PERIODEPLAN FOR UGLEREDET og MAURTUEN Desember-Januar-Februar

Transkript

1 Innledning PERIODEPLAN FOR UGLEREDET og MAURTUEN Desember-Januar-Februar Nå er høsten i ferd med å gå over i vinter, og med den synker temperaturen og vinden kjennes bedre på kroppen, luene er kommet på hodet og vi kjenner på at det kan være godt med votter på kalde fingre. Vi vil gi dere et tilbakeblikk på de siste månedene på Ugleredet samt fortelle litt om hva som skal skje i barnehagen i desember, januar og februar. Statusrapport Vi ser at barnegruppen nå etterhvert «setter» seg, de har lært seg navnene til hverandre og viser omsorg for hverandre. På ettermiddagen når de skal hjem blir det ofte en ha-det- klem, til en venn eller to. Vi har startet opp samarbeidsprosjekter med Maurtuen, vært på turer utenfor barnehagen, fokusert på lek og relasjonskompetanse og feiret hele fire bursdager! Tilbakeblikk Den først perioden jobbet vi med tilknytning, å bli trygg i gruppen, bli kjent med hverandre og kjent med rutinene i barnehagen. Sammen har vi utforsket inne- og uteområdet vårt, det helt nære. Vi har blitt kjent med blant annet sandkassen, dissene og skogen vår. Vi har hatt spesielt fokus på temaet lek gjennom store deler av dagen. Vi har både lek tilrettelagt av den voksne, men også lek som barnet selv har startet og som det gjerne inviterer den voksne inn i.,,vil du leke med meg? et spørsmål som kommer fra flere og flere barn. Her har vi sett at det har vært godt med så løse rammer rundt planene våre at det er enkelt å kunne svare ;ja, jeg har lyst å leke med deg!. Og leken er rundt hvert et hjørne, i garderoben når vi går ut og barnet gjemmer seg bak regntøyet og den voksne later som barnet er borte og begynner å lete. Og den frydefulle latteren når barnet blir funnet, og den voksne ler med, og plutselig har vi flere barn rundt oss som gjemmer seg for hverandre, og venner som finner hverandre. Vi tar oss denne tiden og forflytter leken til uterommet etter å ha fått klærne på. Disse stundene handler ikke bare om lek, men også om læring. Vi deler erfaringer, tester ut ting og får reaksjoner i en gruppe med venner vi er trygge på. Kan man finne en bedre læringsarena??

2 I sandkassen en dag var det mange barn som var med å lage sandkaker. Etter hvert fant barna flere forskjellige sandformer og den voksne begynte å lage pepperkaker til jul. Barna fulgte med, og når det var fullt på benken kostet et annet barn sanden vekk. Dette førte til at barna som var med å lage kaker ble lei seg, men med den voksnes tilstedeværelse og støtte ble fokuset til at vi kunne lage nye kaker og når det ikke var plass til fler, kostet barnet med kosten det vekk. Slik ble han inkludert i leken istedenfor å bli en som ødelegger. Neste dag tilførte den voksne noen avlagte bakebrett til leken, og det ble laget pepperkaker denne formiddagen også. En lek som ble en læringsarena for mange av påstandene nevnt ovenfor.

3 Denne perioden har vi også hatt fokus «på å mestre» under måltidet. Et mål fra barnehagens årsplan er: at barna skal kunne spise og drikke selv. Kunne komme seg opp på stolen selv. (kap 8) Vi har satt opp læringsmål og bilder som henger godt synlig på veggen: Vi spiser lunsj og Jente 2,3 smører leverpostei på skiven: «det er vanskelig, du hjelpe» Den voksne svarer: «Jeg synes du er kjempegod, du kan prøve litt til så skal jeg hjelpe deg etterpå» Barnet svarer «hjelpe meg!» Den voksne: «ja, men da kan vi to gjøre det sammen» Skiven får leverpostei på hele seg og barnet er fornøyd.

4 Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende.(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s 18) Jente 2,1 tar en paprika. Ser på den voksne og sier:«oppå der» Den voksne svarer «ja du kan legge den oppå servelaten din» Barnet ser kjempestolt ut over hva hun har fikset selv. Først servelat på skiven så paprika!! Disse månedene har vi kost oss ute i naturen på tur og i barnehagen. Vi har fulgt med på naturens utvikling om høsten. Bladene skiftet farge, de falt ned fra trærne, både med vinden og når vi ristet på trærne. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (rammeplanen kap 3.4). Vi har lekt og hoppet i dammer og virkelig kjent på det våte element. Sammen har vi fulgt med på hva som skjer med naturen. Når det regner har vi lekt med vannet, sett hvordan det renner, hvordan vi kan lage elver eller hindre vannet i å renne videre. Gutt 1.4 sitter midt i dammen, og leker med bøtte og spade. Den voksne kommer bort og sier: Oj, så du koser deg! Gutten ser på den voksne og smiler stort!! Den voksne spør: er du våt? Gutten ser på den voksne rister på hodet og sier. «med?» Den voksne svarer «klart jeg vil være med, vi bare setter oss litt på kanten her, så blir vi ikke så våt»

5 Vi har gått turer i nærmiljøet: vært i gapahuken, på bingen, akebakken, Bønes skole og Ortun vannet. Teater besøk Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplanen kap 3.3) Barnegruppen er delt i to grupper, og denne gangen valgte vi å se to forskjellige teaterstykker når vi dro på teater. Begge gangene dro vi sammen med Maurtuen, for at barna skal ha felles opplevelser sammen med barn fra andre avdelinger. Her ser vi at barna henvender seg til hverandre på tvers av avdelingene, både gjennom verbal og nonverbal kommunikasjon.

6 Vi har hatt studenter i barnehagen og en av oppgavene de hadde var å lage en magisk samlingstund. Gjennom tre samlinger fikk vi hilse på fuglene som Emil og Hanna hadde laget : Ole og Petrine. Ole var også med oss på tur til Ortunvannet og gjett om ikke endene ble redd for Ole når han satt i vannkanten?

7 FN-dagen Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.(rammeplanen kap 1,9) I forkant av FN-dagen så vi på bilder av flyktninger som bodde i telt og snakket om at de trengte varme klær og kanskje ble glad for leker. I samlingsstunden sang vi sanger og brukte god tid når barna leverte fra seg det de hadde med til innsamlingen. Vi har samlings-stund og jente(2,2) skal legge klær hun har med, opp i posen som vi skal sende. Hun putter oppi noen votter og ser på den voksne: «nå er de varm på fingrene». Den voksne bekrefter barnet «ja, nå er det noen som blir god og varm på fingrene når det blir kaldt ute» Vi øvde på sangen» vi er en lang rekke med venner» som vi sang på FN-dagen: Vi er en lang, lang rekke med venner, som holder hverandres hender, for jeg holder deg og du holder meg vi er en lang, lang, rekke med venner!

8 Innhold for kommende periode Vi ønsker at desember skal være en måned fylt med hyggelige juleforberedelser og aktiviteter. En rolig adventstid der vi koser oss sammen med julesanger, lek og turer. Her er det prosessen som er viktigst, og at barna opplever glede og mestring i det de gjør, uten at det å «lage noe» står i hoved fokus. Det barna gjør av formingsaktiviteter får de med seg hjem etter hvert. Vi tenker å dra en tur til byn for å se på pepperkakebyen og lete etter niser i utstillingsvinduer. Også i år skal vi markere Lucia, men i år inviterer vi ikke foreldre til dette arrangementet. Vi baker lussekatter om morgenen, før førskolebarna går i Luciatog gjennom barnehagen og deler ut lussekatter på hver avdeling. Barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner Personalet må skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler.(rammeplanen) I januar og februar er vinter et tema, og vi håper på masse snø så vi kan ake, bygge og utforske snøen. Om vinteren skjer det mye spennende i naturen. Dette vil vi undersøke og følge med på. Hva skjer med bakken når det er kaldt? Hva skjer når vi setter vann ut? Og når vi tar snø inn? Vi skal leke oss med vann, snø og is. Sammen undersøker vi det vi lurer på. Vi vil ha ulike eksperimenter, og vi vil se hva vi kan lage av vann, snø og is. Kan vi fryse vann og lage islykter? Hva kan vi bygge av snøen? Her er det utallige muligheter, og vi ønsker å se nærmere på det barna selv er opptatt av. I slutten av januar kommer barnehagen til å arrangere den årlige vintermarsjen. Denne marsjen foregår ute og hele barnehagen deltar. Marsjen vil foregå i nærmiljøet og etterpå vil det bli felleslunsj ute på lekeplassen. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter i barnehagen får barna utvikle sin matematiske kompetanse og evne til logisk tenkning.(årsplan). Postene i marsjen vil ha et matematisk innhold, men det er også lagt vekt på at barn og voksne må samarbeide for å kunne løse dem. Hvordan avdelingene vil arbeide mot denne marsjen vil være individuelt, men økt fokus på former, tall, farger og mengde vil være naturlig. Her er det barnas innspill som er med å lede prosessen. Assistenter og fagarbeidere ved Ugleredet og Maurtuen har gjennom samarbeid på tvers av avdelingene allerede begynt dette arbeidet, og denne perioden vil vi se på farger og former. Det å se på tall og antall er noe vi fortsetter med fra forrige periode. Avslutning Med dette ønske vi dere en stemningsfull førjulstid og noen fine vintermåneder. Vi ser frem til et videre positivt samarbeid med dere. Mvh Åse, Ragnhild, Irene og Jannecke