Rapport og planer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport og planer 2012-2013"

Transkript

1 Rapport og planer

2 Rapport og planer INNHOLD: KAPITTEL 1. INNLEDNING... 2 KAPITTEL 2. RAPPORT... 8 Kap 2.1 Rapport Resultatrapportering på mål Regjeringens politiske prioriteringer for Rapportering på virksomhetsmål under sektormålene Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Kap 2.2 Rapport Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Aktivitetskrav Rapportering om SAK i ingeniørutdanningen Rapportering om førskolelærerutdanning Universell tilrettelegging Studentkapasitet Midler tildelt over kap Rapportering på likestilling Større investeringsprosjekter Forvaltning av aksjefullmakt Sikkerhet og beredskap Felles føringer Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer Oppfølging av revisjon og kartlegginger KAPITTEL 3. PLAN Kap 3.1 Plan 2013 Plan for virksomheten Regjeringens politiske prioriteringer for Plan for virksomhetsmål under sektormålene Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Overordnede risikovurderinger Kap 3.2 Plan Plan for tildelt bevilgning VEDLEGG: Vedlegg 1. Definisjon styringsparametre UiN Vedlegg 2. Tidligere målstruktur og endringer f.o.m Vedlegg 3. Skjema for studentkapasitet Vedlegg 4. Rapport førskolelærerutdanningen Vedlegg 5. UiNs strategiplan

3 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning Kapittel 1. Innledning Rapport og planer er en tilstandsrapport for Universitetet i Nordland (UiN), utarbeidet i samsvar med krav fra eier, Kunnskapsdepartementet (KD). Dokumentet leveres årlig til KD, og har vært behandlet av universitetsstyret innen oversending til departementet. Innledningsvis finnes omtale av endringer i årets utgave av dokumentet, samt universitetsstyrets arbeid i Blant annet omtales universitetsstyrets til dels omfattende arbeid med å videreutvikle UiNs strategi, herunder omtale av gjenstående arbeid med å utvikle strategisk handlingsplan ved inngangen til 2013 (kapittel 1). I rapportdelen av dokumentet (kapittel 2) omtales oppnådde mål og gjennomførte aktiviteter i 2012 for hvert av virksomhetsmålene, mens plandelen (kapittel 3) klarlegger ambisjonsnivået for 2013, som ledd i å realisere institusjonens strategi. I kapittel 3 finnes også omtale og vurdering av overordnede risikoområder for institusjonen i 2013, med tilhørende vurderinger av risikonivå. Endrede rammebetingelser for dokumentet Fra og med 2012 har KD endret noe på forventningene til innholdet i Rapport og planer, som resultat av tilrådinger fra en arbeidsgruppe departementet satt ned i Til og med rapporteringsåret 2011 fastsatte KD felles sektor- og virksomhetsmål med tilhørende styringsparametre 1 for alle virksomhetene i sektoren. Virksomhetene kunne selv utvide antall parametre ved behov. Fra og med rapporteringsåret 2012 har institusjonene departementets overordnede føringer (sektormål og nasjonale styringsparametre) som felles ramme for egen mål- og resultatstyring. Departementet forutsatte i brev bl.a. at «Styrene skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. [ ] Når institusjonene skal fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametere til disse, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i egne strategiske planer og mål, og tilpasse disse til de overordnede sektormålene og de felles, nasjonale styringsparametrene». Årets utgave av Rapport og planer er utformet i henhold til departementets krav til rapportering 2 og plan, med utgangspunkt i felles sektormål fastsatt av KD, virksomhetsmål fastsatt av institusjonen selv samt KDs nasjonale styringsparametre og institusjonens egne styringsparametre. Arbeidet med å videreutvikle virksomhetsmål og styringsparametre I forbindelse med omleggingen fra og med 2012 har departementet presisert at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid, og ved Universitetet i Nordland har dette arbeidet ved inngangen til 2013 fortsatt preg av at man er i en utviklingsfase (jf. avsnitt om strategiarbeid under). I styresak 124/11 vedtok universitetsstyret virksomhetsmål og styringsparametre under sektormålene for 2012, bl.a. med utgangspunkt i departementets brev av juni På vedtakstidspunktet gjensto fremdeles noe utviklingsarbeid, blant knyttet til å operasjonalisere flere av parametrene. Basert på bl.a. tilbakemelding i etatsstyringsmøtet mai 2012 er det foretatt en gjennomgang med siktemål å rendyrke 1 I teksten nyttes begrepene styringsparametre og parametre synonymt 2 Jf. dokumentet «Rapporteringskrav 2012» på DBHs nettside, samt tildelingsbrev (også foreløpig) 2012 og

4 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning virksomhetsmålenes innhold med utgangspunkt i hovedtema for hvert sektormål. Videre er parametrene gjennomgått med siktemål å redusere antallet, samt jamføre beregningsmåte med NOKUT-portalens beregninger for de parametre det er relevant. Flere av virksomhetsmålene har etter gjennomgangen noe endret ordlyd og antall styringsparametre er redusert fra 49 til 35 (hvorav 12 er nasjonale). Det kan fortsatt diskuteres hvorvidt 35 parametre er for mange; dette antallet ligger likevel til grunn for arbeidet med Rapport og planer Mer inngående beskrivelse av parametrenes formål og beregningsmåte finnes i vedlegg 1. Endringer i virksomhetsmål og styringsparametre fra fjorårets utgave av Rapport og planer fremkommer i vedlegg 2. Endringer i dokumentets innretning I tillegg til gjennomgangen av virksomhetsmål og styringsparametre, er det foretatt visse endringer i dokumentet sammenlignet med fjoråret. I årets utgave er det vektlagt å beskrive gjennomførte aktiviteter og planlagte aktiviteter som støtter opp om virksomhetsmålene, og således bidrar til å realisere Universitetet i Nordlands strategi. Rapportering om resultater 2012 på parametre og fastsetting av ambisjonsmål på styringsparametre for 2013 er videreført. I avsnitt under om universitetsstyrets arbeid i 2012, går det frem at Universitetet i Nordland ved inngangen til 2013 er i ferd med å utarbeide en samlet strategisk handlingsplan basert på strategiarbeidet som er utført på ulike nivå og områder i Det innebærer at fremtidige utgaver av Rapport og planer vil inneholde ambisjonsnivå som strekker seg utover ettårige perspektiv. Årets utgave av dokumentet har hovedsakelig 2013 som horisont i plandelen. Vurdering av resultatutvikling og nåsituasjon Universitetet i Nordland ble etablert etter forutgående søknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT). Universitetet i Nordland er etablert som resultat av en langsiktig satsing hvor det å bygge faglig kompetanse på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, spesielt innenfor de faglige satsingsområdene som lå til grunn for universitetssøknaden, har vært sentralt. Gjeldende strategiplan fremhever at universitetets fortsatte utvikling skal være konsentrert om de fire faglige søylene hvor det er bygget opp ph.d.: bedriftsøkonomi, sosiologi, profesjonspraksis og akvakultur. Fagsøylene klarlegger universitetets særegne profil og danner et godt utgangspunkt for arbeidet med ytterligere spissing av profilen. Som det fremgår av tabellen under har utviklingen siste fem år (siden 2008) vært positiv innen sentrale områder som antall studerende, studiepoeng- og kandidatproduksjon, forskning og faglig kompetansenivå, og omfang ansatte. Tabell: Sentrale utviklingstrekk siste 5 år 2008* 2012* Endring % Merknad Antall studenter ,7 % Studiepoeng (60-poengenheter) ,0 % Ferdige kandidater ,0 % Avlagte doktorgrader % Publiseringspoeng 96,2 188,7 48,9 % Foreløpig tall Rapporteringsfrist først 3. april 2013 Førstestillingskompetanse 53,7 % 60,2 % 6,5 % Årsverk (totalt) 495,1 533,6 7,8 % *All finansiering, jf. DBH-data Universitetet i Nordland er en institusjon med potensiale for videre utvikling og vekst innenfor de fire fagsøylene. Gjennom strategiplanen har styret ambisjoner om en videre utvikling hvor institusjonen gir ytterligere bidrag til samfunns-, nærings- og arbeidslivet i regionen. I tillegg skal universitetet styrke sin nasjonale rolle og videreutvikle det internasjonale samarbeidet. Dette forutsetter en bedring av rammebetingelsene for virksomheten. Universitetsstyrets vurderinger tilsier at det kreves overordnede 3

5 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning grep for å sikre den videre utviklingen av Universitetet i Nordland. Ett av flere mulige grep i den sammenheng vil være å bedre grunnfinansieringen av institusjonen. Videre vil det være avgjørende å sikre utviklingen av kompetansen i institusjonen og å videreutvikle den forskningsbaserte undervisningen på bachelor- og masternivå. Her anses videre oppbygging av doktorgradsutdanningene i form av nye stipendiat- og post doc-stillinger som et sentralt virkemiddel. UiN har 110 ph.d.-studenter, mens kun 30 stipendiat- og 2 post doc-stillinger er finansiert over ordinær bevilgning. Universitetet i Nordland ser det som særlig viktig at nye stillinger kanaliseres til ph.d.- utdanningene innen akvakultur og profesjonspraksis. Sett i sammenheng med universitetets særlige ansvar for lulesamisk språk, er også stillinger til dette fagfeltet ønskelig. Enn videre utgjør tildeling av nye studieplasser et virkemiddel for å utvikle institusjonen i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. I arbeidet med å videreutvikle UiNs profil har universitetsstyret i 2012 vedtatt å opprette flere nye studier med rekrutteringspotensiale utenfor egen region (oppstart studieåret ). For styret har det vært sentralt at nye studietilbud bygger på eksisterende kompetanse i regionen, at tilbudet har nedslagsfelt regionalt og bidrar til å styrke UiNs profil nasjonalt, at oppretting av nye studier er foretatt i samarbeid med andre i regionen, og at nye studietilbud bidrar til samarbeid på tvers av fakultetene ved universitetet (ref også omtale kapittel og 3.1.1). Med basis i styrets strategiske føringer opprettes flere nye studietilbud på master- og bachelornivå fra og med studieåret Det er master i samfunnssikkerhet og kriseledelse, master i folkehelse, MBA i teknologiledelse, lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie, bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse og bachelor i friluftsliv. Også ett årsstudium i internasjonale relasjoner er opprettet. Nåværende planer for videre utvikling av studietilbud utover studieåret fremkommer i brevet «Satsningsforslag 2014 for Universitetet i Nordland», datert Ledelsen har identifisert overordnede risikoområder ved Universitetet i Nordland, jf. omtale i kapittel 3. Vurderingen viser at eventuell manglende utvikling av infrastrukturen vurderes til å ha høyest risiko i Sammen med tildeling av stipendiat- og post doc-stillinger og tildeling av nye studieplasser, er muligheter for økte investeringer i infrastruktur sentrale virkemidler for å sikre en faglig utvikling som er nødvendig for at aktiviteter innen utdanning, forskning og formidling ved Universitetet i Nordland skal videreutvikles. Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk er høyt sammenlignet med snittet for universitetene og de statlige høyskolene (18,4 ved UiN mot snitt 12,0 ved universitetene og snitt 17,1 ved de statlige høyskolene i 2012) 3, og indikerer at den faglige ressursen ved Universitetet i Nordland er relativt hardt belastet. Av universitetene er det bare Universitetet i Agder som ligger høyere enn Universitetet i Nordland, med 19,7 heltidsekvivalenter per faglig årsverk. Blant universitetene ligger Universitetet i Tromsø lavest med 8,6 heltidsekvivalenter per faglig årsverk. Dagens ressursramme karakteriseres som knapp sett i sammenheng med utviklingsambisjonene i universitetets strategiplan. Universitetsstyrets arbeid 2012 Universitetet i Nordland har enhetlig ledelse. Rektor er daglig leder ved institusjonen og sender innkalling til universitetsstyret omtrent ei uke innen møtene. Sammen med innkallingen følger saksliste og saksdokumenter med rektors innstilling til vedtak. I samarbeid med administrasjonen forbereder rektor styresaker og stiller i styremøtene for å legge frem sakene, delta i diskusjoner og protokollere vedtak. 3 Jf. NOKUT-portalen 4

6 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning Universitetsstyret har hatt følgende sammensetning i 2012: Eksterne medlemmer Vigdis Moe Skarstein, styreleder Varamedlem: Eirin Kjølstad Paul Birger Torgnes, nestleder Varamedlem: Brynjolv Anke Bodil Børset Varamedlem: Silje Brandvoll Inge Myrvoll Varamedlem: Helge M. Sønneland Medlemmer fra undervisnings- og forskningspersonalet, fast ansatte Berit Støre Brinchmann Varamedlem: 1: Ingrid Fylling Ann Gøril Hugaas 2: Allan Sande Jan-Oddvar Sørnes 3: Arne Martin Jakobsen Medlemmer fra undervisnings- og forskningspersonalet, midlertidig ansatte: ( ): Christian Lo Varamedlem: June Borge ( ): June Borge Varamedlem: Lisa Overå Medlemmer fra teknisk/administrativt ansatte Sissel Bjørnli Varamedlem: Hilde Ribe. Medlemmer fra studentene ( ): Stian Hiis Bergh Varamedlem: 1. Nils Ole Jentoft Frøydis Støle 2. Malin Sofie Tørrisplass ( ): Stian Hiis Bergh Varamedlem: 1. Håvard Olafsen Bea Birgitte Madsen 2: Malin Sofie Tørrisplass Universitetsstyret har avholdt 7 styremøter og behandlet til sammen 96 saker i Universitetsstyret har i 2012 hatt fokus på å videreutvikle det strategiske rammeverket som ble trukket opp gjennom vedtak om overordnet strategi for Universitetet i Nordland , i siste styremøte 2011 (14.12, styresak 125/11). Universitetet i Nordlands strategiplan er gjengitt i vedlegg 5. Strategiplanen er i noen grad inndelt i samsvar med departementets sektormål. Den overordnede strategien for Universitetet i Nordland har dannet rammen for fakultetenes arbeid med fakultetsvise strategiplaner første halvår I styresak 23/12 (møte 25.04) behandlet universitetsstyret fremdriftsplan for oppfølging av overordnet strategiplan, og i styresak 54/12 (møte 12.09) ble fakultetenes strategiplaner presentert for universitetsstyret. Universitetsstyret initierte i den forbindelse et videre arbeid bl.a. med siktemål å se fakultetsstrategiene i tettere sammenheng med universitetets overordnede strategiplan, og ytterligere konkretisering av strategiene. I 2012 har universitetsstyret behandlet flere strategiske handlingsplaner for ulike deler av virksomheten: styresak 55/12 (møte 12.09) Handlingsplan for forskning ; styresak 56/12 (møte 12.09) Handlingsplan for internasjonalisering av utdanning og styresak 73/12 (møte 31.10) Handlingsplan for samfunns- og næringslivskontakt Under behandlingen av styresak 73/12 drøftet universitetsstyret behovet for en omlegging av det strategiske planverket, slik at Universitetet i Nordland har én overordnet strategiplan med én handlingsplan som dekker de ulike satsingene. Rektor ble bedt om å vurdere dette. På bakgrunn av vurderingene i styresak 73/12, behandlet universitetsstyret i siste styremøte 2012 (12.12) egen sak (styresak 88/12) om utforming av det strategiske planverket for Universitetet i Nordland. Ved 5

7 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning inngangen til 2013 pågår arbeidet med å utvikle en samlet, fakultetsovergripende og langsiktig strategisk handlingsplan ut fra sentrale tema i overordnet strategiplan. Gjennom den strategiske handlingsplanen har styret som siktemål å sikre en bedre sammenheng mellom overordnet strategi, målstruktur og budsjett. I 2012 er det utført et til dels omfattende arbeid med å etablere faktagrunnlag og plan for campusutviklingen for Universitetet i Nordland mot 2030, jf. omtale under virksomhetsmål 4.4 i kapittel 2. Planen er utarbeidet med bistand fra Statsbygg og viser med tydelighet behovet for å sikre videre utvikling av Campus Bodø spesielt, og universitetet generelt. Universitetsstyret behandlet campusutviklingsplanen i junimøtet (sak 35/12). Fjoråret utgave av Rapport og planer ( ) ble behandlet av universitetsstyret innen oversending til Kunnskapsdepartementet (styresak 4/12). For øvrig har universitetsstyret arbeidet med en rekke saker innen ulike virksomhetsområder i 2012, her nevnes: Studier og forskning - Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland (sak 24/12) - Forskriftsrevisjoner av studietilbud: Revisjon av forskrift om krav til bachelorgraden ved Universitetet i Nordland (sak36/12), Revisjon av forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Nordland som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner (sak 37/12), Ny forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (sak 38/12) - Forskrift for dr.philos. ved Universitetet i Nordland (sak 75/12) - Endring av navn på årsstudier i bedriftsøkonomi ved Handelshøgskolen i Bodø (sak 72/12) - Endring av navn på ettårig studium i personalledelse og kompetanseutvikling - Søknad om utsatt sensur (sak 25/12 og 72/12) - Oppnevning av skikkethetsnemnd for perioden Studieportefølje for Universitetet i Nordland (sak 41/12 og 70/12) - Etablering av nye studier (sak 40/12, 69/12 og 86/12) - Studentrekruttering (sak 89/12). - Kvalitetsrapporten 2011 (sak 34/12) Personal/organisasjon - Oppnevning av eksterne medlemmer til fakultetsstyret ved FSV endringer (sak 57/12) - Lokale lønnsforhandlinger per 1. september 2012 (sak 58/12) - Reviderte bestemmelser om faglige stillinger og lederstillinger (sak 76/12) - Kreeringer ph.d.: Til sammen 15 saker - Utlysning av og tilsetting i stillinger: 7 saker som omfatter tilsetting av personal- og organisasjonsdirektør og utlysning av 6 professorstillinger. - Sak om KOLT; Kompetansesenter for læring og teknologi (sak 5/12) Økonomi - Foreløpig årsregnskap 2011 (sak 2/12), konsernregnskap 2011 (sak 32/12), samt tertialregnskapene (sak 31/12 og 67/12) - Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling (sak 22/12) - Foreløpig budsjettramme 2013 økonomisk handlingsrom (sak 33/12) - Økonomisk situasjon ved Profesjonshøgskolen (sak 53/12) - Budsjett 2014 satsingsforslag (sak 68/12) - Budsjettforslag 2013 (sak 85/12) 6

8 Rapport og planer : Kapittel 1 - Innledning Universitetsstyret er av den oppfatning at det fungerer godt som et samlet organ. Saksfremleggene universitetsstyret mottar vurderes til å være av en slik karakter at de i tilstrekkelig grad belyser problemstillinger og gir universitetsstyret grunnlag for å treffe beslutninger. Universitetsstyret vurderer samarbeidet mellom styret og daglig leder ved Universitetet i Nordland som konstruktivt og godt, preget av åpen kommunikasjon om sentrale utfordringer. 7

9 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Kapittel 2. Rapport Kap 2.1 Rapport Resultatrapportering på mål Regjeringens politiske prioriteringer for 2012 a) Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene For studieåret har Universitetet i Nordland hatt en økning i antall søkere i hovedopptaket (NOM) på 6,7 %, omtrent som den gjennomsnittlige økningen i sektoren. Av de søkene var kvalifiserte, dvs. ca. 70 %. Dette er et stykke under gjennomsnittlig andel i sektoren totalt sett. Universitetet har som mål å ha 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass i hovedopptaket. For studieåret ble resultatet 1,06. Når det gjelder profesjonsfag, har Universitetet i Nordland for studieåret tilfredsstillende søkning på bachelor i sykepleie (Bodø), bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid med henholdsvis 1,27, 1,40 og 1,97 kvalifisert søker per studieplass. Innenfor sykepleieutdannning har universitetet også en nett- og praksisbasert variant med oppstart i vårsemesteret. Vårsemesteret 2012 ble det tredje kullet i dette studiet tatt opp. Bachelor i førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanningen og trinn har hatt søkning som ligger under universitetets målsetting om 1,2 kvalifisert førsteprioritetssøker per studieplass. Disse utdanningene er blitt organisert i ulike varianter: fulltid på campus, nettstøttet og samlingsbasert. Hensikten har vært å kunne nå flere søkere i regionen. Samtidig er det en utfordring at det dermed også skapes en viss intern konkurranse mellom de ulike variantene. I 2012 er det arbeidet med å integrere de disse studievariantene bedre for dermed å skape grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse. Det er også satt i gang et samarbeidsprosjekt med kommuner i regionen for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket: Nordlandsløftet. Høsten 2012 ble det nedsatt en gruppe som ledes av prorektor for å vurdere hvordan universitetet kan forbedre arbeidet med å utvikle egen studieportefølje og styrke studiekvaliteten, med henblikk på å øke søkertrykket på egne studier og skape bedre studentgjennomstrømning. Gruppens arbeid legges fram for universitetsstyret i løpet av vårsemesteret I Rapport og planer meldte universitetet at en kunne øke kapasiteten med ca. 540 studieplasser frem mot høsten 2013, forutsatt at nye studieplasser ble fullfinansiert. Forslaget baserte seg på studietilbud med god søkning og godt rekrutteringspotensial. I 2012 er det ikke blitt tildelt nye studieplasser til universitetet. Det er derfor ikke skjedd noen utvidelse av kapasiteten i b) Økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Universitetet i Nordland undertegnet i 2012 en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Denne legger grunnlaget for samarbeid på flere områder, men profesjonsfag er definert som et av de viktige fagområdene. Spesielt ønsker man å bidra til felles styrking av profesjonsfaglig forskning gjennom samarbeid om forskerutdanning på området. Som et resultat av dette samarbeidet leverte også de tre institusjonene en felles høringsuttalelse til den kommende forskningsmeldingen der behovet for økt satsing på profesjonsrettet forskning og utdanning ble understreket. c) Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Arbeidet med å utvikle en samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge ble videreført i Rådet for høyere utdanning i Nord-Norge (RHU) er prosjektets styringsgruppe og de to nord-norske 8

10 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 universitetene har sekretariatsansvar. Etter at grunnlagsdokumentet for samfunnskontrakt ble oversendt departementet er det i 2012 gjennomført en rekke tiltak. Det er etablert et opplegg der RHU og representanter for de nord-norske lærestedene møter representanter for regionalt nærings- og samfunnsliv for å avklare regionale kompetanseutfordringer og hvordan lærestedene skal bidra til å løse disse. Høsten 2012 ble det arrangert et slikt møte for samfunnskontrakt i Kirkenes. For å sikre arbeidsdeling og identifisere mulige områder for samarbeid eller uheldig konkurranse, er det også etablert årlige møter mellom studiesjefene ved de nord-norske lærestedene i forkant av at det enkelte lærested skal fastsette sin studieportefølje for kommende studieår. I 2012 ble dette møtet avholdt tidlig i høstsemesteret i Bodø. Videre er det innenfor prosjektet satt i gang to større delprosjekter: Samarbeid om utvikling av IKTinfrastruktur for opptak og streaming av undervisning, i tett samarbeid med det nasjonale ecampusprosjektet som ledes av Uninett, og samarbeid om en mastergrad innenfor helsefag. I 2012 har de tre lærestedene i Nordland sammen med Høgskolen i Harstad satt i gang et arbeid for å utvikle og utdype samarbeid om utdanning og forskning. Følgende fire fagområder er pekt ut som sentrale samarbeidsområder: a) Teknologi og realfag b) Økonomi, ledelse og IKT c) Helse- og sosialfag d) Pedagogiske utdanninger. I Nordlandsprosessen inngår institusjonene i Nordland, dvs. Høgskolen i Nesna (HiNe), Høgskolen i Narvik (HiN) og Universitetet i Nordland. Innen rammen av Nordlandsprosessen er det satt av midler til å utvikle samarbeid knyttet til felles infrastruktur og administrative tjenester, å utvikle felles studietilbud, å utvikle felles forskningssøknader og å utvikle felles fagnettverk. I tilknytning til utvikling av felles infrastruktur og administrative tjenester er det utført arbeid innen områdene økonomiadministrasjon, personaladministrasjon, studieadministrasjon, felles infrastruktur i forbindelse med nytt kunnskapssenter Mo i Rana, samt utvikling av felles bibliotektjenester. Innen økonomifeltet har institusjonene gjennomført felles kartlegging innen BOA, felles excel-kurs er gjennomført og man har samarbeidet om innføring av ny kontoplan. På personalfeltet er det anskaffet og implementert felles elektronisk HR-portal. Studieadministrasjonene har samarbeid innen FS, og institusjonene har innført felles elektronisk kvalitetshandbok for modellering av arbeidsprosesser i tilknytning til eget kvalitetssystem. Institusjonene mulighet for revisjon av hverandres prosesser i kvalitetshandboka, etter at felles internrevisjonskurs ble gjennomført i Det samarbeides for å finne gode felles infrastrukturløsninger i tilknytning til etablering av nytt kunnskapssenter i Mo i Rana, hvor blant annet felles bibliotektjenester og felles IKT-infrastruktur for støtte til fleksible/nettstøttede studietilbud inngår. Ultimo 2012 forberedte man anskaffelse av MediaSite opptaksutstyr i Narvik, og infrastrukturen på Helgeland er under planlegging for å sikre studio- og opptaksfasiliteter på Campus Helgeland, se mer detaljert omtale under kapittel virksomhetsmål 3.1. IKT-satsingen på Helgeland vil bidra til hensiktsmessig ressursbruk med tanke på opptak og distribusjon av undervisning/forelesninger og forskningsformidling i forhold til utdanning med geografisk tilknytning til Helgeland. IKT-satsingen bidrar til nettverksbygging og faglig kompetanseheving blant de ansatte. Ved utgangen av 2012 er flere faglige prosjekt i gang. Det gjelder samarbeid om master i sykepleie, hvor flere av Høgskolen i Nesnas og Høgskolen i Narviks videreutdanningstilbud er godkjent og inngår som valgfrie moduler (30 stp) ved masteren i klinisk sykepleie ved Universitetet i Nordland. Samarbeidet vil utvides med Høgskolen i Harstad, som resultat av samarbeidsavtalen mellom de fire institusjonene. Videre samarbeides det om lærerutdanning ved at det fra høsten 2012 ble etablert tilbud om lærerutdanning GLU 5-10 i nordfylket i regi av Universitetet i Nordland. GLU 1-7 nettstøttet/ samlingsbasert ble tilbudt på Helgeland i regi av Høgskolen i Nesna. Første års ingeniørutdanning kom i gang ved Universitetet i Nordland høsten 2012, etter tett dialog mellom institusjonene og næringslivet i regionen. Utdanningen er basert i det faglige miljøet ved Høgskolen i Narvik. 9

11 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål Rapportering på virksomhetsmål under sektormålene Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: UiN skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets og regionens behov Styringsparametre Resultat Mål Antall registrerte studenter totalt Antall uteksaminerte kandidater totalt Antall studenter (HE) per faglig årsverk (UFF) 6 14,9 16,6 17,5 18,2 18,4 15 Antall studiepoeng per faglig årsverk (UFF) 7 11,2 12,2 12,4 12,3 12,7 12,5 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene 8 Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: UiN skal utvikle studieportefølje og vurdere faglig profil i samsvar med institusjonens strategi og egenart, samt departementets overordnede føringer knyttet til arbeidet med nye rammeplaner i lærerutdanningene UiN skal satse på erfaringsbaserte mastergrader som ledd i å utvikle studietilbud som er attraktive og bidrar til internasjonalisering, og som er i samsvar med regionens og samfunnets behov UiN skal ha opprettet Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) UiN skal gjennom prosjektet ecampus legge til rette for infrastruktur som sikrer tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning ved UiN Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Ambisjonsnivået for 2012 vedrørende studentvekst er ikke realisert. Ambisjonsnivået for 2012 må ses i sammenheng med forventninger om tildeling av nye studieplasser i 2012, og den gode veksten i søkningen til universitetet i Veksten i søkningen til 2012-opptaket lå ikke på samme nivå som 2011, og universitetet fikk ikke nye studieplasser i Det er grunn til å justere ambisjonene noe på dette feltet. Uten at målet om uteksaminerte kandidater i 2012 ble nådd, må veksten fra 2011 (og tidligere) sies å være god. Det nevnes at universitetet forventet noe økt omfang for 2012, da noe av kandidatproduksjonen i 2011 ikke kom med i rapporteringen dette året (gjelder om lag 30 kandidater) 9. Denne delen av produksjonen er rapportert i Fra og med 2013 er studieadministrative rutiner vedrørende vitnemålsproduksjon lagt om, og dette vil bidra til at kandidatproduksjonen i økt grad rapporteres på riktig periode fra og med rapporteringsåret Registrerte studenter 1.10, all finansiering, ph.d. holdt utenfor. Jf. NOKUT-portalen og DBH-tabellen «registrerte studenter». 5 Ferdige kandidater, all finansiering, ph.d. holdt utenfor. Jf. NOKUT-portalen og DBH- tabell «ferdige kandidater» poengekvivalenter nyttes grunnet varierende innslag av deltidsstudenter (all finansiering). Jf. NOKUT-portalen. HE = Heltidsekvivalent. Se neste fotnote for definisjon av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF)/fagmiljø i denne sammenheng. 7 Antall nye produserte 60-poengsekvivalenter (all finansiering) per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF) 1.10, all finansiering (UFF omfatter alle stillingskoder i UN1, UN2 og UN3 unntatt spesialistkandidat og stipendiat). 8 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Jf. UiNs kvalitetsrapport

12 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Antall studenter (omregnet til heltidsekvivalenter) per faglig årsverk anses for høy ved Universitetet i Nordland, jf. omtale i kapittel 1. Det er ikke heldig at antall heltidsekvivalenter per faglig årsverk økte fra 2011 til Hvert UFF-årsverk ved UiN produserte 12,7 heltidsekvivalenter i 2012, målt ved antall avlagte 60-poengekvivalenter (heltidsekvivalenter) per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF). Det vil si at målsettingen for 2012 ble nådd. Samtidig må økningen fra 2011 til 2012 ses i sammenheng med enkelte vakanser i faglige stillinger på måletidspunktet. En sammenligning med de øvrige universitetene viser at Universitetet i Nordland har høy effekt av UFF-ressursen i undervisningssammenheng. Sammen med Universitetene i Agder og Stavanger ligger Universitetet i Nordland på topp ved måling på denne parameteren de senere årene (se tabell under). UiN kan vise til en positiv utvikling i forskningsaktiviteten de senere år (jf. omtale under virksomhetsmål 2.2). Kombinasjonen med høy effekt av UFF-ressursen på både forsknings- og undervisningssiden understreker at UFF-ressursen er hardt belastet (jf. omtale kapittel 1), men også at institusjonen driftes med effektiv ressursutnyttelse. Tabell: Antall produserte 60-ekvivalenter per UFF-årsverk UiN UiO UiB NTNU UiT UMB UIS UiA ,2 8,4 7,9 8,9 5,9 6,8 11,6 12, ,4 8,2 8,0 8,9 6,1 7,2 12,5 13, ,3 8,4 7,8 8,9 6,1 7,7 12,5 14, ,7 8,1 7,4 9,0 6,5 7,9 12,1 14,8 Kilde: DBH-tabellene Tilsatte og Studiepoengproduksjon I 2012 er det arbeidet aktivt med å utvikle kvaliteten i Universitetet i Nordland sine studietilbud, bl.a. gjennom det reviderte kvalitetssikringssystemet 10. Gjennom nye krav i systemet om bl.a. studieprogramrapporter og studiekvalitetsrapporter på fakultetsnivå, er arbeidet med studiekvalitet styrket. Anvendelse av eksterne panel med representanter for samfunns- og arbeidsliv gir grunnlag for å utvikle studienes relevanskvalitet, i samsvar med institusjonens strategi om å være et universitet i og for Nordland som region. I 2012 har det ikke vært gjort større endringer i studieporteføljen, men det er i 2012 utredet og vedtatt interessante nye studietilbud for å møte regionale og nasjonale behov: Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse, samt to erfaringsbaserte mastergradstudier: i teknologiledelse og i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Disse studiene blir tilbudt fra studieåret I 2012 er det nedsatt et utvalg med representanter for regionalt næringsliv, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Nordland for å vurdere hvordan regionens behov for teknologisk utdanning skal kunne møtes i årene framover. Fra 2012 har Høgskolen i Narvik i samarbeid med Universitetet i Nordland tilbudt både forkurs og første års ingeniørutdanning i Bodø. Generelt er studiekvaliteten ved Universitetet i Nordland god, men på enkelte studier er det for dårlig søkning. Høsten 2012 er det nedsatt en gruppe ledet av prorektor som ser nærmere på utvikling av universitetets studieportefølje og studiekvalitet. Gruppen skal vurdere tiltak for å styrke søkning og inntakskvalitet, øke studentgjennomstrømning og begrense frafall i studiene. Det er arbeidet med å utvikle grunnskolelærerutdanningen, herunder i større grad å integrere nettstøttet og samlingsbasert lærerutdanning med lærerutdanningen på campus. Når det gjelder i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbytte som definert for studieprogrammene viser resultatstatistikken for vår 2011-vår 2012 at 8,2 % strøk, dvs. 91,8 % av studentene som tok eksamen fikk oppnådd læringsutbytte. Ståkarakterene viser prestasjonsnivå innenfor rammene av definert læringsutbytte. Resultatstatistikken for vår 2011-vår 2012 viser følgende fordeling: A: 10,6 %, B: 27,0 %, C: 30,7 %, D: 16,6 % og E: 6,9 %. Fordelingen er ganske lik den 10 Andre syklus evaluert av NOKUT ultimo 2011, godkjenning mottatt ved institusjonen i 2012, jf. omtale i kapittel

13 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 gjennomsnittlige karakterfordeling for sektoren nasjonalt. Universitetet i Nordland har i 2012 hatt den avsluttende fasen i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser, herunder på engelsk som ledd i arbeidet med å få ECTS Label. Det arbeidet som er gjort danner et godt grunnlag for videre arbeid med studiekvalitet og videreutvikling av en god sammenheng mellom læringsutbytte, undervisning og vurderingsformer. Høsten 2012 ble det utformet et grunnlag for å innhente tilbud på en kandidatundersøkelse der bl.a. læringsutbytte og arbeidslivsrelevans vil være sentrale tema. Undersøkelsen vil bli gjennomført i Det er i 2012 satset på erfaringsbaserte mastere innenfor henholdsvis økonomi og ledelse, personalledelse (HRM), luftfartsledelse, økologisk økologi og business in Russia. Flere av de erfaringsbaserte mastergradene har hatt stor søkning og har et nasjonalt rekrutteringsgrunnlag, dvs. med rekruttering fra Sør-Norge og ikke bare fra Nordland og Nord-Norge. I 2012 er det som allerede nevnt arbeidet videre med å utvikle nye erfaringsbaserte mastergrader, et mastergradstudium i teknologiledelse og en master i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Sammen med høgskolene i Nordland og sentrale samfunns- og næringslivsaktører er det etablert et RSA Nordland, hvor Nordland fylkeskommune har sekretariatsansvaret. Det første større prosjektet under RSA-paraplyen har i 2012 vært Nordlandsløftet, der lærestedene sammen med regionale aktører skal utvikle tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. I en første fase vil målgruppe være offentlig sektor med spesiell fokus på velferd, læreryrket/-utdanningene, barnehagene /førskolelærerutdanningene, ingeniørfag, samt sykepleie og helsefagutdanningene ved lærestedene i Nordland. Det nasjonale ecampus-prosjektet er i 2012 blitt koblet til et parallelt prosjekt innenfor arbeidet med samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge. Universitetet i Nordland har hatt prosjektansvar for å utvikle IKT-infrastruktur for opptak og streaming av undervisning. Dette utviklingsarbeidet har bl.a. vært knyttet opp mot etableringene av Campus Helgeland der lærestedene i Nordland skal ha aktivitet i samme bygg fra høsten

14 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.2: UiN skal sikre økning i antall nye studieplasser og økende søkning til institusjonen. Styringsparametre Resultat Mål Antall tildelte nye studieplasser til UiN UiNs andel av studieplassene i sektoren, NOM (%) 2,2 % 2,3 % 2,3 % 2,7 % 2,5 % 2,7 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass (NOM) 0,83 0,87 0,89 1,00 1,06 1,20 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: UiN skal videreføre opptaket knyttet til studieplasser bevilget 2009 og 2011 (jf tildelingsbrev 2012) UiN skal gjennomføre målrettede rekrutteringstiltak nasjonalt og regionalt Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Universitetet i Nordland ble ikke tildelt nye studieplasser i 2012, og omfanget av tildelte nye studieplasser de senere årene må betegnes som relativt beskjeden. Det er sterke forventninger til at universitetet sikres utviklingsmuligheter blant annet gjennom tildeling av nye studieplasser. Universitetets tilbud av studieplasser (målt som andelen utlyste studieplasser i NOM) viser en økende tendens, med en topp i Universitetet i Nordland ønsker å bidra til økt kapasitet i sektoren, men dette må ses i sammenheng med tildelingen av nye studieplasser. Etterspørselstrykket ved Universitetet i Nordland viser positiv utvikling senere år, selv om målet om 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ikke ble nådd i Sammenlignet med universitetssnittet må utviklingen ved Universitetet i Nordland fra 2011 til 2012 sies å være positiv. Mens universitetene i snitt hadde en økning i etterspørselstrykket på 2,1 % fra 2011 til 2012, økte dette med 6 % ved Universitetet i Nordland. Det er likevel grunn til å nevne at etterspørselstrykket ved Universitetet i Nordland fremdeles ligger noe under snittet for universitetene (referanseverdi for universitetene i 2011 var 1,90 og i 2012 var etterspørselstrykket 1,94). Høsten 2012 ble det nedsatt en gruppe ledet av prorektor som bl.a. skal vurdere tiltak for å gjøre studieporteføljen mer attraktiv og styrke rekrutteringen til studieprogrammene (jf. omtale under virksomhetsmål 1.1). Videre er det tatt organisatoriske grep for å styrke sammenhengen og helheten i arbeidet med porteføljeutvikling og studentrekruttering. For å sikre god rekruttering til studieåret har UiN bl.a. gjennomført skolebesøk og deltatt på utdanningsmesser. Her bruker universitetet egne studenter som engasjeres som studentambassadører for universitetet. Det ble gjennomført en studentundersøkelse i etterkant av rekrutteringsarbeidet for tildelingsbrev: 42 plasser til siviløkonomutdanningen tildelingsbrev: 15 plasser til ett-årig videreutdanning i barnehagepedagogikk, og 2009-Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev tilleggsbevilgninger (RNB): 40 plasser til helse- og sosialfag (30 til sykepleier og 10 til ABIOK), 20 plasser til lærerutdanning (10 plasser til ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og 10 plasser til masterutdanning), 10 plasser til ingeniør- og realfag (5 plasser til bachelor i ingeniør og informasjonsteknologi og 5 plasser til master i ingeniør og informasjonsteknologi), 10 frie studieplasser (5 på bachelornivå og 5 på masternivå) og 25 studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning tildelingsbrev: 20 plasser til master i logopedi og 45 frie (strategiske) studieplasser 13

15 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 studieåret som grunnlag for videre forbedring av prosessene rundt studentrekruttering. Undersøkelsen viser at universitetets hjemmeside er den viktigste informasjonskilden for studentene, men også personlig kontakt, deltakelse på utdanningsmesser og skolebesøk er viktig. I 2012 har universitetet prioriterte forbedring av studieinformasjon på nettet, både på norsk og engelsk. Generelt synes universitetsstatusen å ha skapt en økt interesse for lærestedet. For 2011 fikk Universitetet i Nordland tildelt 20 nye studieplasser til Master i logopedi, i tillegg til 45 nye frie studieplasser. De frie studieplassene ble fordelt med 15 studieplasser hver til masterstudier ved tre av fakultetene, Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Handelshøgskolen i Bodø (HHB) og Profesjonshøgskolen (PHS). I tillegg ble UiN tildelt 5 nye studieplasser til lærerutdanningen, som ble forventet benyttet til utdanning av veiledere/nyutdannede lærere og førskolelærere. Når det gjelder master i logopedi (i regi av PHS) ble det i 2012 registrert 57 søkere. 27 fikk tilbud om opptak til studiet, hvorav 14 takket ja. PHS brukte sine 15 frie studieplasser på master i klinisk sykepleie. Her ble det i 2012 registrert 49 søkere, 19 fikk tilbud om opptak, og 15 svarte ja. De 5 studieplassene til lærerutdanningen ble knyttet til veilederutdanning for mentorer 1. Her var det i søkere som alle ble tatt opp og startet på studiet. FSV brukte de 15 frie studieplassene til en engelskspråklig master i sosialt arbeid (Comparative Social Work), primært rettet mot ikke-norske studenter. På dette studiet ble det i 2012 registrert 31 søkere. 16 fikk tilbud om studieplass og 13 takket ja. HHB brukte de 15 frie studieplassene på MBA i økologisk økonomi og MBA Business in Russia. I 2012 ble det bare tatt opp studenter til MBA i økologisk økonomi. Her ble det i 2012 registrert 44 søkere, 22 fikk tilbud om studieplass og av disse svarte 20 studenter ja til opptak. Måloppnåelsen er tilnærmet i samsvar med oppsatte mål for de tildelte studieplassene, men som det framgår, er den noe i underkant for noen av studietilbudene. 14

16 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.3: UiN skal videreutvikle internasjonalt utdanningssamarbeid som ledd i å utvikle attraktive studietilbud. Styringsparametre Resultat Mål Andel utvekslingsstudenter totalt (%) 12 2,9 % 3,2 % 2,9 % 2,4 % 3,0 % 3,0 % Antall engelskspråklige studietilbud Antall fellesgrader/joint Degrees Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: UiN skal satse på fellesgrader/joint Degrees som ledd i å utvikle attraktive studietilbud og økt studentmobilitet - jf strategiplan Samarbeid med læresteder i Russland skal videreutvikles, og det skal søkes økt samarbeid med læresteder i Nord-Amerika og Europa jf strategiplan UiN skal ha søkt om å oppnå ECTS Label i løpet av 2012 Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Målet for andelen utvekslingsstudenter i 2012 ble nådd, og betyr en økning fra året før. Omfanget av engelskspråklige studietilbud er økende ved Universitetet i Nordland, i tråd med styrets strategi. Universitetet i Nordland har i 2012 videreført sine tre internasjonale fellesgrader: Bachelor i Animal Science (samarbeid med University of Medicine and Pharmacy i Kosice, Slovakia) Master of Science in Energy Management (samarbeid med MGIMO-universitetet i Moskva) Master of Science in Sustainable Management (samarbeid med flere universiteter i Nord-Vest- Russland) I 2012 er planlegging av ytterligere to fellesgrader igangsatt. Joint Master i klinisk geriatrisk sykepleie er et nordisk samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Örebro Universitet i Sverige, VIA University College i Danmark, samt Turku University of Applied Sciences og Novia Yrkeshögskola i Finland. Den andre nye fellesgraden er Joint Master i borderologi (grensekunnskap), som er et samarbeid med Murmansk Humanistiske Universitet. I styresak 73/10 (møte 31.10) ble det vedtatt strategisk handlingsplan for internasjonalisering av utdanning ved Universitetet i Nordland. Handlingsplanen har følgende overordnede resultatmål fram mot 2016: a) Tildeling av ECTS-label b) EQUIS-akkreditering for Handelshøgskolen i Bodø c) Økt internasjonalisering innenfor studier d) Medlemskap i internasjonale interesseorganisasjoner som European University Association e) Oppnå 10 % mobilitet f) Utarbeide en internasjonal rekrutterings- og markedsplan. 12 Andel inn- og utreisende i kalenderåret dividert på totalt antall studenter 1.10, all finansiering. Jf. DBH-tabellen Registrerte studenter" og DBHtabellen Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram som omfatter både utenlandske studenter som studerer ved institusjonen (innreisende) og norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet (utreisende) på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land, og hvor oppholdet strekker seg over minimum 3 måneder. 13 Antall emner på 10 studiepoeng eller mer der undervisningen i internasjonaliseringsøyemed er på engelsk. Språkfag ikke inkludert. 14 Inngår som del av avtale med internasjonale institusjoner 15

17 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Blant annet for å styrke den administrative støtten til fakultetenes arbeid med internasjonalisering av utdanning, er Internasjonalt kontor skilt ut som en egen organisatorisk enhet. Sentralt i arbeidet med internasjonalisering har satsingen på å oppnå ECTS Label vært. Denne satsingen har gitt et stort løft, blant annet ved at alle studieplaner, emnebeskrivelser og annen studierelatert informasjon ved Universitetet i Nordland er oversatt til engelsk. I desember fikk Universitetet i Nordland beskjed fra Brussel om at universitetet, som det andre norske lærestedet etter Universitetet i Agder, er blitt tildelt ECTS Label. 16

18 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.4: UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming. Styringsparametre Resultat Mål Gjennomføring på normert tid Studiepoengproduksjon per HE 15 44,2 43,5 42,0 40,6 41,3 45,0 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) ,8 % ,0 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) ,9 % 17,9 % 35,0 Gjennomføring i hht. avtalt utdanningsplan (%) 69,4 % 89,5 % 81,9 % 82,2 % 81,0 % 90,0 % Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) ,0 % 80,0 % 50,0 % 41,7 % 71,0 % 80,0 % Videreutvikle bruk av IKT som pedagogisk støtte og verktøy i fleksible studietilbud Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: UiN skal videreutvikle institusjonens utdanningsledelse blant annet for å legge til rette for økt gjennomstrømming UiN skal legge til rette for satsing på fleksible studietilbud. Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Etter en periode med fallende snittproduksjon av studiepoeng, økte denne fra 2011 til Det er positivt, men utviklingen er ikke er i tråd med ambisjonen som ble lagt for Ambisjonsnivået for 2012 vurderes til å være satt noe høyt, sammenlignet med nivået de forutgående år. Det totale omfanget av egenfinansiert studiepoengproduksjon, målt i antall produserte heltidsekvivalenter, viser en økende trend de senere år (se tabell under), med en marginal nedgang fra 2011 til Tabell: Egenfinansiert studiepoengproduksjon (60-poengekvivalenter) Sum produserte 60-poengekvivalenter 2840,1 3050,8 3107,6 3259,0 3248,1 Kilde: DBH-tabell Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnet primært tilhører Den positive utviklingen i poengproduksjonen står ikke helt i samsvar med det økte omfanget av studenter, målt ved gjennomsnittlig avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent (normert til 60 studiepoeng per student per år). Mens heltidsstudenten i 2011 i snitt avla 40,6 studiepoeng, avla hver heltidsstudent i snitt 41,3 studiepoeng i Sett i relasjon til at samlet poengproduksjon lå på samme nivå som i 2011, er utviklingen positiv. Kvalitetsrapporten for 2011 viste at Universitetet i Nordland i særlig grad skiller seg fra de øvrige universitetene på to felt: UiN har høyt innslag av deltidsstudier(og innslaget har vært økende de senere år), og studentene er i snitt til dels betydelig eldre enn ved de øvrige universitetene. Blant de eldre studentene er svært mange i full jobb, og mange har familiære forpliktelser ved siden av studiene. Dette bidrar til en viss grad å forklare gjennomstrømmingsforhold ved institusjonen. 15 I tillegg til nasjonale parametre beregner UiN gjennomsnittlig avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent som uttrykk for gjennomstrømming. Beregnes som egenfinansiert ny poengproduksjon i kalenderåret dividert med antall registrerte egenfinansierte heltidsekvivalenter Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Omfatter bachelorutdanninger med omfang 180 stp (jf.dbh B3), organisert på fulltid. 17 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Omfatter 2-årige masterdanninger med omfang 120 stp (jf. DBH M2), organisert på fulltid. 18 Nasjonal styringsparameter. jf. tildelingsbrev KD

19 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 En sammenligning med de øvrige universitetene viser at snittproduksjonen per heltidsekvivalent varierer ved alle institusjonene (se tabell under). Oversikten viser også at Universitetet i Nordland har lavest snittproduksjon blant universitetene i Tabell: Egenfinansiert studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Institusjon Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 43,4 43,5 44,5 43,9 Universitetet for miljø- og biovitenskap 45,7 43,1 43,3 43,6 Universitetet i Agder 44,9 44,0 43,7 44,2 Universitetet i Bergen 43,0 43,3 43,2 42,5 Universitetet i Nordland 43,5 42,0 40,6 41,2 Universitetet i Oslo 37,6 37,9 43,2 42,3 Universitetet i Stavanger 43,4 45,4 44,9 43,9 Universitetet i Tromsø 42,8 43,0 44,0 44,8 Kilde: DBH-tabell Studiepoeng per student I den videre utviklingen av studiekvaliteten ved institusjonen er gjennomstrømming ett av flere sentrale tema. Arbeidet med studiekvalitet er revitalisert ved institusjonen, jf. omtale nedenfor vedrørende utdanningsledelse og omtale flere steder i dokumentet vedrørende revisjon av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. Universitetet har som utgangspunkt at pågående arbeid med studiekvalitet på litt sikt vil gi bedre resultater i retning av økt gjennomstrømming. Som del av de nye nasjonale styringsparametrene beregnes andelen som har gjennomført på normert tid for studenter på fulltids bachelor- og masterutdanninger. Kunnskapsdepartementet har ut fra visse beregningsforutsetninger lagt ut tall for 2011 og 2012 i KD-portalen 19. Det vil si at her finner man andelen gjennomført på normert tid blant de studentene som startet på fulltids studieprogram høsten 3 år (bachelor) og høsten 2 år (master) tidligere. Resultatene for Universitetet i Nordland i 2011 viser at om lag 38,8 % av UiNs bachelorstudenter som startet høsten 2008, gjennomførte på normert tid, mens 28,5 % av bachelorstudentene gjennomførte på normert tid, universitetene sett under ett. For masterutdanningene var situasjonen litt annerledes. Mens omtrent 33,9 % av UiNs masterstudenter gjennomførte på normert tid i 2011, lå universitetssnittet på om lag 38,5 %. Se tabell under, hvor også sektorsnittet kommer frem. Tabell: Gjennomføring på normert tid 2011 Nasjonal styringsparameter UiN Snitt inst.type Snitt sektor Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid(%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid(%) Kilde: KD-portalen For 2012 mangler KD-portalen data for bachelorstudentene som startet høsten Vi ser at det gjelder for flere institusjoner. UiN innførte nytt studieadministrativt system i 2009 (FS). For egen del registrerer vi at studentene for kullet 2009 er tatt opp i det gamle systemet MSTAS, men registrert møtt i FS. All rapportering for 2009 gikk fra MSTAS, og dette har sannsynligvis bidratt til manglende grunnlagsdata for beregningen som foretas i KD-portalen. For masterstudentene som startet 2-årige løp organisert som fulltidsstudier i 2010, har 17,9 % fullført på normert tid (i 2012). Det er et resultat institusjonen ikke er tilfreds med. Vi ser at fullføring på normert tid innen fulltids masterutdanninger er særlig svak innen samfunnsvitenskapelige fagtilbud. Disse studiene har stort innslag av eldre studenter som er i full jobb ved siden av studiene, og man erfarer at de har utfordringer med å holde farten oppe særlig i sluttfasen av studieløpet, idet masteroppgaven skal 19 For mer inngående innsikt i beregningsmåte, se KD-portalen: 18

20 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 ferdigstilles. Mastertilbudet innen klinisk sykepleie har også lav normert gjennomføring både i 2011 og 2012, og forholdet er det samme her: stort omfang av eldre studenter som er i full jobb ved siden av studiet. Disse studentene har i likhet med studentene på flere av de samfunnsvitenskapelige masterstudiene hatt problemer med å opprettholde progresjonen i sluttfasen av studiet, i tilknytning til oppgaveskriving. Fra og med opptaket høsten 2011 har UiN justert farten på masterstudiet i klinisk sykepleie, slik at det ikke lenger er et fulltidsstudium. En sammenligning for 2011 og 2012 viser at det er variasjon i andelen som har gjennomført på normert tid for bachelor- og masterutdanninger også ved de øvrige universitetene, og variasjonen er til dels stor universitetene imellom, jf. tabell under. Tabell: Normert gjennomføring bachelor (BA) og master (MA) ved universitetene 2011 og 2012 UiN UiO UiB NTNU UiT UMB UIS UiA BA MA BA MA BA MA BA MA BA MA BA MA BA MA BA MA ,8 33,9 24,3 36,6 26,2 48,8 12,5 39,4 33,1 33,7 21,6 30,5 43,7 38,3 44,3 39, ,9 29,4 38,2 33,5 50,3 13,5 41,6 31,9 35,8 22,0 36,4 40,9 41,8 50,1 42,2 Kilde: KD-portalen Utviklingen på parameteren gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er negativ sammenlignet med 2011, og utviklingen står i motsetning til universitetets mål på dette området. En gjennomgang av status for universitetene på dette feltet siste to år viser at Universitetet i Nordland sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Stavanger ligger litt lavere enn de øvrige universitetene, se tabell under. Tabell: Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) UiN UiO UiB NTNU UiT UMB UIS UiA ,1 84,6 86,7 83,4 85,1 82,4 80,8 85, ,9 82,2 84,3 83,7 85,3 80,4 81,3 84,8 Kilde: DBH-tabell Gjennomføring iht. utdanningsplan For 2012 er resultatet på den nasjonale styringsparameteren om gjennomstrømming i doktorgradsutdanningene relativt sett godt, selv om egen målsetting på 80 % ikke ble nådd. 10 av 14 studenter, eller vel 71 % av de som påbegynte sin doktorgradsutdanning i 2006, hadde fullført denne ved utgangen av Det understrekes at omfanget av nye doktorgradsavtaler ved universitetet i 2005 og 2006 var av en slik karakter (hhv. 12 og 14 avtaler) at større forsinkelser blant et fåtall studenter gir store utslag på beregningen som foretas her. En sammenligning for 2011 og 2012 viser at det er til dels stor variasjon i gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningene også ved de øvrige universitetene, jf. tabell under. Mens UiN hadde laveste gjennomstrømming for opptaket 2005 (2011 i tabellen), var resultatet for 2006-opptaket (2012 i tabellen) nest høyest blant universitetene. Tabell: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere UiN UiO UiB NTNU UiT UMB UIS UiA ,7 67,3 66,9 67,1 68,9 68,4 64,1 55, ,4 65,2 72,9 64,7 68,5 62,2 52,4 35,3 Kilde: KD-portalen I 2012 er det lagt vekt på å videreutvikle utdanningsledelsen ved universitetet. Det er arbeidet målrettet for å tydeliggjøre fakultetsledelsen og de studieprogramansvarlige sin rolle i utvikling av studiekvaliteten i egne studieprogram, bl.a. gjennom implementeringen av det reviderte kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. For de studieprogramansvarlige ble det arrangert et eget seminar om utfordringer knyttet til utdanningsledelse i planlegging og drift av studieprogram. Det er studiekvalitetsutvalg både på fakultets- og institusjonsnivå. Disse har spesielt ansvar for å overvåke kvaliteten på undervisning og studier og sette inn tiltak for kvalitetsutvikling. Det er i 2012 utarbeidet 19

21 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 fakultetsvise studiekvalitetsrapporter for andre år på rad, som ledd i implementering av det reviderte kvalitetssikringssystemet. I tillegg er den årlige rapporten om kvalitetsarbeidet på institusjonsnivå utarbeidet. Universitetets kvalitetsrapport for 2011 ble behandlet i styrets møte i juni. Rapporten viser gode utviklingstrekk på mange områder (total studiepoengproduksjon, antall førsteprioritetssøkere, kapasitetsutnyttelse i SO, antall studenter, frafall m.m.), men også at universitetet har utfordringer knyttet til søkertall på enkelte studier, studiepoengproduksjon per student (gjennomstrømming) og gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan. Blant annet ut fra de utfordringene som kvalitetsrapporten avdekket, ble det nedsatt den ovenfor nevnte gruppen ledet av prorektor for blant annet å vurdere tiltak for å styrke studentgjennomstrømning og gjennomføring i henhold til studieplan. Universitetet i Nordland har i 2012 videreført satsingen på fleksible studietilbud og pedagogisk bruk av IKT. I studieåret har universitetet følgende fleksible studier: Bedriftsøkonomi HHB; Førskolelærer samlings- og IKT-basert; GLU 1-7 nett- og praksisbasert; GLU 5-10 nett- og praksisbasert; Nettbasert historie; Nordområdestudier; Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU); Sykepleie nett- og praksisbasert. Senter for etter og videreutdanning (SEVU) har fått justert sin oppgaveportefølje til å bli en mer rendyrket støtteenhet for fakultetenes arbeid med fleksibel utdanning. Enhetens navn er ut fra dette endret til Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT). Universitetet i Nordland og KOLT har en viktig rolle i arbeidet med samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge og i det nasjonale ecampus-prosjektet. Her har et sentralt delprosjekt med Universitetet i Nordland som prosjektansvarlig vært utvikling av en robust IKT infrastruktur for opptak og streaming av undervisning, bl.a. i tilknytning til etableringen av Campus Helgeland i Mo i Rana (nærmere omtalt under virksomhetsmål 3.1.). 20

22 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: UiN skal styrke sin forskning på utvalgte områder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og ph.d.-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. Styringsparametre Samspill mellom forskning og utdanning 20 Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Resultat Kvalitativ parameter Kvalitativ parameter Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: De fire forskningssøylene sosiologi, bedriftsøkonomi, studier i profesjonspraksis og akvakultur er godt forankret i institusjonens faglige virksomhet. Universitetet i Nordland har etablert relasjoner til Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder ved at disse tre institusjonene inngikk samarbeidsavtale i Gjennom denne strategiske alliansen ønsker institusjonene i fellesskap å ta ansvar for velferds- og profesjonsfaglig forskning og utdanning på doktorgradsnivå, ved å samarbeide om forskerutdanningene. Ved Universitetet i Nordland omfattes to av doktorgradsområdene av samarbeidet: ph.d. i sosiologi og i studier i profesjonskunnskap. Universitetet i Nordland har gjennom mange år hatt en klar profil knyttet til Nordområdesatsing. Høsten 2012 ble denne satsingen ytterligere forsterket ved at Nordområdesenteret, som er lagt til Handelshøgskolen i Bodø (ett av fire fakulteter ved universitetet), mottok 10 millioner kroner som fast bevilgning over statsbudsjett. Dette stimulerer til ytterligere forsknings- og utdanningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Bevilgningen bidrar også til å styrke det relevante ph.d.-området (bedriftsøkonomi). Utover dette har det vært fokus på å øke aktiviteten i forskningsgruppene. Dette er fundert på prinsippet om konsentrasjon av FoU-ressurser, med særlig henblikk på å styrke og videreutvikle virksomheten rundt de fire doktorgradsprogrammene for å sikre nasjonalt og internasjonalt toppnivå på vitenskapelig produksjon. Universitetet i Nordland har i 2012 økt antallet publiseringspoeng. Fagmiljøene ved Universitetet i Nordland har styrket sin deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk. Universitetet i Nordland jobber fortløpende med å styrke profileringen av de fire doktorgradsområdene nasjonalt og internasjonalt. Fra universitetets side mener vi at målet om sterk forskningsmessig profilering på utvalgte fagområder både nasjonalt og internasjonalt for 2012 har blitt realisert. Universitetet sikrer samspillet mellom forskning og utdanning gjennom at undervisningspersonalet også er aktive forskere på sine fagområder. Arbeidet med å heve den generelle forskerkompetansen i fagstaben gjennom nyrekruttering og utvikling av allerede tilsatte fagpersoner vitenskapelige kompetanse har vært 20 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Her måles hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet. 21

23 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 grunnleggende for å sikre at undervisningen har en god forskningsmessig forankring. Fokus har vært på å få hevet andelen fagpersoner med førstestillingskompetanse. Det er også satt i gang initiativ for å utvikle opplegg for universitetspedagogisk kompetanseutvikling, der bl.a. samspillet mellom forskning og undervisning vil være et sentralt tema. 22

24 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.2: UiN skal øke både omfang og kvalitet innenfor forskningen Styringsparametre Resultat Mål Antall publikasjonspoeng totalt 96,2 131,6 143,5 157,6 188,7* 160 Antall publikasjonspoeng nivå 2 19,6 6,3 17,1 62,8 36,4* >60 Antall publikasjonspoeng per UFF, totalt 21 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 * 0,5 Antall publikasjonspoeng per førstestilling, totalt 22 0,7 0,9 0,9 0,9 1,2 * >1 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart 23 Kvalitativ parameter *Foreløpig resultat endinger kan forekomme da endelig rapportering på publikasjonspoeng 2012 finner sted 3. april Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Primo februar 2013 er det registrert 188,7 publiseringspoeng ved Universitetet i Nordland i Cristin for Det er en økning på 19,7 % fra 2011, hvor UiN endte på 157,6 publiseringspoeng. Rapporteringsfrist til DBH er 3. april , og det endelige resultatet for 2012 kan dermed endres noe sammenlignet med tallene som er presentert i tabellen over. Foreløpig resultat for 2012 indikerer at Universitetet i Nordland har hatt en god utvikling på dette området fra 2011 til 2012, og også samlet sett de seneste årene. Universitetet er tilfreds med totalresultatet for 2012, sett i forhold til målsettingen for dette året. Antall publikasjonspoeng på nivå 2 har gått fra ned 2011 (62,8 poeng) til 2012 (36,4 poeng), men 2011 kan også beskrives som et unormalt godt årsresultat sammenlignet med tidligere år. Omfanget publisering på nivå 2 i 2012 lå godt over nivået i 2010 og tidligere år. Selv om universitetet ikke nådde egen målsetting for nivå 2-publisering i 2012, må trenden kunne karakteriseres som positiv. Også publikasjonsomfanget per faglig årsverk og per førstestillingsårsverk viser en positiv utvikling fra 2011 til Økningen må ses i sammenheng med noe vakans i faglige stillinger på måletidspunktet. Det er særlig for disse parametrene Universitetet i Nordland har sammenligningsgrunnlag med de øvrige universitetene. Det vil bli interessant å samle informasjon fra NOKUT-portalen når resultater for 2012 fremkommer etter rapporteringsfristen. I den sammenheng vil det bli klart i hvilken retning UiN har utviklet seg fra 2011 til 2012, sett i forhold til utviklingen ved de øvrige universitetene. Universitetet i Nordland har nådd målet for samlet publiseringsomfang i 2012 med god margin, og med en god trend for omfanget av publisering på nivå 2, kan institusjonen sies å ha økt omfang og kvalitet innenfor forskning. Som ledd i å videreutvikle forskningskvaliteten har universitetsledelsen sterkt fokus på publikasjonsomfanget gjennom systematisk oppfølgingsarbeid i regi av forskningsutvalget. Sannsynlighet for at fokus og videre innsats på dette området skal avta, vurderes som liten. Konsekvens vurderes som moderat til alvorlig. Samlet vurderes risiko for en negativ utvikling på dette feltet som liten til moderat. 21 Ant publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på UFF-årsverk 1.10 (all finansiering). UFF = alle stillingskoder i DBH-kategoriene UN1, UN2 og UN3 unntatt spesialistkandidat. Beregning jf. NOKUT-portalen. 22 Antall publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på førstestillingsårsverk 1.10 (all finansiering). Førstestillinger = årsverk i stillingskoder som definert i DBH, Beregning jf. NOKUT-portalen. 23 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Ref. tildelingsbrev

25 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: UiN skal styrke kontakten med samfunns- og arbeidslivet og bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Styringsparametre Resultat Mål Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (%) ,7 % 5,7 % 7 % Andel inntekter fra BOA (% av totale inntekter) 26 9,9 % 10,0 % 14,2 % 11,7 % 15 % Tildeling fra NFR (1 000 kr) Tildeling fra EU (1 000 kr) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 29 Kvalitativ parameter Fleksibel utdanning 30 Kvalitativ parameter Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Universitetet har ambisjon om å styrke kontakten med samfunns- og arbeidslivet og bidra til kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Styringsparametrene er både kvantitative og kvalitative. De kvantitative styringsparametrene fokuserer på inntekter og tildelinger fra eksterne kilder, mens de kvantitative særskilt vurderer samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv og fleksibel utdanning. Fra 2010 har Universitetet i Nordland hatt avtagende andel av inntekter fra BOA når vi måler inntekter utenom EU og NFR. Prosentvis utgjorde disse inntektene 5,7 % i 2012 mot 6,7 % i Universitetet vurderer det som viktig å se på den samlede utviklingen av prosjektporteføljen og aktiviteten innenfor BOA, og har vedtatt en egen styringsparameter som ser på andel inntekter fra BOA målt i forhold til totale inntekter. Her fremkommer også en nedgang, fra 14,2 % i 2011 til 11,7 % i Også når det gjelder NFR og EU er det en nedgang fra 2011 til Deler av nedgangen skyldes at flere prosjekt ikke er startet opp i tråd med forventningene, selv om tilsagn er gitt. For noen av fakultetene er det liten tilgang på nye store forskningsprosjekter. Nedgangen er ikke i tråd med universitetets ambisjoner. I 2012 ble det opprettet eget tverrfakultært prosjekt vedrørende ekstern finansiert virksomhet, i tilknytning til styrets ønske om økt økonomisk handlingsrom ved behandling av foreløpig budsjett for Ambisjonen her er å sikre økonomisk handlingsrom for fakultetene og Universitetet i Nordland gjennom aktivitet som er eksternt finansiert, samt bedre kvaliteten i driften og gjennomføringen av BOA virksomheten. Med gjennomføring vises til hele prosessen fra søknadsskriving, etablering, gjennomføring og avslutning av prosjekt. Sammenligner man andelen inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR med de øvrige universitetene to siste år, ser man at det er variasjoner universitetene imellom, jf. tabell under. Mye tyder på at NTNUs fagportefølje gir særlig gode forutsetninger for BOA, sammenlignet med de 25 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Tall fra KD-portalen. 26 Tall fra eget regnskap, prosjektserie , inkl EU og NFR. 27 Tall hentet fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett. 28 Tall hentet fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett. 29 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

26 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 øvrige universitetene. Universitetet i Nordland har tredje høyeste andel inntekter fra BOA i 2012 med 5,6 %; NTNU og UMB ligger høyest av universitetene med hhv. 10 % og 6,3 %. Tabell: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR UiN UiO UiB NTNU UiT UMB UIS UiA ,2 4,4 4,9 10,1 5,3 6,0 4,3 3, ,6 3,5 5,5 10,0 4,6 6,3 5,5 3,7 Kilde: KD-portalen Universitetet i Nordland har i en årrekke hatt et nært og tett samarbeid med regionens nærings- og arbeidsliv har ikke vært noe unntak. Institusjonen er en godt integrert del av regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Det langvarige samarbeidet med regionens sentrale næringer (som reiseliv/opplevelse, IKT, energisektor og havbruk) viser dette med all tydelighet. Universitetet i Nordland er også representert i en rekke offentlige og private samarbeidsorganer, utvalg og andre sammenslutninger hvis formål er å sikre godt samspill og samarbeid mellom FoU og nærings- og arbeidsliv. Eksempler på slike formaliserte samarbeidstiltak ser man blant annet i UiNs deltakelse i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA Nordland)og arbeidet med samfunnskontrakt, Mineralklynge Nord, NCE Aquaculture og Arena beredskap. Universitet i Nordland har lang erfaring med å gi desentraliserte og fleksible utdanningstilbud (jf. omtale kapittel 2.2.1). De siste årene har institusjonen satset sterkt på fleksibel utdanning hvor bruk av IKT står sentralt. Fleksibel profesjonsutdanning (sykepleierutdanning og grunnskolelærerutdanning) har representert det største løftet. Erfaringer fra både utviklingen og gjennomføringen av disse studiene er tatt med i det videre arbeidet med å utvikle institusjonens tilbud innen fleksibel utdanning (nett- og campusbasert). Universitetet i Nordland har egen støtteenhet for universitetets strategiske satsing på fleksibel læring og etter- og videreutdanning; KOLT (Kompetansesenter for læring og teknologi). Senteret endret navn i 2012 for å få bedre samsvar dets utvidede oppgaver og rolle i tilknytning til satsingsområdet (jf. omtale under virksomhetsmål 1.4). KOLT er en viktig ressurs for fakultetene i forbindelse med pedagogisk bruk av IKT og annen teknologi knyttet til fleksibel utdanning, herunder LMS (Fronter), streaming og opptak av forelesninger/undervisning, tjenester fra Uninett etc. KOLT har også vært delaktig i utviklingen av et nytt studietilbud innen nettpedagogikk dette vil starte opp høsten Det har fra KOLTs side vært stor fokus på en fortsatt omfattende opplæring i pedagogisk bruk av IKT blant fagpersonalet spesielt blant fagpersonal som er involvert i utvikling og gjennomføring av fleksible utdanningstilbud (fortrinnsvis Profesjonshøgskolen). Opplæringen gir også en positiv signaleffekt opp mot de andre fakultetene med tanke på å ta i bruk IKT og teknologi både i forhold til ordinære campusprogram og utvikling av nye, fleksible utdanningstilbud. Fleksiforum er reetablert med hensikt på erfarings- /informasjonsdeling og diskusjon på tvers av fakultetene (både faglig og administrativt) om fleksibel utdanning. I tillegg er kvalitet i fleksibel utdanning et gjennomgående tema for fleksiforum. Universitetet i Nordland holder på med en omfattende oppgradering av infrastruktur for å understøtte satsingen på fleksibel utdanning, herunder i forbindelse med utbyggingen av nye lokaliteter i Mo i Rana (Camups Helgeland). Deler av oppgraderingen er i sammenheng med ecampus-satsingen og SAKsamarbeidet i Nordland (Nordlandsprosessen). Prosjektet Distribuerte studio- og auditorieopptak er en viktig del av denne satsingen og ledes av KOLT. Dette innebærer en betydelig egenfinansiering fra universitetet i tillegg til midler fra ecampus (Uninett), Nordlandsprosessen og RHU. Fase 1 er planlagt ferdigstilt i løpet av våren 2013, mens fase 2 (Campus Helgeland) vil være ferdigstilt høsten Denne satsingen oppfyller noen av kriteriene for SAK-samarbeidet, der Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik vil nyttiggjøre seg av felles ressurser for opptak og distribuering av 25

27 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 undervisning/forelesninger. Med et godt resultat vil prosjektet kunne fungere som utstillingsvindu og gi erfaringsgrunnlag for andre institusjoner i UH-sektoren (samt Uninett/eCampus). I likhet med Universitetet i Nordland opererer en del institusjoner med flere studiesteder. I høstsemesteret 2012 var det i følge DBH 568 studenter på fjernundervisning/samlingsbaserte studier, og 782 studenter på desentralisert undervisning. En stor del av undervisningstilbudet for disse studentene er tilrettelagt ved hjelp av pedagogisk bruk av IKT og annen nødvendig teknologi (eks. opptak og distribuering av forelesninger på nett). 26

28 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. Styringsparametre Aktiviteter og tiltak innenfor kunnskaps- og forskningsformidling Resultat Kvalitativ parameter Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Formidling av forskningsaktiviteten ved institusjonen er høyt prioritert og Universitetet i Nordland har flere aktiviteter for å spre dette til fagmiljøer og allmennheten generelt. Institusjonen registrerer all sin publisering i BIBSYS og CRISTIN, noe som tilgjengeliggjør den publiserte forskningen via BIBSYS ASK og i fritekstsøk i Google og tilsvarende søkemotorer. Det er også jobbet med å øke andelen Open Access publiseringer. Som et pilot-prosjekt i 2012 ble det laget en presentasjon av en ph.d.-avhandling, en film Nye matvaner for laksen på litt over 3 minutter som ble lagt ut på youtube. Det ble laget både norsk og engelsk versjon, som til sammen har hatt tilnærmet 1500 visninger. Kandidaten har fått mye positiv respons fra mange deler av verden. Forskningsdagene er en spesielt viktig arena for formidling for Universitetet i Nordland. Forskningsfestivalen favner bredt i organisasjonen med deltakelse fra alle fakultet. Det er en populær festival med bredt nedslagsfelt i hele fylket. Universitetet i Nordland har koordinert arrangementer i Bodø og på Mo og samarbeider godt med Høgskolen i Narvik og Høgskolen på Nesna. Forskningsdagene generer stor mediedekning lokalt og publikumsdeltakelsen er stabilt stigende hvert år. Forskningsdagene omfatter en rekke aktiviteter og tiltak som bidrar til å gjøre forskning allment kjent: I samarbeid med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna utga Universitetet i Nordland også i 2012 en informasjonsavis som presenterte vår forskning til samtlige husstander i Nordland fylke. Kronikker skrevet av våre forskere om aktuelle tema i Avisa Nordland, Fremover, Rana Blad, Bladet Vesterålen, Lofotposten og Helgeland Arbeiderblad. Åpen Bukt (ca. 900 besøkende) åpnet Mørkvedbukta marine forskningsstasjon for publikum. Allmennheten fikk selv oppleve Universitetet i Nordlands forskning innen fisk og akvakultur. Lån en forsker, der videregående skoler i område kunne få fagansatte ved Universitetet i Nordland til skolen for å gi forelesninger innenfor sitt fagfelt. Forskningstorg på Campus Bodø sammen med Bertnesdagene med ca besøkende. Spredningsarbeidet ved Universitetet i Nordland er generelt sett bra, og institusjonens fagmiljø deltar aktivt i den lokale samfunnsdebatten. 27

29 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. Styringsparametre Langsiktig økonomisk planlegging 31 Resultat Kvalitativ parameter Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Ved utgangen av 2012 pågår arbeidet med å videreutvikle universitets virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. Den videre utviklingen foregår med sikte på å oppnå god sammenheng mellom strategisk plan, tiltaksportefølje på kort og lengre sikt samt budsjettmessige disponeringer, herunder å videreutvikle universitetets bruk av langsiktig budsjettering/prognoser. I 2012 er det utført et større arbeid med strategiutvikling (jf. omtale i innledningskapittelet), og ved utgangen av 2012 gjenstår det å utvikle en felles strategisk handlingsplan med basis i forutgående strategiarbeid. Styringsdialogen ble etablert i 2012, som del av virksomhetsstyringen ved Universitetet i Nordland. Universitetsledelsen har møter med hvert av fakultetene for gjennomgang av oppnådde resultater og foreliggende planer. Styringsdialogen gjennomføres med faste tema, hvor blant annet økonomisk situasjon og overordnede risikoområder inngår. Styringsdialogen oppsummeres ved at hvert fakultet mottar styringssignaler, og disse avstemmes med fakultetsledelsen ved at styringsdialogen referatføres. Gjennom universitetsstyrets vedtak av budsjett 2013 ble styringssignalene fra styringsdialogen en integrert del av vedtaket om budsjettrammer og føringer for Styringssignalene er innarbeidet i budsjettdisponeringsskrivet og representerer både resultatforventninger og del av grunnlaget for kommende års dialog. Ledelsen ved fakultetene har gitt positive tilbakemeldinger på ordningen, og den videreføres for Universitetet i Nordland har fra 2012 lagt opp til en ny rutine ved at foreløpig budsjettramme for 2013 vedtas i styremøtet før sommeren. Universitetsstyret har også vært opptatt av at institusjonen bygger opp avsetninger til strategiske satsinger og satsinger på infrastruktur. I endelig vedtak av budsjett for 2013 (møte 12.12, styresak 85/12) satte universitetsstyret av 5 mill. kroner til særskilte strategiske satsinger for Disse midlene fordeles av rektor etter konkrete søknader fra fakultetene. Midlene skal brukes til særskilte strategiske satsinger som ikke vurderes som mulig å dekke innenfor ordinær budsjettramme. Flere av tiltakene dreier seg om fakultetsovergripende faglige satsinger. Det er utarbeidet prognoser for de kommende årene som viser at universitetet vil ha særlige utfordringer knyttet til vekst. Det er behov for å realisere særskilte strategiske satsinger og større investeringer i infrastruktur. Planlagte utvidelser av arealene vil medføre økte husleiekostnader ved hovedcampus. Som omtalt i kapittel 3 i avsnittet om overordnede risikoområder for 2013, vurderes eventuell manglende utvikling av infrastrukturen som en til dels høy risiko for Universitetet i Nordland. Universitetet hadde i styresaken om budsjettrammer for 2013 særskilte drøftinger rundt behovet for å øke det samlede handlingsrommet (jf. også omtale innledningsvis). Etter styremøtet ble det vedtatt å iverksette tverrfakultære prosjekt innenfor følgende hovedområder: 31 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

30 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Studiepoengproduksjonen, studentgjennomstrømning, inntakskvalitet og etterspørsel Ekstern finansiert virksomhet Gjennomgang av administrative funksjoner Disse prosjektene er startet opp og er omtalt flere steder i årets utgave av Rapport og planer. De to førstnevnte prosjektgruppene vil etter planen levere sine rapporter sommeren Regnskapet for 2012 bekrefter en tendens til at inntekter fra eksternt finansierte prosjekter avtar, noe som er en særskilt utfordring for Universitetet i Nordland. Årsregnskapet for 2012 viser at universitetet har styrket det økonomiske handlingsrommet, både gjennom økte avsetninger, økt virksomhetskapital og bedret likviditet. Avsetningene er imidlertid i stor grad bundet opp til utsatt aktivitet og planlagte investeringer, og kompetansetiltak. Universitetet i Nordland deltar sammen med flere andre institusjoner i sektoren i et administrativt nettverk. Som del av arbeidet i regi av nettverket har universitetene i Stavanger, Agder og Nordland sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus satt ned en arbeidsgruppe vedrørende virksomhetsstyring, ledet av Universitetet i Stavanger. Arbeidsgruppa arrangerte workshop om virksomhetsstyring på Gardermoen 26. oktober, med formål å bidra til informasjons- og kompetansedeling mellom institusjonene. Ledere fra alle de fire institusjonene deltok. Arbeidsgruppa leverer sin rapport i

31 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. Styringsparametre Resultat Mål Forholdet mellom UFF-/støtteårsverk og teknisk/adm årsverk 32 2,42 2,28 2,13 2,10 1,92 2,10 Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Ambisjonsnivået for 2012 var satt til 2,1, noe som representerte en videreføring av nivået fra foregående år. Resultatet for 2012 må ses i sammenheng med at universitetet hadde enkelte vakanser knyttet til tilsetting i faglige stillinger på måletidspunktet 1.10, og dette bidrar til at forholdet mellom antallet UFF- /støtteårsverk pr teknisk/administrative årsverk ikke er i samsvar med målsettingen. I forbindelse med en planlagt gjennomgang av fellesadministrasjonen vil det bli gjort en ressursanalyse med fokus på forholdet mellom fellesadministrative støttetjenester og fakultetene. 32 UFF- og støtteårsverk (jf DBHs UN, ST) dividert på teknisk/adm årsverk (jf DBHs DR, AD, A), måletidspunkt 1.10, all finansiering 30

32 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. Styringsparametre Resultat Mål Andel førstestillingskompetanse av UFF (%) 33 53,7 % 57,1 % 59,2 % 60,6 % 60,2 % 63 % Andel kvinner i dosentstillinger* ,8 % 50,0 % 50 % Andel kvinner i professorstillinger* ,3 % 17,0 % 18 % Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling* ,7 % 16,3 % 7,5 % Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger* ,8 % 13,2 % 12,5 % Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger* ,6 % 12,8 % 13 % Robuste fagmiljøer 36 Kvalitativ parameter *Kilde: KD-portalen Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: Andel førstestillingskompetanse av UFF Fra 2011 til 2012 viser tallene en liten nedgang i andelen ansatte med førstestillingskompetanse av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillingene, noe som ikke er i samsvar med ambisjonene satt for Institusjonen har ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å rekruttere personer med førstekompetanse på enkelte fagområder hvor det har vært utlyst ledige stillinger. Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Som ledd i innføringen av nye nasjonale styringsparametre beregnes andelen kvinner blant professorene og dosenter hver for seg. Kunnskapsdepartementet har lagt ut tall i KD-portalen som gjør sammenligning mot universitets- og sektorsnitt mulig, se tabell under. Tabell: Kvinneandel i toppstillinger Nasjonal styringsparameter Universitetet i Nordland Snitt inst.type Snitt sektor Andel kvinnelige professorer Andel kvinnelige dosenter Kilde: KD-portalen Universitetet i Nordland har en målsetting om å øke andelen kvinner i professorstillinger, men kan ikke vise til en ønsket økning fra 2011 til Dette vurderes som ikke tilfredsstillende, og vil være et sentralt fokusområde neste år. Andelen kvinner i de faglige rekrutteringsstillingene er høyt, samtidig som andelen kvinner i stillingskategorien førsteamanuensis har økt betraktelig fra 2011 til 2012 (jf. omtale i kapittel 2.2.8). Dette vurderes som et godt utgangspunkt for en økning av andelen kvinner også i de faglige toppstillingene i de kommende år. 33 Andel førstestillinger og høyere av totalt antall UFF-årsverk. UFF = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 1.10, all finansiering. Stillingskodeutvalg som for NOKUT-indikatoren «Andel førstestillingskompetente årsverk», jf. NOKUT-portalen. 34 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Parameteren er todelt og måler andel kvinneårsverk i hovedstilling i stillingskodene dosent og professor. Måletidspunkt 1.10, all finansiering. Jf. DBH-tabellen Ansatte. 35 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Parameteren er tre-delt (måler midlertidighet for ulike stillingskategorier). 36 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

33 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Andel midlertidig ansatte Ved Universitetet i Nordland har det vært arbeidet med å redusere bruken av midlertidige stillinger, særlig i de to siste årene. Som tallene i tabellen styringsparametre over viser, kan institusjonen samlet sett vise til en jevn utvikling i ønsket retning. I oppbygningen av Universitetet i Nordland, særlig i årene , var det relativt høy andel av midlertidige stillinger både i undervisnings- og forskerstillinger og i saksbehandler og utredningsstillinger. Mye av forklaringen til dette ligger i arbeidet med universitetsoppbyggingen og behovet for fleksibilitet i bruk av stillinger i oppbyggings- og etableringsperioden. Fokuset som har er satt på bruk av midlertidighet i sektoren har ført til at det har blitt iverksatt tiltak, både i sentraladministrasjonen og på de enkelte fakultetene. Noen av de konkrete tiltakene kan og bør nevnes: Det har vært foretatt et oppryddingsarbeid i lønns- og personalsystemet (SAP) slik at alle stillinger er kodet riktig mht. type, hjemmelsgrunnlag og kategori. De interne tilsettingsorganene, henholdsvis tilsettingsutvalget for faglige stillinger (TUF) og tilsettingsrådet for teknisk- / administrative stillinger (TRA), har fått opplæring i relevante lover og forskrifter som anvendes ved bruk av midlertidige tilsettinger. Dette har ført til strengere krav til saksutredning både fra de enkelte fakulteter og enheter og fra personaladministrasjonen. Bruk, omfang, fordeling pr. fakultet/enhet og med hvilket hjemmelsgrunnlag er framlagt og rapportert til tilsettingsutvalgene 2 ganger i løpet av Alle tilsettinger som er midlertidige skal ha et hjemmelsgrunnlag i saksutredningen og selve vedtaket, som også registreres i SAP. Det har vært en innskjerping av muligheten for tilsatte ved Universitetet i Nordland til å få innvilget permisjon for å gå over i annen stilling. Dette gjelder både for teknisk- / administrative stillinger og for faglige stillinger. Årsaken ligger i behovet for å utlyse faste stillinger og at det er større rekrutteringsgrunnlag for faste enn for midlertidige stillinger og vikariater. På sikt vil dette også medføre et noe lavere antall vikariater og midlertidige stillinger. En kritisk gjennomgang av midlertidige stillinger har medført at en del stillinger har vært omgjort til faste ordinære stillinger i Alle fakultetene gjennomfører langsiktig bemanningsplanlegging innenfor de fagområder som er viktig og kritisk for fakultetene. Dette skal inngå som en del av fakultetenes handlingsplaner. Dette er også et tema som er tatt opp i dialogmøter mellom ledelsen ved universitetet og de enkelte fakulteter og enheter i organisasjonen. Som innholdet i tabellene under viser, har det relativt omfattende arbeidet rettet mot midlertidighet gitt resultater. Universitetet i Nordland har hatt en positiv utviklingen hva angår midlertidighet i ulike stillingskategorier og totalt i perioden 2007 til Fra 2011 til 2012 ble andelen midlertidig ansatte ved universitetet redusert fra 15,0 % til 14,3 %. Tabell: Midlertidighet for ulike stillingskategorier Nasjonal styringsparameter Universitetet i Nordland Snitt inst.type Andel midlertidige ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) Andel midlertidige ansatte i saksbehandler og utrederstillinger (%) Andel midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) Kilde: KD-portalen Snitt sektor 32

34 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Utviklingen i bruk av midlertidige stillinger ved Universitetet i Nordland er totalt sett positiv, ved at andelen midlertidig ansatte samlet for de tre kategoriene gikk ned fra 15,4 % i 2011 til 12,6 % i 2012 (se tabell under). Det vurderes som et godt resultat og i tråd med måltall for Det er noe variasjon innenfor de forskjellige stillingskategoriene. Innen kategorien undervisnings- og forskerstillinger har andelen midlertidig ansatte gått ned betydelig fra 2011 (17,6 %) til 2012 (12,8 %). Også for saksbehandler- og utrederstillinger er andelen midlertidig ansatte redusert, fra 13,8 % i 2011 til 13,2 % i Kategorien støttestillinger for undervisning, forskning og formidling viser en økning fra 2011 (2,7 %) til 2012 (16,3 %). En gjennomgang for årene viser at andelen midlertidig ansatte innen støttestillingene har variert mye ved Universitet i Nordland. Omfanget årsverk i denne stillingskategorien er liten (vel 40 årsverk ved utgangen av 2012). Det innebærer at selv et lite antall midlertidig ansatte gir store utslag ved relative beregninger. Ved UiN er majoriteten av disse stillingene knyttet til fakultet for akvakultur og biovitenskap (FBA). I 2012 fikk FBA tilslag på flere store forskningsprosjekter som har resultert i prosjektrelaterte, midlertidige ansettelser. På sikt er det selvsagt ønskelig at majoriteten av disse skal kunne tilbys fast ansettelse ved at prosjektaktiviteten viser en stabil utvikling. Med unntak for støttestillingene, er bruken av midlertidighet ved Universitetet i Nordland i 2012 lavere enn de øvrige universitetene og sektorsnittet. Det relativt lave omfanget ansatte innen støttestillingene gjør at økt omfang ledighet her får lite utslag på samlet midlertidighet ved UiN (se tabell under). Tabell: Midlertidig ansatte, samlet * Midlertidig ansatte, Universitetet i Nordland 19,2 % 19,4 % 17,3 % 15,4 % 12,6 % *Tall hentet fra DBH. Det nevnes at rapporterte tall for midlertidighet i fjorårets utgave av Rapport og planer inneholder en feilkilde. Tall for de to kategoriene undervisnings-/forskerstillinger og saksbehandler/utredningsstillinger var på dette tidspunktet beregnet ut fra antall midlertidige årsverk i forhold til totalt antall årsverk ved institusjonen, og dette var ikke i samsvar med beregningene i Rindal-rapporten om midlertidighet. I årets utgave er tall justert og endret sammenlignet med fjorårets utgave. Beregninger i tabellene over er gjennomført i samsvar med Rindal-rapportens beregningsmåte og med utgangspunkt i rapporterte DBHdata, slik departementet ønsker. Robuste fagmiljø Ved Universitetet i Nordland skal fagstillinger i utgangspunktet utlyses som førstestillinger. Dette er i tråd med overordnet strategi og fakultetenes strategiske planer, og etablert praksis er del av den langsiktige bemanningsplanleggingen ved institusjonen. Tilsettingsutvalget for faglige stillinger har hatt særskilt fokus på å følge opp dette og påser at intensjonen i strategien etterleves. Ved etablering av nye studier kreves det grundig behandling og dokumentasjon av fagmiljøenes størrelse og robusthet sett i lys av nasjonale krav, før sak fremmes i studiekvalitetsutvalget og før etableringsvedtak gjøres av universitetsstyret. Universitetet i Nordland mener å ha et godt system for kvalitetssikring av nye studier med hensyn til eksisterende krav til fagmiljø. I 2012 er det gjennomført et større strategiarbeid ved universitetet, blant annet ved at det er utviklet fakultetsvise strategier med overordnet strategiplan som ramme. I arbeidet med nye fakultetsstrategier har fagmiljøenes bærekraft og robusthet vært sentrale tema. Langsiktig bemanningsplanlegging har vært og vil fortsatt være et viktig virkemiddel for å sikre måloppnåelse på dette feltet. 33

35 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø, Helgeland og Vesterålen. Styringsparametre Resultat Mål Utvikling i totalt areal som UiN disponerer* * angitt i m 2 Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: For Universitetet i Nordland er det kritisk å ha god kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur. Dagens infrastruktur fremstår som moderne og tidsriktig. Den samlede arealutviklingen viser imidlertid at universitetet har stadig mindre m 2 pr student, og har laveste antall m 2 pr student av universiteter og femte lavest i sektoren. Ved utgangen av 2012 hadde Universitetet i overkant av m 2. Det oppleves som krevende å håndtere det økende behovet for areal, særlig gjelder dette kontor- og grupperomfasiliteter. Det viktigste tiltak for å sikre fremtidig infrastruktur har vært arbeidet med campusutviklingsplanen. I løpet av 2012 avsluttet universitetet arbeidet med planen som går frem til Hovedfokus for arbeidet har vært Campus Bodø, og det foreligger nå en ambisjon om hvordan et kompakt, fleksibelt, åpent og utadrettet Campus Bodø skal videreutvikles. For å realisere planen er det laget en omfattende tiltaks- og handlingsplan med følgende hovedpunkter: Reguleringsplan for universitetsområdet Områdeplan for Mørkvedbukta Områdeplan/ kommuneplan nord for RV80 Nytt byggetrinn 6 Kortsiktige byggeprosjekt påbygging 3 etg lærerutdanningen Studenthotellet inklusive kontorfasiliteter Forskningspark (high north innovation center) Studentboliger Mørkvedlia Fleridrettshall Mørkvedlia Newton læringssenter Arbeidet med tiltaks- og handlingsplanen kom godt i gang høsten 2012 og det er etablert tett dialog med Statsbygg, KD, Bodø kommune og andre interessenter og samarbeidspartnere for å realisere campusutviklingsplanen. Campus Vesterålen fikk nye lokaler i Hurtigrutens Hus på Stokmarknes i løpet av For disse lokalene pågår drøftinger rundt mulig fremtidig biblioteksamarbeid med Hadsel kommune. For øvrig fungerer lokalene godt. 34

36 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 For studiestedet Helgeland er universitetet inne i siste studieår med bruk av lokalene i Strandgata. Fra høsten 2013 vil aktivitet bli flyttet og samlokalisert med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik i det nye kunnskapssenteret Campus Helgeland. Som oppfølging av Usability undersøkelsen (undersøkelse på brukskvalitet) som ble gjennomført i 2011, ble det i 2012 gjennomført en rekke ombygginger og tilpasninger for å utnytte tilgjengelige lokaler på en best mulig måte. Det har også vært gjort særskilt tilpasninger til aktiviteter innenfor fleksibel læring, som er satsingsområde for Universitetet i Nordland. Universitetet har også tatt ansvar for å finne lokaler til aktiviteten som Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad har lagt til Bodø. Ved utgangen av 2012 og inngangen til 2013 har Universitetet i Nordland måttet håndtere en akutt situasjon med behov for å flytte ut 60 medarbeidere i fellesadministrasjonen og ledelsen. Lokalene må gjennomgås ut fra at inneklimaet i bygget ikke er tilfredsstillende. 35

37 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.5: IKT- infrastrukturen skal være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger. Vurdering av måloppnåelse/resultatanalyse: I 2012 har Universitetet i Nordland gjennom oppgraderinger og anskaffelser innen IKT lagt til rette for økt driftssikkerhet, økt datalagrings- og datatrafikkapasitet, og økt servicegrad for studenter, ansatte og gjester ved Universitetet i Nordland. Ultimo 2012 ble det anskaffet ny helhetlig backupløsning med tilhørende maskin- og programvare, og denne skal implementeres i Innkjøpet er foretatt ved anbud med forhandlinger, og universitetet har vunnet verdifull erfaring med denne innkjøpsmetoden. Et omfattende arbeid med å etablere nytt trådløst nettverk på Campus Bodø og Campus Vesterålen ble påbegynt ultimo 2011 og sluttført i I første fase ble studentrelaterte områder prioritert, det vil si auditorier, undervisningsrom, grupperom og fellesarealer. I avsluttende fase er resterende områder utbygd. Det nye nettverket gir økt driftssikkerhet og utvidet trafikkapasitet. Studenter har nå mulighet for utskrift over det trådløse nettverket fra egen pc. Parallelt med etableringen av det nye trådløse nettverket er det fysiske nettverket oppgradert for å ivareta forventet økning i datatrafikken. Som følge av kapasitetsrelaterte risikovurderinger er det satt begrensninger på nedlasting av film og fildelingsteknologi. Universitetet innførte EDUROAM i 2012, i tilknytning til etablering av nytt trådløst nettverk. Det innebærer at studenter og ansatte fra øvrige universiteter og høgskoler kan logge seg på UiNs trådløse nettverk med sin egen konto. Tilsvarende kan våre ansatte logge seg på det trådløse nettet til UH-institusjonene som har EDUROAM (gjelder de fleste universitet og høgskoler i Norge). EDUROAM representerer en sikker måte å koble seg mot det trådløse nettverket siden all informasjon blir kryptert, men betinger at brukeren har en forholdsvis rask pc. For eksterne brukere utenom de som betjenes av EDUROAM, er det etablert eget gjestenett med selvregistreringsløsning. Bruker har tilgang i 24 timer ved å oppgi mobilnummer og e- postadresse. Oppgraderinger og anskaffelser som bidrar til forbedringer på driftssiden Gjennom oppgradering av e-postkontor med tilhørende ny serverløsning kan møteinnkallinger, møteromreservasjon og fraværsmarkering av telefon foretas i ett og samme system. Tidligere ble dette utført ved bruk av tre ulike systemer. Primo 2013 gjenstår det å ta i bruk telefonmarkeringen, da man søker driftsmessige erfaringer på IKT-siden innen funksjonaliteten distribueres til brukerne. Risiko for nedetid på telefoni i Mørkvedbukta og Torggården (begge på Campus Bodø) er redusert ved at de er lagt over på IP-telefoni. Dette gir også en gevinst ved at deler av den den gamle telefonsentralen kan avhendes. Særlig var lokalene i Mørkvedbukta vurdert til å ha en viss risiko for nedetid pga. nærhet til vann og fare for lynnedslag. Universitetets system for handtering av SPAM e-post er oppgradert i Oppgraderingen gir bedret hastighet ved sending og mottak av e-post, og medfører også at sikkerhetsnivået relatert til SPAM er forbedret. Erfaringsvis ligger omfanget e-poster som sendes til universitetet på om lag 11 mill. årlig, omtrent 90 % av denne trafikken stoppes av spamfilteret. Løsningen vurderes som meget god, men det kan likevel hende at uønsket epost når frem til sluttbrukeren. IT-senteret informerer derfor jevnlig om opplysninger man skal unngå å gi per e-post. 36

38 Rapport og planer : Kapittel 2.1 Resultatrapportering på mål 2012 Utfasing av eldre blade/server infrastruktur ble påbegynt i Kapasitetsutnyttelsen på eksisterende serverressurser er bedret ved at vel 30 servere er virtualisert i løpet av Virtualisering av serverne innebærer at behovet for fysiske servere reduseres og at én kraftig server kan «inneholde» flere mindre servere. Dette bidrar til en effektiv og mer moderne driftsløsning på IKT-siden. Arbeidet med utfasing av eldre server infrastruktur og virtualisering med siktemål bedre kapasitetsutnyttelse vil pågå også i Tidligere manuell prosedyre for foto til studentkort er automatisert i Fotoboks er anskaffet med digital tilknytning til studentservice. Bildetaking betinger ikke lenger at universitetets personell er til stede for å utføre denne delaktiviteten i prosessen med å fremstille studentkort. Oppgraderinger og anskaffelser som bidrar til forskningsrelaterte aktiviteter Oppgraderingen av det fysiske nettverket støtter bl.a. økt trafikk generert av sekvensieringsmaskinen ved Universitetet i Nordland. I samarbeid med fagmiljøet som handterer maskinen, er det sørget for sikker lagringsløsning og tilstrekkelig kapasitet for lagring av forskningsdata i denne forbindelsen. Oppgraderinger og anskaffelser som bidrar til undervisningsrelaterte aktiviteter Som følge av kapasitetsmessige utfordringer knyttet til den bygningsmessige infrastrukturen ble to nye undervisningsrom i Torggården (Campus Bodø) klargjort med moderne IKT undervisningsfasiliteter i forkant av semesterstart høsten Det er foretatt utskifting av pc-er på alle auditorier og undervisningsrom i 2012, som ledd i å opprettholde og videreutvikle IKT-standarden ved universitetet. Mer spesialisert maskin- og programvare til fagmiljøet innen musikk er også fornyet i Studio ved Campus Bodø har vært gjenstand for større oppgraderinger. Arbeidet med oppgradering av studio og auditorier inngår som UiNs del av arbeidet med ecampus-prosjektet, og for 2013 vil arbeid i denne forbindelse konsentreres til lokalitetene på Campus Helgeland. Høsten 2012 har universitetet anskaffet programvare som sikrer brukerne tilgang til elektroniske bibliotekressurser uavhengig av lokalisering (EZproxy). Dette representerer høyere servicegrad til brukeren, som ikke lenger er avhengig av å være direkte tilknyttet universitetets nettverk for slik tilgang. Det er anskaffet nytt timeplanleggingssystem ved Universitetet i Nordland i 2012 (TimeEdit), og dette ble første gang nyttet ved planlegging av undervisningsaktiviteter høsten Foreliggende tilbakemeldinger tilsier at systemet fungerer tilfredsstillende. 37

39 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Kap 2.2 Rapport Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Etatsstyringsmøtet 2012 ble avholdt i Bodø 2. mai. I brev av gir Kunnskapsdepartementet tilbakemelding om forhold som ble tatt opp i møtet. I det følgende omtales disse i et oppfølgingsperspektiv. Ny målstruktur Det vises til nærmere omtale i kapittel 1 om arbeidet med gjennomgang og revisjon av virksomhetsmål og styringsparametre i Universitetsledelsen understreker at arbeidet fortsatt pågår ved inngangen til 2013, ved at det gjenstår å utforme en samlet strategisk handlingsplan for institusjonen. Utdanning Arbeidet med studentrekruttering har hatt prioritet i 2012, blant annet ved at universitetet deltar på utdanningsmesser og det er arrangert skolebesøk for videregående skoles elever i rekrutteringsperioden primo Økningen i søkermassen til opptaket i 2012 lå på 6,7 %, dvs. omtrent på snittet for sektoren. Som ledd i å bedre søkningen til opptaket i 2013 er universitetets nettsider for studiesøk og -informasjon utbedret i Videre er det foretatt organisatoriske endringer for å styrke sammenhengen mellom porteføljeutvikling og studentrekruttering. Ved oppretting av nye studietilbud med oppstart studieåret har universitetsstyret lagt visse strategiske føringer. De nye studietilbudene skal bygge på eksisterende kompetanse i regionen, tilbudet skal ha nedslagsfelt regionalt og bidra til å styrke UiNs profil nasjonalt, oppretting av nye studier skal foretas i samarbeid med andre i regionen og nye studietilbud skal bidra til samarbeid på tvers av fakultetene ved Universitetet i Nordland. Det vises til nærmere informasjon om nye tilbud i kapittel Her omtales tre av de nye studietilbudene som universitetsledelsen oppfatter til å være gode eksempler på utvikling som støtter opp om overordnet strategi. Det gjelder lektorutdanningen i samfunnsfag med fordypning i historie, hvor fakultetet for samfunnsvitenskap og Profesjonshøgskolen samarbeider om et tilbud som leverer etterspurt kompetanse til skolesektoren. Videre gjelder det bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse, som er et samarbeid mellom Handelshøgskolen i Bodø og Nordland fylkeskommune ved Bodin videregående skole, maritim fagskole. Universitetet i Nordland etablerte høsten 2012 et etterutdanningsstudium for sjøoffiserer med bakgrunn fra maritim fagskole. Behovet viste seg å være meget stort og en har måttet øke opptaket fra 25 til 40 studenter. Medarbeidere fra hele 13 rederi fra hele kysten er representert i studiet. Dette styrker institusjonens oppfatning av at det vil være behov for en bachelorutdanning, med tanke på å ruste næringa for fremtidens kompetansebehov. En meget viktig kompetanse i nordområdene er maritim økonomi, operasjonsstyring og ledelse, spesielt knyttet til utdanning av maritime ledere på fartøy og installasjoner. I nord dreier det seg om meget komplekse og kostbare operasjoner som krever et tett samspill mellom mange aktører og kompetanse i drift av høyteknologiske installasjoner og fartøy. Det er knapphet på kandidater med den nødvendige profesjonsog sertifikatutdanning. Dette er en type kompetanse som har vist seg å være svært attraktiv i alle deler av den maritime næringen, inklusiv rederidrift, verfts- og utstyrsindustri, maritim tjenesteyting, samt offentlig beredskaps- og forvaltningsapparat. Den største andelen av maritimt kompetente sjøfolk har bakgrunn fra maritim fagskole, og denne gruppen spiller en særlig viktig rolle i Nord-Norge. Tjue prosent av landets sjøfolk er bosatt i landsdelen og en enda større andel har sin utdanning herfra. Sjøoffiserer med maritim fagskoleutdanning har hittil manglet en adekvat videreutdanningsmulighet på universitetsnivå. Det tredje studietilbudet som nevnes i denne sammenheng er MBA i teknologiledelse, som Handelshøgskolen i Bodø gjennomfører i samarbeid med NTNU. Begge disse har ledende fagmiljøer innen entreprenørskap og 38

40 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 teknologibasert forretningsutvikling. Masterstudiet i teknologiledelse er et virkemiddel for å bedre tilgangen på ingeniører i regionen og sikre at disse har en tverrfaglig kompetanse. Regionens næringsliv etterspør denne typen kompetanse. Universitetet i Nordland har visse utfordringer knyttet til rekruttering, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan og gjennomstrømming i studiene. Høsten 2012 satte rektor ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan universitetet kan bedre arbeidet med å utvikle egen studieportefølje og styrke studiekvaliteten, ref. omtale flere steder i kapittel Gruppas arbeid ferdigstilles i løpet av Arbeidet med studiekvalitet har hatt prioritet i Blant annet er dette feltet revitalisert gjennom en nokså omfattende revisjon av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten, både i for- og etterkant av at systemet ble evaluert andre gang av NOKUT i 2011 (omtalt i kapittel a). Som resultat av revisjonsarbeidet er det nå større oppmerksomhet rundt utdanningskvalitet i institusjonen, blant annet ved at det jevnlig distribueres detaljert statistikk til fakultetene (frafall, studiepoengproduksjon, individuelle studieplaner, søker- og opptaksstatistikk, karakterfordeling m.m.), ved systematisk tilbakemelding fra eksterne panel, og ved at fakultetene årlig utarbeider rapport om kvaliteten i egne utdanninger. Prorektor har etablert eget prodekanforum blant annet med siktemål å videreutvikle utdanningsledelsen ved universitetet, jf. omtale under virksomhetsmål 1.4 i kapittel Studiekvalitet er tema i den årlige styringsdialogen, ref. omtale under virksomhetsmål 4.1, kapittel Hva angår omtale av samspill mellom forskning og utdanning ved universitetet, vises det til omtale i kapittel 2.1.2, virksomhetsmål 2.1. Universitetet i Nordland har en årrekke prioritert å utvikle fleksible og desentraliserte studietilbud, blant annet har bruk av IKT i undervisningen aktualisert seg som en egen satsing de senere årene 37. Satsingsområdet må ses i relasjon til at Nordlands befolkning relativt sett har et lavt utdanningsnivå, og at institusjonen har sitt hovednedslagsfelt i et fylke med svært store avstander, krevende klimatiske og topografiske forhold, og begrensede kommunikasjonstilbud. Ut fra en tanke om å distribuere utdanningstilbudet til regionens befolkning, har universitetet hatt egne studiesteder på Helgeland og i Vesterålen i flere tiår. Det har vært og er naturlig å nytte studiestedene som samlingspunkt for utdanninger med fleksibel utforming. Med tanke på Universitetet i Nordlands utgangspunkt for det som for oss er en langsiktig satsing, er det noe underlig å registrere at Kunnskapsdepartementet i tilstandsrapporten 2011 forklarer utviklingen av fleksible studietilbud som en funksjon av lavt etterspørselstrykk. Høsten 2013 åpner ny Campus Helgeland, hvor Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordlands virksomhet i Mo i Rana samlokaliseres. Arbeidet med å tilrettelegge bibliotektjenester, tilrettelegge for bruk av IKT i undervisningen og felles utvikling av pedagogiske metoder skjer i samarbeid med høgskolene i Nesna og Narvik. Dette ble påbegynt 2012 og fortsetter i Deler av oppgraderingen for bruk av IKT i undervisningen skjer i sammenheng med ecampus-satsingen i Nord-Norge. Det vises ellers til omtale i kapittel virksomhetsmålene 1.4, 3.1 og 4.5. Forskning Utviklingen innen NFR- og EU-tildelinger er ikke tilfredsstillende, selv om Universitetet i Nordland relativt sett gjør det bra sammenlignet med de øvrige universitetene. Det vises til nærmere omtale under virksomhetsmål 3.1. i kapittel 2,1,2. 37 De nettstøttede studieprogrammene var gjenstand for en særlig vurdering av den sakkyndige komiteen som gjennomførte andre gangs evaluering av kvalitetssikringssystemet i

41 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Universitetet i Nordland holder fast på at forskningsvirksomheten skal være forankret i de fire faglige søylene. Som nevnt flere steder i det forutgående har Universitetet i Nordland sammen med Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder inngått en strategisk allianse for å ta et nasjonalt ansvar for FoU knyttet til profesjonsfagene, ref. omtale kapittel under virksomhetsmål 2.1 og kapittel c. Gjennomstrømming i doktorgradsutdanningene er fast tema i dekanforum og forskningsutvalget ved universitetet. I 2012 uteksaminerte Universitetet i Nordland 15 kandidater, og det var i samsvar med målsetting. Universitetet mener hvert doktorgradsprogram bør uteksaminere 5-7 kandidater årlig (jf. universitetssøknaden), og det krever overvåking og oppfølging av gjennomstrømmingen i disse studiene. Universitetsledelsen er ikke fornøyd med resultatmålingen på den nasjonale styringsparameteren om gjennomstrømming i doktorgradsutdanningene i 2011 (41,7 %). Sammenlignet med de øvrige universitetene dette året, hvor gjennomstrømmingen varierte mellom laveste 55,6 % ved UiA og 58,9 % ved UiT, lå UiN på bunn blant universitetene. For 2012 er resultatet bedre selv om målsettingen ikke ble nådd. Om lag 71 % av de som påbegynte sin doktorgradsutdanning i 2006, hadde fullført denne ved utgangen av Det understrekes at det årlige omfanget nye doktorgradsavtaler ved universitetet er av en slik karakter at forsinkelser blant et fåtall studenter kan gi store utslag på beregningen som foretas her. Institusjonen og omverdenen Her vises det til omtale i kapitlene c og a og c. vedrørende SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), og kapittel virksomhetsmål 1.1 vedrørende RSA Nordland. Styring, ledelse og administrasjon Universitetet i Nordland har prioritert arbeidet med å redusere omfanget av midlertidig ansatte de siste to årene. Nærmere informasjon om dette finnes i kapittel virksomhetsmål 4.3. Arbeidet med å videreutvikle institusjonens system for virksomhetsstyring er videreført i 2012, blant annet ved at det er innført årlig styringsdialog mellom universitetsledelsen og det enkelte fakultet. I styringsdialogen tas blant annet faste tema som økonomisk situasjon, studiekvalitet og overordnede risikoområder opp, ref. omtale i kapittel virksomhetsmål 4.1. Gjennom Nordlandsprosessen er det gjennomført flere tiltak innen administrative arbeidsområder. Institusjonene har implementert felles elektronisk HR-portal, og det er anskaffet samme system for elektronisk kvalitetshandbok. Man har nå et felles internrevisorkorps knyttet til revisjon av kritiske prosesser i hverandres kvalitetshandbøker, etter at felles internrevisjonskurs ble gjennomført i Innen økonomiområdet er det samarbeidet om innføring av ny kontoplan, det er kjørt felles kartlegging innen BOA-området og felles excel-kurs. I tillegg samarbeides det om handtering av FS. Nordlandsprosessen er også omtalt i kapittel c. Riksrevisjonen har ikke hatt vesentlige merknader til regnskapet og virksomhetens gjennomføring av budsjettet for Revisjon av regnskapet for 2012 er ikke avsluttet. Se for øvrig kapittel a for omtale av kontakt mellom Universitetet i Nordland og Riksrevisjonen i Forhold knyttet til likestilling er omtalt i kapittel Som det fremgår av plandelen i dokumentet skal arbeidet med likestilling revitaliseres i 2013 (ref virksomhetsmål 4.3 kapittel 3). Når det gjelder universitetets utfordringer i tilknytning til infrastruktur og videre campusutvikling (også omtalt i fjorårets utgave av dette dokumentet og i institusjonens kvalitetsrapport for 2011), er disse omtalt 40

42 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 nærmere i kapittel 2 og 3 under virksomhetsmål 4.4, og i kapittelet om overordnede risikovurderinger i kapittel Aktivitetskrav For 2012 har følgende utdanninger ved Universitetet i Nordland krav om at et visst antall 60- studiepoengsenheter/-ekvivalenter skal avlegges det første studieåret 38 : Sykepleierutdanning: 155 ABIOK-utdanninger: 33 Nedenfor følger oversikt over produksjonen de to første semestrene (første studieår) innen disse utdanningene i Tabellen viser at produksjonen første studieår i sykepleierutdanningen ligger 0,9 enheter under aktivitetskravet for Universitetet i Nordland når ikke målet om 33 produserte ekvivalenter første studieår i ABIOK utdanningene i Produksjonen utgjør 13,3 ekvivalenter og det er 19,7 ekvivalenter lavere enn aktivitetskravet. Tabell: Aktivitetskrav og produserte 60-poengekvivalenter første studieår Område Mål Resultat Mål Sykepleier ABIOK 33 13,3 33 ABIOK-utdanningene omfatter flere videreutdanninger/spesialisering i sykepleie hvor alle unntatt én av utdanningene ved Universitetet i Nordland har omfang 90 studiepoeng fordelt over tre semestre. Unntaket er videreutdanning i kreftsykepleie, som har omfang 60 studiepoeng over 3 semestre 39. Opptaksfrekvensen for disse utdanningene varierer. Enkelte år starter nytt kull i vårsemesteret, andre år skjer opptaket i høstsemesteret. I 2008 var det opptak i både vår- og høstsemesteret. Som tabellen under illustrerer var det opptak til ABIOK-utdanningene høstsemesteret 2012, mens forutgående kull ble tatt opp våren Ved rapporteringen for 2012 kommer utelukkende 2012-kullets produksjon (høstsemesterets produksjon) med i resultatrapporteringen på ABIOK-utdanningene. Forutgående kull (2011-kullet, oppstart vår 2011) var på 2. studieåret i 2012, og det betyr at dette kullets poengproduksjon i vårsemesteret 2012 representerer tredjesemesters produksjon (dvs. produksjon i 2. studieår) kullets produksjon kommer dermed ikke med i rapporteringen for Lav opptaksfrekvens bidrar til å forklare den lave aktiviteten i Etter planen skulle alle ABIOK-utdanningene ha opptak våren Dette lot seg ikke realisere av kapasitetsmessige årsaker. Flere av fagpersonalet befinner seg i avslutningen av sitt ph.d.-arbeid. Det har vært visse utfordringer knyttet til å rekruttere nødvendig vikarkompetanse i perioden egne ansatte har vært i ph.d.-løp, og denne situasjonen var særlig utfordrende våren Kapasitetsmessige vurderinger i denne sammenheng tilsa at det mest hensiktsmessige var å utsette opptaket til høsten2012, med de konsekvenser det har hatt vedrørende manglende oppfylling av aktivitetskravet. Mulig produksjonsrapportering er illustrert under, hvor fargemarkeringen viser produksjon tilhørende 1. og 2. semesters aktivitet, og som følgelig rapporteres for kalenderåret. Studietilbudets varighet fremkommer som svart pil over tidslinjen. 38 Jf. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler kap 5.1.2, ref. tildelingsbrev For kullet som ble tall opp høsten 2010 (videreutdanning i kreftsykepleie) hadde studietilbudet 4 semesters varighet, mot normalt 3 semesters varighet 41

43 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Tabell: Oppstarttidspunkt og mulig aktivitetsrapportering første studieår Oppstartsemester (grå markering) Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Mulig produksjonsrapportering 08-kullet, vår Mulig produksjonsrapportering 08-kullet, høst Mulig produksjonsrapportering 09-kullet Mulig produksjonsrapportering 10-kullet Mulig produksjonsrapportering 11-kullet Mulig produksjonsrapportering 12-kullet I tillegg til lav opptaksfrekvens er det et annet forhold som bidrar til at det rapporteres om relativt lav produksjon første studieår i disse utdanningene. Poengproduksjonen (planlagt poenggivende eksamensavvikling) har en ujevn fordeling over studieløpet i ABIOK-utdanningene; faglige vurderinger ligger til grunn for dette. Vel 72 % av planlagt produksjon finner sted i 2. og 3. semester i studieløpene, og dette bidrar til at den rapporterte produksjonen synes lav. Særlig får dette forholdet utslag i kalenderår hvor det av årsaker knyttet til opptaksfrekvens bare kan rapporteres på ett semesters produksjon (tilfelle for 2012). Tabellen under viser hvordan den planlagte produksjonen fordeler seg (snittberegning for alle utdanningene): Tabell: Planlagt snittproduksjon ABIOK-utdanningene (60-poengekvivalenter) 40 Første studieår Andre studieår Sum produksjon Første semester Andre semester Tredje semester 23,2 ekvivalenter 31,2 ekvivalenter 29,6 ekvivalenter 84 27,6 % 37,1 % 35,3 % 100 % Et tredje forhold som bidrar til lav produksjon i 2012, er sen sensur for undervisningsaktivitetene gjennomført høstsemesteret Sensur på ett av høstens emner innen ABIOK faller Det er for sent til å rapportere poengproduksjonen innen fristen. Ved å betrakte kandidatproduksjonen ser man at studiene har en relativt god gjennomføring ved at nesten alle som starter opp fullfører sine studieløp. Som beskrevet over har de fleste av studieløpene en varighet på tre semester. Oversikten nedenfor gir informasjon om semestervis opptaksvolum, antall fullførte, totalt antall studenter i løp og produserte 60-poengekvivalenter de senere år. Tabell: Opptak og fullførte studenter i ABIOK Semester (opptakssemester markert med grå) Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Opptak ABIOK-utdanninger* Antall fullførte studenter** Antall aktive studenter Produserte 60-poengenheter (totalt, alle studenter og alle semestre) 36,3 42,2 40,8 31,8 31,6 *For kullet H 2010 (alle innen videreutdanning i kreftsykepleie) hadde studietilbudet 4 semesters varighet, mot normal varighet 3 semester. Fullføring fant med andre ord sted våren 2012, mot normalt høsten Progresjonen i poengproduksjonen ble også lavere enn normalt for dette kullet, noe som bidra til lav rapportert produksjon første studieår ved rapporteringen for **Jf. DBH-tabell fullførte studieprogram Rekruttering til disse studiene finner i hovedsak sted blant sykepleiere som allerede er ansatt i helsesektoren. Disse fritas fra ordinært arbeid for å gjennomføre utdanningene, og de mottar oftest stipend fra arbeidsgiver. Fastsetting av opptaksmål skjer bl.a. i dialog med relevante samfunnsaktører som helseforetakene og Helse Nord, da arbeidsgiver har behov for å planlegge tilfredsstillende driftsløsninger under utdanningsperioden. 40 Alle program (total snittproduksjon blir lavere enn 90 pga. ett studium med omfang 60 poeng) 42

44 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Rapportering om SAK i ingeniørutdanningen Næringslivet i Nordland har stort behov for ingeniører og teknologisk kompetanse. I 2012 ga dette bl.a. seg uttrykk i ønsker fra næringslivsaktører i Salten om at Universitetet i Nordland burde vurdere ingeniørutdanning som del av sin studieportefølje. I Nordland er det Høgskolen i Narvik som har hatt ansvar for ingeniørutdanning. Ut fra en tanke om arbeidsdeling har Universitetet i Nordland ikke satset på teknologiutdanning (bortsett fra IT-utdanning). I en eventuell utredning om ingeniørutdanning i Nordland burde derfor også Høgskolen i Narvik trekkes inn. Rekrutteringsproblemer og mangel på teknologisk kompetanse i næringslivet har ikke primært vært et problem knyttet til at det er for få studieplasser nasjonalt innenfor ingeniørfag. Hovedproblemet har i stor grad vært mangel på kompetente søkere til ingeniørutdanning. Uavhengig av tilgjengelighet og tilgang til studietilbud innenfor ingeniørfag, har derfor rekruttering av kompetente søkere til slik utdanning vært en stor utfordring, både i Nordland og i Norge generelt. Det var ut fra en slik situasjon ønskelig å foreta en gjennomgang og vurdering av utfordringer og mulige løsninger på hvordan vi i årene framover skal kunne møte behovet for ingeniører i Salten og i Nordland generelt, herunder hva Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik skal kunne bidra med. Gjennomgangen måtte legge opp til et bredt perspektiv og favne rekrutteringstiltak i bedriftene, utdanningsløp for personer med fagbrev og ordinære ingeniørstudier. For å gjennomføre en gjennomgang av utfordringer og komme med forslag om ulike tiltak og løsningsveier nedsatte rektor i slutten av vårsemesteret 2012 en arbeidsgruppe med representanter fra næringslivet, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Dette har vært arbeidsgruppens mandat: Vurdere behovet for ingeniører i Nordland i årene framover, herunder hvilke teknologiområder som vil ha mest behov for ingeniører. Siden det per i dag bare er nordfylket som har ingeniørutdanning, bør det rettes et spesielt fokus på behov for slik utdanning i midt- og sørfylket. Vurdere rekrutteringsgrunnlaget lokalt for søkning og opptak til ingeniørutdanning. Vurdere aktuelle samarbeidspartnere for en økt satsing på ingeniørutdanning og sikring av tilstrekkelig teknologisk kompetanse i fylket, både av utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivsaktører. Vurdere mulighet for tilgjengeliggjøring av ingeniørutdanning i alle deler av Nordland med utgangspunkt i eksisterende institusjonsstruktur i UH-sektoren i Nordland og pågående nasjonale prosesser for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) for ingeniørutdanning i Norge. Vurdere mulighet for samarbeid internasjonalt med utvalgte fagmiljøer/læresteder i en modell der det legges til rette for at bachelor- og masterkandidater fra andre land skal kunne komme til Nordland og få en videreutdanning som bidrar til at de blir aktuelle som arbeidstakere for bedrifter og offentlig virksomhet i Nordland. Foreslå tiltak som bedrifter og offentlig virksomhet selv kan sette i gang for å bidra til at egne behov for ingeniørkompetanse i større grad blir dekket. Foreslå tiltak og satsing som Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik bør sette i gang, alene eller i samarbeid med andre, for å sikre tilgang til ingeniørutdanning i alle deler av Nordland for å dekke kompetansebehov i regionen. Vurdere kostnader og ressursbehov i forhold til forslag om tiltak og satsing. Arbeidsgruppens avleverer sine forslag om tiltak og løsninger på utfordringene innenfor teknologikompetanse og ingeniørutdanning tidlig i vårsemesteret

45 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Rapportering om førskolelærerutdanning Statusbeskrivelsen for oppfølgingstiltak i denne forbindelse finnes i eget vedlegg, jf. spesifikasjon i dokumentet «Rapporteringskrav 2012» - se vedlegg Universell tilrettelegging Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget (LMU) våren Det er arbeidet med å etablere en bedre samordning og klargjøring av rollene til fakultetskontaktene for arbeidet med læringsmiljø. Undervisningslokalene er blitt kartlagt med henblikk på behov for tilrettleggingsutstyr. Mot slutten av året ble det arrangert et seminar for de studieprogramansvarlige ved universitetet der leder for Universell hadde innlegg om universell utforming i studietilbudene. Når det gjelder tiltak knyttet til sosial inkludering i læringsmiljøet, har det vært en utfordring å få studentene til å benytte seg av de tilbudene som er etablert, så som studentassistentordningen. Denne ordningen er en sosial støtteordning hvor målgruppen er studenter med mentale lidelser, eller andre lidelser, som påvirker evnen til å orientere seg i en studiehverdag, samt evnen til å komme i kontakt med andre studenter. Problemet er at slike tiltak lett kan oppfattes som stigmatiserende. I 2012 der det derfor vurdert andre typer tiltak av faglig-sosial karakter som kan omfatte alle studenter og som dermed ikke vil kunne oppfattes som stigmatiserende. Disse vil bli gjennomført i Den sentrale kontaktpersonen for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne har gjennomført veiledning og oppfølging av aktuelle studenter. Dette har inkludert orientering om støtteordninger og hjelp til skriving av søknader, både til internt bruk og til eksterne instanser. Det er også gjennomført et stort arbeid med veiledning og oppfølging av studenter i forbindelse med særordninger til eksamen. LMU og studiekvalitetsutvalget (SKU) har i 2012 hatt budsjettmidler øremerket for tiltak som skal styrke studentenes læringsmiljø - både for funksjonsfriske studenter og for studenter med nedsatt funksjonsevne, eller studenter som har behov for spesiell tilrettelegging. Eksempelvis har disse midlene vært brukt til kurs i presentasjonsteknikk, kurs i studieteknikk for studenter med dysleksi og utredning av leksolog i forhold til eventuelle lese- og skrivevansker Studentkapasitet Universitetet i Nordland ga i Rapport og planer tilbakemelding om mulig økt opptakskapasitet i 2012 og På dette tidspunkt meldte institusjonen at man totalt kunne øke med ca. 540 studieplasser frem mot høsten 2013, forutsatt at eventuelle nye studieplasser som ble tildelt, ble fullfinansiert. Universitetet ble ikke tildelt nye studieplasser i Den siste gjennomgangen ved årsskiftet viser at Universitetet i Nordland har rom for en kapasitetsøkning på kort sikt (dvs. horisont høsten 2013) med 255 studieplasser. Det vises til utfylt skjema for studentkapasitet (vedlegg 3) og omtale i kapittel a. for nærmere innsikt i antall studieplasser, knyttet til fagområder, som universitetet kan øke kapasiteten med på kort sikt. I vurderingene er det lagt til grunn en 60/40 pst. finansiering av nye studieplasser i tråd med gjeldende finansieringssystem, samt gjeldende budsjettnivå og infrastruktur Midler tildelt over kap.281 Universitetet i Nordland er ikke tildelt midler over kap. 281 for UiN ved Profesjonshøgskolen (PHS) er tidligere tildelt midler til utdanning av veiledere for nyutdannede, nytilsatte lærere og førskolelærere, og har gjennomført tiltak i forhold til dette. Utdanningstilbud overfor veileder og mentorer er videreført av PHS, men KD har gitt tilbakemelding på at denne aktiviteten skal dekkes gjennom ordinære tildelingen. 44

46 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Rapportering på likestilling Universitetet i Nordland har hatt en handlingsplan for likestilling og antidiskriminering som ikke har vært vurdert som presis nok med tanke på operasjonaliserbare målsettinger og tiltak, og den har heller ikke hatt nødvendig ledelsesmessig forankring. Ny plan er vedtatt i Selv om tidligere plan er vurdert til å ha visse mangler, har arbeidet med å legge til rette for økt andel kvinner i førstestillinger og i faglige toppstillinger vært prioritert. Universitetet i Nordland kunne i fjorårets utgave av Rapport og planer vise til en økning i andelen kvinner i stillingskoden førsteamanuensis og denne økningen har fortsatt fra 2011 til 2012 (se tabell under). Likeledes kan institusjonen vise til en god overvekt kvinner i de faglige rekrutteringsstillingene. Målene i den nylig vedtatte handlingsplanen skal ses i sammenheng med utviklingen av overordnede strategier på personalområdet og legge føringer for utarbeidelsen av universitetets lønnspolitikk. Samtidig skal sammenhengen mellom mål og indikatorer i planen og utviklingen av mål og indikatorer i virksomhetsstyringen, knyttes tettere sammen. I tabellene nedenfor illustreres og kommenteres utviklingen i kvinneandel for stillingskodene innen ulike kategorier stillinger ved universitetet: undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF); saksbehandler- og utrederstillinger; leder- og mellomlederstillinger. Tabell: Kvinneandel (%) i stillingskoder under kategorien undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF), inkl rekrutteringsstillinger Stillingskode Professor 13,2 20,0 17,6 18,0 17,3 17, Dosent 100,0 44,4 11,8 38,8 50,0 50, Førsteamanuensis 24,0 26,9 30,6 27,4 32,7 39, Førstelektor 58,3 65,2 64,6 60,4 54,9 55, Amanuensis 25,0 22,1 23,7 28,1 31,3 32, Universitetslektor* 60,3 59,4 61,5 66,4 67,0 66, Høgskolelærer 65,3 59,0 71,4 70,7 71,2 74, Stipendiat 48,2 52,3 53,5 55,7 63,7 64, Postdoktor ,3 15,8 20,0 33, Høgskoledosent *T.o.m ble koden 1008 høgskolelektor nyttet for disse Kilde: DBH-tabell, Tilsatte Kvinneandelen blant professorer har vært stabilt lav de seneste årene, og viser en liten nedgang siste år. Kvinneandelen blant førsteamanuensene har imidlertid hatt en betraktelig økning og viser entydig positiv utvikling. Kvinnene er i overvekt i stillingskoden stipendiat, og andelen kvinner i stillingskoden postdoktor er økende. Med det gode utgangspunktet Universitet i Nordland har innen rekrutteringsstillingene, hvor kvinneandelen ved utgangen av 2012 utgjør om lag 64 % blant stipendiatene 33 % blant postdoktorene, er det naturlig å forvente økning i kvinneandelen i toppstillingene i årene fremover. Kort oppsummert viser oversikten at det fortsatt er overvekt av menn blant førstestillingene, og overvekt av kvinner i stillingskoder med lavere kvalifikasjonskrav. Tabell: Kvinneandel (%) i stillingskoder under kategorien saksbehandler- og utrederstillinger Stillingskode Konsulent 89,2 87,5 92,5 92,8 91,7 79, Førstekonsulent 67,3 65,2 67,6 59,4 66,3 76, Rådgiver 55,8 68,0 67,3 64,0 60,0 61,8 Kilde: DBH-tabell Tilsatte 45

47 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Innen saksbehandler- og utrederstillinger har Universitetet i Nordland overvekt av kvinnelig ansatte (gjelder alle stillingskoder)- I særlig grad er kvinneandelen høy i stillingskoder på lavere stillingsnivå. Situasjonen for denne kategorien stillinger har vedvart over år. Tabell: Kvinneandel (%) i stillingskoder under kategorien leder- og mellomlederstillinger Stillingskode Dekan 25,0 0,0 0,0 0,0 25,0 25, Avdelingsdirektør 22,2 25,0 33,3 37,5 55,6 62, Kontorsjef 30,6 46,9 46,9 54,7 46,9 41,7 Kilde: DBH-tabell Tilsatte Blant universitetets dekaner er kjønnsfordelingen tre menn og én kvinne. Kjønnsbalansen blant avdelingsdirektørene har de seneste årene hatt en positiv og ønsket utvikling ved at andelen kvinner har økt hvert år siden Utviklingen i kjønnsbalansen blant institusjonens kontorsjefer må over tid karakteriseres som positiv Større investeringsprosjekter Gjennom campusutviklingsprosjektet som ble sluttført i 2012 har Universitetet i Nordland lagt et godt grunnlag for å skape et enda mer attraktivt sted for læring, forskning og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Planen oppsummeres med konkrete tiltak og løsninger. Det er ikke gjennomført større investeringsprosjekt i Universitetet i Nordland vil i løpet av 2013 tre inn i 2 nye leiekontrakter. Den ene gjelder kontorlokaler i studenthotellet som etableres som et bygg med forbindelse direkte inn i gråsonen som hjertet av bygningsmassen på Campus Bodø. Innflytting her forventes å være i løpet av høsten Den andre nye leiekontrakten er knyttet til Helgeland Kunnskapssenter/Campus Helgeland, der innflytting vil skje til studiestart Det arbeides også med påbygging av kontorarbeidsplasser som en ny del av 3 etasjen av lærerutdanningen. Dette oppdraget har vært ute på anbud og det forventes byggestart i løpet av våren For øvrig jobbes det med de øvrige tiltakene i campusutviklingsplanen som over tid vil bringe frem nye større investeringsprosjekter. I tilknytning til videre utbygging skjer det også reguleringsarbeid og områdeplanarbeid i regi av Statsbygg og Bodø Kommune. Handlingsplanen/ tiltakslisten i campusutviklingsplanen inneholder følgende konkrete aktiviteter: Reguleringsplan for universitetsområdet Områdeplan for Mørkvedbukta Områdeplan/ kommuneplan nord for RV80 Nytt byggetrinn 6 Kortsiktige byggeprosjekt påbygging 3 etg lærerutdanningen Studenthotellet inklusive kontorfasiliteter Forskningspark (high north innovation center) Studentboliger Mørkvedlia Fleridrettshall Mørkvedlia Newton læringssenter UiN er i tett dialog med KD, Statsbygg, Bodø kommune og øvrige aktuelle samarbeidspartnere i forhold til planlegging av fremtidige større investeringsprosjekter. 46

48 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Forvaltning av aksjefullmakt Ved utgangen av 2012 hadde Universitetet i Nordland eierskap i 6 aksjeselskap. Universitetet i Nordland er majoritetseier i Nordlandsforskning AS (51 %), Norkveite AS (58,4 %) og SIB AS (100 %). Dette krever at universitetet gir innspill til statsrådens rapportering til Riksrevisjonen. Eierskapet i Kunnskapsparken Helgeland AS, Norsk Havbrukssenter AS og Labora AS er kun på mindre poster, og for Kunnskapsparken Helgeland forvaltes eierskapet av Høgskolen i Nesna. Det har ikke vært endringer i eierskapene i løpet av Eierskapet i selskapene forvaltes etter reglene i F20/07, samt de interne hovedreglene for økonomiforvaltning og interne retningslinjer for forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. I styresak 89/09 ble eierstrategien for de aktuelle selskapene gjennomgått. Universitetsstyret fattet følgende vedtak: Styret for Høgskolen i Bodø ser det som formålstjenlig å bruke randsoneselskaper som aktive verktøy i videreutvikling av den samlede faglige virksomhet og utvikling av den totale virksomhet. Styret legger til grunn de overordnede eierstrategier som er presentert i saksfremlegget. Status for aksjeselskapene skal årlig vurderes som en del av arbeid med rapport og planer. I løpet av høsten 2012 har ledelsen gjennomført eiermøter med selskapene der Universitetet i Nordland har majoritetsposisjon. Formålet med eiermøtene har vært å drøfte mulige eierstrategier fremover. Oppsummert har følgende vært diskutert i eiermøtene: Nordlandsforskning AS (NF) 51 %: - Behovet for generelt å styrke samarbeidet mellom UiN og NF - Mulighetene for bedre administrativt samarbeid - Mulighetene for mer offensiv satsing innenfor strategiske fagområder - Utvikling av felles profilering - Behov for å evaluere samarbeidsavtalen Norkveite AS (NK) 58,4 %: - Vurdere enda mer aktiv bruk av selskapet som et infrastrukturselskap og bredere verktøy for UiN, eksempelvis også mot innovasjonsrettet virksomhet - Vurdere behovet for navnendring og utvidelse av formålet, eventuelt også med endring av eierstruktur Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi AS (SIB)- 100 %: - Vurdere om selskapet har tilstrekkelig vekstkraft - Vurdere alternativ organisering av dagens virksomhet Det pågår utviklingsarbeid og vurderinger rundt mulig etablering av forskningspark/ High North Innovation Center knyttet til Campus Bodø. Det vurderes også å etablere en egen kommersialiseringsenhet for UHinstitusjonene i Nordland. Søknader er sendt til hhv. Nordland Fylkeskommune og Norges Forskningsråd i forhold til mulig støtte til utredning og etablering av disse initiativene. Positiv avklaring rundt støtte på disse søknadene vil påvirke fremtidig organisering av randsonen for Universitetet i Nordland. På bakgrunn av den samlede situasjonen planlegges ny helhetlig sak på strategi for randsonen i løpet av første halvår

49 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Sikkerhet og beredskap Universitetet i Nordlands kriseberedskapsplan danner utgangspunktet for hvordan universitetet skal håndtere en krise- eller ulykkessituasjon som rammer ansatte, studenter eller organisasjonen. Planen skal revideres hvert år i forbindelse med øvelser eller etter hendelser eller situasjoner hvor planen har kommet til anvendelse. Planen er imidlertid bare en del av et mer omfattende og kontinuerlig beredskapsarbeid hvor også forebygging har en sentral plass. Universitetet skal sørge for at ansatte og studenter så langt det er mulig beskyttes mot hendelser og uheldige belastninger. Derfor skal vi ha fokus på å forebygge hendelser gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser på alle nivå i organisasjonen samt tett oppfølging av ansatte og studenter. Ved universitetet har det de siste årene vært særlig fokus på ROS- analyser knyttet til områder med spesifikke HMS- krav samt i forhold til virksomheten ved den marine forskningsstasjonen i Mørkvedbukta og ved laboratoriene på Campus. Sikker-jobb-analyse (SJA) er i ferd med å bli etablert som et verktøy ved Universitetet i Nordland. SJA utføres i forkant av en konkret arbeidsoppgave slik at tiltak kan settes i verk for å forebygge farene som blir avdekket i analysen. Årlig brannøvelse trener ansatte og studenter i evakueringsrutinene ved brann, og er et ledd i å kvalitetssikre og implementere rutinene ved evakuering som er en del av kriseberedskapsplanen ved universitetet. I tillegg er det viktig å ha gode varslingsrutiner og avvikssystemer som gjør det mulig å fange opp avvik eller mistanker om avvik, både når det gjelder mulige hendelser og trusler. Det er satt fokus på dette i Hvert år gjennomføres det en øvelse hvor alle som har viktige roller i henhold til krise- og beredskapsplanen får anledning til å utføre sine oppgaver og til å øve på samspillet med andre aktører. Etter hver øvelse gjøres det en evaluering som skal danne grunnlaget for revisjon av planverket. 9. mai 2012 ble siste øvelse gjennomført. I forkant av øvelsen fikk leder- og kriseteam opplæring i stabsledelse og mediehåndtering, samt at ansatte som står i beredskap til senter for pårørende og evakuerte fikk opplæring i sine roller. Studentpresten er fra 2012 tilknyttet kriseteamet for å sikre god ivaretakelse og oppfølging av ansatte og studenter under og i etterkant av en hendelse. I øvelsen ble det satt hovedfokus på samhandlingen mellom lederteam, kriseteam, studentsamskipnaden, politi, media og andre eksterne parter. Det reviderte planverket legger opp til økt samarbeid med eksterne i beredskapsarbeidet, dette gjelder blant annet Nordlandssykehuset, kriseteamet i Bodø Kommune, bedriftshelsetjenesten og politiet. Øvelsen i 2012 ble ledet av eksterne prosessledere som ga innspill som vil komme til nytte ved neste revisjon av planen. I 2012 startet arbeidet med å lage en stor katastrofeøvelse som skal arrangeres våren Denne skal omhandle terrortrusler. I løpet av høsten 2012 ble utkast til en ny veileder i informasjonssikkerhet utarbeidet og denne er nå vedtatt iverksatt. God informasjonssikkerhet er et felles ansvar og kan ikke ivaretas hvis ikke alle ansatte bruker IKT-systemene på en trygg måte og forstår og unngår truende situasjoner. I veilederen blir det gitt råd og tips for trygg bruk av ulike IKT-verktøy, men også regler og krav som alle skal etterleve. Høsten 2012 ble det også utarbeidet rollebeskrivelser for systemeiere og systemansvarlige ved universitetet. Det er allerede arrangert et seminar for de som innehar disse rollene for å gjøre rolleansvaret kjent. ROS-analyser er gjennomført for to av de viktigste IKT-systemene. 48

50 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering Felles føringer a) Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderende arbeidsliv Universitetet i Nordland har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Ifølge IA- avtalen for perioden , forplikter IA- virksomheter seg til å fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål i sykefraværsarbeidet. I handlingsplanen IA- mål og handlingsplan for Universitetet i Nordland er det skissert opp konkrete mål for å overholde målsetningene i IA- avtalen, samt aktiviteter og tiltak for å nå målene. Nærmere om sykefravær Universitetet i Nordland har i hovedsak hatt fokus på å opprettholde et allerede lavt sykefravær. Mål for sykefraværsreduksjon i løpet av IA- perioden er en nedgang på 0,3 %. Per 2012 har universitetet hatt en økning fra 2010 på 1,2 % i egen- og legemeldt sykefravær (se tabell under). Etter en nøyere gjennomgang av mulige årsaksforhold, registrerer vi at det for 2011 og 2012 er en høyere andel av sykemeldinger knyttet til alvorlige og kroniske lidelser. Utviklingen i sykefraværet har ikke vært i henhold til målsettingen om en nedgang på 0,3 %, men sykefraværet vurderes likevel som akseptabelt. Konsekvensen av en fortsatt økning i sykefraværet anses som alvorlig på sikt, men sannsynligheten for dette anses som liten. Tabell: Egenmeldt og legemeldt sykefravær Egenmeldt og legemeldt fravær (%) 4,3 % 5,4 % 5,5 % Nedenfor finnes nærmere detaljer om sykefraværet ved Universitetet i Nordland i Her kommer omfanget av hhv. egen- og legemeldt sykefravær frem for ulike stillingskategorier og kjønn, og omfanget er målt i antall dagsverk og prosent. Oversikten viser at omfanget legemeldt fravær er høyere enn det egenmeldte, og at omfanget av sykefravær er høyest blant kvinnelig ansatte for alle kategorier, i likhet med i fjor. Som i fjor gir dette størst utslag blant administrativt og drifts-/teknisk personale. Tallene fra 2011 er utelatt ettersom disse ikke bygger på den samme inndelingen med hensyn på stillingsstruktur som i Tabell: Legemeldt og egenmeldt sykefravær fordelt på stillingskategorier og kjønn Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær Dagsverk Prosent Dagsverk Prosent Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ,21 0, ,24 4,98 Administrativt personale ,86 1, ,44 8,41 Drifts- og teknisk personale/andre tilsatte* ,27 2, ,42 13,43 * Med drifts- og teknisk personale/andre menes støttestillinger (bibliotekstillinger, ingeniører/tekniske stillinger) og drifts- og vedlikeholdsstillinger, samt andre stillinger. For nærmere oversikt over hvilke stillingskoder som inngår i de ulike kategoriene, vises det til DBHs nettside: Når det gjelder kvinner og drifts-/ teknisk personale generelt har universitetet i 2012 hatt økt fokus på forebyggende tiltak spesielt mot disse. Dette har blant annet vært tiltak som tettere oppfølging av gravide arbeidstakere og tilrettelegging under svangerskapet, daglig pausegymnastikk for spesielt utsatte grupper innen driftspersonale, samt tilbud om kurs med hovedfokus på kosthold, trening og mental trening. Universitetet har også hatt fokus på generelle tiltak av forebyggende karakter. For å redusere sykefraværet har det blitt gjort en rekke fysiske- og arbeidsplanmessige tilrettelegginger, nær oppfølging av alle sykemeldte, samt bevisstgjøring og opplæring av ledere. Personal- og organisasjonsavdelingen bistår 41 Det innrapporteres årlig til DBH på egenmeldt og legemeldt sykefravær i foregående år fordelt på menn og kvinner etter stillingskategori. Fraværet skal oppgis i sykefraværsdagsverk og i prosent av avtalte dagsverk. 49

51 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 avdelingene/fakultetene i oppfølgingsarbeidet. Universitetet i Nordland jobber kontinuerlig med andre forebyggende tiltak for å redusere sykefraværet, som for eksempel gjennom regelmessige vernerunder, treningsavtale med treningssenter og et godt velferdstilbud. Nærmere om arbeidet med å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne For å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne (jf. IA-avtalen), arbeider universitetet for å rekruttere og beholde arbeidstakere med varig eller midlertidig redusert arbeidsevne. Fysisk tilrettelegging for at en arbeidstaker skal kunne være i jobb, samt vurdering av arbeidsevne for delvis arbeidsfør ved uførhet, er tiltak for å inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Universitetet har i flere år opprettet IA- arbeidsplasser hvor arbeidstakere ved andre IA- virksomheter får arbeidstrening ved universitetet. I 2011 hadde Universitetet i Nordland en målsetting om å etablere 8 IAarbeidsplasser. I løpet av 2012 opprettet universitetet 10 IA- arbeidsplasser og målet er dermed nådd. Risikoen for en negativ utvikling på dette området anses som liten. Universitetet har hatt en målsetting om å rekruttere 3 personer som har vært utenfor arbeidslivet innen I 2012 har 3 av personene som startet sitt arbeid ved UiN på IA- arbeidsplass blitt tilsatt i ordinære midlertidige eller ordinære stillinger, og vi har dermed nådd vår målsetting i IA-perioden. Nærmere om å stimulere til yrkesaktivitet etter fylte 50 år For å stimulere til så høy grad av yrkesaktivitet som mulig blant de av våre arbeidstakere som er over 50 år har Universitetet i Nordland hatt fokus på å utvikle en god seniorpolitikk som kan bidra til å opprettholde den høye avgangsalderen fra 2010 som var på 67 år. Per i dag er gjennomsnittsalderen ved institusjonen 48 år. Ca 40 % av de ansatte er over 50 år og avgangsalderen var i år. Ved utgangen av IA-perioden vil vi igjen beregne avgangsalderen for å se om målsettingen er nådd. På tross av en nedgang på ett år i avgangsalder fra 2010 anses avgangsalderen fra 2012 som akseptabel. b) Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Universitetet i Nordland hadde én lærling i laboratoriefag ved fakultet for akvakultur og biovitenskap i Det er en ambisjon å øke antallet lærlinger ved institusjonen, og da på områder innen kontor- og administrasjonsfag, IKT-servicefag og drift. c) Viderebruk av offentlige data Institusjonen har ikke den type publikumstjenester hvor utlegging av rådata anses som relevant. Dersom rådata etterspørres i konkrete tilfeller, vil dette utleveres såfremt det ikke strider mot lovverk og forskrifter på området. d) Utvikling i geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser Universitetet i Nordland har to campuser utenfor Campus i Bodø (hovedcampus); Campus Helgeland og Campus Vesterålen. På begge disse campusene gis det studietilbud av et visst omfang i nært samarbeid med øvrige aktører i regionen. Begge de to studiestedene utenfor Bodø har en egen administrativ grunnbemanning samt fagstillinger. Campus Helgeland og Campus Vesterålen har i samsvar med institusjonens strategiske plan en sentral plass i satsingen i nord- og sørfylket. Utvikling av Universitetet i Nordland Helgeland og Vesterålen skal være basert på regionale behov og etterspørsel. 50

52 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Satsingen på Campus Helgeland har de siste årene ført til en økning i regionale arbeidsplasser i Mo i Rana Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer a) NOKUT 2. gangs evaluering av kvalitetssikringssystemet for utdanning Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Nordland, besøkte institusjonen 4. oktober og november 2011, og leverte sin rapport 26. april NOKUTs styre behandlet rapporten den 12. juni 2012, og godkjente System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Nordland. Ved hovedbesøket hadde komiteen samtaler med studenter, faglige og administrative ledere på institusjonsnivå, representanter for praksisfeltet, programansvarlige, vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og representanter for studieutvalg på fakultets- og institusjonsnivå. Rådene i rapporten fra sakkyndig komité rettet seg i hovedsak mot studieprogramnivået. For å følge opp anbefalingene fra komiteen har Universitetet i Nordland valgt å etablere en egen prosjektorganisasjon som skal vurdere endringer i studiekvalitetssystemet og se til at det vedtatte systemet implementeres på alle nivåer i organisasjonen. Prosjektet skal være sluttført innen sommeren Prorektor har etablert et eget pro-/visedekanforum som har et særskilt ansvar for å legge til rette for god utdanningsledelse og for å følge opp arbeidet med kvalitetssikringssystemet. Studiekvalitetsutvalgets rolle knyttet til oppfølgingen av systemet er også blitt tydeliggjort i etterkant av evalueringen b) NFR De siste årene har mange av fagmiljøene ved Universitetet i Nordland vært gjenstand for nasjonale evalueringer. Dette gjelder både økonomifagene, lærerutdanningen, sykepleierutdanningen og sosiologifaget. Fagmiljøene ved Universitetet i Nordland har imidlertid ikke vært gjennom noen faglige evalueringer i regi av Norges forskningsråd i løpet av Oppfølging av revisjon og kartlegginger Riksrevisjonen har ikke hatt vesentlige merknader til regnskapet og virksomhetens gjennomføring av budsjettet for Revisjon av regnskapet for 2012 er ikke avsluttet. I løpet av 2012 har det vært løpende kontakt mellom Universitetet i Nordland og Riksrevisjonen, både gjennom ordinær revisjon og særskilte kartlegginger. Områdene for revisjon har vært: ordinær regnskapsrevisjon særskilte forhold rundt anskaffelser gjennomgang av etablerte og dokumenterte rutiner både innenfor regnskap og lønnsfeltet oppfølging av særskilt revisjon av lønnsområdet særskilt revisjon av SAK-tildeling revisjon av RSA arbeidet (råd for samarbeid med arbeidslivet) Universitetet har også rapportert i forhold til selskapsrevisjon (utarbeidet grunnlag for Statsrådens beretning til Riksrevisjonen). Ved årsskiftet 2012/2013 har Riksrevisjonen gjennomført en særskilt tverrgående undersøkelse om forebygging og avdekking av misligheter i statsforvaltningen. Det er også gjennomført kartlegginger i forhold til aksjeselskapene i forhold til likestilling og mangfold. Det er nå på gang en undersøkelse om den balansemessige situasjonen i aksjeselskapene. 51

53 Rapport og planer : Kapittel 2.2 Annen rapportering 2012 Det er ingen uoppgjorte saker rundt årsskiftet med riksrevisjonen, men det pågår løpende saksbehandling og oppfølging av konkrete saker. I forhold til kapasitet er det utfordrende at omfanget av revisjon og kartlegginger både i regi av Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet er økende. Fra regnskapsåret er det vedtatt et nytt rammeverk for Riksrevisjonens arbeid. Blant annet er det varslet at det vil bli utarbeidet en ny type revisjonsberetning fra og med regnskapsåret Utvikling og profesjonalisering av de administrative oppgavene er viktig for den videre utviklingen av Universitetet i Nordland. Som ledd i egen utvikling deltar Universitetet i Nordland i et pilotprosjekt innen internrevisjon sammen med Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Bergen. 52

54 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Kapittel 3. Plan Kap 3.1 Plan 2013 Plan for virksomheten Regjeringens politiske prioriteringer for 2013 a) Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Universitetet i Nordland skal i samsvar med overordnet strategiplan videreutvikle studieporteføljen slik at attraktive studier kan sikre økende tilgang av kvalifiserte søkere til universitetet og bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for kvalitetsutvikling ved institusjonen. Universitetet arbeider målrettet med å styrke søkertrykk og inntakskvalitet til de eksisterende studieprogrammene og planlegger nye studietilbud som kan møte samfunnets kompetansebehov og dermed ha et høyt rekrutteringspotensial. I arbeidet med å markedsføre universitetets studietilbud for satses det bredt på bruk av en rekke ulike kommunikasjonskanaler og fora, bl.a. skolebesøk, messedeltakelse, annonsering og bruk av sosiale medier. Fra høsten 2013 tilbys følgende nye studieprogram: Årsstudium i internasjonale relasjoner Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse Bachelor i friluftsliv Lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse Master i folkehelse MBA i teknologiledelse I tillegg arbeides det som tidligere nevnt med å tilby to internasjonale fellesgrader: Joint Master Degree i borderologi, dvs. grensekunnskap (med russisk samarbeidspartner) og Joint Master Degree i avansert klinisk geriatrisk sykepleie (nordisk samarbeid). De nye studietilbudene følger opp UiNs overordnede strategi om å utvikle studietilbud som bidrar til å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen, samt å satse på internasjonale fellesgrader. Når det gjelder mulig økning i studentkapasitet kan universitetet øke med 255 studieplasser fra høsten 2013, forutsatt at de nye studieplassene er fullfinansiert 42. Kapasiteten kan økes innenfor følgende studieprogram: Joint Bachelor in Animal Science Bachelor i biologi Bachelor i eksportmarkedsføring Bachelor i havbruksdrift og ledelse Master i marin økologi Master i havbruk Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Bachelor i journalistikk Lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse 42 Ref. vedlegg 3, skjema for studentkapasitet 53

55 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 MBA i teknologiledelse Master of Business Administration (MBA HHB) Årsstudium i friluftsliv Praktisk-pedagogisk utdanning Bachelor i sykepleie Universitetet har satt i gang flere utredningsarbeid med henblikk på å utvikle attraktiviteten og samfunnsrelevansen i egen studieportefølje. I tillegg til en portefølje- og studiekvalitetsgruppe ledet av prorektor og med deltakelse fra de fire fakultetenes ledelse, er det gjennomført en utredning om behovet for et styrket teknologisk utdanningstilbud i Nordland og Salten. I dette arbeidet har representanter fra næringslivet og Høgskolen i Narvik deltatt. Det er videre satt i gang en prosess for å utvikle et tettere faglig samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Harstad. Samlet vil disse prosessene kunne bidra til at studietilbudets relevans og attraktivitet økes, noe som bl.a. vil danne grunnlag for en ytterligere kapasitetsøkning i universitetets studievirksomhet. b) Økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Universitetet i Nordland undertegnet i 2012 en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Spesielt ønsker man å bidra til felles styrking av profesjonsfaglig forskning gjennom samarbeid om forskerutdanning på området 43. Rektorene har nedsatt en egen gruppe hvis oppgave er å se på konkrete tiltak internt i dette etablerte universitetsnettverket. Planene for 2013 er ikke endelig konkretisert ennå, men dette vil bli gjort i løpet av våren I tillegg har man konkrete planer om samarbeid mellom doktorgradsområdene relatert til profesjonsutdanning ved de respektive institusjonene. Dette dreier seg blant annet om tiltak knyttet til avvikling av kurs, veilederkurs og andre relaterte tiltak som skal bidra til å videreutvikle kvaliteten i forskerutdanningen ved de tre institusjonene. c) Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) I 2013 vil Universitetet i Nordland sammen med de andre nordnorske lærestedene arbeide videre med samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge. Det vil bli avholdt et møte hvert semester et forum for samfunnskontrakt - mellom ledelsen ved de nordnorske lærestedene og næringsliv og samfunnsaktører i ulike regioner i landsdelen. I vårsemesteret blir møtet i Narvik/Ofoten-regionen, mens høstens møte blir i Mo i Rana. En utfordring er å få utviklet gode mekanismer for å følge opp de kompetansebehov som avdekkes i disse møtene på en systematisk måte. Innenfor arbeidet med samfunnskontrakt vil også arbeidet med utvikling av infrastruktur for streaming og opptak av undervisning, bl.a. knyttet opp mot ecampus-prosjektet videreføres. I 2012 er det satt i gang utvikling av et tettere faglig samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Harstad. Dette skal følges opp i Tettere samarbeid skal utvikles innenfor følgende fire fagområder: Teknologi og realfag Økonomi, ledelse og IKT Helse og sosialfag Pedagogiske utdanninger 43 Ref. omtale i kapittel 2, virksomhetsmål

56 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Innenfor det faglige feltet planlegges forsknings- og undervisningssamarbeid. Blant annet vil samarbeidet innenfor sykepleieutdanning og samarbeid om grunnskolelærerutdanningen, nettstøttet og samlingsbasert, videreføres med resultater fra Nordlandsprosessen som grunnlag. For sykepleieutdanningene jobbes det med ytterligere fleksibilisering og godkjenning av delemner/delmoduler i Universitet i Nordlandss masterutdanning. Videre arbeides det med å avklare samarbeid og arbeidsdeling innenfor ingeniørutdanning, for å møte det store behovet for teknologisk kompetanse i regionen og landsdelen. Det vil også bli arbeidet med å utvikle økt samarbeid innenfor administrasjon og kompetanseutvikling for eget personale, med delvis utgangspunkt i allerede gjennomført arbeid i Nordlandsprosessen. Et spesielt samarbeidsfelt i 2013 vil ellers være knyttet til etablering av nye lokaler for samlokalisering av institusjonenes aktiviteter på Mo (Campus Helgeland) fra høsten Universitetet i Nordland har som nevnt inngått en strategisk allianse med Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger for å ta et nasjonalt ansvar når det gjelder FoU knyttet til profesjonsfagene, herunder etablering av en forskerskole for profesjonsorientert forskning. Som nye universiteter med bl.a. helsefagutdanning og lærerutdanning, er det naturlig at de tre universitetene tar på seg et felles ansvar på dette området. Arbeidet med å videreutvikle dette samarbeidet vil være prioritert i

57 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten Plan for virksomhetsmål under sektormålene Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: UiN skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets og regionens behov Styringsparametre Resultat Mål Antall registrerte studenter totalt Antall uteksaminerte kandidater totalt Antall studenter (HE) per UFF 46 14,9 16,6 17,5 18,2 18,4 15 Antall studiepoeng per UFF 47 11,2 12,2 12,4 12,3 12,7 13 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene 48 Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Gjennomføre kandidatundersøkelse våren Prosjektgruppe for gjennomgang av UiNs arbeid med studieportefølje og studiekvalitet for å styrke studietilbudets attraktivitet, relevans og kvalitet forslag legges fram for styret i juni Videreutvikle arbeid med samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge og RSA Nordland for å styrke samspillet med samfunns- og næringsliv Videre satsing på Campus Vesterålen og Campus Helgeland, samt nettstøttede utdanningsopplegg for å øke studietilbudenes tilgjengelighet i regionen Forbedre samspillet mellom utvikling av studieporteføljen, studentrekruttering og markedsføring av UiN som utdanningsinstitusjon. Spesiell satsing på rekruttering til lærerutdanningene Vedlikeholde og videreutvikle studieinformasjon på engelsk som oppfølging av ECTS Label Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Universitetet i Nordland har et høyt ambisjonsnivå når det gjelder studiekvalitet og studieporteføljens attraktivitet og relevans, jf. omtale ovenfor av nye studieprogram som skal tilbys fra høsten Vi vurderer studietilbudets kvalitet og relevans som generelt sett god, men det må hele tiden arbeides med kvalitetsforbedring. Det er en del utfordringer knyttet til søkningen til enkelte studieprogram, bl.a. lærerutdanningene. Dette er en stor utfordring som det må arbeides særskilt med. I forhold til opptaksmålet for 2012 er målet for 2013 nedjustert etter en runde med fakultetene. Dette er gjort ut fra en vurdering av kapasitet (personale og infrastruktur) og kvalitet i forhold til kvantitet etter flere år med sterk økning i studenttallet. Universitetet vurderer det som lite sannsynlig at målet om høy kompetanse og relevans ikke skal nås. Hvis dette skjer, vil det ha alvorlige konsekvenser for Universitetet i Nordland som utdanningsinstitusjon. Det vil i 2013 bli arbeidet med tiltak for å forbedre studentgjennomstrømningen og dermed sikre en god og stabil kandidatproduksjon. 44 Registrerte studenter 1.10, all finansiering, ph.d. holdt utenfor. Jf. NOKUT-portalen og DBH-tabellen «registrerte studenter». 45 Ferdige kandidater, all finansiering, ph.d. holdt utenfor. Jf. NOKUT-portalen og DBH-tabell «ferdige kandidater» poengekvivalenter nyttes grunnet varierende innslag av deltidsstudenter (all finansiering). Jf. NOKUT-portalen. HE = Heltidsekvivalent. Se neste fotnote for definisjon av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF)/fagmiljø i denne sammenheng. 47 Antall nye produserte 60-poengsekvivalenter (all finansiering) per per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UF)F 1.10, all finansiering (dvs. alle stillingskoder i UN1, UN2 og UN3 unntatt spesialistkandidat og stipendiat) 48 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

58 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 I hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbytte som definert for studieprogrammene må bl.a. vurderes ut fra bestått eksamen eller ikke. Forutsatt at vurderingsformer og eksamensoppgaver er tilpasset definert læringsutbytte i de ulike studieprogram og emner vil ståkarakterer vise prestasjonsnivå som innebærer at læringsutbytte er oppnådd. Resultatstatistikken for vår 2011-vår 2012 viser at 8,2 % strøk, dvs. 91,8 % av studentene som tok eksamen fikk oppnådd læringsutbytte. Arbeidet som er gjort når det gjelder utvikling av læringsutbyttebeskrivelser, herunder beskrivelser av learning outcomes som en del av grunnlagsarbeidet for å bli tildelt ECTS Label danner et godt grunnlag i 2013 for videre arbeid med studiekvalitet og videreutvikling av en god sammenheng mellom læringsutbytte, undervisning og vurderingsformer. Våren 2013 vil det bli gjennomført en kandidatundersøkelse, der bl.a. læringsutbytte og arbeidslivsrelevans vil være sentrale tema. 57

59 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.2: UiN skal sikre økning i antall nye studieplasser og økende søkning til institusjonen. Styringsparametre Resultat Mål Antall tildelte nye studieplasser til UiN UiNs andel av studieplassene i sektoren, NOM (%) 2,2 % 2,3 % 2,3 % 2,7 % 2,5 % 2,5 % Antall kvalifiserte førstepri-søkere per studieplass (NOM) 0,83 0,87 0,89 1,00 1,06 1,2 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Prosjektgruppe for gjennomgang av UiNs arbeid med studieportefølje og studiekvalitet for å styrke studietilbudets attraktivitet, relevans og kvalitet forslag legges fram for styret i juni Sette inn tiltak mot samfunnsviktige studier med utilfredsstillende søkning, med spesielt fokus på grunnskolelærerutdanningen, herunder samarbeid med kommuner gjennom Nordlandsløftet og bedre markedsføring av mulighet for å ta 5-årig lærerutdanning ved UiN Styrket innsats for å markedsføre studietilbudet regionalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder økt satsing på sosiale medier for å rekruttere studenter Etablering av utvikling av nye studietilbud med høyt rekrutteringspotensial også utenfor regionen. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Universitetet har vurdert ambisjonsnivået. Som det vil framgå av innspillet om studentkapasitet, er dette nedjustert fra 540 til 255 studieplasser fra til 2013-forslaget. Dette er en justering med bakgrunn i en nærmere vurdering av kapasitet (infrastruktur, personale) for ytterligere vekst på kort sikt, i forhold til å opprettholde høy studiekvalitet og et godt studiemiljø. Det er vedtatt å etablere nye studier fra høsten 2013 med et samlet opptaksmål på 170 studieplasser. I planleggingen av de nye studietilbudene er både samfunnsrelevans og søkerpotensial blitt vurdert. Risiko for ikke å nå målene er moderat og konsekvensen er alvorlig, i hvert fall hvis det over tid framover blir problemer med å få nye studieplasser og få en høvelig andel av studieplassene i sektoren. Når det gjelder antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass (NOM) er Universitetet i Nordland avhengig av å få flere studietilbud med høy søkning nasjonalt tildelingsbrev: 42 plasser til siviløkonomutdanningen tildelingsbrev: 15 plasser til ett-årig videreutdanning i barnehagepedagogikk, og 2009-Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev tilleggsbevilgninger (RNB): 40 plasser til helse- og sosialfag (30 til sykepleier og 10 til ABIOK), 20 plasser til lærerutdanning (10 plasser til ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og 10 plasser til masterutdanning), 10 plasser til ingeniør- og realfag (5 plasser til bachelor i ingeniør og informasjonsteknologi og 5 plasser til master i ingeniør og informasjonsteknologi), 10 frie studieplasser (5 på bachelornivå og 5 på masternivå) og 25 studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning tildelingsbrev: 20 plasser til master i logopedi og 45 frie (strategiske) studieplasser 58

60 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.3: UiN skal videreutvikle internasjonalt utdanningssamarbeid som ledd i å utvikle attraktive studietilbud. Styringsparametre Resultat Mål Andel utvekslingsstudenter totalt (%) 50 2,9 % 3,2 % 2,9 % 2,4 % 3,0 % 3,5 % Antall engelskspråklige studietilbud Antall fellesgrader/joint Degrees * 5 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Samarbeid med attraktive utenlandske læresteder skal videreutvikles med henblikk på utdanningssamarbeid og studentutveksling Innsatsen for å rekruttere utenlandske studenter, særlig fra Europa, skal styrkes Utgående mobilitet skal forbedres, bl.a. gjennom utvikling av semesterpakker for opphold ved utenlandske læresteder fra alle fakultetene når det gjelder de store grunnutdanningene Det skal utvikles egen handlingsplan for praksismobilitet Det skal utvikles flere engelskspråklige bachelor- og masterprogram og antall engelskspråklige årsstudier skal økes Fokus på rekruttering av utenlandske studenter til ph.d.-programmene skal forsterkes. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Ambisjonsnivået på kort sikt (2013) kan muligens framstå som noe høyt når det gjelder andel utvekslingsstudenter, særlig ut fra utfordringer knyttet til utgående studenter. Antall fellesgrader og engelskspråklige tilbud er inne i en tilfredsstillende utvikling. I 2013 tar universitetet sikte på å etablere to nye internasjonale fellesgrader, ref. omtale kapittel a, slik at institusjonen samlet sett vil ha fire fellesgrader på masternivå og en fellesgrad på bachelornivå. Innenfor internasjonalisering av utdanning regner vi det som lite sannsynlig at universitetet vil utvikle seg negativt jamført med ambisjonsnivå. Hvis dette skulle skje vil konsekvensene på sikt være alvorlig. Det knytter seg som antydet en viss usikkerhet omkring hvor raskt det vil lykkes å få opp utgående studentutveksling, bl.a. på bakgrunn av at universitetet har mange voksne studenter som erfaringsmessig er mindre mobile enn unge studenter. Det vil i 2013 derfor bli fokusert særskilt på utgående studentutveksling. 50 Andel inn- og utreisende i kalenderåret dividert på totalt antall studenter 1.10, all finansiering. Jf. DBH-tabellen Registrerte studenter og DBHtabellen Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Ref også fotnote i kapittel to, samme parameter. 51 Antall emner på 10 studiepoeng eller mer der undervisningen i internasjonaliseringsøyemed er på engelsk. Språkfag ikke inkludert. 52 Inngår som del av avtale med internasjonale institusjoner 59

61 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.4: UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming. Styringsparametre Resultat Mål Gjennomføring på normert tid Studiepoengproduksjon per HE 53 44,2 43,5 42,0 40,6 41,3 45 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) ,8 % Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) ,9 % 17,9 % 35 Gjennomføring i hht. avtalt utdanningsplan (%) 69,4 % 89,5 % 81,9 % 82,2 % 81,0 % 90 % Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) ,0 % 80,0 % 50,0 % 46,7 % 71,0 % 80 % Videreutvikle bruk av IKT som pedagogisk støtte og verktøy i fleksible studietilbud Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Prosjektgruppe for gjennomgang av UiNs arbeid med studieportefølje og studiekvalitet bl.a. for å vurdere tiltak for å øke gjennomføringsgrad på normert tid og i samsvar med individuell utdanningsplan forslag legges fram for styret i juni Gjennom KSS-prosessene skal kvaliteten på studiene og læringsmiljøet overvåkes og tiltak settes inn ved sviktende kvalitet Eksamen og vurderingsformer skal gjennomgås bl.a. i lys av læringsutbyttebeskrivelser i studieprogram og emnebeskrivelser Utvikle interne universitetspedagogiske opplegg, inkludert nettpedagogikk. Forskningsbasert undervisning skal bl.a. være tema Utvikle undervisningsopplegg som i større grad tar i bruk studentaktiv forskning Utdanningsledelse på alle nivå skal ha fokus på utdanningskvalitet og sammenhengen mellom forskning og undervisning Gjennomføre læringsmiljøtiltakene i Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer Videreutvikle kvalitetssikringssystemet på ph.d.-området med særlig fokus på tiltak som støtter gjennomføringsevnen. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Universitetet Nordland har generelt sett god utdanningskvalitet som overvåkes av det oppdaterte kvalitetssikringssystemet. Det er avgjørende at studiekvaliteten og læringsmiljøet utvikles videre og ambisjonsnivået på dette området skal og må være høyt. Universitetet har i flere år hatt betydelig aktivitet innenfor pedagogisk bruk av IKT og fleksible studietilbud. I 2013 vil denne satsingen videreføres, herunder tiltak innenfor det nasjonale ecampus-prosjektet. IKT- satsingen har bidratt til økt bevissthet om pedagogiske og fagdidaktiske valg og har dermed bidratt til å styrke studiekvaliteten, også i campusbasert utdanning. I 2013 vil arbeidet med studiekvalitet og læringsmijø bl.a. videreføres gjennom utvikling av et mer formalisert universitetspedagogisk opplegg og gjennomgang av eksamen/vurderingsformer ved UiN. Dårlig læringsmiljø og studiekvalitet vil ha svært alvorlige konsekvenser. Det er imidlertid lite sannsynlig og 53 I tillegg til nasjonale parametre beregner UiN gjennomsnittlig avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent som uttrykk for gjennomstrømming. Beregnes som egenfinansiert ny poengproduksjon i kalenderåret dividert med antall registrerte egenfinansierte heltidsekvivalenter Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Omfatter bachelorutdanninger med omfang 180 stp (jf.dbh B3), organisert på fulltid 55 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Omfatter 2-årige masterdanninger med omfang 120 stp (jf. DBH M2), organisert på fulltid 56 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

62 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 dermed relativt lav risiko for at dette vil skje. Den største risikoen for at læringsmiljøet skal bli dårligere er knyttet til utfordringer som gjelder overbelastning av dagens lokaliteter og infrastruktur på Campus Bodø. Her er det satt i gang et campusutviklingsprosjekt med henblikk på utvikling av et framtidsrettet campus for universitetet. 61

63 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: UiN skal styrke sin forskning på utvalgte områder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og ph.d.-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. Styringsparametre Samspill mellom forskning og utdanning 57 Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Resultat Kvalitativ parameter Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Det skal stimuleres til økt aktivitet i fag- og forskningsgrupper, bl.a. gjennom kanalisering av ressurser mellom gruppene. Fag- og forskningsgruppene kan bestå av forskere fra flere fakultet og fra Nordlandsforskning, der dette styrker fagmiljøet og underbygger konkurranseevnen om eksterne forskningsmidler Produktive forskere som genererer ny aktivitet i form av eksternt finansiert forskning fra kilder som NFR, EU og næringsliv skal stimuleres særskilt. Det skal utvikles opplegg for utvikling av personalets forskerkompetanse, nyrekruttering av forskere og forskermobilitet PhD-kandidatene skal ivaretas på en måte som sikrer både vitenskapelig kvalitet og god gjennomstrømning. Veiledere skal gjennomgå dedikerte kurs for å sikre høy kvalitet på PhDveiledningen. Kandidatene skal få tilbud om kurs i skriving (academic writing) som det av PhDutdanningen Det skal være god sammenheng mellom forskeraktivitet og studieprogrammene, og undervisningen skal være forskningsbasert. UiN skal videreutvikle tverrfaglige temaområder for forskning og utdanning. Viktige tematiske satsinger vil være: Innovasjon og entrepenørskap, bioøkonomi, lærerprofesjonen og velferdstjenester, og nærings- og samfunnsutvikling i nordområdene. Satsing på lulesamisk forskning og utdanning skal styrkes UiN skal videreutvikle samarbeid med attraktive utenlandske læresteder om forskningsprosjekter og utveksling av fagpersonale. Det skal særlig legges til rette for forskere som vil delta i prosjekter innenfor EUs 7. rammeprogram eller Horisont Samarbeid med regionens samfunns- og næringsliv skal styrkes gjennom satsing på en forskningspark på campus. Dette er nå i en forprosjektfase, med plan om endelig realisering innen UiN vil bruke sitt eierskap i Nordlandsforskning til å styrke den samlede eksterne finansieringen og miljøet for oppdragsforskning ved de to institusjonene. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Den samlede forskningsproduksjonen ved Universitetet i Nordland er i positiv utvikling, noe blant annet økningen i antall publiseringer indikerer. Sannsynligheten taler for at den positive utviklingen kommer til å fortsette og at universitetet vil styrke sin forskning både nasjonalt og internasjonalt i tiden som kommer. 57 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Her måles hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet. 62

64 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.2: UiN skal øke både omfang og kvalitet innenfor forskningen Styringsparametre Resultat Mål Antall publikasjonspoeng totalt 96,2 131,6 143,5 157,6 188,6* 210 Antall publikasjonspoeng nivå 2 19,6 6,3 17,1 62,8 36,4* 50 Antall publikasjonspoeng per UFF, totalt 58 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6* 0,8 Antall publikasjonspoeng per førstestilling, totalt 59 0,7 0,9 0,9 0,9 1,2* 1,3 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart 60 Kvalitativ parameter *Foreløpige tall endelig resultat for 2012 blir klart først etter rapporteringstidspunkt 3. april 2013 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Det skal legges til rette for høy aktivitet i fag- og forskningsgrupper. Ressurser skal bl.a. kanaliseres gjennom gruppene. Tilhørighet til fag- og forskningsgrupper skal bidra til å øke publisering fra mindre erfarne forskere og stimulere til flere samarbeidsprosjekter som kan generere flere artikler Forskere som er i stand til å generere ny aktivitet i form av eksternt finansiert forskning fra kilder som NFR, EU og næringsliv, skal ivaretas og stimuleres til dette. En økning i eksternt finansiert forskning forutsetter samarbeid med nasjonale og internasjonale forskere, noe som vil generere flere publikasjoner i anerkjente tidsskrifter UiN skal tilby kurs i academic writing, stimulere til publisering på nivå 2 og utvikle et insentivsystem for publisering Fakultetene skal optimalisere fordeling av undervisnings- og forskningsoppgaver og differensiere tildeling av FoU-tid der det er hensiktmessig. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Ambisjonen er å ha tilsvarende omfang og kvalitet innenfor forskning som de øvrige norske universitetene. Utviklingen de to årene etter institusjonen oppnådde universitetsstatus viser at Universitetet er på god vei. Det regnes som lite sannsynlig, men med moderat til alvorlig konsekvens om en videre positiv utvikling skulle utebli. 58 Ant publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på UFF-årsverk 1.10 (all finansiering). UFF = alle stillingskoder i DBH-kategoriene UN1, UN2 og UN3 unntatt spesialistkandidat. Beregning jf. NOKUT-portalen. 59 Antall publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på førstestillingsårsverk 1.10 (all finansiering). Førstestillinger = årsverk i stillingskoder som definert i DBH, Beregning jf. NOKUT-portalen 60 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

65 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: UiN skal styrke kontakten med samfunns- og arbeidslivet og bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Styringsparametre Styringsparametre (beregnes per kalenderår) Resultat Mål Andel Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (%) 61 9,7 % 9,9 % 6,7 % 5,7 % 6 % Andel inntekter fra BOA (% av totale inntekter) 62 9,9 % 10,0 % 14,2 % 11,7 % 13 % Tildeling fra NFR (1 000 kr) Tildeling fra EU (1 000 kr) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 65 Kvalitativ parameter Fleksibel utdanning 66 Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Tverrfakultært prosjekt ekstern finansiering hvordan øke handlingsrommet Prosjektet ble startet opp høsten 2012, og skal ferdigstilles sommeren Ambisjonen er både å sikre økonomisk handlingsrommet gjennom eksternt finansierte prosjekter og bedre kvaliteten i drift ved gjennomføring av prosjektene. Dette er et omfattende prosjekt, med prioritert deltakelse fra dekaner/faktultetsdirektører og aktuelle personer fra fellesadministrasjonen Økt andel av inntekter fra BOA Universitetet har etablert en vekstambisjon for den eksterne inntektssiden. Disse ambisjonene er brutt ned på fakultetsvise ambisjoner som følges opp på fakultetsnivå NFR - særskilt vekst Bedre kunnskap om NFR og søkningsskriving er et prioritert område for Universitetet i Nordland EU - særskilt vekst Universitetet har over flere år opparbeidet som kompetanse om de ulike programmene innenfor EU og har flere søknader inne i vurderingsprosesser. Oppfølging av EU sine programmer har prioritert fokus også i Formalisert samarbeid Videreføre arbeidet med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i Nordland og samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge Næringssamarbeid Videreføre fokus på regional utvikling, innovasjon og verdiskapning gjennom samarbeid som NCE Aquaculture, Arena Reiseliv og Mineralklynge Nord Etablering av forskningspark - forprosjekt Det skal satses på å etablere forskningspark på campus. Det er bevilget midler fra Nordland fylkeskommune til forprosjekt, med oppstart i Forskningsparken med prosjekttittelen High North Innovation Center, ønskes realisert i løpet av Nordområdesenteret Det forutsettes fortsatt vekst ved Nordområdesenteret, som ved ordinær tildeling over statsbudsjettet for 2013 er tildelt 10 millioner kroner til økt satsing Formidling 61 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD 2012.Tall fra KD-portalen. 62 Tall fra eget regnskap, prosjektserie , inkl EU og NFR. 63 Tall hentet fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett. 64 Tall hentet fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett. 65 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

66 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Arbeidet med gode rettede formidlingstiltak vil fortsette, enten det er snakk om arrangementer i regi av Forskningsdagene, seminarer og konferanser i regi av Universitetet i Nordland eller andre enkelttiltak som bidrar til økt samarbeid mellom næringsliv og akademia Fleksibel læring Universitetet i Nordland skal være blant de aller fremste lærestedene i Norge innenfor fleksibel utdanning, både i forhold til kvalitet og omfang. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Universitetet har tydelige ambisjoner om videre vekst og utvikling. For å realisere ambisjonene kreves økonomisk handlingsrom for å iverksette vedtatte strategier. Universitetsstyret er opptatt av å sikre midler til særskilt strategisk satsing, samt sikre økonomisk handlingsrom i et lenger perspektiv. Dette virksomhetsmålet omfatter bredden av kontakt med samfunns- og arbeidslivet. Ambisjonen for 2013 er en betydelig forbedring fra 2012 på de kvantitative måleparametrene. Disse måleparametrene retter seg mot aktiviteten innenfor eksternt finansiert virksomhet. Måltallene for 2013 er fastsatt på bakgrunn av planene for de enkelte fakultetene, men justert noe ned ut fra hva som kan forventes som realistisk vekst for Bevissthet og fokus på betydningen av å lykkes med den eksternt finansierte virksomheten er styrket ved UiN. Alle fakultetene jobber med egne tiltak for å lykkes enda bedre med å få inn nye prosjekt, samt det å gjennomføre prosjektene på best mulig måte. Det er prioritert ressurser til deltakelse og gjennomføring av et tverrfakultært prosjekt som ferdigstilles sommeren Målsettingene om økt aktivitet i forhold til eksterne inntekter generelt, og NFR og EU spesielt, vurderes samlet sett som ambisiøse men realistiske ved at det samlet sett er iverksatt flere tiltak og fastsatt tydelige målsettinger. Det er utviklet konkrete tiltak som samlet sett skal bidra til å styrke og videreutvikle UiNs rolle overfor, posisjon mot og kontakt med samfunns- og arbeidslivet, og på den måten bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. De siste årene har man sett en positiv utvikling med tanke på både kvaliteten i forskning og mengden forskning som produseres i institusjonen. Universitetet i Nordland har i årrekke hatt et nært og tett samarbeid med regionens nærings- og arbeidsliv. Institusjonen er en godt integrert del av regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Det langvarige samarbeidet med regionens sentrale næringer (som reiseliv/opplevelse, IKT, energisektor og havbruk) viser dette med all tydelighet. Universitetet i Nordland er også representert i en rekke offentlige og private samarbeidsorganer, utvalg og andre sammenslutninger hvis formål er å sikre godt samspill og samarbeid mellom FoU og nærings- og arbeidsliv. Totalt sett er det svært liten risiko for at dette skal endre seg, til det er forankringen og kontakten for godt fundert og forankret. Det vurderes som lite sannsynlig, men med alvorlig konsekvens, at universitetet skulle mislykkes med satsingen på fleksibel utdanning. Universitetet i Nordland skal videreføre den pågående strategiske satsingen på fleksibel utdanning. En utfordring knyttet til satsingen er at den innebærer et betydelig og ressurskrevende utviklingsarbeid som det i utgangspunktet ikke tas høyde for innenfor de regulære budsjettmodellene. Tiltak som økt investeringsramme innen infrastruktur og teknologi må vurderes nøye. Det samme gjelder tiltak som økt bemanning for KOLT og andre fellesadministrative funksjoner med bakgrunn i økt aktivitet innen fleksibel utdanning. 65

67 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 3: Formidling, utvikling, innovasjon og verdiskaping Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. Styringsparametre Aktiviteter og tiltak innenfor kunnskaps- og forskningsformidling Resultat Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Forskningsdagene Videreutvikle UiNs arrangementer under forskningsdagene 2013 Både antall arrangementer, samarbeidspartnere og geografisk nedslagsfelt Innovative formidlingstiltak Fortsatt fokus på formidling på web, sosiale medier og andre kanaler på internett. Pilotprosjektet fra 2012 med å lage film om en ph.d. -avhandling tenkes videreført til flere ph.d. -avhandlinger, for å synliggjøre UiNs ph.d. -kandidater og tilgjengeliggjøre UiNs forskning Forskningsnyheter Det skal etableres et internt nyhetsbrev med forskningsinformasjon til UiNs faglige ansatte, og et eksternt nyhetsbrev med forskningsnyheter fra UiN til samarbeidspartnere i regionen Nasjonal synliggjøring Øke publiseringen på forskning.no Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Universitetet viderefører det høye ambisjonsnivået man har innarbeidet, samtidig som man utvikler nye tiltak for forskningsformidling ved institusjonen. Det er ønskelig å øke hyppigheten av forskningssaker til riksmedia. På tross av et høyt ambisjonsnivå vurderes risiko for manglende måloppnåelse som lav. Det legges ned betydelig arbeid for å opprettholde og øke Universitetet i Nordlands synlighet gjennom en rekke ulike formidlingstiltak. Denne innsatsen vil bidra til måloppnåelse. Arbeidet er godt forankret i institusjonen gjennom blant annet det sentrale forskningsutvalget. 66

68 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. Styringsparametre Langsiktig økonomisk planlegging 67 Resultat Kvalitativ parameter Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Følge opp universitetsstyrets strategiske satsinger for Utarbeide strategisk handlingsplan som ledd i å videreutvikle virksomhetsstyring Videreføre årlig styringsdialog Innarbeide risikovurderinger som del av den årlige forskningsrapporten og den årlige kvalitetsrapporten, som underlag for vurderinger i Rapport og planer Delta i arbeidsgruppe intern revisjon sammen med flere av de øvrige institusjonene i sektoren Vurdering av ambisjonsnivå inkl. risikovurderinger for virksomhetsmålet: Med utgangspunkt i risiko for lavere kapasitet innen fellesadministrative tjenester i 2013 knyttet til flytting av fellesadministrasjonen (ref. omtale av overordnede risikovurderinger kapittel 3), vurderes plan for 2013 på dette feltet å kunne realiseres. Manglende måloppnåelse vurderes som lite sannsynlig, med moderat konsekvens. 67 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

69 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. Styringsparametre Resultat Mål Forholdet mellom UFF-/støtteårsverk og teknisk/adm årsverk 68 2,42 2,28 2,13 2,10 1,92 2,0 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Gjennomgang og omorganisering av fellesadministrasjonen Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: I 2012 ble det utarbeidet et notat som beskrev planlagte endringer i organiseringen av fellesadministrasjonen, og det har blitt lagt frem en styresak med samme tema. I løpet av 2013 vil det bli gjennomført flere prosjekter som utreder deler av dagens organisering og foreslår endringer med sikte på å finne løsninger som sikrer høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner. Det vurderes som ønskelig å øke antallet UFF-/støtteårsverk i forhold til antallet teknisk-/administrative årsverk, og målsettingen angitt for 2013 anses som realistisk. Risikoen for manglende måloppnåelse anses som liten. 68 UFF- og støtteårsverk (jf DBHs UN, ST) dividert på tekn/adm årsverk (jf DBHs DR, AD, A), måletidspunkt 1.10, all finansiering 68

70 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. Styringsparametre Styringsparametre (beregnes per kalenderår) Resultat Mål Andel førstestillingskompetanse av UFF 69 (%) 53,7 % 57,1 % 59,2 % 60,6 % 60,2 % 63 % Andel kvinner i dosentstillinger* ,8 % 50,0 % 50 % Andel kvinner i professorstillinger* ,3 % 17,0 % 19 % Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling* ,7 % 16,3 % 15 % Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger* ,8 % 13,2 % 13 % Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger* ,6 % 12,8 % 12 % Robuste fagmiljøer 72 Kvalitativ parameter *Kilde: KD-portalen Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Bruk av bevisste rekrutteringsstrategier og langsiktig bemanningsplanlegging Revitalisering av LADU Styrke kvalifiseringstiltak rettet mot kvinner og fortsatt fokus på kvinner i kvalifiseringsløp Utvikle ny lønnspolitikk og personalpolitisk plan med særlig fokus på kvinner Implementere ny handlingsplan for likestilling og antidiskriminering Halvårig gjennomgang og rapportering fra TUF og TRA på midlertidige tilsettinger samt årlig rapport til universitetsstyret Videreføring av særskilt spesifikasjon av hjemling ved midletidige tilsettinger Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger: Førstestillingskompetanse Det er viktig for den videre utviklingen av Universitetet i Nordland at andelen førstestillingskompetanse av UFF øker. Ledelsen vil legge vekt på at alle fagmiljøene har et bevisst forhold til dette i sine rekrutteringsstrategier, og utvikler langsiktige strategier for bemanningsplanlegging. Tilsettingsutvalget for faglige stillinger vil fortsatt ha et særskilt fokus på dette og påse at intensjonen i strategien blir etterlevd. Hovedregelen ved nyrekruttering skal være at alle fagstillinger utlyses på førstekompetansenivå. Universitetet deltar i prosjektet Charter and Code som har som målsetting å øke mobiliteten blant forskere i Europa. Universitetet ser deltakelse her som en mulighet for å bedre sitt eget rekrutteringspotensial. Risikoen for at institusjonen ikke skal nå sin målsetting på dette området anses som moderat. Konsekvensene ved manglende måloppnåelse vurderes som alvorlige på lengre sikt. 69 Andel førstestillinger og høyere av totalt antall UFF-årsverk. UFF = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 1.10, all finansiering. Stillingskodeutvalg som for NOKUT-indikatoren «Andel førstestillingskompetente årsverk», jf. NOKUT-portalen. 70 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Parameteren er todelt og måler andel kvinneårsverk i hovedstilling i stillingskodene dosent og professor. Måletidspunkt 1.10, all finansiering. Jf. DBH-tabellen Ansatte 71 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD Parameteren er tre-delt (måler midlertidighet for ulike stillingskategorier). 72 Nasjonal styringsparameter, jf. tildelingsbrev KD

71 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Likestilling Det anses som viktig at institusjonen lykkes i arbeidet med å øke andelen kvinner i de faglige toppstillingene dosent og professor, og i denne forbindelsen vil arbeidet med å revitalisere LADU være et viktig organisatorisk grep. I ny lønnspolitisk og personalpolitisk plan med tilhørende stillingsstrukturbeskrivelser vil kjønnsperspektivet være tydelig tilstede. Det skal tilstrebes nære koblinger mellom disse planene og nylig vedtatt handlingsplan for likestilling og antidiskriminering. Risikoen for ikke å klare målsettingen anses som moderat og konsekvensene som alvorlige på lengre sikt. I de faglige rekrutteringsstillingene er målsettingene fortsatt å ha en overvekt kvinner, mens målet er å fortsette økningen av andelen kvinner for stillingskategorien førsteamanuensis. Risikoen for at institusjonen ikke skal innfri denne målsettingen anses som liten. Midlertidighet Universitetet i Nordland vil også i 2013 arbeide bevisst for å begrense bruken av midlertidighet så langt det er praktisk og hensiktsmessig. I 2013 vil universitetet fortsette det målrettede arbeidet som har blitt gjennomført i 2011 og 2012 og som er beskrevet i kapittel under virksomhetsmål 4.3. De tiltakene som har blitt iverksatt har vist seg å gi gode resultater. Robuste fagmiljøer Som nevnt er det en viktig målsetting å utvikle gode strategier for langsiktig bemanningsplanlegging og oppnå en høyere andel ansatte med førstestillingskompetanse. Institusjonen skal til enhver tid opprettholde NOKUTs krav til robusthet, størrelse og sammensetning på fagmiljøene som skal bære de ulike studietilbudene. Ved etablering av nye studier gjøres det alltid en nøye vurdering av om fagmiljøene er robuste nok til å bære de aktuelle studietilbudene i henhold til egne interne rutiner. Konsekvensen av manglende måloppnåelse på dette området anses som alvorlig, men sannsynligheten vurderes som liten. 70

72 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø, Helgeland og Vesterålen. Styringsparametre Styringsparametre (beregnes per kalenderår) Resultat Mål Utvikling i totalt areal som UiN disponerer* * angitt i m 2 Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Løpende dialog med KD, Statsbygg, Bodø Kommune og andre samarbeidspartnere. Formålet med dialogene er å avklare modeller og betingelser rundt hvordan ambisjonene i campusplanen skal realiseres Reguleringsplan for universitetsområdet. Arbeidet er startet opp av Statsbygg, og Universitetet i Nordland deltar i arbeid Områdeplan for Mørkvedbukta. Bodø Kommune jobber med områdeplan og Universitetet i Nordland gir innspill i prosessen Områdeplan/ kommuneplan nord for RV80. Bodø Kommune jobber med områdeplan og Universitetet i Nordland gir innspill i prosessen Nytt byggetrinn 6 Forprosjektet er startet opp av Statsbygg Kortsiktige byggeprosjekt påbygging 3 etg lærerutdanningen. Prosjektet har vært ute på anbud og det forventes oppstart av bygging våren 2013, med ferdigstillelse rundt årsskiftet 2013/ Studenthotellet inklusive kontorfasiliteter. Bygget realiseres av Samskipnaden i Nordland og det er tegnet leiekontrakt mellom Universitetet i Nordland og samskipnaden Studentboliger Mørkvedlia Prosjektet er under planlegging og er delvis finansiert gjennom tilskudd til nye studentboliger. For UiN er det viktig at prosjektet realiseres for å øke dekningsgraden av studentboliger Bodø kommune har vedtatt at det skal bygges en fleridrettshall i Mørkvedlia. Her vil Universitetet i Nordland være aktuell leietaker i forhold til den idrettsfaglige satsingen. Modeller for realisering er under utarbeidelse. Mulig ferdigstillelse vil være 2015/ Newton Læringssenter er et konsept som er utredet for også å realisere et visningsanlegg spesielt rettet mot aktiviteten ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Det er høy aktivitet i arbeidet med å videreutvikle infrastrukturen for Universitetet i Nordland. For Helgeland og Vesterålen er hovedlinjene vedtatt og under sluttrealisering for Helgeland sitt vedkommende. Vesterålen er allerede etablert i nye lokaler. For Campus Bodø er ambisjonene knyttet til behovet for akutt bedring av tilgangen til spesielt studentarbeidsplasser/ grupperom og kontorløsninger for ansatte. Gjennom campusutviklingsplanen er planen lagt, selv om endelig fremdrift må avklares ut fra tilgjengelige ressurser og modeller for gjennomføring. Risikoen for at manglende utvikling av infrastrukturen skal svekke utvikling av universitetet er absolutt til stede og vurderes som alvorlig, men Universitetet i Nordland har gode argumenter for å bli prioritert med 71

73 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 nye byggeprosjekter. Internt er det avgjørende at det avsettes tilstrekkelig med ressurser for å jobbe frem helheten rundt infrastrukturen på en koordinert og god måte. Gjennom campusutviklingsplanen er det avklart at det vil være gode muligheter for tilgjengelig tomteareal/ekspansjonsareal for Campus Bodø. Universitetet har ved inngangen av 2013 måttet håndtere en akutt situasjon med utflytting av fellesadministrasjonen og ledelsen fra Mørkvedgården. Situasjonen er søkt løst med etablering av midlertidige arbeidsplasser i hovedbygget på Campus Bodø. Det vurderes om man må iverksette andre midlertidige løsninger i form av brakkebygg mv. for å unngå å beslaglegge for mye av studentarealene. 72

74 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.5: IKT- infrastrukturen skal være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger. Tiltak for virksomhetsmålet/uins strategi: Implementere ny helhetlig backupløsning (anskaffet 2012) Dette vil medføre raskere og oftere backup i forhold til dagens løsning, hvor rutinen kjøres en gang i døgnet. Løsningen medfører at data kan rekonstrueres betydelig raskere enn tidligere. Den nye backupløsningen tilsier at hjemmeområde/lagringskapasiteten for ansatte kan økes Utfasing eldre server infrastruktur og virtualisering av serverpark Utfasing av eldre server infrastruktur sluttføres, mens påbegynt arbeid med virtualisering av serverparken videreføres. Dette vil gi bedre utnyttelse av infrastrukturen, samt i større grad enn i dag sikre høy tilgjengelighet på våre systemer Innføre Office 2010 på alle ansatte- og studentmaskiner Office pakken brukes av alle ansatte og studenter, i 2013 oppgraderes denne til ny versjon. Det vil i den forbindelse vurderes hvorvidt office 365 vil være et alternativ for studenten studentene Fornye pc-parken for studenter Å fornye pc-parken for studentene inngår som del av rulleringsplan. Eksisterende park er om lag 5 år gammel. Nye program krever mer ressurser for å gi høy ytelse Etablere IKT-tjenester på Campus Helgeland Koordinere og etablere IKT samarbeidsløsninger mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik i nytt bygg, Kunnskapssenter Helgeland/Campus Helgeland (utskrift, nettverk, telefoni og bibliotektjenester) Campus Helgeland som pilot for elektroniske samarbeidsløsninger Etablere Campus Helgeland som pilot for innføring av Microsoft Lync ved UiN Sluttføre arbeid i tilknytning til ecampus-prosjektet, bl.a. i form av tilrettelegging for streaming i nytt bygg Campus Helgeland Etablere katastrofe- og beredskapssite Etablere egen katastrofe- og beredskapssite for å redusere IKT sårbarhet. Med ny backupløsning og virtualisering av servermiljøet er vi i stand til å etablere en site 2 som gjør universitetet bedre rustet for å håndtere en evt. katastrofe, ved at risiko for nedetid reduseres Utfasing av XP operativsystem sluttføres Arbeidet utføres på siste rest av ansatte pc-er som fremdeles har dette. Dette er gamle maskiner som er gått ut på dato og de kan være en potensiell sikkerhetsrisiko. Programvaren supporteres ikke lengre fra IT-senteret Etablere telefoni sanntidsløsning i samarbeid med Uninett (digital løsning) Dette gir muligheter for at UiN i fremtiden kan ha rimeligere og andre typer telefonitjenester Implementere ny løsning for distribusjon av programvare Dette vil gjøre oss i stand til å sørge for at IT-senteret på en effektiv måte kan distribuere og holde programvare oppdatert til enhver tid. Vil gi bedre oversikt og et høyere sikkerhetsnivå i forvaltningen av IKT-ressursene ved institusjonen. Vurdering av ambisjonsnivå inkl risikovurderinger for virksomhetsmålet: Oversikten gir informasjon om aktivitetene innen IKT som skal gjennomføres ved Universitetet i Nordland 2013, som ledd i å realisere universitetets strategiplan. Ut fra foreliggende økonomiske rammer og kapasitet synes ambisjonsnivået for 2013 realistisk. Risiko for begrenset måloppnåelse er vurdert til å gjelde følgende faktorer: endringer i bemanningssituasjon som begrenser kapasiteten, problemer med å skaffe relevant kompetanse, samt ukjente tekniske utfordringer. Hva angår bemanningssituasjon, vurderes 73

75 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 sannsynligheten for at negative hendelser inntreffer som liten, men med alvorlige konsekvenser for måloppnåelsen. Ved inngangen til 2013 er universitetet i ferd med å rekruttere nettverksansvarlig. Dette er vurdert til å være en kritisk funksjon ved institusjonen. Vi registrerer en begrenset tilgang på kvalifiserte søkere og at universitetets nåværende lønnsnivå i liten grad er konkurransekraftig sammenlignet med det generelle lønnsnivået for denne typen stillinger i Bodø. Sannsynligheten for utilstrekkelig kompetansetilgang vurderes som moderat, med moderate til alvorlige konsekvenser. Tiltak for å redusere risiko vil være å kjøpe kompetanse eksternt og/eller øke avlønning for stilling som omtalt. Risiko for at tekniske utfordringer inntreffer vurderes som lav til moderat, basert på vurderinger om sannsynlighet og konsekvens. 74

76 Sannsynlighet Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten Overordnede risikovurderinger 2013 Til grunn for risikovurderingene ligger universitetets strategiske plan, resultater 2012 og tiltak for å redusere risiko Med dette utgangspunktet illustreres risikokartet for Universitetet i Nordland i 2013 under. Områder med høyest risiko befinner seg i kartets øvre, høyre halvdel. Som det fremgår av figuren er flere av risikoområdene vurdert til å ha et moderat til alvorlig risikonivå. Disse er markert innen ringen i figuren. I tabellen under er risikonivået for hvert av risikoområdene vurdert, og deretter følger oversikt om risikoreduserende tiltak. 5 4 R7 R5 3 R3 R4 R1 2 R6 R Konsekvens Tabell: Vurdering av risikonivå for hvert risikoområde (sannsynlighet og konsekvens) 73 (S= Sannsynlighet, K = Konsekvens) S K Risikonivå Vurdering (S*K) risikonivå R1: Risiko for lav gjennomstrømming og ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av studier Moderat R2: Risiko for lav gjennomstrømming i doktorgradsløpene Akseptabel R3: Risiko for utilstrekkelig forskningsaktivitet sammenlignet med de øvrige universitetene Akseptabel R4: Risiko for at UiN taper i konkurransen om eksterne midler Moderat R5: Risiko for at utilstrekkelig kapasitet på infrastruktur hindrer den faglige utviklingen Alvorlig R6: Risiko for lav kvalitet i drifts- og utviklingsoppgaver knyttet til bruk av midlertidige stillinger Akseptabel R7: Risiko for lavere kapasitet på fellesadministrative tjenester i Moderat Risiko nr 1 (R1): Risiko for lav gjennomstrømming og ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av studier Påvirker virksomhetsmål nr 1.1 UiN skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets og regionens behov 1.2 UiN skal sikre økning i antall nye studieplasser og økende søkning til institusjonen 1.4 UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming. Tiltak for å redusere risiko i Sluttføre påbegynt arbeid om forvaltning av studieporteføljen 2. Videreutvikle påbegynt arbeid med utdanningsledelse 3. Følge opp anbefalinger fra nasjonale og internasjonale evalueringer 4. Følge opp emneevalueringer og tilbakemeldinger fra eksternt panel 5. Videreutvikle samarbeidet som foregår gjennom RSA Indikatorer til bruk i intern styringsdialog 2013 (kvantitative og kvalitative) Etterspørselstrykk for studier ved UiN Gjennomstrømming studenter Gjennomføring i hht. avtalt utdanningsplan 73 Verdien 1 angir laveste risiko og 5 angir høyeste risiko. Laveste samlet risikonivå = 1, høyeste risikonivå = 25 75

77 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Uteksaminerte kandidater Tilbakemeldinger fra emneevalueringer og eksternt panel Risiko nr 2 (R2): Risiko for lav gjennomstrømming i doktorgradsløpene Påvirker virksomhetsmål nr 1.1 UiN skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets og regionens behov 1.4 UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming. Tiltak for å redusere risiko i Fast tema for oppfølging i forskningsutvalget og i dekanmøtet 2. Tettere oppfølging av ph.d.-studentene i de enkelte doktorgradsprogrammene Indikatorer til bruk i intern styringsdialog 2013 Opptak doktorgradskandidater Uteksaminerte doktorgradskandidater Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere (%) Risiko nr 3 (R3): Risiko for utilstrekkelig forskningsaktivitet sammenlignet med de øvrige universitetene Påvirker virksomhetsmål nr 2.2 UiN skal øke både omfang og kvalitet innenfor forskningen Tiltak for å redusere risiko i Fast tema for overvåking og oppfølging i forskningsutvalget og i dekanmøtet 2. I størst mulig grad tilsetting av førstestillingskompetente ved nyrekruttering av fagpersonale. 3. Utforme flere gode stimuleringstiltak for spesielt aktive og gode forskere og forskningsmiljø Indikatorer til bruk i intern styringsdialog 2013 (kvantitative og kvalitative) Andel førstestillingskompetanse Vitenskapelig publiseringsomfang, totalt og nivå 2 Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF) Publikasjonspoeng per førstestilling Samspill mellom forskning og utdanning Risiko nr 4 (R4): Risiko for at UiN taper i konkurransen om eksterne midler Påvirker virksomhetsmål nr 3.1 UiN skal styrke kontakten med samfunns- og arbeidslivet og bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Tiltak for å redusere risiko i Ferdigstille prosjekt knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Indikatorer til bruk i intern styringsdialog 2013 (kvantitative og kvalitative) Andel inntekter fra BOA (% av totale inntekter) Tildeling fra EU (1 000 kr) Tildeling fra NFR (1 000 kr) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 76

78 Rapport og planer : Kapittel 3.1 Plan for virksomheten 2013 Fleksibel utdanning Risiko nr 5 (R5): Risiko for at utilstrekkelig kapasitet på infrastruktur hindrer den faglige utviklingen Påvirker virksomhetsmål nr 1.2 UiN skal sikre økning i antall nye studieplasser og økende søkning til institusjonen 1.4 UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming 2.2 UiN skal øke både omfang og kvalitet innenfor forskningen 4.3 UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling 4.4 UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø, Helgeland og Vesterålen Tiltak for å redusere risiko i Følge opp plan for campusutvikling 2. Nytt studenthotell. Er under bygging 2013, i regi av Studentsamskipnaden i Nordland 3. Oppføring av ekstra etasje over Profesjonshøgskolens arealer påbegynnes, i regi av Statsbygg Risiko nr 6 (R6): Risiko for lav kvalitet i drifts- og utviklingsoppgaver knyttet til bruk av midlertidige stillinger Påvirker virksomhetsmål nr 4.2 UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3 UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. Tiltak for å redusere risiko i Ha bevisste rekrutteringsstrategier og langsiktig bemanningsplanlegging 2. Halvårig gjennomgang og rapportering TUF og TRA på midlertidighet samt årlig rapport til universitetsstyret 3. Videreføring av særskilt spesifikasjon av hjemling ved midlertidige tilsettinger Risiko nr 7 (R7): Risiko for lavere kapasitet på fellesadministrative tjenester i 2013 Primo februar 2013 er det besluttet at fellesadministrasjonen skal omlokaliseres. Utflyttingen av nåværende bygg har basis i utilfredsstillende inneklima, og kommer uventet. Nye lokaler er ikke klare, og det medfører i første omgang at fellesadministrasjonen blir splittet og lokalisert ulike steder. Det må påregnes effektivitetstap i denne forbindelse, og aktiviteter i 2013 kan i verste fall måtte konsentreres om å ivareta ordinær drift. Oppgaver knyttet til utvikling kan bli nedprioritert. Påvirker virksomhetsmål nr 4.1 UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. 4.2 UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen Tiltak for å redusere risiko i I størst mulig grad samlokalisere medarbeidere med høy interaksjon seg mellom 2. Lokalisere medarbeidere med høy interaksjon med fakultetene på Campus Bodø 77

79 Rapport og planer : Kapittel 3.2 Plan for tildelt bevilgning 2013 Kap 3.2 Plan Plan for tildelt bevilgning Styret for Universitetet i Nordland vedtok budsjettet for 2013 og dermed planene for disponering av tildelte midler i I arbeidet med budsjettet har det vært vektlagt å sikre handlingsrommet for universitetet, innenfor prinsippene av rammestyring av de enkelte enhetene. Budsjettfordelingen forutsetter også ivaretakelse av de overordnede føringene som fremgår av UiNs arbeid med mål og resultatstyring. Arbeidet med å sikre tilstrekkelig produksjon knyttet til både studie og forskning, samt det å sikre ekstern finansiering er vesentlige elementer i styringen. I egne styringsdialoger med fakultetene er det etablert tydelige føringer og styringssignaler for de enkelte enhetene. Vedtatt budsjettfordelingsmodell angir fordelingen av midlene internt i institusjonen. I tillegg har styret benyttet muligheten til å avsette særskilte strategiske midler. Det er avsatt 5 mill. kroner i særskilte strategiske midler hovedsakelig rettet mot tverrfakultære satsinger. Budsjettet for 2013 er utarbeidet innenfor tilfredsstillende rammer ut fra en positiv utvikling i produksjon fra 2010 til Det er gitt ny fast årlig tildeling til Nordområdesenteret på 10 mill. kroner. Det er også gitt tildeling til finansiering av husleiekostnader for Campus Helgeland. Samlet tildeling er 525,234 millioner kroner. I tillegg er det forutsatt bruk av avsetninger og øvrige inntekter og refusjoner. Totalt sett er 540,234 millioner kroner forutsett fordelt på følgende hovedområder: Ansvarsområde/enhet Kroner Handelshøgskolen i Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for biovitenskap og akvakultur Profesjonshøgskolen Strategiske midler styret Totalt fagavdelinger Fellesavdelinger Husleie og strøm Totalt fellesavdelinger Strategiske tiltak Lønnsoppgjør Investeringer/ utstyr Strategiske tiltak, investeringer og avsetninger lønnsoppgjør Totalt disponert Ut over disponert budsjett knyttet til ordinær virksomhet har UiN betydelig ekstern finansiert virksomhet. 78

80 Vedlegg 1. Definisjon styringsparametre UiN 1 Sektormål (SM) 2 Virks. mål nr (VM) 3 Styringsparameter (SP) SP1: Antall registrerte studenter totalt SP2: Antall uteksaminerte kandidater SP 3: Antall studenter (HE) per UFF SP4: Antall studiepoeng (HE) per UFF SP5: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene SP6: Antall tildelte nye studieplasser til UiN SP7: UiNs andel av studieplasser i sektoren, NOM (%) SP8: Antall kvalifiserte første- Nasjonale SP merket med gult i denne kolonnen 4 5 Type 74 Fastsatt av 6 Følges opp av 75 Rapport og planer : VEDLEGG 7 Definisjon/beskrivelse Kvantitativ UiN SF-d Samme beregningsmåte som for NOKUT indikatoren Registrerte studenter, dvs: Intern- og eksternfinansierte studenter (ph.d. holdt utenfor). Jf DBH-tabellen Registrerte studenter. Kvantitativ UiN SF-d Samme beregningsmåte som for NOKUT indikatoren Ferdige kandidater, dvs: Intern- og eksternfinansierte kandidater i kalenderåret (ph.d. holdt utenfor). Jf DBH-tabell Ferdige kandidater. Kvantitativ UiN SF-d Samme beregningsmåte som for NOKUT indikatoren Studenter (HE) per faglig årsverk, dvs: Antall heltidsekvivalenter 1.10 (HE all finansiering) dividert på fagmiljøet/uff (målt i årsverk 1.10 all finansiering), dvs. et utplukk av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). UFF/fagmiljø i denne sammenhengen = DBHs UN1, UN2 og UN3 eks stillingskodene spesialistkandidat og stipendiat. Jf. DBH-tabellene Registrerte studenter og Ansatte. Kvantitativ UiN SF-d Antall nye studiepoeng i kalenderåret (60-ekvivalenter, all finansiering) dividert på UFF/fagmiljøet 1.10 (all finansiering). Fagmiljøet/UFF tilsvarer DBHs UN1, UN2 og UN3 ekskl stillingskodene spesialistkandidat og stipendiat. Jf DBH-tabellene Registrerte studenter og Ansatte. Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Rapportering gjennom de tilgjengelige data som anses som mest hensiktsmessige. Eksempelvis bruk av kandidatundersøkelser, studentundersøkelser, analyser av studentdata (ref dokumentet Rapporteringskrav for 2012 ). 9 Formål Indikasjon inntektspotensial og ressursbruk Jf strategiplan om å sikre kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen Identifiserer utviklingen over tid m.h.t. ressursinnsats og undervisningskapasitet, og gjenspeiler et ressursbruksmål. Godt egnet til sammenligning mellom institusjoner/fagmiljø. Studiepoengproduksjonen utgjør relativt stor andel av inntekter over statsbudsjettet. Anvendelse av UFF-ressursen er derfor viktig. Indikasjon på UFF-ressursens inntektsskapende virksomhet på utdanningssiden. Gir informasjon om studentenes læringsutbytte. Kvantitativ UiN SF-d Fremkommer av årlige statsbudsjett, videreførte studieplasser ikke relevant her. Jf. strategiplan om å videreutvikle studieporteføljen slik at man tildeles nye studieplasser. Kvantitativ UiN SF-d Antall utlyste UiN-studieplasser i NOM dividert på antall utlyste studieplasser nasjonalt i NOM. Måletidspunkt Kildedata: Samordna Opptak (SO) Kvantitativ UiN SF-d Samme beregningsmåte i NOKUT-portalen, dvs. antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per utlyst studieplass i NOM. Kildedata: Samordna Opptak Indikerer utviklingen i UiNs andel av studieplasser nasjonalt, og representerer et markedsmessig volummål. Indikerer i hvilken grad UiN fyller egen kapasitet (studieplasser utlyst i SO) over tid, og represen- 10 Frekvens Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig 74 Med kvalitativ styringsparameter forstås indikator som ikke identifiseres gjennom målbar størrelse. Utviklingstrekk identifiseres gjennom kvalitativ vurdering. Med kvantitativ styringsparameter forstås indikator som identifiserer utviklingstrekk gjennom målbar størrelse. 75 Funksjon (stilling) som foreslår mål samt foretar analyser og vurderinger omkring utviklingen av styringsparametre. PO-d: Personal- organisasjonsdirektør. SF-d: Studie- og forskningsdirektør. ØK-d: Økonomidirektør. PU-d: Plan- og utviklingsdirektør. 79

81 1 Sektormål (SM) 2 Virks. mål nr (VM) 3 Styringsparameter (SP) prioritetssøkere per studieplass (NOM) SP9: Andel utvekslingsstudenter totalt (inn- og utreisende) SP10: Antall engelskspråklige studietilbud SP11: Antall fellesgrader/joint Degrees SP12: Gjennomføring på normert tid SP13: Gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan (%) 1 SP14: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere SP 15: Videreutvikle bruk av IKT som pedagogisk støtte og verktøy i fleksible studietilbud SP16: Samspill mellom forskning og utdanning 4 5 Type 74 Fastsatt av 6 Følges opp av 75 Rapport og planer : VEDLEGG 7 Definisjon/beskrivelse (SO). Primær-/førsteprioritetssøkere er søkere som har studietilbud ved UiN som førstevalg. Gjelder kun søkere gjennom SO. Kvantitativ UiN SF-d Andel utvekslingsstudenter i kalenderåret av total studentmasse 1.10, all finansiering. Omfatter både utenlandske studenter som studerer ved UiN og norske studenter tilknyttet UiN som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/ kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land, og hvor oppholdet strekker seg over minimum 3 måneder. Jf. DBH-tabellene Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram og Registrerte studenter Kvantitativ UiN SF-d Antall emner på 10 studiepoeng eller mer der undervisningen i internasjonaliseringsøyemed er på engelsk. Språkfag skal ikke inkluderes her. Kvantitativ UiN SF-d For å bli telt med må tilbudet inngå som del av avtale med internasjonale institusjoner Kvantitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Parameteren er 3-delt, hvorav KD fremstiller individdata knyttet til gjennomføring på B3 og M2 i KD-portalen. UiN gjennomsnittsberegner studiepoengproduksjonen ved at egenfinansiert studiepoengproduksjon i kalenderåret divideres på antall egenfinansierte heltidsekvivalenter Jf DBH-tabellen Studiepoeng per student. Kvantitativ UiN SF-d Måler antall avlagte studiepoeng i kalenderåret i forhold til antall planlagte studiepoeng, all finansiering. Kvantitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Institusjonene rapporterer prosentandelen som har fullført doktorgraden av de doktorgradskandidatene som ble tatt opp på doktorgradsstudier for 6 år siden. For eksempel skal det i rapporteringen for 2012 rapporteres for 2006-kullet. Ingen permisjoner skal trekkes fra Formål terer et mål for studienes samfunnsmessige relevans. Egner seg til sammenligning mellom institusjoner/fagmiljø. Jf strategiplan Indikerer utviklingen i internasjonalisering i undervisningstilbudene. Egner seg til sammenligning mellom institusjoner/fagmiljø. Jf strategiplan om attraktive studietilbud på engelsk. Indikerer utvikling i internasjonalisering i undervisningstilbudene. Jf strategiplan om satsing på fellesgrader. Indikerer utvikling i internasjonalisering i undervisningstilbudene. Måler gjennomstrømming på individnivå i bachelor- og masterutdanninger (fulltid) og snittberegner studiepoengproduksjon. Jf strategiplan om studiekvalitet. Gir et kompletterende bilde av gjennomstrømminga. Måler gjennomstrømning i ph.d.-løpene. Kvalitativ UiN SF-d Jf strategiplan om pedagogisk bruk av IT. Årlig Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Institusjonene må ut fra sin egenart rapportere på data som gir grunnlag for å vurdere utfordringer og muligheter i samspillet mellom forskning og utdanning. Måler hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet 10 Frekvens Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig

82 1 Sektormål (SM) 2 Virks. mål nr (VM) 3 Styringsparameter (SP) SP17: Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt SP18: Antall publikasjonspoeng totalt SP19: Antall publikasjonspoeng nivå SP20: Antall publikasjonspoeng per UFF, totalt SP21: Antall publikasjonspoeng per førstestilling, totalt SP22: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart 4 5 Type 74 Fastsatt av 6 Følges opp av 75 Rapport og planer : VEDLEGG 7 Definisjon/beskrivelse Kvalitativ UiN SF-d Årlig Kvantitativ UiN SF-d Beregning i samsvar med NOKUT-indikatoren Publikasjonspoeng totalt, dvs samlet antall publikasjonspoeng i kalenderåret nivå 1 og 2. Jf. DBH-tabellen Vitenskapelig publisering Kvantitativ UiN SF-d Samlet antall publikasjonspoeng i kalenderåret nivå 2. Jf. DBH-tabellen Vitenskapelig publisering. Kvantitativ UiN SF-d Beregning i samsvar med NOKUT-indikatoren Publikasjonspoeng per faglig årsverk, dvs Antall publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på antall UFF-årsverk 1.10 (all finansiering). UFF her = alle stillingskoder i UN1, UN2 og UN3, unntatt spesialistkandidat. Jf. DBH-tabellene Vitenskapelig publisering og Ansatte Kvantitativ UiN SF-d Beregning i samsvar med NOKUT indikatoren Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk, dvs: Antall publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på antall førstestillingskompetente UFF-årsverk 1.10 (all finansiering). UFF her = alle stillingskoder i UN1, UN2 og UN3, unntatt spesialistkandidat. Jf. DBH-tabellene Vitenskapelig publisering og Ansatte Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Institusjonene må definere sin egenart, jf. tildelingsbrevets punkt 3.3 om institusjonenes oppfølging av ny målstruktur. Institusjonene må rapportere forskningsresultater i forhold til institusjonens prioriteringer for å styrke eller videreutvikle denne egenarten. 9 Formål Indikasjon på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering Indikasjon på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering Følge opp omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering i forhold til antall faglige årsverk. Indikerer forutsetninger for å gi FoU-basert utdanning. Egnet til sammenligning mellom institusjoner/fagmiljø. Følge opp omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering i forhold til antall førstekompetente faglige årsverk. Egnet til sammenligning mellom institusjoner/fagmiljø. Måler kvalitet på forskningsresultatene 10 Frekvens Løpende (i FU) Løpende (i FU) Årlig Årlig Årlig SP23: Andel Inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (%) Kvantitativ KD ØK-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD, datainnsamling definert som: Tall (i hele tusen) hentes fra Note 1 til årsregnskapet og omfatter summen av Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet og Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet utenom EU og NFR, jf. Rundskriv F Andelen beregnes i forhold til totale driftsinntekter. Tall kommenteres i forhold til institusjonens egenart og ev. andre faktorer. Måler Institusjonens relevans for aktører på ulike nivå i samfunnet Årlig SP24: Andel inntekter fra BOA (% av totale inntekter) SP25: Tildeling fra NFR (1 000 kr) UiN ØK-d Her er definert alt av prosjekt inkl EU og NFR. Tall hentet fra all inntekt på prosjekt i serien UiN ØK-d Tall hentes fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett Måler Institusjonens relevans for aktører på ulike nivå i samfunnet Måler UiNs utvikling i tildelte forskningsmidler fra NFR. Indirekte uttrykk for institusjonens relevans. Årlig Årlig 81

83 Rapport og planer : VEDLEGG 1 Sektormål (SM) 2 Virks. mål nr (VM) 3 Styringsparameter (SP) SP26: Tildeling fra EU (1 000 kr) SP27: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv SP28: Fleksibel utdanning SP29: Aktiviteter og tiltak innenfor kunnskaps- og forskningsformidling SP30: Langsiktig økonomisk planlegging SP31: Forholdet mellom UFF- og teknisk/adm årsverk SP32: Andel førstestillingskompetanse av UFF (%) SP33: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (%) SP34: Andel midlertidig ansatte (%) 4 5 Type 74 Fastsatt av 6 Følges opp av 75 7 Definisjon/beskrivelse UiN ØK-d Tall hentes fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett Måler UiNs utvikling i tildelte forskningsmidler fra EU. Indirekte uttrykk for institusjonens relevans. Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD, datainnsamling definert som: Institusjonene må ut Måler institusjonens samfunnsrolle fra sin egenart rapportere hvilke hovedaktører de samarbeider med og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder om arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og arbeidet med samfunnskontrakt. Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Måler institusjonens arbeid med desentraliserte Hvordan samles data inn: Institusjonene må rapportere hvordan arbeidet med tilbud og fjernundervisning, samt fleksibel utdanning er nedfelt i institusjonens styringsdokumenter og hvordan tilgjengeliggjøring av ordinære utdanningstilbud arbeidet blir fulgt opp, jf. også deltakelse i ecampus. gjennom tekniske og organisatoriske løsninger. Kvalitativ SF-d Gir uttrykk for hvordan UiN ivaretar sitt formidlingsansvar. Kvalitativ KD ØK-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD: Institusjonene må rapportere om trender som framgår av økonomiske langtidsplaner/ prognoser og gi en vurdering av avsetningsnivået og hvordan avsetningene er planlagt disponert sett i sammenheng med institusjonens egne mål og strategier. Kvantitativ UiN PO-d Antall UFF- og støtteårsverk 1.10 dividert på antall tekn/adm årsverk 1.10 (all finansiering). Jf. DBH-tabellen Tilsatte. Kvantitativ UiN PO-d Antall førstestillingskompetente dividert på fagmiljøet (UFF), all finansiering og alle årsverk målt Jf. DBH-tabellen Tilsatte. Kvantitativ KD PO-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Parameteren er to-delt. Basert på DBH-data. Prosentandel kvinner i hovedstilling, dosent og professor, dvs. kvinnelige årsverk i hhv professor- og dosentstillinger 1.10 dividert på totalt antall årsverk i hhv professor- og dosentstillinger 1.10 (all finansiering og hovedstilling). Jf.DBHtabellen Ansatte Kvantitativ KD PO-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD. Parameteren er tre-delt. Sammenstilling av DBH-data: Den totale prosentandel midlertidig ansatte i de tre kategoriene - saksbehandler og utrederstillinger - støttestillinger til undervisning, forskning og formidling - undervisnings- og forskerstillinger 9 Formål Måler hvorvidt langsiktige økonomiske planer støtter opp under institusjonens mål og strategier. Måler endring i adm kapasitet, og nyttes som kvalitetsindikator på administrative støttefunksjoner. Måler forutsetninger for å gi forskningsbasert undervisning. Måler likestilling i faglige toppstillinger Måler omfang av midlertidige ansettelser ved institusjonen. 10 Frekvens Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Stillingskodene som skal inngå i kategoriene følger Midlertidighetsutvalgets 82

84 1 Sektormål (SM) 2 Virks. mål nr (VM) 3 Styringsparameter (SP) SP35: Robuste fagmiljøer SP35: Utvikling i totalt areal som UiN disponerer 4 5 Type 74 Fastsatt av 6 Følges opp av 75 Rapport og planer : VEDLEGG 7 Definisjon/beskrivelse (Rindalutvalget) utvalg av stillingskoder. Alle finansieringsformer skal inngå. Måletidspunkt Kvalitativ KD SF-d Jf. tildelingsbrev 2012 fra KD: Institusjonene må rapportere hvordan de vurderer fagmiljøenes robusthet ved egen institusjon og hvilke SAK-tiltak eller initiativ institusjonen har iverksatt. Kvantitativ UiN ØK-d Måles i antall m 2. Jf. DBH-tabellen Arealdata 9 Formål Indikerer bl.a. resultat av SAK (ref KDs dokument «rapporteringskrav») Indikerer forutsetninger for å gi kvalitetsmessig gode forhold for studenter og ansatte. 10 Frekvens Årlig Årlig 83

85 Rapport og planer : VEDLEGG Vedlegg 2. Tidligere målstruktur og endringer f.o.m Oversikten er hentet fra kap 4.3, Rapport og planer Følgende fargekoder er nyttet for å vise endringer fra fjorårets utgave: = Endret tekst fra fjoråret. Parametrenes definisjons-/ beregningsmåte kan være endret, og dette kan i flere tilfeller påvirke parameterverdien sammenlignet med fjoråret. Gjeldende beregningsmåte fremgår av vedlegg 1 (nummerering i vedlegg 1 er tilpasset nytt parametersett og samsvarer ikke med nummereringen her). = Utgått (ikke lenger del av parametersettet) = Ny parameter Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: UiN skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen. (NY tekst, ref vedtak i styresak 34/12): UiN skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets og regionens behov 1.2: UiN skal sikre økning i antall studieplasser samt en stadig økende søkning til institusjonen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. (NY tekst, ref vedtak i styresak 34/12): UiN skal sikre økning i antall nye studieplasser og økende søkning til institusjonen. 1.3: UiN skal være blant de fremste i Norge innenfor satsing på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. (NY tekst, ref vedtak i styresak 34/12): UiN skal videreutvikle internasjonalt utdanningssamarbeid som ledd i å utvikle attraktive studietilbud. 1.4: UiN skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested. (NY tekst, ref vedtak i styresak 34/12): UiN skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer at undervisningen ved UiN er forskningsbasert, og som sikrer læringsutbytte og gjennomstrømming. Styrings-/resultatparametre 1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Antall registrerte studenter totalt. 3 Antall registrerte BA-studenter. 4 Antall registrerte MA-studenter. 5 Antall registrerte ph.d.-studenter. 6 Antall uteksaminerte kandidater totalt. 7 Antall uteksaminerte BA-kandidater. 8 Antall uteksaminerte MA-kandidater. 9 Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater. 10 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent (60- poengenheter). 11 Driftsutgifter per publikasjonspoeng. 12 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF). 13 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene. (kd) NY Antall studiepoeng per UFF 14 UiNs andel av studieplasser i sektoren totalt (NOM). 15 UiNs andel av studieplasser i Nord- Norge (NOM). 16 Antall primærsøkere per studieplass (NOM). 17 Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (NOM). 18 Frafall i opptaket. NY Antall tildelte nye studieplasser til UiN 19 Satsing på pedagogisk kompetanse og infrastruktur som også understøtter fleksible utdanninger 77 NY Andel utvekslingsstudenter totalt (%) NY Antall engelskspråklige studietilbud NY Antall fellesgrader/joint Degrees 20 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. (kd) 21 Gjennomføring på normert tid. (kd) - Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. 23 Frafall fra studier. 24 Gjennomføre kvalitetssikringssystemet i hht beskrivelse. Videreutvikle bruk av IKT som pedagogisk støtte og verktøy i fleksible studietilbud Flyttet til virksomhetsmål 4.3 i årets utgave av Rapport og planer ( ) 77 Endret og flyttet til virksomhetsmål 1.4. i årets utgave av Rapport og planer ( ) 78 UiN har beholdt KDs tidligere beregningsmåte som indikator på gjennomstrømming (dvs. gjennomsnittsberegning på avlagte egenfinansierte studiepoeng) 79 Jf fotnote til parameter nr

86 Rapport og planer : VEDLEGG Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: UiN skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og ph.d.-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. Styrings-/resultatparametre 25 Samspill mellom forskning og utdanning. (kd) (NY tekst): UiN skal styrke sin forskning på utvalgte områder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og ph.d.-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. 2.2: UiN skal øke både omfang og kvalitet innenfor forskningen. 2.3: UiN skal øke den eksterne andelen forskningsfinansiering som ledd i å sikre universitetets muligheter for videre utvikling Samarbeid med randsoneinstitusjoner. 27 Formidling av forskningsresultater. 80 NY Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt 28 Andel forskerkompetanse. 29 Vitenskapelig publiseringspoeng totalt. 30 Vitenskapelig publiseringspoeng nivå Vitenskapelig publiseringspoeng totalt, per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. 32 Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 2, per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. 33 Vitenskapelig publiseringspoeng totalt, per førstestillingsårsverk. 34 Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 2, per førstestillingsårsverk. 35 Vitenskapelig publiseringspoeng totalt, per forskerstillingsårsverk. 36 Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 2, per forskerstillingsårsverk. 37 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. (kd) 38 Tildeling fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. 39 Tildeling fra NFR per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: UiN skal videreutvikle kontakten med samfunns- og arbeidslivet, som grunnlag for god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. (NY tekst): UiN skal styrke kontakten med samfunns- og arbeidslivet og bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. Styrings-/resultatparametre 40 Andel inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR. (kd) NY Andel inntekter fra BOA (% av totale inntekter) NY Tildeling fra NFR (1 000 kr) NY Tildeling fra EU (1 000 kr) 41 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. (kd) 42 Fleksibel utdanning. (kd) Aktiviteter og tiltak innenfor kunnskaps- og forskningsformidling 82 (Kommentar i fjor: Det er ikke fastsatt parametre til virksomhetsmål 3.2. Dette vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med videreutviklingen av målstrukturen for UiN, i løpet av 2012). 80 Endret og flyttet til virksomhetsmål 3.2 i årets utgave av Rapport og planer ( ) 81 Innarbeidet i virksomhetsmål 3.1, med noe endrede parametre 82 Jf. fotnote til parameter nr

87 Rapport og planer : VEDLEGG Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen. 43 Langsiktig økonomisk planlegging. (kd) Styrings-/resultatparametre 44 Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger. 45 Robuste fagmiljøer. (kd) 46 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger. (kd) 47 Andel kvinner totalt. 48 Andel midlertidig ansatte. (kd) Andel førstestillingskompetanse av UFF Utviklingen i totalt areal som UiN disponerer, fordelt på campus Bodø og studiestedene Helgeland og Vesterålen, per ansatt og per student. (NY tekst): UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø, Helgeland og Vesterålen. 4.5: IKT-infrastrukturen skal være av høy kvalitet og ha et tilstrekkelig omfang samt være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklingsog utdanningsstrategiske målsettinger. Merknad: Resultatvurdering finner sted med utgangspunkt i gjennomførte aktiviteter (NY tekst): IKT- infrastrukturen skal være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklingsog utdanningsstrategiske målsettinger. 83 Jf. fotnote til parameter nr. 1 86

88 Rapport og planer : VEDLEGG Vedlegg 3. Skjema for studentkapasitet Utdanningsinstitusjon: Universitetet i Nordland (UiN) Overordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av Rapport og planer ( ). 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2013, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur? Svar spm 1: Etter en gjennomgang med de fire fakultetene vurderer UiN det slik at institusjonen kan øke med 255 studieplasser høsten Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spm 2: De viktigste faktorene som kan hindre vekst ligger primært i institusjonens ressursgrunnlag, både økonomi, infrastruktur og personellmessige ressurser. Innenfor noen studieprogram vil rekrutteringsgrunnlaget og for lav etterspørsel være et hinder til vekst, spesielt innenfor lærerutdanningene. Innenfor sykepleie og praktisk-pedagogisk utdanning kan antall praksisplasser og permisjonsvillighet/-evne i kommunene være en utfordring. Innnenfor våre naturvitenskapelige utdanningene er generelt sett mangel på laboratoriekapasitet, teknisk personale og stipendiater et hinder for videre vekst. 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spm 3: Universitetet ønsker generelt sett å prioritere utdanninger som bygger opp under universitetets faglige profil, samt imøtekommer nærings- og samfunnslivets kompetansebehov på en god måte. Vurdering av søkerpotensial vil også være en viktig faktor ved prioritering av studieprogram. 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spm 4: Fakultetene vurderer studieprogram med svak rekruttering over lang tid med henblikk på eventuell avvikling. Dette vil særlig gjelde studieprogram som ikke inngår i universitetets primære faglige profil. Det er etablert en arbeidsgruppe ledet av prorektor som vurdere hvordan UiN bør arbeide med utviklingen av sin studieportefølje i årene framover, herunder nedlegging av studieprogram 87

89 Rapport og planer : VEDLEGG Opptak høst 2012 (antall studieplasser) Planlagt opptak høst 2013 (antall studieplasser) Muligheter for økning i opptakskapasitet høst 2013? Antall Antall Ca. antall UiN Samlet Helse- og sosialfag Samlet Sosionom Sykepleier - bachelor (heltid, campusbasert) Lærerutdanning Samlet Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU Y-fag og A-fag, nettbasert) Realfag og Samlet teknologiske fag Joint Bachelor degree in Animal Science Master i marin økologi Master i havbruk Bachelor i biologi Bahelor i eksportmarkedsføring Bachelor i havbruksdrift og ledelse MBA i teknologiledelse Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse Andre fag Samlet Master i samfunnssikkerhet og beredskapsledelse Journalistikk bachelor Lektorløp samfunnsvitenskap m. hovedvekt på historie Årsstudium i friluftsliv, samlingsbasert MBA-studier ved UiN, muligheter innen eksisterende tilbud

90 Rapport og planer : VEDLEGG Vedlegg 4. Rapport førskolelærerutdanningen Universitetet i Nordland viser til forrige rapportering knyttet til oppfølgingen av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen, og vil i det følgende informere om aktivitet og tiltak i 2012 knyttet til dette. Studentrekruttering Universitetet har tidligere uttrykt bekymring for rekrutteringen til studiet. Aktiviteten fra institusjonens side for å øke rekrutteringen har vært betydelig i Det kan her vises til aktivitet innenfor den nasjonale GLØDkampanjen, hvor samarbeidet spesielt med Fylkesmannen i Nordland og Høgskolen i Nesna har vært godt. Det har vært arrangert en oppstartskonferanse og jevnlige møter i en rekrutteringsgruppe internt, hvor både det faglige og administrative miljøet ved fakultetet har deltatt. En handlingsplan for rekruttering er utarbeidet og det har vært gjennomført workshops både i administrasjon/ ledelse og i fagmiljøet ved lærerutdanningen. Fakultetet har ikke funnet rom for permanent å øke bemanningen innen rekrutteringsarbeidet, men bemanningen har vært styrket gjennom kortere engasjement. Førskolelærerutdannernes kompetanse På evalueringstidspunktet var det åpenbart at institusjonen ikke kunne si seg fornøyd med de rapporterte tallene når det gjaldt førstestillingsandelen ved førskolelærerutdanningen. Det gikk fram av forrige rapportering at Universitetet i Nordland har tatt konkrete grep for å sikre at kravet om 20 % førstestillingskompetanse til enhver tid er oppfylt. Grepene har omfattet både nyrekruttering og kompetanseutvikling. I tillegg rettes det spesiell oppmerksomhet mot hvordan man anvender førstestillingskompetansen som finnes ved lærerutdanningen totalt sett, slik at denne kompetansen fordeles mellom studieprogrammene på en god og hensiktsmessig måte. Ved hjelp av disse tiltakene og omdisponering av personell så var kravet til 20 % førstestillingskompetanse dekket innenfor førskolelærerutdanningen ved oppstart av høst Det ble i 2011 lyst ut professorstillinger innen kunstdidaktikk, norskdidaktikk og førskolepedagogikk, og disse prosessene ble avsluttet i Antallet søkere til stillingene var fra to til fire, men ingen av søkerne ble vurdert som kvalifiserte til professorstilling. Innen kunst og håndverk er kompetansen styrket med en førsteamanuensis. Arbeidet med å få tilsatt en førsteamanuensis i førskolepedagogikk har ikke ført til tilsetting. Med hensyn til kompetanseutvikling antas det at to av de tre som er tatt opp til fakultetets førstestillingsprogram kan oppnå opprykk til førstelektor i Ytterligere to universitetslektorer er tildelt FoU-tid med sikte på å kvalifisere seg til fremtidig førstestillingsopprykk. Stipendiaten innen førskolepedagogikk ventes å fullføre sin doktorgrad i starten av Stipendiaten er tatt opp ved fakultetets ph.d. i studier av profesjonspraksis. Antall førskolelærere som utdannes Departementet anbefalte UiN å utrede årsakene til at gjennomstrømmingen ved vår førskolelærerutdanning er langt lavere enn landsgjennomsnittet. NOKUT viser i sin hovedrapport til undersøkelser som viser at tendensen til frafall er høyere blant deltidsstudenter, studenter som er eldre enn gjennomsnittet og studenter med lavest karakterer ved opptak. Departementet anbefalte at årsakene til lav gjennomstrømming dokumenteres for å danne grunnlag for en vurdering av mulige tiltak. Universitetet i Nordland er i gang med et prosjekt ved Profesjonshøgskolen hvor blant annet gjennomstrømmingen ved fakultetets studier er tema. Prosjektet er ikke fullført, men det er et inntrykk at gjennomstrømmingen ved førskolelærerutdanningen ikke er problematisk lav. Frafall og permisjoner i 89

91 Rapport og planer : VEDLEGG forbindelse med graviditet og fødsel preger naturlig nok en kvinnedominert utdanning. Konklusjoner og eventuelle tiltak i kjølvannet av prosjektet vil foreligge noe senere. Kvaliteten på kandidatene som utdannes Gitt NOKUTs bekymringer m.h.t. kandidatkvalitet, vurdert ut fra blant annet inntakskvalitet og strykprosent, mente departementet at UiN bør vurdere å gjennomgå kravene som stilles til førskolelærerstudentene og oppfølgingen av studentene underveis i studiet. På dette punktet er det gjort enkelte grep. Første studieår er gjort noe mindre teoritungt, samtidig som det er lagt inn elementer der som skal sette studentene bedre i stand til å møte utfordringer senere i studiet. Eksempelvis er det lagt inn opplæring og øvelse i oppgaveskriving, som forbereder studentene på arbeidet med bacheloroppgaven. Man har også satt inn tiltak for å forbedre veiledningen av studentene. Lærertetthet Det gikk fram av institusjonsrapporten at antall studenter pr. lærerårsverk ved vår førskolelærerutdanning er høyere enn landsgjennomsnittet. UiN arbeider primært med kompetanseheving blant de ansatte og andre viktige kvalitetsparametre for å styrke undervisningskvaliteten. Internasjonalisering Økt internasjonalisering er fortsatt et satsingsområde innen førskolelærerutdanningen. Samarbeidsavtalen fra 2011 med Dublin Institute of Technology (innenfor ERASMUS-systemet) har hittil resultert i at tre studenter i 2012 var på (kortere) utvekslingsopphold. I tillegg var fire studenter på tilsvarende opphold i Kolding i Danmark. Arbeidet med å etablere et samarbeid med førskolelærerutdanningen ved Åbo Akademi, Finlands svenske universitet (Vasa), som det ble rapportert om i forrige rapportering, er ikke videreført. 90

92 Rapport og planer : VEDLEGG Vedlegg 5. UiNs strategiplan Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland ( ) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen. Universitetet skal utvikle kreative, kritiske og handlekraftige talenter. Ved å skape rom for læring og kritisk refleksjon, skal den enkelte gis økte muligheter for meningsfylt deltakelse i samfunnslivet og bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Universitetet i Nordland er unik som et universitet i og for Nordland, og skal ha et særskilt ansvar for forskning og høyere utdanning i Nordland, for å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen. Universitetet i Nordland skal bygge videre på en tydelig fagprofil innenfor økonomi, samfunnsfag, profesjonsutdanning for velferdsstatens yrker, akvakultur og biovitenskap. Universitetet skal kombinere langsiktighet og faglig kvalitet med omstillingsevne og vektlegging av samfunnsrelevans. 2 Overordnede strategiske målsettinger Den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen Universitetet i Nordland skal sikre en regional fordeling av forskningsbasert kunnskap og kompetanse innenfor den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen. Universitetet skal være en konstruktiv samfunnsaktør og samarbeidspartner, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I universitetets internasjonale orientering skal samarbeid med Russland være en tydelig satsing. Nordområdesenteret skal styrkes som et nasjonalt forskningssenter for næringsutvikling og næringssamarbeid i nord. Det regionale ansvaret Universitetet skal være en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle og tilby utdanning og forskning som er relevant for landsdelens kompetansebehov og skal bidra aktivt i regionale nettverk av betydning for offentlig og privat virksomhet i regionen. Universitetet skal samvirke tett med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna om grunnutdanning i hele fylket. Universitetet skal bidra til å snu negative utviklingstrekk og styrke Nordland som verdiskapingsregion. Kvalitet og spissing innenfor ph.d.-områdene Universitetet skal videreutvikle kvaliteten i forskning og utdanning og styrke fagutviklingen innenfor de fire fagsøylene: Bedriftsøkonomi, sosiologi, akvakultur og studier av profesjonspraksis. Universitetet skal utvikle kvalitet på internasjonalt toppnivå på utvalgte tematiske fagfelt innenfor de fire fagsøylene. Sammenheng forskning og utdanning tverrfag satsing Det skal være god sammenheng mellom forskningsaktiviteten og studieprogrammene, og undervisningen skal være forskningsbasert. Universitetet skal utvikle tverrfaglige temaområder for forskning og utdanning. Viktige 91

MØTEINNKALLING. Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003, hovedbygget Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 - Innkalling går til:

MØTEINNKALLING. Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003, hovedbygget Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 - Innkalling går til: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003, hovedbygget Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 - Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

RAPPORT OG PLANER 2013-2014. www.uin.no

RAPPORT OG PLANER 2013-2014. www.uin.no RAPPORT OG PLANER 2013-2014 www.uin.no INNHOLD KAPITTEL 1. INNLEDNING 2 KAPITTEL 2. RAPPORT 7 Kap 2.1 Rapport 2013 - Resultatrapportering på mål 7 2.1.1 Regjeringens politiske prioriteringer for 2013 7

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 09:00 13.15.

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 09:00 13.15. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 09:00 13.15 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem

Detaljer

MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 2/2014 Møtested: Styrerommet (3 etg. lærerutdanningen) Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: 10:00 -

MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 2/2014 Møtested: Styrerommet (3 etg. lærerutdanningen) Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: 10:00 - MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2014 Møtested: Styrerommet (3 etg. lærerutdanningen) Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: 10:00 - Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 22.02.2012 Tidspunkt: 09:00 14.30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 7/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: 09:00 14:30. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 7/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: 09:00 14:30. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 7/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: 09:00 14:30 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Inge Myrvoll Bodil Børset Berit Støre Brinchmann

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3 MØTEINNKALLING Fakultetsstyre Profesjonshøgskolen Dato: 03.06.2015 kl. 9:00 Sted: Arkivsak: 15/02668 Arkivkode: Møterom 3428.16 (Grønne møterommet i administrasjonen) Mulige forfall meldes snarest til

Detaljer

ansatt ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Hege Elise Strømsnes medlem student varamedlem medlem

ansatt ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Hege Elise Strømsnes medlem student varamedlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: 10:00 15.20 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Bodil Børset (til kl 14.50)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 14.00. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 14.00. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:30 14.00 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Bodil Børset Inge Myrvoll

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem varamedlem

leder medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem varamedlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 3/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 25.04.2012 Tidspunkt: 11:00 14.00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Inge Myrvoll Bodil Børset Ann Gøril Hugaas

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kvalitetsrapport 2012

Kvalitetsrapport 2012 Kvalitetsrapport 2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 2 UTVIKLINGSTREKK... 6 2.1 Positive utviklingstrekk...6 2.2 Felt med utfordringer...7 2.3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2011 til 2012...8

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll Bodil Børset. medlem medlem

Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll Bodil Børset. medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 9/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.10.2011 Tidspunkt: kl 10.30 14.45 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 7/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 17.12.2014 Tidspunkt: 10:00 15:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 7/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 17.12.2014 Tidspunkt: 10:00 15:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 7/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 17.12.2014 Tidspunkt: 10:00 15:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes fra kl 11.30 15.00 Bodil

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016)

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Jan-Oddvar Sørnes (vara kunne ikke møte), Marianne Steinmo

Jan-Oddvar Sørnes (vara kunne ikke møte), Marianne Steinmo MØTEPROTOKOLL Styret for Universitetet i Nordland Dato: 09.09.2015 kl. 14:00 15.00 Sted: Møterom 3003 (hovedbygget) Arkivsak: 15/01372 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Vigdis

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Årsrapport 2014-2015. www.uin.no

Årsrapport 2014-2015. www.uin.no Årsrapport 2014-2015 www.uin.no Årsrapport 2014 2015 Innhold I. Styrets beretning... 3 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 6 III. Årets aktiviteter og resultater... 9 Sektormål 1: Universiteter

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Universitetet i Stavanger Styret US 103/09 (ephortesak 2009/3386) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Utgreiing. Styret selv må, etter Lov

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15 Til stede: Navn Funksjon Magnus Rindal styreleder ekstern Åshild Nordnes medlem ekstern Inge Myrvoll

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Årlig rapport om kvalitetsarbeidet

Årlig rapport om kvalitetsarbeidet Årlig rapport om kvalitetsarbeidet 2011 Vedtatt 20.06.12 (Styresak 34/12) Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING... 5 2 UTVIKLINGSTREKK OG REKTORS VURDERINGER... 7 2.1 POSITIVE UTVIKLINGSTREKK... 7 2.2 FELT

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Rapport og planer 2011-2012

Rapport og planer 2011-2012 Rapport og planer 2011-2012 pr. 1. mars 2012. Basert på vedtak i styret for UiN, 22.2.2012 www.uin.no Det årlige dokumentet Rapport og planer er et sentralt verktøy for styret. Dette presenterer styrets

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 15. oktober 2013 kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00

Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/14 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Til stede: Rita Lekang Leder EKS

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer