Norske byregioner En drøfting av byenes geografiske utbredelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske byregioner En drøfting av byenes geografiske utbredelse"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 6/2003 Norske byregioner En drøfting av byenes geografiske utbredelse Jens Kristian Fosse, James Karlsen, May-Linda Magnussen og Jørn Cruickshank

2 Tittel Norske byregioner. En drøfting av byenes geografiske utbredelse. Forfattere Jens Kristian Fosse, James Karlsen, May-Linda Magnussen og Jørn Cruickshank Rapport Prosjektrapport nr. X/2002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4 Forord Denne rapporten drøfter byenes utbredelse og begrepet byregion i en norsk kontekst. Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet sommeren og høsten Sammen med en sammenligning av utvalgte norske byregioner (som utgis i en egen rapport) er denne rapporten resultatet av en kartlegging av tilgjengelig statistikk innen demografi, sosiale forhold, arbeidsmarked og økonomi i byregioner som funksjonelle regioner. Statistikkgrunnlaget er i hovedsak levert av Statistisk Sentralbyrå.

5 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...II TABELLOVERSIKT...III FIGURLISTE... IV SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektets utforming og utvikling KORT PRESENTASJON AV NORSKE BYREGIONER TEORETISK INNLEDNING Byteori og begreper Et urbant samfunn? Region som sosialt produkt Region som samhandlingsmønster BYENES UTBREDELSE OG AVGRENSNING AV BYREGIONER Bypolitikk Sentrale spørsmål Grunnlag for drøfting REGIONALE INNDELINGER NIBR SSBs regionale inndelinger og kommuneklassifisering Bo- og arbeidsmarkedsregioner DATAGRUNNLAG Pendlingstall Avisenes sendeflate Befolkningsendring og flytting Utdanning og inntekt Boligpriser og levekår AVGRENSNING - BYENS UTSTREKNING Interaksjon og integrasjon Pendling avstand som kriterier for avgrensning Avisenes sendeflate Utviklingstrekk i byregionene Byregioner og en differensiert bypolitikk...66 LITTERATURLISTE...73 VEDLEGG FOU INFORMASJON ii -

6 Tabelloversikt Tabell 1: Folketall etter region og i prosent av landet totalt Tabell 2: NIBR Tabell 3: Byregioner etter NIBR 11 (Foss og Selstad 1997)...28 Tabell 4. Pendling og avstand etter byregioner...40 Tabell 5: Pendling i prosent av arbeidstakere, nettopendling og reisetid til Trondheim fra utvalgte kommuner Tabell 6: Andel av befolkningen med høgere utdanning i Bergensregionen 2000, i prosent...54 Tabell 7: Gjennomsnittsbruttoinntekt i Bergen-regionen 1993 og 2000 bosatte personer over 16 år, menn Tabell 8. Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer, Oslo-regionen Tabell 9. Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer, Stavanger-regionen Tabell 10: Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer, Kristiansand-regionen Tabell 11: Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer, Utvalgte regioner Tabell 12: Utviklingsnivå i byregioner (bo- og arbeidsmarkedsregioner, eller på engelsk såkalte daily urban systems, DUS)...66 Tabell 13: Befolkningsendring Osloregionen, årlig gjennomsnitt per 1000 innbygger, rangert...67 Tabell 14: Befolkningsendring , årlig gjennomsnitt per 1000 innbygger, rangert...63 Tabell 15. Utviklingstrekk i seks byregionener basert på befolkningsutvikling i kommunene iii -

7 Figurliste Figur 1: Stavanger Aftenblad, dekning etter kommune 2001:...44 Figur 2: Bergens Tidende, dekningsprosent etter kommune, Figur 3: Nordlys, dekningsprosent etter kommune, Figur 4: Fedrelandsvennen, dekningsprosent etter kommune, Figur 5: Adresseavisen, dekningsprosent etter kommune, Kart 1: Befolkningsendring i Trondheimsregionen Kart 2: Befolkningsendring Kristiansand-regionen Kart 3: Endringer i gjennomsnitts kvadratmeterpris brukte selveierboliger i Oslo-regionen iv -

8 Sammendrag Denne rapporten drøfter byers utbredelse og begrepet byregion ut fra en norsk kontekst. Det rettes et fokus mot byregioner som funksjonelle regioner som ofte strekker seg utover de etablerte administrative grensene. Dette gjøres først og fremst gjennom en presentasjon av tilgjengelig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Drøftingen baserer seg på interaksjonsdata (ikke flytting), samt en kartlegging av likheter og forskjeller på utvalgte områder (befolkningsendringer, inntekt- og utdanningsnivå, boligpriser og levekårsdata) mellom kommuner innenfor det som kan betegnes en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. I denne rapporten har vi drøftet problemstillinger knyttet til byenes utbredelse og avgrensning av byregioner. Det tas utgangspunkt i sentrale begrep som by, region, byregion og urbanisering. Det legges vekt på at beskrivelser av byenes utbredelse må nyanseres i forhold til viktige distinksjoner mellom materielle strukturer og samhandlingsmønstre på den ene siden, og spredningen av det som kan kalles urbane kulturer og identiteter på den andre siden. Videre konkluderer rapporten med at definisjoner av norske byregioner og avgrensning av disse må være en politisk oppgave med bakgrunn i slike definisjoners normative karakter. Det vil si at byregioner er konstruerte regioner i den forstand at en definisjon og avgrensning til enhver tid er avhengig av den hensikt/formål som danner grunnlaget for regionen. Videre må avgrensingsdiskusjonen knyttes til de u- like funksjonenes rekkevidde på ulike geografiske nivå. En region etableres alltid med en bestemt hensikt i rapporten drøftes derfor hensikten med etableringen av byregioner som målområde for en ny bypolitikk, og det understrekes at det er det faktiske innholdet i politikken som må danne grunnlaget for en diskusjon om byenes utbredelse og byregioners avgrensning. En regions substans består av sosiale samhandlingsmønstre. Disse samhandlingsmønstrene strekker seg ofte utover de administrative inndelingene som landet er delt i. Viktige sider ved denne samhandlingen er fysiske bevegelser som pendling og flytting. Slike bevegelser er godt dokumentert gjennom statistikk fra SSB. I tillegg består samhandlingen i en region også av andre former for sosial interaksjon. Vi har lagt vekt på regionavisenes sendeflate som en viktig side ved den samhandlingen som finnes. Regionavisene, med sine hovedkontor i de større byene, har en betydelig geografisk sendeflate langt utover byen og byens nærområder. - v -

9 I vår gjennomgang av interaksjonsdata problematiseres avgrensningsspørsmålet. Vi fokuserer på hvordan regioner avgrenses og defineres avhengig av de indikatorer og grenseverdier som velges. Byregioner beskrives gjerne som bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er først og fremst pendlingstall som legges til grunn for inndelinger i bo- og arbeidsmarkedsregioner, og kommuner rundt en senterkommune (eller bykommunen) deles gjerne inn i forstadskommuner og pendlingskommuner. Vi har funnet det hensiktsmessig å benytte pendlingsprosent, nettopendling og reiseavstand som kriterier i avgrensingsdiskusjonen. Disse størrelsene bør imidlertid sees i sammenheng med andre indikatorer ved avgrensing av byregionene. Vi mener det ville vært nyttig å analysere pendlingsprosenten over tid, for å få frem dynamikken i urbaniseringen rundt hver enkelt byregion og for å få frem at grensene for det urbane stadig utvides. Vi mener videre at definisjonen av yttergrensene for hver region må vurderes innenfor hver region, og ikke ut fra på forhånd gitte kriterier. I vår presentasjon av kommunene innenfor de foreslåtte bo- og arbeidsmarkedsregioner (byregionene) som Kommunal- og regionaldepartementet fremla i forbindelse med meldingsarbeidet fremkommer det til dels store forskjeller mellom kommunene på de områdene som er studert. Kartleggingen viser at det innfor en bo- og arbeidsmarkedsregion er store sentrum periferi forskjeller i flere regioner. Hensikten med denne kartleggingen er å gi et grunnlag for diskusjoner om geografiske målområder for en bypolitikk. Kartleggingen viser også til dels klare mønstre i de største byregionene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes) der kommunene i regionen kan deles inn i tre ulike kategorier: o senterkommune med høy positiv netto innpendling, med relativt svak befolkningsvekst, et høyt lønns- og utdanningsnivå, høye boligpriser og bestemte levekårsproblemer o forstadskommuner hvor en stor andel av arbeidsstyrken pendler til senterkommunen (høy negativ netto innpendling), med relativt sterk befolkningsvekst (gjelder særlig noen av forstadskommunen), et høyt lønns- og utdanningsnivå, høye boligpriser og relativt små levekårsproblemer (sett i forhold til senterkommune) o randsonekommunene (i ytre del av byregionen) hvor deler av arbeidsstyrken pendler til senterkommunen (negativ netto innpendling), med en svak (eller negativ) befolkningsvekst, lavest lønns- og utdanningsnivå i regionene, lave boligpriser og bestemte levekårsproblemer (ofte andre problemer enn i senterkommunen) - vi -

10 Denne inndelingen er en differensiering av begrepet omland som vi også bruker i denne sammenhengen. Kommunene i de ulike kategoriene opplever til dels ulike utfordringer med bakgrunn i den beskrivelsen som er gitt over. Det må derfor være en differensiert diskusjon om det geografiske målområdet for bypolitikken, avhengig av det konkrete bypolitiske tema og innhold. Det kan for eksempel stilles spørsmålstegn ved hvorvidt randsonekommunene er en del av byregionen med utgangspunkt i både hvor integrert de er (i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion) og forskjeller i demografiske, sosiale og økonomiske utviklingstrekk. Vi har i denne rapporten forsøkt å rette oppmerksomheten mot problemene med å definere byregioner og avgrense disse. Dette har vi gjort ved å illustrere hvordan byenes vekst og utbredelse både kan beskrives gjennom konkrete materielle (fysiske) uttrykk og samhandlingsmønstre, og gjennom en utvidet beskrivelse av interaksjon hvor bl.a. media spiller en vesentlig rolle. Slik sett vil den inndelingen av regioner som danner grunnlag for analyser i dette arbeidet bare være en mulig definisjon. Så til de konkrete byregionene. Med bakgrunn i statistikken som er anvendt her kan vi gi følgende beskrivelse av regionene: Oslo-regionen kan plasseres inn i den kategoriseringen som er gjengitt over. Dvs. at senterkommunen har hatt en betydelig lavere befolkningsvekst de siste 30 årene (gjelder også for ) enn kommunen i byens omland. Særlig sterk er befolkningsveksten i byens forstadskommuner, men dette gjelder også for kommuner som ikke grenser direkte til senterkommunen. Befolkningsveksten avtar igjen når avstanden til byen øker og er forholdsvis beskjeden i periferikommunene, særlig (sør)østover. For de siste årene ser vi også at områdene nordover mot Gardermoen (særlig kommunene Ullensaker og Gjerdrum) har hatt en økende befolkningsvekst. Statistikken viser også på flere områder (inntekts- og utdanningsnivå, boligpriser) hvordan kommunene i det som omtales forstadskommune har et nivå som tilsvarer eller overstiger senterkommunen. Samtidig er det et tette samspill mellom det nære omlandet og senterkommunen som pendlingstallene viser. Kommunene i randsonekommunene viser derimot andre trekk. Disse kommune er i mindre grad knyttet til senterkommunene ved at en lavere andel av arbeidsstyrken i disse kommunene pendler til senterkommunen. Samtidig viser tallene at flere av disse kommunene ligger lavere på statistikken enn de mer sentrale kommunene. Men mønsteret er ikke entydig, og det er store variasjoner mellom kommunene i randsonen av bo- og arbeidsmarkedsregionen. - vii -

11 I et polysentrisk bysystem, slik Østlandsområdet fremstår, vil det alltid være diskusjoner om hvorvidt de ulike byene i dette området skal behandles som en del av en større Oslo-region eller som selvstendige byregioner. Særlig aktuelt er dette for byene Drammen og Moss pga. deres nærhet til Oslo. Det kan selvsagt gjøres på begge måter, avhengig av det formålet inndelingen har. Det er vanskelig å konkludere med hva som er mest riktig i denne sammenhengen. På den ene siden er det liten tvil om at det foregår et betydelig samspill innenfor storregionen Oslo gjennom bl.a. pendling fra både Drammen og Moss og deres respektive omlandskommuner, orienteringen mot Oslo by kan dermed virke sterk. Dette gir seg selvsagt konkrete utslag som press på transportsystemer og infrastruktur. Med andre ord er det liten grunn til å tvile på at Oslo by på mange måter har en utbredelse som strekker seg både til Moss og Drammen. På den andre siden er disse byene (Moss og Drammen) et selvstandig arbeidsmarked, og de har som senterkommuner for et eget omland en positiv netto innpendling. I tillegg har Drammen en betydelig regional funksjon som fylkessenter i Buskerud, mens begge byene er knutepunkt og sosiale møteplasser for sine regioner. Sett i fra disse byenes ståsted er det liten tvil om at det er de sist nevnte forhold som det fokuseres på i den lokale (og regionale) utviklingen. Bergensregionen er befolkningsmessig landets nest største byregion. Etter kommunesammenslåing i 1972 ble Bergen kommune utvidet betraktelig og er i dag også arealmessig en stor kommune. Statistikken viser at det er betydelig pendling inn til senterkommunen, særlig fra noen forstadskommuner, men det er også slik at innpendling bare utgjør 14% av de sysselsatte i senterkommunen. Samtidig pendler opp mot halvparten av arbeidsstyrken fra flere av omlandskommunene til senterkommunen. Ser vi på regionavisen Bergens Tidende sin sendeflate viser den at hele Hordaland fylke og kommuner i Sogn og Fjordane dekkes. Dette kan tyde på at byens utbredelse er stor, noe som altså gjenspeiles i folks orientering mot byen. Også i denne byregionen er det flere av forstadskommunene som har den sterkeste befolkningsveksten, mens kommuner som ligger mest perifert i bo- og arbeidsmarkedsregionen har en svak og til dels negativ befolkningsvekst. Mønsteret beskrevet over er også gjeldende i Bergensregionen med klare sentrum periferi forskjeller innenfor byregionen både når det gjelder utdannings- og inntektsnivå, boligpriser, og som nevnt befolkningsutvikling. Størrelsen på byregionen er igjen knyttet til den hensikt en avgrensing skal tjene. Bo- og arbeidsmarkedsregionen gjenspeiler også i dette tilfelle det geografiske arbeidsmarkedet, men viser i mindre grad byens utbredelse og betydning som regionsenter for kultur og samfunnsliv, og forskjeller mellom kommunene innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen. - viii -

12 Stavanger/Sandnes-regionen er landets tredje største byregion befolkningsmessig. Byregionen karakteriseres av at de to byene Stavanger og Sandnes beskrives som senterkommuner i regionen (duosentrisk bystruktur). Nærheten mellom de to byene og nabokommunene, samt tette forbindelser for begge byene til den felles nabokommunen Sola (som har en høy positiv netto innpendling), gir en tett integrasjon og et betydelig samspill mellom de sentrale kommunene i regionen. Pendlingstallene viser videre at flere kommuner har en betydelig pendling til Stavanger (også Sola der 40% av arbeidsstyrken pendler til Stavanger). Stavanger Aftenblad har som regionavis også en stor sendeflate. Hele Rogaland fylke og noen grensekommuner i Vest-Agder (Sirdal og Flekkefjord) orienterer seg slik sett mot Stavanger/Sandnes. Befolkningsmessig er veksten de siste 30 årene sterkest i forstadskommuner til både Sandnes (Gjesdal) og Stavanger (Randaberg), men også Sandnes kommune har hatt betydelig befolkningsvekst. Ser vi på lønns- og utdanningsnivået er det nok en gang lavere i bo- og arbeidsmarkedsregionens ytre områder. Et viktig element i diskusjonen om størrelsen på byregionen er hvordan flere planlagte investeringer i infrastruktur som vei og bane kan inkludere stadig nye områder i byregionen. Dette understreker dynamikken i dette og dermed vanskelighetene med å fastslå størrelsen på regionen. Trondheimsregionen er landets fjerde største byregion etter befolkningsstørrelse. Trondheims utbredelse og byregionens størrelse er også her sterkt avhengig av hva som legges til grunn for diskusjonen. Bo- og arbeidsmarkedsregionen karakteriseres også av at den ikke bare overskrider kommunegrensene, men også fylkesgrensene mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Regionavisen Adresseavisa har en svært stor sendeflate, den omfatter hele 65 kommuner og strekker seg fra nordlandskommunen Vefsen i nord til Kristiansund og Tolga (i Østerdalen) i henholdsvis sørvest og sørøst. Hele landsdelen (Midt-Norge) orienterer seg dermed til en viss grad mot Trondheim. Pendlingstallene viser videre at det er noen nære forstadskommuner som har den største pendlingen til senterkommunen (med over 50% av arbeidsstyrken). Befolkningsmessig er det forstadskommunene som har økt mest, mens ytterkommunene (bl.a. Selbu og Midtre-Gauldal) har stagnasjon eller nedgang i befolkningen. Det samme mønsteret som er omtalt for de andre byene gjelder også her for inntekts- og utdanningsnivå og boligpriser. Det høyeste nivået finner vi i senterkommunen, deretter følger forstadskommunene, mens periferikommunene har det laveste nivået av kommunene i bo- og arbeidsmarkedsregionen. Byen strekker seg altså på ulikt vis utover, som arbeidsmarked, som politisk og administrativt region- og landsdelssenter og som handels- og kultursenter for landsdelen. - ix -

13 Kristiansand-regionene er langt mindre befolkningsmessig enn regionene omtalt over, men har i kraft av sin funksjon som landsdelssenter for Sørlandet en rolle i det nasjonale bysystemet. Bo- og arbeidsmarkedsregionen overskrider også her både kommune- og fylkesgrenser (mellom Vest- og Aust-Agder). Forstadskommunene er også her betydelig integrert i det felles arbeidsmarkedet ved at det fra flere av disse kommunene er omlag halvparten av arbeidsstyrken som pendler til senterkommunen. Pendlingstallene viser også at det er et klart skille østover mellom kommunene Lillesand og Grimstad i Aust-Agder. Dette skille kommer også til uttrykk i regionavisen Fædrelandsvennens sendeflate. Dette kan tyde på at byregionen møter en slags grense her hvor samhandlingen mellom senterkommunen (Kristiansand) og omlandet avtar. Regionavisen Fædrelandsvennen har ellers en sterk posisjon særlig nord- og vestover. Befolkningsmessig har Kristiansand kommune hatt en sterk og stabil vekst over en lang periode. Denne veksten har vært blant de sterkeste i byregionen. Dermed skiller Kristiansand seg noe fra de større byene. For de siste fem - seks årene har bare Søgne (som er en forstadskommune) hatt en sterkere vekst. Når det gjelder inntekst- og utdanningsnivå er det også i denne byregionen et sentrum periferi mønster. For boligprisene viser derimot tallene at eneboliger har hatt en betydelig sterkere prisstigning de siste ti årene i flere omlandskommuner (Songdalen og Lillesand) enn i senterkommunen. I Lillesand var også kvadratmeterprisen for eneboliger i 2001 (for brukte selveierboliger) høyere enn i senterkommunen. Tromsø-regionen omtaler vi bare kort fordi Tromsø i stor grad mangler et omland i betydningen pendlingsomland. Det er en liten andel pendlere fra flere kommuner i omladet, men det er snakk om få personer. Tromsø kommune er også svært stor arealmessig. Det er samtidig slik at byen har som landsdelssenter et betydelig omland. Utdanningsmessig, kommunikasjonsmessig, sosialt og kulturelt er byen et knutepunkt i landsdelen, og mange orienterer seg mot Tromsø slik avisa Nordlys sin sendeflate viser. Igjen må altså en diskusjon om byens utbredelse og byregionens avgrensning relateres til den sammenhengen og det formålet regionen plasseres inn i. For de andre byregionene som er aktuelle i denne sammenhengen (Bodø, Ålesund, Haugesund, Grenlandsregionen, Tønsberg, Larvik/Sandefjord, Fredrikstad/Sarpsborg og Mjøsregionen) er det ikke foretatt en like grundig gjennomgang. Vi kan imidlertid si at disse i tillegg til befolkningsstørrelse skiller seg fra de større byregionene ved at de har et betydelig mindre antall kommuner i sine omland (bo- og arbeidsmarkedsregionen). I flere av disse byregionene er det også senterkommunene som først og fremst har befolkningsvekst, og byenes utbredelse i fysisk forstand, utover egen kommunegrenser, er i mindre grad et utviklingstrekk slik vi har sett over. - x -

14 Oppsummert for de seks største byene kan befolkningsutviklingen i de ulike delene (senterkommune, forstadskommuner og randsonekommuner) av byregionen være illustrerende for forskjeller i utviklingstrekk. Utviklingstrekk i seks byregionener basert på befolkningsutvikling i kommunene Byregion Utviklingsnivå Befolkningsutvikling Oslo Bergen Stavanger/ Sandnes Trondheim Senterkommune Kristiansand Tromsø Forstadskommuner Randsonekommuner Eksurbanisering relativ sentralisering Eksurbanisering relativ sentralisering Eksurbanisering relativ sentralisering Eksurbanisering relativ sentralisering Urbanisering relativ sentralisering Urbanisering absolutt sentralisering Tabellen over er basert på befolkningsvekst i perioden , gj. snitt per år per 1000 innbygger (promille), rangert etter følgende skala: Vekst i promille Skala 15 og over til til til til til Hvilke implikasjoner har så dette for utformingen av politikk? Vi har sett at det for de største byregionene er betydelig interaksjon mellom senterkommuner og det nære omlandet. Det er derfor nærliggende å hevde at dagens administrative grenser ikke gjenspeiler klare geografiske utviklingstrekk i bosetningsmønster og arbeidsmarked i de største byregionene. Det vil de kanskje heller aldri gjøre fordi de statiske administrative grensene ikke kan - xi -

15 sammenlignes direkte med dynamikken i utviklingsprosessene. Men det er i senterkommuner med tett integrerte forstadskommuner at behovet for endringer i kommunestrukturene kan virke mest hensiktsmessig. Det kan videre settes spørsmålstegn om løsninger basert på interkommunalt samarbeid i disse områdene er tilstrekkelig forpliktende i vanskelige saker som for eksempel en samordning av arealplanleggingen. Videre er det nødvendig å skille mellom ulike tema innenfor det komplekse området bypolitikk. En kompleksitet som er forsterket parallelt med at bypolitikken er utvidet til også å behandle regional utvikling og byenes rolle i denne utviklingen. Politikkens målområde (og nivå for intervensjon) vil derfor være ulik avhengig av tema. Disse temaene en trukket frem som viktige i bypolitikken: En bypolitikk for områder med store belastninger som følge av befolkningstetthet og konsentrasjon av sosiale forskjeller/problemer. o Helse og sosialpolitikk o Kriminalpolitikk o Miljø (forurensning, støy osv.) o Trafikk/transport o Innvandringspolitikk En bypolitikk for utviklingen av robuste regioner, der byene er en sentral drivkraft med regionale, nasjonale og internasjonale roller o Kompetanse (utdanning og forskning) o Kultur o Kommunikasjon (knutepunktfunksjoner) Et annet poeng i den regional utviklingen er betydningen det har for kommuner i randsonen (ytterkantene) å være tilknyttet det regionale arbeidsmarkedet (byregionen). Deres mulighet til en positiv befolkningsutvikling og økonomisk vekst for det lokale næringslivet forbedres trolig av denne tilknytningen, uten at dette nødvendigvis skjer i alle kommuner med slik tilknytning. Variasjonene i utviklingsmønster er store for kommuner i byregionens ytre områder. Vårt hovedanliggende i denne rapporten er en drøfting av funksjonelle regioners ulike utbredelse. Begrenset forskning og kunnskap om samspillet mellom by og omland i et moderne samfunn generelt og en norsk kontekst spesielt har vært problematisk i den forstand at funksjonalitet ofte begrenses til å dreie seg om pendlingstall og bo- og arbeidsmarkedsregionenes utbredelse. På den ene siden er det behov for kunnskap om flere (sentralsteds)funksjoners rekkevidde slik at kompleksiteten i samspillet kan forstås - xii -

16 bedre. På den andre siden er det behov for en differensiert beskrivelse av kommunene innenfor den funksjonelle regionen for å forstå likheter og forskjeller i uviklingstrekk. Denne rapporten er et forsøk på å tilnærme seg det siste. - xiii -

17 1 Innledning Agderforskning har i tidligere prosjekter beskrevet behovet for å rette et fokus på samspillet mellom by og omland 1. Både forskning og politikk har vært organisert slik at det har oppstått et skille mellom regional politikk (i betydning distriktspolitikk) på den ene siden og bypolitikk (i den grad det finnes en) på den andre siden. Tilsvarende skille finnes det også i forskningen godt illustrert gjennom forskningsrådets to programmer Regionalforskningsprogrammet og Byforskningsprogrammet. I forbindelse med en varslet stortingsmelding om storbyene fra Kommunalog regionalministeren er det satt fokus på flere forhold ved byene. Det er blant annen et ønske om å samle kunnskap om byenes rolle i en regional, nasjonal og internasjonal sammenheng, og derigjennom danne et grunnlag for en ny bypolitikk som tar hensyn til slike forhold. Dette prosjektet må sees i sammenheng med det fokuset som er satt på byene, både gjennom den stortingsmeldingen som er varslet og i den siste regionalpolitiske redegjørelsen kommunal- og regionalministeren gav stortinget i april I denne politiske redegjørelsen heter det bl.a. at: Byene utgjør kraftsentra i større sammenhengende arbeids-, bo- og serviceregioner. Tett samspill med omlandet, både når det gjelder næringsrelasjoner og innpendling, forsterker byenes vekstkraft. Dette samspillet vil regjeringen støtte opp under. Vi vil understøtte byenes sentrale rolle som motor i regional utvikling. (Regionalpolitisk redegjørelse fra kommunal- og regionalministeren april 2002:14). Sitatet fra den regionalpolitiske redegjørelsen viser at forholdet mellom by og region trekkes opp som et politisk fokus. Dette er forholdsvis nye politiske signaler. Det som er nytt er at byene trekkes inn i den vanligvis distriktsorienterte regionalpolitikken og byene beskrives som motorer i den regionale utviklingen. En tilsvarende utvikling ble også lagt til grunn i arbeidet med en ny bypolitikk i Storbritannia for et par år siden 3 : The relationship between cities and regions is crucial, they cannot and must not be separated. There is a growing recognition that economic, social and institutional links between cities and regions, functional regions as opposed to administrative regions, are becoming more complex. Just as urban regeneration cannot be confined to neighbourhood initiatives but must connect to wider city, so the fate of urban ar- 1 Agderforskning prosjektrapport 17/2002: Byutvikling og robuste regioner 2 Kommunal- og regionaldepartementet: Vekst i hele landet. Redegjørelse 3 Se Urban White Paper fra Office of the Deputy Prime Minister Storbritannia : "Our Towns and Cities: The Future - Delivering an Urban Renaissance" November 2000 (http://cwis.livjm.ac.uk/cities/fs_news.htm) - 1 -

18 eas cannot be considered outside their regional context. (Robinson, B., Parkinson, M., Boddy, M. & D. Maclennan 2000: 33) Også i Finnland er det byregionen som har vært fokusert som den viktigste enhetene i diskusjoner om by- og regionalutvikling: The urban region is the actual functional area of daily activities for its inhabitants and various organisations in the community. Thus, the functional urban region is the most fruitful level in measuring and monitoring regional development. The functional region is defined primarily according to labour and housing markets, though not without disregard of other features of co-operation in regional level. The most important quality of the functional region is its ability to exceed administrative boundaries. For statistical reasons, data analysis has often been based on administrative units (municipalities), but there has been an increasing effort to combine these smaller administrative units according to their functional orientation in order to reflect actual daily operational conditions of people, enterprises and other community organisations. As a result, the needs of economic activity and production of services can be more efficiently mapped, leading to more coherent strategic planning and, for example, rationalisation of public services. 4 Det er også av andre (OECD) registrert liknende trender i europeisk regionalpolitikk. Disse trendene viser en endring fra fokus på utjevning av regional ulikheter til en politikk mer rettet mot utvikling av økonomisk konkurranseevne. Videre registreres det at regionalpolitikken vektlegger regioner ikke bare som subnasjonale territorier, men også med en rolle i en nasjonal og internasjonal kontekst. Til slutt vises det til en økning i brede partnerskap mellom staten, næringsliv og lokale myndigheter som likeverdige aktører. Dette gjelder innenfor bl.a. kompetanseutvikling og samfinansieringer, men også strukturendringer basert på likhet, ikke hierarki. Gjennom innledende møter med den nedsatte prosjektgruppen i KRD ble det fra Agderforskning levert et prosjektilbud der noen generelle problemstillinger ble presentert. Det ble lagt vekt på at behovet for en nærmere karakteristikk av byregioners likheter og særtrekk er et viktig utgangspunkt for arbeidet med å utforme en tilpasset bypolitikk i Norge. I forbindelse med dette søker prosjektet å svare på følgende spørsmål: - Hva forbinder vi med begrepet storby i Norge? - Hvilke storbyregioner i Norge vil det være interessant å snakke om i denne sammenheng? - Hvilke felles trekk har de ulike storbyregionene i Norge? 4 se notat på

19 - Hvilke viktige forskjeller er det mellom dem? Disse spørsmålene skulle bli forsøkt besvart gjennom analyser av aktuell tilgjengelig statistikk i perioden mai til september. De første resultatene fra dataanalysen skulle presenteres i form av kart, tabeller og figurer med korte kommentarer på et møte med prosjektgruppen og representanter fra storbyene september d.å. Med bakgrunn i diskusjonen på blant annet dette møtet skal Agderforskning videre bistå med utdypende analyser. Dokumentasjonen fra arbeidet vil bli oppsummert i den prosjektrapporten som nå foreligger. I all hovedsak er det SSB som har levere datamaterialet, enten gjennom en egen bestilling til dette prosjektet eller direkte fra SSBs hjemmesider på internett. Annen statistikk er hentet fra Mediebedriftenes Landsforening sin Aviskatalog Bakgrunn for prosjektets utforming og utvikling Byenes utbredelse I forbindelse med forarbeidet til stortingsmeldingen ble begrepet storbyregion lansert. Bakgrunnen for dette var erkjennelsen av at byer i dag er vanskelig og definere og avgrense. Men å lansere et nytt begrep i omtalen av byene løser kanskje ikke dette problemet fullt ut. Ved at oppmerksomhetene i stede rettes mot samspillet som finner sted mellom byen og omlandet blir det i stede dette samspillets rekkevidde (eller utbredelse) som kommer i fokus. Men dette innebærer nye utfordringer, både fordi vi har mangelfull kunnskap om dette samspillet, og at dette videre gjenspeiles i begrenset statistikk om interaksjon på tvers av kommunegrensene utover pendlingsdata. Byregioner har vært et lite brukt begrep i norsk sammenheng til tross for at det lenge har vært vanlig i omtale av byer både i Europa og USA. Det har imidlertid vært jobbet mye med såkalte bo- og arbeidsmarkedsregioner i Norge de siste årene 6. I disse studiene av bo- og arbeidsmarkedsregioner er avgrensningen av byen etter kommunegrensene indirekte blitt problematisert gjennom at det interaksjonsmønsteret pendlingsdata viser har skapt et behov for en fornyet diskusjon om byens utbredelse, og dermed om de administrative grensene gjenspeiler det faktiske samhandlingsmønster. Bo- og arbeidsmarkedsregioner ( og såkalte arbeids-, bo- og serviceregioner) er også blitt et hyppig brukt begrep i politikken. Dette har sammen med begreper 5 6 Se bl.a. Helvig 1994 og Juvkam

20 som robuste regioner medført fokus på andre regionale inndelinger enn det etablerte fylkesnivået. Med bakgrunn i dette har vi sett behovet for en diskusjon om byenes utbredelse og en eventuell avgrensing av byregioner. Vi har derfor gjort en studie basert på egne analyser og andre reelvante arbeider av interaksjon mellom byen og omlandet i noen utvalgte regioner. Hensikten med denne delen av prosjektet er å drøfte problemstillinger som hvor stort omland som skal regnes inn i en byregion, og hvilke variabler og kriterier som kan danne grunnlaget for en avgrensing. Dette er gjort gjennom en teoretisk innledning som problematiserer utbredelse og avgrensning ut fra begreper som by, urbanisering, region ol. Det empiriske grunnlaget for denne diskusjonen er todelt. For det første er det lagt vekt på å presentere interaksjonsdata slik at deler av det samspillet som finner sted kan avdekkes. Vi benyttet her pendlingstall og regionavisenes sendeflate. For det andre var det et poeng å studere variasjoner mellom kommunene innefor byregionen. Hensikten med dette var å finne tendenser som enten er sterkere eller svakere i byområder enn i mer rurale områder, og som enten stiger eller faller i avstand til bykjernen. På denne måten kan vi avdekke mønstre der vi ut fra en vurdering av grenseverdier kan si noe om hvilke kommuner det kan argumenteres for hører til eller ikke hører til en region, samt gi et mer differensiert bilde av byregioner og dermed danne grunnlaget for en differensiert og målrettet bypolitikk. En annen hensikt med dette arbeidet var å vise problemene med en endelig avgrenset byregion ut i fra at alt etter hvilke variabler vi stiller opp og de grenseverdiene som legges til grunn så vil ulike kommuner falle innenfor eller utenfor byregionen. Dette innebærer at en definisjon av byregioner er et politisk/normativt valg, og dermed ikke et mål for dette arbeidet. Prosjektets første del relaterer seg direkte til spørsmålet om hva som er målområdet for en ny bypolitikk i Norge. Det er i dette perspektivet utbredelse og avgrensningsspørsmålet er interessant, og vi tar derfor utgangspunkt i spørsmålet om hensikten med begrepet (stor)byregion. This debate clearly raises the question about what is the right spatial scale at which to intervene, the region, the city or the neighbourhood? This may vary across policy sectors. For example, in terms of economic policy, labour market, transport, infrastructure, planning issues, the wider regional framework might be the most appropriate spatial level. By contrast, for addressing social exclusion, the neighbourhood might be the most appropriate - 4 -

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2011

Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2011 Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2011 Rapport utarbeidet av IRIS ved: Atle Blomgren, Martin Gjelsvik og Ann Karin T. Holmen Finansiert av: Kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak: Saksframlegg PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 02/28742 1 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet

Detaljer

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

alkohol Hvor mange ganger i løpet av siste år har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset?

alkohol Hvor mange ganger i løpet av siste år har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset? alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon som forteller at alkohol og rus ikke bare er et problem, men også forbundet med lyse og positive sider. Til tross for at voksne drikker mer alkohol enn

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Innsatsområder for ATP-nettverket

Innsatsområder for ATP-nettverket Innsatsområder for ATP-nettverket Status for byene Tanja Loftsgarden, fagkoordinator ATP Nettverkssamling i Fredrikstad, 4. mars 2013 Agenda Status for innsatsområdene i ATP -noen utvalgte tema Aktiviteter

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana?

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana? hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken fram mot, har vi sett en markert nedgang det siste tiåret i bruken av hasj og marihuana i aldersgruppa

Detaljer

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen tobakk Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år, og i 2 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet. Grenland, Tønsberg, Kongsberg, Gjøvik, Hamar, Fredrikstad og Ski

Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet. Grenland, Tønsberg, Kongsberg, Gjøvik, Hamar, Fredrikstad og Ski Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet Grenland, Tønsberg, Kongsberg, Gjøvik, Hamar, Fredrikstad og Ski Norge urbaniseres og regionaliseres: Sentrale kommuner vokser mest også

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås kr 13 183 Akershus KRIK Nittedal kr 8 337 Akershus KRIK

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Samarbeidsformer og verktøyutvikling

Samarbeidsformer og verktøyutvikling Samarbeidsformer og verktøyutvikling Partnerforum 13. juni 2014 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting av Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009 RAPPORT NR. 2 2009 Juli 2009 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 1 Oppsummert statsbudsjettet Lite nytt i forhold til Kommuneprop en i mai Økt deflator i 2008 (5,6%), men ikke flere kr inn Vekst til 2009 på

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007

Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007 RAPPORT 1/2008 Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007 Pål Børing vein Kyvik NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

Effs årsrapport Hytter ved sjøen. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013

Effs årsrapport Hytter ved sjøen. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013 Effs årsrapport Hytter ved sjøen Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013 Oppsummering 2012 I 2012 ble det solgt 1 376 fritidsboliger ved sjøen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Byene og regionene rundt

Byene og regionene rundt Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

SAMPLAN 2015. Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. Østlandsforskning Lillehammer - Hamar

SAMPLAN 2015. Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. Østlandsforskning Lillehammer - Hamar SAMPLAN 2015 Lillehammer 17. september 2015 # Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. # Tor Arnesen Østlandsforskning Lillehammer - Hamar Hvor mange? MATRIKKELDATA (17.09. 2015) ANTALL PROSENT FRITIDSBYGG

Detaljer