Sak 15/2013: Kollektivtilbudet i Fjellregionen orientering og drøfting med Hedmark Trafikk

Transkript

1 PROTOKOLL fra møte 03/2013 i ARBEIDSUTVALGET, Regionrådet for Fjellregionen Dato: 06. mars 2013, Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu (forlot møtet etter behandlingen av sak 19/2013 og Svein Borkhus ledet møtet etter dette), Einar Aasen (for Hans Vintervold), Jan Håvard Refsethås, Svein Borkhus, Egil Eide, Arnfinn Nergård, Ragnhild Aashaug, Norvald Illevold og Erling Straalberg. Forfall: Andre tilstede: Hans Vintervold (Einar Aasen møtte), Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, fylkesrådet i Hedmark, fylkesdirektøren i Hedmark og fylkesrådmann i Sør- Trøndelag Rune Jørgensen og Anne Lise Bakken, Arne Fredheim, Stein Tronsmoen og Elling Sveen (fire sistnevnte under behandlingen av sakene 15/2013) Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslista. Sak 14/2013: Godkjenning av protokollen fra møte 6. februar 2013 Protokollen fra AU-møtet godkjennes. Protokollen fra AU-møtet godkjennes. Sak 15/2013: Kollektivtilbudet i Fjellregionen orientering og drøfting med Hedmark Trafikk Anne Lise Bakken og Arne Fredheim orienterte. Presentasjonen er tilgjengelig hos administrasjonen. I meningsutvekslingen framkom det blant annet et sterkt ønske om at ordningen med et fleksibelt interntilbud i Fjellregionen blir utvidet etter Tolga-modellen så snart som mulig, at det etableres et nattilbud og at samhandlingen med naboer ikke minst for å bedre tilbudet fra og til Trondheim forbedres. Sak 16/2013: Regnskap 2012 Regionrådgiver opplyste at revisjonen har meddelt at de ikke vil ha negative kommentarer til regnskapet, men at det i brev er påpekt at de forhold som er omtalt om disponering av mindre- /merforbruk og gjeld til Hedmark fylkeskommune må håndteres. Dette vil bli fulgt opp i en sak om budsjettjusteringer senere i år. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsregnskapet for 2012, som oversendes revisjonen. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse: «Regnskapet for 2012 godkjennes»

2 1. Arbeidsutvalget vedtar årsregnskapet for 2012, som oversendes revisjonen. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse: «Regnskapet for 2012 godkjennes» Sak 17/2013: Årsmelding/årsberetning 2012 Regionrådgiver opplyste at etter utsendelsen av dokumentet foreslår administrasjonen redaksjonelle endringer på sidene 3 og 5. Funksjon til medlemmene av regionrådet (ordfører, varaordfører og representant for opposisjonen) legges inn på side 3 Tre tall justeres i samsvar med regnskapet, som ble behandlet i foregående sak, på side 5 Ragnhild Aashaug ba om at det under kapittel 4.6 blir presisert noe om samarbeidet med næringslivet. Svein Borkhus ba om at i vedlegget blir representasjon i styret til Nord-Østerdal Kraftlag endret fra Ragnhild Aashaug til Svein Borkhus. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsmeldingen for 2012, som også er årsberetning for Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse av regnskapet : «Årsmelding 2012 godkjennes som årsberetning for 2012». 1. Arbeidsutvalget vedtar årsmeldingen for 2012, som også er årsberetning for 2012, med de endringer som framkom i møtet. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse av regnskapet : «Årsmelding 2012 godkjennes som årsberetning for 2012». Sak 18/2013: Revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 høring Ragnhild Aashaug foreslo at nest siste setning i nest siste kulepunkt (For de som slipper småfebudskap er dette kr 7500 pr. år.) strykes. Jan Håvard Refsethås påpekte at skrivefeil i første setning i neste avsnitt må rettes opp. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, som sendes Rovviltnemda i region 6 som høringsuttalelse til forslaget til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, som sendes Rovviltnemda i region 6 som høringsuttalelse til forslaget til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6, med de endringer som framkom i møtet. Høringsuttalelsen er vedlagt protokollen.

3 SAKSUTREDNING AU-MØTE Sak 19/2013: Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Hedmark høring. Ragnhild Aashaug la fram følgende endringsforslag: Til næringsprogram Maksimalsatsen for BU-tilskudd bør ikke settes lik høyeste lovlige sats på kr i nasjonal forskrift. Dette vil kunne medføre at færre prosjekt vil kunne motta finansieringsstøtte. Den bør for mer nøyaktig måloppnåelse fastsettes lokalt i Hedmark. Det er viktig å prioritere og støtte et mangfold av både små og store enheter for best mulig ressursutnyttelse og optimal effekt for bosetting og sysselsetting. Midlene må fordeles slik at de bidrar til å opprettholde vekst i næringa. Til miljøprogram Det blir færre og færre som setrer. For å opprettholde aktivitet i seterområdene er det svært viktig å stimulere gjennom et setertilskudd. Det ansees som så viktig at det bør dobles, for å kunne bidra til å opprettholde aktivitet i seterområdene. I tillegg må det settes i gang en prosess i et bredt samarbeid med landbrukets aktører for å se hvordan setring og bruk av utmark kan utvikles inn i de neste 10 årene. Arnfinn Nergård la fram følgende tilleggsforslag til forslaget fra Aashaug til miljøprogrammet: Manuell skjøtsel er dyrt og lite effektivt. Den beste pleien av kulturlandskapet skjer gjennom tradisjonell beiting og bruk.. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, som sendes Fylkesmannen i Hedmark som høringsuttalelse med kopi til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, som sendes Fylkesmannen i Hedmark som høringsuttalelse med kopi til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, med de endringer som framkom i møtet. Høringsuttalelsen er vedlagt protokollen. Sak 20/2013: Eventuelt ungdomsfengsel i Folldal uttalelse Egil Eide opplyste at det skal gjennomføres møte og befaring med Statsbygg. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, og anbefaler Statsbygg/Justis- og politidepartementet å velge Folldal som sted for ungdomstiltaket. Saksutredning med vedtak sendes Statsbygg/Justis- og politidepartementet som uttalelse. Regionrådet for Fjellregionen viser til saksutredningen, og anbefaler Statsbygg/Justis- og beredskapsdepartementet å velge Folldal som sted for ungdomstiltaket. Saksutredning med vedtak sendes Statsbygg/Justis- og beredskapsdepartementet som uttalelse. Sak 21/2013: Orienteringer Regionrådgiver informerte om at Vingelen Utvikling fortsatt vil følge opp alle de potensielle tilflytterne det ble opprettet kontakt med under Skandinaviske dager, at tilflyttervertene er informerte om at de første kommer på besøk om kort tid. Det arbeides med en sak til AU om det videre arbeidet.

4 Regionrådgiver informerte om at regionrådsleder og rådgiver møtte ledelsen i Nord-Gudbrandsdal regionråd sist mandag. De ønsker å besøke Fjellregionen og Storsteigen VGS spesielt for å diskutere et samarbeid ikke minst i forhold til landbruk, og det er et mål å gjennomføre besøk i løpet av våren. Regionrådgiver informerte om at dialogen med fylkeskommunene om næringssamarbeidet og finansiering av arbeidet fortsatt pågår. Regionrådgiver og Erling Straalberg orienterte om igangsatt arbeid i forhold til bredbånd i samarbeid med Sør-Østerdal og Hedmark fylkeskommune i første omgang. Det innhentes nå mer informasjon og vil bli informert ytterligere så snart dette er mulig. Sak 22/2013: Eventuelt Egil Eide tok opp spørsmålet om hundeforskrifter og et eventuelt samarbeid om utarbeidelse. Regionrådgiver opplyste at på siste møte i rådmannsforum ble det konkludert med at Folldal og Tolga skal samarbeide om dette og at resultatet blir tilgjengelig for de øvrige kommunene. VEDLEGG: Revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 - høringsuttalelse Rovviltnemda i region 6 har sendt forslag til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6, som blant annet omfatter deler av Forollhogna, ut på offentlig høring. Forslaget kan i sin helhet leses her: 20forvaltningsplan% pdf?epslanguage=nb Forollhogna-området har stor betydning som beiteområde i flere kommuner i Fjellregionen. Med plassering i to regioner (5 og 6), er forvaltingen ulik noe som oppleves som problematisk for jordbrukerne og andre innbyggere i området. I rovdyrforvaltningen er Forollhogna-området på Hedmarkssida beskrevet som grønt område, dvs at beitedyr har prioritet. På Trøndelagssida har det vært lagt til rette for yngling av jerv. I Forollhogna er jerv og ørn hovedskadegjørerne blant rovdyr. Jerven har i løpet av de siste årene utgjort hovedtyngden. Beiteområdene i Forollhogna er kartlagt som ett av de rikeste beiteområdene i landet. Rik vegetasjon gir grunnlaget for aktiv seterdrift, slått og utmarksbeite og utgjør hovedelementene i landskapsvernområdene. Beitedyr fra enda mer rovdyrutsatte områder flyttes til området. Det er derfor av nasjonal interesse at området utvikles i tråd med forvaltningsplanene for Forollhogna. To ulike forvaltningsstrategier har skapt store konflikter i et område der besetninger og rovdyr ferdes over hele området. Det begrunnes ut fra følgende: Det slippes sau årlig på beite på Hedmarkssida, og det er åpnet for at sau fra rovdyrutsatte områder i Hedmark også kan få slippe sau i dette området. En gjennomgang av tallene fra organisert beitebruk i 2012 viser at ca 75 % av alle sau og lam i Midtre Gauldal beiter i den sørlige del av kommunen, dvs området sør i Soknedal, Budal og Singsås, alle områder som grenser opp mot Forollhogna-området og Hedmark grense, samt mot Rennebu. I Oppdal og Rennebu er det ikke forutsatt at det skal være yngleområde for verken bjørn, ulv, jerv eller gaupe.

5 I Midtre Gauldal er det derimot i dag både yngleområde for jerv (Forollhogna) og gaupe (hele kommunen). Slikt sett tar en stor sauekommune som Midtre Gauldal en uforholdsmessig stor belastning vedrørende rovdyr. De siste årene har beitebrukerne i våre kommuner opplevd en svært vanskelig beitesesong med store tap pga mye jerv i hele området. I tidligere år lå tapsprosenten for sau(hedmark) på et snitt på 1,7%, med 2,1% på lam. De siste tre årene har det vært opp til 10% tap på lam. Landbruksnæringa utgjør en viktig andel av næringslivet i kommunene rundt Forollhogna med en andel opp mot 25 %. Regjeringas nye «Matmelding» legger opp til en økning av matproduksjonen på 20%. For at landbruket i dette området skal kunne ta del i denne økningen, er det viktig å legge til rette for at utmarka i de beste beiteområdene er prioriterte beiteområder. Seterdalene i Budal og Dalsbygda har fått en spesiell status som «Utvalgt kulturlandskap» i Forollhogna-området. Her har brukerne i lang tid blant annet gjennom seterdrift og beiting ivaretatt området slik at det har fått denne spesielle status. En konsekvens av dette er at beitebrukerne med rettigheter i området, får ekstra tilskudd til beiting med storfe og småfe. Bruk med melkeproduksjon får også et ekstra tilskudd. Utbredelse av jerv er sterkt økende i Norge, og målet for antall jerveynglinger må ned. Kommunene som sokner til Forollhogna ønsker en forutsigbar og lik forvaltning for hele Forollhogna-området. I forslaget til revidert forvaltningsplan legges det for jerv frem to forskjellige alternative yngleområder. Det ene forslaget er tilnærmet det samme som dagens yngleområde, men med noen justeringer av grensen i Sør- Trøndelag for å få terrenget til å passe bedre med kartet. Det andre alternativet der tas Forollhogna ut av yngleområdet. Bakgrunnen for dette er at region 5 (Hedmark) har prioriterte beiteområder i sin del av Forollhogna, og for å unngå kunstige grenser mellom yngleområde/prioriterte beiteområder ønsker nemnda å sende også dette alternativet på høring. Yngleområdet for gaupe foreslås uendret. Regionrådgiver anbefaler at det andre alternativet, der Forollhogna tas ut av yngleområdet for jerv, støttes. Dette vil være i tråd med Stortingsforliket fra 2011 om rovdyrpolitikken. Dersom forslaget følges, vil hele Forollhogna-området bli prioritert område for beitedyr. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Hedmark høringsuttalelse Fylkesmannen i Hedmark har sendt forslag til «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark » på høring. Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) består av tre delprogrammer, og er bygd opp på følgende måte: -Faktadel med beskrivelse av bakgrunn, formål, nasjonale føringer, organisering og prosess. -Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Avslutningsvis er «Mulighetenes Hedmark» beskrevet sammen med mål og strategier på et overordnet nivå. De tre program-dokumentene ble sendt ut til forrige møte, men kan også leses her: Regionalt-bygdeutviklingsprogram/ Det vises videre til orientering fra Erik Ilseng og Kristin Bryhn hos Fylkesmannen på siste AU-møte og den påfølgende dialogen. Presentasjonen er tilgjengelig hos administrasjonen. Dokumentene er utarbeidet etter et omfattende arbeid, der representanter fra Fjellregionen har deltatt både i styringsgruppa og arbeidsgrupper. Regionrådgiver har tidligere gitt uttrykk for at dokumentene burde slås sammen, ikke minst for å gjøre det enklere for brukerne å benytte dokumentene aktivt i det fortløpende arbeidet med å følge opp og benytte strategiene og tiltakene i praksis. Dette bør vurderes på nytt ved neste rullering.

6 Det er etter regionrådgivers vurdering lett å slutte seg til visjonen om «Hedmarkslandbruket vekst og verdier for alle», det samlede hovedmålet og programmålene for de tre dokumentene: RBU HOVEDMÅL: Hedmark skal ha et livskraftig og attraktivt landbruk som bidrar til vekst og utvikling i hele fylket RNP PROGRAMMÅL: Matproduksjonen i Hedmark skal øke med minst 20 % innen 2030 Flere lønnsomme bedrifter innen bygdenæringer RMP PROGRAMMÅL: Redusere forurensningen fra landbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi "Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget RSK PROGRAMMÅL: Gjennom et aktivt og bærekraftig skogbruk bidra til økt produksjon, verdiskaping og positiv klimagevinst På generell basis vil regionrådgiver oppfordre Fylkesmannen i Hedmark til å samhandle med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om dette arbeidet, blant annet for å samkjøre strategier og tiltak som er spesielt viktige for Fjellregionen. Dette gjelder eksempelvis i forhold til seterdrift, økologisk produksjon av mjølk som sikrer tilgang på ressurser til Rørosmeieriet og produkter som sorterer under Rørosmat som er en viktig aktør for landbruket og verdiskapningen i hele regionen. Sammen med bedre utnyttelse av utmarksbeite, er det viktig at en ser på ordninger som kan stimulere til økt nydyrking. Behovet for økte arealer er stort i regionen, og økonomisk bistand er avgjørende for å få dette til. Det er vanskelig å se at dette er tilstrekkelig ivaretatt i programmene. Kommentarer til Regionalt næringsprogram (RNP) Det vurderes som positivt at andelen BU-midler til tradisjonelt landbruk er foreslått økt fra 65 til 75 % på bekostning av bygdenæringer. Maksimalsatsen for BU-tilskudd bør ikke settes lik høyeste lovlige sats på kr i nasjonal forskrift. Dette vil kunne medføre at færre prosjekt vil kunne motta finansieringsstøtte. Den bør for mer nøyaktig måloppnåelse fastsettes lokalt i Hedmark. Det er viktig å prioritere og støtte et mangfold av både små og store enheter for best mulig ressursutnyttelse og optimal effekt for bosetting og sysselsetting. Midlene må fordeles slik at de bidrar til å opprettholde vekst i næringa. Andelen søknader til tradisjonelt landbruk er langt høyere enn søknader til investeringer i bygdenæringer (tidligere tilleggsnæringer), og innebærer også ofte langt høyere kostnader. Det tradisjonelle landbruket er dessuten ofte den viktigste økonomiske bærebjelken på landbruksenhetene. Produksjonsprioriteringen med grovfôrbaserte husdyrproduksjoner på topp foran produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon for salg oppleves også som positivt. Det samme gjelder i forhold til at det åpnes for tilskudd til kraftfôrkrevende produksjoner (gris og fjørfe) som tredje prioritet. Forslaget om fordeling av midler til tradisjonelt jordbruk på regionene, der andelen til Nord-Østerdal er satt til 30 prosent, oppfattes som fornuftig. Det er også positivt at det settes av 15 prosent til såkalte fokusområder på fylkesnivå, slik at det blir plass til gode initiativ som faller utenom de regionale pottene. Regionrådgiver vil i denne sammenheng peke på at det under Fylkesmannens presentasjon av forslagene til arbeidsutvalget i regionrådet, ble en diskusjon om hvorvidt setertilskuddet under RMP bør dobles eller mer og/eller om det skal satses på nye initiativ for å utvikle de mange setrene i regionen. Fylkesmannen signaliserte stor interesse for å bidra til en ny setersatsing, og dette bør

7 synliggjøres i det ene eller begge programdokumentene uavhengig av om setertilskuddet økes eller ikke. Det samme gjelder i forhold til eventuelle prosjekter som for eksempel bedret agronomi for å få mer ut av den jorda som er til disposisjon og stimulering til økt produksjon av økologisk melk i regionen. Rørosmeieriet kan komme i en situasjon der tilgangen på økologisk melk blir en utfordring, og det vises i denne sammenheng til de generelle kommentarene over om en samhandling med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommentarer til Regionalt miljøprogram (RMP) Det blir færre og færre som setrer. For å opprettholde aktivitet i seterområdene er det svært viktig å stimulere gjennom et setertilskudd. Det ansees som så viktig at det bør dobles, for å kunne bidra til å opprettholde aktivitet i seterområdene. Manuell skjøtsel er dyrt og lite effektivt. Den beste pleien av kulturlandskapet skjer gjennom tradisjonell beiting og bruk. I tillegg må det settes igang en prosess i et bredt samarbeid med landbrukets aktører for å se hvordan setring og bruk av utmark kan utvikles inn i de neste 10 årene. De nye tilskuddsordningene for vedlikehold av fangdammer og bevaringsverdige husdyrraser (småfe) virker fornuftige. Kommentarer til Regionalt Skog og Klimaprogram (RSP) For skogbruket i Nord Østerdal med mange og små skogeiere er tilskudd til skogbruksplanlegging, bygging av traktor / skogsbilveger og skjøtselstiltak gjennom forvaltning av NMSK- midlene særskilt viktig. Under avsnittet om transport vises det bare til at kostnadseffektiv transport er en viktig forutsetning for skog- og tresektoren. Det vil etter regionrådgivers vurdering også være viktig å påpeke ansvaret for en mest mulig miljøvennlig transport. Derfor vil det være riktig å beskrive elektrifisering av Røros- og Solørbanen, som vil gjøre det mulig å flytte en stor del av godstrafikken fra vei til bane for disse næringene, som et viktig tiltak for å nå begge målene.