Rapportens oppbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapportens oppbygging"

Transkript

1 Rapportens oppbygging Norske Skogs miljørapport er bygget opp på følgende måte: Først beskriver vi selskapet og oppsummerer de viktigste begivenheter på miljøområdet i 1998 og beskriver hvilke hovedutfordringer som ligger foran oss. Deretter redegjør vi for våre mål og ambisjoner og hvordan vi organiserer oss og arbeider for å nå disse målene. I den påfølgende miljøregnskapsdelen går vi systematisk igjennom de områder som vi mener har størst miljømessig påvirkning i livsløpet for våre produkter. Regnskapet omfatter alle relevante produksjonsbedrifter som inngår i konsernet, samt datterselskaper som er tatt inn i Norske Skogs regnskaper. Fabrikker som er innkjøpt i 1998 er tatt med i regnskapet fra den dagen de eies. Dette gjelder Norske Skog Cheongwon i Korea fra 1. juli og Norske Skog Singburi i Thailand fra 1. september. Hver enkelt fabrikk har årlig rapportert inn sine miljødata på et skjema utarbeidet av Norske Skogs miljøkoordinator. Produksjonstall samt tall for forbruk av råstoff og energi er dessuten avstemt mot relevante avdelinger i Norske Skog. Til slutt i årets miljørapport redegjør vi for de mål og ambisjoner vi har satt oss innenfor området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS), samt gir en status på hvor vi står i dag. Dataene er samlet inn gjennom etablerte prosedyrer. Miljødataene er sammenstilt og bearbeidet med sikte på å oppnå en mest mulig enhetlig og hensiktsmessig presentasjon av data. Selv om det er lagt stor vekt på å sikre at opplysningene er fullstendige og korrekte, kan det være en viss usikkerhet knyttet til deler av tallmaterialet. Med virkning fra 1. juli 1997 ble konsernets trelast- og platevirksomhet organisert under en felles ledelse som et eget datterselskap, Forestia AS. Selskapet ble formelt operativt fra januar Selskapet er 100% eid av Norske Skog. Bedriftene som inngår i dette selskapet har Forestia foran bedriftsnavnet. R A P P O R T E N S O P P B Y G G I N G 1

2 Konsernsjefen har ordet Norske Skog har som mål å være en ledende global aktør innenfor kjerneområdene avis- og magasinpapir. For å holde en slik posisjon vil det være nødvendig med vekst. Denne vil kunne komme både i form av oppkjøp, nyetablering, joint venture og ved fornyelse og utvidelse av eksisterende virksomheter. I 1998 har vi økt vår produksjon gjennom oppkjøp av to fabrikker i Korea og Thailand, samt gjennom produksjonsutvidelse ved vår fabrikk i Golbey. Fabrikkene i Korea og Thailand har senere blitt innlemmet i det nye selskapet PAPCO (Pan-Asia Paper Company) som er et joint venture mellom det koreanske selskapet Hansol, kanadiske Abitibi Consolidated og Norske Skog. Felles for de to fabrikkene i Asia og den nye produksjonslinjen i Golbey er at de er basert på returfiber som råstoff. Dette har gjort Norske Skog til en betydelig aktør når det gjelder avispapirproduksjon basert på returfiber. Denne posisjonen vil bli ytterligere styrket når det planlagte returpapiranlegget i Skogn er ferdig i år Norske Skog vil da bli en av verdens største produsenter av returfiberbasert trykkpapir. Etableringer i nye kulturer gir oss utfordringer og setter nye krav til vår organisasjon. Vi er opptatt av å stå fram som et samfunnsbevisst og ansvarlig selskap og dette krever at vi må klare å se sammenhengen mellom holdninger og handlinger på den ene siden og økonomi på den andre. Dette må vi bl.a. ta hensyn til når det gjelder miljø og sosiale forhold. Når vi etablerer oss i nye områder er vi opptatt av at vi stiller de samme høye krav til disse virksomhetene som vi stiller ved våre fabrikker i Norge, samtidig som vi respekterer de kulturelle forskjeller som måtte eksistere. Vi opplever også at andre land har mye å lære oss. I 1998 fikk vi endelig på plass standarder for hvordan et bærekraftig skogbruk skal drives i Norge. To skoger er allerede sertifisert etter disse nye standardene og flere er på gang. I Norske Skog har vi som mål at alle våre egne skoger skal sertifiseres i løpet av et par år, og vi vil være en pådriver for at andre skogeiere skal gjøre det samme. Norske Skog har i mange år arbeidet hardt for å bli blant de ledende når det gjelder ytre miljøforhold. Investeringer på 2,2 milliarder kroner i miljøforbedrende tiltak på 90-tallet har brakt selskapet langt fram på dette området og arbeidet vil fortsette. Fra og med 1998 har vi satt opp nye ambisiøse mål når det gjelder forbedringer innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS). Målet er å få ned skadetallet med 75% i løpet av en toårsperiode, mens det langsiktige målet for alle HMS faktorer skal sikte mot null. Kvalitet i Norske Skog skal ikke bare være knyttet til utstyr og produkter, men i like stor grad handle om å ta vare på våre menneskelige ressurser og miljøet omkring oss. Som et ledd i vår nye satsing har vi for første gang tatt med en status på HMS området i årets miljørapport. Jan Reinås 2 K O N S E R N S J E F E N H A R O R D E T

3 Høydepunkter 1998 Arbeidet med ytterligere reduksjon av mengden organisk avfall som går til deponi har vært høyt prioritert i 1998 og gitt gode resultater. Målet er at alt organisk avfall fra fabrikkene skal gå til energigjenvinning. Dette gir både miljøgevinster, reduserte deponikostnader og bedre energiøkonomi. Norske Skogs bruk av returfiber til produksjon av avispapir er økt og arbeidet med å etablere miljøledelsessystemer fortsetter i våre fabrikker. Totalt ble det i 1998 investert 426 millioner kroner i miljøforbedrende tiltak. Med oppkjøpet av avispapirfabrikkene i Thailand og Korea, samt oppstarten av nytt avsvertingsanlegg i forbindelse med produksjonsutvidelsen ved Norske Skog Golbey, er Norske Skog blitt en betydelig aktør når det gjelder produksjon av avispapir fra returfiber. Denne posisjonen vil bli ytterligere styrket når det planlagte anlegget ved Norske Skog Skogn står ferdig i år Norske Skog vil da være blant verdens største produsenter av trykkpapir basert på returfiber. I forbindelse med byggingen av ny papirmaskin ved Norske Skog Golbey er rensekapasiteten for avløpsvann blitt fordoblet. I tillegg er det investert i nye slampresser samt ny forbrenningskjel. Kjelen var nødvendig for å ta hånd om de økte slammengdene. Totalt ble det i 1998 investert opp mot 280 millioner kroner i miljørelaterte tiltak i forbindelse med produksjonsøkningen. Norske Skog Bruck installerte i 1998 nye slampresser for avvanning av slam fra avsvertingsanlegg og renseanlegg. Med de nye slampressene økes tørrstoffet på slammet fra 50% til 60%. Dette medfører økt kapasitet og bedre forbrenningsforhold på fyrkjelen og derav reduksjon i bruk av fossile brensler. Ved Norske Skog Folla ble det installert ny slampresse for avvannning av slam fra renseanlegget. Med den nye slampressen oppnås et tørrstoff på slammet som gjør det mulig å forbrenne det i bedriftens fyrkjele. All deponering av slikt avfall er nå opphørt. Norske Skog Golbey ble ISO sertifisert. Dermed er syv bedrifter sertifisert etter ISO og fire av disse er i tillegg EMAS godkjent De to første virkesleverandørene i Norge fikk i 1998 miljøsertifikat som bevis på at de driver skogen på en miljøvennlig måte. Kriteriene som benyttes for sertifiseringen er utarbeidet gjennom prosjektet Levende Skog der Norske Skog var en aktiv bidragsyter. Kriteriene beskriver hvordan et bærekraftig skogbruk skal drives i Norge. Norske Skog vil stimulere til sertifisering gjennom å betale et tillegg for tømmer som kommer fra et sertifisert område. Norske Skog har som målsetting å selv sertifisere alle egne skoger i løpet av et par år. Norske Skogs viktigste miljøutfordringer er: å medvirke til utvikling av et bærekraftig skogbruk som balanserer økonomi, økologi og samfunnsinteresser. I dette inngår miljøsertifisering av alle egne skoger å sikre tilgang til mest mulig miljøvennlig energi, som vannkraft, biobrensel og naturgass til konsernets energikrevende virksomhet å fortsatt redusere prosessutslippene og øke utnyttelsen av produksjonsavfall. Det er oppnådd store forbedringer de siste årene. Dette arbeidet skal fortsette å sikre at vår miljøpolicy og intensjonen om kontinuerlig miljøforbedring gjennomføres i hele konsernet. Miljøstyring og sertifisering er viktige virkemidler å benytte transportformer som både er økonomisk og miljømessig riktige H Ø Y D E P U N K T E R

4 Mål og strategier Norske Skog skal videreutvikle seg som et internasjonalt skogindustrikonsern. Konsernet skal ha langsiktig lønnsomhet og skal kunne konkurrere med de beste i sine produkt- og markedsområder. Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. 4 M Å L O G S T R A T E G I E R

5 M Å L O G S T R A T E G I E R 5

6 Norske Skogs Miljøpolicy Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidè og omfatter produktenes livssyklus fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. Skogbruk råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene. gjennom samarbeid med sine virkesleverandører, sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger. bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig. Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. arbeide aktivt med energiøkonomisering. Transport Norske Skog vil: la miljømessige forhold være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter. Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål. utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet. støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker. medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet. Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonene sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy. ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet. øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte. Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål. arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig. utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport. 6 M Å L O G S T R A T E G I E R

7 Organisering av miljøarbeidet Miljøansvar inngår som en viktig og integrert del av linjeansvaret. Miljøansvar er derfor integrert i det totale ansvar som ligger på de enkelte avdelinger og avdelingssjefer. Som et verktøy i miljøarbeidet har Norske Skog bestemt at alle relevante enheter skal tilfredsstille kravene i EUs forordning om miljøledelse, EMAS. Organisasjon Det øverste miljøansvaret ligger hos konsernsjefen. I dette ligger et ansvar for å fastsette de konsernovergripende og langsiktige mål, samt ansvar for oppfølging og koordinering av aktivitetene. I løpet av 1999 vil vi sette konsernovergripende og i størst mulig grad konkrete mål knyttet til en rekke miljøaspekter. Den enkelte fabrikk vil sette egne mål og rapportere til konsernet med bakgrunn i disse konsernmålene. For at konsernet skal kunne følge de miljømål som er vedtatt, inngår miljøansvar som en viktig og integrert del av det øvrige ansvar som ligger i linjeorganisasjonen. I tillegg har alle større enheter egne miljøansvarlige plassert i stab. Det er også etablert et eget miljønettverk der de miljøansvarlige fra de enkelte fabrikker samles for å utveksle erfaringer og videreutvikle miljøarbeidet i Norske Skog. Miljønettverket koordineres sentralt gjennom Norske Skogs miljøkoordinator. Miljøstyringssystemer Innenfor EU og i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO er det utviklet egne standarder for miljøstyring, henholdsvis EMAS (EUs forordning om miljøledelse og miljørevisjon) og ISO Norske Skog vedtok allerede i 1995 en målsetting om at alle relevante enheter skal tilfredsstille kravene i EMAS og anbefalte samtidig at ISO skulle velges som miljøstyringssystem. Slike systemer bidrar til at miljøvurderinger blir en integrert del av beslutningsprosessene i fabrikkene, f.eks. knyttet til produktutvikling, prosjektering og innkjøp av varer og tjenester. I 1998 ble Norske Skog Golbey ISO sertifisert og ved utgangen av 1998 var således syv av våre fabrikker sertifisert etter ISO 14001, hvorav fire i tillegg var EMAS-godkjent. Flere fabrikker har konkrete planer om EMAS-godkjenning eller ISO-sertifisering i løpet av de neste to årene. Vårt mål er at alle fabrikker skal ha slik sertifisering eller godkjenning innen utgangen av år Opplæring Gjennom etablering av miljøstyringssystemer etter EMAS eller ISO, sikres også fokus på intern opplæring på miljøområdet. Dette bidrar igjen til økt miljøengasjement hos våre ansatte, noe som er nødvendig for å kunne nå våre miljømål. Informasjon Vi mener vi er forpliktet til å være åpne om miljøforhold overfor omverden, enten dette er våre aksjonærer, naboer, kunder etc. Konsernets årlige miljørapport utgjør en viktig del av denne åpenheten. Norske Skog publiserte sin første miljørapport i 1990, som et av de første selskap i Norge og i internasjonal skogindustri. De siste tre årene er miljørapporten verifisert av ekstern revisor, og i år omfatter rapporten for første gang også helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. I tillegg til konsernets miljørapport utgir de største fabrikkene og de som er EMAS-godkjent, egne miljørapporter. I disse gis i større grad informasjon om mer lokale forhold som angår egne ansatte og nærmiljøet. Informasjon om våre produkter og våre holdninger til miljøspørsmål formidles for øvrig gjennom jevnlig kontakt med myndigheter, bransjeorganisasjoner, leverandører, kunder og miljøorganisasjoner. M Å L O G S T R A T E G I E R 7

8 Forskning og utvikling Norske Skogs enhet for forskning og utvikling, Norske Skog Research, består av syv avdelinger med 35 ansatte. Avdelingene er Fiber, Mekanisk masse, Papir, Kjørbarhet og trykkbarhet, Bestrykning, Miljø og prosesskjemi samt Produktivitetsforbedring. Ved Norske Skog Research drives forskning for å forbedre produkt og produktivitet, og for å redusere utslipp og energiforbruk i produksjonen. Prosjektene utføres i nært samarbeid med fabrikkene. Forskningsbudsjettet for Norske Skog Research var totalt på 37 millioner kroner i 1998, hvorav 4,6 millioner kroner var øremerket utslippsreduksjon og 1,9 millioner kroner for reduksjon av energiforbruk. I tillegg bidrar Norske Skog med ti millioner kroner til den mer grunnleggende forskningen ved Papirindustriens Forskningsinstitutt (PFI) og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Innen området utslippsreduksjon arbeider vi med å redusere utslipp av prosessvann fra fabrikkene, både ved produksjon av blekt kjemisk masse og ved produksjon av avis- og magasinpapir. Det endelige målet er prosesser uten utslipp til vann. Dette innebærer at vi ikke kan ta inn ferskvann som erstatning for prosessvann, men at dette må renses og gjenbrukes. Vi studerer forskjellige teknikker for å rense prosessvann for stoffer som har en negativ effekt på produktkvaliteten eller på produksjonsprosessen. Enkelte deler av produksjonsprosessen krever helt rent vann, og da er inndamping en egnet, men dyr rensemetode. Utfordringen ligger ikke bare i å fjerne uønskede stoffer fra prosessvannet, men også i å håndtere disse stoffene slik at de ikke blir et miljøproblem. Den beste løsningen synes å være forbrenning og gjenbruk av aske. Alle de store papirfabrikkene er i dag utstyrt med biologiske renseanlegg. Disse renser avløpsvannet slik at utslippet av organisk og suspendert materiale blir lavt. Den biologiske renseprosessen byr imidlertid på en del utfordringer: - Den er følsom for variasjoner siden det er levende mikroorganismer som gjør jobben. - Den må tilføres nitrogen og fosfor som kan bidra til overgjødsling av vann. - Den produserer slam som er vanskelig å avvanne. Norske Skog Research utfører utviklingsarbeid for å stabilisere driften av renseanleggene, redusere behovet for nitrogen og fosfor, og for å få til en energieffektiv avvanning og tørking av slammet. Forsøk gjøres med å bruke tørket slam som gjødsel i jordbruket. Papirproduksjon Helt rent vann Delvis rensing Biologisk rensing Total rensing Forbrenning Aske Slam til jordforbedring 8 M Å L O G S T R A T E G I E R

9 Revisors uttalelse Vi har utført kontroll av Norske Skogs Miljørapport for 1998 ("Rapporten"). Rapporten er avgitt av selskapets ledelse. Omfanget av vårt arbeid og de kontrollhandlinger vi har utført etter avtale med selskapets ledelse er beskrevet nedenfor. Vårt arbeid var basert på intervjuer med selskapets HMS ledelse og ansatte med ansvar for sammenstilling av data til bruk i rapporten, samt analyser og kontroller av utvalgte deler av grunnlagsmaterialet for Rapporten. Vi har vurdert om Rapporten omhandler de ytre miljøforhold som etter vår mening er de vesentligste på konsernnivå. Vi har undersøkt om de rapporteringsrutinene som er beskrevet innledningsvis i Rapporten er fulgt av selskapets HMS ledelse for innsamling av informasjon for bruk i Rapporten. I tillegg har vi besøkt et utvalg på to bedrifter, Norske Skog Tofte og Norske Skog Follum, og vurdert om de nevnte rapporteringsrutinene ble fulgt for disse to bedriftene. Vi har gjennomgått Rapporten og sammenholdt tallene som er presentert for med den informasjon som er fremkommet som et resultat av rapporteringsrutinene nevnt ovenfor. For de to bedriftene som vi har besøkt har vi på stikkprøvebasis sammenholdt innrapporterte tall for 1998 med underliggende dokumentasjon. Vi har vurdert om den samlede informasjon er hensiktsmessig presentert i Rapporten. Vi har gjennomgått Rapporten og sammenholdt tallene for 1998 om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet med den underliggende dokumentasjon som ble forelagt oss, og vurdert om den samlede informasjon er hensiktsmessig presentert i Rapporten. Vi har sammenlignet opplysningene i Rapporten om miljørelaterte investeringer og kostnader med den underliggende dokumentasjon som ble forelagt oss, og vurdert om den samlede informasjonen er hensiktsmessig presentert i Rapporten. Vi har sammenlignet økonomisk informasjon i Rapporten med tilsvarende informasjon som er inntatt i Norske Skogs årsrapport for Vårt arbeid representerer ingen revisjon i henhold til etablerte revisjonsstandarder. Omfanget av vårt arbeid og de handlinger vi har utført, gjør oss derfor ikke i stand til å uttale oss om tallene eller andre opplysninger i Rapporten er uten feil. Konklusjon Basert på de handlinger vi har utført er det vår mening at miljørapporten omhandler opplysninger om de miljøforhold som er vesentlige på konsernnivå og at selskapet har etablert og fulgt detaljerte rapporteringsrutiner med sikte på å innsamle informasjon som kan inntas i Rapporten. Etter vår mening er tallene rapportert for 1998 på basis av rapporteringsrutinene, hensiktsmessig gjengitt i Rapporten. For de to bedriftene vi har besøkt er innsendt informasjon konsistent med underliggende dokumentasjon forelagt oss. Videre er tallene for 1998 om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet samt for miljørelaterte investeringer og kostnader konsistente med underliggende dokumentasjon. Økonomisk informasjon i Rapporten er også konsistent med tilsvarende informasjon i Norske Skogs årsrapport. Oslo, 19. mars 1999 DELOITTE & TOUCHE Statsautoriseret Revisionsaktieselskab Preben J. Sørensen Statsautorisert revisor M Å L O G S T R A T E G I E R 9

10 Miljøregnskap Norske Skog vil arbeide for å oppfylle de krav som stilles på miljøområdet av nasjonale og internasjonale myndigheter og av markedet. Samtidig skal vi med grunnlag i eksisterende og ny miljøkunnskap arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig. Vi skal informere myndigheter, offentlighet og kunder om resultatene av vårt arbeid på miljøområdet. 10 M I L J Ø R E G N S K A P

11 M I L J Ø R E G N S K A P 11

12 Prosessflyt og hovedtall RÅSTOFF TRANSPORT til fabrikkene ENERGI Elektrisitet: 5900 GWh Varme: 5700 GWh PROSESS PROSESSVANN ~60 mill. m 3 TRANSPORT fra fabrikkene PRODUKTER kull gass olje el bio Papir Sagbruksflis Tømmer Fyrkjele Fabrikk Masse Miljøregnskap Trelast Returpapir Renseanlegg Plater/laminat/parkett UTSLIPP AVFALL Fyllstoff Masse Forbruk av råstoff Rundvirke m 3 Sagbruksflis m 3 Returpapir t Innkjøpt masse t Fyllstoff t Transport inn Bil Båt Tog Rundvirke/ sagbruksflis 54% 29% 17% Returpapir/masse/ fyllstoff 58% 23% 19% Utslipp til vann KOF SS AOX Fosfor Utslipp til luft CO 2 SO t t 70 kg 55 t t 900 t Avfall Slam Bark Aske Annet Spesialavfall t t t t 375 t Transport ut Bil Båt Tog Masse/papir 34% 51% 15% Trelast/plater 78% 7% 15% Parkett/laminat 80% 20% 0% Produkter Avispapir t Magasinpapir t Spesialpapir t Masse t Trelast m 3 Plater m 3 Parkett/laminat m 2 12 M I L J Ø R E G N S K A P M I L J Ø R E G N S K A P 13

13

14 Skog, råstoff og produkter 14 Norske Skog vil bidra til optimal råstoffutnyttelse og sikre en bærekraftig utvikling av norsk skogbruk VÅR STRATEGI Sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensyn til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. VÅRE UTFORDRINGER Sikre at virke som benyttes i våre prosesser kommer fra skog som drives i henhold til bærekraftige prinsipper. Sertifisere egne skoger i henhold til de nye standardene som er utviklet gjennom prosjektet Levende Skog. M I L J Ø R E G N S K A P Skogdrift I 1998 fikk de første virkesleverandørene i Norge miljøsertifikat som bevis på at de driver skogen på en miljøvennlig måte. Miljøsertifisering av skog er ingen enkel sak å gjennomføre. Tre års arbeid i bransjeprosjektet Levende Skog ligger bak. I dette prosjektet har både skogbruk, skogindustri, miljøvernorganisasjoner og andre blitt enige om hvordan et bærekraftig skogbruk skal drives i Norge. Lignende arbeid foregår i andre land, men ingen har oppnådd så bred enighet om standarder som i det norske. Dette er blitt lagt merke til i internasjonal sammenheng. For sertifisering legges kravene i Levende Skog standarden inn og dokumenteres gjennom det internasjonale miljøstyringssystemet ISO Selve sertifiseringen foretas av en uavhengig tredjepart som kontrollerer at skogen drives i henhold til de vedtatte standarder og i henhold til bestemmelsene i ISO standarden. Norske Skog har hele tiden støttet arbeidet med skogsertifisering og anser dette arbeidet som svært viktig. Dette betyr at vi kan dokumentere at råstoffene til produktene kommer fra skog som drives på en miljømessig god måte. Fra før har Norske Skog gjennomført miljøsertifisering på flere av sine egne fabrikker og flere papirkunder gjør det samme med sine trykkerier. Dette betyr at hele kjeden er miljøsertifisert. Norske Skog er godt igang med å sertifisere egne skoger. For å stimulere flere skogeiere til å la seg sertifisere betaler Norske Skog et tillegg for tømmer som kommer fra skog sertifisert i henhold til Levende Skog standardene. Forbruk av virke Norske Skogs forbruk av rundvirke var i 1998 ca. 4,7 millioner m 3 ved selskapets norske fabrikker. Av dette kom ca. 2/3 fra norske skoger, mens det resterende var import hovedsakelig fra Sverige, Russland, Baltikum, Danmark, Tyskland og Storbritannia m 3 var eukalyptus importert fra Sør-Amerika og Afrika som Norske Skog Tofte benytter i sin masseframstilling. Forbruk av rundvirke ved våre fabrikker i Tsjekkia, Østerrike og Frankrike kommer hovedsakelig fra landenes egne skoger og utgjorde totalt ca m 3 i I tillegg til rundvirke benytter masseog papirfabrikkene samt platefabrikkene også innkjøpt sagbruksflis som råstoff i produksjonen. Sagbruksflis er biprodukt bl.a. ved trelastproduksjon. Totalt inngikk 1,75 millioner m 3 sagbruksflis som råstoff i masse, papir og plateproduksjonen i Returpapir I løpet av de siste årene er nordmenn blitt svært flinke til å samle inn papir. Nå blir over halvparten av alt papir som brukes her i landet samlet inn. I europeisk målestokk er dette godt over gjennomsnittet. I Europa ble mer enn 34,4 millioner tonn brukt papir samlet inn og levert til resirkulering i Dette tilsvarer en gjenvinningsprosent på 48,9. I Norge var tilsvarende andel 53,2. I Norge økte innsamlingen med tonn, som tilsvarer hele 17,7 prosent. Den økte innsamlingen medfører at Norske Skog kan bygge et større returpapiranlegg enn opprinnelig planlagt i Skogn. Hvert år skal anlegget kunne gjenvinne tonn papir fra aviser, ukeblader og reklame. Returpapiret i Skogn vil kunne erstatte omkring kubikkmeter gran, som i dag blir importert med lange transporter fra blant annet Baltikum og Russland. Etter planen skal anlegget komme i produksjon våren Returpapir til Skogn skal kjøpes inn fra store deler av landet. Så mye som prosent vil bli transportert med tog eller båt. I 1998 har vi økt vår andel av returfiberbasert trykkpapir gjennom oppkjøpene av to fabrikker i Thailand og Korea samt gjennom produksjonsutvidelse i Golbey. Begge de to fabrikkene i Asia er 100% returfiberbasert, og det er også

15 råstoffgrunnlaget for produksjonsutvidelsen i Golbey. Når papirmaskin nummer to er i full drift vil Norske Skog Golbey ha et årlig forbruk på tonn returpapir, noe som er av Europas største volumer. Når anlegget i Skogn kjøres igang vil Norske Skog bli blant verdens største brukere av returpapir. Returfiber vil da utgjøre 1,2 millioner tonn, hvilket tilsvarer nesten halvparten av råstoffet til Norske Skogs produksjon av avispapir. 1,2 millioner tonn tilsvarer 40 årsopplag av VG eller 8 ganger det totale forbruket av avispapir i Norge. I Europa er det bare ett selskap som resirkulerer mer av denne typen papir. Forbruk av råstoff i papirfabrikkene % Tremasse Uorganisk fyllstoff Sulfatmasse Returpapir 98 Bruk av returpapir i papirfabrikkene tonn % Produkter basert på trevirke har gode miljøegenskaper Norske Skog baserer sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Alle Norske Skogs produkter er basert på tre eller trefiber. Produktene er i stor grad nødvendighetsprodukter i dagens samfunn, og brukes hovedsakelig til informasjonsformidling (trykkpapir) og byggeformål. Papirmasse som ikke brukes i egen papirproduksjon selges som råstoff til trykkpapir, emballasje, husholdningsog hygieneartikler. Generelt arbeider Norske Skog for å bedre våre produkter i et livssyklus perspektiv. Dette kan vi oppnå gjennom bedret råstoffutnyttelse, energieffektivisering, reduserte utslipp fra prosessene, mer effektiv transport og ved å legge til rette for gjenbruk og gjenvinning av produktene når de ender opp som avfall. Tilsetningsstoffer som brukes i fremstillingen av produktene er i liten grad giftige. De viktigste tilsetnings- og fyllstoffene i vår masse- og papirproduksjon er leire, fargestoff og blekekjemikalier. Frem til begynnelsen av 90-tallet ble det i enkelte prosesser benyttet klor som blekemiddel, mens det i dag kun benyttes klordioksid, hydrogenperoksid eller oksygen. Ingen av disse medfører skadelige effekter i ferdige produkter. Norske Skog Hurum leverer svanemerkede produkter til grafisk bransje. Godt miljøarbeid og bærekraftige produksjonsprosesser har også medført at Norske Skog kan levere avispapir til svanemerkede aviser i Sverige. Byggevarer basert på tre har gode miljøegenskaper: Basert på fornybare ressurser Krever lite energi til fremstilling Lav vekt i forhold til styrke Gode isolerende egenskaper Bidrar til godt inneklima Sponplater har tidligere fått negativ miljøfokus på grunn av innholdet av formaldehyd. Dette problemet er for lengst løst, og alle sponplater fra Forestia tilfredsstiller de strengeste internasjonale krav. Takplater fra Forestia Braskereidfoss har lenge vært svanemerket, noe som har gitt god markedseffekt i Danmark og Sverige. Trykkimpregnerte materialer utgjør ca 3,5 % av Forestias produksjon av trelast. Materialene er behandlet med kjemikalier for å hindre råte. Produksjonen følger myndighetenes krav til typer og mengder impregneringskjemikalier. Miljøulempene ved produksjon og bruk av impregnerte materialer må sees i sammenheng med de miljø- og ressursmessige gevinster en får gjennom økt levetid på produktene. Den siste tiden har det skjedd betydelige framskritt i utviklingen av nye og mer miljøvennlige impregneringskjemikalier. Forestia følger nøye med i dette arbeidet og vil ligge langt framme når det gjelder å ta i bruk disse nye kjemikaliene Forbruk, 1000 tonn 98 % av produksjon Papirproduktene har gode bruksegenskaper og kan gjenvinnes eller benyttes som bioenergi etter bruk. En stadig økende andel av papiravfallet gjenvinnes eller utnyttes til energiformål. Norske Skog bidrar til denne utviklingen gjennom å utbygge kapasiteten for bruk av returpapir i våre fabrikker. M I L J Ø R E G N S K A P 15

16 Energi Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Mer enn 25% av det totale energibehovet er dekket av eget og innkjøpt biobrensel. VÅR STRATEGI Norske Skog vil være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. Norske Skog vil arbeide aktivt med energiøkonomisering. VÅRE UTFORDRINGER Sikre tilgang til mest mulig miljøvennlig energi, som vannkraft, biobrensel og naturgass til vår energikrevende virksomhet. Utvikle og implementere energiøkonomiserende løsninger i vår virksomhet. Skogindustrien er en energiintensiv industri. For Norske Skog er derfor valg av energikilder og energiøkonomisering av stor betydning både økonomisk og miljømessig. Vi ønsker i størst mulig grad å basere vår virksomhet på fornybare energikilder som vannkraft og biobrensel. Vi klarer imidlertid ikke å dekke vårt energibehov kun med disse energikildene, og må derfor i tillegg benytte en del energi basert på fossile brensler. Energiforbruk i Norske Skog Energiforbruket i våre fabrikker i 1998 var GWh fordelt på: Elkraft GWh Varme GWh Av dette var GWh basert på eget og innkjøpt biobrensel, mens GWh er gjenvunnet prosessvarme. Oppstillingen av energidata er noe endret i forhold til tidligere miljørapporter. Tallene kan derfor ikke direkte sammenlignes. Det har imidlertid ikke skjedd vesentlige endringer i energiforbruk eller fordeling mellom ulike energibærere i 1998 sammenlignet med I tillegg til energiforbruket presentert her, brukes også energi i tilknytning til transporter av råvarer og ferdigprodukter til og fra våre fabrikker. Miljøbelastninger fra denne energibruken omtales i rapportens beskrivelser om transport. Elkraft Prosessen for fremstilling av tremasse, som er hovedkomponenten i avis- og magasinpapir, krever mye elektrisk energi. Forbruket av elektrisk energi i våre papir- og massefabrikker står for 97 % av vårt samlede el-forbruk. I disse fabrikkene står el-forbruket for i overkant av 50 % av det samlede energiforbruket i prosessene. I Norge er tilnærmet all produksjon av elektrisk kraft til nett basert på fornybar vannkraft. Som ledd i å sikre våre fabrikker tilgang på mest mulig miljøvennlig energi, inngikk Norske Skog i 1998 en langsiktig avtale med Statkraft om leveranse av elektrisk energi frem til og med I alle nye kraftavtaler med Statkraft er det satt som krav at energien skal komme fra den energimiksen som til enhver tid finnes i det norske kraftnettet. Ved Norske Skog Bruck i Østerrike er energiforsyningen primært basert på eget gasskraftverk, der overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjonen benyttes som prosessvarme. Dette sikrer høy utnyttelse av energiinnholdet i gassen. For våre fabrikker ellers i verden kjøpes elektrisitet fra vanlig nett. Opprinnelsen til denne elektrisiteten kan derfor omfatte atomkraft og kraft basert på fossile brensler. Fossile brensler Forbruket av fossile brensler i Norske Skogs fabrikker i 1998 tilsvarte GWh, hvorav GWh ble utnyttet som energi i produksjonsprosessene. Av dette var ca. 2/3 basert på gass og ca.1/3 basert på olje. Forbruket av kull utgjorde 1 prosent av energien fra fossile brensler. Utviklingen i utslipp av CO 2 pr. tonn produkt er en god indikator på utviklingen i forbruk av fossile brensler og hvordan dette påvirker miljøet. Denne utviklingen er presentert på side 18. Her ser en at den relative miljøbelastningen fra forbruk av fossile brensler ble betydelig redusert fra 1996 til 1997, mens det i 1998 var en noe mindre reduksjon. For ytterligere å redusere behovet for fossile brensler vil vi satse videre på energiøkonomisering og fortsatt økning i bruk av biobrensel. Der vi må benytte fossile brensler vil det være en målsetting i størst mulig grad å benytte gass fremfor kull og olje. 16 M I L J Ø R E G N S K A P

17 Fordeling av innkjøpt fossile brensler (GWh) Gass Olje Kull Forbruk av el-energi fordelt på energikilder. Totalforbruk 1998, 5900 GWh Innkjøpt el. 81% Egenprodusert el., bio 5% Egenprodusert el., fossil 6% Egenprodusert el., hydro 8% Forbruk av varmeenergi fordelt på energikilder. Totalforbruk 1998, 5700 GWh Egenprodusert varme, bio 52% Egenprodusert varme, fossil 19% Egenprodusert varme, gjenvinning 22% Egenprodusert varme, elektrokjel 3% Innkjøpt damp 4% Biobrensel Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Denne energien er i hovedsak basert på egenprodusert biobrensel som lut, bark, kapp og slam fra egne vannrenseanlegg. Norske Skog er også medeier i selskapet Biovarme AS som arbeider med å fremme biobasert varmeleveranse til erstatning for el og olje i det åpne markedet. Fortsatt satsing på å utnytte egenprodusert biobrensel til energiproduksjon er ikke bare et spørsmål om å redusere energikostnader og utslipp fra fossile brensler. Det er også et sentralt middel til å løse våre avfallsproblemer på en miljø- og kostnadseffektiv måte. Dette er særlig aktualisert gjennom den utvikling en ser i kostnader for deponering av avfallet. Bygging av nye biobrenselkjeler, sist ved Norske Skog Skogn og Norske Skog Golbey, har bidratt til en bedre utnyttelse av avfall som biobrensel ved disse fabrikkene. I 1998 har Norske Skog Folla og Norske Skog Bruck investert i nytt slamavvanningsutstyr, som gjennom å øke tørrstoffet i slammet, har ført til en bedre utnyttelse av avfallet som brensel. Energiøkonomisering Ved produksjon av tremasse rives vedfibrene fra hverandre enten ved maling av flis i såkalte raffinører, eller ved sliping av trestokker. I begge tilfeller kreves mye elektrisk energi, og en stor del av denne energien omdannes til varmeenergi i prosessen. I de fabrikkene som bruker raffinører er det innført en teknologi som gjør det mulig å utnytte varmen som dannes. Gjenvinningen utgjør i gjennomsnitt 27 prosent av tilført elkraft i disse fabrikkene. Norske Skog vil fortsette arbeidet med å finne løsninger som krever mindre energi, og for å øke gjenvinningen av energi i prosessene. Et godt eksempel på energiøkonomisering er den ombygging som ble gjennomført ved en av TMP-raffinørene ved Norske Skog Follum i Ombyggingen gir en 20 prosent besparelse i strømforbruket, tilsvarende kwh for hvert tonn papirmasse som blir produsert. Det er investert ca. 30 mill. kroner i tiltaket, som totalt gir en årlig innsparing på 5-10 mill. kroner i strømutgifter. I tillegg gir tiltaket en bedret produktkvalitet. Interessen for denne løsningen har vært stor, og flere anlegg er allerede under ombygging. Kraftvarmeverk Norske Skog eier 30 prosent av selskapet Industrikraft Midt-Norge DA. Øvrige eiere er Elkem, Statoil, Nord- Trøndelag E-verk og Trondheim Energiverk. Selskapet vil i 1999 søke om tillatelse til bygging av et kraftvarmeverk basert på naturgass, lokalisert i tilknytning til Norske Skog Skogn. Det planlagte anlegget vil få en årlig elproduksjon på ca GWh. Ved å integrere kraftvarmeverket med papirfabrikken i Skogn, vil en sikre høy utnyttelse av energien i gassen. Selv om et slikt gassbasert kraftvarmeverk vil øke utslippene av CO 2 og NOx i Norge, vil en totalt sett oppnå betydelige utslippsreduksjoner i den grad den naturgassbaserte energien erstatter importert energi basert på for eksempel kull. Dette skyldes at Norge i dag har en betydelig netto import av kraft, tilsvarende ca. 8TWh i et normalår, fra land der elproduksjonen bl a er basert på kull. M I L J Ø R E G N S K A P 17

18 Produksjon, utslipp og avfall Investeringene på 90-tallet har gitt store reduksjoner i utslippene til luft og vann. Stadig mer av egenprodusert avfall blir utnyttet som biobrensel. VÅR STRATEGI Norske Skog vil arbeide for fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være det endelige mål. Norske Skog vil utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. VÅRE UTFORDRINGER Fortsette FoU som kan bidra til bedre utnyttelse av ressurser og reduserte utslipp fra prosess. Fullføre prosjektet med å utvikle et konsept for avløpsfri papirproduksjon. Utnytte kunnskapene fra dette prosjektet for i første omgang å redusere vannforbruket i våre prosesser. Fortsette å redusere mengden avfall som går Utslipp til vann De viktigste og mest fokuserte kilder for utslipp til vann fra Norske Skogs virksomheter er fra våre masse- og papirfabrikker. Disse slipper ut store mengder avløpsvann som inneholder faste og oppløste organiske og uorganiske forbindelser. Store utslipp av organisk materiale og fosfor kan bidra til overgjødsling og påfølgende oksygenmangel i sårbare vannmasser. Betydelige investeringer i renseanlegg på 90-tallet har gjort at det i dag ikke er vesentlige miljøproblemer knyttet til våre fabrikkers utslipp til vann. De siste tre årene er utslippene i forhold til produsert mengde masse og papir redusert med fra 40 til 55 prosent for oppløst organisk stoff (KOF), suspendert stoff (SS) og fosfor (P). Denne utviklingen kommer i hovedsak som følge av investeringer i renseanlegg ved flere av våre fabrikker. For mengden avløpsvann og utslipp av klorerte organiske forbindelser (AOX), har det vært en svak økning i samme periode. Utslipp av AOX er kun relevant for Norske Skog Tofte. Alle fabrikkene ligger innenfor de utslippskrav som er satt av myndighetene, med unntak av enkelte overskridelser av korttidsgrenser for noen av fabrikkene. Bl.a. gjelder dette to tilfeller hvor utslippene av fosfor fra Norske Skog Saugbrugs lå over tillatt mengde pr. måned. Utslippene som årsmiddel ligger imidlertid godt under utslippsgrensen. Etter at alle fabrikker nå er utstyrt med høygradig renseanlegg, kan det ikke forventes samme takt i utslippsreduksjonene de nærmeste årene. Norske Skog arbeider imidlertid for fortsatt å redusere utslippene til vann i samsvar med vårt endelige mål om avløpsfrie fabrikker. Utslipp til luft Utslippene til luft er i første rekke knyttet til forbrenning av biobrensel og fossile brensler. Fra prosessene er det primært utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), der svovel benyttes som kokekjemikalie for fremstilling av sulfatmasse (Norske Skog Tofte) som er av betydning. Denne prosessen gir også utslipp av svovelforbindelser som gir ubehagelig lukt, selv ved ekstremt lave konsentrasjoner. Norske Skog Tofte har på 90-tallet gjennomført flere tiltak for å redusere utslippene både gjennom bedre oppsamling av gassene og gjennom å forbedre destruksjonsmetodene. Utslippene til luft fra våre byggvarefabrikker er små, men kan i enkelte tilfeller medføre noen lokale miljøproblemer i form av støving. Brenning av fossile brensel gir utslipp av klimagassen CO 2. Ved brenning av biobrensel dannes også CO 2, men denne bidrar ikke til drivhuseffekten. Dette fordi omdanning av biologisk materiale til CO 2 inngår i den naturlige syklusen i naturen. Bruk av biobrensel til erstatning for fossilt brensel er derfor ønskelig ut fra klimahensyn. Ved forbrenning oppstår også utslipp av SO 2 og NOx, som begge gir bidrag til forsuring. Utslippet av SO 2 avhenger av svovelinnholdet i brenselet. til deponi. Gjennomsnittlige utslipp målt pr. tonn produkt for masse- og papirfabrikkene Komponent Måleenhet Til luft SO 2 kg/tonn 0,7 0,4 0,4 CO 2 kg/tonn M I L J Ø R E G N S K A P Til vann Avløpsvann* m 3 /tonn AOX kg/tonn 0,15 0,17 0,20 KOF kg/tonn SS kg/tonn 2,1 1,7 1,1 Fosfor g/tonn * Tallene for 1996 og 1997 er korrigert i forhold til tidligere miljørapporter.

19 Avfallsmengder i 1998 Totale avfallsmengder tonn Avfallsdisponering (tonn) Salg/leveres inns. Landbruk Cementindustri Komm. deponi Eget deponi Forbrenning Slam 53% Bark 30% Aske 7% Annet 10% 98 Biobrensel gir tilnærmet ingen utslipp av SO 2. Utslippene av SO 2 og NOx fra Norske Skogs fabrikker er relativt små og under de konsesjonskrav som er satt. Fra 1996 til 1997 var det en relativt betydelig reduksjon i de relative utslippene av SO 2 og CO 2. Dette kan i stor grad tilskrives salget av Sande Paper Mill, som bl.a. benyttet kull med relativt høyt svovelinnhold som energikilde. Det relative utslippet av CO 2 ble ytterligere redusert i Også for utslipp til luft ligger utslippene innenfor de utslippskrav som er satt fra myndighetene, med unntak av enkelte overskridelser av korttidsgrenser for noen av fabrikkene. Støy Ved enkelte av våre fabrikker er det målt mindre overskridelser av de støy grenser som er satt fra myndighetenes side. Vi har også mottatt naboklager på sjenerende støy fra noen fabrikker. Noen tiltak er allerede gjennomført og flere planlegges gjennomført for å redusere problemet. Avfall I våre prosesser oppstår betydelige mengder avfall. Den største avfallsmengden utgjøres av bark og slam fra renseanlegg. Ved forbrenning av slikt avfall oppstår i neste omgang betydelige mengder aske som utgjør en vesentlig andel av den totale mengden avfall. I oversikten over avfallsmengder er det ikke tatt hensyn til at aske fra forbrenning av eget bioavfall i prinsippet allerede inngår som del av rapportert mengde bioavfall. Andre avfallsprodukter er treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter samt noe spesialavfall som oljeavfall, løsemidler etc. Spesialavfall utgjør mindre enn 0,1% av de totale avfallsmengder. Alt spesialavfall blir innlevert til godkjente innsamlere. Mengden avfall har økt i takt med investeringene i biologiske vannrenseanlegg, hvor store mengder slam blir produsert. For å møte dette problemet er det også investert betydelig i utstyr for avvanning og forbrenning av slammet til energiformål. En stadig økende andel av avfallet går til energiproduksjon samtidig som andelen avfall til deponering blir redusert. Den økning en har sett og fortsatt forventer i kostnader for deponering, har gjort at det å redusere mengden avfall til deponering også er blitt et økonomisk mål. Økte kostnader for deponering og forventninger om skjerpede krav gjorde at Norske Skog Bruck i 1998 gjennomførte tiltak for behandling av såkalt reject, slik at dette avfallet kan utnyttes som biobrensel i stedet for å deponeres. Sammen med investeringer for å øke tørrstoffet i slam til forbrenning, har dette medført at bedriften har økt sin energiproduksjon basert på biobrensel og dermed redusert bruk av fossile brensler. Dette er eksempel på tiltak som både gir miljømessig gevinst, samtidig som det er god økonomi. Utslipp fra masse- og papirfabrikkene i 1998 Utslipp til luft Utslipp til vann Fiber Produksjon Støv SO 2 Fossil CO 2 KOF SS Fosfor (mg/nm 3 ) (tonn/år) (tonn/år) (tonn/døgn) (tonn/døgn) (kg/døgn) (tonn/år) Utslipp Krav Utslipp Krav Utslipp Utslipp Krav Utslipp Krav Utslipp Krav Norske Skog Tofte* / ,8 57,0 2,3 4,0 67,0 - Norske Skog Folla , ,0 18,0 0,1 0,5 11,9 - Papir Norske Skog Skogn , ,1 42,0 1,8 4,5 15,9 - Norske Skog Follum ,7 22,0 1,9 2,5 8,32 10,0 Norske Skog Saugbrugs , , ,7 25,0 1,1 3,2 13,6 18,0 Norske Skog Golbey , ,7 3,0 0,1 0,4 33,50 - Norske Skog Bruck ,5 2,9 0,1 0,4 6,6 8,4 Norske Skog Steti Norske Skog Hurum ,7-0,4 0,5 0,25 - Norske Skog Cheongwon ,2/8,8 10/ ,7 0,8 0,1 0,7 1,70 - Norske Skog Singburi ,2 2,8 0,4 1,0 1,09 - * Utslipp av kloorganisk stoff (AOX): 0,20 kg/tonn masse. Grense: 2,0 kg/tonn masse. M I L J Ø R E G N S K A P 19

20 Transport Bedre utnyttelse av transportkapasiteten gir både økonomiske og miljømessige fordeler VÅR STRATEGI Miljømessige forhold skal være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter VÅRE UTFORDRINGER Skaffe kunnskaper om reelle miljøbelastninger ved ulike transportløsninger. Effektivisere transporten med sikte på økonomiske og miljømessige forbedringer. I 1998 ble det transportert ca. 7 millioner tonn råvarer og produkter til og fra våre masse- og papirfabrikker, og ca. 2 millioner tonn til og fra våre byggvarefabrikker. Norske Skog kjøpte transporttjenester for nærmere to milliarder kroner i 1998, noe som tilsvarer ca. 15 % av våre samlede driftskostnader. Med så store mengder gods transportert, utgjør miljøbelastningene fra transport også en vesentlig del av de samlede miljøbelastninger knyttet til vår virksomhet. Transporttjenestene kjøpes i all hovedsak på et åpent marked. Vi har derfor kun i begrenset grad direkte kontroll med miljøbelastningene fra transport. Likevel har vi muligheter til å påvirke utviklingen i riktig retning, og vi vil gjøre dette blant annet gjennom å: stille krav til og samarbeide med transportnæringen for å oppnå miljøog kostnadseffektive transportløsninger. være i dialog med myndighetene for å oppnå rammevilkår for transportnæringen som fremmer miljø- og kostnadseffektive transportløsninger. Norske Skog vil i løpet av 1999 overføre en del transporter fra bane til biltransport. Dette gjelder kun strekninger der det brukes diesellokomotiv, og omleggingen forventes å få små miljøkonsekvenser. Ved slike omlegginger er miljøvirkningen en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Transport og miljø i skognæringen Skognæringene skogbruket og skogindustrien er transportintensive næringer. Med dette som bakgrunn har Transportbrukernes Fellesorganisasjon Skogavdelingen, gjennomført et omfattende prosjekt med tittelen «Transport og miljø i skognæringen». Prosjektet ble avsluttet i Gjennom prosjektet har en fått kartlagt miljøbelastningene, primært i form av utslipp av CO 2, for ulike ledd i transportkjeden og for ulike transportløsninger. Det ble også gitt anbefalinger om rammevilkår som kan stimulere til mere miljøvennlige transporter innen næringen. Viktige tiltak i så måte er fortsatt heving av standarden på veier som er sentrale for næringens transporter. Det fremgår bl.a. at: forbedringer i veistandard på 90-tallet har bidratt til å redusere skognæringens kostnader til transport med over 200 millioner kroner pr. år, og redusert antallet turer med vogntog med i størrelsesorden pr. år. videre forbedringer i veistandard til tillatt 10 tonn akseltrykk og 60 tonn totalvekt vil redusere næringens transportkostnader med ytterligere ca. 200 millioner kroner pr. år. Samtidig reduseres utslippene av CO 2 med ca tonn pr. år, tilsvarende 25 % reduksjon i næringens samlede utslipp av CO 2 fra transport i Norge. Norske Skog vil bruke resultatene fra prosjektet i det arbeid vi gjør for å kartlegge de reelle miljøbelastningene fra våre transporter og i planleggingen av vårt videre arbeid knyttet til transport. Tabellen nederst til høyre viser beregnede utslipp av CO 2 fra transport knyttet til skognæringen i Norge. Beregningene omfatter hele transportkjeden fra traktorveier, via veier og jernbane til de lange transportrutene på verdenshavene. Norske Skog er klart største aktør innen skogindustrien i Norge, og står derfor også bak det meste av disse utslippene. 20 M I L J Ø R E G N S K A P

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 1 2 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Dette er Norske Skog Målsetningen er å videreutvikle Norske Skog som et internasjonalt skogindustrikonsern

Detaljer

Dette er Norske Skog i ord og tall.

Dette er Norske Skog i ord og tall. Dette er Norske Skog i ord og tall. Norske Skog er et ledende norsk industriselskap med fokus på kjerneområdene trykkpapir for aviser og magasiner, bleket sulfatmasse og trebaserte byggevarer. Konsernet

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir enn noen gang tidligere. Produksjon av papir bygger i all vesentlig grad på bærekraftig og biologisk nedbrytbart råstoff

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport

Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1993 Norske Skogindustrier ASA Miljørapport 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Innhold Miljø og strategi 4 Miljøpolicy 5 Veien mot et bærekraftig skogbruk 6 Forbruk av råstoff 8 Energi 9 Produksjons-

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross

Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross Papir spiller en vesentlig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Og til tross for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes det mer papir enn noen gang. Papirproduksjon er hovedsakelig basert

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF) Nr.11/ 32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*)

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997

NY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY HVORFOR BYGGER NORSKE SKOG NY PAPIRMASKIN I GOLBEY? FOR Å FÅ EN TOPP KONKURRANSE- KRAFTIG AVISPAPIRFABRIKK FOR Å STYRKE POSISJONEN SOM

Detaljer

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11 Side 1 av 8 3.1 POLITIKK Weber har som forretningsidé å utvikle, produsere. Markedsføre og distribuere Leca-blokker, -pipe, -byggeplank, - lettklinker, Filtralite, Premix-produkter innenfor gulvavretning,

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001 INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

JANUAR - SEPTEMBER 1998

JANUAR - SEPTEMBER 1998 JANUAR - SEPTEMBER 1998 Oslo, 29. oktober 1998 HOVEDPUNKTER JANUAR - SEPTEMBER 1998 Operasjonelt Godt driftsresultat, i sin helhet fra Trykkpapir Godt marked for avispapir og SC, økt konkurranse for LWC

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

INTENSJONSAVTALER OM KJØP AV TO AVISPAPIRFABRIKKER I ASIA

INTENSJONSAVTALER OM KJØP AV TO AVISPAPIRFABRIKKER I ASIA INTENSJONSAVTALER OM KJØP AV TO AVISPAPIRFABRIKKER I ASIA Oslo, 31. mars 1998 KJØPET OMFATTER Thailand: 120 tonn avispapir (~ 70% eierandel) Korea: 180 tonn avispapir (90% eierandel) Sluttforhandlinger

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften?

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften? Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften? Ytre Oslofjordkonferansen 22.oktober 2012 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2014

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2014 INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008

Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008 Veolia Miljø Endre Persen, direktør 14. oktober 2008 Visjon Veolia Miljø skal være Norges fremste miljøbedrift Konsernets kjernevirksomhet er basert på å gjenvinne avfall til råstoff. Vi håndterer hvert

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog ÅRSREGNSKAP 96 13. februar 97 96 I HOVEDTREKK Godt resultat for konsernet i 96: Driftsmargin 15,1% (før omstrukturering) (95:,9%) Fortjeneste pr. aksje kr 4,38 (52,39 i 95) Kontantstrøm pr. aksje kr 8,2

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010. Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn

Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010. Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010 Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn Hvordan håndtere høye og uforutsigbare priser? Hvordan gjør

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

MILJØRAPPORT. Weber Leca Rælingen

MILJØRAPPORT. Weber Leca Rælingen MILJØRAPPORT Weber Leca Rælingen 29 Weber Leca Rælingen Juni 21 www.weber-norge.no Årnesveien www.leca.no 28 FJERDINGBY Tlf : 64 8 28 Fax : 63 83 25 33 MILJØRAPPORT 29 Dette er miljørapporten fra Weber

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

GOING FOR GREEN. - når miljøet er viktig for alle. Canon GOING FOR GREEN

GOING FOR GREEN. - når miljøet er viktig for alle. Canon GOING FOR GREEN GOING FOR GREEN - når miljøet er viktig for alle Canon GOING FOR GREEN 9 Vårt ansvar Din garanti Du har nettopp fått Canons miljøbrosjyre GOING FOR GREEN i hendene. MILJØSTYRING I VERDIKJEDEN Vårt miljøengasjement

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo ORKLA MILJØ www.orkla.no/miljo DETTE ER ORKLA Orkla er ett av Norges største børsnoterte selskap med virksomhet innen kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. > Orkla er den ledende

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Utsikter for Norske Skog Skogn

Utsikter for Norske Skog Skogn Utsikter for Norske Skog Skogn Dialogseminar samkommunen, Åre 3.februar 2009 Per Anders Folladal Supply-/informasjonssjef 2 Generelle fakta Utsikter for 2009 Fyllstoffprosjektet Energi Skognæringa Næringsparken

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 Kvartalsrapport for januar - mars 1997 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i første kvartal 2.856 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Fabrikkenhet: Kontrollklasse: Utslippstillatelse (med evt. senere endringer) av:

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer