Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord?"

Transkript

1 Har sikring av Tromsøbrua hindra selvmord? Sluttrapport fra RVTS Nord basert på datamateriale to år før sikringa ble påmontert i 2005 og ni år etter sikring. Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord 1

2 Innledning Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, har registrert, systematisert og evaluert hendelser knyttet til selvmord på Tromsøbrua og Sandnessundbrua i perioden til Dette arbeidet har skjedd i nært samarbeid med politiet i Tromsø. Datagrunnlaget er politiets registreringer av selvmord og annen aktivitet som er forstått som bekymringsfull, på de to bruene. Rapporten bygger i tillegg på to tidligere publiserte rapporter: «Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005» (Furskognes, 2008) og «Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år» (Berntsen & Larssen, 2011). Denne rapporten avslutter RVTS Nord sitt arbeid med å registrere hendelser på Tromsø- og Sandnessundbrua fra I tillegg er den en evaluering av sikringstiltaket på Tromsøbrua i perioden etter sikring, til Samt en sammenligning av registreringene to år før og ni år etter sikring. Bakgrunn for sikring av Tromsøbrua 9. desember 2005 ble det påmontert et forhøyet rekkverk på Tromsøbrua for å hindre mennesker i å begå selvmord ved å hoppe fra brua. Bakgrunn for sikringstiltaket var flere hopp og trusler om hopp i det foregående og tidligere år. Sikringstiltaket var initiert av daværende kommuneoverlege i Tromsø og Statens vegvesen, region Nord. Tromsøbrua ble sikret mot hopp med døden til følge ved at det eksisterende rekkverket ble forhøyet med cirka en meter. I følge opplysninger fra Statens vegvesen hadde sikringen av brua en kostnadsramme på 3,5 millioner 2005-kroner. Intensjonen med sikring av Tromsøbrua var: Hindre hopp med døden til følge ved å gjøre rekkverket vanskeligere tilgjengelig. Redusert tilgjengelighet kan bidra til at det vinnes tid til: a) ny overveielse, b) mulig inngripen fra andre. 2

3 Forhindre at tilfeldige forbipasserende blir vitne til en voldsom og belastende hendelse som et selvmord kan være. Begrense negativ og skadelig medieomtale som kan bidra til en «smitteeffekt» for sårbare grupper. Tidligere evalueringsrapporter Våren 2006 fikk Senter for forebygging av selvmord i Nord- Norge (nå, fagteam selvmordsforebygging ved RVTS Nord) i oppdrag fra daværende kommuneoverlege i Tromsø om å evaluere sikringstiltaket på Tromsøbrua. Målet var å finne ut om, og eventuelt hvordan, sikringstiltaket virket inn på antall selvmordsrelaterte hendelser på Tromsøbrua. Statens vegvesen ønsket en evaluering som omfattet tidsrommet til , det vil si to år før og to år etter påmontering av sikringstiltaket. Tiltaket ble evaluert med utgangspunkt i politiets registreringer av hendelser knyttet til selvmord og annen bekymringsfull aktivitet på Tromsøbrua. Det ble gjennomført en parallell registrering av samme type hendelser på Sandnessundbrua. Forskning viser at det å begrense tilgang til metode er et viktig selvmordsforebyggende tiltak (Kreitmann 1976, Gunnell & Frankel 1994), spesielt hvis metoden er kjent, svært dødelig, allment tilgjengelig og ikke lett kan erstattes av andre lignende metoder (Sarchiapone et.al 2011). Med bakgrunn i dette var det av interesse å se om hendelser relatert til selvmord knyttet til Sandnessundbrua endret seg i samme tidsrom, siden Tromsø har to bruer med nærhet til hverandre. Resultatene av registreringene ble publisert i rapporten «Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember 2005» (Furskognes, 2008). Rapporten konkluderte med følgende: Funn i registreringsperioden viser at sikringstiltaket har hatt en effekt ifht å forhindre fullførte hopp. Det har heller ikke vært noen økning av hopp fra Sandnessundbrua i samme periode (ibid 2008). 3

4 Rapporten påpekte også behov for å fortsette registreringen av antall hendelser knyttet til selvmord og selvmordsatferd på de to bruene, for å se utviklingen over tid. Det var enighet blant de aktuelle aktørene, Statens vegvesen, politiet, Tromsø kommune og RVTS Nord om å forlenge arbeidet med registreringer ut I 2011 publiserte RVTS Nord rapporten «Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år» (Berntsen & Larssen, 2011). Rapporten konkluderte slik: Registreringene som er gjort etter påmontering av sikring viser at det både er mulig og at det fremdeles gjennomføres hopp fra Tromsøbrua. En viktig forskjell fra situasjonen før sikringa var påmontert, er imidlertid at alle som har hoppet fra brua etter sikring har overlevd hoppet. Dette skyldes, ifølge politiet, blant annet at de har mer tid fra bekymringsfull aktivitet på brua blir meldt, til å iverksette bergingstiltak. Så langt ser det dermed ut til at målsettingen med sikringstiltaket på Tromsøbrua er oppfylt. Når det gjelder Sandnessundbrua viser registreringen etter 2007 at det har vært en økning i antall hendelser, sammenlignet med konklusjonen fra den forrige rapporten (Furskognes, 2008) (ibid. 2011). Begge de to tidligere rapportene konkluderte med at sikringen av Tromsøbrua har oppfylt intensjonen om å hindre hopp med døden til følge fra denne brua. Konklusjonene skiller seg derimot fra hverandre med hensyn til utviklingen i hendelser på Sandnessundbrua. Begrepsavklaringer Begrepet hendelser viser til all aktivitet med tilknytning begge bruene, som noen har opplevd så bekymringsfull at de har kontaktet politiet i Tromsø. Aktiviteten kan være fullførte hopp, det noen opplever som forsøk på hopp eller trussel om hopp fra bruene. I denne rapporten har vi, på samme måte som i de forrige rapportene, valgt å benytte oss av antall registrerte hendelser og ikke involverte personer. Dette valget er gjort for å ivareta anonymitet. På bakgrunn av informasjon fra politiet vet vi at enkeltpersoner står bak flere hendelser. 4

5 Fullførte hopp kan både vise til hopp som førte til umiddelbar død, hopp hvor den som hoppet overlevde selve hoppet, men døde av skadene i ettertid og hopp som ikke førte til døden. RVTS Nord har ikke informasjon om hva som har skjedd videre med de som hoppet og overlevde selve hoppet, ut over det som kommer fram av politiets registreringer. Datagrunnlag Politiet i Tromsø har totalt registrert 401 hendelser fra Tromsøbrua og Sandnessundbrua etter sikring fra til All aktivitet som utløser bekymringsmeldinger blir registrert av politiet. Noen av disse hendelsene viste seg ved nærmere undersøkelser av politiet å ikke handle om selvmord eller selvmordsatferd. Disse registeringene har vi valgt å ta ut av datamaterialet. Vi har tatt ut 60 hendelser som har vært registrert hos politiet som falske meldinger eller meldinger knyttet til for eksempel fotografering og annen turistaktivitet. Dermed er det 341 registrerte hendelser som danner grunnlaget for del 1 av denne rapporten. Av disse er 241 hendelser knyttet til Tromsøbrua og 100 hendelser er knyttet til Sandnessundbrua. Del 2 beskriver hendelser på bruene fra til , altså to år før sikring og ni år etter sikring. For hele denne perioden har politiet registrert til sammen 455 hendelser på bruene. Av disse har vi har tatt ut 70 hendelser som har vært registrert som falske meldinger og lignende. Dermed er det tatt med 385 registrerte hendelser som danner grunnlaget for figurene i del 2. Totalt er 281 hendelser knyttet til Tromsøbrua og 104 hendelser knyttet til Sandnessundbrua. 5

6 Del 1: Hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua De følgende figurene viser registeringene på Tromsøbrua og Sandnessundbrua fra til Figur 1 viser antall registrerte hendelser på bruene fordelt på de ulike årene. Figur 2 gir en oversikt over hvilke type hendelser fordelt på gjennomførte hopp (med eller uten døden tilfølge) og andre typer registrerte hendelser i de forskjellige årene. Den blå delen av søyla viser antall registrerte hendelser på Tromsøbrua i et gitt år og den oransje delen viser antall registrerte hendelser på Sandnessundbrua. Det er små svingninger i antall registrerte hendelser fra år til år. Hendelsene på Tromsøbrua representerer mellom prosent av alle hendelsene. Bortsett fra , da var 66 prosent av hendelsene på Sandnessundbrua. Siden 2011 har det vært en liten nedgang i antall hendelser på de to bruene. De to siste årene med registrering, fra til , er antall registrerte hendelser på Sandnessundbrua på samme nivå som det var rett etter at Tromsøbrua ble sikret. 60 Figur 2: Antall hendelser på begge bruene, fordelt på hopp/ikke hopp og år Ikke hopp Hopp Det har blitt utført hopp både fra Tromsø- og Sandnessundbrua etter sikring av Tromsøbrua I figur 2 viser den blå delen av søyla antall registrerte hendelser i et gitt år som ikke resulterte i hopp, mens den oransje delen av søyla viser antall registrerte hopp. I følge 6

7 politiets registreringer har ingen av hoppene fra Tromsøbrua ført til umiddelbar død etter sikring. Fra Sandnessundbrua har alle, bortsett fra ett, gjennomførte hopp ført til at personen døde umiddelbart. Fra til ble det registrert flest antall hopp, til sammen fire. På Tromsøbrua og Sandnessundbrua har det vært totalt 11 registrerte hopp etter sikring av Tromsøbrua. 7

8 Del 2: Sammenligning av hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua før og etter sikring av Tromsøbrua Figur 3 viser den prosentvise aldersfordelingen på personer som har utløst hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua, før og etter sikring. Figur 4 viser den prosentvise aldersfordelingen på de som har hoppet fra enten Tromsø- eller Sandnessundbrua, før og etter sikring. Figur 3: Prosentvis aldersfordeling på personer som har utløst hendelser på Tromsøbrua og Sandnessundbrua før og etter sikring > <50 Ukjent Før sikring ( ) Etter sikring ( ) Aldersgruppen år står for 75 Prosent av hendelsene etter sikring av Tromsøbrua, sammenlignet med 38 prosent før sikring. Før sikring stod personer under 20 år for 34 prosent av hendelsene. En grunn til at aldersgruppen år skiller seg ut, er at enkeltpersoner i denne aldersgruppen står for ganske mange hendelser. Det er liten forskjell mellom de to bruene med hensyn til alder. 8

9 60 Figur 4: Prosentvis aldersfordeling på personer som har hoppet fra enten Tromsøbrua eller Sandnessundbrua, før og etter sikring > Før sikring ( ) Etter sikring ( ) I de to årene før sikring av Tromsøbrua, var 50 prosent av de som hoppet fra en av bruene under 20 år. Til sammen 83 prosent var under 29 år. Etter at Tromsbrua ble sikret er 55 prosent under 29 år. Antall hopp fra Tromsøbrua og Sandnessundbrua, to år før og ni år etter sikring De to siste årene før Tromsøbrua ble sikret, fra til var det fem hopp fra brua. Etter at sikringen ble påmontert og fram til har det vært fire hopp. Dette tilsvarer en reduksjon på 82 prosent. Etter sikringa har alle som hoppet overlevd selve hoppet. De to årene før sikringa ble påmontert overlevde to av fem som hoppet. De to siste årene før Tromsøbrua ble sikret hadde politiet registrert ett hopp fra Sandnessundbrua. I årene etter sikring av Tromsøbrua har de fleste hoppene vært fra Sandnessundbrua. Her har det vært sju hopp, hvor en person har overlevd. På Sandnessundbrua har det dermed vært en økning på 54 prosent i antall hopp etter sikring av Tromsøbrua. 9

10 Oppsummering Intensjonen med sikring av Tromsøbrua var tredelt: 1. Hindre hopp med døden til følge ved å gjøre rekkverket vanskeligere tilgjengelig. Redusert tilgjengelighet kan bidra til at det vinnes tid til: a) ny overveielse, b) mulig inngripen fra andre. 2. Forhindre at tilfeldige forbipasserende blir vitne til en voldsom og belastende hendelse som et selvmord kan være. 3. Begrense negativ og skadelig medieomtale som kan bidra til en «smitteeffekt» for sårbare grupper. Registreringene vi har mottatt fra politiet gir oss kun data for å vurdere det første punktet av intensjonen. Hindre hopp med døden til følge Hovedmålsettingen med å sikre Tromsøbrua, var å forhindre at personer døde som følge av hopp fra brua. I henhold til målsettingen viser våre registreringer at personer som hopper fra Tromsøbrua etter sikring, ikke dør av selve hoppet. I følge politiet i Tromsø kan en av grunnene være at sikringen har ført til at man vinner tid. Det betyr at vitner til aktiviteten rekker å melde fra til politiet, selv om de ikke klarer å hindre hoppet. Ved at politi og andre nødetater er varslet, kan redningsmannskap komme raskt til stedet slik at de hindrer drukning. Personene som hoppet fra Tromsøbrua før den ble sikret var gjennomgående yngre enn de som har hoppet etter sikring. Antall hopp fra den yngste aldersgruppen har heller ikke økt på Sandnessundbrua, etter sikring av Tromsøbrua. Det kan se ut som sikringen av Tromsøbrua har bidratt til færre gjennomførte hopp av de under 20 år. Registreringene viser at etter 2007 har det vært en økning i hopp fra Sandnessundbrua. 10

11 Når det gjelder aktivitet på begge bruene viser figur 1 at det har vært en økning i hendelser fram til Fra 2011 til utgangen av 2014 ser vi en nedgang i registrerte hendelser. Ved utgangen av 2014 var det færre registrerte hendelser enn da sikringen ble påmontert i De fleste hendelsene som ikke innebærer gjennomførte hopp, er registrert på Tromsøbrua i aldersgruppen år. Flere av de personene som står for gjentatte hendelser, finner vi i denne aldersgruppa. Forhindre at forbipasserende blir vitne til belastende hendelser Som tidligere vist i rapporten får politiet meldinger om aktivitet på begge bruene. I følge politiet kommer en del av meldingene fra forbipasserende som observerer bekymringsfull atferd. Dette innebærer at det har vært flere vitner til bekymringsfull aktivitet både på Tromsøbrua og Sandnessundbrua. Våre data gir ingen informasjon om hvordan det oppleves å være vitne til denne type selvmordsatferd, men fra forskning vet vi at flere opplever det som både voldsomt og belastende å være vitne til en livstruende hendelse ( Sikringen har bidratt til at forbipasserende, får tid og mulighet både til å kontakte den som viser bekymringsfull aktivitet og til å melde fra til politiet. Dermed kan deres innsats bidra til å hindre at personen hopper, eller at personen blir reddet fra å drukne. Det er likevel grunn til å tro at forbipasserende som blir involvert eller vitne til hendelser på broene opplever det som belastende, også i de tilfellene hvor deres inngripen er med på å få personen i sikkerhet. Siden vi vet at det er jevnlig aktivitet på begge broene etter sikringa, kan vi anta at flere forbipasserende enn tidligere er enten involverte eller vitne til hendelser som de opplever belastende. 11

12 Begrense «smitteeffekt» og negativ omtale i media Omtale av selvmord i media kan føre til smitteatferd, spesielt blant utsatte grupper. Måten selvmord omtales på i media har derfor stor betydning. Det er forskjell på omtale som gir nøktern og rett informasjon, og omtale som kan øke risiko for selvmordsatferd hos utsatte grupper (WHO, 2008). Selvmord i det offentlige rom, som for eksempel hopp fra bru, kan føre til negativ og skadelig medieomtale. I tiden fram mot sikringen av Tromsøbrua ble det publisert artikler i lokale media med virkemidler og vinklinger som ikke var i tråd med pressens «Vær varsom plakat». Etter sikringen av Tromsøbrua har det vært jevnlig medieomtale om erfaringene med sikringen. Ofte har omtalen vært knyttet til intervjuer med politiet eller medarbeidere ved RVTS Nord. I intervjuene har det først og fremst blitt fokusert på de positive effektene av sikringstiltaket, ikke på enkelte hendelser eller personer. Reportasjene har, så langt vi har oversikt over, ikke vært av en slik art at de har bidratt til smittefare for sårbare grupper. Konklusjon Ut fra den kunnskapen vi har, ser det ut til at sikringen av Tromsøbrua har oppfylt to av intensjonene: Sikringen har bidratt til at det er blitt vanskeligere å hoppe fra brua, slik at flere blir forhindret fra å hoppe. De som har hoppet etter sikringa har overlevd selve hoppet Omtalen i media har endret fokus etter sikringa, og har ikke vært av en karakter som kan bidra til «smitteeffekt». Det har vært flere reportasjer som omtaler sikringa av Tromsøbrua på en nyansert og god måte. 12

13 Referanse Berntsen, G & Larssen, M (2011): Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Furskognes, A.K (2008): Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua 9. desember Gunnell, D; Nowers, M & Bennewith, O (2005): Kan selvmord ved hopping forhindres? Suicidologi, 10(2), Gunnell, D & Nowers, M (1997): Suicide by jumping. Acta Psychiatric Scan, 96: 1-6 Sarchiapone, M; Mandelli, L; Iosue, M; Andrisano, C & Roy, A (2011): Controlling access to suicide means. International Journal of Environmental Research. Public Health 8: World Health Organization (2008): Preventing suicide: a resource for media professionals 13

Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år

Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord

Detaljer

Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2005

Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2005 EVALUERING AV BRUIKRINGSTILTAK PÅMONTERT TROMSØBRUA, DESEMBER 9. 2 Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region

Detaljer

Fysisk sikring av Askøybrua

Fysisk sikring av Askøybrua SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/392-8 Saksbehandlar: Bente Utne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 09.09.2015 Fylkesutvalet 23.09.2015 Fylkestinget 13.10.2015 Fysisk sikring

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304 Saksframlegg PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304 Forslag til vedtak: Bystyret godkjenner den framlagte planen. Saksfremlegg - arkivsak 07/33304 1 Bakgrunn I

Detaljer

Veiledende materiell en introduksjon

Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av

Detaljer

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca. Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 2015, kl 10.50 11.30. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 2015, kl 10.50 11.30. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 215, kl 1.5 11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids-

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging! Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

Vold og trusler mot ansatte i NAV 2017

Vold og trusler mot ansatte i NAV 2017 Vold og trusler mot ansatte i NAV 2017 Færre ansatte i NAV og spesielt i NAV-kontor oppgir å ha blitt utsatt for vold og trusler. I NAV-kontor er andelen ansatte som har opplevd vold siste årene falt med

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco.

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco. annonse BROER I BERGEN: En rekke broer forbinder Bergen med distriktene. Fra flere av dem skjer det stadig selvmordshopp. Monica Østereng i pårørendeorganisasjonen Leve har selv mistet en bror på denne

Detaljer

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn. Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og

Detaljer

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned Last ned Praktisk selvmordsforebygging Last ned ISBN: 9788205494732 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:18.63 Mb Selvmord og selvmordsforsøk er en følge av at livet oppleves som så smertefullt at

Detaljer

FREKVENSTABELLER FRA NR2012

FREKVENSTABELLER FRA NR2012 FREKVENSTABELLER FRA NR2012 Til sammen 218 fra NR deltok i undersøkelsen. Hva er stillingen din? Ansvarlig redaktør 96 44,0 44,0 44,0 Underordnet redaktør 112 51,4 51,4 95,4 Annet 10 4,6 4,6 100,0 100,0

Detaljer

Vold og trusler mot ansatte i NAV 2. kvartal 2017

Vold og trusler mot ansatte i NAV 2. kvartal 2017 Vold og trusler mot ansatte i NAV 2. kvartal 217 Færre ansatte på NAV-kontor oppgir å ha blitt utsatt for fysiske angrep. Det har vært en betydelig nedgang siden 214. Det har også vært en nedgang i antall

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport etter sjølmeldingstilsyn med kommunens krisesentertilbud Kommune: Gamvik kommune Dato for tilsynet: 29.09.11 21.08.13 Kontaktpersoner i kommunen: Helseleder Trond Einar

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Vold og trusler mot ansatte i NAV a rsoversikt 2016

Vold og trusler mot ansatte i NAV a rsoversikt 2016 Vold og trusler mot ansatte i NAV a rsoversikt 216 Færre ansatte på NAV-kontor oppgir å ha blitt utsatt for fysiske angrep. Det har vært en klar nedgang på,4 prosent siden 214. Det har også vært en nedgang

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 2017

Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 2017 Vold og trusler mot ansatte i NAV 1.kvartal 217 Færre ansatte på NAV-kontor oppgir å ha blitt utsatt for fysiske angrep. Det har vært en betydelig nedgang siden 214. Det har også vært en nedgang i antall

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Utgreiing om kameraovervaking av Askøybrua

Utgreiing om kameraovervaking av Askøybrua Arkivsak: 201209636-4 FYLKESRÅDMANNEN: 28. JANUAR 2013 Utgreiing om kameraovervaking av Askøybrua Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok 6.12.2012 å utsetja sak 306/12 «Videovervaking av Askøybrua for å hindra

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Et godt midlertidig hjem

Et godt midlertidig hjem Et godt midlertidig hjem Fevik 28. februar 2017 Indira Derviskadic Torunn Fladstad RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress & Selvmordsforebygging Vårt samfunnsoppdrag: Bidra til utvikling

Detaljer

Selvmord ved utsprang fra bru i Norge

Selvmord ved utsprang fra bru i Norge Selvmord ved utsprang fra bru i Norge - ny kunnskap og potensiale for forebygging Aleksandra Sæheim Masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Institutt for klinisk medisin, Det

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN

SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN Ingve Hetland Intensivsykepleier SUS og koordinator for offshore kursene ved Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research

Detaljer

Når blålysene slukker.

Når blålysene slukker. Når blålysene slukker. Hvem gjør hva når? Oppfølgingskjede fra nødetater til kriseteam. Gjøvikregion-prosjekt. Kirsti Silvola, Spesialrådgiver RVTS Øst, Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør, Prehospitale

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Mental helse Flink pike er støttet av: Norsk Filminstitutt ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 Møte med beredskapskontaktene Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Lisbeth Berntsen Huse Møtedato 25.03.2015 Møtetid Møtested Statens Hus

Detaljer

Prinsipper for kvalitetssikring av kurset Førstehjelp ved selvmordsfare

Prinsipper for kvalitetssikring av kurset Førstehjelp ved selvmordsfare Januar 2018 Prinsipper for kvalitetssikring av kurset Førstehjelp ved selvmordsfare 1 Innledning Vivat selvmordsforebygging er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak. En av Vivats oppgaver

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Medlemstall for Norges klatreforbund

Medlemstall for Norges klatreforbund Medlemstall for Norges klatreforbund Hvert år gjøres det en årlig registrering av medlemstall for klatreklubber og for Norges klatreforbund. Tallene er et verktøy for NIF for å beregne støtte til klubbene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Trinn 1: Innsamling av opplysninger

Trinn 1: Innsamling av opplysninger Arbeidsskjema Kevin S. Douglas, Stephen D. Hart, Christopher D. Webster, & Henrik Belfrage 2013 by the Mental Health, Law, and Policy Institute, Simon Fraser University Trinn 1: Innsamling av opplysninger

Detaljer

En oversikt over tilgjengelige ressurser

En oversikt over tilgjengelige ressurser Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER *KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/00707 Dato for kontroll: 11.07.2012 Rapportdato: 21.08.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: BIT Oslo City Utarbeidet av: Stian D Kringlebotn Sted: Oslo City Mari Hersoug Nedberg

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor

Hovedpunkter. Sikkerhetsrapport 2014 Prioriterte tiltak Endringer, trusselbildet nå. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor Objektsikkerhet i praksis Scandic Solli Hotell, 7. juni 216-1.5-11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne

Detaljer

Medlemsutvikling 2015

Medlemsutvikling 2015 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 16.02.2016 14/00230-5 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling 2015 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken forelagt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Omtrent 3 ansatte svarte gjennom den årlige spørreundersøkelsen i NAV i 215 at de har blitt utsatt for en trussel. Andelen ansatte som opplever trusler har

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Rapport for 2015 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Ansvarlig for rapport: Gudbrandsdal Krisesenter IKS Skrevet : Mars 2016. 0 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Gudbrandsdal Krisesenter IKS viser

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Statens vegvesen. Utredning om kameraovervåking av Askøybrua

Statens vegvesen. Utredning om kameraovervåking av Askøybrua Statens vegvesen Utredning om kameraovervåking av Askøybrua RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 98562000 Kunde: Statens vegvesen, region vest Utredning om kameraovervåking av Askøybrua Sammendrag:

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/9526-10 Saksbehandler: Tor Brenne/Sissel Pettersen Saksframlegg Folkehelseplan for Midtre Namdal 2011-2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Søndre Land, rådhuset

Søndre Land, rådhuset MØTE NR. 1 REGIONRÅDSMØTE FOR GJØVIKREGIONEN Innkalling til møte den: 21.02.2014 kl.09:00 Sted: Søndre Land, rådhuset SAKSLISTA MAILES/SENDES FORMANNSKAPSMEDLEMMER I DE RESPEKTIVE KOMMUNER TIL ORIENTERING

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016 Kontaktmøte skole 3.mai 2016 1 Diverse informasjon Flyktningsituasjonen 2 3 4 5 Tidlig innsats 1.-4. trinn Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn Formålet med ordningen er å sette

Detaljer

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør

Strategiplan 2011-2014. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør Strategiplan 2011-2014 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør RVTS Sør har som oppgave å bidra til at vold og psykiske traumer forebygges og avdekkes, at ofre beskyttes

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Barn som pårørende ved selvmordsatferd

Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

Veiledende materiell og smitte. Formål. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell og smitte. Formål. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell og smitte Hilde Distad Solem hilde-distad.solem@trondheim.kommune.no Guri Dybvik Stokland guri-dybvik.stokland@trondheim.kommune.no Rita Småvik RVTS Midt rita.smavik@stolav.no Veiledende

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer