Prosjekt : Overhyppighet av sykdom i landbruksbefolkningen? - belyst med data fra. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Tromsø, oktober 1990

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt : Overhyppighet av sykdom i landbruksbefolkningen? - belyst med data fra. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-85. Tromsø, oktober 1990"

Transkript

1 Prosjekt : Overhyppighet av sykdom i landbruksbefolkningen? - belyst med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Tromsø, oktober 1990 Ansvarlig : Magne Varslot, Folkehelseutdanningen, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Veileder: Professor Egil Arnesen, Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø

2 INNHOLD Innholdsfortegnelse s. 1 Sammendrag s. 3 Innledning s. 4 Materiale s. 5 Metode s. Del A Funksjons-nedsettelse s. Kroppslig sykdom og bevegelseshemning s. Psykiske plager s. Diskusjon s. Del B Risiko - hjerte-kar-sykdommer s. Risikofaktorer s. Blodtrykk s. Coronarsykdommer og hjerneslag s. Diskusjon s. Konklusjon s. TABELLER Tabell 1 Svarprosent og oppmøte Tabell 2 Aldersfordeling i ulike grupper Tabell 3 Gjennomsnittsalder i de ulike grupper Tabell 4 Antall gårdbrukere i undersøkelser som nevnes i artikkelen Tabell 5 Sivilstatus i de ulike gruppene etter alder og kjønn Tabell 6 Utdannelse. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 7 Arbeids- og trygdeforhold Tabell 8 "Hvordan er helsa di for tiden?" Sml. av hovedgruppene. Tabell 9 do. Sml. av undergrupper Tabell 10 Nedsatt funksjon pga bevegelseshemning. Sml. av hovedgruppene Tabell 11 do. Sml. av undergrupper Tabell 12 do. Sml. av ulike yrker Tabell 13 Nedsatt funksjon pga kroppslig sykdom. Sml. av hovedgruppene Tabell 14 do. Sml. av undergrupper Tabell 15 do. Sml. av ulike yrker Tabell 16 Nedsatt funksjon pga psykiske plager. Sml. av hovedgruppene Tabell 17 do. Sml. av undergrupper Tabell 18 do. Sml. av ulike yrker Tabell 19. Nervøsitet. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 20 do. Sml. av undergrupper Tabell 21 Bruk av beroligende medikamenter. Sml. av hovedgruppene Tabell 22 Body Mass Index. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 23 do. Sml. av undergrupper Tabell 24 do Sml. av ulike yrker Tabell 25 Røyking. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 26 do. Sml av undergrupper Tabell 27 Blodtrykk. Sammenligning av hovedgruppene

3 Tabell 28 do Sml. av undergrupper Tabell 29 Systolisk blodtrykk. Sammenligning av ulike yrker Tabell 30 Diastolisk blodtrykk. Sammenligning av ulike yrker Tabell 31 Bruk av blodtrykkssenkende medikamenter. Sml. av hovedgruppene Tabell 32 do. Sml. av ulike yrker Tabell 33 Prevalens av angina pectoris. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 34 do. Sml. av undergrupper Tabell 35 do. Sml. av ulike yrker Tabell 36 Prevalens av hjerteinfarkt. Sammenligning av hovedgruppene Tabell 37 do. Sml. av undergrupper Tabell 38 do. Sml. av ulike yrker Tabell 39 Prevalens av hjerneslag/-blødning. Sml. av hovedgruppene Tabell 40 do. Sml. av undergrupper Tabell 41 do. Sml. av ulike yrker FIGURER Figur 1a-b Figur 2 Figur 3a-b Figur 4a 4b Figur 5a-b Figur 6a-b Figur 6c-d Figur 7 Figur 8a-b 8c-d Figur 9a-b Figur 9c-d Figur 10a-b Respondenter. Etter yrke og alder. Gårdbrukere i andre undersøkelser. Kroppslig sykdom - bevegelseshemning Body Mass Index etter yrke Body Mass Index i hovedgruppene etter arbeidsforhold Røyking etter yrke og alder Røykere og tidligere røykere etter yrke og alder Røykere og tidliger røykere over 20 sig/dag. Gjennomsnittlig blodtrykk Blodtrykk, menn Blodtrykk, kvinner Blodtrykk over visse grenser, menn Blodtrykk over visse grenser, kvinner Hjerte-kar-sykdom Vedlegg 1 Vedlegg 2 Spørreskjema 1 (deler av skjema) Spørreskjema 2 (deler av skjema)

4 SAMMENDRAG Denne artikkelen søker å sammenligne sykdomsprevalens i landbruksbefolkningen med resten av befolkningen. Ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen gjøres funn som ikke helt samsvarer med tidligere undersøkelser. I landbruket finnes høyere Body Mass Index, lavere røkefrekvens, mindre bruk av blodtrykkssenkende medikamenter, høyere blodtrykk men lavere prevalens av andre hjerte-kar-sykdommer. Det er mindre psykiske plager, og egenrapport helse er den samme som i resten av befolkningen.

5 INNLEDNING Det er hevdet at det for forskjellige sykdomsgrupper er en oversykelighet i landbruksbefolkningen. Dette gjelder spesielt for hjerte-kar/sirkulasjons- sykdommer, men også for muskel- og slitasje-sykdommer, samt for skader (1,2). Dødeligheten av hjerte-kar-sykdommer er imidlertid på tross av dette låg.(3) Med utgangspunkt i Nord-Trøndelagsundersøkelsen som ble gjennomført i ønsker jeg å kartlegge prevalensen av selvrapportert sykdom hos landbruksbefolkningen i Nord-Trøndelag. MATERIALE Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ble foretatt som et samarbeidsprosjekt mellom - Statens skjermbildefotografering, nå Statens helseundersøkelser. - Gruppe for helseteneste-forskning SIFF og - Gruppe for livskvalitetsforskning, INAS og ISF. Helseundersøkelsen omfattet 4 delprosjekter : - Blodtrykks-prosjektet, - Diabetes-prosjektet, - Trivsels-prosjektet, og - Tuberkulose-prosjektet. Alle fylkets innbyggere i en alder av 20 år eller eldre (totalt personer) ble innkalt til undersøkelsen.(4) personer gikk ut av materialet fordi de var døde, hadde meldt flytting, hadde ukjent adresse, hadde alder under 20 år eller tilhørte annet/ukjent fylke. Av de resterende som var 20 eller eldre, møtte til undersøkelsen (88,1%).(5). Spørreskjema 1 (vedlegg 1) ble levert i utfylt stand ved selve undersøkelsen, som bestod av skjermbilde, blodtrykksog pulsundersøkelse, høyde og vekt, samt blodsukker. Alle fremmøtte ble bedt om å besvare et nytt og mer omfattende spørreskjema (sp.skj. 2, vedlegg 2). I sp.skj. 2 er personene inndelt etter selvrapportert yrke, med "Gardbruker eller skogeier" som det ene alternativ. En har opplysninger om eget yrke hos (63,7%), hvorav 8811 personer er i gruppen "Gardbruker eller skogeier". I alder år har relativt få besvart spørsmålet om eget yrke. Mange er under utdannelse, eller har av annen grunn ikke etablert seg i yrkeslivet. Det er heller ikke hensiktsmessig å inkludere de eldste, da de fleste er ute av arbeid. Av praktiske grunner undersøkes derfor n rmere aldersgruppen år. Svarprosenten på eget yrke øker derved samtidig til 68,8% (38646 personer av mulige), 72.3% for menn og 65.2% for kvinner.(tabell 1). Aldersprofilen i denne gruppen samsvarer profilen i tilgjengelig populasjon for aktuelle aldersgrupper, med

6 unntak av for kvinner over 60 år hvor noe lavere andel har oppgitt eget yrke. (Figur 1a-b og tabell 2). Høy gjennomsnittsalder blant ikke-heltidsarbeidende gårdbrukere/skogeiere gir gårdbrukere/skogeiere høyere gjennomsnittsalder enn andre yrker, (tabell 3), men aldersfordelingen samsvarer relativt godt med andre undersøkelser.(figur 2 og tabell 4). Gruppen gårdbrukere/skogeiere er heretter kalt landbrukere. Resten av populasjonen som har angitt eget yrke er heretter kalt andre yrker. Av de som har oppgitt eget yrke er 82 % gifte, 4 % mer enn for de som ikke har oppgitt yrke. Kvinner er hyppigere gift enn menn, (tabell 5), samsvarende med publiserte statistikker. Det er spesielt kvinner som er i landbruket som har høy gifteprosent. I yngre aldersklasser er hele 95 % gift. Mindre andel gårdbrukere/skogeiere enn andre yrkesgrupper har høyere utdannelse (videregående skole, høyskole eller universitet),(tabell 6). Aldersjustert til tilgjengelig populasjon er ca 80 % av mennene heltidsarbeidende, noe høyere blant landbrukere, men ikke statistisk signfikant forskjell. Hovedandelen ikke-heltidsarbeidende er pensjonerte eller trygdet (14.5%). Blant kvinner er bildet mye mer sammensatt. F rre er heltidsarbeidende i landbruket enn i andre yrker, hhv 19 og 23 %. De ikke-heltidsarbeidende er en lite homogen gruppe, med deltid på bruket, heltids husarbeid og trygdede. 1/3 av kvinnene i landbruket har heltids husarbeid, mens 1/5 av andre yrker har det. (Tabell 7). Materialet består av spørreskjemaundersøkelse samt undersøkelser ved frammøte. Blodtrykket er målt i sittende stilling på høyre overarm etter minst 4 minutters hvile. To blodtrykk er målt, med 2 minutters hvile mellom, avlest til n rmeste 2 mmhg. penbare feilverdier er ekskludert. Tabellene og figurene viser kun det andre målte blodtrykket. Høyde ble målt på strømpelesten i hele cm, vekt er rundet ned til n rmeste halve kg, og er gjort med lette kl r. Davenportindeks (body mass index) er utregnet etter formelen vekt i gram / høyde i cm i annen potens. Røykevaner behandles i denne artikkelen ut fra to spørsmål, om en røyker daglig for tiden, og hvor mange sigaretter en røyker/ har røykt pr dag. Jeg har tatt utgangspunkt i de personene som røykte ved undersøkelsestidspunktet, og ekskludert tidligere røykere. Ved nei-svar på første spørsmål regnes personen her som ikke-røyker, selv om vedkommende skulle ha angitt antall sigaretter han/hun røyker/har røykt. Ved at antall sigaretter som for tiden røykes pr dag blir brukt som mål på røyking, blir 36 sigarettrøykere, 12 piperøykere, og 4 sigarrøykere kategorisert til ikke-røykere, det antas imidlertid ikke ha

7 innflytelse på resultatet. Med tanke på røyking som risikofaktor for andre sykdommer, kan dette ha sin svakhet. Jeg har derfor også tatt med tidligere røykere i en egen sammenligning. Imidlertid oppstår det et praktisk problem om grensen for røykeslutt skal settes lang eller kort tid før undersøkelsen. Jeg har valgt å slå sammen alle de som røyker på undersøkelsestidpunktet med alle de som tidligere har røkt. METODE Aldersfordelingen i gruppen landbrukere er forskjellig fra andre yrker. Alle angitte verdier er derfor aldersjusterte ned til 5-års-aldersgrupper. Der det er oppgitt felles verdier for begge kjønn er tallene alders- og kjønnsjusterte. Den direkte metode er brukt. Referansepopulasjonen er tilgjengelig populasjon. Statistiske beregninger for prevalens av sykdom/tilstand ol. er utregnet etter formler for sammenligning av proportions, og er i tabellene angitt i form av Z-verdier og 95 % konfidensintervall for differansen i proportions. Forskjellene er statistisk signifikante på 5 % nivå (p <= 0.05) når Z er større eller lik 1.96, da anntall i alle sammenligningene er tilstrekkig stort. I beskrivelsen er proportions og differense i proportions oppgitt i prosent, evt med 95 % konfidens-intervall i klammer <nedre grense, øvre grense>. Der antall personer som inngår i proportion er mindre eller lik 10 gjelder ikke formel for konfidensintervall. I tillegg til Z er det i disse tilfellene brukt Fischers exact-test. Jeg beskriver verdier eller andeler som har en sykdom/tilstand og sammenligner - landbrukere med andre yrker (= hovedgrupperingen). - heltidsarbeidende landbrukere med heltidsarbeidende i andre yrker. - heltidsarbeidende landbrukere med ikke-heltidsarbeidende landbrukere, på tabeller delvis benevnt "deltid mm.". - landbrukere, fiskere, fagfunksjon rer og de som ikke har inntektsgivende arbeid med gjennomsnittet i befolkningen. DEL A. FUNKSJONS-NEDSETTELSE. KROPPSLIG SYKDOM OG FUNKSJONSHEMNING. På spørsmålet "Hvordan er helsa di for tiden?" var svaralternativene "Dårlig", "Ikke helt god", "god" og "sv rt god". I hele materialet har knapt en fjerdedel svart "dårlig" eller "Ikke helt god". (Tabell 8). Det er liten forskjell på landbrukere og resten av den yrkesaktive befolkning, og det er samme andel i begge kjønn. Yngre heltidsarbeidende landbrukere har en dårligere egenvurdert

8 helse enn de andre heltidsarbeidende, 12,6 mot 10,9 % (Tabell 9). Prevalensen stiger gradvis fra ca 8 % i de lavere aldersgrupper til ca 25 % for menn i de høyere aldersgrupper. Landbrukere som ikke er heltidsarbeidende, har betydelig dårligere helse enn heltidsarbeidende, dette gjelder spesielt menn hvor 50 til 70 % angir dårlig helse i de ulike aldersgrupper. Neste spørsmål var om de hadde noen langvarig tilstand som nedsetter funksjonene i det daglige liv, og i så fall om dette er pga at vedkommende er bevegelseshemmet, hemmet pga kroppslig sykdom, eller hemmet pga psykiske plager. Andel som har svart "middels" eller "mye" på de tre variablene inngår i sammenligningene. 4.9 % av kvinnene i materialet har middels eller litt nedsatt funksjon i det daglige liv pga bevegelseshemning,(tabell 10), 7.5 % pga kroppslig sykdom,(tabell 13). Det er ingen signifikant forskjell i disse verdier mellom landbrukere og andre yrker, heller ikke om kun heltidsarbeidende sammenlignes,(tabell 11 og 14). Heltidsarbeidende landbrukere har lavere andel med funksjonsnedsettelse, ca en tredjedel av verdiene for ikke-heltidsarbeidende landbrukere. Inntil års alder er det ingen signifikant forskjell på landbrukere og de andre på andel som oppgir å ha "middels eller mye" nedsatt funksjon pga bevegelseshemning. Det er en betydelig økning i prevalens med økende alder, og i de høyere aldersgrupper er andelen signifikant større blant landbrukerne. Tilsvarende gjelder for heltidsarbeidende i de to grupper, hvor hhv 11.5 av landbrukerne og 8.8 % av de andre i aldersklassen år har bevegelseshemning. Nedsatt funksjon pga kroppslige sykdom er imidlertid blant de yngre heltidsarbeidende hyppigere blant landbrukere enn andre yrker. Det er ingen signifikant forskjell i eldre aldersklasser. Av andre yrker er det fiskere, fagfunksjon rer og personer uten inntektsgivende arbeid som skiller seg mest fra gjennomsnittet. (Tabell 12 og 15). Mest hemmet er personer uten fast inntektsgivende arbeid, som har nedsatt funksjon pga bevegelseshemning og kroppslig sykdom på hhv 14.2 og 19.1 %. Mye plaget er også fiskere, mens fagfunksjon rer har verdier på to tredjedeler av gjennomsnittet på hhv 5.3 og 8.4 %. PSYKISKE PLAGER Tre variabler inngår for å vurdere psykiske plager - nedsatt funksjon i det daglige liv pga psykiske plager, - nervøse plager siste måned, og - bruk av beroligende/avslappende eller sovemedisin siste måned. Det er klar forskjell både for menn og kvinner vedrørende

9 psykiske plager.(tabell 16, 19 og 21) Med et par unntak er det i alle 5-årsaldersgrupper lavere andel av landbrukerne enn de andre yrker som oppgir psykiske plager etter de tre variablene. Av mennene i landbruket oppgir 1.9 % psykiske plager som årsak til nedsatt funksjon, 4.7 % oppgir at de har hatt nervøse plager siste måned, og 4.7 % oppgir å ha brukt medikamenter. I andre yrker er verdiene % høyere. 50 % flere kvinner enn menn har etter de tre parametrene psykiske plager, både i og utenfor landbruket. Forholdet landbruk - andre yrker er det samme. Det er for alle disse verdier signifikante forskjeller. For heltidsarbeidende er det imidlertid ikke for noe kjønn vesentlig forskjell mellom landbrukere og andre. (tabell 17 og 20). Andelen varierer, men er jevnt over lavere enn for gruppene som helhet. Blant ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukere er det betydelig større andel som har psykiske plager enn blant heltidsarbeidende, mest i aldersgruppen år. Blant kvinner er andelen betydelig lavere. Blant andre yrker har fagfunksjon rer betydelig sjeldnere slike plager, mens personer uten inntektsgivende arbeid har vesentlig oftere slike plager enn gjennomsnittet. (tabell 18). DISKUSJON DEL A generelt I Helseundersøkelsen i landbruket 1982 har en tatt utgangpunkt i de som har søkt produksjonstillegg i landbruket, likeledes er det i Landbrukstellingene 1969 og 1979 angitt brukere med minst 5 daa jordbruksareal i drift. I gruppen "Gårdbruker eller skogeier" i Nord-Trøndelagsundersøkelsen blir inkludert de som selv regner seg til denne gruppen. Jeg vil anta det vil v re de som har sin hovedbeskjeftigelse i landbruket, i alle fall vil de ha en vesentlig del av sitt arbeide i landbruket. Innsamlingen av data i Nord-Trøndelagsundersøkelsen er gjort enhetlig. Dette er en styrke for de fremlagte sammenligninger. Enhetlig innsamlede data er bedre for sammenligning mellom grupper enn om en sammenligner data fra forskjellige undersøkelser, hvor spørsmålene kommer i forskjellig kontekst selv om de har samme utforming. Geografiske variasjoner (m.a. driftsformer) vil forekomme. Nord-Trøndelagsundersøkelsen gjelder kun ett fylke. Det drives et relativt variert landbruk i fylket, og jeg har i denne undersøkelsen ikke kunnet skille mellom ulike driftsformer, f.eks. planteproduksjon og husdyrproduksjon. Det er ved de ulike produksjonsformene ulik arbeidsinnsats og -måte. Det er derfor ikke mulig å generalisere disse resultatene til alle produksjonsformer uten videre bearbeiding med kobling til landbrukskontorenes produksjonsregistre.

10 En antar at forskjellen i alderssprofil og sivilstatus som nevnt i beskrivelsen av materialet, ikke medfører at materialet er nevneverdig skjevt sammensatt i forhold til totalpopulasjonen. Det er neppe helt tilfeldig hvilke personer som har deltatt i undersøkelsen men som ikke har svart på yrkestilknytning. Gruppen har m.a. lavere prevalens av gifte enn gjennomsnittet for begge kjønn, røykefrekvensen er noe høyere, og gjennomsnittsalderen på kvinnene er noe høyere. Jeg har ikke systematisk undersøkt frafallet. Men på tross av disse innvendingene vil jeg anta at det er lite sannsynlig at dette vil forykke resultatet av funnene vesentlig. Helseundersøkelsene 1975 og 1985 ser jordbruk, skogbruk og fiske under ett. Både denne undersøkelsen og andre undersøkelser har vist at det tildels er betydelige forskjeller både i sykelighet og dødelighet i disse gruppene. Det er derfor uhensiktsmessig å vurdere dem sammen for mange sykdomsvariable. Reelle forskjeller kan derfor maskeres eller forstørres. Generelt er det også et problem med sammenligning mot Helseundersøkelsen 1985 at denne opererer med en annen aldersgruppering enn tidligere helseundersøkelser og den gruppering jeg har gjort. Ved sammenligning har jeg tatt hensyn til dette ved å aldersstandarisere med direkte metode til referansepopulasjon lik tilgjengelig populasjon i Nord-Trøndelag. På grunn av grove aldersinndelinger i publiserte artikler, vil sammenligningen kunne bli grov. Metode Spørsmålene som er brukt i denne sammenligningen er innhentet ved selvrapportering på spørreskjema. Ved at materialet foreligger allerede, har jeg ut fra de spørsmål som foreligger, valgt enkelte sentrale spørsmål som kan gi svar på forskjeller i sykdomsmønster i grupper jeg er interresert i. Det ville v re sv rt interessant å sammenligne belastningslidelser og skader, med det foreligger ingen klare spørsmål som går på dette. Dette begrenser omfanget. Selvrapportering inneb rer også usikkerhet med tanke på enhetlig forståelse av spørsmålene, og flere faktorer kan på ulike måter føre til under- evt over-rapportering (pinlige sykdommer, sykdommer nylig tatt opp i media mm.) Pålitelighet av svar som kommer ut, er også avhengig av deltagerprosent, og frafall på enkeltspørsmål. Man kan vanskelig komme unna systematisk underrapportering av denne grunn i spørreskjemaundersøkelser. Det er foretatt egen evaluering av de som ikke møtte til undersøkelsen (5). Funksjons-faktorer Subjektiv vurdering av egen helse, vurdert som andel som har

11 svart at de ikke har god/sv rt god helse, samsvarer relativt godt i mitt materiale og i Helseundersøkelsen Noe større andel landbrukere har i begge undersøkelsene dårlig helse enn andre yrker. Graderingen er ikke helt lik, aldersgruppene er ikke de samme, det foreligger kun heltallsprosenter i Helseundersøkelsen. Men forskjellen mellom landbruk og andre yrker synes også i Helseundersøkelsen 1985 relativt liten og neppe statistisk signifikant. Dårlig helse eller sykdom medfører ikke nødvendigvis funksjonshemning, eller omvendt. Således vurderer bare 22.7% av funksjonshemmede egen helse som dårlig eller meget dårlig. (6). Tilstandene virker likevel inn på hverandre, og forholdet mellom sykdom og bevegelseshemning er interressant. I lavere årsklasser har heltidsarbeidende landbrukere større sykdomsprevalens enn de andre. I eldre årsklasser går sykdomsprevalens i landbruket relativt sett ned, mens bevegelseshemningene øker. (Figur 3a-b). rsakene kan v re flere, men dette er ingen longitudinell studie, og det er ulike fødselskohorter det dreier seg om. En kan derfor bare antyde at årsaken kan v re selektering i arbeid, at syke mennesker slutter med landbruk, mens bevegelseshemninger kun reduserer arbeidsinnsatsen, evt medfører driftsendring, og kan forenes med dagens landbruksdrift. kningen av bevegelseshemninger kan ses i sammenheng med Almås' funn at muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste sykdomsgruppe i landbruket. (1). Psykiske lidelser Psykiske lidelser er av det mest følsomme data ved helseundersøkelser, og underregistrering kan derfor naturlig forekomme i ulik grad i forskjellige registreringer, (2). Almås fant (1) at 29 % av bondekonene og 23 % av mennene av og til var plaget med nervene, og at hhv. 7 og 5 % brukte nervemedisiner. De siste tallene samsvarer godt med mine egne tall. Forøvrig varierer spørsmålsstillingen fra helseundersøkelsene, og kan ikke uten videre sammenlignes. I helseundersøkelsen 1985 svarte 3 % av jordbrukere og fiskere, mot gjennomsnittlig 7.5 % i befolkningen, at de var ganske mye eller veldig mye plaget av nervøsitet og indre uro. Forskjellen jeg har funnet mellom landbrukerne og de andre yrker bekreftes derfor av helseundersøkelsen. DEL B. RISIKOFAKTORER - HJERTE-KAR-SYKDOMMER RISIKO-FAKTORER. Kvinnelige landbrukere har en høyere gjennomsnittlig Body-Mass-Indeks (BMI) enn kvinner i andre yrker i alle 5-års-aldersklasser fra 30 tom 69 år. For kvinner samlet er

12 indeks 2.59 i landbruket, 0.10 <0.07, 0.12> mer enn for de andre. Det utgjør for en person på 1.70 meter en vektdifferanse på ca 2.9 kg <2.1, 3.6>. Forskjellen mellom landbrukere og de andre øker med økende alder, noe som forklares av stor økning i BMI hos de ikke-heltidsarbeidende landbrukere, til 2.8 i alder år. Forskjellen avtar faktisk med økende alder blant de heltidsarbeidende, slik at den i de høyeste aldersklasser ikke er signifikant. (Tabell 22 og 23 og figur 4a-b). Menn i landbruket har også i gjennomsnitt høyere indeks enn andre menn i de fleste 5-års-aldersgrupper, men forskjellen er liten og signifikant bare i eldre aldersklasser. kningen av BMI er ikke så stor blant menn som kvinner, heller ikke blant ikke-heltidsarbeidende. Menn starter høyere, men blant heltidsarbeidende utligner forskjellen seg ved høyere alder. BMI for noen flere yrkesgrupper er analysert noe n rmere, (tabell 24 og figur 4a). De gunstigste verdier finnes blant fagfunksjon rene, mens landbrukerne, fiskerne og gruppen uten inntektsgivende arbeid i varierende grad har høyere verdier enn gjennomsnittet. For alle gruppene gjelder at lengst fra gjennomsnitt i befolkningen ligger kvinnene, og det er for kvinnene en finner verdier hvor forskjellen er statistisk forskjellig fra gjennomsnittet. Landbruksbefolkningens røykemengder er sammenlignet med resten av den yrkesaktive befolkningen. 26 % av landbrukerne røykte ved undersøkelsestidspunktet, 3% røykte over 20 sigaretter pr dag. I andre yrkesgrupper var andelene hhv 36 % og 6,5 %. Både i landbruket og andre yrker røykte menn mer enn kvinner. (Tabell 25 og 26). Det er i alle 5-årsaldersklasser i materialet, både for menn og kvinner, og for begge undersøkte røykemengdene, en betydelig mindre andel som røyker blant landbrukerne enn blant de andre, både for hele gruppene og for de heltidsarbeidende i gruppene. (Figur 5a-b). For heltidsarbeidende kvinner over 50 år er forskjellen imidlertid ikke signifikant. Heltidsarbeidende mannlige landbrukere røyker mindre enn ikke-heltidsarbeidende. For ikke-heltidsarbeidende kvinner, som er en mangfoldig sammensatt gruppe (jfr tidligere), er resultatene ikke entydige. Når en slår sammen røykere og de som tidligere har røykt og foretar tilsvarende sammenligninger, finner en de samme forskjellene mellom gruppene. Andel røykere blir naturlig nok høyere. En får også en annen aldersprofil, s rlig for menn (Figur 6a-b), med forholdvis flere røykere i aldersgruppene over 50 år. BLODTRYKK Blodtrykksverdiene i landbruksbefolkningen er sammenlignet med andre yrker. For begge yrkeskategorier følger

13 blodtrykksverdiene typisk variasjon (7) avhengig av alder og kjønn. (Figur 7). Yngre kvinner har lavere, eldre kvinner høyere systoliske blodtrykk enn jevnaldrende menn, med krysningspunkt rundt 60 år. Diastolisk blodtrykk viser samme tendens, men verdiene n rmer seg kun i eldre alder, krysser ikke hverandre. Kvinnelige landbrukere har signifikant høyere blodtrykk enn andre. (tabell 27 og figur 8c-d). Dette gjelder både i aldersgruppen år og i aldersgruppen år. For aldersklassen år er det systoliske blodtrykk i gjennomsnitt 2,4 mmhg <0.68, 4.03> høyere, og det diastoliske blodtrykk er 1,4 mmhg <0.63, 2.19> høyere enn i andre yrkesgrupper. Menn viser samme tendens, men svakere.(tabell 27 og figur 8a-b). For gruppen år er forskjellene ikke statistisk signifikant. Det samme ser en i prinsippet på figurene 9a-d, hvor andel med blodtrykk over visse grenser (systolisk 180 og 200 mmhg, diastolisk 100 og 110 mmhg) av hver gruppe i forskjellige aldersgrupper er vist. Flere landbrukere har blodtrykk over de angitte grensene enn andre. For alder over 50 år gjelder dette for begge kjønn både for systolisk og diastolisk blodtrykk, og det gjelder for begge de angitte grenser. Regnet for begge kjønn samlet i aldersgruppen år har gårdbrukere/skogeiere et gjennomsnittlig systolisk blodtrykk på mmhg, 1.6 mmhg <0.74, 2.47> høyere enn blant andre yrker. I aldersklassen år har landbrukere et gjennomsnittlig diastolisk blodtrykk på 88.5 mmhg, mens andre yrker har gjennomsnittlig trykk som er 0.8 mmhg <0.35, 1.23> lavere. Heltidsarbeidende landbrukere har samme verdier som hele gruppen, mens heltidsarbeidende fra andre yrker har 1.4 mmhg <0.74, 2.03> lavere diastolisk blodtrykk. Forskjellene er imidlertid signifikant kun for kvinner. (tabell 28) Blodtrykksverdiene fra de 9 ulike yrkeskategorier er vurdert opp mot hverandre. 3 grupper skiller seg noe ut, og verdiene fra disse grupper sammenstilles med gjennomsnittet for hele populasjonen i egne tabeller. (Tabell 29 og 30). Verdiene er justert for kjønn og alder til referansepopulasjonen. Gruppen "Fagfunksjon rer (f.eks sykepleier,tekniker,l rer)" har et lavere BT enn gjennomsnittet, også når begge kjønn undersøkes hver for seg. (Figur 8a-d). "Fiskere" samt gruppen "Uten inntektsgivende arbeid" har forhøyede verdier i forhold til gjennomsnittet i hele populasjonen. I aldersgruppen år er det imidlertid bare kvinner uten inntektsgivende arbeid som har signifikant forhøyede verdier i forhold til populasjons-gjennomsnittet. BRUK AV BLODTRYKKS-SENKENDE MEDIKAMENTER % av samtlige kvinnene mellom år bruker blodtrykkssenkende medikamenter. Det er ingen signifikant

14 forskjell mellom landbrukerne og de andre. Av samtlige menn bruker 17.1 % slike medikamenter, f rre landbrukere enn i andre yrker, forskjellen er 2.5 % <0.81, 4.21>. (Tabell 31) Med betydelig lavere brukerprosent, 3.9 % for begge kjønn samlet, er det de samme forskjeller også i aldersgruppen år. Det er spesielt blant kvinner i aldersgruppen år stor spredning mellom de ulike yrkesgrupper i brukerprosenten. Fiskere og personer uten inntekt har den desidert høyeste bruksprosenten (hhv. 43 og 25.7 %), mens fagfunksjon rer og selvstendige akademikere bruker minst (17%). For personer uten inntekt er det imidlertid ikke signifikant forskjell fra befolkningsgjennomsnittet. (tabell 32) CORONARSYKDOMMER OG HJERNESLAG Hjerte-kar-sykdommer definert som en eller flere av sykdommene angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneblødning/-slag og blodtrykksbehandling forekommer i materialet i 26 % av befolkningen i alderen år, knapt 2 % mindre hos menn enn hos kvinner. Den største andelen utgjøres av personer som står på behandling med blodtrykkssenkende medikamenter. Blant kvinner er det ikke signifikant forskjell på landbrukere og andre yrkesgrupper, heller ikke mellom heltidsarbeidende i de to grupper.(figur 10b). Heller ikke ved sammenligning av de enkelte sykdommer (for blodtrykksbehandling - jfr annet sted i artikkelen) finnes signifikante forskjeller.(tabellene 33-41) Prevalensen av coronarlidelser hos kvinnelige landbrukere er lav, og under 60 år er det ikke registrert tilfeller av hjerteinfarkt blant de 974 kvinnene som har svart på spørsmålet, mens det i gruppen år er registrert 10 tilfeller. Mannlige landbrukere har lavere prevalens av hjerte-kar-sykdom, som ovenfor definert, enn andre yrker, både når hele gruppene sammenlignes og om en sammenligner kun de heltidsarbeidende. Prevalensen øker mindre med økende alder hos mannlige landbrukere enn de andre. (Figur 10a) Prevalensen av selvrapportert angina og hjerteinfarkt blant mannlige landbrukere er hhv. 6.6 og 4.9%, mens det i de andre yrker er hhv 8.8 og 6.5%. I aldersgruppen år er forskjellen ikke statistisk signifikant for noe av kjønnene undersøkt hver for seg. Heltidsarbeidende mannlige landbrukere har lavere prevalens (omlag halvparten) av angina, hjerteinfarkt og hjerneslag enn heltidsarbeidende fra andre yrker, som igjen har lavere prevalens enn deltidsarbeidende landbrukere. Blant heltidsarbeidende mannlige landbrukere er prevalensene av angina, hjerteinfarkt og hjerneslag hhv 2.9 %, 2.8 % og 0.4 %, mens den hos ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukere er hhv %, 8.5 % og 4.5 %.

15 Selvrapportert prevalens av de samme tilstandene for fiskere, gårdbrukere/skogeiere, fagfunksjon rer samt de uten intektsgivende arbeid er sammenlignet med prevalencen i totalpopulasjonen i egen tabell, begge kjønn regnet under ett. Blant fiskere og blant personer uten inntektsgivende arbeid er det i aldersgruppen år større prevalens av angina enn blant gjennomsnittet i befolkningen. Prevalens av hjerteinfarkt viser ikke samme forskjell. Landbrukere, i likhet med forrige avsnitt, kommer gunstig ut med signifikant lavere verdi enn i befolkningen som helhet. Fiskerne har en prevalens av angina som er mer enn det tredobbelte av hos landbrukerne.(14.9 mot 4.8 %) Prevalens av hjerneslag viser små forskjeller i de forskjellige yrkesgruppene. DISKUSJON DEL B De generelle anmerkninger og anmerkninger til materiale og metode som beskrevet under diskusjon til del A gjelder også denne delen, jfr. tidligere. Røyking Sammenligning av Tobakksskaderådets befolkningsundersøkelsen i 1982 og helseundersøkelsen i landbruket samme år viste at av menn i landbruket røykte 35.5 %, mens 42.0 % av befolkningen røykte. (8). Forskjellen er 6.5 % <1.80,11.34>, og er statistisk signifikant. Verdiene fraviker fra verdier oppgitt i artikkelen da de er aldersjustert til samme referansepopulasjon som forøvrig i denne artikkel. Det fremheves sterkt av Vatten & Almås at bønder i alderen år og under 30 år står fram som storrøykere, med topp i røykekurvene for disse aldersgrupper. I befolkningsundersøkelsen ses en mindre topp i årsgruppen, og Vatten & Almås mener dette er uttrykk for en forskyvning langs tidsaksen, slik at røykebølgen blant landbrukerne kommer 10 år etter befolkningen forøvrig. I Nord-Trøndelagsmaterialet finnes på samme måte lavere røykefrekvens i landbruksbefolkingen enn blant andre yrker, men dette gjelder alle aldersgrupper og begge kjønn. Noen markert topp i årsalderen er det ikke. Tvert imot er røykefrekvensen blant nord-trønderske bønder temmelig konstant på % helt til over 60 år, hvoretter den synker. Selv om kurven for andre yrker ligger høyere, får også den kurven den samme knekk ved 60-årsalder, dermed kan heller ikke tidsforskyvningsteorien bekreftes ut fra denne undersøkelsen. Denne forskjell fra de to undersøkelsene kan ikke forklares ut fra spørsmålsstillingen da den nesten er identisk (9). Den kan v re at røykeprofilen i Nord-Trøndelag er forskjellig fra resten av landet. Fra Helseundersøkelsen 1985 (10) framgår tall som tyder på at røykefrekvensen er høyere i Trøndelag enn de fleste områder ellers i landet. Spesielt gjelder dette menn i alder år. Landbrukerne er i Helseundersøkelsen ikke gruppert etter fylke, og

16 aldersinndelingen er grov, men for hele landet er røykefrevensen relativt lik i aldersklassen og år, hhv 33 og 35 %, og samsvarer bedre med mine tall enn landbruksundersøkelsen Mest sannsynlig er det derfor at utvalget er i landbruksundersøkelsen 1982 er rekruttert forskjellig fra landbrukerne i min undersøkelse. Imidlertid kan en se en lignende fasong på kurven som Vatten/Almås beskriver ved kurve for røykere/tidligere røykere (figur 6a), men dette er en aldersprofil en ser fra flere akkumulerte tilstander. Som fremgår fra min undersøkelse er det forskjeller på heltidsarbeidende og deltidsarbeidende landbrukere. De som søker produksjonstillegg kan antas i stor grad å v re arbeidsføre, selv om mange kan ha arbeid utenfor gårdsdriften. De kan derfor mer sammenlignes med de heltidsarbeidende. Det kan samsvare med at det for gruppen under 50 år ikke finnes signifikant forskjellig røykefrekvens hverken for kvinner eller menn mellom Landbruksundersøkelsen fra 1982 og Nord-Trøndelagsundersøkelsen Ca 30 % av menn og 25 % av kvinnene røyker i denne gruppen. Kvinnene i landbruket kommer gunstig ut både i forhold til andre både i Nord-Trøndelags-undersøkelsen og i landbruksundersøkelsen Blodtrykk og blodtrykksbehandling Blodtrykket er høyere hos landbrukets kvinner enn i andre yrker. Forskjellen er statistisk signifikant, men ikke mer i absolutt verdi enn 1.4 mmhg i diastolisk, og 2.4 mmhg i systolisk i aldersgruppen år. Om denne forskjell har noen praktisk betydning i form av økt sykelighet, fremgår ikke av denne undersøkelsen. Det har imidlertid ikke resultert i statistisk signifikant forskjell i bruk av blodtrykkssenkende medikamenter, 23.7 % i landbruket, 22.5 % hos andre. Hos menn er blodtrykket høyere enn hos kvinner, og også noe høyere blant landbrukerne, om enn ikke statistisk signifikant. Det er imidlertid lavere brukerprosent av blodtrykkssenkende medikamenter enn for kvinner og aller lavest hos landbrukerne hvor 14.8 % i alderen år bruker slike medikament. Mannlige landbrukere har altså det laveste brukerprosenten med det høyeste gjennomsnittlige blodtrykk. rsakene til dette kan v re flere. Det kan ha med bedriftshelseundersøkelser med oppsporing av hypertensjon. De som står på behandling, vil ha lavere blodtrykk enn ubehandlet, og det er i denne framstillingen ikke gjort gjort forsøk på å vise hvilken effekt behandlingen har. Som selvstendig n ringsdrivende behøver de heller ikke til lege for korttidssykemeldinger, og det at landbrukerne gjennomsnittlig bor lengre fra sentra kan bety sjeldnere legebesøk, og dårligere oppsporing av hypertonikere. Hvilke

17 konsekvenser dette har for helsa, gir denne undersøkelsen ikke svar på. Hjerte-kar-sykdommer Hjerte-karsykdommer er i landbruksbefolkningen ifølge Almås (1) den hyppigste sykdomsgruppe nest etter muskel-skjelettsykdommer. I Helseundersøkelsen i landbruket 1982 har 10,2% hjertekar-sykdom, i Helseundersøkelsen i ,7% (verdiene er aldersjustert til referansepopulasjonen brukt ellers i denne artikkel). Det er i Nord-Trøndelagsmaterialet noe flere mannlige landbrukere som har hjerte-karsykdom enn i 1982-undersøkelsen, men f rre heltidsarbeidende landbrukere. Forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante. Til forskjell fra Almås finner jeg at landbrukerne har lavere sykelighet av hjertekar-sykdommer enn andre yrker. Sannsynlig har dette med utvalget av populasjonene å gjøre. I Almås' undersøkelse sammenlignes verdiene med Helseundersøkelsen i Det var i befolkningen en økende dødelighet av cardiovaskul re sykdommer inntil ca Etter dette har det v rt en jevnt fallende tendens. Almås & Aase (11) har postulert en time-lag-effekt hvor rurale strøk ligger 10 år etter. Dette kan i tilfelle v re en faktor som vanskeliggjør sammenligning med 7 års mellomrom. En økende bevissthet om egne sykdommer kan forstyrre prevalens av egenrapportert sykdom, og hvis time-lag-effekt gjelder, kan det forklare at bønder rapporterer forholdsvis mer i -82 enn i -75. Jeg finner også i strid med Almås at mannlige heltidsarbeidende har lavere prevalens av hjerte-karsykdommer enn ikke-heltidsarbeidende. Han mener heltidsarbeidende landbrukerne er mest utsatt, og relaterer dette til yrkesdeltaging. Jeg kan ut fra mine data hverken bekrefte eller bestride dette, da de ikke-heltidsarbeidende landbrukerne i mitt materiale for menns vedkommende ikke er i heltidsarbeid pga pensjon, og for kvinner i det vesentlige pga husarbeid. I Almås' materiale er sannsynligvis mange deltidarbeidende landbrukere aktive i andre yrker. KONKLUSJON Jeg finner mellom annet at landbrukerne har samme egenvurdert helse som i andre yrker, unntaket er de ikke-heltidsarbeidende mannlige landbrukerne. Blant disse vurderer 3 ganger så mange sin egen helse å v re dårlig. Psykiske plager er vesentlig mindre utbredt i landbruket enn førøvrig i befolkningen, mens det er mindre forskjeller mellom landbrukerne og de andre i kroppslig sykdom og bevegelseshemninger. De ikke-heltidsarbeidende landbrukerne har vesentlig dårligere fysisk og psykisk helse enn de heltidsarbeidende. Røyking er sjeldnere blant landbrukere enn blant andre. Det

18 er større Body Mass Index, spesielt for kvinner, og blodtrykket er i gjennomsnitt høyere i landbruksbefolkningen. Det er imidlertid ikke flere som bruker blodtrykkssenkende medikamenter, og mannlige landbrukere har faktisk den laveste bruksprosent med det høyeste gjennomsnittlige blodtrykk. Landbrukerne har ut fra Nord-Trøndelags-undersøkelsen lavere prevalens av hjerte-kar-sykdommer enn befolkningen forøvrig. Det er tidligere vist at det er større sykelighet av hjerte-kar-sykdommer, muskel- og slitasjesykdommer og skader i landbruksbefolkningen (1). Denne undersøkelsen med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kan ikke uten videre bekrefte dette, og strider tildels mot tidligere funn. Med undersøkelsens begrensninger og styrke som nevnt i diskusjonen, antas at materialet ikke er nevneverdig skjevt sammensatt, og at den eventuelle tilstedev rende skjevhet ikke vil medføre vesentlige endringer i funnene. En antar derfor at funnene er representative for landbruksbefolkningen i Nord-Trøndelag. Funnene er imidlertid ikke uten videre overførbare til alle produksjonsformer i landbruket. REFERANSER 1.) Almås R, degård J. Bønders arbeidsmiljø og helse. Med vekt på yrkesrelaterte sjukdommer. Bygdeforskning ) Almås R. Helse og livsstil i landbruket- en situasjonsrapport. Foredrag ) Dødelighet i yrker og sosioøkonomiske grupper Statistisk sentralbyrå ) Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984/85. Hovedprotokoll. 5.) Holmen J, Forsen L. et al. "Møter - møter ikke?" Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag : Sammenlignende analyse av de som møtte og de som ikke møtte. Helsetjenesteforskning Rapport nr ) Barth E. Funksjonshemmede i Norge. En analyse av antall, helse og levekår på grunnlag av Helseundersøkelsen Helsetjenesteforskning Rapport nr ) Bjartveit K. Håndbok for hjerte-kar-undersøkelsen. 40-åringsprosjektet. Statens helseundersøkelser ) Vatten L, Almås R. Røkeadferd i landbruksbefolkningen. Tidskr Nor L geforen nr 22, 1986;106: ) Almås R. Jordbruksarbeid og helse. Bygdeforskning

19 rapport nr ) Norges offisielle statistikk. Helseundersøkelse Statistisk sentralbyrå. 11.) Aase A, Almås R. The diffusion of cardiovascular disease in the Norwegian farming community. A combination of morbidity and mortality data. Soc. Sci. Med. 1989;29:

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Finnmark fylke Helseundersøkelsen Finnmark fylke Helseundersøkelsen 2002-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 602 1037 818 429 609 963 709 493 Antall deltatt 173 512 528 263 271 604 499 282 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK Innhold 1. Bakgrunn og usikkerhet... 2 1.1 Frammøte og usikkerhet i resultatene... 3 1.2 Typiske feilkilder... 4 2. Definisjoner på variable... 5

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE RAPPORT FOR 40-ÅRINGSUNDERSØKELSEN Februar 1999 ' RESULTATER I SØR-TRØNDELAG: - God utvikling for kolesterol og blodtrykk... Side 9 - Diastolisk blodtrykk er

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer