FoU-strategi for Møre og Romsdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU-strategi for Møre og Romsdal 2012-2016"

Transkript

1 FoU-strategi for Møre og Romsdal Møre og Romsdal meir verdiskaping av kvar FoU-krone

2 Innhald 1. Kvifor ein FoU-strategi Kvifor forsking for innovasjon? Fylkeskommunen sin rolle innan forsking og utvikling (FoU) Eit innovativt nærings- og arbeidsliv har behov for forsking Med havet som ressurs og kunnskap som drivaren Andre viktige næringar Offentleg sektor Utfordringar og muligheiter for Møre og Romsdal i eit kunnskapsperspektiv Innovasjonsevna er vår styrke Rekruttering er ei stor utfordring Kva truar Møre og Romsdal som kunnskapsfylke Muligheiter omsette idear til produkt Strategi Strategi 1: Nettverkssamarbeid og mobilisering Strategi 2: Bygge langsiktig kompetanse Strategi 3: Synleggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Iverksetting av strategien Vedlegg Vedlegg 1: FoU-miljø og verkemiddel Vedlegg 2: FoU-statistikk Vedlegg 3: Diskusjonsgrunnlag frå Workshop... 40

3 1. Kvifor ein FoU-strategi Møre og Romsdal fylkeskommune sin FoU-strategi skal klargjere retning og innhald i regionen sitt arbeid med forsking og utvikling. Strategien skal ha eit langsiktig perspektiv, og samstundes fungere som ein konkret reiskap for å utvikle forsking for innovasjon i nærings- og samfunnsliv. Etter forvaltningsreforma har fylkeskommunen fått eit overordna ansvar for FoU i Møre og Romsdal. Fylkestinget i Møre og Romsdal har vedteke i Fylkesplan at fanesak innanfor satsingsområdet verdiskaping er Regional forsking i verdsklasse. Her blir det slått fast at våre nasjonalt og internasjonalt leiande næringsklynger treng forsking i verdsklasse for å styrkje sin posisjon. Ved oppretting av dei Regionale forskingsfonda i 2009, vart fylkeskommunane utfordra på å lage eigne FoU-strategiar som grunnlag for bestillingsbrevet til forskingsfondet. Gjeldande FoU-strategi vart utarbeidd for perioden Denne FoU-strategien gjeld for perioden Bestillinga frå fylkeskommunane til forskingsfondet er ein viktig bruk av strategien. På grunnlag av FoU-strategien frå Møre og Romsdal, og tilsvarande frå Trøndelagsfylka, skal det lagast eit felles bestillingsbrev frå dei tre fylka til Regionalt Forskingsfond Midt-Norge. Men FoU- strategien har eit breiare nedslagsfelt og formål. FoU-aktørane og det offentlege i Møre og Romsdal treng ei samla strategisk tenking om behov og retning for FoU og innovasjon i fylket vårt. Skal vi få kraft i arbeidet er det viktig at dei ulike aktørane trekker i same retning. Dei overordna trekka i samfunnsutviklinga viser stadig høgare krav til kunnskap og omstilling, i næringar, individ og offentlig verksemd. FoUstrategien skal peike på retning og grep for å sikre vekst og utvikling i Møre og Romsdal gjennom bruk av forsking for innovasjon. FoU-strategien for vår region vert sett i samanheng med den nasjonale kunnskaps- og næringspolitikken. Derfor er det viktig med eit tett samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Eit tettare internasjonalt samarbeid er naudsynleg fordi det meste av kunnskaputviklinga skjer utanfor landet sine grenser. Strategien er eit kortfatta dokument. Relevant bakgrunnsinformasjon er lagt som vedlegg (oversikt over FoU-miljøa og FoU- verkemiddel i fylket, relevant statistikk og FoU-indikatorar, diskusjonsnotat frå første fase av strategiprosessen). Arbeidet med FoU-strategien har i 2011 gått i to fasar. I første fase vart det arrangert ein workshop der unge, kloke hoder diskuterte hindringar og utfordringar for høgkompetente arbeidstakarar i fylket. Det nyoppretta Forskingsforum Møre har gitt innspel og det har kome innspel frå LO, NHO, KS, høgskular og FoU-institusjonar, bransjeorganisasjonar, klyngesamanslutningar og enkeltbedrifter. 1.1 Kvifor forsking for innovasjon? Forsking er å bringe fram ny kunnskap. Å satse på forsking har både ei kulturell og ei instrumentell grunngjeving. Den kulturelle grunngjevinga handlar om at søking etter ny erkjenning og ny kunnskap har ein verdi i seg sjølv. Den instrumentelle grunngjevinga er knytt til at forsking er med å skape kunnskap og løysingar som gjer det mogleg å forbetre samfunnet, løyse problem og medverke til innovasjon og økonomisk vekst. Dagens samfunn krev forskingsbasert kunnskap på stadig fleire 1

4 område. I forskingsmeldinga, St.meld. nr 30 ( ), er det uttrykt at framtidig vekst i forskingsløyvingane vil vere motivert ut frå forskinga sin nytteverdi. I vår FoU-strategi blir forsking i hovudsak relatert til innovasjonsperspektivet, dvs. at forsking blir sett på som eit middel for å oppnå innovasjon og verdiskaping. Strategien har fokus på korleis ein kan stimulere til og legge til rette for forskingsbasert innovasjon i bedrifter og offentlege verksemder, og korleis ein kan bygge langsiktig strategisk kunnskap i regionens FoU-institusjonar. Definisjonar av forsking, utviklingsarbeid og innovasjon OECD har gjennom Frascati-manualen fastsett internasjonale retningsliner for avgrensing og klassifisering av forsking og utviklingsarbeid: Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Oslo-manualen (OECD, Eurostat 1997) definerer innhaldet i begrepet innovasjon: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. Kjelde: St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning I kunnskaps- og næringspolitikken har dei fleste land fokus på at fundamentet i politikken er å legge til rette for eit kunnskapsbasert næringsliv. Det betyr at ein nasjon/region sine produkt og tenester må vere kjenneteikna ved eit høgre kunnskaps- og innovasjonsinnhald enn produkt og tenester frå andre delar av verda. Sterkt fokus på kunnskapsdriven næringsutvikling er spesielt viktig for norske bedrifter som har vesentleg høgre kostnadsnivå enn bedrifter i dei fleste andre land. Næringslivet i Møre og Romsdal står i aukande grad fram som kunnskapsbasert. Den sterke internasjonale orienteringa og konkurransen betyr at bedriftene kontinuerleg må fornye seg gjennom forsking og innovasjon. Det blir stadig viktigare å utvikle nye produkt, prosessar, system etc. som er basert på eksisterande eller ny kunnskap. Men det er ikkje berre den formelle kunnskapen som er nødvendig i innovasjonsprosessar. Den erfaringsbaserte kunnskapen er svært viktig. Nyare innovasjonsteori har teke inn over seg, det som vi erfarer i Møre og Romsdal, at det er kombinasjonen mellom den erfaringsbaserte kunnskapen og den forskingsbaserte kunnskapen som skaper dynamikk og er gjensidig forsterkande. 1.2 Fylkeskommunen sin rolle innan forsking og utvikling (FoU) Forvaltningsreforma frå 2010 gav fylkeskommunen eit meir definert ansvar innan forsking. Det regionale forskingsfondet vart introdusert som eit nytt verkemiddel for å styrke forsking for regional 2

5 innovasjon og utvikling. Men fylkeskommunen har over lang tid arbeidd med utvikling av høgskoleog forskingsmiljøa i Møre og Romsdal gjennom både strategisk samhandling og økonomiske verkemidlar. Fylkeskommunen koordinerer og leier Høgskoleforum der høgskolane og næringslivet møtest. Fylkeskommunen eig 36 prosent av aksjane i Møreforsking AS, og er med det største enkeltaksjonæren. Fylkeskommunen er også eigar i Nofima Marin, og har løyvd betydelege midlar til dei tre høgskolane, kunnskapsparkane, Møreforsking, Nofima Marin og Bioforsk Økologisk, og har etablert tre kompetansesentra for fornybar energi knytt til Runde Miljøsenter (bølgekraft og havbasert energi), Tingvoll/Bioforsk Økologisk (solenergi og bioenergi) og Smøla Vindpark/Nasjonalt Vindenergisenter (vindenergi). Fylkeskommunen har ei aktiv rolle i ulike program som er retta mot å styrke samhandlinga mellom institusjonane og næringslivet gjennom m.a. VRI Møre og Romsdal, NCE Maritime, Omegaland, ikuben. I desse satsingane er det og tett samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Fylkeskommunen har gjennom rollen som regional utviklar eit ansvar for å fremje ønska samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Dette gjer vi m.a. gjennom å: utarbeide planar og strategiar etablere møteplassar leie regionale partnarskap sette dagsorden og identifisere problemstillingar knytt til regional utvikling inngå i nettverk dialog med brukargrupper fordele økonomiske tilskot og følgje opp bruken skaffe kunnskapsgrunnlag og formidle utviklingstrekk vere talerør og døropnar for regionale interesser Utvikling av FoU og høgare utdanning skal vere ein integrert del av fylkeskommunen sitt arbeid med regional utvikling. Kor godt vi lukkast heng og saman med kor godt vi lukkast på andre område som: - å bygge bu- og arbeidsmarknadsregionar som er attraktive for kompetent arbeidskraft - å utvikle eit meir variert tilbod av arbeidsplassar - å tilfredsstille krevjande behov for opplevingar utanom arbeidstid Forsking er viktig for regional utvikling. Forsking gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for utvikling av nye produkt, tenester eller prosessar med høgt kunnskapsinnhald. Dette er med og aukar konkurransekrafta og bidreg til etablering av kompetansearbeidsplassar. 3

6 2. Eit innovativt nærings- og arbeidsliv har behov for forsking 2.1 Med havet som ressurs og kunnskap som drivaren Verdiskapinga i Møre og Romsdal er i hovudsak grunnlagt på næringar med tilknyting til havet, dvs. dei maritime og marine næringane. Nærleiken til og bruken av havet som ressurs har gitt grobotn for næringane, og evna til å utnytte dei mulegheitene som finst i havet vil også i sterk grad vere med å bestemme den framtidige verdiskapinga i vår region. Figur 1: Havet som ressurs Ut frå verdiskaping, sysselsetting og evne til å ta i bruk FoU, er dei maritime og marine næringane dei sterkaste næringane i Møre og Romsdal. Petroleumsnæringa er i dag den viktigaste drivaren for innovasjon og vekst i den maritime næringa. Miljøomsyn og behov for nye energikjelder vil truleg i aukande grad bli ein innovasjonsdrivar framover. Evna til å ta i bruk kunnskap på nye område har vore viktig for omstillings- og innovasjonskrafta i næringslivet, t.d. i utviklinga av avanserte offshoreskip og i utviklinga av avansert marin bioteknologisk ingrediensindustri. Også framover vil evna til å utvikle kunnskapen og ta den i bruk på nye område vere avgjerande for utvikling av konkurransekraft og nye næringar. Viktige kunnskapsområde der vi er sterke idag, og som det er eit mål å utvikle til verdsklasse er i første rekke logistikk, produkt- og prosessteknologi, bioteknologi, design, visualisering, animasjon/media, materialteknologi. Fleire av desse kunnskapsområda er av generisk art, og kompetanse innan desse fagfelta har overføringsverdi også til andre bransjar og utfordringar. På nokre av kunnskapsområda er målet å bygge FoU-kompetansen i fylket, på andre område må vi tenke alliansar, eller hente FoU-kompetansen utanfrå. 4

7 Styrken innanfor dei komplette verdikjedene/ klyngene i dei marine og maritime næringane er Møre og Romsdal sitt sterkaste komparative fortrinn, som det er avgjerande å legge til rette for å utvikle vidare. Her fins leiande bedrifter innanfor heile verdikjeda, som gjer det attraktivt å vere samlokalisert, og som gjer at ein utviklar og dreg nytte av ein stor felles kunnskapsalmenning. 2.2 Andre viktige næringar Vi må sørgje for bevisste og gode FoU-grep også overfor andre viktige næringar i regionen som har behov for auka forskings- og kunnskapsinnhald i sine utviklingsprosessar, og syte for at spirane, dei framtidige næringane, også blir fanga opp. Den grøne bionæringa Sjølv om landbruksnæringa i fylket opplever bruksnedgang er Møre og Romsdal framleis eit stort landbruksfylke. Vi har også høg kompetanse på forskingssida med Bioforsk Økologisk som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Grøn sektor er også viktig i tilknyting til kultur- og opplevingsnæringa i fylket, der lokal mat med stadskjenneteikn er ein ressurs. Nasjonalt og internasjonalt ser vi eit aukande fokus på bioøkonomi, som omfattar industriar og økonomiske sektorar som produserer og utnyttar biologiske ressursar, berekraftig produksjon og omdanning av fornybar biomasse til mat, helse, fiberprodukt, til industrielle produkt og til energi. Bioøkonomien omfattar både blå og grøn sektor. Det er i tverrfaglege satsingar og i skjæringspunktet mellom ulike aktørar og kunnskapsstrømmar at nyskapinga er sterkast. I Møre og Romsdal har vi gode føresetnader for å bygge kompetanse på desse områda, og det ligg stort potensiale for samarbeid mellom FoU-miljøa i fylket. Møbelnæringa Halvparten av omsetninga i møbelnæringa i Norge kjem frå Møre og Romsdal, men med nokre få unntak er den økonomiske situasjonen for næringa svekka dei seinaste åra. Som for industrien elles står møbelnæringa overfor ei utvikling mot meir kunnskapsinnhald i produksjonen. For å halde på marknadsposisjonen trengst ei satsing på omdømebygging, merkevarebygging, posisjonering i marknaden og betre marknadsføring av produkta. Kultur- og opplevingsnæringa Kulturnæringane varer og tenester som skal gi oppleving og skape identitet, som design, kunst og kultur, underhaldning og opplevingar er i vekst globalt. Møre og Romsdal fylke har vore leiande i utviklinga av den kulturelle skulesekken i Norge, som utvidar marknaden for kulturbedrifter. Fleire reiselivsaktørar frå Møre og Romsdal er representerte i NCE Tourism Fjord Norway, og er dermed kopla på viktig forskings- og utviklingsarbeid innan temabasert reiseliv. I tillegg til at reiselivsnæringa isolert sett er ei viktig næring for fylket, er næringa også viktig for satsingar innan opplevingar og lokal mat. Innan utdanning og forsking har Møre og Romsdal kompetansefortrinn i film- og animasjonsmiljøet i Volda og Sport og Event Management ved Høgskolen i Molde. 5

8 Bedrifter i kultur- og opplevingsnæringa er gjensidig avhengig av kvarandre, og medspelarar for andre næringar i fylket. T.d. nyttar det maritime miljøet kompetansen ved Høgskulen i Volda på måling og bygging av omdøme, samt animasjon og visualisering, som og er tett kopla til simulatormiljøet i Ålesund. Sjølv om høgskolane har kompetanse innan fleire område, er kultur- og opplevingsnæringa i all hovudsak kjenneteikna av små bedrifter som i liten grad nyttar FoU. Der er viktig å utvikle kulturnæringane i fylket både i høve til kvalitet, inntening, synergi og nyskaping. Prosessindustrien Prosessindustrien omfattar bedrifter innan metall-, plast-, papir- og farmasøytisk industri. I vårt fylke har vi store bedrifter innan alle desse bransjane. Bedriftene er ulike med omsyn til produkt, men står overfor fleire av dei same utfordringane innan forsking- og utviklingsarbeid. Bedrifter i prosessindustrien har ofte strenge miljøkrav, der forsking kan vere med å medverke til konkurransefortrinn. Industrien nyttar store ressursar på å utvikle produksjonsprosessar, automatisere og utvikle ny teknologi for delar av produksjonen. Her er det stort behov for forskingsmedverknad. Nye næringar Næringslivet i fylket er gode på innovasjonsprosessar, det å omstille idear og forsking til nye produkt og forbetra produksjonsprosessar. Denne kompetansen kan bidra inn mot nye område, enten i forlenging av næringar der vi er sterke i dag eller på heilt nye område. Som tidlegare nemnt skjer det nyskapande ofte i skjeringsfeltet mellom ulike kunnskapsområde og kompetansemiljø. 2.3 Offentleg sektor Offentleg sektor har stor betyding for tenesteinnhaldet til befolkninga. Ei viktig utfordring for sektoren er demografi. Tilgangen på dyktige lærarar er viktig, og vi er på veg mot eit samfunn med fleire eldre i forhold til arbeidsdyktige i befolkninga. Dette medfører auka utgifter til helse og omsorg. Samtidig blir brukaren av dei offentlege tenestetilboda meir kravstor, og vil ha både auka kvalitet på tilbodet og større fridom til å velje etter eigne preferansar. Tenestene må produserast på nye måtar, på smartare vis. Regjeringa har i Innovasjonsmeldinga, St.meld. nr 7 ( ), sett søkelys på fornying og innovasjon i offentleg sektor, med spesielt fokus på brukar- og medarbeidarinnovasjon. Gjennom samhandlingsreforma står helseføretaket og kommunane framfor store felles utfordringar der forskingsbasert innovasjonssamarbeid blir viktig. Dei tre høgskulane i fylket har omfattande og komplementære utdanningar og FoU-aktivitet knytt til offentleg sektor. Men sett bort frå Helse Møre og Romsdal, gjer offentlege tenesteleverandørar seg lite nytte av ny forsking i eigen kvardag. Knappe ressursar i kommunane bør vere eit insentiv til utvikling av kostnadseffektive løysingar på kommunale tenester som tilfredsstiller brukaren sine behov, men kommunane sine rammetilhøve gjer at driftsfokuset blir prioritert framfor utviklingsoppgåvene. Kommunane er i stor grad kunnskapsorganisasjonar og bør stimulerast til, og støttast i, å sikre ei tettare kopling mellom leiing og kunnskapsutvikling enn i dag. 6

9 Viktige døme på område for forskingsbasert innovasjon innanfor offentleg sektor: Folkehelse Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom fleire år satsa på å styrke arbeidet innanfor folkehelsefeltet, og fleire av desse områda er relevante for kunnskaps- og praksisutvikling gjennom forsking. Handtering av arbeidsinnvandring Møre og Romsdal har stor grad av arbeidsinnvandring, særleg fagarbeidarar, som er viktig for at verksemder, både innanfor privat og offentleg sektor kan vekse og utvikle seg her. Også framover vil vi vere avhengige av å kunne rekruttere arbeidskraft frå utlandet, ikkje minst vil det vere aukande behov for å tiltrekke høgkvalifisert arbeidskraft på område der det er knapp tilgang i Norge. Betydninga av kunnskapsinnvandring og konkurransen om talenta blir stadig større. Dette gir utfordringar i høve til attraktive lokalsamfunn for heile familien, språk, offentlege tenester, integrering osv. Her kan forsking vere viktig som grunnlag for utvikling av gode grep og modellar for samhandling mellom offentleg sektor, næringsliv og frivilleg sektor. Organisering og utvikling av helsesektoren Utfordringar knytt til samhandlingsreforma og kvalitet i helsesektoren, samt utfordringar knytt til den demografiske utfordringa og nye brukargrupper er viktige område for forsking for innovasjon i offentleg sektor. Modellar for organisering av samarbeid mellom kommunar, helseføretak og kommunar og mellom kommune og brukar/frivilleg sektor, bruk av ny teknologi, gode pasientforløp på tvers av nivå, førebygging osv. er relevante kunnskaps- og forskingsområde. Forsking for innovasjon i offentleg sektor Næringslivet i Møre og Romsdal har lang røynsle i å nytte forsking som grunnlag for utvikling og innovasjon. Dette er arbeidssystematikk og metodar som og kan nyttast for innovasjon i offentleg sektor. 7

10 3. Utfordringar og muligheiter for Møre og Romsdal i eit kunnskapsperspektiv Det er store variasjonar mellom fylka når det gjeld utgifter til FoU, men eit typisk kjenneteikn ved FoU-aktiviteten er at den er sentrert rundt dei største universitetsbyane. Oslo hadde dei høgste totale FoU-utgiftene både i 1999 og 2009, følgd av Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland (sjå figur 2). Heile 85 prosent av FoU-arbeidet vart utført i dei fylka som har eit universitet. FoU-utgiftene i Møre og Romsdal utgjorde 2,1 prosent av dei totale FoU-utgiftene i Norge i 2009, mot 1,6 prosent i I løpet av tiårsperioden var det ein gjennomsnittleg årleg realvekst i utgiftene til FoU i Møre og Romsdal på nesten sju prosent. Berre Nordland hadde ein sterkare vekst per år i FoU-utgiftene i denne perioden. Figur Innovasjonsevna er vår styrke Næringslivet i Møre og Romsdal har ei eineståande evne til omstilling og nyskaping. Historisk har det også vore slik. Kriser og nedgangstider har avla nye muligheiter og nye innovative løysingar. Nye verksemder har blitt fødd, innerst i fjordarmar og ytterst i havgapet. Globale konsern kjøper opp lokale bedrifter, og blir her fordi dei vil vere del av ein dynamisk regional næringsstruktur. Det at kunnskapsmiljø er etablert og blir utvikla i geografisk nærleik til bedriftene og i samspel med næringslivet basert på deira behov, er eit fortrinn i regionen. Dei praksisnære utdannings- og forskingsmiljøa er eit konkurransefortrinn for næringslivet, og å vere praksisnære er eit konkurransefortrinn for utdannings- og forskingsmiljøa. Alle dei tre høgskolane har spissa utdanningstilbod som er nasjonalt leiande. Høgskolen i Ålesund si maritime utdanning er utvikla i tett kontakt med den maritime klynga. Høgskolen i Molde har 8

11 gjennom satsinga på logistikk oppnådd status som vitskapleg høgskole, og er einaste høgskolen i fylket som tilbyr PhD-grad. Høgskolen i Volda tilbyr medieutdanning som er nasjonalt ettertrakta og rekrutterer studentar frå heile landet. Møreforsking er eit regionalt forskingsinstitutt og høgskolane sin institusjon for anvendt forsking, som og bygger spissa kompetanse som er viktige for nærings- og arbeidslivet. I tillegg har vi fleire nasjonale kompetansemiljø i vårt fylke: Nofima Marin, Bioforsk Økologisk, Runde Miljøsenter (inkl. NIVA), Åknes/Tafjord Beredskap, SINTEF. Desse trekker til seg høgkompetent arbeidskraft som vi ønskjer i regionen, og utfyller høgskolane og Møreforsking sin kompetanse. I Møre og Romsdal er det ein tett og god kontakt mellom dei aktørane i fylket som arbeider med å mobilisere til og utvikle FoU i regionen (VRI, NCE Maritime og dei andre klyngeinitiativa, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunen, forskingsmiljøa, høgskolane, Regionalt Forskningsfond Midt-Norge). Miljøet er lite og oversiktlig, samarbeidskonstellasjonane fleire og tonen uformell. Dette gir rom for å vere dynamisk og gjer at ein er i stand til raske inngrep i viktige saker. VRI-satsinga mobiliserer til næringsretta innovasjon og utvikling, og er ein viktig link som knyter tettare band mellom bedrifter, høgskolar og forskarar. 3.2 Rekruttering er ei stor utfordring Kunnskapsinnhaldet i nærings- og arbeidslivet i regionen er i kraftig endring. Frå å vere ressursbaserte produksjonsbedrifter blir bedriftene meir og meir leverandørar av kunnskapsbaserte tenester. Rekruttering av nok kompetanse på høgare nivå er den største utfordringa for Møre og Romsdal samla sett, og mange bedrifter i regionen slit i dag med å dekke opp sitt kunnskaps- og kompetansebehov lokalt. Om ein ikkje får dekka behovet lokalt, kan det medføre at bedriftene må flytte strategiske og kunnskapsintensive funksjonar og oppgåver ut av regionen. Samtidig med at vi har aukande behov for kompetanse, opplever fylket at høgt utdanna ungdommar frå Møre og Romsdal ikkje buset seg i fylket. Og få av dei ungdommane som flyttar til Møre og Romsdal for å ta høgskoleutdanning vel å busette seg i fylket etter at utdanninga er ferdig. Unntaket er ungdom som tek maritim utdanning på Høgskolen i Ålesund. Dette har samanheng med at regionen har ein stor og spesialisert arbeidsmarknad i maritime næringar og utgjer eit nasjonalt tyngdepunkt for denne typen kompetanse. For å skape robuste arbeidsmarknader må det utviklast fleire slike nasjonale tyngdepunkt i Møre og Romsdal. Sjølv om fleire av fagfelta i dei tre høgskulane har viktige posisjonar nasjonalt og internasjonalt, er dei største svakheitene til høgskolestrukturen i Møre og Romsdal knytt til muligheitene for å oppretthalde storleik og kritisk masse på fagmiljøa, både på utdannings- og forskingssida. Dette betyr at kapasitet, rekruttering og utvikling av fagkompetansen er kritiske utfordringar for dei tre høgskulane. Det er klare intensjonar om å styrke FoU-kapasiteten i høgskulane og Møreforsking, men mangel på kapasitet og vanskar med rekruttering av fagpersonell gjer at nasjonale FoU-miljø tek store delar av den auka etterspurnaden etter FoU. 3.3 Kva truar Møre og Romsdal som kunnskapsfylke Næringslivet blir stadig meir kunnskapsintensivt og kunnskapskrevjande, det er ikkje lenger naturressursane som er den viktigaste innsatsfaktoren, men kunnskap, bedriftene blir footloose i den forstand at dei søker til dei områda der den beste kompetansen er å finne, og kan flytte produksjonen dit. Den store utfordringa for vår region er å vidareutvikle dei praksisnære forskingsog utviklingsprosessane samtidig som ein aukar den formelle kompetansen og utviklar systematisk 9

12 forskings- og utviklingsarbeid i verdsklasse. I Møre og Romsdal treng vi å bygge utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. Rammetilhøve I det akademiske hierarkiet står mindre høgskolar overfor utfordringa om å nå den kritiske masse som skal til for å tiltrekke seg fagpersonar med professorkompetanse, som igjen er naudsynt ved oppbygginga av høgare utdanningsgrader (master og PhD) og forsking. Figur 3: Fordeling av Forskingsrådet sitt budsjett i 2009 fordelt på fylke og sektorar (Totalt 5,93 milliardar kr). Ser ein på fordelinga av dei nasjonale forskingsmidlane, figur 3, ser ein at dei bedriftsretta forskingsmidlane er relativt geografisk fordelte, medan dei store kapasitetsbyggande midlane til instituttsektoren og universitets- og høgskulesektoren er ekstremt sentraliserte. Det skjer ei stadig sentralisering av forskingsmidlar. Meir nasjonale forskingsmidlar blir lagt inn i internasjonale konkurransearenaer, og meir nasjonale forskingsmidlar blir lagt i å bygge forskingskapasitet i ulike sentersatsingar som blir lokalisert til universitetsmiljøa. Når ein nasjonalt konsentrerer kapasitetsoppbygginga i universitetsmiljøa, så fører det til veldig ulike konkurransevilkår for dei regionale institutta og høgskulane. Det er ei utfordring å påverke desse rammetilhøva slik at vi får eit nasjonalt fokus på det å satse på praksisnære forskingsmiljø for å utløyse innovasjonspotensialet. Samarbeid Møre og Romsdal har utruleg nok framleis med seg ein gamal fogderikultur som utfordrar samarbeid og er eit omdømeproblem når ungdom som flyttar til fylket snakkar om kranglefylket. Konkurransen om talenta og kompetansen er ingen kretsmeisterskap, konkurransen er global. Det er ei utfordring i Møre og Romsdal å bygge ein kultur for samarbeid mellom byane, mellom høgskulane og også mellom forskingsinstitusjonane, slik at ein kan bygge fagmiljø som blir robuste, nasjonalt og internasjonalt synlege og attraktive. 10

13 Å gå i vande spor I eit fylke der mykje går bra, er det ein fare for å bli sjølvgod og å gå i vande spor. Næringslivet vårt opererer globalt, og dette medfører at det er heilt avgjerande at næringslivet og FoU-miljøa, er frampå og oppsøker og hentar nye impulsar ute for å henge med i utviklinga. Dei store forskingsmidlane ligg i internasjonale konkurransearenaer. Større nasjonale forskingsmiljø er etablert med avdelingar i regionen. Dette er konkurrerande miljø til dei regionale miljøa, men representerer samtidig ei muligheit for tettare samarbeid med nasjonale miljø og dermed innpass i større nasjonale og internasjonale forskingssatsingar. Ei anna problemstilling knytt til det å gå i vande spor, er å ikkje gløyme at alle næringar treng omstilling og innovasjon, ikkje berre dei næringane som i dag gjer det best. For Møre og Romsdal er det viktig at alle næringar, og også offentleg sektor, heng med i omstilling og utvikling. 3.4 Muligheiter omsette idear til produkt Det ligg eit stort potensiale for å utvikle nye næringar og kunnskapsarbeidsplassar i forlenginga av dei sterke industrimiljøa i Møre og Romsdal, og bruk av kunnskap på nye område. Næringslivet si evne til å omstille idear og forsking til produkt er ein avgjerande kommersialiserings- og industrialiseringskompetanse. Ein føresetnad for nyskaping er tilgang på høgt utdanna arbeidskraft og gode arenaer og møteplassar på tvers av fagområde. For at Møre og Romsdal som kunnskapsregion skal bli sterkare, må det utviklast eit tettare samarbeid mellom regionen sine utdannings- og forskingsmiljø. Dette samarbeidet må vere tufta på ei erkjenning om at eit tettare strategisk og operativt samarbeid om utdanning og forsking er nødvendig for å kunne styrke kompetanse og kapasitet i fagmiljøa. Ei sterkare prioritering av fagområde som kompletterer kvarandre og bygger opp under regionens næringsliv, vil også gjere forskingsmiljøa meir synlege og attraktive for nasjonale/internasjonale samarbeidspartnarar. Det dynamiske næringslivet i Møre og Romsdal er svært attraktive samarbeidspartnarar for leiande forskingsmiljø i inn- og utland, og dette bør forskingsmiljøa i regionen dra meir veksel på. Gjennom dei nasjonale miljøa som allereie er etablert i fylket (NOFIMA, Bioforsk, SINTEF og NIVA), opnar det muligheiter for tettare samarbeid med nasjonale miljø og dermed innpass i større nasjonale og internasjonale forskingssatsingar. Også nyetableringa Runde miljøsenter har sterke internasjonale koplingar. Høgskulane som er lokalisert midt i eit dynamisk næringsliv som opererer på den globale konkurransearenaen, har muligheit til å utmerke seg ved å bli best i landet på praksisnær undervisning, gjennom studentoppgåver og forsking retta mot regionale behov, som er med på å gjere undervisninga meir forskingsbasert og relevant for nære omgivnader, og å gjere høgskulane meir attraktive for studentar. 11

14 Figur 4 - Oppsummering av regionen sine utfordringar og muligheiter i eit kunnskapsperspektiv Styrker Svakheter/ Utfordringar Små høgskulemiljø, få insentiv til samarbeid? Sterkt og dynamisk næringsliv Attraktiv vertskapsregion Høg evne til innovasjon og kommersialisering Bedriftene går frå å vere ressursbaserte til å vere leverandørar av kunnskapsbaserte tenester men; lavt utdanningsnivå i befolkninga og brain drain Tett og oversiktleg miljø 3 høgskular med komplementær kompetanse som er nasjonalt leiande Svak infrastruktur for samarbeid rundt forsking og innovasjon både sosialt og fysisk Manglar urbane kvalitetar Nasjonale kompetansemiljø Identitet og omdømme kranglefylket? Stort behov for innovasjon i offentleg sektor Muligheiter Truslar Utvikle samarbeidet mellom høgskular og FoU-miljø på ei side og næringsliv og offentleg sektor på den andre Sentralisering og internasjonalisering av forskingsmidlar Manglande samarbeid Nytte næringslivets innovasjonsevne på nye område: fornybar energi, betre utnytting av ressursane Etablere nettverkssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Utvikle samarbeid mellom høgskolane Lock-in: Utan impulsar og kunnskapspåfyll utanfrå vil vi stagnere Behovet for kompetanse er høgare enn tilgangen "Footloose": Kunnskapsintensive bedrifter med internasjonale eigarar risikerer utflytting kvifor skal dei bli verande? 12

15 4. Strategi Skal Møre og Romsdal som region utvikle seg og styrke konkurransekrafta i eit globalisert kunnskapssamfunn, må vi satse på kunnskap. Vi må få fram ein kunnskapskultur med gode arenaer, der FoU-institusjonar, næringsliv og organisasjonar inngår i forpliktande samarbeid med kvarandre. Samarbeidet må ta utgangspunkt i dei spesifikke problemstillingane og utfordringane vårt nærings- og samfunnsliv treng å løyse. Fleire bedrifter og offentlege verksemder må ta i bruk forsking i eige innovasjonsarbeid. Vi skal vere særleg gode på dei områda der vi allereie er verdsleiande og har godt omdøme. Tilgangen på den spesialiserte kompetansen vi treng for å løyse problema, må vi dels hente utanfrå. Men vi må også bygge kunnskap sjølve, dvs. utvikle og utdanne den spesialiserte kompetansen næringane treng innan eigen kunnskapsinfrastruktur. Dette må vere ei langsiktig satsing. Hovudmål: Auke forskingsbasert innovasjon i næringsliv og arbeidsliv i regionen Delmål 1: Styrke samspelet mellom næringslivet, offentleg sektor og FoU-miljø 2: Vere i verdsklasse på kunnskapsområde våre leiande næringar treng 3: Få mest muleg ut av kvar FoU-krone - optimalisere økonomi og kunnskapsbasert utbytte Strategiar for å nå måla: 1: Nettverkssamarbeid og mobilisering - Styrke alliansar mellom næringsliv/samfunnsliv og FoU-miljøa, og mellom FoU-miljøa - Mobilisere fleire bedrifter til å drive forsking som ein del av eige innovasjonsarbeid 2: Bygge langsiktig kompetanse - Bygge sterkare forskingskompetanse på dei områda vi har fortrinn, auke andelen tilsette ved høgskolane med førstekompetanse (PhD) og etablere nye PhD-grader - Bygge alliansar med nasjonale/internasjonale forskingsmiljø og oppmuntre dei til å etablere seg i regionen. - Påverke rammevilkår for regionale forskings- og utdanningsmiljø 3: Synleggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal - Formidle forskingsaktivitet, forskingsresultat og nye kunnskapsområde - Synleggjere styrke og mulegheiter i kunnskapsfylket Møre og Romsdal 13

16 4.1 Strategi 1: Nettverkssamarbeid og mobilisering Mål: Vi skal bli best gjennom nettverksbasert kunnskapsutvikling. Sterke kunnskapsområde og spennande nyskaping kan utviklast gjennom eit tettare samarbeid mellom regionen sine forskings- og utdanningsmiljø og brukarar i næringsliv og offentleg sektor. Det kunnskapsbaserte arbeidslivet stiller krav til meir utdanning og forsking. Eit tett og dynamisk samarbeid mellom utdannings- og forskingsmiljøa og nærings- og arbeidslivet, er avgjerande for å utvikle ein sterk kunnskapsregion. Figur 5: Nettverkssamarbeid Nettverkssamarbeid for forskingsbasert innovasjon for næringslivet Møre og Romsdal sin styrke ligg i dei sterke klyngene som er del av eit samanhengande næringsmessig kunnskapsfelt, og som er opptekne av å utvikle sterke utdannings- og forskingsmiljø i regionen for å utvikle den felles kunnskapsalmenningen og styrke tilgangen på høgt kvalifisert arbeidskraft. Det aktive kunnskapssamarbeidet i den maritime klynga gjennom NCE Maritime 1 og Høgskolen i Ålesund 2 bekreftar denne næringa si vilje til å samarbeide om kunnskap og innovasjon. Forskingsrådet og fylkeskommunen sitt program Virkemiddel for Regional Innovasjon (VRI) i Møre og Romsdal har fokus på maritim og marin sektor og har etablert vellukka samarbeidsrelasjonar mellom næringsliv og FoU-institusjonar. Også klyngeprosjektet Omegaland og det nye klyngeinitiativet 1 Den maritime klyngen på Møre er en av 12 næringsklynger som har fått NCE-status- NCE-programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, og kan finansiell og rådgivende støtte i inntil 10 år. NCE Maritime er knyttet til offshore skipsaktivitet og er knyttet til 14 skipsverft, 15 designselskap, 18 rederier og 159 utstyrsleverandører. Klyngen har en omsetning på ca. 50 mrd. kr og ansatte. 2 Samarbeidet mellom NCE Maritime og HiÅ handler bl.a. om utvikling av nye og spesialiserte masterstudier, etablering av nye forskningsprosjekter, traineeordning og gaveprofessorat. 14

17 innanfor I-kuben er viktige arenaer for å utvikle det regionale kunnskapssamarbeidet mellom næringsliv og akademia. Målet er å forsterke det regionale kunnskapssamarbeidet også innanfor andre næringar, som blå og grøn bioøkonomi, møbelnæringa og kultur- og opplevingsnæringa. Dei mest forskingsintensive bedriftene vil ha behov for andre alliansepartnarar og nettverkskonstellasjonar enn dei næringane som ikkje har same erfaring med forsking og vitskap. For å bygge eit kunnskapsbasert og konkurransekraftig næringsliv er det viktig å mobilisere til auka bruk av forsking også i breidda av næringslivet. Bedrifter som har lite erfaring med forsking i eige utviklingsarbeid må mobiliserast til å bruke FoU som strategisk verktøy. Samtidig må bedrifter som allereie har forskingserfaring stimulerast til å auke sine forskingsambisjonar. Forskingsrådet og Innovasjon Norge har viktige verkemidlar og møteplassar. Fylkeskommunen vil forsterke det gode samarbeidet med verkemiddelapparatet for å mobilisere til enda meir forsking i både dei sterke næringane i fylket og i breidda av det regionale næringslivet. Kunnskapsparkane og næringshagane kan vere viktige som både katalysator og bindeledd inn mot FoU-støtteapparatet for dei næringane vi kan kalle det ufødde næringslivet. Personmobilitet bør brukast meir aktivt ved at studentar og fagmiljø på høgskolane gjev næringslivet tilgang på relevant kompetanse, og studentane får relevant praksis Nettverkssamarbeid for forskingsbasert innovasjon i offentleg sektor Medan effektivitet og forbetring er sterke drivarar for forskingsdriven innovasjon innan privat næringsliv, ser vi at brukar- og medarbeidardriven innovasjon i offentleg tenesteyting har lite fokus og er lite utvikla, fordi drift får alt fokus. Det er mykje forsking om offentleg sektor, men langt mindre forsking i og for offentleg sektor. I lys av dei store omstillings- og innovasjonsutfordringane som offentleg sektor står i og framfor, er det viktig, og eit konkurransefortrinn for ein region, å mobilisere kommunane våre til systematisk praksisnært innovasjons- og FoU-arbeid. Vi har gode erfaringar med VRI (Verkemiddel for Regional Innovasjon) som verkemiddel for å mobilisere til behovsdriven forsking for innovasjon. Vi trur det har stor overføringsverdi og nytte å ta i bruk den erfaring og metodikk som er utvikla i VRI innanfor privat næringsliv og tilpasse til eit VRI-program for offentleg sektor. Gjennom VRI-Offentleg sektor kan vi mobilisere offentleg sektor til systematisk, praksisnær innovasjon og FoU-arbeid med utgangspunkt i dei brukarstyrte problemstillingane, samt styrke samspelet mellom offentlege aktørar og høgskole- og FoU-miljøa Nettverkssamarbeid mellom våre forskingsmiljø Møre og Romsdal har nokre sterke fagfelt og kunnskapsområde der vi er leiande nasjonalt. Vi har og fleire nasjonale forskingsmiljø etablert i regionen. Men miljøa er små, sårbare og slit med å vere synlege og ha tiltrekkingskraft. For å kunne vidareutvikle Møre og Romsdal som ein sterk kunnskapsregion må det utviklast eit tettare samarbeid mellom regionen sine forskings- og utdanningsmiljø, utfrå ei felles erkjenning av at eit tettare strategisk og operativt samarbeid om utdanning og forsking er nødvendig for å kunne styrke kapasiteten og breidda i kunnskapsområda. 15

18 Sterke kunnskapsområde og spennande nyskaping kan utviklast gjennom eit tettare samarbeid mellom regionen sine forskings- og utdanningsmiljø. T.d. innan feltet helse er det oppretta Gruppe for helseretta forsking ved Møreforsking Molde med Høgskolen i Ålesund som samarbeidspartnar. Ein viktig arena for utvikling av eit forpliktande nettverkssamarbeid er Forskingsforum Møre. Forskingsforum Møre er etablert i 2011 og består av alle forskingsmiljøa i fylket, verkemiddelapparatet og klyngeinitiativa. Målet er å utvikle fagleg samarbeid for å styrke viktige kunnskapsområde i Møre og Romsdal, stå sterkare i konkurransen om nasjonale/internasjonale forskingsmidlar og mobilisere til meir forsking. Møre og Romsdal fylkeskommune vil styrke samarbeidet mellom FoU-aktørane og mobilisere til forsking ved å arbeide for å: Etablere fleire møteplassar og arenaer der forskingsmiljø og arbeidsliv kan møtast Styrke klyngesatsingane i fylket (NCE og Arena), både eksisterande og nye Auke bruken av Skattefunn, IFU og OFU Etablere VRI for offentleg sektor Vidareutvikle Høgskoleforum, og realisere samarbeidsprosjekta i Mørealliansen Utvikle Forskingsforum Møre som arena for konkrete forskingssamarbeid og kunnskapsløft Opprette Forum for forskingssamarbeid innan offentleg sektor 16

19 4.2 Strategi 2: Bygge langsiktig kompetanse I dei regionane som lukkast, og som får til ein dynamisk vekst både i næringsliv og busetting/tilflytting, er det eit kjenneteikn at dei er gode på samhandling, og at dei har sterke, integrerte nærings-, utdannings- og forskingsmiljø. Nærleiken mellom sterke næringsmiljø og høgskolane og FoU-institusjonane i vår region er eit fortrinn. Men for å vidareutvikle Møre og Romsdal som ein sterk kunnskapsregion krev det sterkare utdannings- og forskingsmiljø Bygge langsiktig kompetanse i den regionale forskingsinfrastrukturen Høgskolane si viktigaste oppgåve er å utdanne tilstrekkeleg antall kandidatar med dei kompetansar og kvalitetar som nærings- og arbeidslivet etterspør, som førstegangsutdanning og som etter- og vidareutdanning. For å bli god på dette, føreset det eit tett samarbeid med nærings- og arbeidslivet, og det føreset god forskingskompetanse og forskingsaktivitet for å gjere utdanningane både kvalitativt gode, relevante og attraktive. Kapasitet, rekruttering til professorat og utvikling av fagkompetansen er kritiske faktorar for dei tre høgskolane. Å bygge langsiktig kompetanse er også ein kritisk faktor for forskingsmiljøa. Dette gjeld for dei regionale forskingsmiljøa, men og for dei nasjonale miljøa som er lokalisert i fylket sjølv om dei er del av større nasjonale forskingskonsern. Det må byggast sterkare forskingskompetanse på dei kunnskapsområda der vi har fortrinn; avanserte maritime operasjonar, logistikk, marin bioteknologi, media og kommunikasjon, bioøkonomi og havbruk. Andelen tilsette med doktorgrad i høgskulane og forskingsmiljøa må aukast, og tilsvarande auke andelen med doktorgrad i næringslivet gjennom offensiv bruk av m.a. ordningar som nærings-phd. Det er og eit mål å byggje fleire utdanningstilbod på PhD-nivå på område som er viktige for arbeidslivet. Høgskulane arbeider nå i lag om å bygge opp ein ny, felles ny PhD-grad innan helsefag. Å bygge alliansar med og rekruttere frå sterke internasjonale forskingsmiljø er ein nødvendig og viktig del av det å bygge langsiktig kompetanse Bygge alliansar og etablere nasjonale/internasjonale forskingsmiljø i regionen Det er ikkje mogleg å bygge sterke forskingsmiljø på alle viktige område for nærings- og arbeidslivet i fylket. Men det er ein styrke om gode forskingsmiljø er geografisk lokalisert i fylket, fordi det skaper større praksisnærleik og relevans. Det er derfor viktig å bygge alliansar med forskingsmiljø som har kompetanse på viktige område for nærings- og arbeidslivet i fylket, og arbeide for etablering av slike forskingsmiljø i fylket. T.d. er prosess- og produktinnovasjon eit svært viktig kunnskapsområde i vårt fylke, der m.a. Sintef Raufoss Manufacturing har ein utfyllande forskingskompetanse, og innanfor materialteknologi der m.a. NTNU/Sintef er viktig. Slik må vi tenke og i høve til internasjonale forskingsmiljø. Møreforsking har etablert fleire alliansar internasjonalt; IfM i Cambrigde, (MF Molde) og Grønlands Naturinstitut, MATISmfl (MF marin), og nasjonalt er det inngått samarbeidsavtale mellom NTNU, Sintef, HiÅ og Møreforsking. 17

20 4.2.3 Styrke forskingsinfrastrukturen Ei stor utfordring for forskingsmiljøa i Møre og Romsdal er å få utvikla og modernisert forskingsinfrastrukturen. Ein moderne forskingsinfrastruktur, vitskapeleg utstyr, laboratorium, vitskapelege databaser og vitskapelege samlingar, er ein føresetnad for kvalitet og effektivitet i forsking. For næringslivet er tilgang til tidsriktig infrastruktur, kombinert med gode forskarar, i mange høve avgjerande for utvikling og kommersialisering av nye produkt og tenester. Ein moderne infrastruktur er og viktig for å trekke til seg forskarar utanfrå og for at regionens forskingsmiljø står fram som ein attraktiv samarbeidspartnar for internasjonalt forskingssamarbeid. Næringslivssamarbeidet som skjer gjennom simulatorsystemet ved høgskolen i Ålesund er eit godt døme på betydninga av godt vitskapeleg utstyr. For marin sektor er det ei stor utfordring å få på plass laboratorium i verdsklasse innanfor marine ingrediensar. Forskingsrådet har ein viktig rolle i å bygge opp den nasjonale forskingsinfrastrukturen, og det må arbeidast for å utforme gode regionale infrastrukturprosjekt som gjer at nasjonale midlar vert utløyst på dette området Påverke nasjonale rammevilkår Det er ei sterkt aukande sentralisering av forskingsmidlane og midlane til bygging av forskingskometanse- og infrastruktur gjennom at alle dei 54 langsiktige sentersatsingane (SFF, SFI, FME 3 ) er lagt til universiteta og dei store nasjonale institutta. Dei regionane som ikkje har universitet er taparane i tildeling av infrastrukturtiltak med langsiktige løyvingar. Vi har eit næringsliv som viser høg evne til å ta i bruk forsking og omsette kunnskap til nye innovasjonar. Utgangspunktet er bedrifter i ein global konkurransesituasjon med behov for kontinuerleg forbetring og innovasjon, og metoden er praksisnære forskingsprosessar der erfaringsbasert kunnskap møter høgteknologisk spisskompetanse. Desse bedriftsdrivne innovasjonsprosessane gjev høg avkastning på kvar investerte FoU-krone. Skal Norge utløyse innovasjonspotensialet må ein satse meir på å bygge kapasitet i dei miljøa der samspelet mellom forsking og praksis skjer. Vi meiner det bør etablerast ei ny sentersatsing: Senter for bedriftsforankra forskingsinnovasjon (SBFI). Møre og Romsdal fylkeskommune vil vere ein tydeleg medspelar for høgskolane og forskingsmiljøa li arbeidet med å Styrke fagmiljøa som er viktige for nærings- og arbeidslivet Auke bruken av nærings-phd Bygge opp ny felles PhD-grad ved høgskolane Utvikle relevante etter- og vidareutdanningar ved høgskolane Utvikle forskingsinfrastrukturen Knyte alliansar til forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt på dei områda der vi treng spisskompetanse, og arbeide for etablering i regionen Arbeide for oppretting av Senter for bedriftsforankra forskingsinnovasjon 3 Senter for fremragende forskning (SFF) 21 senter etablert, Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 21 senter etablert, Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) 11 senter etablert. Disse senterdanningene er 10-årige satsinger. 18

21 4.3 Strategi 3: Synleggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Rekruttering av høgt utdanna, kvalifisert arbeidskraft er ei stor utfordring i Møre og Romsdal. Korleis er omdømet vårt, står Møre og Romsdal fram som eit spennande kunnskapsfylke? Og er vi kjent i dei miljøa vi ønskjer å rekruttere frå? Dersom vi skal vekse vidare må vi delta i den globale kampen om talenta. I fellesskap må vi bygge og synleggjere dei sterke kunnskapsområda i fylket og bygge omdømet til kunnskapsfylket Møre og Romsdal. Vi må synleggjere at Møre og Romsdal er ein attraktiv stad å arbeide og lokalisere verksemd fordi vi har leiande bedrifter og forskingsmiljø som arbeider med problemstillingar som har interesse langt utanfor Norge. Vi må profilere oss tydelegare på det vi er gode på, slik som avanserte integrerte maritime operasjonar, utnytting av biomarine ressursar og eit moderne arbeidsliv med flate strukturar og opne innovasjonsprosessar. Formidling av forskingsaktivitet og forskingsresultat er svært viktig for å synleggjere kunnskapsmiljøa. Publisering i internasjonale, vitskapelige tidsskrift demonstrerer kvalitet og tyngde i forsking, og er viktig for å vere i kontakt med forskingas state of the art på eit kunnskapsområde. Denne type formidling av forskingsresultat er akademisk meriterande, og utløyser midlar frå finansieringssystemet innan høgare utdanning. Det er svakare insentiv for den enkelte forskar for anna type formidling av forskingsaktivitet og forskingsresultat, men det er viktig for kunnskapsmiljøa at ein også har fokus på populærvitskaplege framstillingar, kronikkar, presentasjonar på arenaer og møteplasser. Den type formidling vil styrke folk og samarbeidspartnarar si forståing for kunnskapsmiljøa i fylket og forskinga sin sentrale rolle i verdiskapinga. Møre og Romsdal fylkeskommune vil synleggjere Møre og Romsdal som kunnskapsfylke ved å Utarbeide og iverksette ein omdøme- og kommunikasjonsstrategi i eit breidt samarbeid Stimulere til populærvitskaplig formidling Støtte større felles strategiske rekrutteringsprosjekt 4.4 Iverksetting av strategien FoU-strategien har eit langsiktig perspektiv, men skal samtidig vere ein konkret reiskap for utvikling for alle aktørar og det samla verkemiddelapparatet i regionen. Strategien vil iverksettast gjennom etablerte partnarskap og samarbeidsarenaer med næringslivet, verkemiddelapparatet og forskingsmiljøa, gjennom føringane til Regionalt Forskingsfond Midt-Norge, gjennom bruk av fylkeskommunale verkemidlar, samt gjennom faglege og politiske påverknadskanalar til nasjonale myndigheter og i internasjonale samarbeidsfora. Operative tiltak for iverksetting av strategien vil bli utarbeidd årleg som del av Handlingsprogram Verdiskaping. Bestillingsbrev til Regionalt Forskingsfond Midt-Norge vil bli lagt fram som eiga politisk sak som oppfølging av FoU-strategien. Fylkeskommunen har eit nært samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge i Møre og Romsdal slik at verkemiddelapparatet kan nyttast på ein effektiv måte. Det det samla verkemiddelapparatet som skal verkeleggjere denne strategien. Strategien er og ein integrert del av nasjonal strategi for auka innovasjon og forsking i heile landet. 19

22 20

23 5. Vedlegg 1: Oversikt over FoU-miljø og relevante verkemiddel 2: Relevant statistikk og indikatorar for FoU 3: Diskusjonsgrunnlag fråworkshop i første fase 21

24 5.1 Vedlegg 1: FoU-miljø og verkemiddel Høgskulane Høgskulen i Volda Høgskulen i Volda (HVO) har 3600 studentar og 300 tilsette av desse 200 i fagstillingar. HVO deltek UH-Nett Vest i lag med UiB, HiB, HiSF og HSH. 58 av de fast tilsette fagfolka har førstekompetanse, og høgskulen har 24 fulltilsette professorar og dosentar. Høgskulen er spesialisert mot medieutdanningar og offentlege profesjonsutdanningar. Høgskulen har 23 stipendiatar og desse er organisert i programsatsingar som fagdidaktikk, profesjonsforsking, journalistikk og historie. HVO er av dei mest forskingsaktive høgskulane målt som internasjonal og nasjonal publisering og har ansvar for store nasjonale forskingsprosjekt innan journalistikk, skuleforsking, barnehageforsking, profesjonsforsking, historie, samfunnsforsking, lokal- og regional planlegging og utviklingsarbeid, og med finansiering frå Forskingsrådet. Høgskulen har 5 masterutdanningar, 3 lærarutdanningsprogram og 16 bachelorutdanningar knytt til fire avdelingar; a) kulturfag, b) humanistiske fag og lærarutdanning, c) mediefag og d) samfunnsfag og historie. Virkemidlar er dei gode dagane og mykje anna. Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund (HiÅ) har 2000 studentar og 200 tilsette, og representerer eit sentralt kompetansemiljø i regionen. Høgskolen har fem fagavdelingar som tilbyr utdanning på bachelornivå innan teknologi, nautikk, marine fag, økonomi, leiing, eksportmarknadsføring, sjukepleie og bioingeniør. HiÅ tilbyr to masterstudiar innan maritime fag. Masterstudiar innan International business og marketing blir tilbudt hausten 2012, og to andre masterstudiar er i prosess for akkreditering. I tillegg gis det tilbod om vidareutdanning, språkkurs og kvalifiserande kurs, med blant anna seks spesialistutdanningar for sjukepleiarar og fem tverrfaglige vidareutdanningar for helsesektoren. Høgskolen i Ålesund legg vekt på å utvikle seg i takt med behov i næringslivet og samfunnet og bidra til rekruttering. Innovasjon og nyskaping står sentralt, og Høgskolen har gjort seg nasjonalt og internasjonalt bemerka innanfor konseptet studentbedrift. Høgskolen samarbeider med dei internasjonalt orienterte næringsklyngene i regionen, samt med helsevesen og sjukehus for å sikre kvalitet og relevans på utdanningar og FoU. Innan avanserte marine operasjonar er HiÅ eit internasjonalt kunnskaps- og innovasjonsnav, og er verdsleiande når det gjelder levering av maritime kurs. Høgskolen skal vidareutvikle eit aktivt forskings- og utviklingsmiljø i samarbeid med aktuelle bedrifter, andre høgskular og forskingsinstitusjonar med basis i arbeids- og samfunnslivet i regionen. Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde - Vitenskapeleg høgskole i logistikk (HiMolde) har 2000 studentar og 180 tilsette. HiMolde har to avdelingar, Avdeling for økonomi,informatikk og samfunnsfag (ØIS) og Avdeling for helse og sosialfag (HS). Dei fremste fagområda er logistikk og helse, men høgskolen har også bygd opp sin kompetanse kring IT, økonomi, idrett og samfunnsfag. Det er bachelor- og masterutdanning knytt til alle fagområda. Høgskolen blei i 2002 gitt retten til å tildele doktorgrad i logistikk. Til no har 18 kandidatar fullført doktorgraden, og rundt 30 doktorgradskandidatar er i gong med sine studier. Høgskolen blei våren 22

25 2009 akkreditert som vitskapleg høgskole i logistikk og har hatt status som nasjonalt knutepunkt i logistikk og transportøkonomi sidan Høgskolens forsking er organisert innan 14 ulike forskingsgrupper. Mange av desse i samarbeidar med Møreforsking Molde AS. HiMolde har hatt aukande forskingsaktivitet ved begge avdelingane, og publiserar både i nasjonale oginternasjonale tidsskrift og i samarbeid med nærings - og samfunnsliv. Høgskolesenteret i Kristiansund Høgskolesenteret i Kristiansund vart etablert i 2007 og er eigd av Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kommune, Nordmøre næringsråd, Kristiansund og omegn vekst og høgskolane i fylket. Høgskolesenterets formål er å arbeide for å etablere og utvikle høgskoleutdanning i Kristiansund, legge til rette og drive en tenlig infrastruktur for slik verksemd, styrke kontakt og samarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar, vidaregåande skole, næringsliv og offentlig forvaltning og bidra til utvikling av et miljø for høgare utdanning og forsking. 180 studentar frå Høgskolen i Molde har heile eller store deler av sin studiekvardag innan petroleumslogistikk og sjukepleie ved høgskolesenteret, og 12 tilsette (derav 10 vitskapeleg) frå Høgskolen i Molde har kontor i Kristiansund. Høgskolen i Ålesund har 12 av sine studentar innan Handels- og serviceleiing i Kristiansund og Høgskulen i Volda har noen samlingar for enkelte studiar i Kristiansund. FoU-Institusjonane Møreforsking AS Fylkeskommunen er største eigar i Møreforsking AS og gir et årlig tilskot i grunnfinansieringa. De andre eigarane av er høgskulane i Molde, Volda og Ålesund. Møreforsking driver forsking innan samfunnsplanlegging, velferd, logistikk, nærings- og transportøkonomi, og anvendt forsking og utviklingsarbeid retta mot marine og maritime næringar. Møreforsking har tett faglig og forskingsmessig samarbeid med dei tre høgskolane i fylket. Møreforsking er organisert med eigne forskingsavdelingar i Volda og Ålesund, i tillegg til dotterselskapet Møreforsking Molde. Nofima Gjennom Møre og Romsdal Akvainvest har fylkeskommunen ein liten eigardel i Nofima AS. Fylkeskommunen gir årlig driftsstøtte til forskingssenteret på Sunndalsøra, som arbeider innan avl og genetikk, produksjonsteknologi og miljø, nye arter og utvikling av for. Nofima skal auke konkurransekrafta for akvakulturnæringa, fiskerinæringa og matindustrien. SINTEF SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskingsorganisasjon. I Møre og Romsdal er dei representert med to relevante forskingsmiljø, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS og SINTEF Raufoss manufacturing AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS representerer teknologisk kompetanse og bransjekunnskap innan utnytting av fornybare marine ressursar. 23

26 Visjonen til SINTEF Raufoss manufacturing er å skape bærekraftige og effektive løysingar som gir konkurransefordeler for vareproduserande industri i Norge. SINTEF Raufoss Manufacturing AS er representert med ei prosjektleiarstilling i Sykkylven. Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bioforsk Økologisk har landets fremste kompetanse på økologisk plante- og husdyrproduksjon, og er nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Viktigaste oppgåver er forsking og utvikling innan økologisk mat- og landbruksproduksjon, og Bioforsk har prosjekt i heile verdikjeda; frå jord til bord. Runde Miljøsenter Runde Miljøsenter er ein internasjonal miljøforskingsstasjon, formidlingssenter og møteplass for kurs, seminar og konferansar. Den grunnleggande tanken med forskingssenteret på Runde er etablering av infrastruktur for overvaking og forsking på miljøet, og å promotere berekraftig teknologi innan fiske, fangst og energiproduksjon. Samarbeid med lokalt næringsliv om utvikling av miljøvennleg teknologi er eit satsingsområde. Senteret blir også brukt av forskarar både frå Noreg og utlandet. Det er eit mål å oppnå auka fokus på dei viktige havområda utanfor Møre, som er eitt av dei viktigaste gytefelta i norske farvatn. Kompetansesentra for fornybar energi Våren 2010 vart det oppretta tre kompetansesentra for fornybar energi. Sol- og bioenergisenter på Tingvoll, Nasjonalt Vindenergisenter på Smøla og Havenergisenteret på Runde. Kompetansesentra vil tilby tilpassa kurs, opplevingar, informasjon, utstillingar og nøytral kompetanse på kvar sine fagfelt for dei ulike målgruppene. Sol og Bioenergisenteret er eit regionalt kompetansesenter som har som hovudmål å auke interessa for og kunnskapen om sol- og bioenergi, og bidra til berekraftig energibruk. Tingvoll Sol og bioenergisenter er tett knytt opp mot forskingsinstitusjonen Bioforsk, og er lokalisert saman med avdelinga på Tingvoll. Nasjonalt Vindenergisenter er bygd opp rundt Statkrafts vindpark på Smøla. Smøla vindpark er Norges største, og kraftverket består av 68 vindturbinar med samla kapasitet på 150 MW. Hovudmålet med senteret er å auke interessa og kompetansen om bruk av vindenergi i Norge, ved å utveksle og formidle kunnskap. Havenergisenteret er lokalisert saman med Runde miljøsenter, og er sterkt knytt mot opp miljøsenteret. Hovudmålet for senteret er å auke kunnskapen om energi frå havet og synliggjere forsking og utvikling på området. På Runde Miljøsenter blir det bygd ei omfattande utstilling om havenergi, økosystem, kystkultur og Rundeskatten. 24

27 Andre kompetansemiljø Molde kunnskapspark Kunnskapsparken i Molde er ei samlokalisering Molde Kunnskapspark AS, Møreforsking Molde AS og Høgskolen i Molde. Molde Kunnskapspark skal vere ein aktiv link mellom næringsliv, forsking og undervisning. Målet er å auke verdiskapinga for kunnskapsparken og i regionen. Molde Kunnskapspark er ein verkemiddelaktør for ideskaping, gründerar og etablererrettleiing der blant anna Molde kommune sitt hoppid-kontor er lokalisert. Molde Kunnskapspark AS er eigd av aktørar frå næringsliv og kommunar i regionen, samt SIVA (Selskapet for industrivekst SF). Ålesund kunnskapspark Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)er eigd av aktørar frå næringsliv og kommunar i regionen, samt SIVA. ÅKP arbeider aktivt saman med gründarar, eksisterande bedrifter, kommunar og virkemiddelapparat for å skape innovative løysingar for framtida. Kunnskapsparken ligg ved Høgskolen i Ålesund, og har eit nært samarbeid med høgskolen. I tillegg er det etablert tett samarbeid med regionale-, nasjonale- og internasjonale kunnskaps- og forskingsmiljø. Ålesund kunnskapspark er ein av dei mest omfattande inkubatorar i norge, med pr-kubator, FOU- Inkubator, distribuert inkubator, 2 industriinkubatorar, studentinkubator, kvinnovasjon og knoppskyting. NCE Maritime Norwegian Centre of Expertise Maritime, med Ålesund Kunnskapspark som programansvarleg, inneber ei 10-årig satsing på å utvikle den maritime klynga i Møre og Romsdal til verdas leiande og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innan avanserte maritime operasjonar. Kjernen i klynga sin strategi og organisering er innovativt samspill i praksis. Hovudsatsingane innanfor NCE Maritime er omdømmebygging, forsking/utdanning og innovasjon i omgrepets vidaste tyding. Møre og Romsdal fylkeskommune var med og etablere NCE og medverkar økonomisk, i samarbeid med staten og næringslivet. Vi har regionalt lukkast med at NCE, VRI, høgskole- og forskingssatsinga er tett koordinert slik at dette i praksis er ei samla regional satsing med ulike verkemidlar. Omegaland Omegaland er eit nasjonalt ARENA prosjekt med basis i klynga på Nordvestlandet som produserer Omega-3 frå marine kjelder, samt kompetansemiljø knytt til desse. Omegaland skal medverke til å realisere det store potensialet for Omega-3-produkt. Gjennom samarbeid, innovasjon og kommersialisering skal næringa på Nordvestlandet forsterke sin verdsleiande posisjon innan foredling av marine oljer til humant konsum og helseprodukt. Omegaland består i dag av bedrifter med kjerneverksemd innan produksjon og distribusjon av marine lipid, Høgskolen i Ålesund og Møreforsking, samt servicebedrifter med relasjonar til næringa. Saman med Innovasjon Norge, Norges forskingsråd og Møre og Romsdal fylke, utgjør dette samarbeidet næringsklynga Omegaland. 25

28 Helse Møre og Romsdal HF Verksemda for Helse Møre og Romsdal er fordelt mellom Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Molde sjukehus, Kristiansund sjukehus og fleire mindre institusjonar. Forsking er ei av fire hovudoppgåver til Helse Møre og Romsdal HF, dei tre andre er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasientar og pårørande. Motivasjonen for forsking i helseføretak som ikkje er universitetssjukehus, er å betre kvaliteten på behandlinga ein gir pasientane. Førebygging, helsetenesteforsking og pasientforløp er stikkord for forskinga. I Helse Møre og Romsdal har ein no tilsette som har doktorgrad, og 15 doktorgradsstudentar. I 2010 var det seks doktorgradsdisputasar i føretaket, i 2011blir det fire. ikuben ikuben er ein felles utviklingsarena der fleire industribedrifter og interesseorganisasjonar i Romsdalsog Nordmørsregionen samarbeider for å utvikle føresetnadene for verdiskaping og vekst i regionen. ikuben har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Molde, Høgskolen i Ålesund, Molde Kunnskapspark og Møreforsking Molde. ikuben sitt arbeid med FoU er i hovudsak samla under ikuben innovasjonsarena. Her skal partnarskapet samarbeide om innovasjon innan materialteknologi, logistikk og innovasjonsevne. Høgskoleforum Møre og Romsdal fylkeskommune koordinerer Høgskoleforum, eit forum som samlar dei tre høgskolane, Høgskolesenteret i Kristiansund, Møreforsking, fylket og NHO. Høgskoleforum arbeider for å styrke høgskolane som utviklingsaktørar for nærings- og samfunnsliv i fylket, samt å styrke rammetilhøva for utvikling av høgare utdanning i fylket. Forskingsforum Møre Forskingsforum Møre er etablert som eit ledd i å vidareutvikle Møre og Romsdal som ein sterk kunnskapsregion gjennom tettare samarbeid mellom forskingsmiljøa i regionen. Forskingsforum Møre er forankra i Høgskoleforum Møre og arbeidet som er satt i gang gjennom prosjektet Mørealliansen. Med utgangspunkt i det regionale nærings- og arbeidslivets kunnskapsbehov skal Forskingsforum Møre bidra til at FoU-miljøa i regionen utviklar fagleg samarbeid innanfor prioriterte område, og mobiliserer til fleire FoU-prosjekt der forskingsmiljø og private/offentlege aktørar er aktive deltakarar. Relevante verkemiddel VRI VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og Innovasjon) er Forskingsrådet si satsing på å mobilisere til forskingsdriven innovasjon i norske regionar, i partnarskap med fylkeskommunane. VRI Møre og Romsdal er utvikla som ei tverrfagleg innovasjonssatsing som involverer dei tre høgskulane og Møreforsking. Evaluering av satsinga viser at ein har lukkast i å få bedrifter og forskarar frå Møre og Romsdal til å samarbeide betre. 60 % av forprosjekta som er iverksett i bedriftene er vidareført som større kommersialiserings- eller forskingsprosjekt. Møre og Romsdal har prioritert utviklingsbehov 26

29 innan næringsklyngene Maritim inkl. Petroleum, og Marin. Dei faglege fokusområda er: logistikk, media, teknologi og organisasjon. Regionale forskingsfond Midt-Norge Regionale forskingsfond vart operativt frå 2010, og saman med Sør- og Nord-Trøndelag utgjer Møre og Romsdal fondsregion Midt-Norge. Fylkeskommunane har fått hovudansvaret for forvaltning og styring av dei nye regionale forskingsfonda. Regionale forskingsfond skal styrke forsking for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionanes prioriterte innsatsområde, bidra til auka forskingskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskingsmiljø i alle fylka. Fondet skal møte uttrykte FoU-behov i regionane gjennom å støtte FoU-prosjekt initiert av bedrifter og/eller offentlege verksemder i regionen. Forskingskvalitet skal ivaretakast i alle ledd frå utlysning til tildeling av midlar. For 2010 og 2011 var dei fem prioriterte innsatsområdane for fondsregion Midt-Norge; Marin sektor, Maritim sektor, Fornybar energi og miljøteknologi, Verdikjede mat og Innovasjon i offentlig sektor. IFU/OFU Innovasjon Norge har to program som er spesielt retta mot forsking og utvikling, Industrielle forskings- og utviklingskontraktar (IFU) og Offentlige forskings- og utviklingskontraktar (OFU) Industrielle forskings- og utviklingskontraktar (IFU) skal bidra til å utvikle konkurransedyktige produkt i eit internasjonalt marknad, og til å utvikle industrielle nettverk og miljø. Gjennom forpliktande samarbeid får leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnarar og internasjonale marknader. Offentlige forskings- og utviklingskontraktar (OFU) skal bidra til å modernisere offentlig sektor. Slike kontraktar skaper forpliktande og målretta samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentleg verksemder som for eksempel kommunar, fylkeskommunar, statsetatar, sjukehus, forsvaret m.fl. Det offentlige bruker årlig 300 milliardar kroner på kjøp av varer og tenester. IFU/OFU-kontrakten inngåas mellom ein eller fleire krevjande kundebedrifter i privat sektor eller offentleg verksemd og ein leverandørbedrift. Leverandørbedrifta kan gjerne samarbeide med ein eller fleire underleverandørar. Tilskot frå Innovasjon Norge bidrar til å avlaste risiko og legge til rette for å utløyse slike krevjande utviklingsprosjekt. Innovasjon Norge bidrar også med rettleiing i forretningsutvikling og innovasjon frå idé til marknad. Skattefunn SkatteFUNN blei lansert i 2002 og er Norges største satsing på FoU i næringslivet. Ordninga administrerast av Norges forskingsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. 0rdninga er rettighetsbasert som vil seie at ved godkjent prosjekt har små og mellomstore bedrifter (SMB) og store bedrifter krav på høvesvis 20 og 18 prosent frådrag i skatt for kostnadar knytt til FoU-aktivitet i prosjekt etter visse kriterier. Prosjekta må ha som formål å skaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som igjen kan føre til nye eller betre varer, teneste eller produksjonsprosessar. 27

30 5.2 Vedlegg 2: FoU-statistikk Relevant statistikk og indikatorar for FoU-aktivitet i Møre og Romsdal 28

31 Mill kr Utgifter til FoU I 2009 vart det totalt brukt 870 millionar kroner på forsking og utviklingsarbeid i Møre og Romsdal. Dette er ai auke på vel 100 millionar frå Det er næringslivet som står for den største delen av dei totale FoU-utgiftene i Møre og Romsdal (74 prosent i 2009) og som kan vise til den største veksten (sjå figur 1). Næringslivssektoren har blitt stadig større i høve til universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren dei siste 20 åra, og sjølv om det også har vore noko vekst i desse to utførande sektorane, er dei no små samanlikna med næringslivssektoren. På landsbasis står næringslivssektoren for 43 prosent av dei totale FoUutgiftene. Figur 1. Mill. kr 1000 FoU-utgifter i Møre og Romsdal fordelt på utførande sektor Mill kr i løpande priser Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Det er store variasjonar mellom fylka når det gjeld utgifter til FoU og det er eit typisk kjenneteikn ved FoU-aktiviteten at den er sentrert rundt dei største universitetsbyane. Oslo hadde dei høgaste totale FoU-utgiftene både i 1999 og 2009, følgd av Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland (sjå figur 2). Heile 85 prosent av FoU-arbeidet vart utført i dei fylka som har eit universitet. FoU-utgiftene i Møre og Romsdal utgjorde 2,1 prosent av dei totale FoU-utgiftene i Norge i 2009, mot 1,6 prosent i I løpet av tiårsperioden var det ein gjennomsnittleg årleg realvekst i utgiftene til FoU i Møre og Romsdal på nesten sju prosent. Berre Norland hadde ein sterkare vekst per år i FoU-utgiftene i denne perioden. 29

32 Sør-Trøndelag Oslo Troms Akershus Hordaland Vest-Agder Buskerud Rogaland Telemark Vestfold Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Aust-Agder Østfold Nordland Nord-Trøndelag Finnmark Hedmark Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 2. Mill. kr Totale FoU-utgifter i 1999 og 2009 etter fylke. Mill kr i faste 2000-prisar Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Dersom vi ser på totale FoU-utgifter per innbyggar er det Sør-Trøndelag som nyttar mest til FoU, tett følgd av Oslo. Møre og Romsdal ligg på ein 11.-plass av alle fylka og på ein 4.-plass av fylka utan universitet, med kr per innbyggar til FoU i Landet sett under eitt brukte kr på FoU per innbyggar i Figur kr 30 FoU-utgifter per innbyggar i 2009 etter fylke Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk 30

33 Antall Menneskelege ressursar Det totale FoU-personalet i Møre og Romsdal utgjorde nesten 1,800 personar i 2009 og dei utførte i alt 800 årsverk. I dei siste 10 åra har det vore ein god auke i talet på forskarårsverk i fylket, med ein auke på 318 årsverk eller 66 prosent vekst frå På landsbasis var veksten i tilsvarande periode på 42 prosent. Næringslivet i Møre og Romsdal sto for 73 prosent av dei totale FoU-årsverka i 2009, universitets- og høgskolesektoren for 11 prosent og instituttsektoren for 16 prosent. Dei tilsvarande tala på landsbasis var høvesvis 43 prosent, 32 prosent og 24 prosent. Dersom vi ser på utviklinga frå 1991 ser vi det same mønsteret som for FoU-utgifter, med ein svært sterk vekst i næringslivssektoren (sjå figur 4). Talet på FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren har også auka, medan det ikkje har vore vekst i instituttsektoren. Figur Totale FoU-årsverk i Møre og Romsdal fordelt på sektor Næringslivet Instituttsektoren 100 Universitets- og 0 høgskolesektoren Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk FoU-årsverka i Møre og Romsdal utgjorde 2,2 prosent av dei totale FoU-årsverka i landet under eitt i 2009, mot 1,9 prosent i I 2009 var nesten en tredjedel av FoU-personalet i Norge tilsett i Oslo, sjå figur 5. Nest største fylke var Sør-Trøndelag med 14 prosent av FoU-personalet, tett følgd av Hordaland, Akershus, Rogaland og 31

34 Troms. Alle desse fylka er universitetsfylke. Utenom universitetsfylka er det Møre og Romsdal som har det høgste talet FoU-personale. Figur Antall FoU-personale og utførte FoU-årsverk i Noreg i 2009 etter fylke FoU-årsverk FoU-personale Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Sjølv om talet på FoU-personale i Møre og Romsdal er relativt høgt samanlikna med andre fylke utan universitet, har Møre og Romsdal ein lav andel forskarar/fagleg personal blant det totale FoUpersonalet (sjå tabell 1). Av det totale FoU-personale i 2009 var 1049 personar eller 58 prosent klassifisert som forskarar/fagleg personal, resten var teknisk/ administrativt personale. Generelt visar statistikken at dei fylka som har ein stor del av FoU-personalet i næringslivet har lågast del forskarar i FoU-personalet. Møre og Romsdal har også ein relativt låg del forskarar/fagleg personale per 1000 sysselsette og ein låg del forskarar/fagleg personale med doktorgrad (18 prosent mot eit landsgjennomsnitt på 30 prosent). Møre og Romsdal har også ein låg del sysselsette med høgare utdanning. Berre 4,1 prosent av alle sysselsette i fylket i 2009 er høgt utdanna og dette er den lågaste prosentdelen av alle fylka. Det er fylka med dei største byane og dei største utdanningsinstitusjonanene som har den høgaste delen sysselsette med høgare utdanning, og Oslo skil seg spesielt ut her. Dersom ein ser på tala frå 1999 er rangeringa av fylka i all hovudsak den same som i 2009 og Møre og Romsdal var også da det fylket med den lågaste delen høgt utdanna sysselsette (2,8 prosent). 32

35 Tabell 1. Talet på forskarar/fagleg personale og sysselsette med høgare utdanning per fylke 2009* Fylke Forskarar/ fagleg personale Forskarar/fagleg personale per 1000 sysselsette Andel forskarar/fagleg personale med doktorgrad Sysselsette med høgare utd som andel av alle sysselsette Østfold 699 5,3 15,5 4,5 Akershus ,2 23,3 9,5 Oslo ,7 31,0 14,6 Hedmark 440 4,7 18,0 4,8 Oppland 649 6,9 20,8 4,4 Buskerud 971 7,3 9,8 5,6 Vestfold 887 7,8 14,5 5,1 Telemark ,1 24,2 5,1 Aust-Agder 286 5,4 15,0 5,2 Vest-Agder ,0 25,1 5,5 Rogaland ,6 23,4 6,9 Hordaland ,4 39,6 8,2 Sogn og Fjordane 371 6,6 18,9 4,5 Møre og Romsdal ,0 18,0 4,1 Sør-Trøndelag ,8 36,2 9,7 Nord-Trøndelag 403 6,2 16,6 5,1 Nordland 815 6,9 22,9 4,4 Troms ,8 40,7 8,2 Finnmark 277 7,4 13,4 4,6 Totalt ,9 29,6 Kjelde: NIFU, SSB/FoU-statistikk *Med lang høgare utdanning forstår vi her utdanning av minimum 5 års varigheit på universitets- og høgskolenivå eller forskarutdanning. Sysselsette per 4. kvartal

36 Finansiering av FoU Av dei totale FoU-utgiftene i Møre og Romsdal i 2009 vart størstedelen (69 prosent) finanisert av næringslivet, sjå tabell 2. Dette er den tredje høgaste delen næringslivsfinansiering i landet, etter Buskerud og Telemark. For Norge totalt er offentlege kjelder med 46 prosent av totale FoU-utgifter i 2009 den viktigaste finansieringskjelda. Møre og Romsdal har ein låg del offentleg finansiering, offentlege kjelder finaniserte 24 prosent av FoU-utgiftene i Møre og Romsdal har saman med Rogaland den høgaste delen finansiering frå andre kjelder (5 prosent). I andre kjelder inngår private fond, gåver, eigne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Utanlandske kjelder finansierte berre 2 prosent av FoU-utgiftene i fylket, samanlikna med 8 prosent på landsbasis. Tabell 2. FoU-utgifter etter finansieringskjelde og fylke for utførande sektor i Mill kr og prosent. Fylke Næringslivet Offentlege kjelder Andre kjelder Utlandet Mill kr Prosent Mill kr Prosent Mill kr Prosent Mill kr Prosent Østfold 342, , , ,9 23 Akershus 2847, , , ,4 16 Oslo 4751, , , ,7 7 Hedmark 56, ,9 62 7,1 4 5,4 3 Oppland 230, , ,7 4 41,9 9 Buskerud 983, , ,3 3 67,9 6 Vestfold 690, , , ,3 12 Telemark 542, , ,3 3 45,4 6 Aust-Agder 165, ,4 32 7,8 3 10,3 4 Vest-Agder 561, , ,2 2 57,4 7 Rogaland 1216, , , ,1 8 Hordaland 1213, , , ,1 5 Sogn og Fjordane 174, , ,0 4 3,7 1 Møre og Romsdal 598, , ,8 5 18,9 2 Sør-Trøndelag 2551, , , ,9 9 Nord-Trøndelag 98, ,5 55 9,0 4 3,8 2 Nordland 217, , ,6 4 7,6 2 Troms 257, , ,0 4 70,6 4 Finnmark 16, ,3 80 2,6 2 2,3 2 Svalbard 43, ,3 63 0,1 0 3,1 2 Totalt 17548, , , ,4 8 Kjelde: NIFU, SSB/FoU-statistikk Dersom vi ser på finansiering frå Norges Forskningsråd ser vi at universitetsfylka dominerer også her (sjå tabell 3). På topp finn vi Oslo, følgd av Sør-Trøndelag, Hordaland, Akershus og Troms. Til saman gir Forskningsrådet nær 85 prosent av løyvingane til desse fylka. Møre og Romsdal fekk 93 millionar kroner frå Forskningsrådet i 2009, noko som utgjer 1,4 prosent av dei totale løyvingane. Møre og Romsdal har hatt ei svært positiv utvikling over tid og har den største prosentvise veksten av alle fylka frå 2006 til I tabell 3 inngår også andelen totale FoU-utgifter i 2009 fordelt på fylke og vi ser at Møre og Romsdal får ein mindre del av dei totale løyvingane frå Forskningsrådet enn fylket sin andel av totale FoU- 34

37 utgifter. Av fylka er det berre Sør-Trøndelag, Hordaland, Troms og Hedmark som har ein høgare løyving frå Forskningsrådet enn fylka sin andel av totale FoU-utgifter. Tabell 3. Løyvingar frå Forskningsrådet i 2010 og andel av totale FoU-utgifter i 2009 etter fylke* Fylke Mill kr Andel i total Endring (faste prisar) Andel av totale FoUutgifter 2009 Østfold 40,1 0,6 70,4 1,5 Akershus 902,6 13,6 26,7 14,2 Oslo 1 948,4 29,3 23,4 30,8 Hedmark 39,6 0,6 105,6 0,4 Oppland 50,8 0,8-21,2 1,1 Buskerud 48,8 0,7 27,8 2,9 Vestfold 61,4 0,9 162,2 2,5 Telemark 71,7 1,1 43,1 1,9 Aust-Agder 18,4 0,3-35,1 0,7 Vest-Agder 53,8 0,8 54,1 2,7 Rogaland 197,8 3,0-1,2 4,8 Hordaland 920,8 13,8 18,6 11,1 Sogn og Fjordane 24,4 0,4-22,6 0,7 Møre og Romsdal 92,9 1,4 178,3 2,1 Sør-Trøndelag 1 414,2 21,2 41,4 16,5 Nord-Trøndelag 30,0 0,5 89,1 0,6 Nordland 61,8 0,9 46,3 1,2 Troms 423,4 6,4 25,7 4,5 Finnmark 16,7 0,3-18,4 0,3 Svalbard 13,8 0,2 207,6 0,3 Ufordelt 229,4 3,4 14,6 Totalt 6 660,9 100,0 27,2 100,0 Kjelde: NIFU, SSB/FoU-statistikk Geografisk inndeling av finansiering frå Forskningsrådet er basert på lokalisering til hovudkontraktspartner. Dersom prosjektet har mange deltakarar med ulik lokalisering blir dette ikkje fanga opp i denne statistikken. SkatteFUNN er ei viktig finansieringskjelde for næringslivet, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Ordninga vart oppretta i 2002 og er ein rettigheit som gjeld for alle bedrifter som er skattepliktige i Norge. Dei prosjekta som tilfredstillar krava får opp til 20 prosent av kostnadane i støtte i form av skattefrådrag. Ordninga blir administrert av Forskningsrådet, i nært samarbeid med Innovasjon Norge. For 2010 er det registrert 222 aktive prosjekt i Møre og Romsdal med ein budsjettert prosjektkostnad på totalt 455,3 millionar kroner. Budsjettert skattefrådrag på desse prosjekta er 83,5 millionar kroner. 35

38 Mill kroner Tal aktive prosjekt SkatteFUNN: Aktive prosjekt i 2010 fordelt på fylke Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Nordland Østfold Telemark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Finnmark Kjelde: Forskningsrådet/SkatteFUNN årsrapport SkatteFUNN: Aktive prosjekt, budsjettert skattefrådrag og FoU-innkjøp i Møre og Romsdal i 2010 fordelt på sektor Budsjettert skattefrådrag Budsjettert FoU-innkjøp Aktive prosjekt Kjelde: Forskningsrådet/SkatteFUNN årsrapport

39 Næringslivet si FoU-verksemd Tabell 4. Hovudtal for næringslivet si FoU-verksemd etter fylke i 2009 * Fylke Totalt eigenutført FoU Mill. kr Innkjøpt FoU Mill. kr Andel av bedrifter med FoU Prosent FoU per sysselsatt 1000 kr Østfold ,5 Akershus ,5 Oslo ,0 Hedmark ,5 Oppland ,3 Buskerud ,3 Vestfold ,2 Telemark ,8 Aust-Agder ,2 Vest-Agder ,5 Rogaland ,6 Hordaland ,2 Sogn og Fjordane ,8 Møre og Romsdal ,1 Sør-Trøndelag ,3 Nord-Trøndelag ,6 Nordland ,7 Troms ,8 Finnmark ,5 Svalbard ,7 Totalt , ,1 Kjelde: NIFU, SSB/FoU-statistikk * Ved regionalisering blir det berekna nye vekter for den delen av datamaterialet som blir trekt ut som eit sannsynleghetsutval. Totalverdiane for dei enkelte variablane (berekna med nasjonale vekter) vil dermed avvike noko frå summane av alle fylke. 37

40 Buskerud Andel FoU utført i næringslivet og andel av FoU i næringslivet utført i industrien (2009) Telemark Vest-Agder Rogaland Oppland Østfold Nord-Trøndelag Oslo Hordaland Andel FoU utført i næringslivet Troms 0 20 Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk 40 Prosent Universitets- og høgskolesektoren si FoU-verksemd Andel FoU utført i universitets- og høgskolesektoren (2009) Troms Finnmark Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Oslo Nordland Nord-Trøndelag Rogaland Oppland Agderfylkene Sogn og Fjordane Akershus Møre og Østfold Telemark Vestfold Buskerud 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk 38

41 Sør-Trøndelag Akershus Oslo Hordaland Troms Østfold Aust-Agder Rogaland Vestfold Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Buskerud Hedmark Instituttsektoren si FoU-verksemd Østfold Finnmark Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Nord-Trøndelag Troms Oppland Oslo Nordland Hedmark Sogn og Fjordane Møre og Rogaland Agderfylkene Vestfold Telemark Buskerud Andel FoU utført i instituttsektoren (2009) 0% 10% 20% 30% 40% 50% Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk 1000 kr 16 FoU-utgifter i instituttsektoren per sysselsatt i fylket (1000 kr) Kjelde: SSB/NIFU, FoU-statistikk 39

42 5.3 Vedlegg 3: Diskusjonsgrunnlag frå Workshop Notat frå Møreforsking som oppsummerer arbeidet februar juni Inkl. workshop med dei unge, kloke hoda. Visjon: Å skape stadar der du veit litt meir og er litt klokare når du går enn når du kom, og der du har møtt nokon du ikkje visste om frå før 40

43 Innhald Innleiing Møre og Romsdal liv laga? Kranglefylket Møre og Romsdal gjev dårleg rom for samspel Ein lukka jobbmarknad For dårleg profilering av dei muligheiter som finnast Mangel på rom for kreativitet Akademisk jantelov Få tør å vere dristig nok Infrastruktur Kva ser FoU- miljøa som dei største utfordringane for vekst og utvikling Avdekke kunnskapsbehovet Utvikle dialogen med forskingsmiljø utanfor regionen. Bli ein meir attraktiv samarbeidspartnar og unngå lock-in Rekruttering Insentivordningane Satse på meir langsiktige finansieringsordningar Innleiing I mai 2011 vart det arrangert ei Work Shop der ein samla unge velutdanna personar frå Møre og Romsdal og utfordra desse på kva dei såg som dei største utfordringane og likeeins kva dei såg som dei største muligheitene framover for fylket vårt. I neste omgang fekk Forskningsforum Møre presentert dei viktigaste funna frå denne workshopen på si første samling i Ålesund 1. juni, og fekk også høve til og gje uttrykk for kva dei sjølve ser på som viktigaste utfordringar. Oppfatningane frå desse to ulike fora er oppsummert og dannar grunnlaget for dette notatet. Den første gruppa representerte unge akademikarar i eit tidleg stadium av si yrkeskarriere. Gruppa var bredt samansett i høve til geografisk tilhøyring, kjønn og utdanning. Den andre gruppa, representert ved leiarane for FoU institusjonane i fylket, kan vise til langt meir erfaring innanfor forsking og utvikling i fylket. Til tross for avstand i alder og karriere viser det seg at haldningane til kva som er utfordringar og muligheiter viser stor grad av samanfall. Det er stor semje om at for å stimulere til ei positiv utvikling må ein bygge ned avstanden som finst mellom næringslivet og forskings- og utdanningsmiljøa gjennom å utveksle formell og erfaringsbasert kunnskap. Forskarar og industri må forstå kvarandre for å få til utvikling. Forskinga og forskarane må kommunisere betre med dei som skal anvende kunnskapen 41

44 Evne til samspel Ei positiv utvikling er avhengig av eit samspel mellom offentleg, privat og frivillig sektor, og mellom individuelle og kollektive prosessar. Ulike næringar vil ha mykje å lære av kvar andre, m.a. i måten utviklings- og innovasjonsprosessar vert generert på, i profilering marknadsføring og rekruttering. Samspelsevna kan styrkast gjennom at ein får meir kjennskap til andre sin kultur og haldningar og gjennom å forstå meir av det andre held på med. deira, og næringslivet må få augene opp for nytta av formell kompetanse. På ein av samlingane vart dette oppsummert slik: Dei som har behov for kunnskap må forstå dei som har denne kunnskapen. Dei som har kunnskapen må klare å anvende den til noko som er nyttig. Vi må tenke lenger enn andre, men då er problemet at ein ikkje blir forstått. Om ein blir forstått, har ein ikkje tenkt langt nok I det følgjande skal vi presentere og drøfte dei viktigaste momenta som kom fram i dei to prosessane, og sjå korleis desse momenta kan legge grunnlag for ein framtidig strategi. Møre og Romsdal liv laga? Angvik-seminaret ga oss eit godt grunnlag for å kunne seie noko om kva unge akademikarane oppfatta som viktige utfordringar for Møre og Romsdal, både på vegne av næringane og dei sjølve. Vidare, kva er det dei saknar som har vore ute i verda ei stund, kva er det som provoserer dei med omsyn til hendingar og handlingar og kva er det som vert opplevd som mest frustrerande både på andre og eigne vegne. Til saman 7 punkt vart kåra til hindertoppen av deltakarane på Angvikseminaret: 1. Kranglefylket Møre og Romsdal 2. Lukka arbeidsmarknad 3. Mulegheitene er ukjende 4. Lite rom for kreativitet 5. Akademisk jantelov 6. Få tør vere dristige nok 7. Mangelfull infrastruktur Kranglefylket Møre og Romsdal gjev dårleg rom for samspel Møre og Romsdal vert oppfatta som eit fylke med mykje krangling og der det er størst fokus på det ein ikkje er samde om. Oftast er denne kranglinga knytt opp til lokaliseringsstrid. Krangelen resulterer i at fylket får eit dårleg omdømme. Dei unge akademikarane meiner at denne kranglinga verkar uheldig og hemmande for den vidare utviklinga av fylket. Dei unge meiner ein bør arbeide sterkare for å samle fylket: Vi bør arbeide for å bygge ned barrierar mellom fogderia ved gjensidig forståing, respekt og auka kunnskap om kvarandre 42

45 Ein lukka jobbmarknad Over 40 % av jobbane i Møre og Romsdal vert ikkje lyst ut (Tobro 2011). På denne måten vert det vanskeleg for unge utan nettverk i fylket å få vite om dei jobbane som finst og kome i betraktning. Dei unge reagerer også negativt på at næringslivet i mange tilfelle set som krav til søkarar at dei kan vise til nettverk og alliansar. Som nyutdanna har ein ikkje etablerte nettverk innan næringslivet, sjølv om ein har høg kompetanse. Bedriftene bør tenke meir langsiktig og tilsette folk som kan få tid til å bygge opp sin eigen kompetanse og sitt eige nettverk. Når ein let vere å lyse ut jobbane på den opne marknaden, får ein heller ikkje innsyn i kva slags kompetanse som finst der ute. Ein meir utadretta rekrutteringsstrategi vil for det første kunne auke muligheitene for at fleire med høgare utdanning vel å flytte heim, men også opne auge for nytten av breiare form for kunnskap gjennom ei meir variert søkarmasse. Det bør såleis vere eit mål at alle jobbar skal lysast ut. For dårleg profilering av dei muligheiter som finnast Dei unge opplever det som ei utfordring at mange ikkje veit kva Møre og Romsdal har å by på og at informasjon om kva som skjer i fylket ikkje når ut til viktige målgrupper. Vi er for lite flinke til å profilere det positive som skjer. Ein har ikkje dei rette arenaene for å kople folk og dei arenaene som finnast rekk ikkje fram til ungdommen. Informasjon når betre ut når den vert formidla av unge, og ein bør ta sikte på å utforme kommunikasjonsformer og møteplassar som er særskild tilpassa dei unge som målgruppe. Til dømes er det på tide å finne fram til eit nytt image: Industrifylket er passé. Møre og Romsdal - Kunnskaps- og innovasjonsfylket, er eit betre eigna slagord! Endra næringsstruktur Arbeidsmarknaden på Nordvestlandet er i endring på grunn av overgong frå eit ressursbasert til eit kunnskapsbasert nærings- og arbeidsliv. Det er innan for kunnskapsbaserte næringar den største veksten skjer, men den er ulikt geografisk fordelt. Vår region sakkar akterut i høve til dei store byregionane 43

46 Attraktive bu- og arbeidsregionar Regionar som har suksess og opplever vekst, har gjerne eit omstillingsdyktig næringsliv, god infrastruktur og sterke utdanningsinstitusjonar som gjev tilgong på rett kompetane til privat og offentleg næringsliv. Næringsliv med behov for høgt utdanna arbeidskraft vil difor lokalisere seg til slike miljø. Det er med andre ord sterk samanheng mellom tilgang på kompetanse og endringar i næringsstruktur, som i nest omgang kan virke sjølvforsterkande. Mangel på rom for kreativitet Kulturliv og næringsliv er gjensidig avhengig av kvarandre. Dei unge er opptekne av å trekke fram kulturen si betyding for utvikling av samfunnet. Dei færraste kunne tenke seg å bu ein stad utan kulturliv, og kulturen sjølv er avhengig av næringslivet både som sponsorar og som kundar. Mykje tyder likevel på at potensialet for samspel kan utviklast vidare. I dag manglar ein gode arenaer der kunstnarar og næringsliv kan leike i lag. Ein manglar møteplassar som utfordrar kreativiteten. Å kople bransjar/ næringar som i liten grad har tradisjon for å samhandle, t.d. høgteknologi og kunst, kan gje rom for nye tankebaner, og nytte kompetansen frå ulike fagfelt på nye måtar. Meir hyppige møte vil gi auka forståing. Visjonen vi refererer til framanfor seier noko om kva målet bør vere: Å skape ein stad der du veit litt meir og er litt klokare når du går enn når du kom, og der du har møtt nokon du ikkje viste om frå før Akademisk jantelov Nytilsette med doktorgrad opplever større grad av kunnskapsfrykt her i fylket enn dei gjorde hos arbeidsgjevarar i område av landet med høgare andel Innovasjon og nyskaping Kombinasjon av lokal og global kunnskap og evna til å hente informasjon, idear og kunnskap gjennom svake band blir framheva som vesentleg for evna til innovasjon. Nyare innovasjonsforsking peikar på behovet for eit systemperspektiv der innovasjon blir sett på som ein kollektiv og interaktiv prosess (Fagerberg 2005). Det kollektive inneber mange aktørar og det interaktive står for gjensidige læringsprosessar. akademikarar. Dei opplever at jantelova er meir framtredande og at høgare utdaning skaper avstand og verkar avskrekkande. Samstundes opplever dei at bedriftene er på søk etter høgre kompetanse, men at mange bedrifter har vanskeleg for å sette ord på kva dei treng. Forskarane må bli flinkare til å formidle kva dei kan og næringane bli flinkare til å formidle sine behov. Ein kan også oppleve at utdanningane er for lite kopla opp mot næringslivet sine behov. Bedriftene må også her bli flinkare til å definere kva behov dei har. Slik det er i dag manglar næringslivet reelle planar for kompetansebehov, og arbeidssøkjarane opplever mangel på karrierevegkultur. Samanlikna med næringslivet i meir 44

47 sentrale delar av landet, blir karrieremuligheitene meir utydelege, sjølv om muligheitene kanskje kan vere vel så store. Forsking og Utvikling Møre og Romsdal har eit variert næringsliv der særleg marine og maritime næringar utgjer ein vesentleg del. FoU arbeidet i Møre og Romsdal er prega av både ei intern arbeidsdeling, men og av at sentrale aktørar innan næringslivet utfører omfattande utviklingsarbeid. Dette skjer innan eigne institusjonar som og har forskingssamarbeid med miljø nasjonalt og internasjonalt. Eit slikt samspel er svært viktig for å unngå både teknologisk, men også kulturell stiavhengighet gjennom at næringslivet i regionen vert for sterkt avhengig av utviklinga innan dei mest dominerande næringane. FoU- miljøa si rolle er å utvikle og omsetje kunnskap og kompetanse på ein måte som støttar opp om lokalsamfunna. Høgskulane er utfordra på å ta større ansvar som utviklingsaktørar, og eit av resultata er større grad av brukarorientering i kompetansetilboda. Difor er det viktig med fleire koplingar mellom det tekniske og det funksjonelle med kombinasjon av ulik type kunnskap ( teknikk, elektronikk, design, material). FoU- miljøa samla sett er difor avhengige av å spele på lag med omgjevnadane for å produsere og levere den vara som er etterspurt.) Næringslivet er avhengig av å kunne omstille seg raskt for å halde på posisjonen sin i marknaden. Akademikarane tilhøyrer ein annan tradisjon og ønskjer meir langsiktigheit i det dei held på med. For at slike kulturar skal kunne samhandle er det viktig med gjensidig respekt, det er viktig å trå varsamt og det er viktig med gode tolkar som kan omsette akademisk kunnskap til kunnskap som er anvendelig for næringslivet. Få tør å vere dristig nok Næringslivet i Møre og Romsdal utnyttar ikkje anderledesheiten som tilflyttarar representerer. Ein viser ikkje tilstrekkeleg vilje til å tenke annleis med omsyn til integrering av utanlandsk arbeidskraft. Det er viktig med folk som ikkje alltid følgjer massen. Framande kulturar kan utgjere eit potensial i slike samanhengar, på same måten som kunstnarar kan. Ein bør få til/satse meir på samspel mellom offentleg, privat, frivillig og kultur, ein bør satse på samspel mellom ulike næringar og område. Det er viktig å sprenge grenser, nytte humor, vere vågale og på denne måten trigge fram fleire interesser. Vi bør bli trigga av å leike med dei beste. Det bør etablerast møteplassar som kan fungere som leikeplassar og stad for diskusjonar. Det er viktig å utfordre seg sjølv og vi treng å bli utfordra for å yte meir. Infrastruktur Næringslivet i regionen har behov for betre infrastruktur også ut av regionen, og særleg nye utfordringar krev ny kunnskap. Nærheit er viktig for å stimulere innovasjonsprosessar i regionar, men innovative miljø hentar kunnskap, informasjon og idear både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det 45

Innovasjons- og forskingsfylket Møre og Romsdal «Meir verdiskaping av kvar FoU-krone»

Innovasjons- og forskingsfylket Møre og Romsdal «Meir verdiskaping av kvar FoU-krone» Innovasjons- og forskingsfylket Møre og Romsdal «Meir verdiskaping av kvar FoU-krone» Fylkestinget 24.04.2013 Eksportfylket Møre og Romsdal Eksport per ansatt Fylke (i tusen kroner) Møre og Romsdal 710,7

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06. Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.09 Korleis utvikle ein forskingsstrategi for Hordaland? Satse på

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

"Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015

Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 "Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 Bakgrunn Mykje IT-relatert aktivitet innan offentlig sektor Raskt

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 23.09.2014 Fylkestinget 13.10.

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 23.09.2014 Fylkestinget 13.10. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.08.2014 52058/2014 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet

Detaljer

E39 mål eller verkemiddel?

E39 mål eller verkemiddel? -Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Handlingsprogram for 2015 2020

Handlingsprogram for 2015 2020 Handlingsprogram for 2015 2020 Tematisk forskingssatsing for folkehelse, livsstil og overvekt 24. november 2014 John Roger Andersen, Ph.D Forskingsgruppeleiar Forskingsgruppe for folkehelse, livsstil og

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende?

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Strategisk plan for FoU, HiB Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Mål for FoU i strategisk plan Forskings- og utviklingsarbeidet ved høgskulen skal møta behov i samfunns- og næringsliv regionalt

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

EnergiKompe- tansesenteret

EnergiKompe- tansesenteret EnergiKompe- tansesenteret Regional satsing med nasjonal attraktivitet Presentasjon av: Ove Kjøllesdal EnergiKompetanseSenteret EnergiKompetanseSenteret AS (EKS) vart stifta 7.februar 2014 av: Moderne

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012 Saksframlegg Dato Referanse 20.02.2012 2007/1092-1081/2012 Sakshandsamar Erik Kyrkjebø, tlf 57 67 62 85 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 12/6 Høgskulestyret 01.03.2012 FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane Befolkningsutvikling Endring i næringsstruktur Skapa nye arbeidsplassar Arbeidskraft Kva type arbeidskraft Kva gjer me?

Detaljer

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Kraft i Vest, Sandane 26. 27. september 2013 Smartgrids og Smart straum Engasjerte forbrukarar er ein

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer