Qurghonteppa Kerki. BADAKHSHAN Keleft. Fayzabad Andkhvoy. Jeyretan. Mazari KUNDUZ. Kunduz. Eshkashem Dowlatabad. Khanabad BALKH
|
|
- Hedda Mikkelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DA SKOGEN BLE BORTE
2
3 36 ISLAMIC I REPUBLIC OF IRAN AFGHANISTAN Zahedan Qurghonteppa Kerki (Kurgan-Tyube) Mary Kiroya Dusti Khorugh BADAKHSHAN Keleft Rostaq Fayzabad Andkhvoy Jeyretan Qala-I-Panjeh JAWZJAN Mazari KUNDUZ TURKMENISTAN Sheberghan Sharif Kholm Taluqan Jorm Kunduz Eshkashem Dowlatabad BALKH Khanabad TAKHAR Baghlan Farkhar Shulgarah Meymaneh Sari Pul Samangan Dowshi SAMANGAN BAGHLAN FARYAB Tokzar Qeysar Khavak Gushgy AFGHANISTAN SARI PUL PANJSHER Mahmud NURISTAN Towraghondi BADGHIS Raqi Taybad Qala-I-Naw Charikar KUNAR BAMYAN PARWAN KAPISA Dowlat Asadabad Karokh Chaghcharan Bamyan Mehtarlam Hirat Yar Owbeh Meydan Kabul Shahr Jalalabad KABUL Mardan WARDAK HIRAT GHOR DAY NANGARHAR LOGAR KUNDI Puli Alam Peywar Pass Peshawar Islamabad Nili Gardez Ghazni Rawalpindi Shindand - KHOST GHAZNI PAKTYA Qarah Bagh Khost Anar Darreh Khas Uruzgan Bannu Sharan Harut Tedzhen Harirud Zabol Farah Chehar Borjak Zaranj FARAH Farah Kadesh NIMROZ Helmand Gowd-e Zereh 62 Gushgy Murgab Delara m Khash 64 Amu Darya Now Zad Kajaki Morghab URUZGAN Tirin Kot UZBEKISTAN ZABUL Qalat Helmand Arghandab Tarnak Termiz Rowd-e Lurah PAKTIKA H i n d u LAGHMAN Darya-ye Panj Nuristan Tank Indus K u Khyber Pass s Kunar Murghob TAJIKISTAN Pamir h PAKISTAN Gilgit CH INA Jammu and Kashmir Lashkar Gah Kandahar National capital HILMAND KANDAHAR Zhob Provincial capital Town, village The boundaries and names shown and the designations Spin Buldak Chaman Airports used on this map do not imply official endorsement or acceptance by the United Nations. International boundary Dotted line represents approximately the Line of Control in Jammu and Kashmir agreed upon by India and Pakistan. Provincial boundary The final status of Jammu and Kashmir has not yet been Deh Shu agreed upon by the parties. Quetta Main road km Secondary road Railroad mi 70 Afghanistan 72 er delt inn i 34 provinser/fylker INDIA 30 Map No Rev. 6 UNITED NATIONS July 2009 Department of Field Support Cartographic Section Afghanistan har svært variert natur, topografi og geologi. Alt fra noen av verdens høyeste fjell, til sletterr og store ørkenområder.
4 Figur hentet fra globalis.no
5 Afghanske skoger For 40 år siden var store deler av Afghanistan dekket av skog. I landsbyene var det skogvoktere som passet på at ingen hugget for mye. Skogen holdt jorda fruktbar, ga nødvendig ved til matlaging og oppvarming. Det var nok materialer til å bygge hus og møbler. Salg av nøtter og frukt var en viktig inntektskilde for mange. Skogen ga grobunn for andre planter, og forhindret erosjon. Nå er det bare spredte skogområder igjen. En skog er et området hvor det vokser trær med en viss tetthet. Her lever en stor del av det biologiske mangfoldet som eksisterer på land. Skogen gir ly til dyr og mennesker og beskytter vannkilder. Trærne begrenser jorderosjon og tar til seg karbondioksid fra atmosfæren. Slik er skogen er et komplett samspill mellom klima, jordbunn, dyr og planter. Trærne kan enten spre seg vilt eller være plantet. Mennesket er også helt avhengig av skogen. Den er viktig for lokalsamfunn som en kilde til brennstoff, byggematerialer, fruktbar jord, tradisjonelle medisiner og mat. Se figur til venstre. I tidligere tider dekket skog store deler av Afghanistan. undersøkelser av skogen i Afghanistan på tallet, kan vi lese at at store deler av det nordlige, sentrale og østlige Afghanistan var dekket av skog helt til begynnelsen av 1900-tallet. Årtier med krig og konflikt, pågående usikkerhet, fattigdom, langvarige tørke og andre naturkatastrofer, befolkningsøkning og returnering av flyktninger, har medført at miljøet i Afghanistan er under sterkt press. FNs miljøprogram hevder at skogen i Afghanistan er redusert med 50% de siste 30 årene. Nå er mindre enn 2% av Afghanistan dekket av skog. Nedgangen har vært spesielt stor de siste 20 årene. I FAOs ( FNs organisasjon for ernæring og landbruk) Nedgang i skogområder i Afghanistan Skog per 1000 hektar Skog/skoglignende landområde 1,309 1,
6 Åker i Badakhshan Typer skog i Afghanistan Det østlige Afghanistan er fjelland med høye snødekte fjell og store elver. Det er gode forhold for den type tømmerskog som trives best på høyder fra 1500 til 3600 meter over havet. Slik skog finnes for det meste i de sørøstlige og østlige områdene i provinsene Paktia, Nangarhar, Kunar, Laghman og Parwan. Her finnes noen av de siste furuskogene i Himalayafjellene. I de sentrale og nordlige delene av landet er vekstvilkårene for skogen sårbare. Dette som følge av mindre nedbør. Her finner man åpne skogslandskaper med pistasj-, valnøtt-, mandeltrær og til og med noe vill oliven. Pistasjskogen dekket mer en hektar i nordlige deler av Afghanistan før. Nå er 40% av pistasjskogene ødelagt. Salg av pistasj, mandler og andre nøtter var en svært viktig inntektskilde før i tiden. Tømmerskogen i Afghanistan består av en blanding av eiketrær og furutrær. Den meste kjente og ettertraktede er Deodar Cedar og Himalaya Cedar, et bartre i furufamilien. Dette er trær som kan bli opptil 60 meter høye og 1000 år gamle. Store deler av sørlige og vestlige Afghanistan er ørken eller halvørken. Det vil si at det bare regner av og til. Kun svært hardføre planter kan gro der. I disse områdene finner man buskvegetasjon som xerophytic. Xerophyte er en busk som har utviklet seg til å kunne overleve i miljøer hvor det er lite vann og nedbør.
7 Måling av mammuttre i Kamdeshskogen i Nuristan. Noen er mer enn 10 meter i diameter.
8 Hva har skjedd med skogen? Til tross for tøffe vintre i Afghanistan har få hus, selv i de store byene, moderne oppvarming. De fleste hus oppvarmes av bukharis, en ovn som ser ut som et oljefat med en pipe på toppen som går ut i et hull i veggen. Mange husholdninger i Afghanistan har heller ikke elektrisitet og det meste av matlaging skjer på tradisjonelt vis, over åpen flamme eller i enkle vedovner. Selv om det for det meste brukes busker og nedfallsgrener til matlaging, medfører likevel dette en stor fare for miljøet. Fjellsidene i Afghanistan er ofte løse og buskene som gror der er viktige for å holde på jorden. Det er stort sett barna som henter ved til matlaging. De går opp i de bratte fjellsidene og napper buskene opp med roten. Dette bidrar til økt erosjon og i mange områder økt rasfare. Selv om bare 12% av Afghanistans landområder er dyrkbart, lever over 80% av Afghanistans befolkning på landsbygda av landbruk og husdyrhold. De er totalt avhengig naturen rundt seg. Overbeiting fra husdyrhold bidrar også til at planter ikke gror opp. Krig ødelegger naturen på mange måter. Befolkningen blir fattig og må gjøre det de må for å brøfø familien. Men krig skaper også kaos. Alle de ordningene og institusjonene som før tok seg av skogvokting og regulering er borte. For år siden var det vanlig med en skogvokter i hver landsby. Hugget du ulovlig kunne du risikere straff, blant annet store bøter. I dag finnes ikke slike. I provinsen Herat hvor pistasjnøtter var en viktig eksportartikkel stoppet krigen handelen. Det ble umulig å få varene ut til markedet. Da lokalbefolkningen ikke lenger fikk inntekter fra pistasjøttene brukte de heller trærne til oppvarming og matlaging.
9 Trelasthandel i hovedstatden Kabul.
10 Et annet hovedproblem er mangel på trygghet. Lokalbefolkningen tør ikke forlate hjemmene sine av redsel for enten å bli kidnappet eller drept. Dette fører til lovløse tilstander hvor mennesker som ønsker det kan hugge ned trærne ulovlig og gjør det uten mye risiko. Krig og fattigdom har også medført at kunnskaper og ferdigheter som tidligere ble overført fra generasjon til Lokalbefolkningen er fattige, har ikke landområder som egner seg til dyrking og arbeidsløsheten er høy. De ser ingen annen mulighet til å brødfø familien sin enn å ta del i den omfattende tømmersmuglingen. Det er spesielt den resterende skogen i provinsen Kunar på grensen til Pakistan som er hovedsmuglerruten for afghansk tømmer. generasjon i stor grad er blitt borte. Smugling av tømmer Ulovlig hogst er den største årsaken ødeleggelsen av skogen. Det er et enormt marked for afghansk tømmer utenfor landets grenser. Himalaya Ceder er spesielt etterspurt. Kommersiell tømmerhugging er forbudt i Afghanistan. Derfor er den ulovlige handelen stor. Gjenoppbygging av landet Da gjenoppbygging av landet begynte for alvor etter 2001 ble også etterspørslen etter bygningsmaterialet enorm. Selv om husene tradisjonelt blir bygget i mur eller leire, brukes tømmer i reisverk, stillaser, vinduer, dører og møbler. Trær får ikke vokse opp. Her en naturlig tilvekst av ceder-tre som bare forblir en liten busk på grunn av beitende dyr. Utsikt over dødt skoglandskap i Khost.
11 Klimaendringer og naturkatastrofer Det er svært ofte de fattigste landene som merker klimaendringene mest og opplever flest naturkatastrofer. Det er fordi globalt klima, fattigdom og miljø henger sammen. Afghanistan er intet unntak. Afghanistans klima er helt unikt. Det er et kontinentalt klima med veldig varm sommer og svært kald vinter. Landet har også noen av de største temperaturforskjellene i verden. I de sentrale av Afghanistan blir oftere rammet av naturkatastrofer nå enn før. Manglende skog og vegetasjon bidrar til så stor erosjon at jordmassene i fjellsidene løsner og raser over landsbyer, dyrket mark og beiteområder - befolkningens livsgrunnlag. Det er oftere tørkeperioder og flom. Dette skyldes lokale miljøklimaforhold, men også de globale klimaendringene. I tillegg blir landet jevnlig rammet av større og mindre jordskjelv. Afghanistan, Bamyan, Diakondi og Ghor, fjellene i nordøst, Wakhankorridoren, Afghanistans ytterpunkt ved Pamirfjellene, kan vintertemperaturen være ned til - 50 C, gjennomsnittstemperaturen er - 15 C. I de lavereliggende områdene kan temperaturen komme opp i + 50 C og gjennomsnittstemperaturen på sommeren er + 35 C. Blått: vann Mørk grønn: tett skog Lys grønn: åpen fragmentert skog Rød: andre typer skog Afghanistan strekker seg over fire økologiske soner: Lysegrønne prikker i nordøst: temperert fjellandskap Gult belte i nord: temperert steppe Mørkegrønne prikker: subtropisk fjellandskap Lys grønn: suptropisk steppe Beige: subtropisk ørken
12 Hvordan løse problemet? Både FN og den afghanske regjering har innsett at reparasjon av skadene på naturen og miljøet må være del av gjenoppbyggingen av Afghanistan. Skal landet komme seg ut av fattigdommen må noe også gjøres med miljøet. Skogplanting er én løsning, men det nytter lite å plante skog hvis det ikke gjørs noe med den ulovlige hogsten. Det er også liten vits hvis man ikke har noen til å vokte den. Enkelt sagt må det plantes flere trær enn det hugges, og de som plantes må få vokse opp. Dette er ingen lett oppgave i et land som fremdeles er rammet av enorm fattigdom og konflikt. Kunnskap Det er ofte slik at steder der fattigdommen er stor er kunnskapen om hvordan mennesket påvirker naturen lav. Tenk alt du lærer på skolen og hva du allerede kan om dette temaet. På grunn av nettopp fattigdommen og krigen har ikke befolkningen fått skolegang. Så klart de ser at naturen rundt dem endrer seg. De opplever langtidseffektene av miljøødeleggelsene direkte, ved at naturkatastrofer som ras, flom eller tørke rammer dem - og da rammes de hardt. Kunnskap er viktig for at folk skal se nytten av endringer og omstillinger, og at tiltak ikke nødvendigvis har noen effekt på kort sikt, men virkelig vil kunne føre til positive endringer på lengre sikt. Treplanting er et eksempel. Trær vokser ikke fort. Fattigdomsreduksjon En familie som ikke vet om de har mat i morgen bruker de mulighetene de har rundt seg til å overleve, selv om det ødelegger naturen. Å gjøre noe med fattigdommen er derfor et av de viktigste tiltakene. Helt grunnleggende her er å bedre jordbruket. Kanskje kan frø til andre plantesorter kombinert med nye dyrketeknikker sørge for at bøndene sitter igjen med mer mat til både familien og dyrene sine enn de gjør nå. Dette sørger igjen for at dyrene faktisk overlever vinteren de og. Selv om det skal mer til for å løse fattigdomsproblemet i Afghanistan, skal det ikke så Internasjonalt samarbeid Skogmangelen i Afghanistan skyldes i stor grad ulovlig hogst. Det må gjøres en stor innsats for å stoppe denne. Grunnen til hogsten er at folk utenfor Afghanistan ønsker å kjøpe afghansk tømmer til å lage for eksempel fine møbler. Å stoppe smugling krever tiltak utenfor Afghanistans grenser. Folk må rett og slett slutte å kjøpe ting laget av tømmer fra Afghanistan. Samtidig må man jobbe for at de fattige bøndene som tidligere har brøfødt familien på ulovlig tømmerhogst, får noe annet å leve av. mye til for å gjøre situasjonen noe bedre, noe som også kan dempe presset på naturen.
13 Oppgaver SPØRSMÅL OG SVAR 1. Hvorfor er skog så viktig for miljøet? 2. Ved til brensel og matlaging er en stor trussel for skogen og buskene. Hvilke alternative energikilder kan et land som Afghanistan benytte? 3. Hva årsakene til jorderosjon og flom? 4. På hvilken måte medvirker jorderosjon, flom og overbeite til skogsdøden i Afghanistan? 5. Hvorfor fører fattigdom til utnytting av skogsressurser? 6. Både for lite og for mye vann er utfordrende, hvorfor? DISKUSJON Diskuter begrepet bærekraftig utvikling. Hva er ikke bærekraftig ved den situasjonen vi har i dag i Afghanistan? Hva skal til for å skape bærekraftighet? KREATIV OPPGAVE Lag en visuell fremstilling av årsakene til og løsninger på problemene knyttet til skogen i Afghanistan. Kilder og referanser:
14
15 Opplegget er laget av Afghanistankomiteen i samarbeid med Bjørn Einar Rakstang, prosjektleder for internasjonalt arbeid ved Skogbrukets kursinstitutt. For spørsmål ta kontakt med oss i Afghanistankomiteen: info@afghanistan.no. For mer informasjon, se våre nettsider
16
ΣSkadde i Afghanistan
Forsvarets sanitet ΣSkadde i Afghanistan 2001-2010 1 Forord Forsvaret fikk i januar 2011 i oppdrag fra Forsvarsdepartementet å utarbeide en historisk oversikt over antall skadde som har tjenestegjort i
DetaljerNCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011
NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 1 Agenda + Hvorfor Afghanistan? + Hva gjør vi? + Nytter det? + Hva møtte oss? + Hva har vi utført? + Hva innenbærer oppdraget for Forsvaret?
DetaljerÅ VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom
Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerInformasjon til alle delegasjonene
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene
DetaljerRespons Afghanistan/Pakistan: Afghanske flyktninger i Pakistan
Respons Afghanistan/Pakistan: Afghanske flyktninger i Pakistan Problemstilling/spørsmål: Situasjonen/forholdene for afghanere i henholdsvis Pakistan og Iran: Hvor, helt konkret, finner man store bosteder/kolonier
DetaljerKristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv
Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med
DetaljerEffekten av væpnete konflikter på husholdningers konsum og atferd
Effekten av væpnete konflikter på husholdningers konsum og atferd Casestudie: Provinser i Afghanistan Kristian Roksvaag Masteroppgave i samfunnsøkonomi ved økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Mai
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerTrefelling på kommunale arealer
Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerTemanotat Afghanistan: Sikkerhetsrapport november 2010 juni 2011 (DEL I)
Temanotat Afghanistan: Sikkerhetsrapport november 2010 juni 2011 (DEL I) LANDINFO 20. SEPTEMBER 2011 1 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente
DetaljerWASA ET GODT VALG FOR PLANETEN
WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN WASAS LØFTE VAREMERKET VÅRT ER 100 % CO2-KOMPENSERT 1 Å ta ansvar for planeten ved å redusere karbonfotavtrykket vårt og CO2kompensere er naturlig for oss. Det er også i
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerSt.prp. nr. 8 ( )
St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerNår er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår?
Når er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår? Alle ting vi lager eller kjøper, kan påvirke miljøet rundt oss. Helt fra noe blir produsert, til det blir kastet, kan det være med på å skade
DetaljerTemanotat Afghanistan: Veisikkerhet for sivile
Temanotat Afghanistan: Veisikkerhet for sivile LANDINFO 18. APRIL 2013 1 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente og analysere informasjon
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerEn plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder
DetaljerManus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp
Manus til tavla Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til Klima og nødhjelpsrommet Klima og nødhjelpsrommet passer best for 6. og 7. trinn, og trolig ikke for yngre elever enn 5.trinn. Vurder
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Detaljer10 Spørsmål og svar om skog, trær og klima
10 Spørsmål og svar om skog, trær og klima I løpet av året vil det være mange diskusjoner på mange ulike nivåer om klima og klimaendringer - og mange spørsmål som vil oppstå. Her har vi oppsummert 10 vanlige
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerJune,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerMYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerPraktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerNATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog
NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer
DetaljerÅpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset
DEN LANGE, LANGE STI OVER MYRENE OG INN I SKOGENE HVEM HAR TRAKKET OPP DEN? MANNEN, MENNESKET, DEN FØRSTE SOM VAR HER. DET VAR INGEN STI FØR HAM. Åpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset
DetaljerNaturressurser - vern versus bruk
1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med
DetaljerPå flukt fra klimaendringer
På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerBefaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.
Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune
DetaljerJohannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)
Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider
DetaljerStatus for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerNaturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,
Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, savanne, regnskog, ørken 1 NATUROMRÅDER bilder tundra ørken
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerTilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerSkogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF
Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
DetaljerHandlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet
Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerOppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017
PATRULJENUMMER Oppgave 1 Planter Finn en liten men gjenkjennbar del, for eksempel blad, kvist, stilk, blomst, kongle eller lignende, fra følgende planter og legg de på riktig plass på svararket merket
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerKostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold
Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerGrunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerHvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus
Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerUlovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige
Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant
DetaljerVår visjon er at vi skal gjøre mer for å bekjempe fattigdom i Afrika enn noen annen organisasjon tidligere har gjort. Vi ønsker å oppnå dette gjennom
Velkommen! Vår visjon er at vi skal gjøre mer for å bekjempe fattigdom i Afrika enn noen annen organisasjon tidligere har gjort. Vi ønsker å oppnå dette gjennom å fokusere på treplanting, vannboring, mikrofinansiering
DetaljerSAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen
UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten
DetaljerÅrsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer
Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler
DetaljerGrønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,
DetaljerKlimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene
Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9abc Lærer: Jørgen Ramsdal og Anne Marte Torjussen Uke Årshjul 34-39 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerTOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN
TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN vår høst VÅR Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og
Detaljer