Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b Sentrum, 0104 Oslo tlf faks e-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post:"

Transkript

1 Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b Sentrum, 0104 Oslo tlf faks e-post:

2 INNHOLD 4 SEX MELLOM MENN 7 Sikrere sex 7 Hiv, aids og medisiner 12 Symptomer på hivinfeksjon 12 Hivtesten 15 ANALSEX 17 RIKTIG KONDOMBRUK BESKYTTER 19 VANNBASERT GLIDEMIDDEL 22 ANDRE MULIGE OG UMULIGE SMITTEMÅTER 22 Suging 22 Kyssing 24 Sex-leketøy 24 Rimming 24 Ronking 25 DU ER HIVSMITTET 25 Å ha en hivinfeksjon i dag 26 Når du får vite om din hivinfeksjon 26 Åpenhet eller ikke? 29 Seksuelt overførbare infeksjoner 35 Smittekjeden 38 PEP: Umiddelbar behandling etter mulig smitte 39 Dette tilbyr Helseutvalget deg Tekst: Helseutvalget for homofile, foto: Fin Serck-Hanssen, design: Superlow 1

3 DU ER FORELSKET Du kan selvfølgelig bli smittet av eller smitte ham du er glad i. Når vi er forelsket, er det knapt noe som er viktigere enn dette ene mennesket. Du vil gjerne gi alt og få alt, og du vil ha maksimal nytelse for begge. Da kan kondomet lett kunne oppleves som hemmende for nytelsen, bli symbol på begrensning og virke forstyrrende i forholdet. Men kondomet kan gjøres til et symbol på omsorg, omtanke og ansvar for deg selv og ham du er glad i. Riktig bruk av kondom med rikelig vannbasert glidekrem kan dessuten øke nytelsen ved analsex for dere begge to og gjøre at den aktive kan holde orgasmen tilbake lenger. 2 3

4 SEX MELLOM MENN I Norge er menn som har sex med menn av de gruppene som er mest utsatt for hivsmitte. Hiv tar ikke hensyn til alder, kjønn, seksualitet eller hudfarge. Alle grupper i befolkningen kan slik sett bli berørt av hiv. Likevel er risikoen for hivsmitte mer enn 60 ganger høyere for menn som har sex med menn, sammenliknet med norske heteroseksuelle menn. Med de siste årenes utvikling av nye medisiner mot hiv, er ikke hiv og aids like synlig som tidligere. Men fortsatt smittes menn som har sex med menn av både hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer. Denne brosjyren handler om hvordan menn kan ha sex sammen med minst mulig risiko for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. 4 5

5 SIKRERE SEX HVORDAN MENN KAN HA SEX MED MENN MED MINST MULIG RISIKO FOR HIV OG ANDRE SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER Sikrere sex er metoder for å redusere risikoen for smitte av seksuelt overførbare infeksjoner. Sikrere sex mot hivsmitte er å bruke kondom og vannbasert glidemiddel ved analsex og ikke å la sæd komme inn i munnen. Sikrere sex er ikke 100 % «sikker sex», men en god måte å forhindre smitte på, både for deg som har hivinfeksjon, du som er hivnegativ og for deg som ikke vet om du er smittet. Sikrere sex kan i noen grad forebygge smitte av de fleste andre seksuelt overførbare infeksjonene, som syfilis, gonoré og hepatitt. Sikrere sex handler om å ta vare på hverandre. Snakker du med andre om dine erfaringer med sikrere sex, kan det hjelpe deg og andre til å opprettholde en trygg praksis. Din egen sexpraksis kan også påvirke andres sexpraksis. Mange opplever at det er enklere å slappe av og nyte sex når de praktiserer sikrere sex. HIV, AIDS OG MEDISINER Hiv (humant immunsvikt-virus) er viruset som kan føre til aids (aquired immune deficiency syndrom, ervervet immunsviktsyndrom). Viruset finnes i kroppsvæsker som sæd, blod og skjedesækret hos en smittete personer. Hiv smitter seksuelt ved at virus fra en annen persons sæd eller blod kommer inn i din kropps blodbaner. Ved seksuell smitte mellom menn skjer det oftest og lettest ved analsex uten kondom. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang eller via svette, nysing, hoste, snørr og tårer eller spisebestikk, glass, mat og drikke. 6 7

6 DU VIL IKKE VÆRE PRIPPEN I enkelte situasjoner vil du kunne oppleve at partneren vil forsøke å tøye dine grenser. Om en seksuell partner viser deg at han synes bruk av kondom ved analsex er valgfritt eller ikke nødvendig, kan du bruke noen knep for å få ham til å forstå at kondom er en forutsetning for deg: Snakk gjerne om at sikrere sex er viktig for deg. Foregår samtalen på internettet er det enkelt å hentyde til kondom, om så i en bisetning. Finner du din sexpartner via et nettsted med såkalte «personlige profiler» kan du der gi et klart signal til alle besøkende ved å skrive at du alltid praktiserer sikrere sex. Om dere ikke har snakket om kondombruk før dere har sex, kan du sørge for å ha kondom lett tilgjengelig, gjøre det synlig ved å ta det fram før det skal brukes og åpne innpakningen. De fleste vil da bruke kondom for ikke å få avbrutt den seksuelle situasjonen. Forstår han fortsatt ikke at kondom er viktig for deg, bør du si det, selv om det innebærer at den seksuelle situasjonen avbrytes for en kort stund. Du oppnår større trygghet og respekt når du krever at dere bruker kondom. Ikke la deg presse til usikker sex. Ikke la noen utnytte deg. Ta heller sjansen på å bli avvist når du vil bruke kondom, enn å la deg lokke til noe du kan komme til å angre på. Samtaler om kondombruk med både din seksuelle partner og med venner er til god hjelp for å styrke sikrere sexpraksis. Når du alltid bruker kondom, vil du styrke deg selv og dine seksuelle partnere i sikrere sex. Viruset bryter langsomt ned kroppens immunforsvar, slik at infeksjoner som vanligvis er ufarlige, kan bli livstruende når en person har vært hivsmittet noen år. I de siste årene har det blitt utviklet meget effektive medisiner som er enklere å ta, og som gjør at de fleste kan forvente langt livsløp og leve friskere med en hivinfeksjon sammenliknet med tidligere. Hiv kan likevel ikke helbredes, og det finnes ingen vaksine mot hiv. Å være smittet med hiv har derfor stor betydning for din helse i dag og i framtida. Siden hiv smitter seksuelt, vil det også få stor betydning for din seksualitet, ditt forhold til en kjæreste eller en sexpartner. For mange kan det også berøre forholdet til familie, venner og kolleger. Dagens medisinske behandling kan gi tildels store bivirkninger og endringer i kroppen hos en del personer med hivinfeksjon. Ikke alle tåler medisinene. De har heller ikke like stor effekt på alle. Det er mulig å bli smittet av resistente virusstammer (motstandsdyktige mot medisiner), og noen erfarer at resistente virusstammer utvikles etter en tids medisinbruk. Likevel innebærer moderne medisiner et tidsskille der de fleste med hivinfeksjon kan ha et godt begrunnet håp om lang levealder og et kvalitativt mye bedre liv enn tidligere. De fleste som bruker medisiner, begynner med dem først etter noen år med hivinfeksjon, når den helsemessige utviklingen tilsier det. Selv om medisinene reduserer mengden virus i blodet til ikke målbare nivåer, kan hiv ennå være i stand til å smitte via sæd og blod. Seksuell smitte av hiv er fortsatt den vanligste smittemåten blant menn som har sex med menn. Hiv kan også overføres ved deling av sprøyter, for eksempel ved bruk av narkotika og dopingmidler. Det er svært liten risiko for å bli smittet ved blodoverføring i Norge i dag. De som har vært i situasjoner hvor de kan ha utsatt seg for smitte, skal ikke gi blod. Blodbankens retningslinjer sier at menn som har sex med menn ikke skal gi blod. 8 9

7 DU VET ELLER TROR DU ER SMITTET OG MENER HIV DERFOR IKKE KAN SKADE DEG ENDA MER Har du hivinfeksjon, kan andre seksuelt overførbare infeksjoner som f.eks. herpes og syfilis (i likhet med «vanlige» smittsomme sykdommer), utløse en oppblomstring av virus i kroppen og dermed skade ditt immunforsvar ytterligere. Som hivpositiv er du ikke immun mot en ny hivinfeksjon. Smittes du på nytt av en annen virustype eller av et resistent virus, kompliseres hivbehandlingen og de medisinske behandlingsmulighetene blir færre. Dersom du som hivpositiv ikke opplyser din partner om din hivstatus eller gjør nok for å forhindre smitteoverføring, kan du etter norsk lov bli straffedømt. Flere straffende dommer i norsk rett pålegger informasjonsplikt for hivpositive, også ved sikrere sex

8 SYMPTOMER PÅ HIVINFEKSJON De fleste, men ikke alle, får symptomer på en akutt infeksjon fra noen dager til noen uker etter å ha blitt hivsmittet. Symptomene kan likne en alminnelig influensa, men kan variere fra person til person: Feber, utslett på deler av kroppen, nattesvette, halsonde, førstørrete lymfeknuter, muskel- og leddsmerter og generell sykdomsfølelse er de vanligste symptomene. Som oftest varer symptomene fra noen dager til noen uker. Etter denne akutte fasen vil de fleste med hivinfeksjon leve i flere år uten merkbare symptomer på sin hivinfeksjon. Dersom en ikke er under behandling for hiv, vil oftest immunforsvaret svekkes og symptomer på langtkommen hivinfeksjon opptre. Det kan ta opptil flere år før symptomer på immunsvikt opptrer. Slike symptomer kan være vekttap, sopp i munnhulen, lungebetennelse og andre sykdommer som er tegn på at kroppens immunforsvar er svekket. HIVTESTEN Du kan få vite om du har en hivinfeksjon ved å ta en hivtest. Har du vært i en seksuell situasjon som gjør deg usikker, kan en blodprøve gi deg svaret på om du er smittet med hiv. Først tre måneder etter eventuelt smittetidspunkt kan en slik hivtest med sikkerhet slå fast om du er smittet eller ikke. Å teste seg for hiv, syfilis, gonoré og andre seksuelt overførbare infeksjoner kan være avgjørende for helsen din. Regelmessige årlige tester for å ta vare på egen helse er derfor å anbefale for menn som har sex med menn. Har du sex med mange partnere, øker også risikoen for å få seksuelt overførbare sykdommer, og du bør teste deg oftere. Har du hatt analsex uten kondom, eller fått sæd i munnen og er engstelig for om du kan ha blitt smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare infeksjoner, bør du ta en test. Hivtesten er gratis og kan gjøres anonymt. Enkelte klinikker, som Olafiaklinikken i Oslo, kan også tilby hurtigtest for hiv, der prøvesvaret kommer innen en halv time etter at blodprøven er tatt. Kjennskap til en hivinfeksjon gir deg mulighet til, i samarbeid med din lege, å overvåke utviklingen av infeksjonen og å velge medisiner når helseutviklingen tilsier det. Tidlig kunnskap om egen hivinfeksjon gir deg også mulighet til å ta vare på en god helse så lenge som mulig. Er du hivsmittet, vil det være viktig for deg både å unngå ny smitte (resmitte) og å unngå å smitte andre med hivinfeksjonen. Forsikringsselskapene oppretter foreløpig ikke en ny livsog sykeforsikring etter at du har fått en positiv hivtest. DU TROR IKKE AT HAN ER SMITTET Du kan ikke se på noen om de er hivpositive. Likevel tror vi av og til at vi kan risikovurdere mulige partnere: «Han er jo sykepleier», «han ser så frisk og sunn ut», «han er så ung» eller «han er så voksen». Mange har blitt smittet av partnere de av en eller annen grunn mente umulig kunne være hivpositive. Ha alltid sex som om du selv eller enhver partner er hivpositiv. Du kan ikke regne med at hivpositive alltid vil informere deg, og mange har hivinfeksjon uten å kjenne til det. Det kan ta flere år før en utvikler sykdom eller symptomer på smitte. De fleste med en hivinfeksjon er friske og ser friske ut. Når noen viser at de ønsker å ha usikker sex, kan en lett tro at de ikke kan være hivpositive. At noen ønsker å ha usikker sex, er ingen garanti for at vedkommende ikke er hivsmittet. Han kan like gjerne tro at du er smittet og derfor være villig til usikker sex. At en mulig partner sier han har testet seg og er hivnegativ, er heller ingen garanti for at han er det

9 ANALSEX Hvis du kommer til å smitte noen, eller hvis du selv blir smittet, vil det sannsynligvis skje ved analt samleie uten kondom. Du kan bli smittet av eller smitte en tilfeldig partner, en du har sex med av og til, eller du kan bli smittet av eller smitte ham du er sammen med. Den viktigste smittemåten for hiv er at blod eller sæd fra en smittet person kommer inn i kroppen til en annen. Slimhinnene i tarmen er svært mottakelige for smitte. En av tarmens funksjoner er å suge opp næringsstoffer. Hvis du har analt samleie, kan hivviruset suges opp av tarmen på samme måte. Dessuten er det vanskelig å oppdage små sår og rifter i endetarmen og rundt analåpningen. Når sæd kommer i kontakt med slike rifter og sår, kan viruset komme direkte inn i blodbanen. DU SYNES DET ER VANSKELIG Å STARTE MED SIKRERE SEX Du kan over en periode ha praktisert usikker sex. Nå ønsker du å bli flinkere til å bruke kondom, men du synes det er vanskelig å legge om sexpraksisen. Leser du nøye igjennom denne brosjyren, kan den være med på å hjelpe deg til å bli flinkere til å bruke kondom. Øvelse gjør mester. Tren gjerne med kondom for deg selv. Du vil merke at når du bruker kondom blir det mer og mer en naturlig del av ditt seksualliv. Kondom er vanedannende! Ta gjerne kontakt med oss i Helseutvalget for homofile om du trenger noen å snakke med. Alle slike samtaler vil være konfidensielle. Samtlige medarbeidere i Helseutvalget har taushetsplikt. En del menn tror at de ikke utsetter seg for særlig stor risiko når de er den aktive (den som puler). Du kan bli smittet selv om du er den aktive. Ved analt samleie utsettes den tynne huden på pikken for stor belastning, og den kan bli sår. Viruset kan komme inn i kroppen gjennom usynlige rifter og småsår, som på den fine huden under forhuden, eller det kan trenge gjennom slimhinnen i urinrøret. Er du den passive (den som blir pult), utsetter du deg for enda større smittefare. Som passiv i analsex er det viktig at du også tar ansvar for å praktisere sikrere sex og ikke overlater avgjørelsen om kondom alene til den aktive partneren. Faren for overføring av hivsmitte øker hvis en av dere (eller begge) har en annen seksuelt overførbar sykdom, for eksempel syfilis, gonoré, herpes, klamydia eller en urinveisinfeksjon. Immunforsvaret svekkes av at det er sår og blemmer i slimhinnene i anus og analåpningen, i urinrøret, på pikken og i munn og svelg. Dermed slipper virus fra sæd lettere inn i blodbanen din. De siste årene har derfor mange kommet til sin lege med både syfilis og hivinfeksjon samtidig. Det er mange som ikke praktiserer analsex. Ikke vær redd for å si fra hvis du ikke ønsker denne formen for sex

10 RIKTIG KONDOMBRUK BESKYTTER Kondom sammen med vannbasert glidekrem gir god beskyttelse mot hivsmitte. Kondomer som er EU-godkjente (CE-merket) er svært pålitelige. Bruk ikke kondomer som er for gamle eller som kan ha blitt ødelagt. Vær forsiktig når du åpner pakken og når du tar kondomet på, slik at du ikke skader det med neglene. Kondomet skal ikke trekkes på. Klem ut lufta i tuppen samtidig som du ruller kondomet på, og kontroller at det kommer på riktig vei. Kondomet skal rulles på når pikken er stiv. Tar du det på en slapp eller halvstiv pikk, kan kondomet gli av eller bli ødelagt. Har du problemer med å bruke kondom, kan det hjelpe å trene alene. HAN HAR IKKE SMITTET DEG TIDLIGERE Kanskje har du ny sex med en eks-kjæreste eller en du tidligere har hatt usikker sex med uten å ha blitt smittet dengang. Din seksuelle partner og du kan ha blitt smittet av hiv eller en annen seksuelt overførbar sykdom siden sist dere hadde sex. Det er også mulig å ha «flaks» noen ganger med en ny seksualpartner, for så å bli smittet. Mange har opplevd det. Sannsynligheten for å bli hivsmittet øker med antall ganger dere har ubeskyttet sex. Ta derfor en samtale om kondombruk med din seksuelle partner, slik at du unngår forventninger om å gjenoppta tidligere praksis med usikker sex. Kanskje er det nettopp en slik samtale han også ønsker. Det kan gi dere en trygg start for et nytt seksuelt forhold til hverandre. Kondomet skal være på under hele samleiet. Dette er nødvendig fordi det finnes virus i væsken som siver ut når man er kåt. Det er eksempler på at den passive parten har blitt smittet ved analsex uten kondom og uten utløsning. Det kan dessuten være vanskelig å kontrollere når utløsningen kommer. Det er viktig at den aktive trekker seg ut etter sædavgang, fordi kondomet har lett for å gli av når pikken blir slapp. Hold på kondomet, slik at du er sikker på å få det med ut. Kondomer kan sprekke, men ved riktig bruk og mye vannbasert glidekrem er sjansen for kondomsprekk liten. Opplever du kondomsprekk, bør du sjekke at kondomene dine ikke er for gamle og om du bruker kondomet riktig med tilstrekkelig vannbasert glidekrem. Enkelte tror to kondomer beskytter bedre enn ett. Det er ikke riktig. Rulles et kondom utenpå et annet betyr det at begge 16 17

11 kondomene utsettes for en friksjon mot hverandre som kan føre til kondomsprekk. Fordi et kondom kan sprekke, vil analt samleie innebære en viss risiko. Vil du være absolutt sikker på at smitte ikke skal kunne skje, kan du ikke ha analt samleie. Men kondom sammen med vannbasert glidemiddel gir god beskyttelse mot hivsmitte. Ved riktig bruk er det liten fare for at kondomet sprekker. Hvis samleiet varer lenge, bør dere bytte kondom underveis. Har du sex med flere partnere samtidig, må du bruke nytt kondom for hver partner. DU TROR LIKEVEL IKKE DET KAN HENDE DEG Den overdrevne frykten for hivsmitte har i hovedsak gitt seg. De fleste vet nå at hiv ikke smitter ved vanlig sosial omgang. Ettersom mange har lært å leve med hiv rundt seg, kan avdramatiseringen av viruset også redusere respekten for viruset og for konsekvensene av en infeksjon. Når du har sex, er det god grunn til å beholde respekten for hivviruset. Dersom du praktiserer usikker sex av og til eller hele tiden, utsetter du deg og din partner for en betydelig risiko for å få hiv. VANNBASERT GLIDEMIDDEL Glidemiddel reduserer risikoen for at kondomet skal sprekke. Bruk alltid rikelig med vannbasert glidemiddel når du har analsex. Det smører slik at motstanden blir mindre, og minsker faren for at det skal gjøre vondt. Hvis det gjør vondt, spenner man seg, og kondomet kan sprekke. Det glidemiddelet som kondomet er innsatt med, er for lite for analt samleie. Både den aktive og den passive bør bruke glidemiddel. Det kan være nødvendig å ha på glidemiddel flere ganger. En dråpe glidemiddel på pikkhodet før du ruller på kondomet øker følsomheten for deg som har kondomet på. Samtidig kan du unngå å bli sår eller irritert av friksjon fra kondomet. En dråpe er nok. Bruker du for mye glidemiddel på innsiden, kan kondomet lett gli av. Det er ikke det samme hva slags glidemiddel du bruker. Salver, kremer, massasjeoljer og liknende inneholder fett. Fett ødelegger gummien. Bruk derfor alltid vannbasert glidemiddel. Har du ikke glidemiddel tilgjengelig, kan du også bruke eget spytt til å smøre din 18 19

12 DU LEVER I ET FAST PARFORHOLD En del homofile som lever i parforhold, velger å ikke bruke kondom når de har analt samleie med hverandre. Så lenge ingen av partene er smittet og ikke har sex med andre, kan dette være en strategi mot hivsmitte. For å være sikker på at ingen av dere er smittet, må begge ta hivtesten. Det tar opp til tre måneder før smitte kan påvises i en test. Hvis dere ønsker å slutte med kondom, må dere vente tre måneder etter at dere sist hadde sex med en annen før dere kan ta testen. Likevel smittes noen hvert år ved sex med sin faste partner. Velger dere å la være å bruke kondom når dere har sex sammen, er det viktig at det brukes kondom hvis en av dere har analt samleie med andre. Hvis dere ikke ønsker å ha sex utenfor forholdet, er det viktig på forhånd å snakke om hva dere gjør hvis det likevel skulle skje en av dere, eller begge. Begynner det å oppstå problemer i forholdet mellom dere, kan det være viktig å ta en ny samtale om det nå er riktig å ta i bruk kondom igjen. Dersom du har vent deg til analsex uten kondom i forholdet, kan det være uvant eller vanskeligere å praktisere sikrere sex utenfor forholdet eller om forholdet ditt tar slutt

13 egen analåpning og utenpå kondomet til ham du har sex med. De mest kjente merkene av vannbasert glidemiddel (K-Y og Glid) får du kjøpt på apotek, i en del dagligvarebutikker, på postordre eller i sexbutikker. Det finnes glidemidler med lukt og smak, men kontroller at de er vannløselige. Glidemiddel eller spermdrepende glidemiddel (som Nonoxynol 9), dreper ikke hiv. Spermdrepende glidemiddel anbefales ikke fordi det irriterer tarmveggen. Du kan bestille kondomer og vannbasert glidemiddel gratis fra ANDRE MULIGE OG UMULIGE SMITTEMÅTER SUGING De aller fleste suger uten kondom. Suging er sikrere sex mot hiv hvis du unngår sædavgang i munnen. Hiv finnes også i precum (forsats) hos en hivsmittet, men sæd i munnen gir større risiko for hivsmitte. La det aldri gå i munnen på en partner og unngå at han lar det komme i munnen din. Skulle det skje, er det viktig at du spytter ut sæden. Små, ofte umerkelige sår og blemmer i munnen eller halsen kan føre til hivsmitte ved suging med sædavgang. Det kan være lurt å ikke ha pusset tenner eller brukt tanntråd eller tannpirker før du skal suge, siden du da kan ha fått små sår og rifter i tannkjøttet. DU ER HIVPOSITIV UTEN MÅLBARE MENGDER VIRUS Dagens målemetoder kan måle virusmengder i blodet helt ned til 50 virus pr. milliliter blod. Ved effektiv medisinbehandling oppnår de fleste med hivinfeksjon å få virusmengden ned til et ikke-målbart nivå, altså under 50 virus pr. milliliter blod. Det er riktig at smittsomheten synker ved lavere virusmengder. Ikkemålbar virusmengde betyr likevel opptil viruskopier i en gjennomsnittlig kropp som har ca. 5 liter blod. Det er tilstrekkelig til klar smittefare ved ubeskyttet sex. Mange hivpositive opplever dessuten såkalte «blips», kortvarige og plutselige økninger i virusmengde trass medisiner. Både syfilis, gonoré og klamydia kan smitte både fra munn til pikk og omvendt, også uten sædavgang. KYSSING Spyttet er ikke smitteførende for hiv (viruset overlever ikke i spytt), og man kjenner ikke til at noen har blitt smittet ved kyssing

14 SEX-LEKETØY Rent sex-leketøy medfører ingen fare for hivsmitte eller annen smitte. Bruk kondom hvis du deler dildo med noen. Pass på at det ikke er blod eller sæd på fingrene hvis de føres inn i endetarmen. RIMMING Det kan være en liten mulighet for smitteoverføring av hiv når en slikker analåpningen, fordi det kan være småsår eller blodrester der. «Rimming», slikking av analåpningen, er dessuten en kjent smittevei for hepatitt og tarmparasitter. Det er trygt å slikke hel hud på kroppen. RONKING Det er ingen smittefare ved å ronke hverandre. DU TROR IKKE AT DU SELV ER SMITTET En eller flere hivtester med negativt prøvesvar (ingen hivinfeksjon) trass i at du har hatt usikker sex, er ikke en bekreftelse på at du kan fortsette med usikker sex uten å frykte smitte. Hiv kan smitte første gang du har usikker sex, eller etter en tid med usikker sex. Testen i seg selv gir derfor ikke nødvendigvis noe svar på om du beskytter deg godt nok mot hiv. Vi påvirker hverandre når vi velger sex med eller uten kondom: Velger du å ikke bruke kondom fordi du er trygg på at du ikke er smittet, påvirker du din sexpartner til usikker sex. Neste gang din seksualpartner har sex med en annen, kan han på nytt velge usikker sex og utsette seg for smitterisiko. Med mer eller mindre god grunn regner du med at du ikke har en hivinfeksjon. Om du lar være å bruke kondom, utsetter du deg alltid for smitterisiko. Du risikerer også å smitte andre dersom du likevel skulle være smittet av hiv eller en annen infeksjon som overføres seksuelt. DU ER HIVSMITTET Å være smittet med hiv berører først og fremst en rekke sider ved din egen helseutvikling. Det berører også ofte din psykiske helse, valg av åpenhet, risikoen for å smitte andre og dine rettigheter og plikter. Helseutvalget har derfor laget en egen brosjyre om å ha hivinfeksjonen i dag. Vi anbefaler deg å lese den. Her er noen viktige momenter for deg som har en hivinfeksjon: Å HA EN HIVINFEKSJON I DAG For deg som får en hivinfeksjon i dag, er utsiktene til et forlenget og godt liv kraftig forbedret i forhold til bare for noen få år siden. De aller fleste med hivinfeksjon kan i dag ha et godt håp om å holde infeksjonen i sjakk med medisiner i overskuelig framtid. Noen problemstillinger er de samme som før, mens andre har kommet til. NÅR DU FÅR VITE OM DIN HIVINFEKSJON Uavhengig av nye medisiner er det å få en positiv hivtest en svært alvorlig beskjed for de aller fleste. For mange oppstår en øyeblikkelig personlig krise som kan vare over tid. Sjokk, fortvilelse, selvbebreidelse, fornektelse, sinne og angst er ikke uvanlig i den akutte krisen som oppstår. Det kan ta tid å omstille seg til en ny livssituasjon som hivpositiv. I første omgang vil du være avhengig av en lege som gir deg god støtte og rådgivning. Bruk legen din og spør om alt du lurer på. Har du en kjæreste eller nær venn som du føler du kan ha tillit til, kan det hjelpe deg mye om han eller hun er en person som gir deg god støtte. Kanskje kan det være klokt å vente med å fortelle om din hivinfeksjon til mange andre rundt deg før du har kommet deg igjennom den første krisen. Graden av åpenhet kan være enklere å velge når du har tenkt mer igjennom det

15 Du kan også få støtte og rådgivning gjennom sykehuset, legesentere som Olafiaklinikken i Oslo, helsestasjoner for ungdom og organisasjoner som Aksept (døgnåpent senter i Oslo for hivpositive), Pluss-LMA (interesseorganisasjonen for hivpositive) og hos oss i Helseutvalget for homofile. ÅPENHET ELLER IKKE? Graden av åpenhet overfor andre om din hivinfeksjon kan gi deg både fordeler og ulemper. Åpenhet kan gi deg støtte, styrke og være en ressurs i de periodene livet føles tungt. Likevel kan noen oppleve det belastende å bli satt i en rolle som «syk» eller «pasient» når omgivelsene får kjennskap til at du har en svært alvorlig smittsom og uhelbredelig sykdom. Noen opplever også irrasjonelle holdninger fra enkelte. Diskriminering er mer sjelden i dag enn for 20 år siden, men forekommer fortsatt. Samtidig vet vi at åpenhet motvirker manglende kunnskaper, fordommer og diskriminering. Det er kun du som kan avgjøre hvilken grad av åpenhet du vil velge overfor nære venner, familie, studie- og arbeidskolleger. BARE EN GLIPP ELLER EN VANE? Selv om du stort sett bruker kondom, vil det kunne hende at du av og til har usikker sex. I enkelte situasjoner kan det være fristende å la det «stå til». Om det har gått bra en gang, behøver det ikke å gå bra neste gang. Usikker sex kan lett bli hyppigere og til sist en vane, om vi først begynner å leke litt med usikker sex i enkelte situasjoner

16 DU FORVENTER ÅPENHET Noen hivpositive er åpne om sin hivstatus i mange sammenhenger. Men for mange med hivinfeksjon er det vanskelig å fortelle at de er hivsmittet, selv til familie og nære venner. Du kan derfor ikke gå utifra at hivpositive forteller deg om sin hivstatus i seksuelle situasjoner. Du kan heller ikke forvente at han vil bekrefte at han er hivpositiv, dersom du spør om det. SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER Seksuelt overførbare infeksjoner blir enda viktigere å unngå dersom du har en hivinfeksjon. Usikker sex kan både smitte andre med hiv og dessuten forverre din egen helse om du får en annen seksuelt overførbar sykdom i tillegg. Dersom kroppen din må hanskes med en slik infeksjon, kan du få en oppblomstring av hivvirus som så skader ditt immunforsvar ytterligere. Andre med hivinfeksjon har andre virusstammer enn deg. Usikker sex kan derfor også smitte deg med hiv på nytt (resmitte) og du kan få en såkalt superinfeksjon bestående av flere typer virus. Enkelte har også resistent virus, dvs. at grupper av medisiner ikke har like god behandlingseffekt på viruset. Smittes du på nytt med hiv, vil dine behandlingsmuligheter kompliseres og resistente virusstammer vil dessuten kunne motvirke grupper av til vanlig effektive medisiner

17 30 31

18 DU BRUKER VIAGRA ELLER ANDRE POTENSSTIMULERENDE MIDLER Enkelte får potensstimulerende midler på resept av sin lege. Noen fordi den seksuelle potensen er svekket av forskjellige helseårsaker eller alder. Andre fordi de kan erfare potenssvikt når de bruker kondom eller når de er ruset, eller for å opprettholde potensen gjennom hele samleiet når de blir pult. Andre igjen for å øke utholdenheten selv om de ikke har potensproblemer. Potensstimulerende midler gjør deg ikke kåtere, men for noen føles det likevel som en styrking av den seksuelle opplevelsen. Pikken blir hardere og ereksjonen holder lenger. Som ved bruk av rusmidler, er sikrere sex en vanesak også når du bruker potensstimulerende midler. Husk at Viagra er farlig sammen med poppers og har ført til hjertestans og død fordi begge midler har lik virkning på hjerte og blodkar

19 SMITTEKJEDEN Ved seksuelt overførbare infeksjoner skal din lege foreta smitteoppsporing. Smitteoppsporing er helt avgjørende for å forhindre videre smittespredning og å bremse sykdomsutbrudd som kan ramme mange mennesker. Det betyr at den som er smittet, oppgir til legen navn på eller telefon til den han har hatt sex med og som derfor kan være smittet. Den som da har vært i smittefare, eller kanskje er din smittekilde, blir så innkalt til rådgivning og test for å avdekke eventuell smitte og starte eventuell behandling. Etter smittevernloven er du også forpliktet til å gi din lege opplysninger som kan avklare smitteforholdene. Alt dette foregår diskret og anonymt for å beskytte identiteten på dem som er involvert i en eventuell smittekjede. Har du oppgitt en mulig smittekontakt til din lege, vil ikke ditt navn gjøres kjent overfor den du har hatt seksuell kontakt med. Du kan også selv ta kontakt med den du har hatt sex med og gjøre oppmerksom på at han eller hun bør teste seg. DU ER RUSET Noen har også blitt smittet i rus av amfetaminer eller andre stoffer. Undersøkelser viser en sammenheng mellom bruk av stoff, også poppers, og usikker sex. Bruker du stoff eller poppers kan du likevel trene deg selv til å ha en gjennomført sikrere sexpraksis også når du er ruset. Ikke alle leger er like flinke til å drive smitteoppsporing. Heller ikke alle med en seksuelt overførbar sykdom er like flinke til å hjelpe til med smitteoppsporing. Ved å hjelpe til med at dine seksualpartnere de siste måneder søker lege, kan du forhindre at en kjede av smitte når stadig flere mennesker. Nettopp dagens kommunikasjon gjennom internett-chat, mobiltelefon og sms-kontakt gjør det enklere å finne en tidligere seksualpartner, slik at vedkommende kan få mulighet til en nødvendig helsesjekk. En test kan trygge denne personens helse. En annen gang kan det være din helse som blir beskyttet ved hjelp av en slik henvendelse til deg

20 DU SYNES KONDOM ER MINDRE VIKTIG MED DAGENS MEDISINER Du har hørt at hiv ikke lenger er dødelig, men bare en kronisk infeksjon på linje med andre kroniske infeksjoner som holdes i sjakk av medisiner. Får du en hivinfeksjon selv, vil du oppleve at dette er et veldig forenklet bilde. Det er riktig at dødeligheten av aids har gått kraftig ned med nye medisiner. Forskere og spesialister flest tror også at de fleste med hivinfeksjon i dag kan forvente et tilnærmet eller like langt livsløp som befolkningen ellers. Sjenerende, daglige bivirkninger som kvalme og diaré kan likevel opptre med medisinene. Mer alvorligere senskader på lever, hjerte og kretsløp, lymfekreft, nevrologiske lidelser, fettfordelingen på kroppen, osv, har vist seg hos en del av dem som har levd lenge med hivinfeksjon og brukt dagens medisiner over tid. Sykeligheten kan etter hvert øke i grupper med lang medisinbehandling. Medisinutviklingen foregår i et stadig kappløp med utviklingen av resistente virus (motstandsdyktige mot medisiner) hos flere av dem som er under behandling. Medisiner som er mer virksomme og mindre giftige enn dagens medisiner forventes i framtida. Få eller ingen forskere forventer en 100 % kurerende medisin eller vaksine i overskuelig framtid. Å ha en hivinfeksjon vil derfor bety at du har en alvorlig, seksuelt smittsom sykdom resten av livet

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Kjønnssykdommer og hiv

Kjønnssykdommer og hiv Kjønnssykdommer og hiv KJØNNSSYKDOM- MER OG HIV Kjønnssykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) som de også kalles, smitter via kjønnsorgan, munn og endetarm. Enkelte sykdommer, som hiv og

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Om hivinfeksjon Bestilling:

Om hivinfeksjon Bestilling: Om hivinfeksjon Om hivinfeksjon - informasjon og hjelp til å orientere seg for deg som har fått en positiv hivtest Dette er en revidert versjon av Om hivinfeksjon. Den opprinnelige versjonen er skrevet

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Vi takker alle som har bidratt med råd og kritiske kommentarer fra ulike fagmiljøer og organisasjoner.

Vi takker alle som har bidratt med råd og kritiske kommentarer fra ulike fagmiljøer og organisasjoner. Om hivinfeksjon Om hivinfeksjon er skrevet av Ingeborg Lyngstad Vik ved Olafiaklinikken i samarbeid med Una Due-Tønnessen, Olafiaklinikken. Ragnhild Seip og Hilde Kløvstad, Nasjonalt folkehelseinstitutt,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Skeiv SEXHÅNDBOK DET DU IKKE LÆRTE PÅ SKOLEN

Skeiv SEXHÅNDBOK DET DU IKKE LÆRTE PÅ SKOLEN Skeiv SEXHÅNDBOK DET DU IKKE LÆRTE PÅ SKOLEN Heftet er utgitt av Skeiv Ungdom i 2013 og er finansiert av LNU Mangfold og inkludering. Takk til Sex og Samfunn - senter for ung seksualitet og de ansatte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn

Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn BJØRN IVERSEN Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn Homoseksuelle menn har de samme somatiske plager og sykdommer som heteroseksuelle menn, som hjertesykdom, diabetes og astma.

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER. 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din

INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER. 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din 12 SJEKK BRYSTENE DINE 12 Slik kan du oppdage brystkreft 15 Mulige

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Maskulinus OM GUTTER. FOR GUTTER.

Maskulinus OM GUTTER. FOR GUTTER. Maskulinus OM GUTTER. FOR GUTTER. Sex og Samfunn Senter for ung seksualitet Trondheimsveien 2B, 0560 Oslo. Telefon: 22993900, Faks: 22993901 www.seksuellopplysning.no e-post: post@sexogsamfunn.no Med økonomisk

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Retten til behandling

Retten til behandling Retten til behandling Retten til behandling t Hiv er en av flere såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer 1). Disse er sykdommer som samfunnet ønsker at det skal være minst mulig forekomst av. For å

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

SAFE-SEX MANUAL. Sikkerhetsopplegg Russ

SAFE-SEX MANUAL. Sikkerhetsopplegg Russ SAFE-SEX MANUAL Sikkerhetsopplegg Russ Safety topics Innledning Om kondomer Kondomskole Kjønnssykdommer Rettigheter og plikter Prevensjon Diskusjonstemaer Fleip eller fakta Visste du..? Beskyttelse vs

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side Del 1 : Seksuell aktivitet Disse spørsmålene dreier seg om din seksuelle aktivitet i de siste 4 ukene. Vennligst besvar hvert spørsmål ved å sette ett kryss. Hvis du er usikker på hvor du skal sette krysset,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer