Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/1 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/2 Referatsaker RS 16/1 Høring av forslag til endringer i regelverk for bruk 2015/1204 av el-sykler i utmark og på behov for endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - adgang for persontransport. RS 16/2 Høring Krav til tjenestebasert adressering og 2015/1200 identifikatorer ved elektronisk samhandling RS 16/3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for 2015/1184 kommunene - høringsfrist: 1. mars 2016 RS 16/4 Høring - forslag til endringer i eksamensordningen i 2015/1183 læreplan for vg2 energioperatørfaget - høringsfrist: 7. mars 2016 RS 16/5 Høring - endring i forskrift av 22 mars 2002 om 2014/1068 utøvelse av jakt, felling og fangst RS 16/6 Høring - forslag til ny taubanelov - anlegg av 2015/1152 taubaner og løpestrenger - høringsfrist: 9. februar 2016 RS 16/7 Høring - nye forskriftsbestemmelser i regelverket 2015/1141 om offentlige anskaffelser - høringsfrist: 22. januar 2016 RS 16/8 Høring - endringer i valgloven - Høringsfrist: /1108 januar 2016 RS 16/9 Høring - Lovfforslag om endret fastsetting av 2015/1101 grunnlaget for korttidsytelsne etter folketrygdloven kap. 8, 9 og 14 - høringsfrist 20. februar 2016 RS 16/10 Innvilget utsatt arbeidsfrist for SMIL-tiltak - Olav 2012/590 Follstad, 2480 Koppang RS 16/11 Tillatelse til bruk av snøscooter i forbindelse med 2015/24 utmarksnæring Ellen Cathrine Burchardt RS 16/12 Fordeling av viltfondsmidler /408 RS 16/13 Tillatelse til hogst i vernskog gnr 27 bnr 1 m.fl /1051 Mathiesen Atna AS RS 16/14 Satser for NMSK-tilskudd 2015 i Stor-Elvdal 2015/208 RS 16/15 Godkjenning av hogst i vernskog på Nysetra gnr /1051 bnr 1 m.fl. - Mathiesen Atna AS RS 16/16 Øk-prosjektet i Sør-Østerdal - tildeling av tilskudd 2015/ Stor-Elvdal RS 16/17 Klage tatt til følge - manglende utbetaling av 2015/9 tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Lasse Holter, 2450 Rena RS 16/18 Tillatelse til utslipp fra infiltrasjonsanlegg til 2015/1034 fritidsbolig på gnr 47 bnr 71, Solliaveien Martin Andresen, Oslo RS 16/19 Tillatelse til hogst i vernskog gnr 12 bnr /165 RS 16/20 Tillatelse til utslipp fra avløpsanlegg tilknyttet bolig på gnr 27 bnr 3 Anders Fosvoldsvei 81 - Reidun Svestad, Oslo 2015/1018

3 PS 16/3 Oppføring av nye omsorgsboliger på Koppang - valg av alternativ for plassering 2014/262 Stor-Elvdal kommune,. Utvalgets leder

4 PS 16/1 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 PS 16/2 Referatsaker

6 RS 16/1 Høring av forslag til endringer i regelverk for bruk av el-sykler i utmark og på behov for endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - adgang for persontransport.

7 RS 16/2 Høring Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

8 RS 16/3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene - høringsfrist: 1. mars 2016

9 RS 16/4 Høring - forslag til endringer i eksamensordningen i læreplan for vg2 energioperatørfaget - høringsfrist: 7. mars 2016

10 RS 16/5 Høring - endring i forskrift av 22 mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst

11 RS 16/6 Høring - forslag til ny taubanelov - anlegg av taubaner og løpestrenger - høringsfrist: 9. februar 2016

12 RS 16/7 Høring - nye forskriftsbestemmelser i regelverket om offentlige anskaffelser - høringsfrist: 22. januar 2016

13 RS 16/8 Høring - endringer i valgloven - Høringsfrist: 25. januar 2016

14 RS 16/9 Høring - Lovfforslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsne etter folketrygdloven kap. 8, 9 og 14 - høringsfrist 20. februar 2016

15 RS 16/10 Innvilget utsatt arbeidsfrist for SMIL-tiltak - Olav Follstad, 2480 Koppang

16 RS 16/11 Tillatelse til bruk av snøscooter i forbindelse med utmarksnæring Ellen Cathrine Burchardt

17 RS 16/12 Fordeling av viltfondsmidler 2015

18 RS 16/13 Tillatelse til hogst i vernskog gnr 27 bnr 1 m.fl.- Mathiesen Atna AS

19 RS 16/14 Satser for NMSK-tilskudd 2015 i Stor-Elvdal

20 RS 16/15 Godkjenning av hogst i vernskog på Nysetra gnr 27 bnr 1 m.fl. - Mathiesen Atna AS

21 RS 16/16 Øk-prosjektet i Sør-Østerdal - tildeling av tilskudd Stor-Elvdal

22 RS 16/17 Klage tatt til følge - manglende utbetaling av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Lasse Holter, 2450 Rena

23 RS 16/18 Tillatelse til utslipp fra infiltrasjonsanlegg til fritidsbolig på gnr 47 bnr 71, Solliaveien Martin Andresen, Oslo

24 RS 16/19 Tillatelse til hogst i vernskog gnr 12 bnr 6

25 RS 16/20 Tillatelse til utslipp fra avløpsanlegg tilknyttet bolig på gnr 27 bnr 3 Anders Fosvoldsvei 81 - Reidun Svestad, Oslo

26 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2014/ /2015 Arkiv: H31 Vår saksbehandler: Elin Grete Budal Direkte tlf Oppføring av nye omsorgsboliger på Koppang - valg av alternativ for plassering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/3 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Mulighetsstudie Omsorgsboliger på Koppang - Stor-Elvdal kommune Øvrige saksdokumenter: - Viser til tidligere behandlinger i saken - Husbanken (2009) Rom for Trygghet og omsorg, Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem - Husbanken (januar 2015) Veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: I den videre utredningen av nye omsorgsboliger på Koppang, velger Stor-Elvdal kommune en samlokalisering med Moratunet sykehjem. En nærmere utredning av byggets innhold vil danne føringer for valg mellom alternativ 1A og 1B i mulighetsstudien, og tomt velges når romprogram vedtas. Bakgrunn Det vises til tidligere behandlinger i kommunestyret i saken om fremtidig forvaltning av Granheim alderspensjonat: Vedtak om utredning av byggeprosjekt Vedtak av organiserings- og fremdriftsplan for prosjektet Valg mellom rehabilitering eller nybygg - vedtak om nybygg Før en redegjør nærmere for bakgrunn for saken, ønsker en å si noe om brukerbehov, «omsorgstrappa», statlige føringer, Arbeidstilsynets pålegg og reguleringsstatus. Brukerbehov og «Omsorgstrappa»: Boligforvaltning i henhold til LEON prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) er teorien bak «omsorgstrappa». I utgangspunktet er det den enkelte innbygger sitt ansvar å holde seg med bolig, eid eller leid, også i eldre år, og selv om det foreligger en funksjonssvikt. Husbanken forvalter midler for omgjøring av eldre boligmasse, og dagens boliger bygges med universell utforming i henhold til plan- og bygningsloven. Når kommunen tildeler bolig og tjenester forvaltes dette etter lov, forskrift og lokale retningslinjer hvor graden av funksjonssvikt er styrende for om bolig tildeles. Når det gjelder boformer i «omsorgstrappa» foreligger fire nivåer: 1. Egen bolig som en eier eller leier.

27 2. Omsorgsbolig med universell utforming uten omsorg. Det vil si at det ikke er fellesareal og tilstedeværende bemanning, men det gis helsehjelp og praktisk bistand etter vedtak. 3. Omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg, det vil si boliger med bemanning som kan levere tjenester gjennom hele døgnet etter vedtak om helsehjelp og praktisk bistand. 4. Sykehjem som er en institusjonstjeneste som leverer pleie og omsorgstjenester etter vedtak om helsehjelp. Sykehjem er den mest ressurskrevende tjenesten og forbeholdt de med størst behov for helsehjelp. Lovverket her medfører også mulighet for en større grad av inngripen i den enkeltes liv enn det som er tilfelle i en omsorgsbolig. For å illustrere forskjellen i bistandsbehov mellom disse to alternativene så har de som faller inn under punkt en og to behov for bistand fra en gang i blant til mange ganger i døgnet. Når dette ikke lenger ivaretar trygghet og pasientsikkerhet, har kommunen omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg. Her er det tilgang på personalet gjennom døgnet, men ikke i samme omfang som på et sykehjem. En kan illustrere forskjellen mellom disse to omsorgsnivåene ved at på en pleieavdeling på Moratunet har en fem ansatte på dagen og tre på kvelden som bistår femten pasienter. Renhold utføres av eget personale. På Granheim har det vært dimensjonert med fem på dag og to på kveld som kan ivareta tretti pasienter og i denne bemanningen er renhold inkludert. Dette betyr at selv om det er behov for bistand gjennom døgnet i en omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg er denne ikke av en så omfattende og tidkrevende karakter som i et sykehjem. Dette er et viktig trinn i «omsorgstrappa» for å utsette tidspunktet for innleggelse i sykehjem. Retningslinjer for tildeling av leilighet på Granheim er vedtatt av kommunestyret og gjengis her: Målgruppe: Mottakere av trygdeytelser Andre med et pleie- og omsorgsbehov Andre med sosialmedisinske behov Personer med orienterings- og bevegelseshemning som har behov for tilrettelagt bolig Vilkår for tildeling Tjenestemottaker har behov for et tilnærmet døgnkontinuerlig tilsyn Tjenestemottaker har ikke behov for helsehjelp som tilsier at sykehjemsplass er nødvendig Husbankens investeringstilskudd og statlige føringer: Husbankens veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger har en opplisting av hva en kan få tilskudd til. I punkt 2 b. står det «omsorgsbolig, jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt for at slike tjenester kan ytes etter 3-2 første ledd nr 6 bokstav a». Den omtalte paragrafen omtaler kommunens ansvar for å tilby helsetjenester i hjemmet. Stortingsmelding 26 ( ) setter retning for fremtidens helse og omsorgstjeneste og må sees i sammenheng med samhandlingsreformen og kommunereformen. Med tanke på de nye kravene som er tillagt kommunen anbefaler regjeringen samlokalisering som et virkemiddel for å bedre befolkningens tjenestetilbud. Det siteres: «Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester. Regjeringen vil derfor stimulere til samlokalisering.» Samtidig skal boenheten ikke ha institusjonslignende preg, omgivelsene skal ikke virke stigmatiserende og ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Det vektlegges at det skal være mulighet for et tilrettelagt uteareal og at bygg finansiert av Husbankens tilskuddsordning til omsorgsbolig skal tilpasses mennesker med demens. Arbeidstilsynets pålegg: I forbindelse med tilsyn fra Arbeidstilsynet høsten 2013 ble det avdekket at CO2-verdiene i de ansattes arbeidsmiljø var høyere enn det arbeidsmiljøloven tillater. Stor-Elvdal kommune fikk

28 derfor pålegg om å rette dette, noe som i Granheims tilfelle ville kreve en ettermontering av et balansert ventilasjonsanlegg i hele bygget. Et slikt anlegg ble beregnet til å koste ca. 6,9 mill. kr. På bakgrunn av beløpets størrelse og kjennskap til andre store vedlikeholdsbehov på bygget, ble mulighet for totalrehabilitering eller nybygg brakt frem. I dag gir kommunen de ansatte et fysisk arbeidsmiljø som ikke er i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Pålegget gjelder hele bygget slik at brukerne også er omfattet av vedtaket. Vedtaket omfatter to målgrupper: 1. Ansatte som brukere av bygget 2. Brukere som har behov for heldøgns pleie og omsorg. Etter at det ble bestemt at nybygg eller totalrehabilitering skulle utredes, sendte kommunen en fremdriftsplan til Arbeidstilsynet, med en politisk vedtatt tidshorisont frem til Arbeidstilsynet var imidlertid av den oppfatning at dette var for lenge å vente på gjennomføring av tiltaket og oppfyllelse av pålegget, og avkortet tiden med ett år i sitt vedtak, samt varslet ilegging av bøter ved overskridelse av tidsfristen. Det har vært kontakt mellom kommunen og arbeidstilsynet om bøtenes størrelse og muligheten for utsettelse av fristen. Kommunen vil bli gitt et estimat på botens størrelse ut fra sammenligning med andre prosjekter av samme omfang. Det er mulighet for å søke utsettelse på fristen, så sant forsinkelsene skyldes forhold som er utenfor kommunens kontroll. Eksempler på slike forhold kan være kontraktsparter som går konkurs, eller innsigelser og klager i f.eks. en reguleringsplanprosess som kommunen ikke kunne forutse. Planstatus - gjeldende reguleringsplaner Alternativ 1A Området for utbygging ved valg av alternativ 1A er regulert til offentlig bebyggelse (helse- og omsorgsinstitusjon), og er således i tråd med formålet, jf. reguleringsplan for Koppang sentrum nord (vedtatt i Kommunestyret ). Det er allikevel slik at utbyggingstiltak av dette omfanget bør ta utgangspunkt i en revidert detaljreguleringsplan, med oppdaterte bestemmelser og oppdatert plankart. Detaljregulering (jf. plan- og bygningslovens 12-3) av området må derfor gjøres i forkant av en eventuell utbygging. Det er utover dette ikke registrert andre forhold av arealplanmessig karakter som vil ha vesentlig påvirkning på utbyggingsalternativet. Alternativ 1B Området for utbygging ved valg av alternativ 1B er i hovedsak regulert til parkeringsplass, samt delvis til offentlig bebyggelse (helse- og omsorgsinstitusjon). Utbyggingsalternativet er således ikke i tråd med reguleringsplan for Koppang sentrum nord, men dette vil være av mindre betydning da området uansett må detaljreguleres på nytt, jf. avsnittet over. Detaljregulering (jf. plan- og bygningslovens 12-3) av området må derfor gjøres i forkant av en eventuell utbygging. Alternativ 2 Området for utbygging ved valg av alternativ 2 er i hovedsak regulert til område for forretning/ kontor/ tjenesteyting, samt område for parkeringsplass og annen infrastruktur. Utbyggingsalternativet er således ikke i tråd med områdereguleringsplan for Koppang sentrum sør, vedtatt i Kommunestyret Detaljregulering (jf. plan- og bygningslovens 12-3) av området må derfor gjøres i forkant av en eventuell utbygging. Området for utbyggingsalternativ 2 er beheftet med en byggegrense på 15 m til jernbanen, målt fra senterlinjen. Jf. kartutsnitt med mulig plassering av utbyggingsalternativ 2 (side 21 i mulighetsstudiet), er bygget plassert inntil denne byggegrensen. Denne grensen ble satt med utgangspunkt i at bebyggelsen skulle nyttes til forretning/ kontor/ tjenesteyting. Ved utarbeidelse av detaljreguleringen kan man komme i konflikt med byggegrensen, da arealformålet må endres fra det eksisterende (forretning/ kontor/ tjenesteyting), og at dette åpner for endring av byggegrense fra Jernbaneverkets side.

29 Videre om bakgrunn for saken: Granheim alderspensjonat ble bygget i 2 byggetrinn i 1977/78 og Den gang ble det bygget som et alderspensjonat for eldre som i all hovedsak skulle kunne klare seg selv. Slik situasjonen er i dag har beboerne et større bistandsbehov grunnet økt levealder, og de sykdommer og den funksjonsnedsettelsen dette medfører. Da det ble vedtatt utredning av byggeprosjekt, ble det utarbeidet en tilstandsanalyse for det eksisterende bygget. Rapporten konkluderte med at rehabilitering var mulig under forutsetning av at nesten bare bærende konstruksjoner kunne gjenbrukes. Da gjenbruk av disse konstruksjonene ville begrense mulighetene for ny utforming, samtidig som at risiko for uforutsette hendelser er forholdsvis stor ved rehabiliteringsprosjekter, ble det ved behandling i møte i kommunestyret den vedtatt at det skal bygges nye omsorgsboliger på Koppang, som skal erstatte Granheim Alderspensjonat. Vedtaket lød slik: I den videre utredningen av boliger for heldøgns pleie og omsorg velger Stor-Elvdal kommune å bygge nye omsorgsboliger med tilhørende fellesarealer. Revidert fremdriftsplan i henhold til vedlegg vedtas. Valg av plassering utredes i tråd med revidert fremdriftsplan. Neste trinn i saksutredningen var valg av plassering. Det ble valgt å utrede to alternativ; ett i nærheten av Moratunet og eksisterende omsorgsboliger (alt. 1), og ett i sentrum i tilknytning til UNI-bygget (alt. 2). Norconsult AS, avdeling Os i Østerdalen, ble engasjert til å utarbeide en mulighetsstudie for de to alternativene. De har videre vurdert to forskjellige plasseringer i tilknytning til Moratunet (alt. 1A og 1B). Før konsulentene satte i gang med arbeidet med studien, ble det avholdt møte med administrasjonen, og de aktuelle tomtene ble befart. Kommunen mottok mulighetsstudien den , og denne ble presentert for byggekomiteen i møte den Mulighetsstudien er sentral i denne sakens utredning og følger i sin helhet som vedlegg. Vurdering I rådmannens vurdering kommer en nærmere inn på de områder som mulighetsstudien omhandler. I tillegg er det gjort en vurdering av de reguleringsmessige forhold ved de ulike alternativene, i tillegg til ivaretakelse av brukeres og ansattes behov. Mulighetsstudien Resultatet av mulighetsstudien er et viktig utgangspunkt for administrasjonens vurdering ved valg av alternativ. Nedenstående vurdering følger disposisjonen i studien. Forutsetninger: Mulighetsstudien tar utgangspunkt i at det skal bygges 20 nye leiligheter for heldøgns omsorg og pleie, med tilhørende fellesarealer. I tillegg er det i studien bl.a. tatt inn arealer for: - Nye administrasjonslokaler for hjemmetjenesten - Nødvendige og tilfredsstillende fasiliteter for alle ansatte i hjemmebaserte tjenester - Aktivitetsrom for fysioterapeut og dagsenter - Nye lokaler for legekontor og helsestasjon

30 Mulighetsstudien tar for seg romprogram med arealer, byggekostnad, og vurdering av tomtealternativene. Romprogram og arealer: En mer detaljert liste med rombehov er gjengitt i rapporten. Utgangspunktet er likt for de ulike alternativene, men forskjellen i behovet for alternativ 1 og 2 ligger i at en samlokalisering ved Moratunet vil gi noen muligheter for sambruk av arealer som allerede finnes i eksisterende sykehjem. Dette kommer en nærmere tilbake til. Alternativene ved Moratunet tar utgangspunkt i et totalt areal på nybygg på m2. For sentrumsalternativet tar en utgangspunkt i nybygg på m2. Her er ombygging/ bruksendring av 2. etasje i UNI-bygget lagt inn som en del av prosjektet. På tidspunktet for valg av alternativ skal en foreløpig ikke ta stilling til: - En evt. differensiering på størrelse og typer leiligheter i henhold til Husbankens retningslinjer for utforming (Selvstendige omsorgsboliger, bofellesskap eller bokollektiv). - Arealeffektivitet for funksjonene som bygget skal romme. Slik studien er lagt opp er andelen fellesarealer som er lagt til grunn høyt sammenlignet med andre lignende prosjekter. - Om det er hensiktsmessig å legge andre kommunale tjenestetilbud til bygget, avhengig av hvilket alternativ som blir valgt (dette punktet er kommentert nærmere under). Byggekostnader: I mulighetsstudiens kap. 3 er det satt opp sammenlignbare kalkyler for kostnadsoverslag for investeringskostnader for de 3 alternativene. De kan oppsummeres slik: Alternativ: Ant m2: Prosjektkostnad totalt (eks. mva.) Prosjektkostnad pr. m2: 1A (nord for Moratunet) Kr Kr B (vest for Moratunet) Kr Kr (sentrumsalternativet) Kr Kr (ekskl. parkeringskjeller)* Kr Kr *) ut fra opplysninger fra Norconsult kan det trekkes fra 3.2 mill. av prosjektkostnad hvis en tar ut parkeringskjeller fra sentrumsalternativet Alternativ 1A ligger nord for eksisterende Moratunet. Dette er det rimeligste alternativet da tomta i utgangspunktet ikke er opparbeidet og står ubebygd, og krever ingen omlegging av veier eller parkering. Alternativ 1B ligger vest for Moratunet og vil eventuelt legge beslag på eksisterende parkeringsarealer som må erstattes. I tillegg må dagens adkomst til Moratunets underetasje legges om med mulig behov for adkomst over nabogrunn. På grunn av dette er prosjektkostnadene for dette alternativet kalkulert til 2 mill. mer enn alternativ 1A. Alternativ 2 sentrumsalternativet - har en beregnet prosjektkostnad på 82,6 mill., ca. 12 mill. over alternativ 1A og 10 mill. over alternativ 1B. Her er erverv av ikke kommunal eiendom, samt riving av eksisterende bygning, tatt inn i kalkylen (forsiktig anslått). Det er også lagt inn kostnader til parkeringskjeller som skal ivareta parkeringsbehov for kommunens egne biler. Forutsatt at en oppfyller behov for parkeringsarealer på andre måter, og bygging av parkeringskjeller ikke blir nødvendig, kan prosjektkostnaden reduseres med ca. 3,2 mill. Bygging av færre kvadratmeter fører til at kostnad pr. m2 blir høyere, men det er også lagt inn kostnader med ombygging av 2. etasje i UNI-bygget. Kostnader som ikke er tatt med i regnestykket er utarbeidelse av reguleringsplan, byggherreadministrasjon, driftskostnader, finanskostnader, løst inventar og utstyr, og merverdiavgift.

31 Kostnader knyttet til utarbeidelse av reguleringsplan vil kunne variere med planens kompleksitet og planområdets størrelse. Denne kan bli noe høyere for alternativ 2. Kostnader til byggherreadministrasjon er som regel knyttet til den totale investeringsrammen, og øker med økt investering. Det meste av driftskostnadene knyttet til bygget vil være avhengig av byggets størrelse (energi, renhold etc.). Andre driftskostnader vil være knyttet til sambruk og synergieffekter ved en samlokalisering, mens andre vil være knyttet til logistikk. Det er ikke gjennomført beregninger eller satt opp kalkyler for å se på forskjeller i driftskostnader for de ulike alternativene. En vil imidlertid anta at driftsutgifter vil bli rimeligere på enkelte punkter ved en samlokalisering med Moratunet, f.eks. frakt av tøy (skittent og rent) og mat, da det blir snakk om korte avstander innomhus. Sentrumsalternativet vil nødvendigvis kreve frakt med bil til og fra kjøkken og vaskeri. Finanskostnader er knyttet til størrelsen på låneopptaket. Et låneopptak på ca. 10 mill. mer for alternativ 2 fører til en finanskostnad som er ca kr. høyere pr. år (grovt anslått). Dette er et betydelig beløp som vil virke inn på den kommunale økonomien i overskuelig fremtid Investeringstilskuddet fra Husbanken er knyttet opp mot antall leiligheter, og et maksbeløp pr leilighet på kr. 2,972 mill. pr. leilighet (2015-tall). Med 45% tilskudd, betyr dette et tilskudd på ca. kr. 1,337 mill. pr. leilighet. Tilskuddet er derfor knyttet opp mot antall boliger som blir bygget, og ikke opp mot den totale prosjektkostnaden, hvis denne går ut over det maksimale investeringsbeløpet pr. leilighet. Vurdering av tomtealternativene: Momenter som er tatt inn i vurderingen av alternativene er grunnforhold, tomtens beskaffenhet, støy-, støv- og annen forurensning, infrastruktur, bygg og kostnader, samdriftsfordeler og fremdrift. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser eller andre undersøkelser for noen av alternativene, så vurdering er kun basert på kjente og synlige forhold, og eventuelle erfaringer. Alternativ 1A og 1B er forholdsvis like når det gjelder kostnad, diverse påvirkninger og gjennomføringsrisiko (se for øvrig vurdering av reguleringsplanprosess under). Det er greie tomteforhold og gode lysforhold for begge alternativene, og det er god tilgang til gode utearealer. Mulighetsstudien peker ikke på noen spesielle forhold når det gjelder støy-, støv- eller annen forurensning. Det er ikke vurdert om nærhet til den nye tømmerterminalen vil ha innvirkning på disse forholdene. Det er enkel påkobling til eksisterende infrastruktur for el.-, vann- og avløp. Som tidligere nevnt blir alternativ 1B et litt dyrere alternativ på grunn av omlegging av adkomst til underetasje på Moratunet og opparbeidelse av nye parkeringsarealer. Kommunen eier selv tomta, og avhengig av valg av alternativ er det ingen eller svært få naboer som evt. blir berørt. Mulighetsstudien peker på en rekke samdriftsfordeler med Moratunet sykehjem; - Det er eksisterende lagerrom og muligheter for renhold av hjelpemidler for pasienter. - Bringing av mat fra kjøkkenet på Moratunet kan skje internt. Det samme gjelder frakt av skittent og rent tøy til og fra vaskeriet. - Andre funksjoner vil også være tilgjengelige innomhus. - Kantina på Moratunet kan benyttes av både ansatte og beboere - En vil ikke trenge eget kontor eller verksted for vaktmester. For alternativ 2 er det også greie tomte- og grunnforhold. Det er for øvrig grunn til å tro at det ligger en del infrastruktur i bakken som evt. må legges om. Det er lite tilgang til egnede utearealer, og det kreves derfor mer opparbeidelse av slike. Det er noe støyutsatt med nærhet til jernbane og trafikken i sentrum. En må løse behov for tilrettelegging av nytt parkeringsareal. For å kunne gjennomføre dette alternativet, må kommunen erverve grunn med påstående bebyggelse, og legge rivekostnader til prosjektet.

32 En oppnår ikke de samme fordelene med samdrift som en samlokalisering med sykehjemmet, men for beboerne vil en rekke andre servicetilbud i sentrum bli lettere tilgjengelig. En kan også vurdere om en skal utrede å legge andre kommunale funksjoner til bygget, f.eks. bibliotek og/ eller NAVkontorer. Det er ikke tatt inn i vurderingen om et bygg i sentrum skal legge til rette for mer næringsvirksomhet med lokaler for forretninger eller kontor. En slik vurdering vil i så fall kreve mer utredning med tanke på byggets innhold, og kombinert med en noe større gjennomføringsrisiko, kan dette virke negativt inn på fremdriften. Reguleringsmessige forhold Vurdering av forholdet til gjeldende reguleringsplaner De arealplanmessige utfordringene for utbyggingsalternativ 1A er små, da utbyggingsalternativet er i tråd med den gjeldende reguleringsplanen. Denne planen er derimot utdatert, slik at en oppdatering av planbestemmelser og plankart er nødvendig. Området innehar også gode muligheter for en eventuell ytterligere utvidelse av anlegget og det bør tas høyde for dette i en detaljregulering. For utbyggingsalternativ 1B er også de arealplanmessige utfordringer små, da det i hovedsak vil være snakk om omdisponering av en parkeringsplass, samt oppdatering av planbestemmelser og plankart tilsvarende alternativ 1A. På lik linje med alternativ 1A, er det gode muligheter for en eventuell ytterligere utvidelse av anlegget. Samlet sett har utbyggingsalternativ 1A og 1B relativt forutsigbare reguleringsplanprosesser. Når det gjelder utbyggingsalternativ 2, er det i større grad knyttet usikkerhet til de arealplanmessige avklaringene. Området må på lik linje med alternativ 1A og 1B inngå i en detaljreguleringsplanprosess, men her hviler det usikkerhetsmomenter til bl. a. fastsettelse av byggegrense mot jernbanen, samt beregning av parkeringsareal. I denne forbindelse er det relevant å nevne prosessen med reguleringsplanen for Koppang sentrum sør, hvor Stor-Elvdal kommune forsøkte å få justert ned byggegrensen for det nevnte området til 10 meter. Jernbaneverket motsatte seg denne nedjusteringen, og satte vilkår om 15 meters byggegrense for områder beregnet for forretning/ kontor/ tjenesteyting, samt 20 meters byggegrense for områder beregnet for boligbebyggelse og kombinert bebyggelse med bolig. En eventuell utbygging av alternativ 2, forutsetter derfor enten enighet med Jernbaneverket om fastsetting av byggegrense, alternativt at utbyggingsalternativet plasseres på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med nevnte byggegrense. Slik rådmannen vurderer det, er det fullt mulig å gjennomføre forhandlinger med Jernbaneverket som en del av reguleringsplanprosessen, men det er ingen form for garanti for hvorvidt det er mulig å fremforhandle en endret byggegrense. Særskilt gjelder dette da arealformålet må endres fra forretning/ kontor/ tjenesteyting (formålsbygg uten overnatting), til offentlig tjenesteyting med formål om oppføring av omsorgsboliger. En detaljregulering må også ta høyde for ekspropriering av arealer, dersom man evt. ikke skulle komme til enighet i forbindelse med oppkjøp av tomtearealer. Utover dette kan det nevnes at de arealplanmessige utvidelsesmulighetene for utbyggingsalternativ 2 er begrensede, da det ligger eksisterende bygg og infrastruktur på tomtene rundt som også eies av private. Dersom det skal vurderes en fremtidig utvidelse utover det planlagte utbyggingsalternativet, må en i så fall planlegge en utvidelse i høyden. Dette må også en detaljreguleringsplan ta hensyn til m. t. p. byggehøyde osv. I tillegg til dette må den planlagte bebyggelsen eventuelt prosjekteres og dimensjoneres for flere etasjer enn det som planlegges i utgangspunktet. Kostnadene ved dette må tas som en del av grunninvesteringen i bygget.

33 For å oppsummere de viktigste arealplanmessige aspektene av utbyggingsalternativene, kan følgende trekkes frem: Alternativ 1A har få eller ingen arealplanmessige utfordringer. Risikoen for uforutsette arealplanmessige prosesshindringer (innsigelser, klagebehandling etc.) antas å være lav, og tidsbruken på planprosessen forventes således å ligge på et minimum. Alternativ 1B har få eller ingen arealplanmessige utfordringer. Risikoen for uforutsette arealplanmessige prosesshindringer (innsigelser, klagebehandling etc.) antas å være lav, og tidsbruket på planprosessen forventes således å ligge på et minimum. Alternativ 2 har i større grad arealplanmessige utfordringer, særskilt tilknyttet byggegrense, men også evt. ekspropriasjon av eiendom. Dette kan resultere i innsigelser og/eller klagebehandling, noe som i vesentlig grad vil kunne forsinke prosessen. I særlig grad gjelder dette ved innsigelser til planen fra organer med innsigelsesmyndighet (Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, Jernbaneverket osv.). Det er i denne sammenheng ikke brakt på det rene hvorvidt f. eks. en innsigelse vil være grunnlag for utsettelse av frist fra Arbeidstilsynet. Vurdering av brukerbehov De nye boligene skal bygges for en brukergruppe som har behov for heldøgns omsorg og pleie, men som ikke er så dårlige at de trenger en sykehjemsplass. De skal derfor oppfylle tildelingskriteriene i trinn 3 i «omsorgstrappa». Brukernes behov for et tilrettelagt inneareal vil kunne dekkes av både alternativ 1 og 2. I mulighetsstudien antydes det at alternativ 2 kan medføre noe mer støy, men dette kan kompenseres med isolasjon i vegger og mer lydtette vinduer. Når det gjelder brukernes muligheter for uteareal foreligger noen ulikheter. Ved alternativ 1 er det rikelig med areal til opparbeidelse av et tilrettelagt og skjermet uteareal og lett tilgang til parkområdet ved jernbanen og Storstua, samt kort vei til butikk, apotek, bank mv. Alternativ 2 ligger enda nærmere butikkområde på Koppang, men har noen utfordringer knyttet til utearealet. Dette kan løses ved å lage et grøntområde der det i dag er parkeringsplass mellom Sportsbutikken og mottaket. Det vil ikke være hensiktsmessig å knytte dette grøntområdet opp mot omsorgsboligene hvis en ønsker å gi sentrum et løft, men det kan bli et grøntareal for alle kommunens innbyggere. Alternativ 1 vil kunne ha leiligheter med utgang til bakkenivå samt noen med balkong, mens i alternativ 2 vil ingen ha direkte utgang til eget uteareal. Hage på taket kan være et kompenserende tiltak, men vil samtidig øke kostnaden ved bygget. Brukernes behov for tilgang på personell vil være lik ved begge alternativer. Ved alternativ 1 vil hele helse- og omsorgssektoren være samlet, med de muligheter det gir for kompetansedeling og kompetanseheving i alle ledd. Ved alternativ 2 begrenses dette ved at sykehjem, rus og psykisk helse er lokalisert et annet sted, men en oppnår en begrenset styrking av kompetansen ved at lege, helsestasjonen og hjemmebaserte tjenester er lokalisert sammen. Sett i lys av samhandlingsreformen og kommunereformen og de oppgaver som blir overført fra sykehusene til kommunene, vil pasientene tjene på en samlokalisering med Moratunet. Vurdering av ansattes behov Kommunen er gjennom krav i arbeidsmiljøloven forpliktet til å tilby sine ansatte tilfredsstillende arbeidsforhold. Det kan være verdt å merke seg at hele denne saken har sitt utspring i et pålegg som nettopp skal ivareta de ansattes arbeidsmiljø. De ansattes behov retter seg mot det fysiske arbeidsmiljøet, det å delta i / tilhøre en kompetanseorganisasjon og å få til en enklest mulig logistikk i arbeidshverdagen. Både alternativ 1 og 2 vil tilfredsstille behovet for et tilrettelagt fysisk arbeidsmiljø inne i bygget. I mulighetsstudien er det lagt inn kjellerparkering for de kommunale bilene. Skulle dette tas ut av prosjektet vil det bli sett på

34 som en svekkelse av det fysiske arbeidsmiljøet, sammenlignet med slik det er tilrettelagt for i dag. Det vil ved begge alternativer være behov for parkeringsmulighet nær bygget for av- og pålessing av utstyr. Dette lar seg løse ved begge alternativer, men alternativ 2 vil muligens være mer utfordrende i trafikkbildet. Når det gjelder kompetanse og logistikk fremstår alternativene ulikt. Ved alternativ 1 vil en samlokalisere kompetanse, mennesker og redusere tidsbruk til logistikk. Dette vil gi organisasjonen et handlingsrom og mulighet for samordning av fremtidige tjenester. En kan se for seg at det i fremtiden blir konkurranse om arbeidskraften og at en samlokalisert kompetent helsetjeneste vil utgjøre et konkurransefortrinn. Konklusjon De nye boligene skal bygges for en brukergruppe som har behov for heldøgns pleie og omsorg, men som ikke er så dårlige at de fyller kriteriene for tildeling av sykehjemsplass. Leilighetene skal være tilrettelagt for fysisk funksjonshemming og kognitiv svikt og bygges i tråd men Husbankens bestemmelser. Utearealet skal være tilrettelagt og tilpasset brukergruppen som skal bo der. Kommunen er gjennom krav i arbeidsmiljøloven forpliktet til å tilby sine ansatte et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Alternativ 1 fremstår som det alternativet ansatte og brukere er best tjent med ut fra hensynet til tilgang på uteområder, kompetanse og økonomiske driftsfordeler. Ut fra mulighetsstudien kan vi konkludere med at alternativ 1A og 1B er forholdsvis like når det gjelder kostnader, gjennomføringsrisiko knyttet opp mot reguleringsplanprosessen, og samlokaliserings- og driftsfordeler med Moratunet sykehjem, både for beboere og ansatte. Alternativene har lavest investeringskostnad, der kostnadsoverslaget for alternativ 1A ligger lavest. Rådmannen mener imidlertid at forskjellen i kostnad på alternativ 1A og 1B i denne fasen av prosjektet er så liten at hvilken plassering som blir valgt kan avgjøres etter en forprosjekt-/ programmeringsfase. En oppnår ikke de samme samlokaliseringsfordelene ved bygging av omsorgsboliger i sentrum, en har mindre tilgang på egnede utearealer og muligheter for fremtidig utvidelse. Alternativet er betydelig dyrere ved investering, som i sin tur fører til høyere finanskostnader. Gjennomføringsrisiko knyttet opp mot reguleringsplanprosessen er betydelig høyere. Rådmannen vil derfor ut fra kostnads-, drifts- og gjennomføringsmessige kriterier tilrå at en velger alternativ 1 for bygging av nye omsorgsboliger på Koppang. Det tas stilling til valg av alternativ 1A eller 1B på et senere tidspunkt, da valg mellom disse alternativene ikke er avgjørende for den videre fremdrift i prosessen.

35 Stor-Elvdal Kommune Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Oppdragsgiver: Stor-Elvdal Kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Elin Grete Budal Rådgiver: Norconsult AS, Brutippen 13, NO-2550 Os i Østerdalen Oppdragsleder: Erlend Vingelen Fagansvarlig: Erlend Vingelen Andre nøkkelpersoner: Bjørn Fredheim Versjon 1-utsendelse EV AL/BF Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 27

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Sammendrag Norconsult AS har utarbeidet en mulighetsstudie for utbygging av omsorgsboliger med administrative funksjoner med forskjellig lokalisering. Formålet med mulighetsstudien er å kunne gi oppdragsgiver et beslutningsgrunnlag om plassering av nye omsorgsboliger. Mulighetsstudien tar for seg 3 alternative tomter. I lokal målestokk er prosjektet stort, men uten veldig store tekniske utfordringen, noe som tilsier en «normal» byggekostnad. Det er noe forskjell i de kalkulerte prosjektkostnadeene mellom tomtealternativene 1A, 1B og alt 2. Alternativene 1A og 1B har forholdsvis like utfordringer og forutsetninger som gjør disse 2 alternativene forholdsvis like kostnadsmessig. Begge disse alternativene har gode tomteforhold med like forutsetninger når det gjelder, grunnforhold, beskaffenhet, støy, støv, annen forurensning, infrastruktur og samdriftsfordeler, se vurderinger i kap 4 for detaljer. Disse alternativene ligger noe lenger borte fra sentrum. Det vil si fra rundkjøring i sentrum er det en gangavstand på ca 500m. Prosjektkostnaden eks mva og inklusive marginer(ca 5%) for alternativ 1A og 1B er kalkulert til ca kr/m2. Det gjøres oppmerksom på at i denne kostnaden pr/m2 er utomhusarbeider, generelle kostnader og marginer regnet inn i arealet for bygget. For alternativ 2 er det en del momenter som er kostnadsdrivende som ikke gjør seg gjeldende på de andre alternativene og det er blant annet: 1. Stor Elvdal kommune eier ikke all grunn: a. Dette medfører at byggherre må gå inn i en prosess med tomte og huseiere om kjøp av tomt og kjøp av bygg som må rives. 2. Deler av arealet er regulert til næringsformål: a. Dette medfører at området må omreguleres/detaljreguleres. 3. Utbygging og omgjøring eksisterende bygg kommer i konflikt med Jernbaneverkets 30m grense der det ikke er tillatt å bygge, grave eller fylle masser. a. Dette medfører at byggherre må søke dispensasjon fra JBV sin 30 m grense noe som kan være en omfattende og vanskelig prosess for en slik type bygg. 4. For alt 2 er det lite plass for bygg, parkering og utearealer for beboere. a. Dette medfører at deler av parkering må bygges som en parkeringskjeller og det er vanskelig å få opparbeidet skjermede utearealer. Alternativ 2 er et sentrumsnært alternativ som ligger midt i sentrum og har kort gangavstand til butikker, jernbanestasjon mm. Dette alternativet kan sees som et ledd i en sentrumsutvikling ved en fornying og fortetting av bygningsmassen langs Storgata. Det gjøres oppmerksom på at i den vurderingen, må det også inngå om dette er rett type bygg for en slik fortetting. Dette gjelder spesielt med tanke på hvilke brukergrupper som kan plasseres i disse omsorgsboligene. Prosjektkostnaden eks mva og inklusive marginer(ca 7,5%) for alternativ 2 er kalkulert til ca kr/m2 nybygg. Hvis man tar høyde for økt areal og beregner inn de 400m2 som rehabiliteres i eksisterende bygg blir kostnaden kr/m2. Det gjøres oppmerksom på at i denne kostnaden pr/m2 er utomhusarbeider, generelle kostnader og marginer regnet inn i arealet for bygget. Mulighetsstudie er ikke uttømmende vedr. beskrivelsene av de forskjellige alternativene og må derfor leses og vurderes ut fra formålet. Side 3 av 27

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Innhold Innledning 6 Romprogram 7 Alternativ 1A i nærheten av Moratunet-Nordside 7 Alternativ 1B i nærheten av Moratunet-Vestside. 9 Alternativ 2 Sentrumsalternativet 10 Byggekostnad 12 Alternativ 1A 12 Alternativ 1B 13 Alternativ 2 14 Vurdering tomtealternativene 15 Ved Moratunet, på Nordsiden, Alt 1A 15 Grunnforhold 15 Tomtens beskaffenhet 16 Støy-, støv og annen forurensning. 16 Infrastruktur 16 Bygg og kostnader 16 Samdriftsfordeler 17 Framdrift 17 Ved Moratunet på Vestsiden Alt 1B 18 Grunnforhold 18 Tomtens beskaffenhet 19 Støy-, støv og annen forurensning. 19 Infrastruktur 19 Bygg og kostnader 19 Samdriftsfordeler 20 Framdrift 20 Sentrumsalternativet, Alt 2 21 Grunnforhold 22 Støy-, støv og annen forurensning. 22 Infrastruktur 22 Bygg og kostnader 23 Samdriftsfordeler 23 Framdrift 23 Investeringstilskudd 24 Formål 24 Side 4 av 27

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Hva kan det gis tilskudd til 24 Fellesareal ved rehabilitering 24 Fellesarealer ved nybygg 24 Hvem kan få tilskudd 25 Utmålingsregler 25 Generelle krav 25 Saksbehandling 25 Saksgang 25 Utforming 26 Vedlegg 27 Side 5 av 27

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Innledning Etter oppdrag fra Stor-Elvdal kommune har Norconsult AS utført en mulighetsstudie for bygging av omsorgsboliger på Koppang på 3 forskjellige tomtealternativer. Alternativ 1 A og 1B er ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Utbyggingen for disse alternativene er planlagt i forbindelse med Moratunet. Alternativ 2, kalles sentrumsalternativet og er lagt til et areal mellom vei og jernbane og skal bygges sammen med dagens legekontor og lensmannskontor. Mulighetsstudien skal gi oppdragsgiveren opplysninger om følgende forhold. Romprogram på de forskjellige lokasjonene. Romprogrammene med arealer er beregnet ut fra mottatt oversikt over funksjoner som ønskes inn i prosjektet. Dette vil gi et grovestimat på størrelsen av bygget. Hvilken byggekostnad vil bygget ha på de forskjellige alternativene. Byggeskostnaden er grovestimert og vurdert ut fra romprogrammet, tomten og graden av samlokalisering av funksjoner. Eventuelle besparelser av drift med tanke på sambruk av allerede eksisterende funksjoner på Moratunet er ikke medtatt, heller ikke andre driftskostnader, kun prosjektkostnader på selve utbyggingen. Hvilke fordeler og ulemper er tilknyttet de forskjellige tomtene. Her er det tatt utgangspunkt i en visuell gjennomgang og vurdering av tomtealternativene, samt at et mulig bygg er lagt inn på kart for å vurdere bruken og plassforholdene på tomta. Det er også vurdert andre forhold slik som ytre miljø. Dvs ytre påvirkninger som blant annet støy og infrastruktur/parkering. Det er i tillegg tatt inn en kort orientering om mulige investeringstilskuddet til omsorgsboliger fra Husbanken. Side 6 av 27

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Romprogram Forutsetningen for romplanen og arealberegningen er innmeldte behov for de forskjellige tomtealternativene, også med tanke på sambruk med eksisterende bygg. For dimensjoneringen er det for omsorgsboligene tatt utgangspunkt i 20 leiligheter og med de fellesarealene det krever. I tillegg er det tatt inn funksjoner etter ønsker mottatt av Stor-Elvdal kommune for de forskjellige alternativene. Alternativ 1A i nærheten av Moratunet-Nordside Forutsentninger for dimensjonering av arealet i alternativ 1A, er liste over funksjoner som er mottatt av Stor-Elvdal kommune. Følgende funksjoner ønskes inn i bygget: Fysisk tilknyttet Moratunet Stille skriveplass for 12 ansatte, «lesesal» To rapportrom for til sammen deltakere. Det kan åpnes opp mellom rommene slik at det blir et møterom Kontor til 4 stykker Garderobe med plass til 5-10 menn og 60 damer m/dusj Rom for rent og skittent arbeidstøy i tilknytning til garderobe Sorteringsrom for rent klær til beboerne Medisinrom med kjøling og avtrekk Avtrekksrom eller skap for antibiotika, mulig en kan samdrifte Lager for medisinsk utstyr Lager for plast og papir Oppholdsmuligheter for minimum 2 nattevakter Aktivitetsrom for fysioterapeut og dagsenter (55 % tilskudd) Teknisk rom Skiftestue med bad Toalett dimensjonert for minimum 25 ansatte Kjøkken for mottak av mat og oppvask I tillegg ønskes det at arealer for legekontor og helsestasjon får plass i samme bygg. Side 7 av 27

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 UTBYGGING VED MORATUNET ROMPLAN Omsorgsleiligheter med fellesareal: 20 leiligheter à 40m2 800m2 Fellesareal/gangarealer med stuer og kjøk 550m2 Totalarealer omsorgsdel: 1350m2 Rom tilknyttet omsorgstjenesten: Stillerom for 12 stk: Rapportrom for 25 stk Kontorer 4 stk: Vaktrom Medisinrom og lager medisinsk utstyr Div lager Aktivitetsrom fyso med kontor Sorteringsrom klær, rom for rent skittent tøy Skiftestue m/bad Vaskesentral Garderober og div WC Kjøkken for mottak mat ( er medregnet kjøkken i fellesareal også) Søppelrom Areal for ganger trapper og heis i adm del Totalareal ADM Sammenbygging av bygg for fellesfunksjon Arealer for legekontor, helsestasjon og tannlege Totalt areal nybygg adm og omsorgsdel: 48m2 75m2 32m2 20m2 40m2 20m2 50m2 35m2 20m2 20m2 85m2 15m2 15m2 250m2 725m2 125m2 500m2 2700m2 Utomhus plasser ved omsorgsboligene ( veier kommer i tillegg) Sportsboder beboere Biloppstillingsplass beboere/besøkende med kjøreareal 100m2 750m2 Side 8 av 27

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Alternativ 1B i nærheten av Moratunet-Vestside. For alternativ 1B gjelder samme romplan som for alternativ 1A. Det er kun plasseringen som er avvikende og et behov for etablering av et større omfang av nye parkeringsplasser og ny veg, da nybygget legger beslag på arealer som benyttes til dette i dag. Side 9 av 27

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Alternativ 2 Sentrumsalternativet Forutsentninger for dimensjonering av arealet i alternativ 2-sentrumsalternativet, er liste over funksjoner som er mottatt av Stor-Elvdal kommune. Følgende funksjoner ønskes inn i bygget: Sentrumsalternativet 1. Stille skriveplass for 12 ansatte «lesesal» 2. To rapportrom for til sammen deltakere. Det kan åpnes opp mellom rommene slik at det blir et møterom 3. Kontor til 4 stykker 4. Garderobe med plass til 5-10 menn og 60 damer m/dusj 5. Rom for rent og skittent arbeidstøy i tilknytning til garderobe 6. Sorteringsrom for rent klær til beboerne 7. Kommunalt hjelpemiddellager 8. Vaskestasjon til hjelpemidler 9. Verksted for vaktmester 10. Medisinrom med kjøling og avtrekk 11. Avtrekksrom eller skap for antibiotika 12. Spiserom 13. Lager for medisinsk utstyr 14. Lager for plast og papir 15. Biloppstillingsplasser 25 stk hvorav 10 til kommunale biler. Parkering for pårørende eller eventuelt beboere er ikke beregnet inn 16. Oppholdsmuligheter for minimum 2 nattevakter 17. Aktivitetsrom for fysioterapeut og dagsenter (55 % tilskudd) 18. Rom til frisør/fotpleier 19. Teknisk rom 20. Skiftestue med bad 21. Toalett dimensjonert for minimum 25 ansatte 22. Kjøkken for mottak av mat og oppvask I tillegg benyttes eksisterende bygg ved jernbane for å få plass til alle funksjoner i bygget. For sentrumsalternativet forutsettes eksisterende bygg med legekontor og politi brukt. Dette har et ca golvareal på 800m2 fordelt på 2 etasjer. Det forutsettes at nytt legekontor og helsestasjon legges inn i nybygg, mens 2 etg eksisterende benyttes til ADM-funksjoner og 1 etg utnyttes som i dag. Side 10 av 27

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 UTBYGGING SENTRUMSALTERNATIVET ROMPLAN Omsorgsleiligheter med fellesareal: 20 leiligheter à 40m2 800m2 Fellesareal/gangarealer med stuer og kjøk 550m2 Totalarealer omsorgsdel: 1350m2 Rom tilknyttet omsorgstjenesten: Stillerom for 12 stk: Rapportrom for 25 stk Kontorer 4 stk: Vaktrom Medisinrom og lager medisinsk utstyr Div lager Aktivitetsrom fyso med kontor Sorteringsrom klær, rom for rent skittent tøy Skiftestue m/bad Vaskesentral Garderober og div WC Kjøkken for mottak mat ( er medregnet kjøkken i fellesareal også) Søppelrom Areal for ganger trapper og heis i adm del Totalareal ADM Sammenbygging av bygg for fellesfunksjon Kommunalt hjelpemiddellager Vaskestasjon hjelpemidler Spiserom 50 stk Rom frisør og fotpleier Fellesareal og gangareal + div Sum tilleggsfunksjoner ved sentrumsalternativet: 48m2 75m2 32m2 20m2 40m2 20m2 50m2 35m2 20m2 20m2 85m2 15m2 15m2 250m2 725m2 80m2 60m2 20m2 70m2 30m2 65m2 325m2 Arealer for legekontor, helsestasjon og tannlege 500m2-2 etg eksisterende bygg kan benyttes 400m2 Totalt areal nybygg adm og omsorgsdel: 2500m2 Utomhus plasser ( veier kommer i tillegg) Sportsboder beboere Biloppstillingsplass beboere/besøkende med kjøreareal Parkering kommunale biler Rehabilitering eksisterende bygg 100m2 750m2 700m2 800m2 Side 11 av 27

46 Oppdragsnr.: Dokumentnr.:01 Versjon:01 Omsorgsboliger Koppang Mulighetsstudie 01 Byggekostnad Prosjektkostnadene er kalkulert ut fra romplanene. Det er brukt kostnader som er hentet fra lignende prosjekter. Det er arealene i romprogrammet som er utarbeidet som ligger til grunn for omfanget av kalkylen. Dette er en grovkalkyle som skal kunne gi en indikator på prosjektkostnaden og forskjellen alternativene imellom. Videre følger en kalkyle av prosjektkostnadene for hvert av tomtealternativene. Gjør oppmerksom på at driftskostnader ikke er kalkulert, kun kostnader ifbm selve utbyggingen og eventuelle prosesser for detaljregulering i forkant. Eventuelle økonomiske fordeler for driften med tanke på sambruk er ikke kalkulert og synliggjort. Alternativ 1A KOSTNADSKALKYLE FOR BYGGING AV OMSORGSBOLIGER ALT 1A Stor-Elvdal Kommune Post Arbeid/bygningsdel Enhet Mengde Enhpris Sum 1 Felleskostnader RS Rivearbeider RS Bygningsarbeider RS VVS/oppvarming RS Elkraft/tele auto RS Andre inst-heis RS Huskostnad Utendørs RS Entreprisekostnad Generelle kostnader RS Byggekostnad Marginer RS Prosjektkostnad eks mva Gjør oppmerksom på at byggherreadm,tomtekostnad,finanskostnad,kostnader for løst inventar og utstyr og 25% mva ikke er inkludert. Fastmontert innredning som baderomsinnredning og kjøkkeninnredning er medtatt. Utarbeidet Side 12 av 27