MØTEREFERAT Dato:

Transkript

1 MØTEREFERAT Dato: Møte med beredskapskontaktene Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Lisbeth Berntsen Huse Møtedato Møtetid Møtested Statens Hus Møteleder Gro Taraldsen Deltakere Beredskapskoordinatorer fra 19 kommuner, begge politidistriktene, Sivilforsvaret og Heimevernet Deltok ikke Lesja, Øyer, Gjøvik, Ringebu, Sør-Aurdal, Jevnaker og Dovre Saksliste: Sak 1/15 Sak 2/15 Sak 3/15 Velkommen ved Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund Asbjørn Lund ønsket velkommen. Fylkesmannen ønsker at disse møtene skal ha i seg erfaringsutveksling, slik blir det også denne gangen. Godkjenning av referat fra forrige møte Ingen kommentarer eller merknader til referatet. Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Tord Smestad Tord orienterte om forskrift om kommunal beredskapsplikt spesielt med fokus på 3a. Hvis kommunen ikke har langsiktige mål og strategi for samfunnssikkerhet og beredskap, vil dette være grunnlag for avvik ved beredskapstilsyn. Kommunene bør bruke kravet i forskriften som «sjekkliste» på at alt er vurdert. I de tilfeller der en vurdering tilsier at det ikke er nødvendig med tiltak, bør også dette komme frem. Videre orienterte Tord litt om 2 i samme forskrift. Han viste da til den nye veilederen til helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse og hva en slik analyse som et minimum skal inneholde. Han tok også for seg forslag til struktur på rapporten for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Vær realistiske til hva som kan være et problem, ikke ta med for mange hendelser. Gro Taraldsen Bjørn Evensen fra Gjøvik meldte forfall og Gro viste frem Gjøvik kommune sin hjemmeside og kommuneplanens samfunnsdel og viste frem hvordan de har

2 utarbeidet konkrete mål og strategitiltak. Viktig at kommunene lærer av hverandre. Det er lov å se på hvordan andre løser denne oppgaven. Det ble poengtert at kommunen må jobbe tverrfaglig på området samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen har også begynt med dette og har nå hatt sitt første beredskapstilsyn sammen med helse- og sosialavdelingen. I innkallingen til tilsynet gikk det frem at Fylkesmannen skulle så på hvilke planer kommunen har for å ivareta sosial- og helsemessig beredskap (smittevernplanen, pandemiplan og helse- og beredskapsplan). Kommunebildene for Fylkesmannen vil innen 1. juni ha tilsendt følgende: Revidert/oppdatert beredskapsplan Planer som kommunene har for å ivareta kravene til helsemessig og sosial beredskap, eks. smittevernplan, pandemiplan og helse- og beredskapsplan. Fylkesmannen vil sende ut en e-post om dette. Sak 4/15 Erfaringer fra øvelse av EPS 19.mars på Strand Hotell Gjøvik. Kriseteamene fra alle kommunene i Gjøvikregionen deltok. Nils Petter Reinholdt og Kirsti Silvola fra RVTS Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging orienterte prosjektet «Psykososiale tiltak etter kriser og katastrofer i Gjøvik regionen» og øvelsen. Nils Petter Reinholdt gikk igjennom RVTS sitt mandat og ga eksempler på hva RVTS jobber med. På beredskapsområdet skal RVTS blant annet bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig behandling, pleie, og omsorg i kriser og katastrofer i krig og fredstid. Reinholdt gikk så igjennom prosjektet felles EPS og RVTS sin rolle i dette arbeidet. Han tok også for seg de lokale målene og hvordan det er blitt arbeidet med dette prosjektet. Det er nå en felles plan for Evakuerte og pårørende i Gjøvik regionen, planverket er godkjent i de fem kommunene. Øvelsen gjorde at kriseteamene fikk trent nytt planverk, samarbeid og delt ledelse av EPS. Øvelsen var en god trening av de ulike rollene. Man fikk også prøvd å ivareta informasjon overfor evakuerte, pårørende og presse, både politifaglig, og ikke politifaglig. Markørspillet var meget bra og markørenes erfaringer ble brukt aktivt i evalueringen av kriseteamene. Dette var meget effektivt. RVTS hadde med seg et profesjonelt filmteam som filmet hele øvelsen. Dette gjør at prosjektet sitter på et meget bra evalueringsgrunnlag. Spredning av erfaringer: Planverket vil også bli brukt både i inn- og utland. Flere instanser er veldig interessert i prosjektet, både Oslo og Hamarregionen. RVTS gir ut dokumentasjon til de som måtte ønske det. Kirsti Silvola: Hun orienterte om sin jobb med å instruere markørene. Her ble det brukt politistudenter og dramaelever. Alle tok rollene sine veldig alvorlig.

3 POSOM-team er borte som begrep i Gjøvikregionen, og heter nå Psykososialt kriseteam. RVTS vil kjøre et dagskurs med fokus på psykososial førstehjelp for nødetatene 14. april. Her er det fortsatt ledige plasser og invitasjon vil bli sendt ut. Sak 5/15 Nasjonalt risikobilde 2014 v/ Ann Karin Midtgaard- DSB En stor del av jobben er å lage et realistisk scenario. Midtgaard tok for seg scenarioet «et logisk angrep som gjør fysisk skade på det landsdekkende transportnettet for ecom (Telenor). Hun tok for seg hvordan DSB jobber med et slikt scenario, analyser, sårbarhetsvurdering og konklusjoner på denne. Konsekvenser for dette scenarioet ved varighet opp til fem dager: Helse: 50 ekstra døde, alvorlige syke eller skadde. Økonomi: Direkte tap 2-10 mrd. kroner, indirekte tap 10 mrd. kroner. Samfunnsstabilitet: Sosial uro, usikkerhet, frykt, avmakt, informasjonskise, stans og forsinkelser i vare- og persontransport. Kommunene bør: Viktig å se på sårbarheten på vann og avløpsanlegg. Er styringen av disse koblet til Telenor nettet eller til andre nett? Satellitt-telefon samtaler i Sør-Norge med Irdium er begrenset til 200 samtaler. Inmarsat har noe bedre kapabilitet. Ekom er avhengig av strøm, men strøm er ikke så avhengig av ekom. Det ble stilt spørsmål om DSB sett på noen konsekvensreduserende tiltak på dette området? Ja, helse Sør-Øst og NVE har egne nett. Forsvaret har fortsatt noe parallell kapasitet. Sak 6/15 Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme v/ Roger Øverhagen og Siri Christensen. Samarbeid, kommune-politi: Den negative utviklingen av trusselsituasjonen forventes å fortsette i Radikalisering og rekruttering til ekstrem islamisme en vedvarende utfordring Trusselpotensial fra norske fremmedkrigere Trusselpotensial fra IS/AQ- sympatisører i Norge Hvordan forebygge, hva kan kommunen gjøre? Trusselen er vold. Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Viktig å stoppe prosessene tidlig, allerede helt ned i barneskole alder. Kommunene skal lage egne handlingsplaner for forebygging som bygger på den nasjonale Handlingsplanen. Oslo kommune har laget en slik handlingsplan. Denne ligger på nett og kan gjerne brukes som mal for egen plan. SaLTo sin veileder kan også benyttes. Den største jobben med en slik plan er tiltakssiden; hvilke tiltak kan settes i gang?

4 Politi og PST er avhengige av tips fra personer som kan oppdage de mulige negative handlinger. Det skal være lav terskel for å varsle. Sak 6/15 Sak 7/15 Gruppediskusjon: Vurdere utfordringer og tiltak lokalt vedrørende nasjonalt risikobilde (eks. cyberangrep mot ekomtjenester, radikalisering osv). Fylkesberedskapssjefen orienterer Utsikter til vårflom Går ut i fra at de fleste har planer for dette nå. NVE gjør sin siste vurdering 13. april. Viste nettsiden som er den beste indikatoren nå. Her kan en blant annet se snømengde i prosent. Det er en del snø i fjellet og kommer snøsmelting samtidig med mye regn, kan det bli flom i år også. I perioden 15. mai til 15. juni kjøres det gul beredskap hos fylkesmannen. Lund anbefalte også andre til å gjøre dette. Han anbefalte videre til å innføre beredskapsnivåer (grønn, gul, oransje og rød). Fylkesmannens betydning av disse fargene er hvor klare vi er til å imøtekomme en trussel. Det er også en billedlig måte å kommunisere på. Nytt varslingssystem fra NVE Fylkesberedskapssjefene har tatt opp med NVE at det til tider har vært litt mange varsler. For mange varsler uten at det skjer noe, kan føre til at tilliten til varslene blir redusert. Det blir derfor noen endringer til systemet til NVE: Jordskred, flom og snøskred varsler blir nå koordinert. Det er planlagt at gule varslet etter hvert ikke vil bli sendt til kommunene fra fylkesmannen. Dette betyr at kommunene selv kan velge å abonnere på slike varsler. Hvis en velger ikke å motta disse meldingene, må en selv følge med på for gule varsler. Orange og rød fare blir varslet fra NVE via Fylkesmannen som før. Når NVE bruker definisjonen flom, betyr dette i større vassdrag, slik som Lågen. Skader som kommer i små vassdrag/bekker betegnes som jordskred. Skogbrann: Politiet påpekte at det er kommunen som har ansvar for å bestille ressurser og må koste utgiftene i forbindelse med en eventuell skogbrann. Gir kommunen oppdraget til Politiet, gir de samtidig en blankofullmakt til politiet til å hente inn den bistand som trengs, men kommunen må betale. Viktig å tenke stort nok, tidlig nok. Kriseledelsen bør derfor settes raskt hvis det oppstår en skogbrann. Kommuneundersøkelsen fra DSB Fylkesmannen ønsker informasjon på de spørsmålene som kommuneundersøkelsen gir. De to kommunene som ikke svaret, vil få en telefon fra oss. Oppland er fjerde best på beredskap. Kommuneundersøkelsen finnes på DSB sine sider. DSB evalueringsseminar flom Lenke ligger på Fylkesmannens hjemmeside under samfunnssikkerhet og beredskap, nyheter.

5 Handlingsprogram Fylkes- ROS Planen er at denne skal godkjennes i fylkestinget i Juni. Sak 8/15 Eventuelt Neste møte 7.oktober