International Research Institute of Stavanger AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International Research Institute of Stavanger AS"

Transkript

1

2

3

4

5 Innhold 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HVA ER VOLD? Kategorisering av vold Seksuell og kjønnsbasert vold Ungdomsvold Blind vold Ulike nivå for forebygging Vold og forebygging begrepenes relevans for prosjektet METODE Skaderegistrering og forebygging nasjonalt Forskningslitteratur om forebyggende tiltak RESULTATER Skaderegistrering Lokal skaderegistrering Nasjonal skaderegistrering Forskningsstuder som omhandler skaderegistrering Alkohol og vold Vold i tilknytning til skjenkesteder Tiltak for forebygging av vold Tidlig forebygging av vold Lokalt forankrede samarbeidsprosjekt Tiltak som retter seg spesielt mot skjenkesteder Forebygging av seksuell vold RELEVANTE NETTVERK FOR VIDERE ARBEID DISKUSJON REFERANSER VEDLEGG... 39

6

7 Sammendrag Vold regnes som et folkehelseproblem, og bruk av eller trussel om vold kan bidra til å true opplevelsen av trygghet hos befolkningen. I denne rapporten begrenser bruken av begrepet vold seg til utøvelse av vold mellom en eller flere personer i det offentlige rom. Det være seg ungdomsvold, seksuell vold eller såkalt blind vold. Det er per i dag ingen instanser som kan gi et tilfredsstillende bilde av skader som skyldes vold i Stavanger. Det er grunn til å tro at politiets registre er mangelfulle, ettersom erfaringer viser at en stor del av voldsepisodene aldri blir anmeldt. Forskning viser at legevaktene er de best egnede instansene til å utarbeide statistikk over skader og årsakssammenhenger, og at de er sentrale i skadeforebyggende arbeid.. Stavanger legevakt i dag ingen systematikk for hvordan årsaker til skader skal nedtegnes for de innkomne pasientene, noe som gjør det vanskelig å ta ut pålitelig statistikk til bruk i forebyggende arbeid. I henhold til ny forskrift for pasientregistrering fra 2009 er alle landets helseforetak nå pålagt å registrere omstendigheter rundt skader og ulykker i Norsk pasientregister. Legevaktene skal med tiden også innlemmes i denne ordningen, med det er foreløpig ikke tilfellet for Stavanger legevakt. Dersom det er ønskelig å ta ut lokal statistikk over skader som skyldes vold (eller andre årsaker) i løpet av de neste årene, må dette derfor gjennomføres på lokalt initiativ. Informasjon som er viktig å innhente i forebyggende øyemed, er blant annet tidspunkt og sted for hvor skaden har skjedd. Utover dette anbefales det å se på hvordan registrering skjer til Norsk pasientregister. Når det gjelder forebygging av vold i det offentlige rom, blir dette i forskningslitteraturen ofte relatert til vold som blir utført på kveld og natt i helgene. Utelivsbransjen står sentralt i denne litteraturen. Forskningen viser dessuten at alkohol har en svært sentral rolle for vold som blir utført i denne konteksten. Selv om alkohol ikke er årsak til vold i seg selv, er inntak av alkohol (og mengden alkohol) ofte utslagsgivende for at vold blir utført. Det viser seg også at vold oftere forekommer der hvor mange utesteder er samlet enn der hvor de ligger spredt. Av tiltak som kan bidra til å forebygge vold i det offentlige rom og spesielt knyttet til uteliv i helgene er samarbeid av lokal karakter en viktig faktor. At myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner går sammen om å lage målsetninger for det forebyggende arbeidet, anses for å bidra til suksess oftere enn om det kun er noen få, og gjerne offentlige etater, som tar initiativet. Tiltak som har gitt gode resultater, spesielt i kombinasjon med hverandre, er for eksempel godkjenningsordninger for dørvakter, hurtige avvikling og/eller kontroll med drosjekøer, synlig politi på belastede steder, direkte regulering og kontroll av skjenkesteder, reduksjon i skjenketider og overgang fra vanlige ølglass til herdede glass eller plast. Andre tiltak retter seg mot spesielt belastede skjenkesteder, og involverer fremlegging av statistikk og grundig overvåkning av utviklingen over tid. Enkle strukturelle tiltak som bedre offentlig belysning i områder med stor konsentrasjon av utesteder og/eller utelivsgjester har også gitt nedgang i forekomst av vold.

8 - 8 -

9 1 Bakgrunn for prosjektet Dette prosjektet er initiert av Stavanger kommune, på bakgrunn av resultater og behov som gjorde seg gjeldende i etterkant av en innbyggerundersøkelse vinteren Undersøkelsen viste at en stor del av Stavangers befolkning føler seg utrygge når de ferdes i byen. Det finnes imidlertid ingen fullverdig statistikk over hendelser eller skader som kan si hva denne uttryggheten består i eller hvilket omfang eller grunnlag det faktisk er for en slik utrygghet. Under arbeidet med rullering av kommuneplanen for Stavanger, ble det derfor besluttet at det skulle foretas en utredning om Vold i det offentlige rom. IRIS fikk i oppdrag å utføre arbeidet, som har tatt utgangspunkt i denne målsetningen (jf. anbudstekst): Å gjøre opp status for arbeidet med å etablere lokale og/eller nasjonale skaderegistreringssystemer for vold Å oppsummere forskning knyttet til tiltak for å forebygge skader på grunn av vold i det offentlige rom Å utarbeide anbefalinger for Stavanger kommune i arbeidet for en trygg by Vi har valgt å starte rapporten med en avklaring av hva vold er, og hvordan en kan nærme seg problematikken knyttet til bruk av vold både som forståelsesramme og i forebyggingshenseende. Det ble gjort klart tidlig i arbeidet at det ikke vil kunne gjennomføres en fullstendig kartlegging av fenomenet, men prosjektet har hatt som mål å gi en redegjørelse for skaderegistrering slik den foregår i Norge, samt en litteraturgjennomgang knyttet til tiltak som kan bidra til å forebygge vold i det offentlige rom. 2 Hva er vold? I World Report on Violence and Health (WRVH) blir vold definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som intendert bruk av fysisk styrke eller makt, truende eller faktisk, mot en selv, en annen person eller mot en gruppe eller befolkning, som enten resulterer i eller har stor sannsynlighet for å resultere i skade, død, psykisk skade, forstyrrelser i utviklingen eller deprivasjon (World Health Organization, 2002). I rapporten deles vold inn i tre kategorier basert på hvem som har utført den; selvrettet, interpersonal eller kollektiv. Fire nye kategorier tar utgangspunkt i voldens natur; fysisk, seksuell, psykologisk eller som involverer deprivasjon eller forsømmelse. Kategoriene kan være overlappende. 2.1 Kategorisering av vold Med bakgrunn i inndelingene gjort av WHO, kan vi si at prosjektet tar utgangspunkt i vold som i all hovedsak er interpersonal ; i dette tilfellet mellom individer, enten de kjenner hverandre eller ikke, og hvor volden ikke er bevisst rettet verken med mål eller årsak (Rutherford et al., 2007a). Innenfor denne typen vold, finner vi i hovedsak to grupperinger som er relevante for vår problemstilling; seksuell vold og ungdomsvold

10 Voldtekt har dukket opp som en svært aktuell problemstilling i Stavanger kommune, har blitt utførlig dekket og diskutert i media, hvor problemstillinger knyttet innvandrere eller borgere av utenlandsk opprinnelse som voldtektsmenn har stått sentralt. Fenomenet er i utgangspunktet ikke tenkt inn i dette prosjektet, men omtales til en viss grad. Leseren ville da kunne se ulike typer vold i lys av hverandre. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at voldtekt som forskningsfelt er stort og komplisert. Utfordringene i Stavanger beveger seg også inn i problemstillinger knyttet til rapportering/ underrapportering, kulturforskjeller i forståelsesrammer av voldtekt som er komplekse, hvilke typer voldtekter som anmeldes og ikke, og en type voldtekt som kanskje lettest fanger vår oppmerksomhet, nemlig overfallsvoldtekter. Voldtekt i parforhold eller forholdsvis nære vennerelasjoner blir mye sjeldnere rapportert eller anmeldt, og på bakgrunn av debatter i media kan man ende opp med den oppfatningen at det er utlendinger som voldtar. Overfallsvoldtekter antar man er lettere å anmelde enn andre typer seksuelle overgrep. Dette innebærer ikke at man i det offentlige rom ikke skal jobbe med å forebygge overfallsvoldtekter, men at det sannsynligvis krever helt andre forebyggende tiltak enn for andre typer vold. Mange av voldsepisodene som forekommer lokalt og nasjonalt kan grupperes i en av eller begge de nevnte kategoriene, som også kan være overlappende. Det er imidlertid mye som tyder på at mesteparten av volden som skjer i det norske offentlige rom verken er motivert, planlagt eller gjentakende. En tredje kategori, blind vold er derfor også omtalt Seksuell og kjønnsbasert vold Seksuell vold kan være av både interpersonal og kollektiv karakter (en overgriper versus flere overgripere). Handlinger kvalifiserer til seksuell vold hvis de er rettet mot noen som er ute av stand til å samtykke eller avslå, for eksempel på grunn av alder, uførhet, autoritetsmisbruk, vold eller trusler om vold (Basile et al., 2002). Partnervold utgjør også en sentral kategori under seksuell vold, men blir ikke grundigere behandlet i denne rapporten, ei heller seksuell vold i nære familierelasjoner. Kjønnsbasert vold kan i stor grad sees i sammenheng med seksuell vold, og noen omtaler det som vold mot kvinner (Rutherford et al., 2007a). Kjønnsbasert vold forstås av enkelte som et resultat av kvinners underordnete posisjon i samfunnet, og i et slikt verdensbilde bidrar vold mot kvinner til å opprettholde skjevheten i slike maktforhold (Watts & Zimmerman, 2002). Andre igjen kobler kjønnsbasert vold til misbruk innenfor familiære, geografiske eller kulturelle rammer, som for eksempel voldtekt som krigsstratgei, æresdrap, trafficking og tvunget prostitusjon (Krantz & Garcia-Moreno, 2005) Ungdomsvold Det er en kjensgjerning at ung alder i seg selv er en risikofaktor i forhold til å bli både offer for og utfører av vold, og unge menn er spesielt utsatt. WHO definerer ungdomsvold som drap og ikke-dødelige angrep utført av eller mot en person i alderen år (Mercy et al., 2002)

11 Ulike studier referert av WHO anslår at for hvert ungdomsdrap som blir gjennomført, vil det være mellom 20 og 40 ofre som trenger behandling på sykehus på grunn av ungdomsvold. Vest-Europa utgjør imidlertid et av områdene i verden med lavest andel ungdomsdrap, henholdsvis 0-1,99 drap pr innbygger i alderen år (Mercy et al., 2002). Eksakte tall er ikke regnet ut for Norge, som i referanseåret 1997 hadde 11 drap i denne aldersgruppen. Til sammenligning var raten for Tyskland og Storbritannia henholdsvis 0,8 og 0,9 pr innbyggere (10-29 år). For nesten alle områder er imidlertid ratene for ungdomsdrap lavere for kvinner enn for menn, noe som indikerer at det å være mann er en sterk risikofaktor i seg selv (Basile et al., 2002) Blind vold En tredje kategori som brukes i norsk dagligspråk er begrepet blind vold. WHO har ingen gruppering som tilsvarer dette begrepet, som av noen også kalles tilfeldig vold, da som betegnelse på ikke-familiær vold (Universitetet i Bergen, u.d.). I media blir begrepet blind vold hyppig brukt om vold som skjer umotivert og mot personer som tilsynelatende er ukjente for gjerningspersonen. I tilfeller av blind vold kan gjerningspersonen selv ha opptrått truende og prokoativt, for så å reagere voldelig på måten han eller hun blir møtt av omgivelsene (for eksempel i en drosjekø). 2.2 Ulike nivå for forebygging Vold kan forebygges på tre ulike nivå (Rutherford et al., 2007a): Primær forebygging av vold har til hensikt å hindre at voldelige handlinger oppstår, og er den mest effektive formen for forebygging, samtidig som den er den vanskeligste å få gjennomført. Eksempler på slik forebygging kan være forsøk på inntektsutjevning og kontroll av våpentilgjengelighet. Sekundær forebygging har til hensikt å minimere skadene av voldelige handlinger, men omfatter også innsats i høyrisikosituasjoner. I vårt tilfelle kan dette omfatte tiltak som er spesifikt rettet mot sentrumsnære områder, og som begrenser seg til nattestid i helgene. Tertiær forebygging omhandler rehabilitering av offer for og utfører av vold. Når det gjelder intervensjoner og konkrete tiltak mot vold, kan disse også rette seg mot ulike nivå i befolkningen (Rutherford et al., 2007a): Intervensjoner mot vold kan rette seg universelt, det vil si mot befolkningen som helhet, eller grupper innenfor. Det være seg kjønnsbaserte intervensjoner eller tiltak rettet mot utvalgte aldersgrupper. Eksempler på universelle intervensjoner kan være utvikling av opplærings-/treningsprogram mot mobbing i skolen eller forsøkt på å redusere befolkningens totale alkoholinntak gjennom reguleringer av tilgjengelighet og pris. Selektive intervensjoner fokuserer på dem som har høyere risiko for vold, for eksempel aleneforeldre i lavinntektsgruppen

12 Intervensjoner kan også rette seg mot personer i høyrisikogrupper, hvor problem i forhold til vold er avdekket (for eksempel rettet mot overgripere). 2.3 Vold og forebygging begrepenes relevans for prosjektet Kapittel 2 tar for seg definisjoner og avklaringer rundt begrepet vold og metoder for å forebygge vold. I dette prosjektet anser vi kategoriene seksuell vold og ungdomsvold som de mest aktuelle å se nærmere på. Videre er det kanskje mest sannsynlig at forebygging lokalt legges på sekundær nivå og gjennom universelt eller selektivt rettede intervensjoner. Dette er imidlertid betraktninger som er gjort uten at vi har inngående kjennskap til hvordan skadebildet som følge av vold er i Stavanger. Det er svært vanskelig å si noe om hvor en bør legge fokus og på hvilken måte en skal sette i gang tiltak hvis en vet for lite om hvor skoen trykker. De registreringer av vold som gjøres i dag kan si noe om sannsynlig omfang, men det er påkrevd å vite mer både om offer, angriper og reelle skadetall for å konkludere om forebyggende tiltak og mål. Hva som er status for skaderegistrering lokalt og nasjonalt er mer utførlig omtalt i kapittel Metode Problemstillingen som er gitt i dette prosjektet det vil si både lokale/nasjonale skaderegistreringer og internasjonalt gjennomførte forskningsstudier har fordret ulike metodiske tilnærminger. Informasjon har blant annet blitt innhentet gjennom direkte kontakt med personer med høy kompetanse innen relevante fagområder, og gjennom systematiske søk i internasjonalt publisert forskningslitteratur. Dette er grundigere beskrevet i de påfølgende kapitlene. 3.1 Skaderegistrering og forebygging nasjonalt For å kunne gi en oversikt over nasjonal status for skaderegistrering, har elektroniske søk innenfor og kontakt med sentrale personer i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet vært viktig. Denne kontakten har igjen kunnet gi referanser videre til aktuelle dokumenter som er viktige for arbeidet. For å finne eksempler på lokal skaderegistrering har det vært viktig å søke etter elektroniske dokumenter og (avis-)artikler publisert på Internet. Søkene har vist at en del av det aktuelle materialet om skaderegistrering også har relasjon til voldsforebyggende tiltak, og temaene har derfor blitt behandlet mer sammenfallende enn tilfellet er for status på nasjonalt nivå. Elektronisk materiale har videre fungert som inngangsport til videre undersøkelser via kontaktpersoner gjengitt i teksten. Informasjon har dessuten blitt innhentet direkte gjennom henvendelse til Stavanger kommunes egne kontaktpersoner og for eksempel politidistriktene (se for øvrig referanseliste)

13 3.2 Forskningslitteratur om forebyggende tiltak Når det gjelder internasjonale forskningsresultater har vi har konsentrert oss om søk i ISI Web of Science, samt gjennomgang av artikler som det er referert til underveis i gjennomgang av aktuelle litteratur. I oppstarten av litteratursøkene ble søkerordene violence, prevention og public brukt alene eller i kombinasjon. Resultatene av disse søkene bidro til å finne mer hensiktsmessige søkerord eller tilleggsbegrep, som for eksempel nightlife, community og urban. For å utrede tiltak mot seksuell vold, ble også ord som sexual og assault brukt som tilleggbegrep. For en fullstendig oversikt over hvilke søkerord som er brukt, samt søkeresultat og refererte artikler, se tabell i vedlegg 1. Det er også gjort søk i nordiske tidsskrift som Scandinavian Journal of Public health ( violence ), Journal of Scandinavian Studies in Criminology & Crime Prevention ( violence ) og Tidsskrift for Den norske legeforening ( vold ). Enkelte søk har også blitt foretatt i litteraturbasen PubMed, som er forankret i medisinske fag. Søk innenfor violence, intervention studies og prevention and control har derfor blitt foretatt, samt primary prevention og secondary prevention. Ordene rape og sexual assault har også blitt brukt. Felles for alle søk, er at titler som innehold ordene workplace, domestic, partner eller children ble luket vekk. Dette var for ikke å ta med artikler som var relatert til vold på arbeidsplass eller i nære relasjoner. I tillegg til systematiske litteratursøk har vi benyttet oss av nøsting. Det vil si at kildehenvisninger gitt i relevante artikler er brukt aktivt for å nøste videre til andre relaterte studier. En slik nøsting i aktuell litteratur har i ettertid vist seg å avdekke store deler av det materialet som også har kommet frem i litteratursøkene. 4 Resultater Hvis en ser bort fra avgrensningene gjort i kapittel 2, blir vold i forskningslitteraturen omtalt som et folkehelseproblem. Med et slikt syn på vold, er det naturlig at det offentlige samfunn både for et ansvar og tar grep for å forebygge vold. Myndighetene kan adressere vold gjennom fire nivå; individ, familie, lokalt og samfunn, relatert både til forebygging og respons (Rutherford et al., 2007b). Dette kapittelet tar utgangspunkt i forskning som omhandler samfunns- og lokalt nivå. Forskningslitteraturen støtter ideen om at et samarbeid mellom ulike etater er nødvendig og viktig for å få et riktig bilde av fenomenet. En rekke artikler peker på at politiets registreringer alene gir et mangelfullt bilde av skader som har oppstått som følge av vold, fordi få av dem blir anmeldt (Shepherd et al., 1989, Sutherland et al., 2002). Studier viser at samarbeid mellom medisinske nødetater og politi med hensyn på skaderegistrering øker antall registrerte voldsskader (for eksempel Howe & Crilly, 2002), og at tre til ti ganger så mange voldelige skader blir medisinsk behandlet enn det som registreres hos politiet (Sivarajasingam & Shepherd 1999). Et utstrakt samarbeid på

14 lokalt plan gjør det dessuten lettere å redusere antall faktiske skader, fordi tiltakene blir iverksatt på bakgrunn av tverrfaglige erfaringer (Shepherd et al., 2000). Å bruke legevakt og akuttmottak til å samle inn data om voldsskader og omstendighetene rundt dem, blir vurdert som en forutsetning for at tiltakene treffer der hvor behovet er størst, og for å få evaluert effekten både underveis og i etterkant (Young & Douglass, 2002). Noen mener dessuten at ansatte ved legevakten kan redusere forekomsten av vold ved å intervenere overfor pasienter som står i fare for å oppleve vold gjentatte ganger (Snider & Lee, 2009). Allerede tidlig i gjennomgangen av litteratur ble det klart at alkohol spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å forebygge vold i det offentlige rom. Debatten om skjenketider har dessuten en sentral plass i mediebildet nå om dagen, spesielt med tanke på at Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å korte inn skjenketidene for landet som helhet. Forskning om sammenhengen mellom alkohol og vold, spesielt knyttet til utelivsbransjen, er derfor viet et eget resultatkapittel i rapporten. 4.1 Skaderegistrering Dette kapittelet tar for seg status for hvordan voldshendelser og skader som følge av vold blir registrert lokalt, det vil si i Stavanger, og nasjonalt. Det gir også en redegjørelse av forskningslitteratur som omhandler skaderegistrering Lokal skaderegistrering Stavanger politistasjon og Stavanger legevakt er begge kilder til informasjon om hendelser relatert til vold i Stavanger, men ingen av dem kan per i dag gi et fullstendig bilde av voldssituasjonen i byen. For politiets vedkommende kan dette forklares med at mange av dem som er utsatt for vold ikke legger inn anmeldelse av forholdet, og at de forhold som registreres mangler interessante detaljer, som for eksempel om hendelsen har funnet sted i privat eller i det offentlige rom. For legevakten er utfordringen å skaffe og dokumentere nok informasjon om omstendighetene rundt en skadet pasient til å si noe om årsak og eventuell gjerningsperson. Politiet Forhold som blir anmeldt til politiet, blir registrert ved Stavanger politistasjon. En kan ut fra denne registreringen finne informasjon om tidspunkt og sted for hendelsen, og eventuelt også kjønn og alder på fornærmede. Anmeldelser som forfølges og hvor det foreligger straffbare forhold, vil deretter kategoriseres som forbrytelse eller forseelse. I politidistriktets statistikk vil en kunne finne disse under kategorien vold, som er en av ni ulike kriminalitetstyper. Registreringer gjort ved Stavanger politistasjon sendes daglig fra deres BL (basisløsning) til en felles database. Denne gjør det mulig for politidistriktet å til en hver tid ta ut oppdaterte tall. Når det gjelder mottatte anmeldelser som omhandler vold, blir ikke selve skaden registrert. Ei heller blir det registrert hvorvidt forholdet har skjedd i det offentlige eller private rom. Dersom en ønsker å lage analyser relatert til beruselse, offentlig rom eller lignende, er dette til en viss grad mulig gjennom å gå tilbake og gjøre detaljerte analyser av registrerte saker. Noe informasjon utover anmeldte forhold kan dessuten ligge i

15 politiets operative logg, hvor det iblant blir ringt inn meldinger som ikke følges opp av anmeldelse. Politiet i Stavanger ser ut til å ha gode rutiner for å følge opp saker som gjelder familievold. Stavanger legevakt Ved ankomst til Stavanger legevakt blir personalia for skadet person registrert; det vil si navn, adresse, personnummer, navn på fastlege og arbeidsgiver, samt informasjon om frikort. Informasjon om skaden blir deretter registrert av sykepleier i en timebok. Det er ingen formaliserte retningslinjer for hvordan informasjon skal legges inn i timeboka. Det er derfor vilkårlig hvorvidt årsak til skaden kommer til syne eller blir registrert i denne. For eksempel: Nedtegnelsen kutt gir egentlig ingen informasjon om årsak til skaden. Tilleggsopplysningen voldsskade kan bøte på dette. Uttrykket nedslått gjør det mulig å lese direkte ut av timeboka at vedkommende har vært offer for vold. Når pasienten kommer til konsultasjon hos lege, vil legen registrere en diagnose, men heller ikke denne tar hensyn til skadens årsak. Statistikk som per i dag kan tas ut ved Stavanger legevakt er derfor mangelfull i forhold til å avdekke omfanget av voldsskader som blir behandlet Nasjonal skaderegistrering Helse- og omsorgsdepartementet har i dag åtte sentrale helseregistre, hvorav to som kan gi indikasjoner på utbredelsen av vold. Disse to er dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. I dødsårsaksregisteret registreres dødsårsak i ulike grupper og underkategorier, og det er to kategorier som vi kan relatere til vold, men kategoriene er ikke utelukkende. Disse to er gruppert under ulykker og voldsom død og har titlene voldsom død (skader og forgiftninger) og drap (Helse- og omsorgsdepartementet 2007b). Dette registeret gir imidlertid ingen informasjon om omfanget av skader som ikke fører til død. Norsk pasientregister (NPR) lagrer et utvalg av informasjonen vedrørende pasienter som får henvisning til eller behandling ved sykehus, poliklinikk eller hos spesialisthelsetjenesten. En av målsetningene med NPR er å skaffe data om hvem som skades, hvordan og når skaden skjer, for på den måten å vite hvor en skal kunne sette inn forebyggende ressurser. Utviklingen av Norsk pasientregister Sykdommer og helseproblemer er registrerbare gjennom et kodesystem utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon, og som i dag bærer navnet ICD-10, etter International classification of diseases (World Health Organization, u.d.). Dette systemet er også i bruk i Norge, men fagfolk så etter hvert at dataene som ble samlet inn i henhold til ICD var mangelfulle og mindre egnet til forebyggende bruk (Ytterstad, 2000). Det norske skaderegisteret ble opprettet i 1990, under drift av Statens institutt for folkehelse. Registeret besto av opplysninger om personskader som ble behandlet ved sykehus, poliklinikker og ved stasjonære legevakter i Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad (Engeland & Kopjar 2000). I registeret ble skader dokumentert på en slik

16 måte at det har vært mulig å finne systematisk innsamlede data egnet for forebygging av blant annet vold. Kontaktårsak forteller om skaden skyldes ulykke, vold eller villet egenskade (Ytterstad, 2000). Det norske skaderegisteret har imidlertid ikke vært landsdekkende, og det har også vært ønskelig å utvikle modellen. Norsk pasientregister ble opprettet som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet i 1997, men registrerte på den tiden ikke opplysninger om skader og ulykker. Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge (Helse- og omsorgsdepartementet, 2003) etterlyste en landsdekkende registrering av skader og ulykker, fordi en så behovet for at beslutningstakere på sentralt og lokalt nivå hadde relevant og pålitelig kunnskap tilgjengelig. Sosial- og helsedirektoratet tok i 2003 initiativ til utarbeidelsen av et felles minimum datasett (FMDS), som ble prøvd ut gjennom et pilotprosjekt hvor sykehusene i Arendal, Trondheim og Harstad deltok (Helsedirektoratet, 2009). Norsk pasientregister ble et sentralt personidentifiserbart helseregister fra februar 2007, men så seint som i 2009 ble det slått fast at det ikke var mulig å gi et samlet, nasjonalt skadebilde basert på eksisterende registre (Departementene, 2009). Registrering av informasjon om årsak i NPR ble først pålagt etter Norsk pasientregisterforskriften, som trådte i kraft 15. april 2009 (Helsedirektoratet, u.d., Helse- og omsorgsdepartementet 2007a). Innen relativt kort tid er det derfor mulig å hente ut rapporter som kan synliggjøre skadeomfang gruppert både etter type og årsak. Registrering i henhold til den nye forskriften er foreløpig kun pålagt de regionale helseforetakene, samt tre utvalgte legevakter (Bergen, Oslo og Trondheim interkommunale legevakt). Det foreligger fremdeles en del systemtekniske utfordringer knyttet både til selve registreringen, men også til rapporteringen inn til NPR. I andre halvdel av 2010 kan en imidlertid regne med å kunne få ut noenlunde fullstendige data fra de instansene som til nå har fått pålegg om registrering etter den nye forskriften. Øvrige legevakter i Norge er også tiltenkt å skulle innlemmes i den nye ordningen, men tidsrammen er uviss. Anslagsvis 60 legevakter har allerede et IT-system som gjør det mulig å integrere dem, men dette kan kun skje etter pålegg fra Helsedirektoratet. For legevakter som er i stand til det, og som ønsker å starte opp arbeidet etter ny forskrift, er det for så vidt mulig å be om å få et pålegg, men det er Helsedirektoratet som sitter med beslutningsmyndigheten omkring dette. Felles minimum datasett (FMDS) Opplysninger som man minimum skal registrere for en pasient, i henhold til den nye Norsk pasientregisterforskriften er (Helsedirektoratet, 2009): Kjønn og fødselsår Skadetidspunkt Skadestedskommune Kontaktårsak (ulykke, egenskade, vold etc.) Aktivitet ved skadetidspunkt (arbeid, utdanning, idrett, fritid etc.) Skadested (vei, i bolig, på lekeplass etc.)

17 Skademekanisme (fall, kutt, kvelning, forebrenning etc.) Alvorlighetsgrad (liten, moderat eller alvorlig skade) Spesifikke opplysninger registreres også i tilknytning til veitrafikkulykke, ulykker tilknyttet inntektsgivende arbeid (arbeidsgivers bransje) og produktulykker. Det er på bakgrunn av FMDS mulig å danne seg et grunnlag for overvåkning og forebygging av skader/ulykker på nasjonalt og lokalt nivå. Dette gir grunnlag for å prioritere og iverksette konkrete tiltak rettet mot konkrete grupper eller problemstillinger som kommer til syne. Det blir dessuten lettere å evaluere hvorvidt lokale tiltak fører til reduksjon i forekomsten av de uønskede hendelsene som tiltakene har til hensikt å forebygge Forskningsstuder som omhandler skaderegistrering En helseundersøkelse utført at Folkehelseinstituttet viser at hver fjerde gutt på 15 år fra Oslos vestkant har vært utsatt for vold fra annen ungdom eller voksen det siste året (Ronge 2002). En finsk studie av statistikk relatert til forekomst av vold og voldsskader blant ungdommer mellom 12 og 18 år, konkluderer med at det er en sterk sammenheng mellom alkohol, ungdomsvold og skader relatert til ungdomsvold (Mattila et al., 2005). For å få et bilde av forekomsten av vold og omstendighetene rundt, har til sammen tre prosjekt med skaderegistrering blitt foretatt ved legevaktene i Oslo og Bergen: I 1994 ble alle skader som følge av vold registrert ved Oslo legevakt. Studien viste at unge menn på utesteder eller på gata utgjorde halvparten av pasientene. Flertallet av pasientene hadde mindre alvorlige skader, og halvparten ble ferdigbehandlet ved første konsultasjon (Melhus & Sørensen, 1997). I perioden ble det innhentet informasjon om vold ved Bergen legevakt. Studien avdekket at de fleste av ofrene var unge menn under alkoholpåvirkning, som ble angrepet på offentlig sted og ofte av ukjent gjerningsmann. Ofrene hadde som regel en oppfatning av at angrepet skjedde uprovosert, og et mindretall av dem hadde ønske om å legge inn anmeldelse av forholdet (Steen & Hunsgaard, 2004). En annen studie ble utført i Bergen i 1997/98, men denne tok utgangspunkt i befolkningen som helhet. Innsamling av informasjon foregikk ved hjelp av telefonintervju, og målet var å estimere andelen av byens innbyggere som i løpet av det siste året hadde vært utsatt for fysisk vold, og hvor mange av dem som oppsøkte medisinsk behandling og anmeldte forholdet. 1,4 % av de spurte hadde vært utsatt for fysisk vold i løpet av det foregående året. En firedel (24 %) av disse hadde oppsøkt medisinsk behandling, og 39 % hadde anmeldt forholdet. Studien konkluderer derfor med at skader som følge av vold er underrapportert, både hos legevakt og politi (Steen & Hunskaar, 2000). Ytterligere to studier er relevante å ta med om skaderegistrering. Disse omtaler henholdsvis utprøving og bruk av et spørreskjema knyttet til voldsskader ved legevakten. Begge studiene er hentet fra England, og de er tett knyttet opp til hverandre

18 Utprøving av spørreskjema til bruk ved voldsskader (Cardiff, England) Ved legevakten i Cardiff (England), ble det prøvd ut et spørreskjema til bruk ved behandling av pasienter med voldsskader. Hensikten med skjemaet var å innhente informasjon som kunne bidra til å øke informasjonen om voldelige episoder, slik at verdifull statistikk ble lagt til grunn for lokal forebygging. Utprøvningen var en del av en rekke tiltak som ble satt i gang i kjølvannet av The 1998 Crime and Disorder Act; en lov som blant annet legger til grunn at helsemyndigheter må samarbeide med både politi og lokale myndigheter for å håndtere kriminalitet. Resepsjonisten ved legevakten og sorteringssykepleier (triage nurse) sto for registreringen av opplysninger i skjemaet som ble utprøvd. Informasjon om pasientens alder, kjønn og tidspunkt for hendelsen ble nedtegnet. Pasienten ble deretter spurt mer detaljert om hvor hendelsen skjedde, om hvor mange som var innblandet i episoden, relasjon til person(ene) som var involvert, kroppsdel som ble angrepet, motiv for hendelsen og hvorvidt den var anmeldt til politiet. Spørreskjemaet er i sin helhet gjengitt i vedlegg 2. Skjemaet ble evaluert som hensiktsmessig, med noen unntak. Spørsmål om relasjon til angriper opplevdes vanskelig å stille og ble ofte misoppfattet av kvinner til å gjelde seksuell relasjon. Dette ble derfor erstattet av spørsmålet Kjente du angriper? Var den/de i så fall partner, eks-partner, familiemedlem, bekjent/venn, utkaster, fremmed, kollega, klient eller kunde? Spørsmålet om motiv for hendelsen var vanskelig å stille og ble ofte stående ubesvart, og det ble derfor tatt ut av skjemaet. I overkant av halvparten av pasientene hadde anmeldt forholdet til politiet, men det var vanskelig å vite hvorvidt noen av disse hadde intensjon om å melde forholdet i fremtiden. Ytterligere ett spørsmål ble derfor tillagt skjemaet: Har du rapportert dette angrepet til politiet? (Ja/Nei) Hvis nei, vil du at dette angrepet skal rapporteres? (Ja/Nei). I evalueringen ble det ansett som mest hensiktsmessig at resepsjonisten sørget for utfylling av opplysningene i skjemaet. Dette hadde sammenheng med at det ikke gikk på bekostning av tilgjengelig tid, noe som var tilfelle dersom (andre) sykepleiere skulle tillegges denne funksjonen (Goodwin and Shepherd 2000). Bruk av spørreskjema ved voldsskader (Merseyside, England) I studien som er referert her har en brukt spørreskjemaet som ble utprøvd i Cardiff (Goodwin & Shepherd, 2000, se forrige avsnitt og vedlegg 2) til å avdekke problemområder i et større geografisk område i England. Gjennomføringen viste at det er mulig å innhente et minimum av informasjon ved legevakten uten ekstra kostnad, avhengig av informasjonsteknologien som allerede fins tilgjengelig. Som et resultat av gjennomføringen, foreslås det å legge til et hurtigvalg om hvilket utested som hendelsen skjedde ved. Dette kan bidra til umiddelbar inngripen fra politiets side, ettersom det ofte viser seg å skje flere ting i samme område på en og samme kveld. Informasjon om skjenkested kan dessuten bidra til forslag om utbedringer (for eksempel størrelse/planløsning, bemanning, vaktpersonale, bruk av herdede ølglass/plastbeger) for spesielt utsatte lokasjoner (Young & Douglass, 2003)

19 4.2 Alkohol og vold Forskning viser nokså entydige sammenhenger mellom alkohol og bruk av vold. Ikke nødvendigvis fordi alkohol er bakenforliggende årsak til vold, men fordi bruk av alkohol utløser vold. På befolkningsnivå kan en si at et høyt alkoholinntak generelt øker forekomsten av vold, og at denne tendensen er sterkest i nordlige og østlige deler av Europa. I de nordiske landene er % av alle voldstilfeller alkoholrelatert (Room & Rossow, 2001). Risikoen for å bli utsatt for vold øker dessuten hvis en selv er påvirket av alkohol. Selv om en voldsepisode har utspring i en provokasjon fra offeret, blir imidlertid ikke dette sett på som et forsvar for voldsutøvelse (Rossow, 2000). I en studie av voldsskader ved Oslo legevakt, viste det seg at 64 % av de voldsskadde i løpet av ett år var påvirket av alkohol (Melhus & Sørensen, 1997). En tilsvarende studie ved Bergen legevakt viser at blant de som ble behandlet for voldsskader var 70 % påvirket av alkohold (Steen & Hunsgaard, 1997). Analyser av vold utført i Oslo politidistrikt, viser at i tre av fire anmeldte voldtektssaker er personene beruset (Nordbom, 2009) Vold i tilknytning til skjenkesteder I sin rapport om sammenheng mellom alkohol og vold, anslår Pernanen (1996) at % av det totale alkoholforbruket i Norge skjer på skjenkesteder. Det er uvisst hvor vidt dette tallet har endret seg fram til i dag. Rapporten tar for seg vold i tilknytning til utelivsbransjen spesielt, og refererer blant annet til at 19,5 % av legemsfornærmelsene ved Oslo politikammer i en periode skjedde på et skjenkested eller i en kø utenfor (Jon, 1994). En annen referert undersøkelse basert på behandlede skader i Bergen viste at 31,6 % av voldshandlingene skjedde på og ved restauranter og danselokaler (Nordhus & Vogt, 1981). Denne studien viste for øvrig at en større andel av voldshandlingene skjedde utenfor lokalet enn innenfor, og skadene utenfor var alvorligere enn innenfor. Tilsvarende er vist i England og Wales i nyere tid: Fredag og lørdag kveld topper statistikken over voldsepisoder, og det er rundt puber og nattklubber de vanligvis forekommer (Allen et al., 2003). Ett av fem voldelige angrep i Storbritannia rapporteres å ha skjedd på eller i nærheten av en pub/nattklubb, og nesten halvparten av alle episoder relatert til uro og vold skjer på kveldstid i helgene. I mer enn en tredjedel av de rapporterte voldelige angrepene som skjer inne på skjenkesteder er dørvakter involvert, ofte som påståtte gjerningsmenn (Maguire & Nettleton, 2003). En del forhold gjør at risikoen for voldsepisoder er større tilknyttet skjenkesteder enn andre steder. En svensk studie viser for eksempel at risikoen for voldsforbrytelser ved offentlig alkoholbruk er seks til ti ganger større enn ved privat alkoholbruk (Lenke 1989). Overfylte lokaler ( crowding ) og beliggenhet nær andre skjenkesteder er eksempler på faktorer som øker risikoen for vold. Egenskaper ved lokalet påvirker hvilket klientell som tiltrekkes av det og den generelle stemningen, for eksempel gjennom interiør, belysning, ventilasjon og i hvor stor grad stedet er velholdt. Det at et skjenkested tiltrekker seg unge mennesker framheves i seg selv som en risikofaktor, ettersom unge mennesker (menn) utøver og opplever vold oftere enn eldre. Jo høyere andel av klientellet ved et skjenkested som har alkoholavhengighet, desto større er risikoen for vold. Generelt kan det se ut som om at risikoen for vold øker med alkoholinntaket hos gjestene (Pernanen, 1996)

20 4.3 Tiltak for forebygging av vold Tiltak som omtales i dette kapittelet er forsøkt gruppert etter tema. Leseren vil fort se at temaene er overlappende, ettersom prosjektene ikke nødvendigvis bare omtaler ett tiltak om gangen. Det varierer dessuten hvorvidt tiltakene har bred organisatorisk oppslutning, er rettet mot utelivsrelatert vold eller av annen karakter kan grupperes sammen med andre tiltak. Ikke alle omtalte tiltak er forskningsbasert, men de er likevel tatt med på grunn av sin relevans for problemstillingen i denne rapporten Tidlig forebygging av vold Studiene som er funnet om primær forebygging av vold er i stor grad amerikanske og retter seg mot ungdomsvold. Det er her snakk om vold som foregår i skoletiden og på skolens område, og som innbefatter barn helt ned i barneskolealder. Flere studier omhandler også tiltak rettet spesielt mot minoritetsgrupper i USA eller mot gjengkriminalitet. Ett eksempel på en vellykket intervensjon er gjennomføring av et program for forebygging av tenåringsvold i Philadelphia. Programmet rettet seg mot elever som var noen år yngre enn statistikkens risikogruppe, og det ble gjennomført av skolens helsepersonell. To av temaene som ble gjennomgått var håndtering av sinne og konfliktløsning, hvor elevene lærte metoder for å løse vanskelige situasjoner ved hjelp av rollespill. Den ene parten skulle bruke ord som egget til vold, mens den andre parten skulle bruke ord som ledet til kompromiss. Gjennom forhandling skulle de to partene komme frem til en fredelig løsning på en gitt problemsituasjon. Evalueringen viste at programmet var vellykket i form av at elevene opplevde høy grad av relevans og utbytte av deltakelsen, men det finnes ingen tilgrensende studie som kan si noe om reell effekt på voldsstatistikken (Regan, 2009). Et annet eksempel på primærforebyggende tiltak mot vold finner vi også i Harstad, som gjennomførte et stort prosjekt rettet mot vold (se kapittel 4.3.2). Som del av et forebyggende arbeid, besøkte politiet barnehager, skoler og den lokale militærleiren for å undervise om vold og konsekvensene ved bruk av vold. Tiltaket ble ikke evaluert alene, men prosjektet som helhet hadde svært positiv effekt på forekomsten av vold (Strandskog, 1997) Lokalt forankrede samarbeidsprosjekt Mange av funnene om forebyggende tiltak mot vold viser til tverrsektorielle prosjekt med lokal forankring. Disse tar ofte utgangspunkt i at lokal statistikk peker ut bestemte problemområder. Prosjektene som omtales her er både nasjonale og internasjonale, og de er til dels overlappende med tiltakene som er redegjort for i neste kapittel (mot skjenkesteder spesielt). Samarbeid mot vold i Stavanger sentrum I 2008 ble det etablert en arbeidsgruppe med formål å foreslå tiltak som kunne redusere vold i Stavanger sentrum. Arbeidsgruppen besto av to personer fra politiet og to fra Stavanger kommune. Gruppen kalte inn til et felles møte for å diskutere og sette i verk

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte. Et trivelig uteliv i julebordssesongen

Velkommen til informasjonsmøte. Et trivelig uteliv i julebordssesongen Velkommen til informasjonsmøte Et trivelig uteliv i julebordssesongen Hvordan få et TRIVELIG UTELIV i julebordssesongen? Samarbeidsprosjektet Trivelig Uteliv Romerike og STAD kontroller v/politiet. Utfordringer

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5.

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. november 2010 Voldsbildet i Norge Omkring 40 drap per år

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt skaderegister Per Ola Roald Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 ÅRSRAPPORT FRA EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 Utarbeidet av Knut Aarvak Stiftelsen Østfoldforskning

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Voldtekter i Bodø - hva kan kommunen gjøre

Voldtekter i Bodø - hva kan kommunen gjøre Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2013 38721/2013 2012/1616 X07 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/98 Bystyret 20.06.2013 13/25 Komitè for levekår 06.06.2013 Voldtekter i

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer