Behandling som forebygging

Transkript

1 Behandling som forebygging -en studie av hvordan infeksjonsleger og hivpositive opplever forebyggende hivbehandling. Leif-Ove Hansen MASTEROPPGAVE Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høst 2014

2 Sammendrag. Det å få mer kunnskap om hvordan hivpositive menn som har sex med menn (MSM) og infeksjonsleger erfarer og opplever hivbehandlingen i Norge er noe vi aldri får nok av. Det å vite hvordan hivpositive opplever hivbehandlingen de får, og hva som forandrer seg med en hivdiagnose og behandling, er viktig. Det har i de siste årene vært endring i forhold til når man ønsker at hivpositive skal starte på hivbehandling. Tidligere behandling etter diagnostisering av hiv er blitt vanlig, både for å forebygge nysmitte av hiv og fordi det er fordeler for den hivpositives egen helse. Det er essensielt å ha kunnskap om hvordan infeksjonslegene bruker retningslinjer for hivbehandling og oppfølging. For å kunne endre og forbedre det å leve med hiv må man vite hvor utfordringene er størst for hivpositive, og hvordan man forebygger nysmitte best mulig. Hivsmittetallene blant MSM er fortsatt høye og behandling og oppfølging av hiv har forandret seg mye de siste årene. Har erfaringene og opplevelsene blant hivpositive MSM og infeksjonsleger også endret seg? Målet med denne oppgaven er å utforske dette spørsmålet. Mine funn viser at hivpositive MSM sine liv forandrer seg ved å starte på hivbehandling. De er i stor grad fornøyde med behandlingen de får av infeksjonsleger, og anbefaler hivbehandling så tidlig som mulig til andre som får hivdiagnosen. Hivbehandling som forebygging er tredelt. Det ene handler om at det viser seg at tidlig oppstart av behandling av hiv er positivt for hivpositives egen helse, på lang sikt. Det andre er at en vellykket hivbehandling av hivpositive gjør at de i praksis ikke er smitteførende og dermed forebygger man nye hivinfeksjoner blant hivnegative. Det tredje er forebyggende hivbehandling blant hivnegative. Infeksjonslegene erfarer at hivbehandlingen har endret seg gradvis de siste årene med tidligere oppstart av behandling. Infeksjonslegene bruker retningslinjer for behandling og oppfølging av hiv i stor grad. Det som er tydelig er at selv om infeksjonslegene er enige om store deler av hivbehandlingen, så splittes de i synet på det å sette hivnegative med seksuell risikoatferd på forebyggende hivbehandling. Dette er prinsipielle spørsmål både infeksjonsleger, helsemyndigheter og interessepolitiske organisasjoner på hivfeltet må ta stilling til. 2

3 Summary. We need a greater understanding about how HIV positive men who have sex with men (MSM) and infection doctors experienced, and are experiencing HIV treatment in Norway. It is important to understand how HIV positive people experience treatment, and how experience changes from initial HIV diagnosis through to treatment. Practice has changed in recent years as to when people with HIV should start treatment. Early treatment for HIV has become common, both to prevent new infections and because of the health benefits for HIV positives people. Therefore, it is necessary to have a better understanding of how infection doctors use guidelines for HIV treatment and follow- up. In order to improve the experience of living with HIV we need to know where the challenges are, as well as how to prevent new infections. HIV infection rates among MSM remains high, despite the fact that treatment guidelines and follow- up have changed. Have experiences among HIV positive MSM and infection doctors also changed? The aim of this study is to explore this question. My research shows that HIV positive MSM lives changes when they are start HIV treatment. They are largely satisfied with the treatment they receive from infection doctors, and recommend HIV treatment as early as possible to others who are diagnosed with HIV. HIV treatment as prevention is threefold; firstly, it appears that early commencement of treatment is positive for long- term health. Secondly, successful treatment of HIV means that in practice HIV positive people are not infectious and thus prevent new HIV infections amongst those who are HIV- negative. Thirdly, preventive HIV treatment (PrEP) among people who are HIV- negative. Infection Doctors have observed that HIV treatment has changed in recent years with earlier commencement of treatment. Infection doctors use guidelines for treatment and care for HIV to a significant degree. Although it is clear that infection doctors are largely in agreement about HIV treatment, they disagree about prescribing PrEP to HIV negative people with sexual risk behaviour. These are fundamental questions that infection doctors, health authorities and HIV organisations need to conclude upon. 3

4 Forord. Denne masteroppgaven er et resultat av det engasjement jeg har hatt for hivfeltet i Norge og Norden gjennom flere år. Fra mine første steg inn i homomiljøet, gjennom partipolitisk- og interessepolitiskarbeid, og gjennom mine bakgrunn som sykepleier har hivtematikken vært gjennomgående. Jeg fikk selv hivdiagnosen da jeg tok bachelor i sykepleie. Dette har gjort at jeg har både pasient og helsepersonell perspektivet. Det å få muligheten til å gjøre et større akademisk arbeid om hiv har både vært personlig utviklende, samtidig som det er en måte å gi mer kunnskap til hivpositive og infeksjonsleger. Jeg vil takke min veileder Halvor Nordby for en smittende entusiasme for oppgavens tema i perioder der jeg tvilte på det meste rundt veien videre med arbeidet. Hans konstruktive og positive tilnærming til veiledning har absolutt bidratt til at oppgaven blir ferdigstilt, og kommer til å bidra til ny kunnskap og utvikling av veien videre for behandling og forebygging av hiv. Uten hivpositive MSM og infeksjonsleger som stilte til intervju hadde det ikke blitt noen oppgave. Deres imøtekommenhet og vilje til å dele erfaringer og opplevelser var avgjørende for å skrive denne oppgaven. Jeg er svært takknemlig for deres bidrag. Tore Brobakken skal ha en stor takk for korrekturlesing. Til slutt vil jeg takk min kjæreste og samboer som har holdt ut gjennom nedturer og oppturer i denne dannelsesprosessen. 4

5 Copyright Forfatter År: 2014 Tittel: Behandling som forebygging - en studie av hvordan infeksjonsleger og hivpositive opplever forebyggende hivbehandling. Forfatter: Leif- Ove Hansen Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 5

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag Summary Forord Introduksjon Problemstilling Bakgrunn Oppgavedesign Analyse Utvalg av deltagere Respondentene Samtaler om PEP Funn Opplevelsen Hivpositive MSM Infeksjonslegene Praksis Hivpositive MSM Infeksjonslegene Ulemper Hivpositive MSM Infeksjonslegene Retningslinjene Hivpositive MSM Infeksjonslegene Funn som skiller seg ut fra forskningsspørsmålenes tema Hivpositive MSM Infeksjonslegen Oppsummering funn Diskusjon Opplevelsen Hivpositive MSM Infeksjonslegene Praksis Hivpositive MSM Infeksjonslegene Ulempene Hivpositive MSM Infeksjonslegene Retningslinjene Hivpositive MSM Infeksjonslegene Funn som skiller seg ut fra forskningsspørsmålenes tema Hivpositive MSM Infeksjonslegene Implikasjoner

7 7.Anbefalinger for framtiden Litteraturliste Vedlegg

8 Introduksjon. Behandling av hiv har hatt store framskritt siden introduksjonen av ART (antiretroviral treatment) i Da hivbehandlingen kom var det et behandlingsregime som innebar at man måtte ta flere tabletter hver dag (gjerne hver fjerde time), og de hadde ofte flere bivirkninger. I dag består behandlingen for mange hivpositive av en tablett om dagen, uten bivirkninger. Behandlingen har generelt blitt bedre, og i mange land er hivbehandling gitt hivpositive for å forebygge nye hivinfeksjoner. I dag gis hivbehandlingen ikke bare når det er helseindikasjoner for den hivpositive, men også til hivpositive som hivforebyggende behandling i et folkehelseperspektiv. Hivpositive på hivbehandling har en minimal risiko for å smitte andre med hiv. Det er fortsatt en diskusjon om flere tiltak med behandling som forebygging, som går utover det å kun behandle den som har fått påvist en hivinfeksjon. Det er ulike oppfatninger om dette blant infeksjonsleger som behandler hiv. Det som er den store diskusjonen er om hivnegative skal få hivmedisiner som forebyggende behandling slik at de ikke blir hivsmittet. Hvis man sier det veldig enkelt handler det om å gi friske mennesker behandling. Det er det som er kjernen i uenigheten. Det som det er uenighet om i Norge er om PEP(Posteksponeringsprofylakse) og PrEP (Preeksponeringsprofylakse) burde brukes i større omfang. Kort fortalt er PEP en måneds lang hivbehandling som gis til hivnegative innen 72 timer etter risikosex, der man vet at partner er hivpositiv,eller at man ikke vet hivstatus på sexpartner. PEP- behandlingen gjør at man ikke får hivinfeksjon. PrEP er en hivforebyggende behandling som gis til hivnegative. Den går ut på at man tar en hivmedisin hver dag, og dermed unngår hivinfeksjon ved ubeskyttet risikosex. Hivmedisinen som brukes i Norge er Truvada. I Norge var ikke hivbehandling til hivpositive som forebygging eksplisitt nevnt i Faglige retningslinjer for behandling og oppfølging av hiv før 2013, og ikke før Verdens Aidsdag, 1.desember 2013 sa infeksjonslege Bente Magny Bergersen offentlig at vi burde bruke behandling som forebygging mot nye hivinfeksjoner(1). Det har blant infeksjonsleger 8

9 vært en glidende overgang til å bruke behandling som forebygging. I 2014 skrives det i Faglige retningslinjer for behandling og oppfølging av hiv (2)at forebygging i et folkehelseperspektiv og pasientens egen motivasjon for behandling er nøkkelfaktorene for å begynne på hivbehandling. Mye forskning viser at det er en signifikant risikoreduksjon for hivsmitte når hivpositive er på vellykket hivbehandling, men disse studiene har ofte vært små og kun vært med heteroseksuelle par. Det har derfor vært en debatt om disse resultatene kan overføres til redusert risiko også for hivpositive MSM (menn som har sex med menn) på vellykket behandling. Det har i de siste årene kommet mer forskning som også har representative utvalg av MSM i sine studier. Denne forskningen viser samme gode resultat av hivbehandling som smitteforebygging som i studier med heteroseksuelle. Mange hivpositive sliter med følelsen og opplevelsen av stigma knyttet til hivdiagnosen. Det at hivpositive også kan utsette seksualpartnere for hivsmitte er noe mange tar tungt. Menneskers sexliv endres ofte ved å få hivdiagnosen, og det skjer også endringer når hivpositive er på vellykket hivbehandling. Derfor er disse funnene viktige. 9

10 Problemstilling. Hvordan opplever infeksjonsleger og hivpositive behandling som forebygging og PEP (Posteksponerings profylakse)? Forskningsspørsmål: - Hvilke erfaringer har infeksjonsleger og hivpositive MSM av tidlig hivbehandling? Vil bruken av behandling som forebygging og PEP- behandling resultere i forandringer i seksualadferd/ kondombruk? Hva mener infeksjonsleger og hivpositive MSM er ulempene med behandling som forebygging og PEP- behandling og PrEP- behandling av hivnegative? Hvordan opplever infeksjonslegene og hivpositive MSM bruken av retningslinjene for forebyggende hivbehandling? 10

11 Avgrensning. Denne masteroppgaven avgrenser seg til hivpositive MSM (menn som har sex med menn) og infeksjonsleger som jobber poliklinisk med hivpasienter. Jeg har valgt å holde meg til dette, og ikke lete spesifikt etter pasienter som har vært på PEP- eller er på PrEP behandling. Under søket etter respondenter kom jeg likevel i kontakt med MSM som har vært på PEP- behandling og i dag er hivnegative. Jeg gjorde samtaler med disse to som har vært på PEP- behandling, og de ga et godt bilde av hvordan de har opplevd denne behandlingen. Det har vært viktig å velge hivpositive MSM, dette fordi MSM er en gruppe som defineres som en risikogruppe for hiv. Det er også i denne gruppen at det har vært en økning av nysmitte av hiv det siste tiåret - det har vært omtalt som en ny hivepidemi i Norge. Dette på tross av at behandlingsgraden av hivpositive MSM er høy, kondombruken blant MSM er høy og fokuset på sikrere sex blant MSM har vært høy siden slutten av tallet. Det er mange teorier om hvorfor hivsmittetallene blant MSM øker. Noen mener det kommer av at smittepresset øker i forbindelse med at flere hivpositive nå lever like lenge som normalbefolkningen. Det snakkes om at det er en risikokompensering, med dette forståes at kondombruken blir mer tilfeldig ved at hivbehandlingen gjør hivpositive tilnærmet smittefri. Andre vil si at det kommer av at MSM har flere sexpartnere og dermed har større risiko for seksuelt overførbare infeksjoner, og at det er mange i et lite miljø som går med hivinfeksjonen i kroppen uten at de vet det og dermed utsetter andre for smitterisiko. Folkehelseinstituttet anslår at personer går med hivinfeksjon uten diagnose. 11

12 1.Bakgrunn. 1.1 Hva er hiv/aids? Hiv- viruset forårsaker immunsvikt ved at viruset ødelegger såkalte CD4- positive T- celler. Denne celletypen koordinerer og forsterker immunologiske reaksjoner av betydning for infeksjonsforsvaret. Ved hivinfeksjon ødelegges milliarder av CD4- celler daglig, mens milliarder av CD4- celler dannes for å erstatte disse. Gradvis vil denne kompensatoriske mekanismen svikte og antall CD4- celler vil falle og føre til immunsvikt. Kun ca. 2 % av kroppens CD4- celler er i blodet, de fleste (ca. 80%) er i tarmens slimhinner. (3) Videre i oppgaven vil jeg omtale CD4- celler som CD4- tall. Det finnes ingen helbredende behandling for hivinfeksjon. Viruset kan føre til alvorlig sykdom og død, men med dagens behandling er leveutsiktene svært gode sammenlignet med tidligere. Med effektiv behandling, kan de fleste med hivinfeksjon leve et langt liv med redusert risiko for alvorlige sykdomskomplikasjoner.(3) 1.2 Hvordan hiv smitter. Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. De kroppsvæsker som inneholder nok virus til å overføre smitte er: Blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) inneholder ubetydelig mengde virus og medfører i praksis ingen smitterisiko. Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten. Over 90 % av smitte skjer ved seksuell kontakt. På verdensbasis er heteroseksuell smitte langt det vanligste. Virus overføres ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos partner. Slimhinner finnes i skjeden, urinrøret, endetarmen, munnen og øynene. Smitte ved seksuell kontakt kan derfor skje ved vaginalt/analt samleie eller munnsex. Analt samleie regnes som mest risikofylt, men også ved munnsex er det mulig å bli smittet med hiv. Å ha en annen seksuelt overførbar sykdom (klamydia, gonoré, herpes, syfilis eller andre sykdommer med sår eller puss) øker risikoen for overføring av hiv ved seksuell kontakt. Risikoen for smitte øker også ved samtidig skjedekatarr forårsaket av 12

13 sopp. Risikoen for smitteoverføring ved et vaginalt, ubeskyttet samleie hvor den hivsmittede er ubehandlet er meget lav, trolig så lav som 0,1% eller lavere. Risikoen er noe høyere ved ubeskyttet analt samleie hvor den smittede er ubehandlet eller dersom en av partnerne har en annen seksuelt overført infeksjon. Pga. svært lave virusmengder hos smittede som er på vellykket behandling for hiv, er disse betydelig mindre smitteførende. Smitterisikoen er likevel ikke null, og hivsmittede må derfor regnes som smitteførende resten av livet, også under behandling. Allerede 1-2 uker etter nysmitte kan smitten føres videre. Smittefaren varierer med virusmengden i blodet og regnes generelt som størst de første månedene etter smittetidspunktet og etter utvikling av svekket immunforsvar (ofte med ledsagende hivsykdom og aids). Hiv finnes i blod. Det kan overføres ved blodoverføring, en risiko som nå praktisk talt er eliminert i Norge på grunn av testing av blodgivere og varmebehandling av en rekke blodprodukter. Hiv kan også smitte ved at rikelige blodmengder kommer i kontakt med slimhinner eller synlig skadet hud. Hiv kan spres blant sprøytebrukere ved deling av sprøyter, spisser eller annet utstyr. Dette gjelder både når det settes «stoff» eller dopingmidler. Det er derfor viktig å aldri dele sprøyter eller spisser. Risikoen for overføring av smitte fra mor til barn ved svangerskap, fødsel og amming er ca. 30 %. Denne risikoen kan reduseres til under 1 % ved ART behandling av den gravide og barnet de første uker etter fødselen, samt at barnet ikke ammes.(3) 1.3 Historien. Aids ble første gang beskrevet som en egen sykdom i USA i I 1983 påviste man hiv som årsak til aids. Hiv har senere blitt påvist i en blodprøve fra 1959 hos en mann i nåværende Kinshasa. Første aidstilfelle i Norge ble diagnostisert i januar Noen av de første veldokumenterte aidstilfellene i verden ble behandlet på Rikshospitalet på tallet da en norsk sjømann, som trolig ble smittet i Afrika på tallet, døde i I ettertid har det vist seg at sjømannen, hans kone og datter hadde aids. De første effektive medikamenter mot aids kom i bruk i 1987, bedret behandlingsopplegg ble tilgjengelig fra

14 Infeksjonen forårsakes av humant immunsviktvirus (hiv)som er et virus familien retroviridae. Det er to hovedtyper av viruset: hiv- 1 som ble oppdaget i 1983, og hiv- 2 som ble oppdaget i Hivantistofftest har vært tilgjengelig i Norge siden våren Ulike genetiske hovedgrupper av hiv- 1 er identifisert; M (major), O (outlier), N (new) og P (pending). I gruppen M som er den klart vanligste finnes ulike genetiske serotyper med betegnelsen A til K. Vanligst forekommende subtype i Europa, Nord- og Sør- Amerika og Thailand er subtype B, i Afrika subtype A, C og D og i India subtype C. Genetisk hovedgrupper O og N ses vanligvis kun i Afrika. Hiv- 2 finnes spesielt i Vest Afrika, Angola og Mosambik og forårsaker, sammenlignet med hiv- 1, en langsommere utvikling av immunsviktsykdom. Resistensbestemmelse av hiv har vært tilgjengelig siden (4) Den siste utviklingen i Norge. Hivbehandlingen i Norge har de siste årene forandret seg fra å behandle på bakgrunn av helseindikasjoner hos den hivpositive, til å tilby og starte behandling av hivpositive for å forebygge nysmitte av hiv. Altså hivbehandling i et folkehelseperspektiv for å hindre nye hivinfeksjoner. Dette har ledet til hivbehandling også av hivnegative som PEP- behandling (posteksponeringsprofylakse) og PrEP- behandling (preeksponeringsprofylakse). I Norge har det den siste tiden vært kampanjer for å tilby PEP til personer som har hatt sex med en hivpositiv som ikke er på behandling eller hvis man ikke vet hivstatus til sexpartner. PEP- behandlingen hivnegative får er vanlige hivmedisiner i fire uker. Det er interessant å vite hvordan infeksjonsleger opplever PEP- behandlingen. Det jeg ser som problematisk med PEP- behandlingen er at den kan bli brukt som en angre- pille. Det er selvfølgelig bedre at man avverger en ny hivdiagnose med en fire ukers behandling, men det er kanskje en tanke hvis bruken blir omfattende. Ut fra intervjuene jeg har gjort har jeg ikke noe belegg for å hevde at dette vil kunne bli et problem. Dette siden de som har vært på PEP opplever store bivirkninger. Dette er noe merkelig da hivpositive på samme medikamenter ikke rapporterer så mange bivirkninger. Det kan dermed virke avskrekkende og preventivt for mange å ha vært gjennom en PEP- behandling. 14

15 Infeksjonsleger som forskriver PEP- behandling forteller også at mange avslutter PEP- behandlingen tidligere enn fire uker for å slippe bivirkningene. Uten at det har noen relevans for oppgaven så tegner det et bilde av å bruke PEP som angre pille, Jeg var i Wien under AIDS2010 konferansen, hvor jeg traff jeg en lokal MSM på 22 år som fortalte at han hadde vært på PEP- behandling fire ganger de siste to årene. I de Faglige retningslinjene for behandling og oppfølging av hiv er det noen av kriteriene for bruk av PEP- behandling som det kan være vanskelig å benytte seg av. Dette fordi jeg tolker det dit hen at de forutsetter at hivnegative har god oversikt over hvilken risiko det for eksempel er å ha sex med en hivpositiv på vellykket behandling. For eksempel kriteriet, at hvis du som hivnegativ har sex med en hivpositiv som er på vellykket hivbehandling, og dermed har umålbar virusmengde i blodet, da skal PEP- behandlingen ikke tilbys. Det er i utgangspunktet liten statistisk risiko for å bli hivsmittet hvis man har sex med en som er hivpositiv som ikke er på hivbehandling, og på vellykket behandling tyder forskning på at risikoen er minimal. Så vidt jeg har klart å finne tilbake til ble PEP- behandling introdusert i I de Faglige retningslinjene for behandling og oppfølging av hiv er PrEP- behandling til hivnegative omtalt som noe som kan gis i særskilte tilfeller. PrEP er to hivmedisiner som hindrer at hivviruset fester seg og reproduserer seg i kroppens celler hos hivnegative. Når man snakker om PrEP snakker man om medikamentet Truvada som er et velkjent antiretroviral medikament som har vært brukt i hivbehandling lenge. Den har få og tolererbare bivirkninger for de fleste som bruker medikamentet. Truvada er godkjent for PrEP behandling i USA, men er ikke godkjent for denne bruken eller på blåresept ordningen i Norge. WHO har anbefalt MSM å bruke PrEP som en forebyggende behandling for ikke å få hivinfeksjonen. På den internasjonale konferansen AIDS2014 kom det fram mye ny og lovende forskning på PrEP- behandling. Det siste gode resultatet (16.oktober 2014) er nå en PrEP- studie i Storbritannia som heter PROUD(5). Der er resultatene av den hivforebyggende effekten for hivnegative MSM på PrEP god, og dermed har styringskomiteen for studien gått inn for å gi den ubehandlede kontrollgruppen PrEP. 15

16 Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt PrEP- behandling. Bør alle MSM få tilbudt PrEP- behandling eller bare de som har høyrisikoadferd for hiv? Er det å oppfordre til ubeskyttet sex? Skal de betale for medikamentet selv? Er det kostnadseffektivt å behandle hivnegative for å hindre nysmitte av hiv? Er det etisk riktig å gi hivmedikamenter til friske når det ikke er universell tilgang på hivmedisiner for hivpositive i andre land? Listen er enda lengre, men dette er bare for å gi et bilde av at PrEP, til tross for sine gode forskningsresultater er kontroversielt. Det er derfor aktuelt å ha dette med i denne masteroppgaven for å se hva infeksjonsleger og hivpositive MSM mener om denne hivforebyggende behandlingen til hivnegative i norsk sammenheng. 16

17 2.Oppgavedesign. 2.1 Kvalitativ metode Det jeg ønsker å forske på kan tilnærmes med forskjellige metoder -både kvantitative- og kvalitative tilnærminger er gjort tidligere. Jeg har valgt et kvalitativt design for min masteroppgave, og valgte videre en studie med semistrukturerte intervjuer. Dette for å bringe fram nye aspekter rundt hivpositive MSM og infeksjonslegers opplevelse av hivbehandlingen og for å få ny kunnskap. Kvalitativt design er valgt for å kunne gå i dybden av erfaringene og opplevelsene til respondentene. Det har i de siste årene ikke vært gjort mye forskning på hivpositives opplevelser. Den siste store undersøkelsen som ble gjort på hivpositives levekår var av FAFO i Dette var en studie som både hadde spørreskjema og dybdeintervjuer av respondentene. Denne studien er nå blitt noe utdatert, og hivfeltet ønsker mer forskning på området. Det viser seg også at spørreskjemaene som er kvantitative gir et noe upresist bilde av virkeligheten siden utvalget er på under 200 respondenter, dermed mener jeg at det er et behov for mer kvalitativ forskning på området. Et kvalitativt studiedesign vil bringe fram hvilke følelser, opplevelser, tanker og forståelse infeksjonsleger og hivpositive MSM har rundt hivbehandling, retningslinjer for hivbehandling, behandling som forebygging, og PEP og PrEP. Derfor velger jeg å bruke kvalitativt studiedesign som framgangsmåte i denne oppgaven. Jeg mener infeksjonsleger og hivpositive MSM sin egen opplevelse vil gi de beste svarene i forhold til de forskningsspørsmålene jeg er interessert i få kunnskap om. Det viser seg at resultatene fra kvantitative undersøkelser på hvordan hivpositive opplever f.eks. informasjon fra helsevesenet sjelden er representative på grunn av lav deltagelse.fordi resultatene spriker så mye er det grunn til å tvile på om forståelsen av spørsmålene som stilles er lik. Derfor vil et kvalitativt intervju gjøre det mulig for respondentene å svare med sin egen forståelse uten fortolkning av svaret. Dette uttrykker Befring godt gjennom følgende sitater: Det mest typiske trekket ved kvalitative data er at dei gir ei språkleg framstilling av opplevningar, observasjonar eller samtaler. Her kan det vere informanten som fører pennen som til dømes ved essaysvar, eller det kan vere forskaren som noterer sine observasjonar. Ved 17

18 intervju kan data bli registrert skrifteleg eller med lyd, i visse samanhengar også videoopptak. (6, s. 180) Kvalitativt arbeid blir ofte referert til som fenemenologiske eller hermeneutiske studiar. Det fenomenologiske perspektivet inneber å sette fokus på folks opplevingar og forståing av sin egen situasjon og av det kvardagslivet dei har. Dette er såleis et aktørperspektiv. Med ei hermeneutisk analyse blir det lagt vekt på å fange inn og fortolke aktørforståinga inn i eit vidare teoretisk perspektiv. (6, s181) Intervju. Siden denne masteroppgaven har et tema som er ganske avgrenset har jeg valgt semistrukturerte intervju istedenfor åpne intervju. Dette fordi jeg har et klart bilde av hva jeg vil forsøke å avdekke. Det å ha en struktur gjør også at jeg kan styre inn på de tema jeg ønsker å få respondentene til å svare på. Det er også mye rom for at respondentene kan prate fritt mellom spørsmålene og at deres egne tolkninger av begreper, erfaringer og opplevelser som de vil dele vil komme fram. Jeg har laget en intervjuguide for hivpositive MSM og en for infeksjonsleger. Disse har blitt justert noe underveis og det har i intervjuene dukket opp emner som det har vært viktig å utforske videre i intervjuene. Jeg vil bruke et sitat av Tjora som forklarer min innfallsvinkel nærmere: Den mest utbredte datagenereringsmetoden innenfor kvalitativ forskning er ulike former for intervjuing. Særlig såkalte semistrukturerte intervjuer eller dybdeintervjuer. (7,s.90) Jeg hadde som utgangspunkt at jeg skulle gjennomføre semistrukturerte intervjuer med seks til åtte personer. Jeg rekrutterte infeksjonsleger fra infeksjonspoliklinikker ved norske sykehus. Hivpositive MSM rekrutterte jeg gjennom nasjonale organisasjoner som jobber med hivpositive( se detaljer i kapittel 3.Utvalg av deltakere) 18

19 En kvalitativ intervjumetode er den mest hensiktsmessige metoden innenfor for denne masteroppgaven. Dette fordi det er opplevelsen, erfaringene og følelsen til respondentene som jeg er interessert i å få fram. Jeg håper at den vil åpne en diskusjon om hvordan behandling som forebygging kan forandre utviklingen av hivepidemien blant menn som har sex med menn (MSM) i Norge. Blant MSM har økningen i nye årlige hivinfeksjoner vært økende. Selv om det er en økt bruk av hivbehandling(92 % av hivpositive pasienter ved poliklinikken på Ullevål er på hivbehandling), ser det ikke ut til at antallet nye hivinfeksjoner reduseres. De semistrukturerte intervjuene vil gi deltakerne muligheten til å snakke fritt om hvordan de opplever bruken av hivbehandling, og hvilke erfaringer hivpositive MSM har i forhold til for eksempel å starte på hivbehandling. Jeg vil også fokusere på sentrale spørsmål rundt behandlingen og om de opplever forandringer når de starter på hivbehandling. Det vil også være sentralt å finne ut om flere ønsker at de startet tidligere på behandling. Kvale(8) omtaler det man finner som informantens livsverden, i Tjora (7,s.91) Opplevelsen av hivbehandlingen er viktig å få direkte fra pasienten og infeksjonslegen. Hvis man bare ser på blodprøvesvarene på immunforsvar og virustall, får man ofte et bilde av at pasienten er helt frisk og at viruset er supprimert. Men hvordan er den egentlige opplevelsen av å ta medisiner hver dag? Jeg ønsker å belyse om hivpositive opplever mer kontroll over egen helse og liv ved å være på hivbehandling og om tidspunktet for behandling har hatt innvirkning på dette. Virker behandling som forebygging positivt eller negativt på følelsen av å leve med hiv? Hva slags forandringer har hivpositive MSM opplevd ved å starte tidlig på hivbehandling, og er disse forandringene synlige for infeksjonslegen? Jeg håper å få innsikt i hvor mye hivpositive MSM på hivbehandling vet om PEP/PrEP (Post eksponeringsprofylakse/preeksponeringsprofylakse). Det vil også være interessant å få infeksjonslegenes erfaring med å forskrive PEP eventuelt PrEP til pasienter. Målet er å få en dybdeforståelse av opplevelsen og erfaringene. Det vil gjennom denne innfallsvinkelen også gjøre det mulig å ta tak i følsomme temaer, noe som er vanskelig ved en kvantitativ tilnærming. 19

20 Dette har Tjora summert opp i følgende: Som hovedregel kan man si at man bruker dybdeintervjuer der man vil studere meninger, holdninger og erfaringer (7, s.91) For intervjuene har jeg som sagt laget en intervjuguide for infeksjonslegene og en for hivpositive MSM for å få mest mulig relevant data for å kunne svare på forskningsspørsmålene. Spørsmålene til infeksjonslegene vil fokusere på bruken og oppfattelsen av hivbehandling, behandling som forebygging og PEP/PrEP. Spørsmålene vil også prøve å belyse om bruken av hivbehandling har forandret seg de siste årene, og hvordan infeksjonslegene forholder seg til de Faglige retningslinjene for behandling og oppfølging av hiv (2). Spørsmålene til hivpositive MSM vil fokusere på hvordan de opplever hivbehandlingen de skal starte på, eller alt har begynt på. Jeg vil forsøke å få klarhet i om det de opplever har forandret seg, og hva de tenker kommer til å forandre seg når de har startet på behandlingen. Det å få tak i om det er en atferdsendring har vært i fokus. 2.2 Analyse. For å analysere mine data fra intervjuene med respondentene valgte jeg å bruke deskriptiv analyse(9.kap 8), s ). Jeg fant denne metodene god da den var godt beskrevet for hvordan man brukte den, og den hadde en fast form. Den hadde fem stadier man måtte gjennom som gjorde at jeg fikk en god oversikt over data jeg hadde innhentet. De fem stadiene var: Intervju, transkribering, meningsbærende setninger, sammensetting og tilbakeføring til data. Siden jeg ikke har gjort analyse av kvalitative intervjuer før var det til stor hjelp å ha en fast metode å gjennomgå dataene på. Skjemaet under har jeg tatt med for å vise hvor meningsbærende setninger, ut fra kodeord, fantes i intervjuene. Tallene viser til linjenumrene de dukket opp på. 20

21 I øverste linje horisontalt vises tallet knyttet til respondentene. I første kolonne vertikalt vises kodeordet som er brukt for å identifisere en meningsbærende setning. Dette var en god måte å få oversikt over hva respondentene snakket om i intervjuene Tidlig 49,69,118, 29, 135, 111, 117, 98, 321, 36, 70, 20, 48, 64, behandling 189, 105, Sexliv 35, 106, , 85, 95, 104, 135, , 202, 207, , 257, 15, 25, 78, Bivirkninger 84, 88 69, 197, 101, 188, 30, 33, 38, 40, 42, 44, 84, PEP/PrEP 103, 268, 287, 93, 99, 70, 81, 84, 112, 119, 128, 146, Info 43, 50, 82, 98, 113, 121, 174, 26, 43, 50, 55, 64, 9, 14, 17, Smittefri 118, , 121,145, 146, 234, 26, 25, Følelse 93, 102, 72, 49, 84, 327, 9, 42, 21

22 3. Utvalg av deltagere. Til denne studien har jeg sendt forespørsel om å delta til infeksjonsleger ved Ullevål i OUS, Sørlandet Sykehus i Kristiansand, UNN, Helse- Sør- Øst og St.Olavs hospital i Trondheim. 3.1 Respondentene. Det var varierende hvilke sykehus/infeksjonsleger som svarte på henvendelsene. Jeg valgte å intervjue to infeksjonsleger. Jeg gikk ikke videre med å finne flere da disse to viste seg å ikke mene det samme og dermed representerte ulike syn, for eksempel på PrEP- behandling. De kom også fra ulike infeksjonsavdelinger. Hivpositive MSM ble rekruttert gjennom oppslag på HivNorge.no, ved bruk av temagrupper for hiv på nettstedet Gaysir.no og gjennom eget nettverk. Ut fra henvendelsene som kom valgte jeg ut fire til intervjuer til å begynne med. Dette viste seg å være et adekvat antall å intervjue da respondentene hadde mye å dele, og intervjuene ble forholdsvis omfattende. De hadde også god spredning i alder, hvor lenge siden det var siden de hadde blitt diagnostisert med hiv, og hvordan og når de startet på hivbehandling. 3.2 Samtaler om PEP. Som tidligere nevnt hadde jeg to samtaler med hivnegative om PEP- behandling som de hadde vært igjennom. Jeg valgte å kun ta med meg erfaringene de delte for å belyse PEP- behandling, men har valgt å holde dem utenfor studien da de ikke er hivpositive og dermed egentlig ikke var omfattet av min problemstilling. Til sammen ble det gjort seks intervjuer til studien i denne masteroppgaven. Målet med denne oppgaven er å få satt et viktig tema på dagsorden. 22

23 4.Funn. I dette kapitlet presenteres funn fra intervjuene. Jeg har valgt å dele opp funnene etter forskningsspørsmålene, og så i underkapittel for hivpositive MSM og infeksjonslegene. Hvert av de fire temaene vil bli avrundet med en oppsummering. Til slutt i funndelen vil jeg oppsummere hva som viser seg å være sammenfallende og hva som er ulikt for infeksjonslegene og hivpositive MSM sine opplevelser, og hva som er signifikante funn. 4.1 Opplevelsen. Det å forsøke å gå i dybden av erfaringer og opplevelser som infeksjonsleger og hivpositive MSM har rundt tidlig hivbehandling er viktig for å forstå hvordan de raske forandringene på hivfeltet faktisk oppleves. Forskningsspørsmål - Hvilke erfaringer har infeksjonsleger og hivpositive MSM av tidlig hivbehandling? Før jeg presenterer funnene vil jeg klargjøre begrepet behandling som forebygging fordi det er vesentlig for å forstå hva som kan være innholdet i funnene om opplevelsen av tidlig behandling og PEP. Behandling som forebygging er et begrep som i mange sammenhenger brukes med ulik betydning. Behandling som forebygging oppfattes ulikt av respondentene. De nevner det ikke selv som et begrep, men beskriver det med andre ord. Noen legger i begrepet at det handler om å forebygge egen sykdomsutvikling, og at det er bedre framtidsprognoser hvis en starter tidlig på behandling. Andre nevner at det er for å forebygge å overføre hiv til andre, altså de ser det i et folkehelseperspektiv. 23

24 Tidlig hivbehandling i Norge er behandling av hivpositive som starter før immunforsvaret indikert ved CD4- tall faller under 350(et vanlig immunforsvar har gjerne et CD4- tall mellom ) i USA er grensen satt høyere ved CD4- tall under 500. Det er pasientens ønske om å starte tidlig hivbehandling som er tungtveiende(hivfag.no). PEP (posteksponeringsprofylakse) trenger mange av de hivpositive respondentene forklaring på hva er, og PEP og PrEP(preeksponeringsprofylakse) blandes som begreper Hivpositive MSM. Jeg vil starte med behandling som forebygging fordi det var rundt dette temaet mange erfaringer kom fram. En respondent sa følgende: - Jeg er ikke sikker på om legen min var klar over det i det hele tatt (behandling som forebygging), så jeg tenker at( ) jeg anbefaler jo alle som er nysmitta om å be om å komme på medisiner. Så kjapt som mulig. Men for min egen del har ting bare blitt som de har blitt. Her viser respondenten at det bare for noen år siden ikke var snakk om behandling som forebygging, men at han har tro på behandling som forebygging og at han vil anbefale det til andre som blir diagnostiserte med hiv i dag. En annen respondent sa: - Det var fordi immunforsvartallet var begynt å bli lavt. CD4- tallet var omtrent 360, og da var virustallet kjempehøyt. Jeg kunne ikke velge, jeg måtte bare begynne. - Da jeg begynte på medisiner var beskjeden jeg fikk at det var medisin som skulle holde virustallet nede og som skulle sørge for at jeg unngikk andre sykdommer, men ingenting om forebygging. 24

25 Meg: Er dette noe som infeksjonslegen din har nevnt når du er på kontroller senere? - Om forebygging(?) nei. Her er det tydelig at da denne respondenten begynte på hivbehandling var det ikke fokus på behandling som forebygging av nysmitte av hiv. For å få konkret svar på hva denne respondent la i begrepene: Meg: Tenker du da, behandling som en beskyttelse for egen helse, men hvis man bruker begrepet Treatment as prevention, legger du i det behandling for å beskytte andre? - Ja, hvis alle hivpositive var på medikamenter, da kunne man teknisk sett ikke ha videreført smitte, hvis den delen er sann da. Jeg har alltid gått på medisiner for å beskytte meg selv og for å beskytte andre. Her kommer det tydelig fram at denne respondenten har tenkt at behandling er forbyggende for ikke å videreføre hivsmitte til andre. Videre følger funn fra en respondent om tidlig behandling: Meg: Når du fikk hivdiagnosen din, var det da med en gang snakk om at du ville ha behandling, eller var det noen ting som ble? - Nei, det var det vanlige tradisjonelle forløpet, at man skulle vente til immunforsvaret hadde gått ned til 350,. så da ventet vi på det. Meg: Når startet du på behandling? - Det var i 2010 mener jeg Meg: Var det på grunn av at immunforsvaret hadde gått ned eller var det etter eget ønske? 25

26 - Det var fordi immunforsvaret hadde gått ned. Jeg hørte aldri at man kunne ønske noe annet, eller om fordelene ved tidlig medisinering, før etter jeg hadde begynt på medisiner som følge av at immunforsvartallet var gått ned til et visst nivå. - Ja, jeg har fått med meg en diskusjon om det, en todelt diskusjon om å begynne tidlig på medisiner. Én ting er at mange har ment at det har vært bedre for hivpositive å starte tidlig på medisiner. Det andre er om man skal satse på medisinering som smitteforebyggende. Der også har det vært ulike ståsteder. Her viser respondenten at da han startet på behandling i 2010 var det ikke vanlig å starte tidlig hivbehandling som forebygging av nysmitte av hiv. Her følger sitater fra en annen respondent som fikk hivdiagnosen i 2014, som viser å ha blitt møtt med en annen tilnærming til tidlig hivbehandling enn foregående respondenter forteller. Meg: Er du på behandling nå? - Ja, for jeg ville på behandling med en gang, og da jeg fikk beskjeden, og fikk en lege etter hvert, og legen spurte om jeg ville på behandling og jeg sa at det ville jeg, da sa hun bare; fint og skrev henvisningen. Meg: Hvorfor ville du på behandling med en gang? - Det var flere årsaker. Er man velbehandlet så smitter man ikke noen. Så er det en personlig sak, har man et immunforsvar som hele tiden skal kjempe så er det kanskje ikke så bra for sin egen kropp. Jeg hadde også snakket med andre hivpositive som var på behandling som fortalte at de hadde få, eller ingen bivirkninger. Så det er nok hovedgrunnene, som gjør at jeg kan slappe av. Respondenten beskriver her at han selv ønsket seg på tidlig behandling. Grunnene til dette var for egen helse og minsket smitterisiko. 26

27 Opplevelsen av å starte på hivbehandling: Meg: Hvis man tenker på det følelsesmessige rundt å ta medisiner, har det endret seg etter at du startet på medisiner og fram til i dag? - Jeg har aldri sett på det som noe negativt og har heller aldri skjønt meg på de som ser på det som en påminnelse om at de blir syke. Jeg er bare glad for at det finnes noe som gjør at jeg slipper å dø. - Jeg var veldig nervøs for bivirkninger. Meg : Så tenkte jeg å grave litt i følelsen om hva man føler når man starter på en hivbehandling. - Jeg gikk jo rett på behandling, så jeg vet ikke. Har ikke så mange tanker om det, men det er klart at man slipper jo i dag å styre det så veldig selv, det er den ene pilla. Før måtte man kanskje det ti piller fem ganger om dagen. Da lever man jo for å overleve. Nå tar man en pille og så er man ferdig med det Infeksjonslegene. Infeksjonslegene jeg intervjuet var stor sett samstemte. En respondent svarer følgende: Meg: Opplever du at det er en stor forskjell mellom infeksjonsmedisinere på punktet hvordan man bruker behandling? - Ja, det er noen som strikt følger europeiske retningslinjer, noen holder seg strikt til føringer fra infeksjonsmedisinsk forenings anbefalinger. Andre ser mer på de internasjonale trendene og er mer liberale. Meg: Er det noe forskjell i ønsker i forhold til å starte medisinering? Ønsker hivpositive MSM å starte tidligere på medisinering? 27

28 En svarer følgende: - Det er nok det, det er nok et større ønske om det etter hvert, fordi de fleste av disse er veldig oppegående og skolerte. De kjenner til WHO sine nye retningslinjer, de kjenner til PrEP og PEP, og smitterisikoen som er null hvis du ikke har virus i blodet, så mange vil ha behandling. Så vi gir dem tilbud om behandling uavhengig av CD4- tall. En annen svarer: - Nei, sjablongmessig er det ikke det. Meg: OK, ja. Er det noe som har vært praktisert av deg som lege lenge(tidlig behandling), eller kom det med at de faglige retningslinjene for behandling endret seg? - Det er kommet gradvis det siste året, vil jeg si, kanskje det siste halvåret, og spesielt etter at de hadde det oppe i Melbourne på AIDS 2014 konferansen. La oss si det siste halvåret, pasientene kan velge selv når de vil behandles. Og det er for å hindre smittespredning, spesielt mener jeg det er viktig i MSM- gruppen, når du har så høye smittetall som du har der. Politikken har jo feilet når du har 100 nye tilfeller i året, da må man gjøre noe. Meg: Da ligger avgjørelsen om behandling mest hos hivpositive selv, altså motivasjon for behandling? En svarer: - Ja, jeg mener at det er essensen i hivbehandlingen, at den som er hivpositiv skal vite mest mulig om sin sykdom, og bestemme mest mulig over sin egen sykdom, inkludert behandling. En annen svarer: - Vi har mye bedre oversikt over langtidsvirkningene. Etter som årene går ser vi lite trøbbel med tablettene og det er full suppresjon, så vi er for å få folk på behandling. Det som kommer fram her er at det er ulike opplevelser om hvorvidt hivpositive MSM skiller seg ut som gruppe i forhold til ønske om å starte hivbehandling. De sier likevel at 28

29 generelt har tilnærmingen til tidligere oppstart av behandling skjedd gradvis de siste årene. Oppsummering. Funnene om opplevelsen og erfaringene viser at det har forandret seg gradvis i forhold til hvor tidlig hivbehandlingen settes i gang. De viser også at det er forandringer i opplevelsen av smitterisiko. Ut fra de hivpositive MSM sine opplevelser kan det virke som at de har forandret seg svært mye i forhold til hvilke holdninger de infeksjonslegene de møter har til å tilby, og starte, tidlig hivbehandling. Det kan også virke som at hivpositive MSM som er diagnostisert i 2013/2014 har noe mer kunnskap om at hivbehandlingen er god og at den gjør at de i praksis ikke er smitteførende. Det er også blant infeksjonslegene jeg har intervjuet en optimisme om å gi tidlig hivbehandling. Det er konsensus om at det er bra for å forebygge nysmitte av hiv og det er bra for hivpositives egen helse. 4.2 Praksis. Forskningsspørsmål: - Vil bruken av behandling som forebygging og PEP- behandling resultere i forandringer i seksualadferd/ kondombruk? Her følger funnene om hvilke seksuelle atferdsendringer hivpositive MSM får i forhold til tidlig behandling og behandling som forebygging. Jeg vil også ta med funn som går på hvilken informasjon hivpositive får og hvilken informasjon infeksjonslegene gir, siden dette kan være med på å endre atferden. Det var også funn om hvordan behandlingen ble gjort rent praktisk, og dermed er det relevant å ta det med i denne sammenhengen rundt forandringer i seksualadferd/kondombruk. Det vil også komme data som belyser PEP- behandling og forandringer i seksualadferd/kondombruk. 29

30 PEP- behandling har vært tilgjengelig i Norge siden begynnelsen av tallet, og er nå noe alle sykehus og akuttmottak skal ha rutiner for hvordan de igangsetter. Dette dreier seg om behandling i etterkant av alt fra voldtekt, kutt/stikkskader, kondombrist til ubeskyttet sex. PEP- behandling har vært promotert mot menn som har sex med menn(msm) gjennom nettkampanjer fra Folkehelseinstituttet i I rapport fra EMIS Europeisk menn som har sex med menn internettundersøkelse: Norske resultater(10, s28) viser resultatene at 32 % av MSM har kjennskap til PEP. Blant de jeg har intervjuet har det vært varierende funn om kjennskapen til PEP. Det har ikke latt seg gjøre å få en oversikt over hvor mange PEP- behandlinger som blir gitt i Norge hvert år. Fra egne samtaler med MSM som har vært på PEP- behandling forteller de om bivirkninger som svimmelhet og kvalme, de beskrives som svært ubehagelige. Dette kommer også fram som bivirkninger i de fleste studier om hivbehandling. Infeksjonslegene jeg har intervjuet sier også at det er påfallende mange som får bivirkninger av PEP- behandlingen i forhold til hivpositive som er på hivbehandling. Jeg hadde to samtaler med MSM som har vært på PEP- behandling og som i dag er hivnegative, for å få en innsikt i hvordan denne behandlingen opplevdes for dem. Jeg fikk ikke denne opplevelsen beskrevet av noen av mine respondenter fordi ingen av de hivpositive MSM som jeg intervjuet hadde vært på PEP- behandlingen Hivpositive MSM Jeg vil starte med spørsmål om informasjon her fordi det er av stor betydning for om det endrer atferd. Meg: Har du fått informasjon om hvilke muligheter du hadde/har i forhold til når man bør starte hivbehandlingen? En respondent svarte: - Ja, jeg fikk det. Legen fortalte at noen velger å starte behandling med en gang, andre velger å avvente. Legen var ganske åpen og fortalte at det var en intern strid, om man skulle bankes inn på behandling eller om man skulle vente. 30

31 - Så sa hun at hvis jeg hadde en mening så ville den mest sannsynlig være svært tungtveiende. En annen svarte: - Dette fikk jeg ikke vite av legen min. Dette fikk jeg vite på egenhånd gjennom nettdebatter. Meg: Så det kom altså ikke noe informasjon fra legen i forhold til redusert smittsomhet ved å begynne hivbehandling? En respondent svarte: - Jeg har ikke fått noe slik informasjon av legene jeg har møtt på Ullevål. Det er ingen som snakker om det. En annen svarte: Nei, jeg fikk informasjon om bivirkning på medisiner og hvordan de skulle tas, så ikke noe mer, så jeg måtte bare se hvordan det gikk. Det er variasjon i hva respondentene får av informasjon fra infeksjonslegene. Noen får mye klar og god informasjon som de kan gjengi, mens andre sier at de ikke har fått noe informasjon. Sex eller sexliv er noe som alle hivpositive MSM kom inn på i intervjuene, og det er et tema de fleste har mange meninger og opplevelser rundt. Dette kan være fordi menn som har sex med menn er i en risikogruppe for hiv. De beskriver forandringer i sexlivet både gjennom positive og negative opplevelser knyttet til hivdiagnosen og behandlingen. En respondent sa: - På nett sier jeg alltid fra. Og jeg treffer ikke folk lengre ute på pub. Det velger jeg vekk for å slippe hivsamtalen ute på byen. - Hvis jeg går på sauna og noen velger å ha sex uten kondom, så velger jeg det. Noen ganger sier jeg fra, andre ganger ikke. 31

32 Den delen er litt vanskelig, den med å informere. Og hvis man treff noen man liker så er det vanskelig. En annen svarte: Meg: Sluttet du å ha sex da du fikk diagnosen? - Da ble det helt (trekker inn pusten), jeg kan ikke gjøre noe Meg: Så det har endret seg nå? - Ja det har det. Meg: Du har sagt mye om det jeg har lurt på. Det jeg også tenker er, hvis du har sex med noen, og du da bruker kondom, ville du fortalt at du er hivpositiv? - Nå har jeg hatt mest sex med andre hivpositive. Meg: Er det et bevisst valg? - Det er det, fordi jeg kan slappe mye mer av, men samtidig er ikke Oslo veldig stort, og dette er så nytt. Så jeg er ikke helt mentalt klar for å stå så mye på barrikadene, eller bli gjenkjent som han hivpositive. Jeg har vært forsiktig med å fortelle det, også til sexpartnere, selv om de de har vært hivpositive, eller man kan forvente at de er det. - Man er ikke redd for å bli smittet lengre. Medisinene gjør meg ikke mer kåt eller gir meg bedre sex, men faktum er at på medisiner blir jeg fortalt at jeg er smittefri. Det gjør det lettere og bedre mentalt å ha sex. En annen respondent sa: - Mitt sexliv har jo blitt ti ganger bedre etter at jeg ble positiv. Jeg slipper å tenke på det, jeg velger vekk kondom. Generelt sett så gjør jeg alltid det. Det er mye friere, og de som jeg da velger å ha sex med, som er hivpositive eller som ikke vet sin status - det er bare en helt annen mentalitet, man har vunnet den store premien allerede. 32

33 Meg: Etter at du har startet på hivbehandlingen, har det vært noe endringer i seksuallivet? - Jeg tror at da jeg fikk vite at jeg hadde hiv, forandret sexlivet mitt seg veldig. Og så har det hjulpet mye da jeg fikk vite at med null virus i blodet så er det liten risiko for å smitte andre. Meg: Kan du si noe om hvordan andre hivpositive opplever å være hivbehandling, noe generelt, hvordan utrykker de seg om det? - De trekker fram behandlingen som noe positivt, noe som gjør dem mer ettertraktet som sexpartnere. Og så glemmer de selvfølgelig diskusjonen om andre sykdommer. - Men flere vil ha sex med en velbehandlet hivpositiv, og de er ikke opptatt av andre sykdommer. En respondent svarte følgende: Meg: Opplever i dag at du er smittefri? - Ja En annen sa: Ikke 100 %. Jeg ble veldig glad da jeg leste at man har mindre sjanse for å overføre smitte, men jeg har alltid i hodet at jeg kan smitte andre. Meg: Er det sånn at du tenker når du kommer til umålbart virus så vil det være en overgang? - Det tror jeg, fordi når man ikke har et målbart virus så kan man slappe mye mer av. En annen respondent forklarte forandringen i atferd slik: Meg: Har det forandret noe i forhold til sexlivet ditt? - Nei. Hvis du spør i forhold til hva slags praksis jeg har, i forhold til ubeskytta sex, så egentlig ikke. Jeg har hatt den samme praksisen - det vil si at jeg har ubeskytta sex med folk som samtykker til det, først og fremst hivpositive. 33