Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske Skogindustrier ASA Miljørapport"

Transkript

1 1993 Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

2

3 Innhold Miljø og strategi 4 Miljøpolicy 5 Veien mot et bærekraftig skogbruk 6 Forbruk av råstoff 8 Energi 9 Produksjons- og utslippsoversikt 10 Miljøeffekter 11 Avfall 12 De viktigste tiltak i Miljøinvesteringer og driftskostnader 14 Planlagte tiltak 15 3 Miljøledelse 16 Inspeksjoner og kontroller 17 Forskning og utvikling 18 NORSKE SKOG GOLBEY

4 Miljø og strategi 4 FOTO ANNE NORSETH Norske Skog skal kjennetegnes av en høy standard når det gjelder alle miljøforhold, inkludert bruk og gjenbruk av naturressurser, knyttet til konsernets virksomhet. Strategien omfatter produktenes livssyklus fra bruk av råstoff og energi og utslipp fra prosessene til de gjenvinnes eller destrueres uten negativ effekt på omgivelsene. Skogindustriens forutsetninger for bærekraft er en del av grunnlaget for hele vår forretningsidé. Det er neppe noen annen storindustri som har så gode muligheter til å oppfylle målet om bærekraftig virksomhet. Råstoffene er fornybare, produktene er ufarlige for helse og miljø, de kan resirkuleres og brukes til framstilling av bioenergi når de ikke lenger kan brukes eller gjenvinnes. Skogindustrien i Norge har i tillegg en betydelig ekstra miljømessig fordel ved at nesten bare ren og fornybar vannkraft brukes i produksjonsprosessen. For Norske Skog har miljøarbeidet to dimensjoner: For det første har vi et selvstendig ansvar for å drive vår virksomhet slik at vi unngår uheldig belastning på miljøet. Man kan gjerne kalle dette et etisk ansvar. I tillegg er en høy miljøstandard forretningsmessig viktig for Norske Skog, fordi vi selger våre produkter i markeder med miljøbevisste forbrukere. Årets miljørapport er den sjette i rekken siden Rapporten gir en samlet oversikt over viktige sider av selskapets miljøstatus i I løpet av dette året har vi sluttført byggingen av biologiske renseanlegg ved Follum Fabrikker og Folla CTMP, og arbeidet med et tilsvarende anlegg er startet ved Nordenfjelske Treforedling. Med dette går vi mot slutten av en viktig fase i arbeidet med å redusere utslippene fra våre fabrikker. Av årets rapport går det fram at Norske Skogs bedrifter siden 1990 har investert nærmere 1,3 milliarder kroner i miljøtiltak. I løpet av samme periode er de viktigste utslippene redusert med mellom 55 og 95 prosent. I 1995 gjorde Norske Skog en policybeslutning om å knytte seg til EUs frivillige forordning om miljøledelse og miljørevisjon (EMAS). Dette innebærer at alle våre produksjonsbedrifter skal gjennomgå en prosess hvor de godkjennes i henhold til EMAS-forskriften. I tillegg vil flere av våre fabrikker bli sertifisert etter den nye internasjonale miljøstandarden ISO Nordenfjelske Treforedling i Skogn er pilotbedrift og forventes godkjent i henhold til EMAS og ISO14001 våren 1996, som henholdsvis bedrift nummer to og en i Norge. Skogbruket i Norge har et godt miljømessig utgangspunkt. Norske Skog har likevel økt sitt engasjement i arbeidet med et bærekraftig skogbruk. Gjennom bransjeprosjektet Levende Skog samarbeider skogbruk, skogindustri, myndigheter, fagbevegelse, forskning og miljøorganisasjoner om å videreutvikle et bærekraftig skogbruk i Norge. Dette er et arbeid Norske Skog prioriterer høyt ut fra vår strategi om at en høy miljøstandard skal omfatte hele livsløpet til våre produkter. Jan Reinås Konsernsjef

5 Miljøpolicy 1. Hovedmål Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. 2. Strategi Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus; fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. 2.1 Skogbruk - råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene gjennom samarbeid med sine virkesleverandører sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig 2.2 Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder arbeide aktivt med energiøkonomisering 2.3 Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte 2.4 Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø 2.5 Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet 2.6 Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonen sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte 2.7 Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport 5

6 Veien mot et bærekraftig skogbruk Bærekraftig skogbruk skal ivareta skogens økonomiske, økologiske og sosiale funksjoner. Målet er å videreutvikle et skogbruk som kombinerer en økonomisk produksjon av virke med hensynet til biologisk mangfold og menneskenes rekreasjonsbehov. Norske Skog er aktivt engasjert i dette arbeidet. FOTO ERIK SANDERSEN 6 Råstoff fra skogen er basis for Norske Skogs produkter. Virke er en fornybar ressurs som har svært gode miljøegenskaper i forhold til de fleste konkurrerende råstoffer og materialer. Dette betinger at skogbruket drives miljømessig forsvarlig. Norske Skog driver med foredling av naturressurser. Dette innebærer et spesielt ansvar for miljøet. Også ut fra en forretningsmessig vurdering er det viktig for Norske Skog at skogbruket drives på en miljømessig god måte. Dette fordi selskapet er en stor eksportør av skogprodukter til miljøbevisste markeder. Fordoblet skogvolum Det er ingen tvil om at skogbruket i Norge og resten av Norden er bærekraftig ut fra en kvantitativ betraktning. Den årlige hogsten i Norge har de siste årene ligget omkring 8-10 millioner kubikkmeter. Dette utgjør omkring halvparten av det skogen hvert år legger på seg i form av tilvekst. Hogsten er lavere enn tilveksten i alle deler av landet. Målt i volum blir det med andre ord mer og mer skog i Norge for hvert år. Siden 1920 er skogvolumet fordoblet. Skogbruk er langt mer enn produksjon av virke. Skogen har også en viktig funksjon som rekreasjonskilde for mennesker og den er levested for et stort antall arter av planter og dyr. Biologisk mangfold Begrepet biologisk mangfold omfatter naturens mangfold av arter, gener og økosystemer. Norge var et av de første land som undertegnet FNs konvensjon om bevaring av biologisk mangfold, og har også undertegnet Helsinkierklæringen om bærekraftig skogbruk. Dette forplikter skogbruket til å arbeide slik at hensynet til skogens mangfold og ulike funksjoner ivaretas. I Norge er det registrert ca kjente arter som lever på land. Omkring to tredeler av dem er knyttet til skog. I følge den såkalte "rødlisten" fra Direktoratet for Naturforvaltning er vel 900 arter knyttet til skog i Norge kategorisert som hensynskrevende, sjeldne, sårbare, truede eller utryddede. De aller fleste hører til gruppene virvelløse dyr, sopper, lav, moser og karplanter. I norsk naturforvaltning er det et mål at ingen arter blir utryddet og at ingen skal være akutt truet som følge av menneskelig aktivitet. Et moderne, miljøtilpasset skogbruk tar sikte på å bevare skogens mangfold. I løpet av de siste årene har det skjedd betydelige endringer i skogbehandlingen. En ganske ensartet og skjematisk skogbehandling er erstattet av et mer variert og stedstilpasset skogbruk. Det legges i dag økt vekt på å sette igjen død ved, døde trær og evighetstrær (trær som aldri hogges) samt kantsoner mot vassdrag og myrer av hensyn til arter som trenger dette for å overleve. Mindre områder som har spesiell verdi for utsatte dyr og planter spares. Småskala skogbruk Skogbruket i Norge er et utpreget småskala skogbruk. Det er over skogeiendommer i Norge, og gjennomsnittseiendommen er omtrent like stor som Frognerparken (500 dekar). Denne strukturen, sammen med landets varierte og bratte terreng, har gitt et skoglandskap med stor variasjon. Hogstflatene i Norge er små, i gjennomsnitt 14 dekar. Dette er betydelig mindre enn de fleste andre land. Disse forholdene gir et godt utgangspunkt for et bærekraftig skogbruk. Levende Skog Utviklingen mot et stadig mer miljøvennlig skogbruk skal fortsette. I 1995 ble prosjektet Levende Skog startet. Et av prosjektets hovedmål er å bidra til å skape tillit til at råstoffet til skogindustrien skal ha basis i et bærekraftig og miljøvennlig norsk skogbruk. Levende Skog er bredt sammensatt, med deltakelse fra skogeierorganisasjonene, skogindustrien, Statskog, landbruks- og miljømyndigheter, forskning, miljøbevegelse og friluftsorganisasjoner. Norske Skog deltar aktivt i Levende Skog og gir arbeidet høy prioritet. En av de viktigste oppgavene for Levende Skog er å etablere aksepterte og realistiske kriterier for et bærekraftig skogbruk i Norge. Det gjennomføres omfattende- og praktisk orienterte feltforsøk i Nordland, Hordaland, Hedmark og Akershus for å teste ut mulige kriterier for et bærekraftig skogbruk. Kompetanseutvikling er en annen viktig oppgave for Levende Skog. Det blir gjennomført omfattende opplæring innen temaet biologisk mangfold i skog.

7 Skogsertifisering Å utvikle bedre systemer for dokumentasjon av miljøtilstanden i skogen er også en viktig oppgave for Levende Skog. God og troverdig dokumentasjon er viktig for å gi miljøbevisste kunder og forbrukere sikkerhet for at produktene har basis i et miljømessig godt skogbruk. Såkalt sertifisering av skogbruk er en mulig løsning for miljødokumentasjon. Skogbruket og skogindustrien i Norge deltar i prosjektet Nordisk Skogsertifisering som arbeider for å utvikle et felles nordisk system. Levende Skog er norsk samarbeidspartner for det nordiske skogsertifiseringsprosjektet, og medarbeidere fra Norske Skog deltar også i dette arbeidet. Det er også mange andre internasjonale initiativ for skogsertifisering, blant annet knyttet til ISO og Forest Stewardship Council (FSC). Det gjenstår fortsatt mye arbeid før det er mulig å si hvilke initiativ som vil nå fram på bred basis. Norske Skog vil derfor holde flere muligheter for løsninger åpne. Vern av skog Det totale skogarealet i Norge dekker 120 millioner dekar. Av dette er 73 millioner dekar (58%) produktiv skog under barskoggrensen. Omkring 15% av den produktive skogen regnes som ikke økonomisk drivverdig på grunn av lang transportavstand og vanskelig terreng. Dette betyr at knapt halvparten av skogarealet i Norge er økonomisk drivvedig. Omkring 2 millioner dekar skog er totalfredet gjennom nasjonalparker og verneområder. Områder med restriksjoner etter Skogbruksloven og Naturvernloven dekker ytterligere 2 millioner dekar. I tillegg er omkring 30 millioner dekar skog definert som vernskog. I disse områdene er det generell meldeplikt ved hogst og betydelige restriksjoner på skogbruket. Omkring halvparten av vernskogarealet er produktiv skog. FOTO ERIK SANDERSEN Norske Skog kjøper ikke virke som er avvirket i strid med meldeplikt eller andre vernebestemmelser. Regjeringen fremmet våren 1995 en stortingsmelding om opptrapping av barskogvernet mot år Her foreslås det å utvide barskogvernet i Norge med dekar. Norske Skog ønsker å bidra til en ryddig verneprosess, og det er selskapets policy å ikke kjøpe virke fra områder som ansvarlige myndigheter definerer som aktuelle for barskogvern. Begrensingen gjelder inntil barskogvernet er avklart. Myndighetene har på sin side et ansvar for å gjennomføre en verneprosess som er ryddig og ansvarlig i forhold til berørte skogeiere. Egne skoger Norske Skogs egne skoger ligger i fylkene Nord-Trøndelag, Akershus, Hedmark, Buskerud, Østfold samt Älvsborg og Värmlands län i Sverige. De totale skog- og utmarkseiendommene utgjør 1,8 millioner dekar. Av dette er dekar produktiv skog. I 1995 ble det avvirket kubikkmeter. Virke fra egne skoger utgjør bare ca. 2% av konsernets totale virkesbehov til fabrikker og trelastbruk i Norge. Ved drift av konsernets egne skoger legges det stor vekt på miljøforhold og hensyn til viltpleie og friluftsliv. I løpet av 1995 er det foretatt registrering av såkalte nøkkelbiotoper i alle skogeiendommene i Sør-Norge og Sverige. Nøkkelbiotoper er områder som har stor betydning for landskapets biologiske mangfold. Registreringen er foretatt av uavhengige personer med spesialkompetanse, blant annet fra WWF Verdens Naturfond. I 1996 vil det bli foretatt nøkkelbiotopregistreringer i Norske Skogs skoger i Nord-Trøndelag. Resultatet av registreringene går inn som en viktig del av planleggingsgrunnlaget for skogsdriften. Alle operatører, funksjonærer og entreprenører som arbeider i Norske Skogs skoger gjennomgår opplæring innen biologisk mangfold og bærekraftig skogbruk. Utvikling i stående skogvolum i Norge Mill. m

8 Forbruk av råstoff FOTO ERIK SANDERSEN 8 Norske Skog brukte i 1995 ca. 6,0 millioner kubikkmeter virke til produksjon av masse, papir, trelast og sponplater. I tillegg brukte Norske Skog i 1995 ca tonn returpapir til framstilling av avispapir, fluting og spesialpapir. Etter overtakelsen av papirfabrikken Bruck i Østerrike, vil bruken av returpapir øke til ca tonn i Alt blir brukt Norske Skog utnytter alle deler av tømmerstokken i sin produksjon. Den groveste og mest verdifulle delen av treet foredles til trelast og konstruksjonsmaterialer ved sagbrukene. Toppstokken går til produksjon av masse og papir sammen med mindre trær fra tynninger og sluttavvirkninger samt flis fra sagbrukene. Annet avfall fra sagbruk og høvlerier (sagflis, kutterspon o.l.) brukes til produksjon av sponplater. Bark og annet avfall som ikke kan brukes til framstilling av produkter, utnyttes til produksjon av bioenergi ved fabrikkene. Norske Skog er Norges største produsent av bioenergi, med en total produksjon på ca GWh i Import I 1995 var avvirkningen i norsk skogbruk lav. Dette førte til at selskapet måtte importere ca. 2,1 millioner kubikkmeter virke til fabrikkene i Norge. Den klart største importen av bartrevirke kommer fra Sverige. Det ble også importert betydelige kvanta fra de baltiske stater. I 1996 vil importen bli vesentlig redusert kubikkmeter eucalyptus ble i 1995 importert til Tofte Industrier. Eucalyptus er et rasktvoksende treslag som brukes til produksjon av kortfibret masse. All eucalyptus til Tofte kommer fra plantasjer, ikke fra naturskog eller områder hvor det har vært tropisk regnskog.

9 Energi HOFSFOSSEN KRAFTSTASJON, FOLLUM Elektrisk kraft Norske Skog eier åtte vannkraftverk av ulik størrelse. Tre i tilknytning til Follum Fabrikker på Hønefoss, to ved Saugbrugsforeningen i Halden, samt tre i Nord-Trøndelag. I 1995 produserte disse kraftverkene til sammen 405 GWh. I tillegg til dette produseres elektrisk kraft ved brenning av biobrensel i mottrykksturbin ved Tofte Industrier i Hurum. Produksjonen var i GWh. Den totale egenproduksjonen utgjør ca. 15% av det totale forbruket. I internasjonal skogindustri er Norske Skogs energibase unik. Mer enn 95% av energiforbruket ved konsernets fabrikker i Norge er basert på fornybare energikilder som ikke forurenser miljøet. Skogindustrien er en energiintensiv industri. Som Norges største skogindustrikonsern er Norske Skog en stor forbruker av elektrisk kraft og termisk energi. Forbruket av elektrisk kraft ved konsernets fabrikker i Norge var i GWh, mens forbruket av termisk energi (damp) tilsvarte GWh (inklusiv 400 GWh fra elektrokjeler). Totalt tilsvarer dette mer enn hele det samlede energiforbruket i Oslo. Forbruket ved Norske Skog Golbey i Frankrike var henholdsvis 504 GWh og 340 GWh av elkraft og termisk energi. Norske Skog produserer imidlertid en stor del av energien selv, i stor grad basert på de deler av råstoffet som ikke går med i selve produktene. I 1995 utgjorde egenproduksjonen totalt ca GWh. Av dette var GWh termisk energi og 650 GWh elektrisk kraft. Det største forbruket av elektrisk kraft er ved trykkpapirfabrikkene. Forbruket ved de fire fabrikkene i Norske Skog utgjorde i 1995 over 80% av konsernets totale forbruk. Termisk energi fra biobrensel Det totale forbruk av termisk energi var ca GWh i Største forbruker av termisk energi var Tofte Industrier som stod for rundt 40% av forbruket. Den største delen av den termiske energien ble produsert fra biobrensel som genereres ved fabrikkene i form av slam og bark samt fra avlut ved Tofte Industrier. Avluten fra Tofte forbrennes i en sodakjele der kjemikaliene gjenvinnes og der det produseres høyverdig termisk energi som benyttes i prosessen. Sammen med barkfyring gjør disse anleggene Tofte selvforsynt med energi. Gjenvinning av elektrisk kraft Framstilling av tremasse (TMP) er den mest kraftkrevende delprosessen ved papirfabrikkene. Men godt over halvparten av den elektriske energien kan gjenvinnes i form av damp. I 1995 ble GWh termisk energi gjenvunnet på denne måten, hvilket utgjør ca. 55% av det totale forbruk av termisk energi ved disse fabrikkene. Foruten fra biobrensel og gjenvinning, ble det i 1995 framstilt termisk energi basert på olje tilsvarende 500 GWh og fra elektrokjeler tilsvarende 400 GWh. Ren og fornybar vannkraft Elektrisk kraft i Norge er i all vesentlighet basert på ren og fornybar vannkraft. For Norske Skog medfører dette at mer enn 95% av det totale energiforbruket i 1995 kom fra fornybare energikilder, enten i form av vannkraft eller biobrensel. Dette betyr at Norske Skogs virksomheter, til tross for energikrevende prosesser, i svært liten grad påvirker drivhuseffekten. Dette vil bli ytterligere redusert når Saugbrugsforeningen og Braskereidfoss i 1996 kjører i gang nye biobrenselkjeler. Fordeling på energikilder i 1995 Bioenergi 30% Gjenvinning 13% Olje/gass 5% Elkraft 52% 9

10 Produksjons- og utslippsoversikt Med få unntak hadde alle Norske Skogs produksjonsenheter en økning i produksjonen i 1995 i forhold til året før. Totalt økte produksjonen av kjemisk masse og CTMP med 5%, av papir med 19%, skurlast med 4%, plater med 37% og laminater med 28%. Den store økningen i papirproduksjonen skyldes først og fremst oppkjøpet av aksjene i fabrikken Papeteries de Golbey i Frankrike. Denne fabrikken er for første gang i 1995 tatt med i miljøregnskapet. Men også Saugbrugsforeningen hadde en fin økning i produksjonen på over 20% som følge av stadig høyere produksjon på den nye papirmaskinen som ble kjørt i gang i Område Papir Økningen i plateproduksjonen skyldes oppkjøp av Agnes Fabrikker i Stavern, mens økningen i laminatproduksjonen ved Fibo-Trespo i Lyngdal skyldes oppstart av en ny produksjonslinje. Som følge av oppkjøpet av de to nevnte fabrikkene ble det i 1995 totalt sett en svak økning av utslippene målt som absolutte utslippstall i tonn pr. døgn. De spesifikke utslippene, målt pr. tonn produkt, gikk imidlertid ned for alle utslippskomponenter bortsett fra fosfor. Målt som spesifikke utslipp gikk utslippene av oppløst organisk stoff ned med 15% og utslippene av klororganisk stoff ned med 12%. Utslippene av suspendert stoff hadde en marginal nedgang, mens utslippene av fosfor fra de fabrikker der disse er konse- Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) Nordenfjelske Treforedling <5 <25 50 Follum Fabrikker < Golbey <30 30 Saugbrugsforeningen Sande Paper Mill <20 30 Hurum Papirfabrikk ) Dispensasjon fra SFT Område Fiber Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) Tofte Industrier 2) <90 < Folla CTMP Ikke målt 200 2) Utslipp av prosessvovel 1995: 384 tonn Område Bygg Utslipp til luft Produksjon Produksjon Støv(mg/Nm 3 ) Fabrikk Utslipp Utslipp SFT-krav (tonn/år) (tonn/år) Van Severen (Skurlast m 3 ) Numedal (Skurlast m 3 ) Soknabruket (Skurlast m 3 ) Våler (Skurlast m 3 ) Østerdalsbruket (Skurlast m 3 ) Langmoen Tre (Skurlast m 3 ) (Parkett m 2 ) Agnes (Sponplater m 3 ) /72 150/100 Kvam (Sponplater m 3 ) Braskereidfoss (Sponplater m 3 ) <120 < Fibo Trespo 3) (Laminat m 2 ) < ) Andre utslipp: Formaldehyd: 1,0 kg/time; Fenol: 1,9 kg/time; Etanol: 26,5 kg/time

11 sjonsbelagt (Saugbrugs og Follum) hadde en økning på 55%. Dette skyldes utelukkende ustabile forhold i forbindelse med igangkjøringen av et nytt biologisk renseanlegg på Follum. Det forventes at dette vil normaliseres når renseanlegget kommer i regulær drift. Utslippsreduksjoner KOF SS AOX Tabellene under viser produksjons- og utslippstall fordelt på produksjonsområder og på hver enkelt fabrikk. Figuren til høyre viser utviklingen i utslipp for de tre viktigste utslippskomponenter til vann målt som spesifikke utslippstall (kg/tonn produkt). Som det framgår av figuren er utslippene av klororganisk stoff redusert med 97%, mens utslippene av oppløst- og suspendert organisk stoff er redusert med henholdsvis 56 og 57% siden Utslipp til vann Område Papir KOF(tonn/døgn) SS(tonn/døgn) Fosfor(kg/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav ,4 60,0 71,0 29,7 28,2 30,0-1,8 3,8 7,7 9,0 25,0 27,0 27,0 20/25 1) 1,2 0,8-4,1 4,4 5,5 1,8 2,7 3,0-0,1 0,8 0,8 1,0 3,2 2,6 3,0 1,9/2,4 1 0,5 0,4 0,5 44,1 34,7-5,6 13,8 12, ,0 13,6 18,0 57,0 88,7-0,5 0,4-11 Utslipp til vann Område Fiber KOF(tonn/døgn) SS(tonn/døgn) AOX(tonn/døgn) Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav Utslipp Utslipp SFT-krav ,0 27,5 70,0 20,7 22,5 26,0 1,9 2,3 4,0 0,3 0,3 0,4 0,16 0,14 2, Miljøeffekter Konsesjonsbelagte utslipp til vann Oppløst organisk stoff (KOF). Ved nedbryting av organisk stoff i vannmassene forbrukes oksygen. KOF-parameteren (Kjemisk Oksygen Forbruk) er et direkte mål for hvor mye oksygen som går med til å bryte ned det organiske materialet til CO2 og vann. Suspendert stoff (SS) omfatter partikulært organisk og uorganisk materiale. I store konsentrasjoner og under ugunstige forhold kan suspendert organisk stoff forårsake oksygensvikt i sedimenter og bunnvann. Klororganisk stoff (AOX) gir et mål for hvor mye klor som er bundet til organiske molekyler. Nye bleketeknikker har redusert utslippene betydelig de siste årene, og medført sterk reduksjon i dannelsen av høyklorerte forbindelser. Fosfor (Tot-P). Utslipp av fosfor har til nå bare vært konsesjonsbelagt for fabrikker med utslipp til belastede innsjøer. Fosfor kan ved høye konsentrasjoner føre til algeoppblomstring (eutrofiering). Konsesjonsbelagte utslipp til luft Støv. Problemer med støvutslipp har i første rekke vært knyttet til sponplatefabrikkene. Støvproblemet reduseres eller elimineres f.eks. ved bruk av sykloner eller filtre. Svoveldioksid (SO2) har forsurende effekt. Innenfor treforedling er prosessutslipp av SO2 i hovedsak knyttet til produksjon av kjemisk masse.

12 Avfall 12 Produksjon av masse, papir, trelast, plater og laminater skaper ulike typer avfall. De viktigste avfallstypene er slam fra eksterne renseanlegg, produksjonsavfall som bark, treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter o.s.v., samt aske fra forbrenning av avfall og annet fastbrensel. Slam fra eksterne renseanlegg Ved masse- og papirfabrikkene genereres slam i de eksterne renseanleggene. I 1995 ble det totalt produsert ca tonn slam (som tørt stoff). 28 % av dette ble deponert, 56 % ble brent og 16 % gikk til jordanvendelse. Produksjonavfall Foruten bark, slam og aske genereres andre typer produksjonsavfall som emballasjeavfall, oppsop fra tømmertomter m.m. I 1995 utgjorde dette tonn. Det meste av dette går til deponering. Aske fra forbrenning Ved de fleste fabrikkene er hovedråstoffet rundvirke som barkes før videre prosessering. Det meste av barken brennes, ofte sammen med flis, slam og annet fastbrensel, avhengig av hvilke avfallsprodukter den enkelte fabrikk har. Energien fra forbrenningen benyttes til å produsere damp som utnyttes i produksjonsprosessen. Avfallet som forbrennes inneholder uorganisk materiale som kommer ut som aske etter forbrenningen. I 1995 ble det produsert tonn aske. 68 % av denne ble deponert, 2 % ble benyttet til kalking av jordbruksarealer og 30 % gikk til sementindustrien. Avfall til deponi Den samlede avfallsmengden som gikk til deponi i 1995 var ca tonn. Slam fra eksterne renseanlegg utgjorde 32 %, asken 18 % og de resterende 50 % var annet produksjonsavfall. Spesialavfall Alt avfall som er definert som spesialavfall leveres til godkjent mottager for destruksjon. Totalt utgjorde dette ca. 700 tonn i Spillolje utgjør hovedmengden av spesialavfallet. SLAM FRA RENSEANLEGG UTGJØR EN BETYDELIG DEL AV AVFALLET I NORSKE SKOG. FOTO KJELL S. STENMARCH Totale avfallsmengder til deponi eller disponering utenfor fabrikkområdet. Aske 21% Annet prod. avfall 38% Spesialavfall 1% Slam 40%

13 De viktigste tiltak i 1995 Det ble i 1995 gjennomført miljøinvesteringer ved 11 av de 18 produksjonsstedene i Norske Skog. Med miljøinvesteringer menes investeringer som i det vesentligste er foretatt for å redusere utslippene til vann og luft, redusere støy eller forbedre disponering av slam og annet avfall. I det følgende er det redegjort for de viktigste miljøtiltakene i Område Papir Innenfor Område Papir ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt 114 millioner kroner. Nordenfjelske Treforedling Det ble ikke gjennomført større miljøinvesteringer i Det er gjennomført årlig oppfølging av resipientundersøkelse og bedriften har arbeidet aktivt med avfallsbehandling og avfallssortering. Det er også gjennomført forprosjekter i forbindelse med kommende investering i biologisk renseanlegg. Follum Fabrikker Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 43 millioner kroner, alt i forbindelse med bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Saugbrugsforeningen Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 64 millioner kroner, det meste i forbindelse med byggingen av ny biobrenselkjel. Denne har en total kostnadsramme på 180 millioner kroner og vil stå ferdig sommeren Sande Paper Mill Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 6 millioner kroner, det meste i tiltak for å øke kapasiteten på det biologiske renseanlegget. Siden oppstart av det biologiske renseanlegget i 1993, er produksjonsprosessen på Sande blitt endret. Dette har ført til at renseanlegget ikke lenger har kapasitet til å behandle alt avløpsvannet optimalt og det er derfor nødvendig å øke kapasiteten. Hurum Papirfabrikk Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 1,5 millioner kroner, det meste i forbindelse med rehabilitering av gamle bygninger. Golbey Det ble ikke foretatt miljøinvesteringer ved bedriften i Fabrikken var ny i 1992 og er utstyrt med topp moderne renseanlegg med svært gode renseeffekter. Område Fiber Innenfor Område Fiber ble det gjennomført miljøinvesteringer for i alt 28,5 millioner kroner. Tofte Industrier Det ble gjennomført miljøinvesteringer for 1,5 millioner kroner. Det ble utført forbedringer i avløps/spillsystemet i sponkokeriet samt supplering av måleutstyr i avløpskanaler. Det ble også gjennomført diverse støyreduserende tiltak. Folla CTMP Det ble gjennomført miljøinvesteringer for i overkant av 27 millioner kroner i forbindelse med bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Område Bygg Innenfor Område Bygg ble det gjennomført miljøinvesteringer for 8,7 millioner kroner i De største investeringene var nytt fyrhus for brenning av avfall ved Soknabruket, samt start på installasjon av ny fastbrenselkjel ved Fibo-Trespo i Lyngdal. Den nye kjelen ved Fibo-Trespo vil redusere gassutslippene med 90% og avfallsmengdene med 67%. DET NYE BIOLOGISKE RENSEANLEGGET VED FOLLUM FABRIKKER. FOTO ERIK SANDERSEN 13

14 Miljøinvesteringer og driftskostnader 14 Norske Skog har i 1995 investert drøye 150 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak. Investeringene fordeler seg med henholdsvis 114 millioner innenfor Område Papir, 28,5 millioner kroner innenfor Område Fiber og 8,7 millioner kroner innenfor Område Bygg. I perioden er det gjennomført miljøinvesteringer for i alt nærmere 1,3 milliarder kroner ved Norske Skogs bedrifter. De største investeringene i 1995 er gjennomført i forbindelse med installasjon av nye biologiske renseanlegg ved Follum og Folla samt i forbindelse med starten på byggingen av ny biobrenselkjel ved Saugbrugsforeningen. De miljørelaterte driftskostnadene økte med over 75% i forhold til Dette skyldes i hovedsak at Golbey nå er tatt med i miljøregnskapet for første gang. Holdes denne fabrikken utenfor er økningen på 8%. Miljøinvesteringer Papir Fiber Bygg mill. kr Bedriftenes miljøinvesteringer Produksjonsenhet Investeringer Investeringer Område Papir Nordenfjelske Treforedling 0 0 Follum Fabrikker Golbey 0 Saugbrugsforeningen Sande Paper Mill Hurum Papirfabrikk Område Fiber Tofte Industrier Folla CTMP Område Bygg Van Severen Numedal Bruk 0 0 Soknabruket Våler Skurlag 0 0 Langmoen Østerdalsbruket Agnes 412 Kvam 0 0 Braskereidfoss Fibo-Trespo Totalt Bedriftens miljørelaterte driftskostnader Produksjonsenhet Driftskostnader Driftskostnader Område Papir Nordenfjelske Treforedling Follum Fabrikker Golbey Saugbrugsforeningen Sande Paper Mill Hurum Papirfabrikk Område Fiber Tofte Industrier Folla CTMP Område Bygg Van Severen 0 0 Numedal Bruk 0 35 Soknabruket Våler Skurlag Langmoen Østerdalsbruket Agnes 32 Kvam 61 4 Braskereidfoss Fibo-Trespo Totalt

15 Planlagte tiltak Område Papir Nordenfjelske Treforedling Det viktigste miljøarbeidet ved Nordenfjelske Treforedling framover vil være prosjektering og bygging av et nytt biologisk renseanlegg. Valg av leverandør skal gjøres i løpet av sommeren 1996, slik at byggearbeidet kan startes på høsten. Anlegget er planlagt igangkjørt sommeren 1997, slik at nye utslippskrav fra SFT gjeldende fra vil bli overholdt. Bedriften vil også arbeide videre med avfallsminimering og med vannbesparende tiltak. Follum Fabrikker Når det nye biologiske renseanlegget er ferdig innkjørt våren 1996 vil arbeidet fortsette med å optimalisere anlegget. Videre vil bedriften arbeide med å forbedre slambehandlingen slik at alt slam kan forbrennes i eksisterende fyrkjel. Det skal også gjennomføres støyreduserende tiltak samt en større støyutredning. Område Fiber Tofte Industrier Tofte vil arbeide videre med ytterligere reduksjoner i utslippene både til luft og vann. Et stort prosjekt har som mål å lukke avløpssystemet i blekeriet. Målsettingen er at dette skal kunne gjennomføres innen århundreskiftet. Folla CTMP Arbeid med å redusere utslippene til luft er startet og bedriften vil i tiden framover arbeide for å finne fram til rett teknologi for å redusere utslippene fra fyrkjelen. Det vil også bli arbeidet med ytterligere støyreduksjoner. Område Bygg De viktigste tiltak innenfor Område Bygg er ferdigstillelse av fastbrenselskjelen ved Fibo-Trespo samt ombygging/ oppgradering av barkkjelen ved Våler Skurlag. Saugbrugsforeningen Den nye biobrenselkjelen skal stå klar innen Kjelen kan da ta hånd om alt organisk avfall ved bedriften. Utover dette vil bedriften arbeide med støyreduserende tiltak i henhold til krav fra SFT. 15 Sande Paper Mill Etter endringer i produksjonsprosessen har dagens biologiske renseanlegg for liten kapasitet. Arbeidet med å utvide renseanlegget med en tredje reaktor er derfor igangsatt og forventes ferdigstilt innen sommeren Dette vil øke renseanleggets kapasitet med 30-50%. Det vil også bli gjennomført investeringer for å øke driftsstabiliteten og dermed redusere utslippene fra bedriftens fyrkjel. Hurum Papirfabrikk Det vil bli foretatt mindre investeringer i forbindelse med opprusting av fabrikkområdet, avfallsminimering samt tiltak for å redusere støy. BYGGING AV NY BIOBRENSELSKJEL VED SAUGBRUGSFORENINGEN

16 Miljøledelse 16 EUs nye miljøledelsessystem (EMAS) skal innføres ved alle Norske Skogs fabrikker. Flere av fabrikkene vil også bli sertifisert etter ISO Den sterke fokuseringen på miljø i industrien de seneste årene var lenge i hovedsak knyttet til utslippsforhold og til tekniske tiltak for å redusere disse. ISO Etter hvert som utslippene er redusert og bedriftene har installert forskjellig type renseutstyr, er det et økende behov for å sikre at anleggene drives optimalt, og at ansvaret for at anlegg og utstyr drives i henhold til lover og regler ligger hos rette vedkommende. I Norge er dette ivaretatt bl.a. gjennom internkontrollforskriften som trådte i kraft i Alle Norske Skogs fabrikker har etablert internkontrollsystemet i henhold til gjeldende forskrift. Internkontrollsystemet er et særnorsk fenomen som skal sikre at bedriftene har systemer som ivaretar myndighetenes krav til forsvarlig sikring av forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Internasjonalt er HMS-begrepet ikke like godt etablert og det er her i stedet satset på ledelsessystemer som kun konsentreres rundt det ytre miljø. Et slikt internasjonalt system er ISO som i prinsippet er bygget opp som kvalitetssikringsstandarden ISO ISO setter spesifikke krav til styringssystemer og prosedyreverk for å sikre en god styring av alle bedriftens ytre miljøforhold. EU- FORORDNING FOR MILJØ- STYRING OG MILJØREVISJON Tilsvarende er det innenfor EU etablert en frivillig forordning med virkning fra 10.april 1995, kalt Eco- Management and Audit Scheme (EMAS). I tillegg til kravene om etablering av miljøledelsessytem setter EMAS krav til at bedriften utarbeider regelmessige miljøredegjørelser. Bedrifter som tilfredsstiller kravene i EMAS kan la seg registrere i et register og gis rett til å bruke et symbol på at en tilfredsstiller disse kravene. For å bli sertifisert etter ISO og registrert innenfor EMAS-forordningen må bedriften godkjennes av et akkreditert sertifiseringsorgan. Myndighetene, gjennom Norsk Akkreditering, har ansvaret for å utpeke og godkjenne miljøkontrollørene i Norge. Norske Skogs konsernledelse vedtok i 1995 at det skal arbeides for at alle relevante enheter skal utarbeide systemer slik at de kan bli registrert som EMAS-bedrifter. Som en start på dette arbeidet ble det i 1995 gjennomført et internt seminar i Norske Skog for ledelse og andre miljøansvarlige ved bedriftene. Samtidig ble det besluttet at Nordenfjelske Treforedling skulle være pilotbedrift og at arbeidet skulle starte opp umiddelbart. Målet skulle være at Nordenfjelske Treforedling skulle bli ISO sertifisert og EMAS-registrert i løpet av våren 1996 som en av de første i Norge. Arbeidet som utføres ved denne fabrikken vil danne grunnlag for tilsvarende arbeid ved de øvrige fabrikkene i Norske Skog. NORDENFJELSKE TREFOREDLING VIL I 1996 VÆRE DEN FØRSTE BEDRIFTEN I NORGE TIL Å BLI SERTIFISERT ETTER ISO OG BLANT DE FØRSTE TIL Å BLI REGISTRERT SOM EMAS-BEDRIFT. FOTO FJELLANGER WIDERØE

17 Inspeksjoner og kontroller Statens forurensningstilsyn (SFT) setter grenser for utslipp og overvåker nøye situasjonen og utviklingen på fabrikkene. Overvåkingen skjer dels gjennom fabrikkenes egen rapportering til SFT og dels gjennom kontroll ute på fabrikkene. Størrelse og utslippspotensiale er avgjørende for hvor ofte SFT kontrollerer fabrikkene. Normalt blir Norske Skogs fire største fabrikker - Tofte, Saugbrugs, Follum og Nordenfjelske Treforedling - kontrollert hvert år, mens de øvrige blir kontrollert hvert andre til tredje år. Kontrollene kan inndeles i to hovedkategorier, uanmeldt inspeksjon og systemrevisjon. Uanmeldt inspeksjon er normalt en endags inspeksjon der en representant fra SFT besøker fabrikken uten å ha meldt fra på forhånd. Hele eller deler av virksomheten gjennomgås ved intervjuer, inspeksjon av anlegg og renseutstyr og gjennomgang av analyser og måleresultater. Ved systemrevisjon varsles fabrikkene i god tid på forhånd. Slike kontroller varer gjerne i ca. en uke og kan omfatte både gjennomgang av fabrikkens internkontrollsystem, intervjuer av ansatte på ulike nivåer i organisasjonen, inspeksjon av anlegg og renseutstyr, gjennomgang av rutiner og prosedyrer, måling av utslipp etc. Hensikten er å verifisere internkontrollsystemets funksjon og etterlevelse. Slike systemrevisjoner kan også foretas sammen med andre som f.eks. el-tilsynet, arbeidstilsynet og direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Etter en kontroll av SFT mottar fabrikken en rapport der eventuelle avvik fra utslippstillatelser, forurensningsloven, produktkontrolloven eller forskrifter er kommentert. Avvikene skal rettes opp omgående, men i praksis får fabrikken en frist for å melde fra om at forholdene er rettet opp. Åtte av Norske Skogs fabrikker ble kontrollert av SFT og en av industrivernet i Alle SFT-kontroller bestod av uanmeldt inspeksjon. Det ble ved de fleste kontroller påvist avvik, men ingen av alvorlig art. Alle forhold er brakt i orden eller er under utbedring. I Frankrike er det et annet system for kontroll av bedriftene. I Golbey ble det ialt foretatt 10 ulike inspeksjoner i Det ble ikke registrert avvik ved inspeksjonene. Follum Fabrikker ble i 1995 politianmelt av SFT for et engangsutslipp av 13 kubikkmeter NaOH i oktober Saken er påtalemessig avsluttet ved at Norske Skog har vedtatt et forelegg på kroner ,-. Utslippet medførte ingen påvisbare skader på miljøet. 17 Produksjonsenhet Uanmeldt System- Anmerkninger inspeksjon revisjon Område Papir Nordenfjelske Treforedling avvik vedr. handtering av spillolje og spesialavfall. Begge forhold er ordnet. Follum Fabrikker avvik vedr. deklarering av importerte kjemikalier. Forholdet ordnet. Saugbrugsforeningen avvik. Mindre overskridelse av utslipp til luft. Forholdet ordnet. Sande Paper Mill Rapport ikke mottatt. Hurum Papirfabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Område Fiber Tofte Industrier avvik vedr. manglende oppfølging etter sytemrevisjon i Forholdet ordnet. Folla CTMP avvik vedr. handtering av spillolje og manglende system for sortering av avfall. Begge forhold ordnet. Område Bygg Van Severen Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Numedal Bruk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Soknabruket Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Våler Skurlag Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Langmoen Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Østerdalsbruket Ingen avvik, men pålegg om støymålinger. Agnes Mangler vedr. bedriftens internkontrollsystem og ved tanklagringen. Tiltak iverksatt. Kvam, sponplatefabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Braskereidfoss, sponplatefabrikk Ingen inspeksjoner eller systemrevisjoner i 1995 Fibo-Trespo Utført av industrivernet. 1 avvik vedr. organisering av industrivernet. Forholdet ordnet.

18 Forskning og utvikling 18 Norske Skog har en egen enhet for forskning og utvikling, Norske Skog Teknikk. Enheten består av fire avdelinger innenfor områdene papir, fiber, prosesstyring og miljø. Prosjektene som gjennomføres i Norske Skog Teknikk utføres i nært samarbeid med fabrikkene. Miljøavdelingen har i 1995 arbeidet med flere prosjekter som alle har som hovedmålsetting å redusere miljøpåvirkningene av konsernets virksomhet. Et større prosjekt som for alvor kom i gang i 1995 var arbeidet med å legge grunnlaget for å redusere friskvannforbruket ved papirproduksjon og å utvikle/identifisere teknologi og løsninger som muliggjør papirproduksjon uten utslipp til vann. Et tilsvarende prosjekt pågår på Tofte, med mål å kunne produsere blekt kjemisk masse uten utslipp til vann. Andre viktige prosjekter har vært optimalisering av biologiske renseanlegg, samt avslutning av et 4-årig prosjekt for å undersøke om slam og aske er av verdi for jordbruket. Avløpsfri papirproduksjon I 1995 ble et større prosjekt startet opp der det skal arbeides fram et konsept for å produsere avis-/magasinpapir uten utslipp til vann og med minimal avfallsproduksjon. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kværner Water Systems og har økonomisk støtte fra SFT. Prosjektet har Saugbrugsforeningen som case-bedrift. I 1995 har arbeidet vært konsentrert om to hovedaktiviteter: 1) Kartlegging og karakterisering av alle vannstrømmer 2) Bygging av et pilotanlegg for våtoksidasjon for destruksjon av organisk avfall En kartlegging og karakterisering av alle vannstrømmer er en forutsetning for i første omgang å redusere vannforbruket ned til et minimum for hva som er mulig uten ytterligere omfattende tiltak, og i neste omgang bestemme hva slags vannkvalitetskriterier som er nødvendig for ytterligere reduksjoner. Når dette er bestemt, er neste trinn å undersøke og utvikle metoder for å oppnå disse vannkvaliteter. Den andre aktiviteten som ble startet opp i 1995, var å prosjektere og bygge et pilotanlegg for våtoksidasjon. Prinsippet med denne teknologien er at organisk avfall forbrennes i våt tilstand ved temperatur O C og bars trykk. Pilotanlegget stod klart i november I 1996 vil det bli gjennomført flere tester på ulike avfallsstrømmer. Innledende forsøk viser at våtoksidasjon i tillegg til effektivt å destruere organisk avfall også muliggjør gjenvinning av prosesskjemikalier. Bedre styring av tilsetting av næringsstoffer i biologiske renseanlegg Prinsippet for biologiske renseanlegg er at store deler av det organiske materialet som finnes i avløpsvannet fjernes, dels gjennom at det forbrukes for å produsere nye mikroorganismer, og dels gjennom at disse miroorganismene bryter materialet ned til CO2 og vann. For å produsere mikroorganismer kreves foruten organisk materiale også ulike næringsstoffer, der de viktigste er nitrogen og fosfor. Ettersom avløpsvann fra treforedlingsindustrien inneholder svært lite av disse stoffene er det nødvendig å tilsette disse i form av f.eks fosforsyre og amoniakk. Å styre tilsatsen av disse kan være vanskelig, spesielt der konsentrasjonen av det organiske materialet i avløpsvannet varierer betydelig f.eks. som følge av hyppige kvalitetsskift og endrede driftsforhold i masse- og papirfabrikk. For lite tilsats av næringssalter vil gi dårlig renseeffekt i anlegget, mens for mye vil føre til at overskuddet av næringssaltene følger med avløpsvannet og fører til unødig forurensning. I tillegg utgjør dette selvfølgelig en unødig kostnad for bedriften. Norske Skog Teknikk har i 1995 sammen med Sande Paper Mill testet ut og satt i drift et nytt instrument for kontinuerlig måling av konsentrasjonen av organisk materiale i avløpsvannet. Signalene fra dette og andre måleinstrumenter er så brukt for å styre tilsatsen av næringsstoffene til det biologiske anlegget. Det er i perioder oppnådd lovende resultater. Erfaringene viser at on-line måling definitivt er påkrevd for en optimal tilsats av næringsstoffer til det biologiske anlegget ved fabrikken. Bedre drift av biologiske renseanlegg Kvaliteten på slammet i et biologisk anlegg er avgjørende for at prosessen skal fungere godt. Slammet består av små mikroorganismer som setter krav til sine omgivelser for å gjøre den jobben de er tiltenkt. I 1995 har Norske Skog Teknikk deltatt i et større prosjekt sammen med andre treforedlingsbedrifter der hovedmålsettingen er å bestemme hvordan ulike driftsparametere påvirker slamkvaliteten. I prosjektet har det vært foretatt en grundig kartlegging der slamkvaliteten har vært studert under ulike driftsbetingelser. Dette har vært utført både i fullskala og i pilotskala. Parametre som har blitt variert er ph, temperatur, innhold av ulike næringsstoffer og sporelementer. Prosjektet har så langt gitt oss mye kunnskap om hva som påvirker slamkvalitet. Resultatene er vesentlige for å kjøre de biologiske renseprosessene optimalt. Nye disponeringsmuligheter av slam og aske 1995 var det siste året i et 4-årig prosjekt der bruken av slam og aske i jordbruket har vært undersøkt. Kjemisk karakterisering av de ulike slam- og askeprodukter og vekstforsøk inne og ute viser at både slam og aske har potensiale for å benyttes i jordbruket. Dokumentasjonen som er framkommet i prosjektet er nødvendig når det skal søkes Landbrukstilsynet om permanent tillatelse for jordanvendelse. Denne prosessen er startet for en fabrikk. Det har i 1995 også vært arbeidet med å stabilisere slam fra biologiske renseanlegg for å redusere lukt og vanninnhold (kompostering, tørking). I liten skala har det vært kjørt forsøk i en komposteringsreaktor som raskt konverterte et næringsrikt slam til et stabilt produkt med gjødselverdi. Utarbeidelse: Norske Skog Teknikk, miljø. Arr.: TRB - Trykk: Lade Offset.

19

20 Offisiell hovedsponsor Norske Skogindustrier ASA Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: Telefax: Konsernsenter Vollsveien Lysaker Telefon: Telefax:

Dette er Norske Skog i ord og tall.

Dette er Norske Skog i ord og tall. Dette er Norske Skog i ord og tall. Norske Skog er et ledende norsk industriselskap med fokus på kjerneområdene trykkpapir for aviser og magasiner, bleket sulfatmasse og trebaserte byggevarer. Konsernet

Detaljer

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir enn noen gang tidligere. Produksjon av papir bygger i all vesentlig grad på bærekraftig og biologisk nedbrytbart råstoff

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Norske Skogindustrier A.S Miljørapport

Norske Skogindustrier A.S Miljørapport 1992 1993 1994 Norske Skogindustrier A.S Miljørapport 1995 1996 1997 1998 1999 Innhold Rapport om miljøet 3 Norske Skog og miljø 4 Miljøpolicy 5 Massebleking og miljø 6 Produksjons- og utslippsoversikt

Detaljer

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes det mer papir enn noen gang. Papirproduksjon er hovedsakelig basert

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Rapportens oppbygging

Rapportens oppbygging Rapportens oppbygging Norske Skogs miljørapport er bygget opp på følgende måte: Først beskriver vi selskapet og oppsummerer de viktigste begivenheter på miljøområdet i 1998 og beskriver hvilke hovedutfordringer

Detaljer

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 1 2 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Dette er Norske Skog Målsetningen er å videreutvikle Norske Skog som et internasjonalt skogindustrikonsern

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Rapport for januar - september 1996 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i årets ni første måneder på 9.938 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 Kvartalsrapport for januar - mars 1997 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i første kvartal 2.856 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996

Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996 Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996 Kvartalsrapport januar - mars 1996 Resultat og salg Norske Skog hadde i første kvartal 1996 driftsinntekter på 3.448 millioner kroner (tilsvarende for samme

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei 1 Rapport nr.: 05.165 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien 155 3036 Drammen Nei Nei Bedriftsnummer: 979618840 SFTs arkivkode:

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: 1 Utrykningsrapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: 13/05, endelig Hydro Aluminium, Årdal Metallverk Hydro Aluminium AS Drammensveien 264 N-0240 Oslo Nei

Detaljer

Januar - september. Norske Skogindustrier A.S Tredje kvartal. Offisiell hovedsponsor

Januar - september. Norske Skogindustrier A.S Tredje kvartal. Offisiell hovedsponsor 1993 1994 1995 1996 Januar - september Norske Skogindustrier A.S Tredje kvartal 1997 1998 1999 Offisiell hovedsponsor 2000 Kvartalsrapport januar - september 1995 Den sterke resultatutviklingen for Norske

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999

Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999 Protokoll 2 99 Møte i BedriftsdemokratinemncIas arbeidsutvalg tirsdag 9 mars 1999 Tilstede: Gudmund Knudsen Vidar Lindefield Gro Granden Fra sekretariatet møtte Marianne Pedersen Møtet varte fra Id. 0900

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 6. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 6. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 06.101 Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: YARA Porsgrunn KS-fabrikken Postboks 2500 3908 Porsgrunn Ja Bedriftsnummer: 974100169 SFTs arkivkode: 408/89-061

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF) Nr.11/ 32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*)

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune Vår dato: 21.03.2011 Vår referanse: 2011/1572 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Marianne Seland Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266821 Rapport etter

Detaljer

Inspeksjon av mudring og miljøovervåkning - oversendelse av inspeksjonsrapport og vedtak om kontrollgebyr

Inspeksjon av mudring og miljøovervåkning - oversendelse av inspeksjonsrapport og vedtak om kontrollgebyr Oslo Havn KF Pb 230 0301 OSLO Ved: Torild Jørgensen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS INSPEKSJONSRAPPORT ULEFOS JERNVÆRK AS Oslo, 4. februar 2015 Jernværksvegen 12 3830 Ulefoss Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Heidi Nyheim 2013/10365 Saksbehandler: Lise K. S. Jensen Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune

RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune Adresse: LKAB Norge AS Tillatelse av: 22. november 2013 www.lkab.com Bolagsgata 40 8514 Narvik Tidsrom 01. og 02. april

Detaljer

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule Saksbehandler: Kristine Molde Deres ref.: Vår dato: 25.02.2014 Tlf. direkte: 74 16 80 65 E-post: fmntkrm@fylkesmannen.no Vår ref.: 2013/6889 Arkivnr: 461.3 Ytterøykylling AS Jørstad 7629 YTTERØY Utslippstillatelse

Detaljer

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll:

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 2007.101.I. SFT Virksomhet: Røros Tweed AS Bedriftsnummer: 923 250 182 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Tollef Bredalsvei 8 7374 Røros Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg Vår dato: 02.12.2008 Vår referanse: 2008/8237 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS Bergerveien 12 1396 BILLINGSTAD Innvalgstelefon: 32 26 68 26 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

Antall sider i rapporten: 7 23.10.90 Bransjenr. (NACE-koder): 24.15 Forrige kontroll: 24.04.01 Revisjon

Antall sider i rapporten: 7 23.10.90 Bransjenr. (NACE-koder): 24.15 Forrige kontroll: 24.04.01 Revisjon 1 Rapport nr.: 05.019 (endelig) Virksomhet: Yara Norge AS Bedriftsnummer: 974285150 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks 190 8161 Glomfjord SFTs arkivkode: Anleggsnummer: 2002 / 1078 A21036

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Synnøve Finden ASA, avd. Alvdal Endelig rapport. Bedriftens adresse: Inspeksjonsdato: Forrige kontroll: Til stede fra bedriften: Synnøve Finden

Detaljer

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY HVORFOR BYGGER NORSKE SKOG NY PAPIRMASKIN I GOLBEY? FOR Å FÅ EN TOPP KONKURRANSE- KRAFTIG AVISPAPIRFABRIKK FOR Å STYRKE POSISJONEN SOM

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04.

Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04. Fylkesmannen i Oppland Inspeksjonsrapport Saksnummer i ephorte: 2013/3165 Informasjon om virksomheten Navn: Hydro Aluminium Profiler AS Dato for inspeksjonen: 19.04.2013 Adresse: Postboks 600, 2808 Gjøvik

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef Borregaard Sarpsborg Hovedkontor FoU Produksjon: Trekjemi - bioraffineri Finkjemikalier Energi

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Inspeksjon ved Figgjo AS. Resultater fra inspeksjonen. Dato for inspeksjonen: 05.06.2013 Rapportnummer: 2013.040.I.FMRO. Saksnr.

Inspeksjon ved Figgjo AS. Resultater fra inspeksjonen. Dato for inspeksjonen: 05.06.2013 Rapportnummer: 2013.040.I.FMRO. Saksnr. Vår ref.: 2013/4749 Inspeksjon ved Figgjo AS Dato for inspeksjonen: 05.06.2013 Rapportnummer: 2013.040.I.FMRO. Saksnr.: 2013/4749 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Ove Wik, Gunnar Hetland

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 871 858 632 Eies av (org.nr): 913 711 300 Besøksadresse: Vatnestrøm 4730 Iveland Telefon: 37 96 11 96 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post.limtre@moelven.no

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015 Bakgrunn for Treklyngen Viken Skog SA kjøpte Follum fra Norske Skog 1. juli 2012 Treklyngen skal utvikle ny skogindustri på den tidligere papirfabrikken Ny industri skal

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Future on Paper bærekraftrapport

Future on Paper bærekraftrapport Future on Paper norske skog bærekraftrapport For Å BLI ANerkjeNT SoM VERDENS- LEDENDE INNeN VÅr INDUSTrI MÅ VI BLI respektert For VÅRE HANDLINGER AV VÅRE KUNDER, LEVERANDØRER og SAMFUNNET ForØVrIG. Innhold

Detaljer

Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune.

Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune. Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune. fdecomite Kommunens myndighet og forvaltningspraksis Melhus kommune er forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann fra

Detaljer

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse Årsmøte Norsk Energi 7. juni 2012 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs Innhold Kort om Norske Skog Saugbrugs Energi

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no Wergeland Halsvik AS Dato

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 M-495 2016 RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart Dette dokumentet gir veiledning til søknad om tillatelse til utslipp av radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall i henhold til 11 og 29 i forurensningsloven, jf. 4 i forskrift 1.11.2010

Detaljer

2007.003.U.SFT. Utslippstillatelse av: 5.12.2001 Antall sider i rapporten: 7. Bransjenr. (NACE-koder): 90.0 Forrige kontroll: 20.9.

2007.003.U.SFT. Utslippstillatelse av: 5.12.2001 Antall sider i rapporten: 7. Bransjenr. (NACE-koder): 90.0 Forrige kontroll: 20.9. 1 Rapport nr.: 2007.003.U.SFT Virksomhet: Vest Tank As Organisasjonsnummer: 982191564 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks 127 5346 Ågotnes Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer: 03/223 1411.003.01

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

I. SFT Sør-Norge Aluminium AS 5460 Husnes

I. SFT Sør-Norge Aluminium AS 5460 Husnes 1 Rapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: 2006.092.I. SFT Sør-Norge Aluminium AS 5460 Husnes Organisasjonsnummer: 916574894 SFTs saksnr.: 02/475 EMAS-registrert: Nei Anleggsnummer: 1224.008.01

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer