Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2005

Transkript

1 EVALUERING AV BRUIKRINGSTILTAK PÅMONTERT TROMSØBRUA, DESEMBER 9. 2 Evaluering av brusikringstiltak påmontert Tromsøbrua, 9.desember 2 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region nord

2 EVALUERING AV BRUSIKRINGSTILTAK PÅMONTERT TROMSØBRUA 9. DESEMBER 2. Ann Karin Furskognes Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region nord

3 Innledning Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region nord (RVTS, Region nord) ved fagteam selvmordsforebygging fikk våren 2, i oppdrag fra kommuneoverlegen i Tromsø kommune, Ann Helen Hansen, om å evaluere sikringstiltaket på Tromsøbrua. Bakgrunn for sikringstiltaket var flere fullførte hopp og trusler om hopp fra brua. Målsettingen med sikringstiltaket var å hindre folk i å gjøre selvmord ved å hoppe fra brua. Sikringstiltaket var ferdig påmontert Tromsøbrua 9. desember 2. Statens vegvesen ønsket en evaluering som omfattet tidsrommet /-2 til /2-27, det vil si to år før og to år etter påmontering av sikringstiltaket. Det ble gjennomført en parallell registrering på Sandnessundbrua i samme periode. Politiet i Tromsø har registrert hendelser på begge bruene i angitt tidsrom. RVTS, Region nord har fortløpende mottatt politiets registreringer Intensjon ved fysisk hindring I. Gjør det vanskeligere å hoppe, og slik vinnes tid til a) ny overveielse b) inngripen fra andre. II. Forhindrer at mange blir vitne til selvmord og på denne måten blir påført psykologiske traumer. III. Selvmordshopping er godt nyhetsstoff, og færre slike dødsfall reduserer eksponeringen av selvmord i media og på denne måten en mulig smitteeffekt. (Gunnell et al 2) Vi vet at selvmord kan skje på impuls, og begrenset tilgang til selvmordsmidler kan redusere både de metodespesifikke og sannsynligvis også de totale selvmordstallene (Kreitmann 97; Gunnell & Frankel 99). En av de viktigste selvmordforebyggende tiltak er å begrense tilgang til metode brusikring er et slikt selvmordforebyggende tiltak.

4 Metodiske valg og begrepsavklaring Registreringene som er gjort er av kvantitativ art. Metoden ble valgt fordi vi ønsket å finne ut om den påmonterte brusikringen har hatt innvirkning på antall fullførte hopp og øvrige hendelser fra Tromsøbrua. Samtidig ønsket vi en registrering av eventuell økning av hendelser på Sandnessundbrua i samme periode. Hva gjelder registrering av antall hendelser så er hendelse her antall henvendelser til politiet i Tromsø om hopp eller det noen har opplevd som trussel om eller forsøk på hopp fra en av bruene. I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte antall registrerte hendelser og ikke involverte antall individer. Det betyr at noen individer kan stå bak flere hendelser. Dette er valgt for å ivareta anonymiteten til enkeltindividet. Det innsamlede datamaterialet er sortert etter totalt antall hendelser, kjønn og alder på hver av bruene og på bruene samlet. Oppsummerende beskrivelse av funn Totalt har politiet i Tromsø registret henvendelser i forbindelse med fullført hopp og / eller trussel om bruhopp. Hvorav før og etter brusikringen. Det er registrert 7 fullførte hopp, hvorav før og etter sikring. Hva gjelder fordeling på kjønn, så viser tallene at kvinner er innblandet i flere hendelser enn menn. Aldersfordelingen viser at det er relativt unge kvinner og menn som står bak de fleste hendelsene før og etter sikring, både på Tromsøbrua og Sandnessundbrua. I perioden etter oppmontert sikring på Tromsøbrua er det en liten økning i antall hendelser på Sandnessundbrua, men det er ikke registrert noen fullførte hopp. Tromsøbrua har hatt en nedgang i fullførte hopp etter brusikringen. Målsettingen med å montere sikringstiltak på Tromsøbrua var å forhindre selvmord ved å gjøre hopp fra brua. Funn i registreringsperioden viser at sikringstiltaket har hatt en effekt ifht å forhindre fullførte hopp. Det har heller ikke vært noen økning av hopp fra Sandnessundbrua i samme periode. På den andre siden har sikringstiltaket vært oppmontert i relativt kort tid og det kan derfor være vanskelig å fastslå at den positive effekten vil vedvare. Det er derfor ønskelig å fortsette å monitorere begge bruene minimum år fram i tid. 2

5 Fig. Totalt antall hendelser Tromsøbrua og Sandnessundbrua (9/2) 2 (/2) 2 27 Årstall Figur viser det totale antall hendelser i hele registreringsperioden For Tromsøbrua og Sandnessundbrua er det registrert 7 fullførte hopp. I 2 var det registrert fullførte hopp mot i 27. Totale antall hendelser viser en økning fram til 2 for så å få en nedgang i 27. Fig. 2 Tromsøbrua og Sandnessundbrua før og etter sikring (9/2) 2 (/2) - 27 Hendelse Tidsperiode Figur 2 viser total antall hendelser på begge bruene før og etter påmontert sikringstiltak på Tromsøbrua Det er kun et fullført hopp fra bru i siste registreringsperiode. Det er en økning i antall hendelser. Den økningen skyldes at noen individer representerer men enn hendelse.

6 Fig. Tromsøbrua før sikring 2-9/2-7 2 Type henvendelse Figur viser antall hendelser før sikring. er og hendelser totalt er. Fig. Tromsøbrua etter sikring / Type henvendelse Figur viser antall hendelser etter påmontert brusikring. er, totale hendelser 7. Sammenlignet med måling før oppmontert brusikring, har det vært en svært positiv nedgang i fullførte hopp.

7 Fig. Sandnessundbrua før sikring2-9/ Type henvendelse Figur viser antall hendelser på Sandnessundbrua før Tromsøbrua fikk påmontert brusikringstiltak. er, totale hendelser. Fig. Sandnessundbrua etter sikring / Type henvendelse Figur viser antall hendelser på Sandnessundbrua etter at Tromsøbrua fikk påmontert brusikringstiltak. Her er det en positiv nedgang til fullførte hopp. Der er en økning på antall hendelser totalt i fht perioden før sikring av Tromsøbrua. Denne økningen skyldes at flere individer står for mer enn hendelse.

8 Fig. 7 Tidsperiode 2-27 totale hendelser bru og kjønn Kvinner Menn Tromsøbrua Sandnessundbrua Brunavn Figur 7 viser hendelser totalt knyttet til kjønn i hele tidsperioden for Tromsøbrua og Sandnessundbrua. Fig. Aldersfordeling begge kjønn, Tromsøbrua og Sandnessundbrua 2-27 Tromsøbrua Sandnessundbrua <= Alderskategori Figur viser aldersfordeling for begge kjønn i hele perioden. Tallene viser at det er den yngste delen av befolkningen som står for flest hendelser. Majoriteten av hendelser foregår på Tromsøbrua i hele perioden.

9 Fig. 9 Aldersfordeling begge kjønn før sikring av Tromsøbrua 2-9/2-2 2 Tromsøbrua Sandnessundbrua 2 2 <= Alderskategori Figur 9 viser aldersfordeling for begge kjønn i perioden 2 9/2-2, altså før påmontert sikringstiltak på Tromsøbrua. Også i denne perioden er det den yngste delen av befolkningen som står for majoriteten av hendelsene. Fig. Aldersfordeling begge kjønn etter sikring av Tromsøbrua / Tromsøbrua Sandnessundbrua <= Alderskategori Figur viser aldersfordeling etter oppmontert sikringstiltak på Tromsøbrua. Registreringen viser en nedgang i alderskategorien <=9 år. I alderskategorien 2-29 viser tallene en økning 7

10 i antall hendelser. Økningen skyldes at flere individer står for mer enn hendelse. Fig. fordelt på måned 2-27 Tromsøbrua og Sandnessundbrua 2 Før sikring Etter sikring 2 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Måned August September Oktober November Desember Figur viser hendelser fordelt på kalendermåned både før og etter sikring.