Pleie- og omsorgsplan for Tjøme kommune

Transkript

1 Pleie- og omsorgsplan for Tjøme kommune Utarbeidet av Kurt Orre August

2 2

3 Innhold 1 Status Befolkningsutvikling; nå og fram til Aktivitet i pleie- og omsorgstjenestene belyst med KOSTRA og andre statistikkilder Pleie- og omsorgstjenesten totalt Institusjonstjenesten Hjemmetjenestene Funksjonshemmede Oppsummering pleie og omsorg i Tjøme kommune belyst med KOSTRA Organisasjon Nærmere om de enkelte tjenesteområdene Sykehjemmet og boliger med heldøgns omsorg for eldre Hjemmetjenester Tiltak for funksjonshemmede Tiltak psykiatri og rus Noen faktorer som påvirker behovene for tjenester Befolkningens antall og sammensetning Brukernes helse og økonomi Samhandlingsreformen og kapasiteten i sykehus Tilgangen på arbeidskraft og kompetanse Teknologisk utvikling Tiltak for demente Psykiske lidelser og rus Utbyggingsbehov og mulig tiltak Utbyggingsbehov og tiltak sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester Behovet for institusjoner og boliger med heldøgns omsorg for eldre Mulige tiltak sykehjem og boliger med heldøgns omsorg Behovet for hjemmetjenester Mulige tiltak hjemmetjenester Utbyggingsbehov og tiltak funksjonshemmede Utbyggingsbehov funksjonshemmede Mulige tiltak funksjonshemmede Utbyggingsbehov og mulige tiltak psykiatri og rus Utbyggingsbehov psykiatri og rus Arbeids- og aktivitetstiltak

4 3.5 Organisasjonen Hovedstrategi Kostnader Vil kommunens økonomi tåle en så sterk utbygging som scenariene for kostnader viser Tiltak på kort sikt (1-4 år) Tiltak som bør påbegynnes i med sikte på forberedelse av tiltak på lengre sikt

5 Innledning - mandat Prosjektet fikk flg. mandat: Vurdere behovet for og kostnader ved utbygging av ulike sykehjemsplasser, omsorgsboliger både for eldre og for mennesker med ulik typefunksjonshemming, rehabiliterings fasiliteter, dagsenter mm fram til 2030, uavhengig av alders- og diagnosegrupper Bemanningsbehov, rekrutterings- og kompetanseutfordringer skal vurderes Planen skal baseres på tilgjengelige befolkningsprognoser Planen må ta utgangspunkt i framtidens pleie- og omsorgstilbud og baseres på statlige føringer som følger av Stortingsmeldinger, handlingsplane, lover og forskrifter og andre statlige styringsinstrumenter. Kommunale planer og vedtak samt Helseforetakets føringer og behandlingsstrategi må også hensyntas ved planleggingen. o Endring i brukernes behov og forutsetninger o Nye teknologiske løsninger og hjelpemidler Ved vurderingen av behovet for investeringer og nye driftstiltak, skal det særlig legges vekt på nye brukeres endrede behov, forutsetninger og preferanser herunder nye og utradisjonelle teknologiske løsninger og hjelpemidler innen omsorgssektoren Kommunen forutsetter at en framtidig utbygging av pleie- omsorgs og rehabiliteringssektoren i hovedsak gjøres i tilknytning til området rundt Tjøme sykehjem og Mølleråsen, men det utelukker ikke andre alternativer Planens forslag skal være konkrete, nøkterne, ressurseffektive, realistiske og tilpasset prognoser for økonomiske vekst for kommunesektoren slik de kommer til utrykk i revidert nasjonalbudsjett. Vurdere effekter av eventuelt tjenesteproduksjonssamarbeid med andre kommuner Oppdragsgiver i Tjøme kommune har vært rådmannen. Arbeidet har vært gjennomført i tett samarbeid med en prosjektgruppe i kommunen med flg. deltakere: Kommunalsjef Johnny Steinsvåg (leder) Virksomhetsleder sykehjem Sissel Høisæther Virksomhetsleder boligbaserte tjenester Malin Skåtun Leder rus og psykiatri Carita Stenbråten Virksomhetsleder hjemmetjenester Line Kongshaug Pasientkoordinator Emma Kittelsen Økonomisjef Siv Ekenes Kommuneoverlege Søren Nissen Hovedtillitsvalgt Kommuneforbundet May Elisabeth Røseth Hanssen Det har ikke vært prosjektgruppas oppgave å godkjenne verken utforming eller innhold i planforslaget. Innholdet står derfor helt og holdent for min regning. Tjøme 17. august 2012 Kurt Orre 5

6 1 Status I dette plandokumentet vil det innledningsvis bli redegjort for utviklingen i befolkningens størrelse og sammensetning, og status for pleie- og omsorgstjenesten i Tjøme kommune. For å få et bilde av status for Tjøme kommune, er det gjort sammenligninger med andre kommuner og gjennomsnitts tall for landet. Disse er: Re Andebu Nøtterøy Gjennomsnitt gruppe 1 kommuner Gjennomsnitt Vestfold Gjennomsnitt hele landet med unntak for Oslo kommune Gruppe inndelingen av kommuner er gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å kunne sammenligne kommuner i landet som har omtrent samme størrelse og økonomi som Tjøme. Gruppe 1 er karakterisert som Små kommuner med middels bundne inntekter pr. innbygger, lave frie disponible inntekter. Gruppen består av 25 kommuner som i gjennomsnitt er noe mindre enn Tjøme, målt i folketall (3500), og de har i snitt høyere andel eldre enn det Tjøme har pr. i dag. I Vestfold er Hof og Lardal med i denne gruppen, i tillegg til Tjøme. I landsnittet er Oslo holdt utenfor, fordi denne kommunen på mange måter adskiller seg fra resten av landet. Når ikke annet er nevnt, er det dette snittbegrepet som brukes i dette dokumentet. 1.1 Befolkningsutvikling; nå og fram til 2030 Demografi er læren om utviklingen av befolkningens størrelse og sammensetning. For de fleste kommunene over en viss størrelse er det slik at behovene for velferdstjenester som kommunene har ansvar for å gi til sine innbyggere, i stor grad er avhengig av kommunens demografi. Det mest tydelige eksempel på dette er grunnskole, der det nesten er samsvar mellom antall barn i et årskull og antall barn kommunen skal gi et skoletilbud. For andre velferdstjenester er ikke sammenhengen like tydelig. Behovet for eldreomsorg antas å øke med antall eldre, men de til dels store variasjonene det er i måten kommunene har utformet sin eldreomsorg på, viser at behovene kan dekkes på mange måter. Enda mindre tydelig er sammenhengen mellom befolkningens sammensetning og størrelse, når det gjelder mindre grupper i kommunene med store behov, f eks funksjonshemmede. For slike grupper strekker demografiske analyser ikke til. Den nære sammenhengen det er mellom demografi og innbyggernes behov for kommunale tjenester, har også stor betydning for størrelsen på inntektene til kommunen. Hele 70 % av de såkalte frie inntektene til kommunen blir bestemt av befolkningens størrelse og sammensetning. Befolkningens sammensetning I tabell 1.1 er befolkningsutviklingen i Tjøme vist for perioden fra 1990 til

7 Tabell 1-1: Befolkningsutvikling i Tjøme kommune pr.1.1. i Innbyggere Andel i prosent år ,1 8,3 5, år ,5 13,6 12, år ,3 4,6 6, år ,1 59,8 61, år ,9 9,4 11, år ,4 3,6 3,7 90 år eller eldre ,7 0,7 0,6 Sum ,0 100,0 100,0 Vi ser av tabellen at innbyggertallet i kommunen har økt med nærmere 1000 personer i denne perioden. Den største endringen har skjedd aldersgruppene år, og i aldersgruppen år. I de yngste og de eldste aldersgruppene har veksten vært lav. Det betyr at de gruppene som tillegges lavest vekt i inntektssystemet for kommunene, fordi de har de minste behovene for tjenester, også er de gruppene som har vokst mest i Tjøme kommune i denne perioden. Tabell 1-2: Aldersfordeling i % pr Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet 0-5 år 5,4 8,1 7,5 6,7 6,7 6,9 7, år 12,0 13,6 13,0 12,8 12,7 12,4 12, år 6,0 5,3 5,7 5,8 5,5 5,4 5, år 61,2 61,6 62,0 59,6 58,3 61,0 61, år 11,1 7,7 7,7 9,9 11,3 9,6 8,7 Over 80 år 4,3 3,7 4,1 5,1 5,5 4,7 4,4 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tjøme skiller seg markert fra landsnittet for to aldersgrupper, den ene er barn mellom 0-5 år der Tjøme har en svært lav andel, og aldersgruppen mellom år der Tjøme har en høy andel. Ser vi utviklingen i befolkningens alderssammensetning i et lengre tidsperspektiv, har den gjennomgått ganske store endringer. Uten en betydelig netto innflytting (innflytting - utflytting) ville andelen de eldre utgjør av det totale folketallet, vært mye høyere. 7

8 Figur 1-1: Faktorer som påvirker folketallet Antall personer pr. år. Tjøme kommune Fødselsoverskudd Innvandring netto Innflytting innland netto Vi ser av figuren over at Tjøme har hatt fødselsunderskudd (fødte - døde) i hele perioden etter Innflyttingen til kommunen fra resten av Norge var sterk rundt århundreskiftet, men har ligget svært lavt fra 2000 til Innflyttingen til kommunen fra utlandet har tatt seg opp i hele perioden, og ligger i 2011 omtrent på samme nivå som resten av landet. Det kan være interessant å se på aldersfordelingen til de som flytter bla for å se om en kan spore en såkalt Florida-effekt dvs at det flytter inn flere eldre til kommunen enn det flytter ut, og som krever innsats fra omsorgstjenestene en ellers ikke ville ha hatt. Tabell 1-3: Endring i folketallet i femårsperioden fordelt på 10 års - aldersklasser. Tjøme kommune. Folketall Endring Netto flytting % flytting pr. år i % 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år ,4 90 år og eldre ,7 Sum ,6 Tabellen over viser at det er noen flere i tiårsklassene år og år som flytter inn enn som flytter ut. I denne perioden har det vært omvendt for de eldre over 90 år. Som tabellen viser, er imidlertid nettoflyttingen lav i forhold til størrelsen på gruppene. Av dette kan en slutte at for denne perioden har denne effekten hatt relativt lav betydning for presset på omsorgstjenestene i Tjøme kommune. 8

9 Befolkningens utvikling fram mot 2030 Tjøme kommune har i mandatet fastsatt at tidsperspektivet i denne planen skal være I tabellen nedenfor har vi vist en framskrivning av folketallet basert på SSB s framskrivning av folketallet etter det såkalte MMMM -alternativet. Bokstavene står for forutsetninger om fødselshyppighet, dødelighet, flytting mellom kommunene og innvandring til Norge. Disse forutsetningene kan grovt sett sies å være en videreføring av det nivået en har hatt på disse størrelsene de siste årene. Tabell 1-4: Framskrivning av innbyggertallet til 2030 i aldersgrupper basert på SSB s MMMM -alternativ år år år år år år eller eldre Sum Vi har i denne tabellen valgt å bruke SSB s tall for som basis. Tabellen over viser at folketallet i Tjøme kommune pr har økt til 4813, dvs at veksten fra 2011 til 2012 var høyere enn forventet med SSB s framskrivning som ble laget i juni Om dette representerer en trend som kan få betydning for utviklingen videre er naturlig nok usikkert. Denne usikkerheten har uansett minst betydning for de eldste aldersgruppene, der flytting har begrenset betydning. Grovt sett kan en si at den gruppen som vil bli gamle i den neste 18 - årsperioden fram til 2030, allerede bor i Tjøme kommune. Sagt på en annen måte vil neppe andre forutsetninger om folketallutviklingen (flytting og dødelighet) ha noen innvirkning på antall eldre som trenger omsorg i første del av planperioden. Om andre forutsetninger vil kunne få betydning for siste del av perioden fram til 2030, er i så fall effekten begrenset, og dimensjonering av tilbudene kan korrigeres ved seinere revisjoner av omsorgsplanen. Dersom en legger MMMM til grunn, viser tabell 1-3 at folketallet totalt vil holde seg omtrent på sitt nåværende nivå fram til Sammensetningen endrer seg imidlertid betydelig. Antall barn i barnehagealder vil øke noe, mest i perioden etter Antall barn i grunnskolealder vil reduseres betydelig særlig i de nærmeste årene iflg. dette framskrivningsalternativet. De faktiske tallene for viser at dette kan være noe usikkert En jevn reduksjon av antall personer i yrkesaktiv alder En kraftig økning i antall personer i aldersgruppen mellom 67 og 79 år, særlig i perioden fram til Økningen i antall personer i aldersgruppen mellom 67 og 79 år, forplanter seg videre til en kraftig økning i antall eldre over 80 år i perioden mellom 2020 og I 2030 vil det være dobbelt så mange eldre mellom år og i aldersgruppen over 90 år som i

10 At det vil komme en kraftig økning i antall eldre i Norge er vel kjent. Spørsmålet blir så om utviklingen i Tjøme kommune vil være annerledes enn landet under ett. I figurene nedenfor er SSB s framskrivning MMMM vist for snittet for landet og Tjøme. Figur 1-2: Utviklingen av eldre fram til 2040 i Tjøme og Vestfold Aksetittel år Tjøme år landet år Tjøme år landet Over 90 år Tjøme Over 90 år landet I figuren har vi justert tallene for landet til samme nivå som Tjøme. Figuren viser at økningen i antall eldre i Tjøme vil bli sterkere enn for landet i de nærmeste årene. Fra 2015 til 2030 vil veksten både i aldersgruppen år og aldersgruppen over 80 år øke mer enn landet i snitt. Som vi ser av figuren, der utviklingen etter 2030 er tatt med, tyder framskrivningen fra SSB med MMMM alternativet som utgangspunkt, at Tjømes antall eldre vil fortsette å øke etter 2030, mens den kraftige veksten på landsbasis vil avta. Isolert sett betyr dette at Tjøme kan forvente økte inntekter i forhold til landet under ett som følge av at økningen i antall eldre kan bli sterkere enn snittet. Dersom forutsetningene som ligger til grunn for alternativet MMMM slår til, vil det bli en reduksjon i antall barn og unge i samme tidsperiode, mens disse gruppene vil øke på landsbasis. Skulle dette alternativet slå til, 10

11 vil kommunens relative inntekter øke som følge av flere eldre og reduseres som følge av færre barn. Hva nettoeffekten vil bli, er ikke mulig å anslå. Oppsummering befolkningsutviklingen i Tjøme kommune Veksten i folketallet var størst på 90 tallet, med lav vekst etter årtusenskiftet skiller seg ut som et år med relativt kraftig vekst det totale folketallet. Antall eldre steg lite på 90-tallet og fram til Etter 2005 har antall eldre i aldersgruppen år økt kraftig, mens antall eldre over 80 år har hatt en moderat Veksten i vekst. folketalle Uten netto innflytting ville folketallet på Tjøme ha gått betydelig ned de siste 5 årene, minst for de eldste aldersgruppene, mest for de yngste. Det har vært en mindre netto innflytting av eldre mellom år i siste femårsperiode, mens det har vært en mindre netto utflytting av eldre over 90 år. Nettoeffekten av dette for presset på omsorgstjenenestene er antagelig begrenset. I likhet med landet under ett vil Tjømes befolkning i aldersgruppen år øke kraftig de nærmeste 18 årene. Veksten vil være sterkere enn snittet for landet, og vil være særlig sterk i de første 10 årene. Antall eldre over 80 år vil øke forholdsvis lite de nærmeste 4-5 årene. Fra ca starter veksten igjen i denne aldersgruppen, en vekst som vil bli kraftig i hele perioden fram til Veksten vil være langt kraftigere enn snittet for landet, som kan bety at Tjøme kommune 18 år fram i tid har dobbelt så mange eldre over 80 år som i dag. For Tjøme stanser ikke denne veksten i I motsetning til landet under ett, vil den fortsette også i årene etter dette tidspunktet. En slik antagelse blir selvsagt mer usikker desto lengre tidsperiode framover en velger. Utviklingen i 2011 viser at nøyaktigheten i framskrivninger vil være bedre for de eldste aldersgruppene enn for de yngste. Basert på SSB framskrivning MMMM vil kommunens andel av landets barn og unge reduseres. Basert på de samme forutsetningene betyr det at andelen de eldre (over 67 år) utgjør i Tjøme kommune, vil øke betydelig i årene framover, fra 15 % i 2011 til 25 % i Tilsvarende tall for landet vil være 13 % til 19 %. 1.2 Aktivitet i pleie- og omsorgstjenestene belyst med KOSTRA og andre statistikkilder Innledningsvis i planen skal vi framlegge en analyse av pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Formålet med denne analysen er å se om Tjøme yter mer eller mindre tjenester til sine innbyggere enn det som er vanlig i forhold til befolkningens behov Om tjenestene er effektive Så sammensatt befolkningens behov og kommunens tjenester er, er det naturlig nok ikke eksakte svar på disse spørsmålene. Man blir derfor henvist til å benytte indikatorer for å sannsynliggjøre noen konklusjoner. 11

12 De viktigste opplysningene vi har om kommunenes tjenester er samlet i Statistisk Sentralbyrås KOSTRA som står for KOmmunene STat Rapportering. Etter hvert som rapporteringsgrunnlaget fra kommunene er blitt stadig bedre, gir denne statistikken oss mulighet til å sammenligne den enkelte kommune med andre, og med gjennomsnitt for kommunene. KOSTRA gir tall for tjenesteomfang og kostnader. Data om kvalitet er foreløpig noe begrenset. En sammenligning mellom kommunen og andre kommuner er ikke alltid like enkel av flere årsaker Kommunene som sammenlignes kan ha ulik organisering Kommunene kan ha ulik måte å føre regnskaper på Måten å kategorisere mottakerne av tjenestene på kan være forskjellig Feil i innrapportering fra kommunene Feil i registre som Statistisk Sentralbyrå henter sine tall fra Kommunene kan i ulik grad inkludere tjenester til brukere som kommunene vi sammenlikner med, normalt ikke har. Et eksempel kan være kostnadskrevende vertskommuneløsninger. En kommune kan ha andre inntekter enn skatt og rammetilskudd fra Staten, som muliggjør høyere aktivitet og kostnader enn kommuner en sammenligner seg med. En viktig side ved lokaldemokratiet er at kommunene kan løse oppgavene ulikt tilpasset de lokale forhold. Forskjeller mellom kommunene er ikke nødvendigvis utrykk for en ubevisst ineffektivitet, men kan være resultat av en bevisst politisk prioritering. Det mest typiske er skolestruktur, der svært mange kommuner har betydelige besparelsesmuligheter ved å sentralisere skolen til færre skoleanlegg, men lar være å gjøre det pga de lokale distriktspolitiske konsekvensene. Kommunen rapporterer inn til KOSTRA mer enn 1600 enkeltdata om tjenestene og om kommuneøkonomien. I tillegg hentes det ut data fra en rekke registre bla fra NAV, når det gjelder årsverk og sysselsatte. Data som hentes fra andre registre er generelt vanskeligere å vurdere kvaliteten på enn data som rapporteres direkte fra kommunene. Et eksempel på dette er data om årsverk fra det såkalte AA-registeret der det for mangee kommuner er avvik mellom registerets opplysninger og kommunens egne tall. Når en skal vurdere aktivitetstallene for en kommune og skal sammenligne med andre, er det ofte viktig å se aktiviteten i forhold til behovene i den enkelte kommune. Selv om kommunens pleie- og omsorgstjeneste yter tjenester til alle deler av befolkningen, er det tre grupper som dominerer; Eldre, funksjonshemmede og mennesker med psykiske lidelser og rus. Sammenligner en to kommuner med like mange innbyggere der den ene har få barn og unge og mange eldre, med en kommune der situasjonen er motsatt, vil den første kommunen normalt ha behov for flere årsverk og bruke mer penger i omsorgstjenesten enn den andre. KOSTRA kan til en viss grad belyse forskjellene mellom kommunene uavhengig behovsstruktur. Den største utfordringen er at KOSTRA ikke skiller mellom ressurser og aktivitet brukt på de tre hovedgruppene når det gjelder hjemmesykepleie og annen hjelp i hjemmet, mens de fleste kommunene har organisert sine tjenester med til dels klare skiller mellom de tre brukergruppene. Det gjør at ikke alltid er like enkelt å trekke klare konklusjoner om effektivitet og prioritering på grunnlag av KOSTRA data. 12

13 1.2.1 Pleie- og omsorgstjenesten totalt Tabell 1-2 viste at Tjøme kommune pr hadde en betydelig lavere andel 6-15 år enn landsnittet, og kommunen hadde langt flere eldre i aldersgruppen år. For de andre aldersgruppene er aldersstrukturen omtrent som for landsnittet. Dette gjelder også gruppen over 80 år som er en stor brukergruppe av sektorens tjenester. Figuren nedenfor viser hvor stor del av kommunes totale brutt utgifter som brukes på pleie og omsorgstjenester: Figur 1-3: Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Tjøme bruker en større andel av sine midler til pleie- og omsorg enn gjennomsnittskommunen i Vestfold og landet. Gjennomsnittet av gruppe 1 kommuner ligger omtrent på samme nivå som snittet for landet, til tross for at aldersfordelingen i gruppe 1 kommunene ligner mer på Tjømes profil enn på landsnittet. De tre neste figurene viser ulike perspektiver på ressursbruken i pleie- og omsorg i kommunen. Figur 1-4: Netto driftsutgifter pr. innb. i kr. pleie og omsorg Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet 13

14 Figur 1-5: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innb. 67 år og over Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Figur 1-6: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innb. 80 år og over Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Figurene ovenfor viser: pr. innbygger bruker Tjøme kommune like mye til pleie- og omsorg som landet og gruppe 1 kommunene pr. innbygger, men mer enn Vestfold i snitt, og de andre Vestfoldkommunene som er vist i figurene. fordeler en alle utgiftene til pleie- og omsorg de to største brukergruppene etter alder, de eldre over 67 år, bruker Tjøme omtrent som gruppe 1 kommuner og Vestfold, men mindre enn landsnittet. fordeler en alle utgiftene til pleie- og omsorg kun på den største brukergruppen, de eldre over 80 år, bruker Tjøme mer enn de kommunene vi her har sammenlignet kommunen med. Tjøme kommune bruker mao en større andel av sine inntekter til pleie- og omsorg enn landet i snitt. Når kommunens ressursbruk pr. innbygger likevel ligger på landsnittet skyldes dette at kommunen i likhet med de andre Vestfoldkommunene har lavere inntekter pr. innbygger enn landsnittet. I KOSTRA fordeles utgiftene til pleie- og omsorg på tre hovedområder: Institusjoner Hjemmetjenester 14

15 Aktivisering og støttetjenester I 2011 fordelte utgiftene i Tjøme seg slik på de tre hovedområdene: Figur 1-7: Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i Tjøme kommune i prosent Aktivisering, støttetjenester (f234) Tjenester til hjemmeboende (f254) Institusjoner (f ) Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Figuren over viser at Tjøme bruker noe mer av de totale ressursene til pleie- og omsorg til hjemmeboende og til aktivisering og støttetjenester enn de andre kommunene vi her har sammenlignet kommunen med, med unntak for Re. Et mer direkte mål på effektiviteten i kommunens tjenester er utgifter pr. mottaker av tjenestene. Figur 1-8: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1* Vestfold* Landet 15

16 Figuren over viser at Tjøme kommune bruker kr ,- pr. bruker av tjenestene som ligger noe under snittet for landet, men på samme nivå som Vestfold og gruppe 1 kommunene. Figur 1-9: Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker ,49 0,44 0,47 0,43 0,47 0,48 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1* Vestfold* Landet Tjøme kommune bruker omtrent det samme antall årsverk pr. bruker som snittet av kommunene, og noe mer enn snittet for gruppe 1 kommuner. I de neste tre figurene har vi sett på dekningsgraden for tjenester til de tre aldersgrupperingene. Figur 1-10: Andel innbyggere under 67 år pr som får tjenester av pleie og omsorg Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet 16

17 Figur 1-11: Andel innbyggere år pr. 100 som får tjenester av pleie og omsorg ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Figur 1-12: Andel innbyggere over 80 år pr. 100 som får tjenester av pleie og omsorg ,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Figurene over viser: Kommunen yter pleie- og omsorgstjenester til flere yngre innbyggere (under 67 år) enn snittet for gruppe 1 kommuner, Vestfold og landet Andelen innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen mellom år ligger noe under snittet for gruppe 1 kommuner og Vestfold og markert lavere enn snittet for landet. KOSTRA offentliggjør ikke tall som gjør det mulig å beregne dekningsgraden for denne aldersgruppen for Re og Andebu Andelen innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen over 80 år ligger høyere enn Vestfoldsnittet, men omtrent på snittet for landet Til slutt i den generelle beskrivelsen av kommunens pleie- og omsorgstjeneste skal vi se på lønnsutgiftene. 17

18 Figur 1-13: Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1* Vestfold* Landet Figuren over viser at utgiftene pr. årsverk i Tjøme kommunes pleie- og omsorgstjeneste er ca. kr ,-. Med unntak for Re, er dette lavere enn de andre kommunene vi har sammenlignet Tjøme med. Disse tallene hefter det noe usikkerhet fordi registeret for årsverk i NAV er noe usikre Institusjonstjenesten Tjøme kommune har et sykehjem med 33 plasser. Institusjonsdekning og kostnader sykehjem Dekningen av plasser i institusjon framgår av de neste figurene. Figur 1-14: Andel innbyggere år pr. 100 som er beboere på institusjon 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet 18

19 Figur 1-15: Andel innbyggere 80 år og over pr. 100 som er beboere på institusjon 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Tjøme har ikke beboere i sykehjemmet pr som er under 67 år. Figurene over viser: Tjøme har en lavere dekning av sykehjemsplasser for aldersgruppen år enn snittet for gruppe 1, Vestfold og landet. Sammenlignet med snittet for Vestfold utgjør underdekningen 2 plasser. KOSTRA offentliggjør ikke tall som gjør det mulig å beregne dekningsgraden for denne aldersgruppen for Re og Andebu Tjøme har en høyere dekning av sykehjemsplasser for aldersgruppen over 80 år enn snittet for Vestfold, men på samme nivå som snittet for gruppe 1 og landet. Sammenlignet med snittet for Vestfold utgjør overdekningen 4 plasser. Nettoeffekten for disse to aldersgruppene er at Tjøme har to plasser mer enn snittet for Vestfold. En bedre måte å framstille dekningen på er å slå sammen dekningen av plasser i institusjon og plasser i boliger med heldøgns omsorg og relatere plassene til innbyggertallet i hver aldersgruppe. Tjøme hadde iflg. KOSTRA 46 beboere i aldersgruppen over 80 år i disse to omsorgstypene. 19

20 Figur 1-16: Andel innbyggere i % over 80 år som er beboere i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Målt på denne måten ser vi at Tjøme for denne aldersgruppen har god dekning, spesielt i forhold til Vestfold generelt, men også i forhold til landsnittet. Dersom Tjøme hadde hatt samme dekning som Vestfoldsnittet til denne aldersgruppen, ville kommunen hatt 31 beboere i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, dvs 15 færre enn i dag. Sammenlignet med landsnittet ville tallet vært 37 beboere dvs 9 færre. I aldersgruppen er år er det noe vanskeligere å få fram data for alle kommunene, siden antallet beboere i institusjon og i boliger med heldøgns omsorg er lavt i forhold til det totale innbyggertallet. Tjøme hadde personer boende i disse to omsorgstypene i denne aldersgruppen. Til sammenligning ville dette tallet vært 12 personer dersom kommunen hadde ligget på Vestfoldsnittet. Totalt er det I 2011 derfor en viss overdekning av plasser med heldøgns omsorg til gruppen eldre over 67 år. Brutto kostnader for drift av sykehjemmet ligger omtrentpå snittet for landet og litt høyere enn snittet for Vestfold. Dette framgår av neste figur. 20

21 Figur 1-17: Brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Tjøme Andebu Re Nøtterøy Vestfold Landet Hjemmetjenestene Med hjemmetjenestene menes i KOSTRA- sammenheng, alle kommunale pleie- og servicetjenester til brukere som bor i egne boliger eller i leide boliger dvs alle som ikke var i institusjon. Begrepet hjemmetjenester i KOSTRA omfatter derfor alle tiltak for funksjonshemmede, brukere med psykiatriske lidelser, alle typer servicetjenester og hjemmesykepleie og hjemmehjelp til alle aldersgrupper. Begrepet Hjemmetjenester i KOSTRA adskiller seg derfor vesentlig fra slik organiseringen i Tjøme kommune er bygget opp, der disse tjenestene er fordelt på 3 enheter på helse og velferdsområdet. Pr var det 231 innbyggere brukere av disse tjenestene. Disse fordelte seg slik på aldersgruppene: 0-66 år år 54 Over 80 år 75 Sum 231 Brukerfrekvensene i 2011 framgår av de tre neste figurene: Figur 1-18: Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere i aldersgruppen 0-66 år 21

22 Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 10 Vestfold Landet Figur 1-19: Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere i aldersgruppen år Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 10 Vestfold Landet Figur 1-20: Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere i aldersgruppen over 80 år Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 10 Vestfold Landet Figurene over viser flg.: Brukertallet i Tjøme kommune i aldersgruppen under 66 år, ligger tildels betydelig over snittene for gruppe 1, Vestfold og landet. Hadde Tjøme ligget på samme nivå 22

23 som landet ellers, ville antall brukere i denne aldersgruppen vært redusert fra 102 til 78 dvs 24 færre. Også for aldersgruppen år ligger Tjøme vesentlig over snittene for gruppe 1, Vestfold og landet. Hadde Tjøme ligget på samme nivå som landet ellers, ville antall brukere i denne aldersgruppen vært redusert fra 54 til 41 dvs 13 færre. Forskjellen mellom landet for øvrig og Tjøme er ikke like stor for aldersgruppen over 80 år, men kommunen ligger også her litt over. Hadde Tjøme ligget på samme nivå som landet ellers, ville antall brukere i denne aldersgruppen vært redusert fra 75 til 71 dvs 4 færre. Totalt betyr dette at med samme brukerantall som landet i snitt, ville antallet brukere vært 41 færre, som er 18 % lavere enn nivået i Variasjonene i hjemmetjenestenes brukere mht til behov er store, fra brukere som får besøk av hjemmehjelpere noen få ganger pr. måned til brukere med mer enn 1:1 bemanning døgnet rundt. I KOSTRA registrerer kommunen antall brukere med høy timeinnsats. Figur 1-21: Andel hjemmeboere med høy timeinnsats i % (mer enn 35,5 timer pr. uke) Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Vi ser at Tjøme har en lavere andel brukere som er tildelt høy timeinnsats av personell fra kommunen enn snittene for gruppe 1, Vestfold og landet. For øvrig har kommunen pr brukere med individuell plan, som er en vesentlig høyere andel av brukerne enn snittet for landet 53 brukere av matombringing, som ligger på vesentlig høyere nivå enn snittet for Vestfold (29) 56 brukere av trygghetsalarm som er omtrent som for snittet i Vestfold 17 pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn, som relativt sett er vesentlig flere enn snittet for Vestfold (11) 23

24 Figur 1-22: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Tjøme Re Andebu Nøtterøy Gruppe 1 Vestfold Landet Kostnadene pr. bruker i Tjøme ligger høyere enn gruppe 1 kommunene, men omtrent på samme nivå som Vestfoldsnittet og noe under landsnittet. Ser vi kostnadene i sammenheng med brukertallet, ville Tjøme brukt vel 6 mill. kr. mindre til hjemmetjenester enn snittet for Vestfoldkommunene, når en hensyntar at kommunen har ulik alderstruktur. Det er viktig å merke seg at dette er kostnader som gjelder alle typer tjenester som ikke er institusjon, og sier ingenting om ressursinnsatsen i den mer avgrensede åpne hjemmetjenesten, organisert som hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Grunnen til merkostnaden er trolig at kommunen har mange boliger med heldøgns omsorg som i KOSTRA-sammenheng defineres som hjemmetjeneste. Brukerbetalingen i Tjøme utgjør 1,2 % av brutto driftsutgifter til hjemmetjenestene. Dette er noe lavere enn snittet for Vestfold og landet under ett Funksjonshemmede De fleste kommuner har på ulike måter organisert tjenestene til funksjonshemmede i egne enheter under pleie- og omsorgstjenesten. Skillet mellom tiltak for funksjonshemmede og for andre grupper, for eksempel omsorgtrengende eldre, er imidlertid uklart, noe som gjør at variasjonene i kommune-norge er store. En konsekvens av dette er at det i KOSTRA ikke er mulig å skille ut omfang og tiltak for funksjonshemmede. Det gjør det vanskelig å utarbeide sammenligninger mellom kommunene, som et grunnlag for å gjøre vurderinger av hvor effektive tjenestene til disse svært ressurskrevende brukergruppene er, og om prioriteringene i forhold til behov. Vi må derfor bruke flere kilder enn KOSTRA for å kunne gi noen indikasjoner på omfang på tilbudene til de funksjonshemmede. I KOSTRA 2011 har Tjøme kommune meldt inn 13 beboere i boliger med heldøgns omsorg i aldersgruppen under 66 år. 24

25 Figur 1-23: Andelen innbyggere pr i boliger med heldøgns omsorg i aldersgruppen år ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Tjøme Vestfold Landet Figuren over viser at Tjøme har flere beboere i boliger med heldøgns omsorg enn Vestfold og landet i snitt i aldersgruppen år. Forskjellen til landsnittet er særlig stor, og Tjøme ville hatt 2 beboere mindre enn i dag, dersom kommunen hadde ligget på landsnittet. Siden tjenestene i disse boligene er svært kostbare, utgjør denne differensen et stort beløp. En annen innfallsvinkel er behovet for tiltak for særlig ressurskrevende brukere. Staten yter tilskudd til kommunene for tjenester til denne gruppen. Hovedprinsippene for ordningen i 2011 er at kommunene får et tilskudd som dekker 80 % av utgiftene over kr ,- pr. bruker. I 2011 fikk Tjøme kommune 4,9 mill. kr. i tilskudd for 5 brukere: Sammenlignet med fylket i snitt, gir dette flg. resultat: Tilskudd pr. bruker Antall brukere pr.1000 innb 0-66 år Tjøme Kr ,2 Vestfold Kr ,2 Tjøme kommune får dermed utbetalt nesten 50 % mer pr. bruker enn Vestfoldsnittet, men har relativt sett omtrent like mange brukere. Dette tyder på at Tjøme ikke skiller seg fra snittet i Vestfold når det gjelder antall brukere som er særlig ressurskrevende, men tjenestene disse mottar koster vesentlig mer enn gjennomsnittet for fylket. Hadde Tjømes tilskudd vært på fylkesnittet, ville tilskuddet vært 1,7 mill. kr. lavere. 2 av de 5 brukerne er psykisk utviklingshemmede, de øvrige får de kommunale tjenestene innenfor psykiatrien. Spørsmålet blir da om denne relativt gode dekningen skyldes større behov eller høyere nivå på tjenestene. En indikasjon på behovet kan være antall psykisk utviklingshemmede, som utgjør en betydelig gruppe av de funksjonshemmede i kommunen. I inntektssystemet for kommunene melder kommunene inn antall psykisk utviklingshemmede mellom år. I statsbudsjettet Grønn bok finner vi disse dataene for alle kommunene: 25

26 26

27 Figur 1-24: Antall psykisk utviklingshemmede i alderen år registrert i inntektssystemet for kommunen i Antall PU pr år Tjøme 17 5,3 Vestfold 891 5,7 Figuren indikerer at Tjøme har noen færre psykisk utviklingshemmede enn snittet for kommunen i Vestfold Det kan derfor se ut til at: Det er sannsynlig at andel funksjonshemmede i Tjøme kommune ligger lavere enn det som er vanlig i Vestfold og landet for øvrig. Kommunen har enkeltbrukere som drar bruttotallene opp, som gjør at utgiftene for de særlig ressurskrevende brukerne ligger høyt. 27

28 1.2.5 Oppsummering pleie og omsorg i Tjøme kommune belyst med KOSTRA KOSTRA kan gi noen indikasjoner på prioritering og effektiviteten i kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Feilrapportering og mangel på gode data om behov og om deltjenestene sektoren består av, gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner på grunnlag av små ulikheter mellom Tjøme og andre kommuner/snitt. I forhold til sine inntekter bruker Tjøme relativt mye av sine ressurser til pleie- og omsorg. Når en ser på ressursforbruket pr. innbygger eller pr. mottaker er det små avvik fra snittet for norske kommuner, mens kommunen ligger noe over snittet for Vestfold. At det er slik, skyldes at Tjøme i likhet med resten av Vestfold dels har lavere frie inntekter gjennom inntektssystemet for kommunene, og at kommunene har lave frie inntekter fra andre inntektskilder. Pr er det relativt færre eldre over 80 år og flere eldre i aldersgruppen år i Tjøme kommune enn snittet for Vestfold og landet. Antall psykisk utviklingshemmede, en gruppe som krever en betydelig del av sektorens ressurser, ser ut til å være lavere i Tjøme kommune enn snittet for Vestfoldkommunene. Det er vesentlig flere i aldersgruppen over 80 år som mottar tjenester fra pleie- og omsorg i Tjøme kommune både i forhold til snittet for Vestfoldkommunene og landet. Det er noen færre i aldersgruppen år får tjenester fra pleie- og omsorg i Tjøme kommune enn snittet for Vestfoldkommunene, Det er noen flere i aldersgruppen under 66 år får tjenester fra pleie- og omsorg i Tjøme kommune enn snittet for Vestfoldkommunene. Tjøme har flere beboere i sykehjem og i boliger med heldøgns omsorg i aldersgruppen over 80 år enn snittet for Vestfold og landet, men noen færre plasser for aldersgruppen år. Også for gruppen under 66 år ser det ut til at kommunen har en forholdsvis god dekning av boliger med heldøgns omsorg. Sykehjemmet ligger omtrent på snittet for landet mht kostnader pr. plass, og litt over Vestfoldsnittet. Brutto kostnadene pr. bruker av hjemmetjenestene ligger omtrent som for Vestfoldsnittet, men lavere enn landsnittet. Tjøme har ekstra kostnader til hjemmetjenester til personer med midlertidig bolig i kommunen (hyttefolket) i størrelsesorden ca 0,5 mill. kr. pr. år. For flere av tjenestetypene som hjemmetjenesten yter, har kommunen til dels betydelig flere brukere/høyere nivå enn det som er vanlig i norske kommuner. Kommunen har relativt sett ikke flere særlig ressurskrevende brukere enn snittet for Vestfold, men utgiftene pr. bruker som er særlig ressurskrevende i Tjøme kommune ser ut til å ligge høyere enn snittet. Dette må en ta med i vurderingen av bruttokostnaden pr. bruker for hjemmetjenestene. Ser en dette i sammenheng med antall brukere, bruker kommunen relativt sett vesentlig mer til hjemmetjenestene enn Vestfoldsnittet, og noe mer enn landsnittet. Noe av forklaringen på dette kan være at kommunen har relativt høye kostnader til noen få ressurskrevende brukere, og at kommunen har relativt mange boliger med heldøgns omsorg. 28

29 Samlet sett ser det ut til at Tjøme på alle områder yter tjenester til relativt flere enn i Vestfold i snitt. Ser er institusjonstilbud og boliger med heldøgns omsorg i sammenheng, har kommunen relativt god dekning av disse to omsorgstypene. Hjemmetjenesten har noen få brukere som drar bruttokostnadene opp. Justerer en for mange boliger med heldøgns omsorg, og disse ressurskrevende brukere, ser det ut til at utgiftene pr. mottaker ligger lavere enn snittet for kommunene i Vestfold. En annen måte å si det på er at om en unntar brukerne med omfattende tjenester, får mange innbyggere tjenester, men disse smøres tynnere utover enn det som er vanlig i Vestfold. 1.3 Organisasjon Kommunen hadde fra 2005 en to-nivå modell. Fra ble organiseringen endret slik at alle enheter i pleie- og omsorg ble organisert i et tjenesteområde Helse og velferd - med en kommunalsjef som linjeleder. Figur 1-25: Organisering av Helse- og velferd juni Kommunalsjef Helse og velferd Stab Kommuneoverlege Pasientkoordinator Sykehjem Hjemmetjenester Boligbaserte tjenester Rus-og psykiatritjenester NAV Fra ble tjenesteområdet Rus- og psykiatri skilt ut fra enheten Boligbaserte tjenester, Hjemmetjenester og Forebyggende Barn og Unge, og opprettet som egen enhet. Pr. dd består helse- og velferd av 5 enheter. NAV omtales ikke i den videre framstillingen, siden denne enheten ikke omfattes av denne planen. De enkelte enhetene er organisert som i figurene nedenfor: 29

30 Figur 1-26: Organisering av de enkelte enhetene pr. juni 2012 Hjemmetjenester Sykehjem Furulund Avd. A Avd. B Avd. C Kjøkken Kommunal Tjeneste Overlege Dagsenter Sjåfør/hjelpemidler Hjemmesyke -pleie demenskollektiv fysioterapi- Hjemmehjelp Ergoterapi Brukerstyrt assistanse Boligbaserte tjenester Rus- og psykiatri Rødstoppen og Ekornrød Møllebakken bofellesskap Tjenester hjemmeboende funksjonshemmede Tjøme arbeids-og aktivitetssenter Lindholmveien botiltak Psykiatrisk sykepleiere Sykehjemmet har 5 avdelinger med 35,8 årsverk totalt inkl. fysioterapeuter som også utfører tjenester som hører inn under den forebyggende helsetjenesten i kommunen. Beslutning om inntak til sykehjemmet fattes av pasientkoordinator i kommunalsjefens stab. Hjemmetjenesten består av 3 avdelinger med 26,5 årsverk. Enheten yter et spekter av tjenester og ytelser som brukerstyrt personlig assistanse, ergoterapi, hjelpemiddelformidling, trygghetsalarmer og matombringing i tillegg til hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Beslutning om inntak og tildeling av tjenester fattes av enhetsleder. Boligbaserte tjenester består av 4 avdelinger med 36,6 årsverk. I tillegg til tjenester for funksjonshemmede med egne botiltak, organiserer enheten støttekontakter og avlastere og kommunens arbeids- og aktivitetstilbud inkl. kjøp av VTA-plasser. (Varig Tilrettelagt Arbeid). Beslutninger om inntak og fordeling av omsorgsboliger og trygdebolig/kommunale boliger gjøres av pasientkoordinator. Beslutninger om tildeling av omsorgslønn, støttekontakt, avlastning, arbeid og aktivitet og alle former for hjelp i boligene fattes av enhetsleder. Rus- og psykiatritjenesten er en nyetablert enhet med 9,7 årsverk. Enheten yter botjenester i et eget botiltak og yter hjelp og veiledning til hjemmeboende med behov for rus- og psykiatritiltak. Beslutninger om tildeling av psykiatrisk sykepleie, grønn omsorg og boveiledning fattes av enhetsleder. 30

31 1.4 Nærmere om de enkelte tjenesteområdene Sykehjemmet og boliger med heldøgns omsorg for eldre Tabell 1-5: Nøkkeltall for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg 2011 Sykehjem Boliger heldøgn omsorg eldre Antall plasser Netto utgifter i 1000 kr Brukerbetaling pr. plass i 1000 kr Andel % brukerbetaling av netto utgifter 17 0 Netto utgifter pr. plass i 1000 kr I tabellen over er kostnadene til fysioterapi ikke inkludert, men kostnader og inntekter knyttet til kjøkken og matforsyning er med. 2/3 av kostnadene til bygningsmessig drift av bygningen sykehjemmet holder til i, er tatt med. Fordelingen er gjort skjønnsmessig og er ikke begrunnet i en konkret analyse av forholdet mellom bruksområdene i bygningen. Sykehjemmet består av små enheter, og bemanningen oppfattes som rimelig god med god kompetanse. Det legges betydelig vekt på utvikling av kompetansen. Dette gjør at sykehjemmet står godt rustet til å møte kravene som følge av samhandlingsreformen, som betyr at sykehjemmet i større grad enn før skal ta i mot ferdigbehandlete pasienter fra SIV. Fleksibiliteten innenfor institusjonen oppfattes som god, men kan forbedres spesielt når det gjelder differensiering mellom ulike beboergrupper. God kompetanse og flere små avdelinger gjør institusjonen i stand til å differensiere tilbudene til beboerne. Sykehjemmet er relativt nytt, og dekker de viktigste bygningsmessige behovene for beboere og ansatte. Sykehjemmet har kommet langt i å ta i bruk digitale virkemidler. Bygningsmessig er det forbedringsmulighter. Den er noe trangt, der mangel på lagerarealer er mest krevende. Det er lite hensiktsmessig at to kontorer uten bad benyttes som sykerom. Det er ellers behov for en del bygningsmessig opprustning. Hovedutfordringene i et lengre tidsperspektiv er å møte framtidas behov for plasser pga økt eldrebefolkning og flere utskrivninger fra sykehus. Samtidig må kompetansen kontinuerlig forbedres slik at kommunen i stadig større grad kan ta på seg flere behandlingsoppgaver, enten i eget sykehjem eller i samarbeid med andre kommuner. Boligene med heldøgns omsorg med eldre som viktigste målgruppe (Rødstoppen og Ekornrød), ligger bygningsmessig nært til sykehjemmet. Bygningene er godt egnet som omsorgsboliger. To av boligene brukes som sykehjemsplasser, mens personalet knyttet til disse plassene, er organisert i enheten Boligbaserte tjenester. 31

32 1.4.2 Hjemmetjenester Tabell 1-6: Nøkkeltall for hjemmetjenestene Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Netto utgifter totalt i 1000 kr Antall årsverk 13,75 6,25 Antall brukere Netto utgifter pr. bruker i 1000 kr Brukerbetaling pr. bruker i 1000 kr. 2 3 Andel brukerbetaling i % 2 10 Hjemmetjenesten yter hjemmesykepleie til 116 brukere og hjemmehjelp til 92 brukere pr Tabellen viser at når brukerbetaling og andre inntekter er trukket fra, er netto kostnader pr. bruker av hjemmesykepleien ca. kr og ca. kr pr. bruker av hjemmehjelpstjenesten, Enhet Hjemmetjenester driver i tillegg Ergoterapi -1 årsverk Dagsenter 1,83 årsverk for x personer, i hovedsak eldre over 80 år NB Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for 3 personer Sjåfør/hjelpemiddelmontør - 1 årsverk Administrasjon og organisering av en rekke hjelpetjenester bla trygghetsalarmer og matombringing Tiltak for funksjonshemmede Tjøme kommune har i 2012 en boliggruppe med 9 boliger for personer med ulike funksjonshemninger. Tabell 1-7: Nøkkeltall for boliger for funksjonshemmede 2011 Antall boliger 9 Netto utgifter i 1000 kr Netto utgifter pr. bruker i 1000 kr 1206 Netto utgifter pr. bruker inkl. ref, ressurskrevende brukere 805 I tillegg til boligene har kommunen: 2 konsulenter som gjør vedtak om utmåling av tiltak for hjemmeboende funksjonshemmede, yter råd og veiledning og organiserer støttekontakter og avlastere. Utgifter til støttekontakter og avlastning utgjorde ca 2 mill. kr. i Tjøme arbeids- og aktivitetssenter gir tilbud til 14 personer med ulik brukstid. Kostnadene for senteret var i 2011 på samlet vel 1,8 mill. kr, som gir en kostnad pr. bruker på ca. kr ,- I tillegg har Tjøme tre VTA-plasser på ASVO-Nøtterøy og 2 plasser på Havbakeriet 32

33 1.4.4 Tiltak psykiatri og rus Tabell 1-8: Nøkkeltall boliger psykiatri og rus i 2011 Antall boliger 4 Netto utgifter i 1000 kr Netto utgifter pr. bruker 1371 Netto utgifter pr. bruker inkl. ref, ressurskrevende brukere 756 Bemanningen i boligen har også oppfølging /botrening/ettervern for tidligere beboere som nå bor i ordinære boliger i kommunen I tillegg til boligene har kommunen flg. tiltak på dette området: 1,5 midlertidige årsverk som boveiledere innen rusomsorg 2,4 stillinger for psykiatriske sykepleiere 0,5 midlertidig psykiatrisk sykepleier i rusomsorgen Grønn omsorg 10 plasser (kr ,- pr. år) Lavterskel dagtilbud Herstad (kr ,-) pr. år 33

34 2 Noen faktorer som påvirker behovene for tjenester 2.1 Befolkningens antall og sammensetning I denne planen har vi basert oss på en framskriving av folketallet som i hovedsak bygger på en videreføring av flyttemønsteret som Tjøme har hatt de seinere årene og på naturlige endringer i befolkningens sammensetning. Året 2011 var et atypisk år i denne sammenheng med vesentlig større innflytting enn i tidligere år. Dynamikken i befolkningens sammensetning og størrelse blir selvsagt mer komplisert desto lenger tidsperiode en velger, spesielt for de yngste aldersklassene. Desto lengre tidsperspektiv en velger, desto mer påvirker flytting inn og ut av kommunen og størrelsen på arbeidsinnvandringen til landet generelt antallet personer i disse gruppene. For de eldste aldersgruppene er imidlertid situasjonen annerledes enn for de yngste aldersgruppene. Aldersgruppen år er ved årsskiftet 2011/2012 på 523 personer i Tjøme. Med de forutsetninger vi har valgt i denne planen (MMMM), viser framskrivningen at tallet vil bli 830 i I SSB s framskrivninger varierer dette anslaget med +/- 20 personer med ulike forutsetninger om levealder, flytting inn og ut av kommunen og innvandringen til Norge. Aldersgruppen over 80 år er ved årsskiftet 2011/2012 på 214 personer, hvorav 37 er over 90 år. Med samme forutsetninger som over (MMMM), viser framskrivingen at tallet vil bli 409 i 2030, hvorav 57 vil være over 90 år. Etter SSBs forutsetninger vil disse tallene ikke bli påvirket av høy eller lav innflytting eller av innvandringen til Norge, men det forutsettes en mindre økning i levealder. Skulle denne økningen bli sterkere enn forutsatt, kan det bety 30 flere enn disse 409, og skulle levealderen bli lavere enn antatt av SBB i MMMM-alternativet, vil det bety 30 færre i Antallet funksjonshemmede med behov for kommunale tjenester har ikke på samme måte som gruppen eldre en direkte sammenheng med befolkningsendringene. Særlig for mindre kommuner kan det være noe tilfeldig hvor mange som er bosatt i kommunen og hvor omfattende behov de har. For denne gruppen er det gjort en konkret vurdering av de personer som en pr. i dag kjenner til, er bosatt i kommunen. 2.2 Brukernes helse og økonomi Hagen utvalget (NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg ) peker på tre hypoteser som kan ha betydning for behovet for omsorgstjenester til eldre: At flere leveår betyr flere gode leveår, fordi perioden med alvorlig funksjonstap blir omtrent like lang som for dagens eldre At flere leveår også innbærer en generelt bedre helse, slik at perioden med store funksjonstap blir kortere enn i dag At perioden med store funksjonstap blir lengre. Det synes ikke å foreligge noen allment akseptert vurdering av hvilken av disse tre hypotesene som er mest sannsynlig. Det er i denne planen for Tjøme forutsatt at behovene for 34