Dette er Norske Skog i ord og tall.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette er Norske Skog i ord og tall."

Transkript

1 Dette er Norske Skog i ord og tall. Norske Skog er et ledende norsk industriselskap med fokus på kjerneområdene trykkpapir for aviser og magasiner, bleket sulfatmasse og trebaserte byggevarer. Konsernet har ca ansatte og hadde i 1996 driftsinntekter på millioner kroner. 78% av inntektene kom fra eksportmarkedene, i første rekke fra Europa, men også fra USA og Fjerne østen. Konsernet har 23 bedrifter i 19 kommuner i 9 fylker i Norge, en fabrikk i Østerrike og en i Frankrike. Virksomheten er organisert i fire Områder; Papir, Fiber, Bygg og Ressurser. Innen trykkpapir er Norske Skog en av verdens ledende leverandører med en kapasitet på 2,3 millioner tonn i et totalmarked på ca. 50 millioner tonn. Norske Skog er den tredje største produsent av trykkpapir i Europa og verdens femte største innen avispapir. Konsernets salg av masse går til produksjon av trykkpapir, finpapir og mykpapir. Norske Skog Bygg AS er landets største produsent av byggevarer; trelast til konstruksjonsformål, plater til bygnings- og møbelindustrien og gulvprodukter. Siden etableringen i 1962 har Norske Skog hatt en rask vekst gjennom fusjoner med andre selskaper og større investeringer i nyanlegg både i Norge og utlandet. Siden 1990 har konsernet økt sin kapasitet for trykkpapir med 1 million tonn eller vel 70%. Norske Skog har en sunn finansiell basis med totale eiendeler på millioner kroner og en egenkapitalandel på 45,9%. Konsernet har ca aksjonærer. De største eiergruppene er skogeierforeningene i Norge, fonds, finansinstitusjoner og privatpersoner. Norske Skogs mål er å utvikle seg videre som et internasjonalt industrikonsern. Konsernet skal ha langsiktig lønnsomhet og skal kunne konkurrere med de beste i sine produkt- og markedsområder. Konsernet skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold. Produksjonskapasiteter 1997 Papir Avispapir Magasinpapir Spesialkvaliteter Samlet kapasitet papir Fiber Sulfatmasse Kjemitermomekanisk masse (CTMP) Samlet kapasitet markedsmasse tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Bygg *) Trelast m 3 Sponplater m 3 Høytrykkslaminater m 2 Parkett m 2 Ressurser **) Totalareal eiendommer dekar Av dette produktivt skogareal dekar Balansekvantum ***) m 3 Midlere årsproduksjon elektrisk kraft (vannkraft) 415 GWh *) I virksomheten inngår også åtte enheter for byggevarehandel og viderebehandling av trelast. **) Virksomheten omfatter også innkjøp av virke, returpapir og energi og forvaltning av konsernets eiendomsmasse. ***) Det kvantum som kan avvirkes årlig uten å redusere framtidig avvirkning. 1

2 Konsernsjef Jan Reinås: Skogindustrien er basert på fornybare naturressurser. Dette er vår store styrke og store utfordring. Foto: Anne Nordseth En åpen og nøktern miljørapportering er en del av Norske Skogs miljøpolicy. Konsernets miljøpolicy omfatter hele livsløpet til våre produkter. Fra råstoff, via produksjon, transport, gjenvinning og avfallsbehandling. Dette gjenspeiles i vårt daglige arbeid som vist i denne rapporten. Vi vil legge avgjørende vekt på et helhetsperspektiv i vårt miljøarbeid. Miljøpåvirkningen av en virksomhet eller et produkt kan ikke vurderes på en seriøs måte hvis man ikke foretar en slik tilnærming. I dette perspektivet må vi også vurdere skogindustriens muligheter. Vi framstiller gjenvinnbare produkter basert på fornybare råstoffer, som ikke tømmes ut dersom vi forvalter dem fornuftig. Vi snakker ikke bare om livsløp fra vugge til grav, men kretsløp fra vugge til vugge, hvor råstoff og de fleste av energikildene vi bruker fornyer seg, og kan brukes på nytt. Dette er vår industris store styrke, og store utfordring. Høy miljøstandard er viktig for Norske Skog. Vi har et ansvar for å drive vår virksomhet med minst mulig negativ miljøpåvirkning. Men miljø har også en forretningsmessig side. Både kunder, ansatte, investorer og forsikringsselskaper vektlegger i stadig økende grad miljøstandard og miljøpolicy. For å styre bedre, og tilfredsstille informasjonsbehovet overfor marked og opinion, må vi være i stand til å dokumentere vår miljøinnsats. Norske Skog satser målbevisst på miljøsertifisering og miljøstyringssystemer, med EMAS og ISO som redskaper. I løpet av 1996 er papirfabrikkene i Skogn, Hurum og Bruck ISO-sertifisert og/eller EMAS-registrert, og flere vil følge i Vår policy er at samtlige relevante enheter innen konsernet skal tilfredsstille kravene i EMAS-forskriften. På skogsektoren er Norske Skog aktivt med i arbeidet med å utvikle miljøstandarder og dokumentasjonssystemer, blant annet gjennom prosjektet Levende Skog. Dette er internasjonalt et sterkt fokusert område. Som et ledd i vår kvalitetssikring på miljøområdet er årets miljørapport for første gang verifisert av et eksternt revisorfirma, med spesiell kompetanse innen fagfeltet. Jan Reinås 2

3 Naturens mangfold et viktig element for vår tilværelse. Foto: Farbbild-Service 3

4 Livsløpsbetraktningen. Vår gode sirkel: Råstoffene er fornybare, produktene kan brukes uten fare for helse og miljø, resirkuleres og utnyttes til bioenergi når de ikke lenger kan brukes eller gjenvinnes. Business Graphics Skogindustriens virksomhet er knyttet til naturens eget kretsløp. Dette gir en unik mulighet til å utvikle denne industrien i retning av en bærekraftig virksomhet. Vår virksomhet foredler fornybart råstoff fra skogen. Solens energi og fotosyntesen produserer trevirke og oksygen i en evigvarende prosess. Skogindustrien utnytter trevirke til produksjon av byggevarer og papir, mens skogen fornyes ved planting og naturlig foryngelse. SKOGENS KRETSLØP KARBONDIOKSID ENERGI GJENVINNING RESIRKU- LERING AV PAPIR Dette utgjør deler av et stort kretsløp. Samtidig har produktene et eget kretsløp. Brukt papir og trematerialer kan gjenvinnes til nye produkter, eller utnyttes til produksjon av bioenergi ved forbrenning i energigjenvinningsanlegg. Bioenergi er såkalt CO 2 -nøytral energi så lenge skogens tilvekst overstiger hogsten. Når CO 2 (karbondioksid) frigjøres fra treproduktene ved brenning eller nedbryting, blir den tatt opp av skogen og brukt i fotosyntesen til produksjon av nytt trevirke. Dermed er sirkelen sluttet. Skogens binding av CO 2 bidrar til å redusere den såkalte drivhuseffekten. Skogindustrien i Norge har i tillegg en annen, betydelig miljøfordel knyttet til naturens kretsløp. Virksomheten er i stor grad basert på ren og fornybar vannkraft, i tillegg til bioenergi som gjenvinnes fra bark og annet avfall fra produksjonen. Det naturlige kretsløpet gir skogindustrien grunnleggende fordeler. Men virksomheten er selvfølgelig ikke uten negative miljøeffekter. Skogbruk påvirker naturens balanse og skogens biologiske mangfold. Utslipp fra produksjonsprosesser og transport skaper forurensning. Avfall fra produksjon og forbruk kan bidra til miljøproblemer. De totale effektene av dette kan blant annet synliggjøres gjennom livsløpsanalyser som vurderer produktenes miljøpåvirkning fra råstoff til gjenvinning og destruksjon. d Mange foreliggende livsløpsanalyser viser at papir- og treprodukter har gode miljøegenskaper. Forskningsinstitusjoner er i ferd med å foreta konkrete analyser knyttet direkte til Norske Skogs aktivitet. Denne miljørapporten går nærmere inn på ulike miljøeffekter knyttet til Norske Skogs virksomhet i alle stadier av livsløpet. 4

5 Miljøutfordringene. Dette er en rapport om noe av det vi har gjort og oppnådd. La oss likevel ikke glemme at miljøutfordringene fortsatt er mange. Rapportens oppbygging der bruk av fornybare, ikke-forurensende energibærere, som Norske Skogs miljøpolicy er formulert i åtte hovedpunkter vannkraft og bioenergi. (side 6) som omfatter produktenes livssyklus. Denne miljørapporten er bygd opp på samme måte. Den redegjør for Prosessutslipp Våre prosessutslipp er sterkt redusert de seneste årene og konkret innhold knyttet til hvert enkelt policypunkt for 1996, konsernet vil fortsette arbeidet med å redusere utslippene. i form av tiltak, resultater, problemer og eksempler. Temaene omfatter råstoff og gjenvinning, energi, transport, ut- Utslippstall gir ofte et godt bilde av den generelle miljøstandarden på bedriftene og vil fortsatt være et av myndighetenes viktigste redskap i overvåking av industrivirksomhet. slipp, produkter, avfall, forskning og utvikling, organisasjon og informasjon. Utslippstall kan enkelt brukes til å følge utviklingen i en Rapportens omfang bedrift og de gjør det mulig å sammenligne bedrifter innen Rapporten omfatter alle relevante produksjonsbedrifter som samme bransje. Eventuelle effekter av utslipp fra konsernets inngår i konsernet samt datterselskaper som er konsolidert i bedrifter er i all hovedsak knyttet til produksjon av masse og Norske Skogs regnskaper. Hovedtyngden ligger i Norge, papir, og i liten grad til framstilling av byggevarer. Dette men omkring en firedel av konsernets papirproduksjon er gjenspeiles i miljørapportens vektlegging. Lokale miljøforhold rapporteres i enkeltbedriftenes egne miljørapporter. lokalisert i Frankrike og Østerrike. Rapportens konkrete tall og faktaopplysninger er konsentrert om Norske Skogs aktivitet, det vil si egen produksjon, eget skogbruk, egen forskning I henhold til konsernets vedtatte målsetting om at alle rele- Miljøledelse med videre. Men rapporten går også inn på andre områder vante enheter skal EMAS-registreres, vil det i tiden framover med klar relevans for Norske Skog. Skogbruk og transport bli brukt mye ressurser på dette arbeidet på fabrikkene. som leverer råstoff og tjenester til Norske Skog er eksempler Miljøarbeidet i Norske Skog er organisert som et linjeansvar, på dette. Rapporten omhandler ikke forhold knyttet til helse, knyttet opp mot systemer for miljøledelse. Sentrale miljøforhold rapporteres i linjen på samme måte som økonomi og arbeidsmiljø og sikkerhet. andre styringsparametre, helt fram til konsernets sentrale Våre største utfordringer ledelse og styre. Norske Skogs virksomhet er omfattende, og miljørapporteringen må konsentreres om de forhold som har størst miljøpåvirkning innen ulike deler av livsløpet. For en virksomhet som Norske Skog er det vanskelig å ha en Økonomi og marked fullstendig oversikt over alle økonomiske konsekvenser på miljøområdet. Direkte investeringer og driftskostnader er spesifi- Råstoff og energi Innen området skogbruk og råstoff står utviklingen av et sert i rapporten, mens andre forhold er vanskeligere Lå tallfeste. bærekraftig skogbruk som balanserer økonomi, økologi og Selskapets strategi slår fast at Norske Skog sosiale interesser sentralt. Skogsertifisering og bevaring av skal være leverandør til den mest krevende biologisk mangfold er sentrale temaer. Norske Skog engasjerer seg sterkt i denne debatten og i arbeidet med å utvikle på kvalitet og service stiller ofte også de del av markedet. De mest krevende kundene standarder og kriterier innenfor disse feltene. mest markerte miljøkrav. En høy miljøstandard er derfor viktig for å oppnå Deler av konsernets virksomhet er energikrevende. Norske Skogs mål er å ligge i tet internasjonalt når det gjel- Norske Skogs markedsmessige mål. 5

6 Miljøpolicy. Vår miljøpolitikk, punkt for punkt. N Hovedmål Prosessutslipp Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål. konsernets virksomhet. utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Strategi Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om Produkter bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus; fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten miljø. fare for helse og miljø. Forskning og utvikling Skogbruk råstoff drive forskning og utvikling på miljøområdet. gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produk- vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra kon- støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som sjonsprosessene. sernets fabrikker. gjennom samarbeid med sine virkesleverandører, sette medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet. skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse Organisasjon og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets skoger. fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, konsernets miljøpolicy. markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig. ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlings- Energi planer på miljøområdet. øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte. være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når Informasjon det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. vise åpenhet i miljøspørsmål. arbeide aktivt med energiøkonomisering. arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så Transport objektivt og riktig grunnlag som mulig. utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets la miljømessige forhold være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer årsrapport. og ferdigprodukter. 6

7 I vår tid er det viktigere enn noensinne å basere seg på fornybare ressurser. Foto: Farbbild-Service 7

8 Skogbruk og råstoff. Å fremme et bærekraftig skogbruk som tar hensyn til både økonomi, økologi og friluftsliv, er en av våre viktigste utfordringer. Tre og trefiber fra skogen er råstoff i alle Norske Skogs produkter. Også returpapir, hvor trefiberen gjenvinnes etter bruk, har sin opprinnelse i skogen. Norske Skog henter i hovedsak virke fra de land hvor virksomheten drives, samt fra Sverige. Kvantitativt er det Utvikling i stående skogvolum i Norge 800 Mill. m Kilde: Norsk Institutt for jord og skogkartlegging. ingen tvil om at skogbruket i disse landene drives på en langsiktig og bærekraftig måte. Skogens tilvekst er hvert år betydelig høyere enn hogsten. I Norge er skogmengden målt i stående volum fordoblet i tiden siden Bærekraftig skogbruk Men skog er langt mer enn tømmer. Skogen er levested for et stort antall planter og dyr og en viktig rekreasjonskilde for mennesker. Et bærekraftig skogbruk skal balansere disse hensynene, slik at en lønnsom virkesproduksjon kan kombineres med hensynet til biologisk mangfold, friluftsliv og sosiale forhold. Med begrepet biologisk mangfold menes naturens mangfold av gener, arter og økosystemer. Et moderne, miljøtilpasset skogbruk tar sikte på å bevare dette mangfoldet. De siste årene har det skjedd betydelige endringer i måten skogen behandles på. Det legges økt vekt på tilpasning til lokale naturforhold og flerbrukshensyn. Vern av et utvalg skogområder med spesielle miljøverdier er en del av et bærekraftig skogbruk. I Norge vedtok Stortinget våren 1996 å utvide verneplanen for barskog. Det endelige utvalget av nye verneområder er ikke foretatt. Norske Skogs policy er å ikke kjøpe virke fra områder som vurderes for framtidig vern av ansvarlige myndigheter. Norske Skog kjøper heller ikke virke som er avvirket i strid med meldeplikt eller andre vernebestemmelser. Garantier i forhold til dette samt andre miljøkrav ble i 1996 innarbeidet i flere kontrakter med virkesleverandører. Dette arbeidet vil fortsette. Levende Skog Norske Skog deltar aktivt i arbeidet for å fremme et bærekraftig skogbruk. I Norge er dette arbeidet organisert i prosjektet Levende Skog. Prosjektet er meget bredt sammensatt, med aktiv deltakelse fra skogbruk, skogindustri, fagbevegelse, miljø- og skogbruksmyndigheter, miljøbevegelse, frilufts- og forbrukerorganisasjoner. En av prosjektets hovedoppgaver er å etablere kriterier, standarder og retningslinjer for bærekraftig skogbruk i Norge. Dette arbeidet er meget omfattende, og er kommet godt i gang i løpet av 1995 og Sertifisering Nasjonale standarder for skogbruk kan kombineres med internasjonale systemer for skogsertifisering. Dette er viktig for å kunne gi kunder og forbrukere sikkerhet for at skogproduktene er basert på et bærekraftig skogbruk. Internasjonalt arbeides det med flere ulike systemer for skogsertifisering, blant annet knyttet til ISO, EUs miljøstyringssystem EMAS og Forest Stewardship Council (FSC). Systemene kan om ønskelig kombineres. Gjennom arbeidet i Levende Skog holdes mulighetene åpne, slik at norsk skogbruk kan tilpasses de sertifiseringssystemene som blir aktuelle. Foto: Erik Sandersen 8

9 Skogbruk råstoff gjennom å stille krav til alle sine leverandører ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene. gjennom samarbeid I Norden harmoniserer skognæringene sitt arbeid gjennom kubikkmeter eukalyptus med sine virkesleverandører sette krav til og prosjektet Nordisk Skogsertifisering. ble importert til Norske Skog Tofte. støtte opp om utviklingen Det meste av importen kom fra av et bærekraftig skogbruk som ivaretar Egne skoger Uruguay og Argentina. Eukalyptus både økonomisk ressursutnyttelse og hen- Norske Skog kjøper det meste av sitt virke fra små, private er et rasktvoksende treslag som dyrkes i plantasjer og brukes som synet til økologi, biologisk mangfold og rekre- skogeiere som driver sin skog i kombinasjon med jordbruk. asjon. Konsernet vil Dette er den mest typiske eierformen i de land hvor konsernet har sin produksjonsvirksomhet. eukalyptus til Tofte kommer fra skoger. råstoff til kortfibret masse. Ingen ivareta disse forhold ved driften av egne Norske Skog eier selv hektar produktiv skog i naturskog eller områder med tropisk bruke returpapir som regnskog. messig, markedsmessig, Norge og Sverige. Virke fra disse skogene dekker kun 1-2 råstoff når det er miljø- prosent av konsernets virkesbehov. I 1996 ble det avvirket teknisk og økonomisk kubikkmeter virke i egne skoger, mot kubikkmeter i Returpapir Returpapir kan brukes som råstoff i riktig. Ved drift av egne skoger legges det stor vekt på miljøforhold. Registrering av spesielle miljøkvaliteter («nøkkelbiotoper») er foretatt i selskapets skoger i Sør-Norge og Sverige, og påbegynt i Midt-Norge. Slike områder blir som hovedregel unntatt fra hogst. Vinteren 1996 ble det avvirket to lokaliteter hvor det fantes sårbare lavarter i konsernets skoger i Namdalen. Hogsten var ikke i strid med lovverket, men Norske Skog har likevel beklaget hendelsen og iverksatt tiltak for å unngå tilsvarende tilfeller. Det er gjennom flere år satset sterkt på kurs og utvikling av kompetanse innen biologisk mangfold for skogbrukets egne ansatte og innleide skogsentreprenører for å unngå slike hendelser. produksjon av nytt papir. Norske Skog brukte i tonn returpapir, sammenlignet med tonn i Returpapir ble brukt som råstoff til framstilling av avispapir, magasinpapir, bølgepapir og spesialpapir ved fire fabrikker i Norge, Østerrike og Frankrike. Norske Skog Bruck er blant verdens ledende på bruk av returfiber i bestrøket magasinpapir (LWC). Ved Norske Skog Hurum brukes innsamlede drikkekartonger fra norske husholdninger til produksjon av konvoluttpapir og kontorkartong. Miljøverndepartementet og Norske Skog inngikk i 1996 en avtale som innebærer at Norske Skog påtar seg økt ansvar for avsetning av norsk returpapir. Norske Skog skal blant annet bygge opp et fond som skal anvendes for å sikre en høy grad av innsamling og gjenvinning av returfiber i perioder med vanskelige markedsforhold. Forbruk av råstoff Norske Skog brukte i 1996 ca. 6,5 millioner kubikkmeter z rundvirke og flis. Alle deler av tømmerstokkene blir utnyttet til produksjon av trelast, sponplater, gulv, masse, papir og bioenergi. Av bartrevirke kom 73% fra Norge og 6% fra Frankrike og Østerrike. Importert bartrevirke kom for det meste fra Sverige (66%), mens øvrig import i hovedsak kom fra Danmark, Tyskland, Irland og Baltikum. 9

10 Energi. Mer enn 80% av energiforbruket ved Norske Skogs fabrikker er basert på fornybare energikilder som ikke forurenser miljøet. Energi være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. Skogindustrien er en energiintensiv industri. Energiforbruket ved Norske Skogs fabrikker var i GWh, hvorav GWh var knyttet til fabrikkene i Norge. «..Norges klart største produsent av bioenergi...» Norske Skog dekker nærmere halvparten av sitt totale energibehov gjennom egen produksjon og gjenvinning. I 1996 utgjorde egenproduksjonen totalt GWh. Av dette var GWh termisk energi (damp) og GWh elektrisk kraft. Elektrisk kraft Det største forbruket av elektrisk kraft er ved trykkpapirfabrikkene. Dette utgjør over 80% av konsernets totale forbruk. Konsernet må dekke ca. 75% av sitt behov for elektrisk kraft fra eksterne leverandører. All produksjon i Norge kommer fra ren og fornybar vannkraft. Ved Norske Skog Bruck er energiforsyningen basert på bedriftens eget gassverk, hvor overskuddsvarme fra elektrisitetsproduksjon blir anvendt som prosessvarme. Dette gir en meget høy utnyttelse av energiinnholdet i gassen. En vesentlig del av den elektriske kraften som brukes i Norske Skog Golbey, er atomkraft. Termisk energi fra biobrensel Den totale produksjon av termisk energi var i GWh. Den største delen av den termiske energien ble produsert fra biobrensel som genereres ved fabrikkene ved brenning av slam og bark samt fra avlut ved Norske Skog Tofte. Foto: Erik Sandersen arbeide aktivt med energiøkonomisering. Avluten fra Tofte forbrennes i en sodakjele der kjemikaliene gjenvinnes, og der det produseres høyverdig termisk energi som benyttes i prosessen. Sammen med barkfyring gjør disse anleggene Tofte selvforsynt med energi. Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi, og produksjonen vil øke ytterligere i den nærmeste tid. Saugbrugs tok i 1996 i bruk Norges største biobrenselkjel, sponplatefabrikken på Braskereidfoss setter i drift en ny biokjel i 1997 og Norske Skog Skogn vil ha en ny stor biokjel i gang i Når de nye anleggene er ferdige vil Norske Skogs bedrifter i Norge ha en brutto produksjonskapasitet av biovarme tilsvarende el-behovet til over norske eneboliger. Gjenvinning av elektrisk kraft Framstilling av mekanisk masse for produksjon av trykkpapir er den mest kraftkrevende delprosessen ved papirfabrikkene. Mer enn halvparten av den elektriske energien som brukes i masseprosessen gjenvinnes i form av damp. I 1996 ble det gjenvunnet GWh termisk energi, og dette dekket ca. 50% av det totale forbruket av termisk energi ved disse fabrikkene. Fossilt brensel Konsernets forbruk av olje var i tonn. Norske Skog Bruck hadde et forbruk på 113 mill. Nm 3 gass Fordeling på energikilder i 1996 og tonn kull og Sande et forbruk på tonn kull. Tilsammen ble det produsert GWh fra fossile brensler. El-kraft 51% Gjenvinning 12% Biobrensel 26% Fossilt 11% 10

11 Transport. Hvert sekund, hver dag hele året gjennom transporteres råmaterialer fra skogen til bedriftene, halvfabrikata mellom bedriftene og ferdigvarer til kunder i Norge og utlandet. Med bil, jernbane og båt. Transport la miljømessige forhold være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter. Norske Skog kjøper hvert år transporttjenester for nærmere to milliarder kroner. Transportkostnadene utgjør ca 20% av konsernets samlede driftskostnader. Totalt fraktes omkring 10 millioner tonn varer til og fra selskapets bedrifter hvert år. Valg av transportløsninger avhenger av flere faktorer og ikke minst av bedriftenes beliggenhet. Andre viktige faktorer er kundeønsker, økonomi og miljø. Omlastinger er tidkrevende og kostbart, og forsøkes derfor i størst mulig grad å unngås. Det legges ned mye arbeid på å finne de mest rasjonelle og Fordeling av transport til/fra kostnadseffektive trans- bedriftene i Norge (%) Bil Båt Jernbane Totalt Virke portveier. Papir/Masse Kundenes Trelast ønsker er viktig for alle leverandører. I tillegg til at kundene har spesielle krav til når produktene skal leveres, opplever man i økende grad at kundene av miljømessige årsaker også stiller krav til hvordan varene skal leveres. Dette merkes ikke minst fra tyske kunder. Enkelte tyske kunder foretrekker Norske Skog som leverandør fordi vi kan levere med jernbane. Norske Skog er NSBs klart største kunde for godstransport og står i dag for ca. 20% av all norsk godstrafikk på bane utenom malmtransporten på Ofotbanen. Det er et ønske å flytte en større del av transporten fra vei til bane. Både av økonomiske grunner, og for å bidra til et bedre miljø. Jernbanetransporten tilsvarer jernbanevogner i året og det tilsvarer ikke mindre enn 200 trailere hver eneste dag året rundt. Norge er et land med store transportavstander, samtidig som vi geografisk ligger i utkanten av det markedet vi skal betjene. Avstandene til de store europeiske markedene er ofte dobbelt så store for Norske Skog som for konkurrenter på Kontinentet. Transportkostnadene blir derfor høye. I tillegg gjør dårlige norske veier og ujevn veistandard at transportkostnadene blir høyere enn nødvendig. Veitransport i Norge faller 50% dyrere enn i Sverige fordi Sverige tillater 60 tonn totalvekt, mot 50 tonn her i landet, og fordi dårlig norsk veistandard gjør at snittet ligger langt under 50 tonn. Vi mener at både økonomi og miljø ville vært tjent med bedre veistandard og færre flaskehalser. p 11

12 Prosessutslipp. Siden 1990 er de viktigste utslippene redusert med mellom 55 og 95%. Foto: Glenn Røkeberg Utslipp til vann De viktigste og mest fokuserte utslipp fra treforedlingsindustrien er utslipp til vann fra masse- og papirfabrikkene. Avløpsvannet inneholder faste og oppløste organiske og uorganiske forbindelser. Den uløste delen består av fibre og barkpartikler samt i noen tilfeller av uorganiske, tungt oppløselige forbindelser. De løste forbindelsene består i hovedsak av vedsubstans som løses ut i prosessen samt eventuelle rester av kjemikalier som er blitt tilført i prosessen. «..avløpsfrie fabrikker er vårt endelige mål...» Sammensetningen av avløpsvannet er avhengig av produksjonsprosess, blekemetode etc. For å bryte ned organisk materiale til karbondioksid og vann, forbrukes oksygen fra vannmassene. Analyseparameteren KOF er et uttrykk for hvor mye oksygen som går med til nedbrytingen. I blekingen av kjemisk masse (Norske Skog Tofte) benyttes klordioksid, som gir opphav til dannelse av små mengder klororganiske forbindelser fra denne type fabrikker. Fram til midten av 1992 benyttet Tofte klor til blekingen, og mengde og sammensetning av klororganiske forbindelser var da betydelig større og av en annen karakter enn tilfellet er i dag. Selv om avløpsvannet fortsatt inneholder små mengder av disse forbindelsene, inneholder de ikke lenger høyklorerte toksiske komponenter, slik tilfellet var da klor ble benyttet. For enkelte fabrikker er fosfor en utslippskomponent som kan ha betydning og som følgelig er regulert av myndighetene. For mye fosfor kan skape algeoppblomstring (eutrofiering), spesielt i innsjøer som ellers er hardt belastet. Av Norske Skogs fabrikker har Follum og Saugbrugs krav til fosforutslipp. Utslipp til luft Utslipp til luft er i første rekke støvutslipp og utslipp av SO 2 (svoveldioksid). Alle fabrikkene har eller er i ferd med å installere utstyr for rensing av støv fra røykgassene. Utslippene av SO 2 skjer hovedsakelig fra de fabrikker som benytter svovel som kokekjemikalie for framstilling av masse (Tofte og Sande). SO 2 har en forsurende effekt, men utslippene fra Norske Skogs fabrikker er relativt små og betydelig under konsesjonskravene. Brenning av fossilt brensel gir utslipp av SO 2 og NOx, som begge har en forsurende effekt. Utslippene fra Norske Skogs fabrikker er lave fordi oljeforbruket er lavt. 12

13 Prosessutslipp arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål. utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Produksjon og utslipp i 1996 rettet opp etter igangkjøringen av Det var i 1996 en generell reduksjon i produksjonen ved alle det nye rensetrinnet i annet halvår. våre masse- og papirfabrikker. Produksjonen av kjemisk Follum hadde i første halvår 1996 problemer med å overholde kravene til suspendert stoff og fosfor. Det biologiske masse gikk ned med 8% og CTMP med 33%. På grunn av overtakelsen av Norske Skog Bruck fra økte imidlertid den totale papirproduksjonen med 18%. Innenfor og forholdene har gradvis blitt forbedret gjennom året. Ved renseanlegget har i løpet av hele året vært under innkjøring, Område Bygg økte produksjonen for alle produkter bortsett årsskiftet var utslippene brakt ned under konsesjonskravene. fra parkett. Økningen i trelastproduksjonen var 12%, plateproduksjonen 4% og laminater med 8%. Parkettproduksjonen hold til året før. Alle fabrikker overholdt konsesjonskravene Vedrørende utslipp til luft var det små endringer i for- gikk ned med 12%. fra miljømyndighetene. I 1996 var det en markert nedgang i utslippene av oppløst Diagrammet under viser utviklingen i utslippene av de organisk stoff, både målt som absolutte utslippstall (tonn/ tre viktigste utslippskomponenter til vann, regnet som relative utslippstall med 1990 som referanseår (100%). Som det døgn) og som relative tall (kg/tonn produkt), henholdsvis 21% og 24%. For utslippene av suspendert stoff og klororganisk stoff var det kun mindre forandringer. materiale (AOX) på 3% av nivået i 1990, mens tilsvarende framgår av figuren, ligger utslippsnivået for klororganisk Med unntak av Sande Paper Mill og Follum Fabrikker, nivåer for oppløst organisk stoff er 33% og for suspendert c overholdt alle fabrikkene sine utslippsgrenser i Sande stoff 43%. Paper Mill hadde i første halvår problemer med å overholde Utslippsoversikt for de utslippskravene til suspendert og oppløst organisk stoff på enkelte fabrikker er gitt i eget grunn av for liten kapasitet på renseanlegget. Forholdet ble kapittel bak i rapporten. Utslippsutvikling % KOF = Oppløst organisk stoff SS = Suspendert stoff AOX = Klororganisk stoff 13

14 Produkter. Høy miljøstandard skal være et kjennetegn på våre produkter. Produkter basere sin virksomhet på produkter som kan framstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Foto: Thue & Friis Alle Norske Skogs produkter er framstilt av tre eller trefiber. Produktene er i stor grad nødvendighetsgoder, og brukes hovedsakelig til informasjonsformidling (trykkpapir) og byggeformål (trelast, gulv, plater). Papirmasse som ikke brukes i egen papirproduksjon, selges som råstoff til trykkpapir, emballasje, husholdnings- og hygieneformål. «Tre isolerer 400 ganger bedre enn stål og 12 ganger bedre enn murstein» Riktig bruk av produktene fører ikke til helseskader eller skader på miljøet. Tilsetningsstoffer som brukes i framstillingen er i liten grad giftige. De viktigste tilsetnings- og fyllstoffer i Norske Skogs produksjon av papir og masse er leire, fargestoff og blekekjemikalier. Norske Skog bruker ikke klor til bleking. Blekekjemikaliene som brukes er klordioksid, hydrogenperoksid og oksygen. Ingen av disse kjemikaliene medfører noen skadelige effekter i ferdige produkter. Papirproduktene har gode bruksegenskaper og kan gjenvinnes eller brukes til produksjon av bioenergi etter bruk. Papir kan brytes ned i naturen uten å skade, men nedbryting i avfallsanlegg uten tilgang på oksygen kan medføre dannelse av klimaskadelig metan. Byggevarer av tre har svært gode miljøegenskaper. De fleste konkurrerende materialer er basert på olje eller andre ikke-fornybare materialer, mens tre er en fornybar ressurs. I forhold til vekten er tre et av de sterkeste materialene som finnes. Materialer av nordisk trelast er 16 ganger lettere enn stål og 47% sterkere i forhold til vekten. Den lave vekten medfører mindre transportbelastning. Tre har også svært gode isolerende egenskaper. Materialet isolerer 400 ganger bedre enn stål og 12 ganger bedre enn murstein. Dette medfører betydelig lavere oppvarmingsbehov i trebygninger. Ved framstilling er trematerialene energieffektive (se diagram). Trematerialene har utmerkede egenskaper med hensyn til inneklima i bygninger. Bruk av tregulv medfører betydelig mindre belastninger med hensyn til allergi- og astmaplager enn tepper. Sponplater har tidligere fått negativ miljøfokus på grunn av innhold av formaldehyd. Dette problemet er for lengst løst, og alle sponplater fra Norske Skog tilfredsstiller de strengeste internasjonale krav. Norske Skogs sponplater fikk i 1993 tildelt miljømerket Svanen som første nordiske byggeprodukt. Ett av plateproduktene er i tillegg anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. Trykkimpregnerte materialer utgjør ca. 2% av Norske Skogs produksjon av trelast. Materialene er behandlet med kjemikalier for å hindre råte, og medfører ingen fare ved normal bruk. Men etter bruk må de deponeres ved godkjent avfallsanlegg. Energiforbruk (kwh) ved framstilling av én kubikkmeter av ulike konstruksjonsmaterialer Tre 350 Betong 700 Stål Aluminium (Kilde: STEP/EUROFORTECH, 1994: Environmental aspects of timber) 14

15 Avfall. Avfallsminimering og gjenvinning - sentrale begreper i vår avfallspolitikk. Avfall utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Avfallsproduksjon Ved framstilling av masse og papir genereres ulike typer og mengder avfall. Den største avfallsmengden utgjøres av slam fra renseanlegg. Mengden slam har økt vesentlig de seneste årene etter hvert som fabrikkene har tatt i bruk nye renseanlegg. Øvrige avfallsprodukter er produksjonsavfall som bark, treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter, aske fra forbrenning samt noe spesialavfall som oljeavfall, løsemidler etc. Norske Skogs generelle strategi for avfallshåndtering er at avfallsproduksjonen først og fremst skal holdes så lav som mulig gjennom å sette inn tiltak der hvor avfallet oppstår. Deretter skal det gjennomføres kildesortering, slik at avfallet i størst mulig grad skal kunne resirkuleres eller gjenvinnes f.eks. for energiproduksjon. Restavfallet som gjenstår skal forsøkes disponert på annen måte. Målet er størst mulig gjenbruk/utnyttelse og minst mulig deponering. Den totale avfallsproduksjonen var i tonn, hvorav 55% i form av slam fra renseanlegg. Fordeling av de ulike avfallsmengdene Type avfall Mengde 1996 (tonn) Slam (35% tørrstoff) Bark Aske Øvrig produksjonsavfall Spesialavfall 223 Disponering av avfall Av de totale avfallsmengder ble mer enn 60% brent med energiproduksjon. Den samlede energiproduksjonen fra slam og bark var i GWh eller drøye 20% av den totale mengde varmeenergi som ble produsert ved våre fabrikker. 24% av avfallet ble deponert hvorav en tredjedel var aske og annet lite brennbart avfall. Øvrige disponeringsformer var jordanvendelse (slam og aske), som tilsatsstoff i sementindustrien (aske) mens noe bark og treavfall ble solgt. Spesialavfall ble levert inn til godkjente innsamlere, med unntak av noe egenprodusert spillolje som ble forbrent i egne fyrkjeler i henhold til tillatelse fra SFT. Disponering av avfall i 1996 Arbeidet med å redusere avfallsproduksjonen vil fortsette, og det arbeides med å etablere og effektivisere kildesortering på fabrikkene. Det forventes en markert nedgang i deponeringsmengdene i 1997 som Forbrenning 61% Eget deponi 20% følge av de nye biobrenselkjelene som kom i drift i Komm. deponi 4% Landbruk 11% Sementindustri 3% Salg 1% 15

16 Forskning. I dag utvikler forskerne grunnlaget for en renere morgendag. Forskning og utvikling drive forskning og utvikling på miljøområdet. Norske Skogs enhet for forskning og utvikling, Norske Skog Teknikk, består av fem avdelinger innen områdene mekanisk masse, papir, fiber, prosesstyring og miljø. Prosjektene som gjennomføres i Norske Skog Teknikk, utføres i nært samarbeid med fabrikkene. Forskningsbudsjettet for Norske Skog Teknikk var totalt på 31 millioner kroner i 1996, og for Miljøavdelingen på 5,5 millioner kroner. Norske Skog bidrar også med 10 millioner kroner til den mer grunnleggende forskningen som utføres ved Papirindustriens Forskningsinstitutt. Industrien møter stadig strengere krav til ressursutnyttelse og utslipp. Det endelige målet blir derfor industriproduksjon uten utslipp til det ytre miljø og forsvarlig behandling og gjenbruk av avfall. Norske Skogs miljøforskning drives innenfor denne målsettingen. Nedenfor er tre av de største miljøprosjektene som ble bearbeidet i 1996 omtalt. Avløpsfri papirproduksjon Innen utgangen av 1998 skal det utarbeides et system for å produsere avis-/magasinpapir uten utslipp til vann og med minimal avfallsproduksjon. Prosjektet utføres i samarbeid med Kværner Water Systems og har økonomisk støtte fra SFT. For å få til en avløpsfri papirproduksjon må først vannforbruket reduseres til et minimum. Deretter må avløpsvannet renses tilstrekkelig til at det kan brukes om igjen. Det er laget vannbalanser og kjemisk/fysikalsk vannkarakterisering over hele produksjonsprosessen i en magasinpapirfabrikk. På grunnlag av disse vannbalansene lages det nå en datamodell. støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon Neste fase i prosjektet er å finne av utslippene fra konsernets fabrikker. hvilke kvalitetskrav det resirkulerte vannet skal ha og tilpasse rensemetoder for å oppnå disse vannkvaliskap om de effekter medvirke til å fremskaffe ytterligere kunn- konsernets virksomhet tetene. I denne sammenheng har måtte ha på miljøet. våtoksidasjon, som er en forbrenning av organisk avfall ved høy temperatur og høyt trykk, vist seg meget velegnet. Spesielt suspendert organisk materiale fjernes effektivt samtidig som metoden muliggjør gjenvinning av prosesskjemikalier. Biomasse til landbruket I de biologiske renseanleggene produseres næringsrik biomasse (slam). Denne biomassen inneholder både nitrogen og fosfor, som har potensial som næringsstoffer i landbruket. Forsøk i veksthus og felt har vist at dette er riktig. Økte avlingsmengder er registrert etter at slammet ble tilført jorden. I 1996 er det gjennomført forsøk i stor skala. Forskjellige mengder biomasse ble tilført jorder før såing av korn. Forsøkene viste at fire tonn tørt slam pr. dekar ga samme avlingsmengde som en normal dose med fullgjødsel. Biomassen har god kvalitet, og tilfredsstiller kravene myndighetene setter for anvendelse av organisk avfall. Optimalisering av biologiske renseanlegg Mikroorganismer er kjernen i de biologiske prosessene som renser avløpsvann. Det er en utfordring å finne hvilke faktorer som har størst innflytelse på deres yteevne. I et samarbeid med andre norske bedrifter har det i løpet av to år lykkes å lage et verktøy som kan gjøre denne jobben. Ved hjelp av forsøksplanlegging og dataanalyse ble de viktigste faktorene for driftsoptimalisering identifisert og rangert i de undersøkte anleggene. Resultatene viste at hvert renseanlegg er unikt, og må optimaliseres separat. 16

17 «Alt er vann om du ser lenge nok» (Robert Creeley) Foto: Farbbild-Service 17

18 Organisasjon. Vi organiserer konsernet med henblikk på å ivareta miljøkravene. Organisasjon gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy. Det øverste miljøansvaret ligger hos konsernsjefen. I dette ansvaret ligger å fastsette de konsernovergripende langsiktige mål, samt ansvar for oppfølging og koordinering av aktivitetene. «Miljø er en del av det totale linjeansvaret» Det viktigste miljøarbeidet vil alltid være det som drives operativt i linjeorganisasjonen. For at konsernet skal nå sine målsettinger, må miljøansvar inngå som en viktig og integrert del av det øvrige ansvar som ligger i linjeorganisasjonen. Miljøansvaret er således en del av det totale ansvar som ligger på de enkelte avdelinger og avdelingssjefer på lik linje med produksjon, personalsaker, økonomi, helse og sikkerhet. For å fastsette mål og følge opp og koordinere arbeidet med å nå disse målsettingene, har alle større enheter i tillegg egne miljøansvarlige plassert i stab. Miljøledelsessystemer For å skape et sikkert og effektivt miljøarbeid er det viktig å etablere rutiner og systemer som sikrer at miljø blir en naturlig del av den daglige driften. Alle enheter har i dag bygget opp kvalitetssikringssystemer som ivaretar myndighetenes krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i henhold til forskrift om internkontroll. Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i lovverket vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Innenfor EU og i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, ISO, er det utviklet egne standarder for miljøledelse og miljørevisjon med spesielt fokus på ytre miljø. EUs forordning om miljøledelse og miljørevisjon EMASforordningen ble gjort gjeldende for Norge fra 2. juni EMAS er forkortelse for «Eco-Management and Audit Scheme». Formålet med forskriften, som er en frivillig ordning, er å forebygge, redusere og så langt som mulig fjerne forurensning ved at bedriften utarbeider og iverksetter miljømål og effektive systemer for miljøstyring. EMAS setter også krav til jevnlig miljørapportering og til gjennomføring av regelmessige miljørevisjoner. Internasjonalt trådte det i kraft en standard for miljøstyringssystem fra august Standarden, kalt ISO 14001, kan tilpasses alle typer organisasjoner og beskriver hvordan en organisasjon skal arbeide for å oppfylle miljøstyringskrav. ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet. øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte. EU- FORORDNING FOR MILJØ- STYRING OG MILJØREVISJON Norske Skogs forhold til EMAS og ISO ISO Konsernledelsen vedtok i 1995 en målsetting om at alle relevante enheter skal tilfredsstille kravene i EMAS-forskriften og anbefalte samtidig at ISO skulle velges som miljøstyringssystem. Norske Skog Skogn ble i april 1996, som en av de første i Norge, godkjent som EMAS-bedrift og samtidig som den første i Norge og blant de første i verden sertifisert i henhold til ISO Senere er også Norske Skog Hurum EMASgodkjent og ISO sertifisert og f Norske Bruck ISO sertifisert. Flere fabrikker vil følge i løpet av

19 Informasjon. Verden omkring oss utgjør en positiv drivkraft mot stadig høyere mål. Informasjon vise åpenhet i miljøspørsmål. arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig. Verden omkring oss er interessert i miljøspørsmål. Kunder, miljøorganisasjoner, presse, ansatte, myndigheter, investorer, lokalsamfunn og «folk flest» ønsker å vite om miljøeffekter og miljøegenskaper ved virksomhet og produkter. Dette utgjør på mange måter en positiv kraft mot stadige forbedringer, samtidig som det gir oss et informasjonsansvar. Norske Skogs målsetting er å presentere åpen og nøktern informasjon, som skal bidra til å øke kunnskapsnivået om selskapets virksomhet. Konsernets årlige miljørapport utgjør en viktig del av denne informasjonen. Norske Skog publiserte sin første miljørapport i 1990, som et av de første selskap i Norge og i internasjonal skogindustri. I tillegg til konsernets rapport publiserer de største fabrikkene sine egne miljørapporter. I fabrikkenes rapporter er det mulig å få fram mer detaljert informasjon om lokale forhold som angår ansatte og befolkningen rundt bedriftene. Konsernets policy om at alle utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til relevante enheter skal miljøsertifiseres gjennom EMAS og eventuelt selskapets årsrapport. ISO 14001, har konsekvenser for miljøinformasjonen. Detaljerte offentlige miljøredegjørelser er et av kravene for å bli godkjent i EMAS. EMAS-registrering vil dermed medvirke til å forbedre informasjonen om miljø fra den enkelte bedrift innen konsernet. «..vi skal selv informere om både positive og negative miljøforhold...» Det er selskapets policy at bedriftene selv skal informere om både positive og negative miljøforhold, for eksempel uhell eller produksjonsforhold som har medført utslipp. Det er flere eksempler på at dette har skjedd i 1996, men også eksempler hvor informasjonen er for dårlig eller har kommet for sent. Dette er forhold som skal forbedres. Direkte dialog er også en del av Norske Skogs miljøkommunikasjon. På ulike nivå har vi jevnlig kontakt med myndigheter, leverandører, kunder og miljøorganisasjoner om miljøspørsmål. 19 d

20 Miljøinvesteringer og driftskostnader. Et raskt overblikk på vår miljøsatsing i dag; hva vi gjør og hva det koster. Definisjon av miljøinvesteringer og miljørelaterte driftskostnader Våre største investeringer i 1996 Totalt investerte Norske Skog drøye 170 millioner kroner i Miljøinvesteringer og miljørelaterte driftskostnader er ikke miljøtiltak i Dette utgjør ca. 15% av konsernets samlede investeringer. et entydig og veldefinert begrep. De kostnader som er ført opp som miljøkostnader, er satt etter beste skjønn, og ut fra De største investeringene er foretatt i forbindelse med det vi selv mener er kostnader som er påløpt med hovedvekt avfallsbehandling. Ved Norske Skog Saugbrugs i Halden ble på å oppnå miljøforbedringer. På investeringssiden omfatter en ny biobrenselkjele kjørt i gang i juli Kjelen, som har en kapasitet på 70 MW, er den største industrielle biobrenselkjelen for energigjenvinning i Norge. Kjelen vil forbrenne alt organisk avfall som blir produsert ved bedriften, i tillegg til innkjøpt biobrensel. Investeringen har medført stans i all deponering av organisk avfall samt reduksjon i forbruket av fossile brensler. Ved Soknabruket er det investert i ny fyrkjele, og ved Våler Skurlag er det gjennomført en omfattende ombygging av eksisterende kjele. Investeringene har vært nødvendige for å kunne ta hånd om bark og treavfall som produseres ved disse bedriftene. Også ved Fibo-Trespo er det investert i ny fyrkjele. I denne kjelen vil avgasser fra papirimpregneringen bli tilført dette i hovedsak kostnader til bygging av nye renseanlegg, kjelen som forbrenningsluft, noe som vil gi en kraftig reduksjon i utslippene av løsemidler. ombygging og modifikasjoner på eksisterende renseanlegg, anskaffelse av utstyr for avfallsbehandling, tiltak mot støy, Andre større investeringer er bygging av en tredje bioreaktor for rensing av avløpsvann ved Sande Paper Mill, enøk, utstyr for miljøovervåking samt miljørelatert rehabiliteringstiltak. ombygging av røykgassrenseanlegg ved Norske Skog Bruck I den siste femårsperioden har Norske Skog J og byggestart for nytt biologisk renseanlegg ved Norske investert 675 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak, Skog Skogn. hvorav nesten halvparten utgjøres av biologiske renseanlegg. Når Norske Skog Skogn På driftskostnadssiden omfatter utgiftene først og fremst kjører i gang sitt biologiske renseanlegg i slutten av 1997, har alle kjemikalier til renseanlegg og slamavvanning, vedlikehold av renseanlegg samt lønn til miljøansvarlige og driftspersonale på renseanleggene. I tillegg er det også tatt med utgifter installert slike renseanlegg. Med konsernets trykkpapirfabrikker til forsøk og undersøkelser, eksempelvis for å kartlegge miljøsituasjonen rundt en bedrift, miljørelaterte gebyrer og Norske Skogs miljøarbeid. dette markeres en milepæl i avgifter, og utgifter i forbindelse med drift og vedlikehold av deponier. 20 Foto: Glenn Røkeberg

21 Planlagte miljøinvesteringer Samtidig med byggingen av det biologiske renseanlegget i Skogn vil det også bli bygget en ny biobrenselkjele. Denne vil ha kapasitet til å brenne alt organisk avfall fra fabrikken inklusiv slam fra det nye renseanlegget. Kjelen har en investeringsramme på 167 millioner kroner. Ved Norske Skog Follum i Hønefoss vil det i første halvår bli installert en tørke for tørking av slam fra renseanlegget. Investeringen utgjør ca. 20 millioner kroner og er nødvendig for at alt slam skal kunne forbrennes. I dag går mye av dette på deponi. Driftskostnader De totale miljørelaterte driftskostnadene i 1996 utgjorde 106 millioner kroner. Dette er en økning på 36% i forhold til året før dersom Norske Skog Bruck regnes med. Bruck er for første gang tatt inn i regnskapet i Holdes denne fabrikken utenfor er økningen på 11%. Miljørelaterte driftskostnader fordelt på kostnadsart Miljøinvesteringer kr 1000 kr Norske Skog Skogn Norske Skog Follum Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Golbey 0 0 Norske Skog Bruck Sande Paper Mill Norske Skog Hurum Norske Skog Tofte Norske Skog Folla Trelast Plater Parkett 0 0 Laminater Sum Miljørelaterte driftskostnader kr 1000 kr Norske Skog Skogn Norske Skog Follum Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Golbey Norske Skog Bruck Sande Paper Mill Norske Skog Hurum Norske Skog Tofte Norske Skog Folla Trelast Plater Parkett Laminater Sum Akkumulerte miljøinvesteringer (Anskaffelsespris) mill.kr Kjemikalier 43% Lønn 16% Vedlikehold 17% Annet 24% Papir Fiber Bygg

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1993 Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Innhold Miljø og strategi 4 Miljøpolicy 5 Veien mot et bærekraftig skogbruk 6 Forbruk av råstoff 8 Energi 9 Produksjons-

Detaljer

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir enn noen gang tidligere. Produksjon av papir bygger i all vesentlig grad på bærekraftig og biologisk nedbrytbart råstoff

Detaljer

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes det mer papir enn noen gang. Papirproduksjon er hovedsakelig basert

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Rapportens oppbygging

Rapportens oppbygging Rapportens oppbygging Norske Skogs miljørapport er bygget opp på følgende måte: Først beskriver vi selskapet og oppsummerer de viktigste begivenheter på miljøområdet i 1998 og beskriver hvilke hovedutfordringer

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 1 2 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Dette er Norske Skog Målsetningen er å videreutvikle Norske Skog som et internasjonalt skogindustrikonsern

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF) Nr.11/ 32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*)

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog ÅRSREGNSKAP 96 13. februar 97 96 I HOVEDTREKK Godt resultat for konsernet i 96: Driftsmargin 15,1% (før omstrukturering) (95:,9%) Fortjeneste pr. aksje kr 4,38 (52,39 i 95) Kontantstrøm pr. aksje kr 8,2

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 Kvartalsrapport for januar - mars 1997 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i første kvartal 2.856 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

JANUAR - SEPTEMBER 1998

JANUAR - SEPTEMBER 1998 JANUAR - SEPTEMBER 1998 Oslo, 29. oktober 1998 HOVEDPUNKTER JANUAR - SEPTEMBER 1998 Operasjonelt Godt driftsresultat, i sin helhet fra Trykkpapir Godt marked for avispapir og SC, økt konkurranse for LWC

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY HVORFOR BYGGER NORSKE SKOG NY PAPIRMASKIN I GOLBEY? FOR Å FÅ EN TOPP KONKURRANSE- KRAFTIG AVISPAPIRFABRIKK FOR Å STYRKE POSISJONEN SOM

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Rapport for januar - september 1996 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i årets ni første måneder på 9.938 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Hunton Undertak/Stubbeloft

Hunton Undertak/Stubbeloft Produktbeskrivelse Hunton Undertak er en 18mm asfaltimpregnerte porøs trefiberplate beregnet til bruk som kombinert undertak og vindsperre. Platene har et asfaltimpregnert belegg på oversiden som er vanntett,

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

FSC-godkjente produkter fra SCA

FSC-godkjente produkter fra SCA FSC-godkjente produkter fra SCA Hva er FSC? Skogsforvaltningsrådet(Forest Stewardship Council) (FSC) er en uavhengig, internasjonal organisasjon med formål å fremme miljøforenlig, samfunnsmessig akseptabel

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Utsikter for Norske Skog Skogn

Utsikter for Norske Skog Skogn Utsikter for Norske Skog Skogn Dialogseminar samkommunen, Åre 3.februar 2009 Per Anders Folladal Supply-/informasjonssjef 2 Generelle fakta Utsikter for 2009 Fyllstoffprosjektet Energi Skognæringa Næringsparken

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til tørkeruller(*) (94/925/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til tørkeruller(*) (94/925/EF) Nr.11/ 42 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til tørkeruller(*)

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 % 6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Banken AS Miljøfyrtårn KLP Banken AS Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,76 % 6 5 4,31 % 4,18 % Prosent 4 3 3,21 % 3,65 % 2 1 211 212 213

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt ÅRSREGNSKAP 1997 Oslo, 12. februar 1998 1997 - STRATEGISK Internasjonalt: PM 2 i Golbey Kjøp av Steti i Tsjekkia Vurdering av flere andre prosjekter Energistrategi Kraftvarmeverk utredes Bygg på armlengdes

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

17 vs 45 % 18.10.2013. Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

17 vs 45 % 18.10.2013. Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes 17 vs 45 % 18.1.213 Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Produksjon

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Lars Tellnes Norsk Treteknisk Institutt Skog og tre 2016 Trebruk og klima 2. juni 2016, Thon Hotel Oslo Airport Lars TELLNES Master i industriell økologi Jobber

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Vesentlige faktorer påvirker effektiv transport Rammebetingelser. Skogsbilveger, snuplasser, velteplasser Flere transportører

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer