blir en integrert del av beslutningsprosessene i fabrikkene, f.eks. knyttet til produktutvikling, prosjektering og innkjøp av varer og tjenester. Etablering av slike miljøstyringssystemer sikrer også fokus på intern opplæring på miljøområdet. Ved overgangen til det nye årtusenet var seks av våre 11 masse- og papirfabrikker sertifisert etter ISO 14001, og fire av disse var i tillegg EMAS-godkjent. Vårt mål er at alle fabrikker skal ha slik sertifisering eller godkjenning innen utgangen av år I tillegg er forretningsenheten Norske Skog Supply, som koordinerer alt innkjøp av virke til fabrikkene, sertifisert etter ISO Dette som ledd i å sikre at alt virke kommer fra et bærekraftig skogbruk og at dette kan dokumenteres. Videre er driften av våre egne skogseiendommer nå sertifisert etter en standard utviklet gjennom prosjektet «Levende Skog». Denne standarden er også basert på ISO Informasjon Norske Skog vil være åpen om miljøforhold overfor omverden, enten dette er våre aksjonærer, naboer, kunder eller andre. Konsernets årlige miljørapport har helt siden den første rapporten ble publisert i 1990, vært en viktig del av denne åpenheten. Selv om det foreløpig mangler etablerte standarder for ekstern verifisering av rapportering av selskapets miljøforhold, ønsker vi at vår miljørapport skal være etterrettelig og kvalitetssikret. Norske Skogs miljørapport er derfor de siste fire årene blitt verifisert av ekstern revisor. I tillegg til konsernets miljørapport utgir de EMAS-registrerte fabrikkene egne miljørapporter. I disse gis informasjon om mer lokale forhold som angår egne ansatte og befolkningen rundt bedriftene. M Å L O G S T R A T E G I E R M Å L O G S T R A T E G I E R 5

6 Forskning og utvikling Norske Skogs enhet for forskning og utvikling består av seks avdelinger med 33 ansatte. Avdelingene er Fiber, Mekanisk masse, Papir, Bestrykning, Kjørbarhet og trykkbarhet samt Miljø og prosesskjemi. Ved Norske Skog Research drives forskning for å forbedre produkt og produktivitet, og for å redusere utslipp og energiforbruk i produksjonen. Prosjektene utføres i nært samarbeid med fabrikkene. Forskningsbudsjettet for Norske Skog Research var totalt på 47 millioner kroner i 1999, hvorav 3,1 millioner kroner var øremerket utslippsreduksjon og rensing av avløpsvann, 1,3 millioner kroner for reduksjon av energiforbruk og 1,5 millioner kroner for bruk av returfiber. I tillegg bidro Norske Skog med knapt 15 millioner kroner til den mer grunnleggende forskningen ved Papirindustriens Forskningsinstitutt (PFI) og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Redusert energiforbruk Framstilling av mekanisk masse er en prosess som krever mye elektrisk energi. Ved fabrikken i Follum har Norske Skog Research forandret framstillingsmetoden på en av produksjonslinjene, slik at energiforbruket er redusert fra 2250 til 1850 kwh pr. tonn masse, uten å forringe massekvaliteten. Dette arbeidet vil fortsette, da forsøk i halvstor skala viser at det er ytterligere potensiale for energireduksjon. Fokus på returfiber Ved bruk av returfibre introduseres andre typer kjemiske komponenter og partikler i systemet enn ved bruk av nye fibre. Disse komponentene og partiklene forårsaker ofte prosessforstyrrelser i form av avsetninger på utstyr og flekker eller partikler i papiret. Utviklingsarbeidet innen returfiberområdet fokuserer på å redusere disse problemene. Avløpsfri papirproduksjon Norske Skog Research har i løpet av fem år utredet mulighetene for avløpsfri produksjon av avis- og magasinpapir. Ulike teknologier for internrensing, gjenbruk av prosessvann og destruksjon av restprodukter er testet ut og vurdert. Teknologiene som har blitt benyttet er membranfiltrering, inndamping, forbrenning og våtforbrenning. En fabrikk helt uten utslipp til vann er en teknisk og økonomisk utfordring, bl.a. som følge av at saltene som finnes i avløpsvannet medfører store problemer i inndamping og forbrenning, grunnet saltavleiringer og korrosjon. En praktisk tilnærming synes å være å akseptere et mindre utslipp til vann som inneholder salter og en mindre andel av organisk materiale. Utslippet av organisk materiale vil imidlertid være betydelig mindre enn dagens utslipp. Våtforbrenning av slam fra biologisk rensing og av konsentrat fra inndamping er en aktuell teknologi for dette konseptet. Prosjektet har tilført mye kunnskap som vil komme til nytte i videre arbeid med å redusere våre utslipp. Selv om målet om avløpsfri papirproduksjon enda ikke er økonomisk og teknisk realistisk, vil vi fortsette vårt arbeid mot dette målet. I nær framtid vil målet være en trinnvis reduksjon av vannforbruket i de norske fabrikkene fra nåværende nivå på m 3 pr. tonn papir ned mot 10 m 3 pr. tonn, som er et etablert nivå i de beste europeiske fabrikkene. Biologisk rensing 2 1 Papirproduksjon Slam Delvis rensing Inndamping Våtforbrenning Utslipp til vann: Salter Noe organisk materiale Rent vann 6 M Å L O G S T R A T E G I E R

7 M ILJØREGNSKAP 1999 Vårt fokus på miljø omfatter hele livsløpet for våre produkter fra skogsdrift til sluttbehandling av produktene. N ORSKE S KOG SKAL VISE ÅPENHET I MILJØSPØRSMÅL. VI SKAL INFORMERE MYNDIGHETER, OFFENTLIGHET OG KUNDER OM RESULTATENE AV VÅRT MILJØARBEID

8 Skog og skogsdrift Vår policy Sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensyn til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Våre utfordringer Sikre tilgang til tilstrekkelig virke som kan dokumenteres å komme fra bærekraftig skogbruk. Markedet forventer at vår produksjon skal være basert på virke fra et bærekraftig skogbruk som sikrer skogressursene og et økologisk mangfold. Norske Skog vil være aktiv i utviklingen av et bærekraftig skogbruk. Vi har derfor bidratt aktivt i prosjektet Levende Skog, der flere interessegrupper i samarbeid har utviklet standarder som skal sikre skogressursene og et biologisk mangfold i Norge. Det norske skogbruket er kjennetegnet av mange små skogeiendommer, og det er derfor utviklet et system for gruppesertifisering. Her er skogeiernes egne interesseorganisasjoner gitt et gruppeansvar og har etablert ISO miljøstyringssystem. Systemet krever at hver enkelt skogeier forplikter seg til å følge de norske nasjonale standardene for bærekraftig skogbruk. Det Norske Veritas kontrollerer både skogeierorganisasjonenes evne til å sikre et bærekraftig skogbruk og at skogeierne som selger tømmer følger standardene på sine eiendommer. Bevaring av biologisk mangfold I et bærekraftig skogbruk er det særlig viktig å sikre områder for bevaring av det biologiske mangfoldet og leveområder for truede og sårbare arter. Dette krever kartlegging og tar tid å gjennomføre. Norske Skog ønsker raskere oversikt over hvor de viktige miljøverdiene finnes, slik at vi ikke risikerer å motta tømmer fra verneverdig skog. I egne skoger er kartleggingen gjennomført og disse områdene registrert. Det finnes imidlertid ingen erstatningsordninger for skogeiere som må sette til side urimelig mye av sin eiendom av miljøvernhensyn. For å unngå at manglende bevilgninger skal stå i veien for arbeidet med bærekraftig skogbruk har Norske Skog stilt 5 millioner kroner til disposisjon for en vederlagsordning til enkelte skogeiere. Sertifisering Å kunne dokumentere at våre produkter er basert på råstoff fra et bærekraftig skogbruk blir stadig viktigere i et marked der dette både kreves og forventes. Norske Skog vil ha bevis for at våre leverandører driver sine skoger etter prinsippene for bærekraftig skogbruk. Sertifiserte tømmerleverandører prioriteres av Norske Skog. Fra og med utgangen av 2001 vil Norske Skog Supply ikke kjøpe tømmer fra norske leverandører uten sertifikat basert på Levende Skog eller tilsvarende standarder. Fremdrift i skogsertifisering Fremdriften er svært god. Ved inngangen til år 2000 hadde 52% av våre norske tømmerleverandører sertifisert sine skoger. Konsernets egne skogeiendommer, Norske Skog Skogene, står for kun 1% av vårt forbruk av virke i Norge. Disse skogene er miljøsertifisert. Ved årsskiftet fikk også Norske Skog Supply sitt ISO sertifikat med rutiner som skal sikre at vi ikke kjøper tømmer fra skogdrift som skader naturmiljøet. I Norge kan vi i stor grad støtte oss til Levende Skog standardene i dette arbeidet. Totalt blir imidlertid over 40% av virkesforbruket ved våre norske fabrikker importert. Selv om det er god framdrift i sertifiseringsarbeidet i de fleste land vi importerer tømmer fra, er sertifiseringsprosessen generelt kommet kortere i landene utenfor Norden. Vi er derfor foreløpig avhengig av selv å besøke og vurdere skogbruket hos våre utenlandske leverandører. Vi krever at våre utenlandske leverandører følger alle lover og offentlige krav til skogbehandling. Områder der skogsdrift regnes som svært kontroversiell, som Amazonas i Brasil og Karelen i Russland, er ikke aktuelle innkjøpsområder for Norske Skog. 8 M I L J Ø R E G N S K A P

9 Råstoff og produkt Vår policy Gjennom å stille krav til alle leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene. Basere vår virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Våre utfordringer Sikre tilgang til tilstrekkelig virke som kan dokumenteres å komme fra bærekraftig skogbruk. Skaffe tilstrekkelig mengde returpapir for effektiv utnyttelse av produksjonskapasiteten ved våre fabrikker. Forbruk av råstoff i papirfabrikkene % Tremasse Uorganisk fyllstoff Sulfatmasse Returpapir 99 Av vårt totale råstoff-forbruk i 1999 i papirfabrikkene var 64% kjemisk eller mekanisk masse fra rundvirke eller sagbruksflis, 23% var returfiber og 13% var fyllstoff og bestrykningsmidler. Forbruk av virke Forbruket av rundvirke ved Norske Skogs masse- og papirfabrikker var 4,5 millioner m 3 i 1999, og i underkant av 1,5 millioner m 3 ved våre byggevarefabrikker i Norge. I tillegg ble det benyttet 1,3 millioner m 3 innkjøpt sagbruksflis som råstoff i masse- og papirproduksjonen og rundt 0,6 millioner m 3 som råstoff ved våre platefabrikker. Rundt 60% av det totale forbruket av rundvirke ved våre norske fabrikker kommer fra norske skoger, mens det resterende i hovedsak er importert fra Sverige, Russland, Estland og Latvia. I tillegg ble det importert nærmere 0,5 millioner m 3 eukalyptus fra Sør-Amerika og Afrika til Norske Skog Toftes masseframstilling. Forbruket av virke ved våre fabrikker i Østerrike, Tsjekkia og Frankrike kommer hovedsakelig fra landenes egne skoger. Returpapir I 1999 ble PM2 satt i drift ved Norske Skog Golbey. Den nye papirmaskinen er 100% returfiberbasert. Forbruket av returpapir ved fabrikken i Golbey var nærmere tonn i Ved full utnyttelse av kapasiteten vil forbruket Bruk av returpapir i fabrikkene tonn Forbruk, tonn tallet inkluderer 158 tonn forbrukt ved to fabrikker som nå inngår i Pan Asia Paper Company Ltd. øke til rundt tonn pr. år, noe som er av Europas største volumer. I Norge har vi startet byggingen et returpapiranlegg ved Norske Skog Skogn. Anlegget planlegges igangsatt sommeren 2000 og har kapasitet til å kunne gjenvinne tonn papir fra aviser, ukeblader og reklame pr. år. Dette vil kunne erstatte omkring kubikkmeter gran, som i dag importeres med lange transporter fra blant annet Baltikum og Russland. Returpapiret vil bli kjøpt inn fra store deler av landet og det forventes at så mye som 70-80% vil bli transportert med tog eller båt. Når anlegget i Skogn er satt i gang vil Norske Skog være blant verdens største brukere av returpapir. Også papirfabrikkene i Pan Asia Paper Company, der Norske Skog eier en tredel, er i stor grad basert på returpapir som råstoff. Våre produkter Alle Norske Skogs produkter er basert på tre eller trefiber. Produktene er i stor grad nødvendighetsartikler i dagens samfunn, og brukes hovedsakelig til informasjonsformidling (trykkpapir) og byggeformål. Som ledd i Norske Skogs strategi om å konsentrere virksomheten om produksjon av trykkpapir, er byggevaredelen av Norske Skog solgt eller i ferd med å bli solgt ut. Om kort tid vil derfor masse og papir være eneste produkttyper. Generelt arbeider Norske Skog for å bedre våre produkter i et livssyklus perspektiv. Dette kan vi oppnå gjennom bedret råstoffutnyttelse, energieffektivisering, reduserte utslipp fra prosessene, mer effektiv transport og ved å legge til rette for gjenbruk og gjenvinning av produktene når de ender opp som avfall. De viktigste tilsetnings- og fyllstoffene i masse- og papirproduksjonen er leire, fargestoff og blekekjemikalier. Fram til begynnelsen av 90-tallet ble det i enkelte prosesser benyttet klor som blekemiddel. I dag benyttes kun klordioksid, hydrogenperoksid og oksygen som blekemiddel. Ingen av disse stoffene medfører skadelige effekter i det ferdige produktet. Papirprodukter har gode bruksegenskaper og kan gjenvinnes eller benyttes som bioenergi etter bruk. M I L J Ø R E G N S K A P M I L J Ø R E G N S K A P 9

10 Energi Vår policy Norske Skog vil være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. Norske Skog vil arbeide aktivt med energiøkonomisering. Våre utfordringer Å sikre tilgang til mest mulig miljøvennlig energi, som vannkraft, biobrensel og naturgass til vår energikrevende virksomhet. Utvikle og implementere energiøkonomiserende løsninger i vår virksomhet. Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Nærmere 30% av vårt totale energibehov er dekket av eget eller innkjøpt biobrensel. Skogindustrien er en energiintensiv industri. For Norske Skog er derfor valg av energikilder og energiøkonomisering av stor betydning både økonomisk og miljømessig. Vi ønsker i størst mulig grad å basere vår virksomhet på fornybare energikilder som vannkraft og biobrensel. Energiforbruk i Norske Skog Energiforbruket i våre fabrikker i 1999 var GWh fordelt på: Elkraft GWh Varme GWh Av dette var GWh basert på eget og innkjøpt biobrensel, mens i underkant av GWh er gjenvunnet varme fra prosessen. I tillegg brukes også energi i tilknytning til transporter av råvarer og ferdigprodukter til og fra våre fabrikker (se s. 16). Elektrisk energi Vårt største forbruk av elektrisk energi er knyttet til prosessen for framstilling av tremasse, som er hovedkomponenten i avis- og magasinpapir. I prosessen rives vedfibrene fra hverandre enten ved maling av flis i såkalte raffinører, eller ved sliping av trestokker. I våre masse- og papirfabrikker står el-forbruket for i overkant av 50% av det samlede energiforbruket i prosessene. I Norge er tilnærmet all produksjon av elektrisk kraft til nett basert på fornybar vannkraft. I en langsiktig avtale med Statkraft om leveranse av elektrisk energi til Norske Skogs fabrikker fram til og med 2020, er det satt som krav at energien skal komme fra den energisammensetningen som til enhver tid finnes i det norske kraftnettet. Dette gjør at vi med rette kan hevde at den elkraft som er benyttet ved våre norske fabrikker i all hovedsak er basert på miljøvennlig og fornybar vannkraft. Ved Norske Skog Bruck i Østerrike er energiforsyningen primært basert på eget gasskraftverk, der overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjonen benyttes som prosessvarme. Dette sikrer høy utnyttelse av energiinnholdet i gassen. For våre fabrikker ellers i verden kjøpes elektrisitet fra vanlig nett. Denne elektrisiteten kan derfor være både kjernekraft og kraft basert på fossile brensler. Fossile brensler Til tross for en stadig økning i produksjon har forbruket av fossile brensler i Norske Skogs fabrikker vært relativt konstant de siste årene. I 1999 tilsvarte forbruket ca GWh. Av dette var over 70% basert på naturgass. Resterende var basert på olje, mens andelen kull bare utgjorde 0,5%. Gasskraftverket ved Norske Skog Bruck står alene for nærmere 60% av det samlede energiforbruket fra fossile brensler i Norske Skog. Utviklingen i utslipp av CO 2 pr. tonn produkt er en god indikator på utviklingen i forbruk av fossile brensler og hvordan dette påvirker miljøet. Denne utviklingen er presentert på side 15. Her ser en at den relative miljøbelastningen fra forbruk av fossile brensler er redusert med over 10% i perioden 1997 til For ytterligere å redusere behovet for bruk av fossile brensler vil vi satse videre på energiøkonomisering og fortsatt økning i bruk av biobrensel. Der vi fortsatt må benytte fossile brensler vil det være en målsetting at vi i størst mulig grad benytter gass fremfor olje og kull. Biobrensel Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Denne energien er i hovedsak basert på egenprodusert biobrensel, som lut, bark, trekapp og slam fra egne vannrenseanlegg. Fra 1998 til 1999 økte vi vår energiproduksjon fra biobrensel med 15% til GWh. Denne økningen kommer etter til dels store investeringer i anlegg for forbrenning av biobrensel og utstyr for avvanning av bioslam fra våre vannrensenalegg. Fra 1999 ble det f.eks. satt i drift et avvanningsanlegg for slam fra biorenseanlegget ved Norske Skog Folla, noe som gjør at alt slam herfra nå brennes i bedriftens biokjel. Sammen med egen og innkjøpt bark, gjør dette at en under normal drift ikke trenger å benytte olje til energiproduksjon ved denne bedriften. Fortsatt satsning på å utnytte egenprodusert biobrensel til energiproduksjon er ikke bare et spørsmål om å redusere energikostnader og utslipp fra fossile brensler. Det er også et sentralt middel til å løse våre avfallsproblemer på en miljø- og kostnadseffektiv måte. Dette er særlig aktualisert gjennom den utvikling en ser i kostnader for deponering av avfall. 10 M I L J Ø R E G N S K A P

11 Energiforbruk basert på fossile brensler GWh Gass Olje Kull 98 Forbruk av el-energi fordelt på energikilder Totalt forbruk i 1999; GWh 99 Innkjøpt el. 87% Egenprodusert el., hydro 2% Egenprodusert el., bio 5% Egenprodusert el., fossil 6% Forbruk av varmeenergi fordelt på energikilder Totalt forbruk i 1999; Wh Egenprodusert varme, bio 55% Egenprodusert varme, fossil 15% Egenprodusert varme, gjenvinning 22% Egenprodusert varme, elektrokjel 4% Innkjøpt damp 4% Høsten 1999 startet Norske Skog og Statoil en fabrikk for produksjon av inntil tonn «høyenergi» biopellets pr. år. Her utnyttes avfall fra skogindustrien til brensel for bruk i sentralvarmeanlegg og kaminer. Produksjonen tilsvarer et energiinnhold på i underkant av 40 millioner kwh, tilsvarende et oljeforbruk på rundt tonn pr. år. Energiøkonomisering Ved produksjon av tremasse kreves mye elektrisk energi, og mye av denne energien omdannes til varmeenergi i prosessen. I de fabrikkene som bruker raffinører til maling av flis er det innført en teknologi som gjør det mulig å gjenvinne damp som dannes i prosessen. Gjenvinningen utgjør i gjennomsnitt ca. 25% av elkraftforbruket i disse fabrikkene. Norske Skog vil fortsette arbeidet med å øke gjenvinningen av energi i sine prosesser, i tillegg til å arbeide for løsninger som krever mindre energi. Enøktiltak er primært rettet mot: Bedre gjenvinning av varme i papirmaskinene, høyere virkningsgrad i varmeproduksjonen, bedre utnyttelse av interne biobrensler og bedre energiutnyttelse generelt. Bedret teknologi i masseproduksjonen gir også redusert behov for innkjøp av elektrisitet. Bare for Norske Skogs fabrikker i Norge er det for perioden planlagt gjennomført enøktiltak som samlet kan redusere behovet for innkjøp av ekstern energi på rundt 300 GWh pr. år. Dette tilsvarer kraftforbruket til ca husholdninger. Kraftvarmeverk Norske Skog eier 30% av kraftvarmeselskapet Industrikraft Midt-Norge DA. Øvrige eiere er Elkem, Statoil, Nord-Trøndelag E-verk og Trondheim Energiverk. Selskapet søkte i 1999 om tillatelse til bygging av et kraftvarmeverk basert på naturgass, lokalisert i tilknytning til Norske Skog Skogn. Det planlagte anlegget vil få en årlig produksjon på ca GWh. Ved å integrere kraftverket med papirfabrikken i Skogn, vil en oppnå en høy utnyttelse av energien i gassen. Selv om et slikt gassbasert kraftverk vil øke utslippene av CO 2 og NOx i Norge, vil en totalt sett oppnå betydelige utslippsreduksjoner i den grad den naturgassbaserte energien erstatter importert energi basert på for eksempel kull. Dette vil være realiteten i dag, med en årlig netto import av kraft tilsvarende ca. 8 TWh i et normalår, fra land der elproduksjonen bl.a. er basert på kull. M I L J Ø R E G N S K A P M I L J Ø R E G N S K A P 11

12 Prosessflyt og hovedtall RÅSTOFF TRANSPORT til fabrikkene ENERGI Elektrisitet: GWh Varme: GWh kull gass olje el bio PROSESS PROSESSVANN ca 70 mill. m 3 TRANSPORT fra fabrikkene Papir PRODUKTER M I L J Ø R E G N S K A P Sagbruksflis Tømmer Fyrkjele Masse Fabrikk Returpapir Trelast Renseanlegg Plater/laminat/parkett UTSLIPP AVFALL Fyllstoff Masse Forbruk av råstoff Rundvirke m 3 Sagbruksflis m 3 Returpapir t Innkjøpt masse t Fyllstoff t Transport inn Bil Båt Tog Fløting Rundvirke/ sagbruksflis 64% 20% 14% 2% Returpapir/ masse/fyllstoff 59% 22% 19% 0% Utslipp til vann KOF SS Fosfor AOX Utslipp til luft CO 2 SO t t 56 t 69 t t 650 t Avfall Slam Bark Aske Annet Spesialavfall t t t t 390 t Transport ut Bil Båt Tog Masse/papir 35% 51% 14% Trelast/plater/ parkett/laminat 90% 8% 2% Produkter Avispapir t Magasinpapir t Spesialpapir t Masse t Trelast m 3 Plater m 3 Parkett/laminat m 2 12 M I L J Ø R E G N S K A P M I L J Ø R E G N S K A P 13

13 Produksjon, utslipp og avfall Vår policy Norske Skog vil arbeide for fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være det endelig mål. Norske Skog vil utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Våre utfordringer Fortsette FoU som kan bidra til bedre utnyttelse av ressurser og reduserte utslipp fra prosess. Utnytte kunnskapene fra prosjekt om avløpsfri papirproduksjon til i første omgang å redusere vannforbruket i våre prosesser. Fortsette å redusere mengden avfall som går til deponi. Investeringer på 90-tallet har gitt store reduksjoner i utslippene til luft og vann. Stadig mer av egenprodusert avfall blir utnyttet som biobrensel. Utslipp til vann Viktigste og mest fokuserte kilder for utslipp til vann fra Norske Skogs virksomheter er fra våre masse- og papirfabrikker. Disse fabrikkene slipper ut store mengder avløpsvann som inneholder faste og oppløste organiske og uorganiske forbindelser. Store utslipp fra treindustrien av organisk materiale og fosfor kan bidra til overgjødsling og påfølgende oksygenmangel i sårbare vannmasser. Betydelige investeringer i renseanlegg på 90-tallet har gjort at det i dag ikke er vesentlige miljøproblemer knyttet til våre fabrikkers utslipp til vann. De siste tre årene er utslippene i forhold til produsert mengde masse og papir redusert med fra ca. 25 til ca. 35 prosent for oppløst organisk stoff (målt som KOF), suspendert stoff (SS) og fosfor (P). Denne utviklingen kommer i hovedsak som følge av investeringer i renseutstyr ved flere av våre fabrikker. Etter at alle fabrikkene nå er utstyrt med høygradig renseanlegg, kan det ikke forventes samme takt i utslippsreduksjoner de nærmeste årene. Fortsatte utslippsreduksjoner vil nå i stor grad være knyttet til utviklingen mot vårt mål om avløpsfri papirproduksjon. Utslipp av klorerte organiske forbindelser (AOX) er fortsatt et relevant miljøaspekt ved Norske Skog Tofte. Utslippet ligger langt under den utslippsgrense som er satt av myndighetene. Alle fabrikkene ligger innenfor de utslippskrav som er satt fra myndighetene, med unntak av enkelte overskridelser av korttidsgrenser for noen av fabrikkene. Utslippene som årsmiddel ligger imidlertid godt under utslippsgrensen. Utslipp til luft Utslippene til luft er i første rekke knyttet til forbrenning av biobrensel og fossile brensel. Fra prosessene er det primært utslipp av svoveldioksid (SO 2 ) der svovel benyttes som kokekjemikalie for framstilling av sulfatmasse (Norske Skog Tofte) som er av betydning. Denne prosessen gir også utslipp av svovelforbindelser som gir ubehagelig lukt selv ved ekstremt lave konsentrasjoner. I løpet av 90- tallet er det gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Utslippene til luft fra våre byggvarefabrikker er små, men kan i enkelte tilfeller medføre noen lokale miljøproblemer i form av støving og lukt. Brenning av fossile brensel gir utslipp av klimagassen CO 2. Ved brenning av biobrensel dannes også CO 2, men denne bidrar ikke til drivhuseffekten. Dette fordi omdanning av biologisk materiale til CO 2 inngår i den naturlige syklusen i naturen. Bruk av biobrensel til erstatning for fossilt brensel er derfor ønskelig ut fra klimahensyn. I rapporten presenteres utslipp av CO 2 fra forbrenning av fossile brensler. Ved forbrenning oppstår også utslipp av SO 2 og NOx, som begge gir bidrag til forsuring. Utslippet av SO 2 avhenger av svovelinnholdet i brenselet. Biobrensel gir derfor tilnærmet ingen utslipp av SO 2. Utslippene av SO 2 og NOx fra Norske Skogs fabrikker er relativt små og under de konsesjonskrav som er satt. Økt bruk av biobrensel og energiøkonomisering har gjort at de relative utslippene av CO 2 fra våre masse- og papirfabrikker er redusert med i overkant av 10% fra 1997 til Utslipp fra masse- og papirfabrikkene i 1999 Utslipp til luft Utslipp til vann Papir Europa Produksjon Støv SO 2 Fossil CO 2 KOF SS Fosfor (mg/nm 3 ) (tonn/år) (tonn/år) (tonn/døgn) (tonn/døgn) (kg/døgn) (tonn/år) Utslipp Krav Utslipp Utslipp Utslipp Krav Utslipp Krav Utslipp Krav Norske Skog Skogn ,3/0,3 50/ ,4 42,0 2,6 4,5 18,0 - Norske Skog Saugbrugs ,2 25,0 0,8 3,2 11,4 18,0 Norske Skog Golbey ,6/0,8 30/ ,2 4,8 0,3 1,0 22,0 45,0 Norske Skog Follum ,2 22,0 2,1 2,5 9,0 10,0 Norske Skog Bruck ,8 2,9 0,2 0,4 3,5 - Norske Skog Union ,4 25,0 1,3 2,0 25,0 - Norske Skog Štětí n.a. - n.a. n.a. n.a. - n.a. - n.a. - Fiber Norske Skog Tofte * / ,6 57,0 2,2 4,0 60,0 - Norske Skog Folla , ,5 15,0 0,1 0,4 5,0 - Norske Skog Hurum ,8-0,4 0,5 0,5 - Union Geithus ,7-0,2 0,7 - - * Utslipp av klororganisk stoff (AOX): 0,19 kg/tonn masse. Grense: 2,0 kg/tonn masse. 14 M I L J Ø R E G N S K A P

14 Også for utslipp til luft ligger utslippene innenfor de utslippskrav som er satt fra myndighetene, med unntak av enkelte overskridelser av korttidsgrenser for noen av fabrikkene. Støy Ved enkelte av våre fabrikker er det målt overskridelser av de støygrenser som er satt fra myndighetenes side. Vi har også mottatt naboklager på sjenerende støy fra noen fabrikker. Noen tiltak er allerede gjennomført og flere planlegges gjennomført for å redusere problemet. Avfall Mer enn 90% av vårt avfall stammer fra masse- og papirfabrikkene. Den største avfallsmengden utgjøres av bark og slam fra renseanlegg. Ved forbrenning av slikt avfall og annet biobrensel oppstår i neste omgang betydelige mengder aske som også utgjør en vesentlig andel av total mengde avfall dannet. I oversikten over avfallsmengder er det er ikke tatt hensyn til at aske fra forbrenning av eget bioavfall i prinsippet allerede inngår som del av rapportert mengde bioavfall. Andre avfallsprodukter er treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter samt noe spesialavfall som oljeavfall, løsemidler etc. Spesialavfall utgjør mindre enn 0,1% av den totale avfallsmengden. Spesialavfall leveres godkjente innsamlere. Mengden avfall har økt i takt med investeringene i biologiske vannrenseanlegg, hvor store mengder slam blir produsert. For å møte dette problemet er det også investert betydelig i utstyr for avvanning og forbrenning av slammet til energiformål. En stadig økende andel av avfallet går til energiproduksjon samtidig som andelen av avfall til deponering blir redusert. Den økning en har sett og fortsatt forventer i kostnader for deponering har gjort at det å redusere mengden avfall til deponering også er blitt et økonomisk mål. Forurenset grunn Flere av våre fabrikker har drevet sin virksomhet på samme sted over lang tid, eller ligger på områder hvor annen industri har vært drevet tidligere. Gjennom årene kan det også ha vært benyttet andre stoffer og kjemikalier enn hva som er normalt og akseptabelt i dag. Det har også gjerne vært en lavere aktsomhet når det gjelder å unngå søl og lekkasjer av f.eks. olje og kjemikalier til grunn og til hvilke avfallstyper som legges på interne deponier. Dette gjør at det i en del tilfeller må påregnes at det finnes forurenset grunn ved noen av fabrikkene. Der vi har mistanke om slike problemer foretar vi undersøkelser med sikte på å avklare omfanget av problemet og om tiltak for å unngå forurensning er nødvendig. Særlig fokus har vi på slike forhold i forbindelse med kjøp eller salg av fabrikker. Norske Skog er ikke tjent med at det i etterkant av kjøp og salg dukker opp «gamle synder» som krever betydelige ressurser både tidsmessig og økonomisk. Avfallsmengder fra masse- og papirfabrikkene i 1999 Total avfallsmengde ca tonn Slam 56% Bark 27% Aske 12% Annet 5% M I L J Ø R E G N S K A P Gjennomsnittlige utslipp målt pr. tonn produkt for masse- og papirfabrikkene Komponent Måleenhet Til luft SO 2 kg/tonn 0,4 0,4 0,2 CO 2 (fossilt) kg/tonn Disponering av avfall fra masseog papirfabrikkene Til vann Avløpsvann m 3 /tonn KOF kg/tonn SS kg/tonn 1,7 1,2 1,3 Fosfor g/tonn Enkelte av tallene for 1997 og 1998 er korrigert i forhold til miljørapporten for Salg/levert innsamler Landbruk Cementindustri Kommunalt deponi Eget deponi Forbrenning M I L J Ø R E G N S K A P 15

15 Transport Vår policy Miljømessige forhold skal være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter Våre utfordringer Skaffe kunnskaper om reelle miljøbelastninger ved ulike transportløsninger. Effektivisere transporten med sikte på økonomiske og miljømessige forbedringer. Effektivisering av transporten til og fra våre fabrikker gir både økonomiske og miljømessige fordeler I 1999 ble det transportert i overkant av 8 millioner tonn råvarer og produkter til og fra våre masse- og papirfabrikker, og over 2 millioner tonn til og fra våre byggvarefabrikker. Norske Skog kjøpte transporttjenester for nærmere 2 milliarder kroner i 1999, noe som tilsvarer ca. 15% av våre samlede driftskostnader. Transporten til og fra byggvarefabrikkene kjennetegnes ved relativt små volumer og korte avstander. Dette gjør at biltransport blir den dominerende transportformen, og utgjør over 90%. Transporten til og fra masse- og papirfabrikkene kjennetegnes derimot ved relativt store volumer og lange transporter. Dette gjør at båt og jernbane i mange tilfeller er konkurransedyktige og hensiktsmessige transportformer, selv om biltransport også her er viktigste transportform. Norske Skog har etablert en egen enhet, Norske Skog Logistics, som har som oppgave å samordne all utgående transport fra våre fabrikker samt inngående oversjøisk transport av råvarer og returpapir. På denne måten kan vi oppnå effektiviseringsgevinster som både gir økonomiske besparelser og samtidig kan komme miljøet til gode. Vi tror at miljøspørsmål knyttet til transport vil få økt oppmerksomhet i årene som kommer. Norske Skogs høye standard når det gjelder alle miljøforhold omfatter selvfølgelig også transporten til og fra våre fabrikker. For et selskap som Norske Skog er det da viktig å ligge i forkant av utviklingen, og sørge for at transporten skjer på en så miljøvennlig måte som praktisk mulig. En samordning av transporttjenestene gjør at vi framstår som en meget stor og attraktiv kunde. Vi er da også i en posisjon hvor vi lettere kan stille krav, inklusive miljøkrav, overfor transportøren. Transport og miljø i skognæringen Transportbrukernes Fellesorganisasjon Skogavdelingen, avsluttet prosjektet «Transport og miljø i skognæringen» i Prosjektet konkluderer med at forbedringer i veistandarden i Norge på 1990-tallet hadde bidratt til å redusere antall turer med vogntog med i størrelsesorden pr. år. Videre framgikk at ytterligere forbedringer i veistandard og tillatt økt totalvekt på kjøretøyer kan redusere næringens transportkostnader med ca. 200 millioner kroner pr. år. Samtidig vil utslippene av CO 2 reduseres med ca tonn pr. år, tilsvarende en 25% reduksjon i næringens samlede utslipp av CO 2 fra transport i Norge. Tabellen nedenfor viser beregnede utslipp av CO 2 fra transport knyttet til skognæringen i Norge. Beregningene omfatter hele transportkjeden fra traktorveier, via veier og jernbane til de lange transportrutene på verdenshavene. Norske Skog er klart største aktør innen skogindustrien i Norge, og står derfor også bak det meste av disse utslippene. Transport av råvarer til masse- og papirfabrikkene % Transport av produkter fra masse- og papirfabrikkene % Årlig utslipp av CO 2 fra transport knyttet til skognæringen i Norge (1.000 tonn/år) 100 4,6 mill. tonn 5,2 mill. tonn 100 2,7 mill. tonn 3,0 mill. tonn Skognæringen Totalt for Norge Eksport/ Totale Mobile Samlet Innenlands import utslipp utslipp utslipp Avvirkning og transport i skogen Råvaretransport Ferdigvaretransport Sum Fløting Bane Båt Bil Bane Båt Bil Kilde: Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Skogavdelingen. 16 M I L J Ø R E G N S K A P

16 Kontroller Norske Skogs fabrikker blir jevnlig kontrollert av nasjonale miljøvernmyndigheter. I tillegg gjennomfører vi egne kontroller for å sikre at vi har etablert og etterlever miljøstyringssystemer i henhold til ISO 14001, EMAS og den norske internkontrollforskriften for helse, miljø og sikkerhet. Kontroller gjennomført i 1999 I tabellen er det satt opp en oversikt over de fabrikkene i Norge som ble kontrollert av miljøvernmyndighetene i Det ble registrert avvik fra utslippstillatelser, lover eller forskrifter ved 4 av fabrikkene. Den enkelte fabrikk følger opp avvik og merknader som er framkommet i kontrollene og avklarer dette i dialog med miljøvernmyndighetene. Det er også gjennomført kontroller fra miljøvernmyndighetene ved våre fabrikker i Frankrike og Østerrike. Det ble ikke registrert avvik fra kravene ved disse kontrollene. I tillegg til kontroller fra miljøvernmyndighetene gjennomføres også interne kontroller og kontroller knyttet til sertifisering etter ISO og EMASgodkjenning. Heller ikke her er det avdekket alvorlige avvik fra utslippstillatelser, lover eller forskrifter. Akutte utslipp To av kontrollene i 1999 hadde sin bakgrunn i akutte hendelser. Det ene var ved Norske Skog Tofte hvor en hadde en mindre lekkasje av svovelsyre. Det andre var ved Norske Skog Saugbrugs hvor en hadde et utslipp av 25 m 3 natriumsilikat til elv i forbindelse med påfylling av tank. Ingen av episodene har medført merkbare negative miljøvirkninger og tiltak er gjennomført for å hindre lignende episoder. M I L J Ø R E G N S K A P Kontroller ved Norske Skogs norske fabrikker i 1999 Fabrikk Dato Avvik fra utslippstillatelser, lover og forskrifter Norske Skog Tofte 15. juni Utrykningsinspeksjon to avvik: Mindre lekkasje av svovelsyre fra lagertank. Ikke tilfredsstillende rutiner for oppfølging av lagertanken. Norske Skog Folla 1. desember Uanmeldt inspeksjon ett avvik: Helningen på avsluttet deponi ikke i overensstemmelse med vilkår i tillatelsen. Norske Skog Saugbrugs 29. oktober Utrykningsinspeksjon to avvik: Utslipp av 25 m 3 natriumsilikat til elv i forbindelse med påfylling av tank. Tankanlegg for kjemikalier til blekeri er ikke tilstrekkelig sikret. Norske Skog Hurum 23. juni Uanmeldt inspeksjon ingen avvik. Norske Skog Union 29. juni Uanmeldt inspeksjon ingen avvik. Forestia AS - Agnes mars Systemrevisjon ett avvik: Mangler ved bedriftens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet. M I L J Ø R E G N S K A P 17