Innspill til stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Nina Nordvik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/ forskning Innspill til stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om humanistisk forskning og utdanning (humaniorameldingen) som kommer våren Innspillet er utformet i samsvar med strukturen i invitasjonsbrevet fra statsråden (fagintern relevans, samfunnsrelevans, arbeidslivsrelevans, samt skolen og lærerutdanningene). Innspillet må også ses i sammenheng med innspillet som vil bli levert til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Innledende kommentarer Utdanningsforbundet vil innledningsvis berømme regjeringens vilje til å løfte frem humanistisk forskning og utdanning. Vi tror at dette vil bidra både til å belyse og utvide humanioras faglige identitet, mangfold og betydning. Regjeringens utgangspunkt for arbeidet med stortingsmeldingen er ikke hva vi skal med humaniora, men hva vi vil med humaniora. Utdanningsforbundet synes dette er et godt utgangspunkt, fordi det peker fremover, forbi den legitimeringsdiskusjonen som ofte har preget debatten om humaniora, og mot et større mulighetsrom, både for humaniora og for samfunnet. Det er ikke enkelt å avgrense hva humaniora og humanistisk kunnskap er. Humaniora og humanistiske fag er et mangfold av fag, perspektiver og forskningsmetoder. Det er verdier, mening, sammenheng og kontinuitet. Det er også konkret kunnskap om språk, religion, filosofi, etikk, historie, kunst og kultur. Humanistisk kompetanse er også metodekompetanse. Det er kritisk og etisk refleksjon, vitenskapelig tenkemåte, analyse- og fortolkningskompetanse. Dette er kunnskap som både den enkelte og samfunnet trenger mer enn noensinne, i møtet med de store samfunnsutfordringene vi står overfor. I en verden preget av gjennomgripende kulturelle, sosiale, teknologiske og økonomiske globaliseringsprosesser, er en bred humanistisk kunnskapsbase en viktig beredskap. Utdanningsforbundet er opptatt av at den kommende stortingsmeldingen viser frem og verdsetter bredden og mangfoldet i humaniora og humanistisk kunnskap. Fagenes egenart og egenverdi må komme tydelig frem, samtidig som humanioras perspektiver og bidrag til andre faglige og samfunnsmessige kontekster synliggjøres. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 Fagintern relevans Invitasjonsbrevet fra statsråden peker på at «kvalitet er fellesnevneren for regjeringens politikk innenfor høyere utdanning og forskning». Dette er i seg selv en god intensjon som Utdanningsforbundet støtter fullt ut. Vi vil imidlertid bemerke at det er uheldig at en stortingsmelding om kvalitet kommer etter at andre sentrale prosesser som omhandler finansiering, struktur og nye grunnskolelærerutdanninger har lagt avgjørende premisser for den videre utviklingen i utdannings- og forskningssektoren. Utdanningsforbundet vil videre påpeke at det hadde vært ønskelig om arbeidet med en stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning hadde avventet resultatene av Forskningsrådets pågående evaluering av hele det humanistiske fagområdet, som forventes ferdigstilt våren Den omfattende evalueringen skal se forskning og utdanning i sammenheng, og i tillegg se spesielt på samfunnsbidragene fra humanistisk forskning. Evalueringen vil gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i de humanistiske forskningsmiljøene, og dette hadde vært et godt grunnlag både for konkrete tiltak i den kommende stortingsmeldingen og for en koordinert oppfølging i de humanistiske fagmiljøene i etterkant av meldingen. Utdanningsforbundet vil også understreke at «kvalitet» på ingen måte er et entydig begrep. Det er vanskelig å legge til grunn et felles begrep om kvalitet når mangfoldet av fag og kunnskapsområder er så stort. Derfor er det viktig at stortingsmeldingen tematiserer kvalitetsbegrepet, men uten å forsøke å gi en definisjon av det. Meldingen bør i stedet løfte frem hele spekteret av faktorer som kan fremme kvalitet og bidra til videre utvikling av det humanistiske kunnskapsområdet. Utdanningsforbundet ønsker forskning av høy kvalitet som er relevant for lærerprofesjonen og for utdanningssektoren. Lærerprofesjonens kunnskap har tilfang fra flere fagdisipliner og fra praktisk lærerarbeid og pedagogikk. Forskning og erfaringsbasert kunnskap bidrar til å klargjøre underliggende premisser og sammenhenger, og til at utdanningssektoren får en kunnskapsbase som fremmer kritisk refleksjon og profesjonell utvikling. Humaniora og humanistiske fag er en viktig del av denne kunnskapsbasen. Utdanningsforbundet er opptatt av at god formidling må være like meritterende som god forskning. Vi ønsker å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for alle lærergruppene. Gjennom forskningsportalen utdanningsforskning.no formidler Utdanningsforbundet forskning med relevans for lærere og andre ansatte i skole og barnehage. Rekruttering, karriereutvikling og gode arbeidsvilkår for vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler er avgjørende for å sikre god kvalitet i forskning og høyere utdanning. Utdanningsforbundet er opptatt av at lektorer i universitets- og høgskolesektoren får gode muligheter til å kvalifisere seg til førstestillingskompetanse. Alle vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utvikling. Andelen midlertidig ansatte er betydelig høyere i universitets- og høgskolesektoren enn i arbeidslivet ellers, også når rekrutteringsstillingene holdes utenfor. Dette mener Utdanningsforbundet er svært uheldig, både for den enkelte arbeidstakers forutsigbarhet og for den samlede kvaliteten i utdanningsog forskningssystemet.

3 3 I invitasjonsbrevet tar statsråden opp spørsmålet om det er behov for nasjonal og/eller nordisk koordinering av små fag, for å sikre tilstrekkelig kvalitet og nødvendig kunnskapsberedskap. Tidligere fagevalueringer har vist at små fagmiljøer preget av for lite samarbeid og fragmentering er en utfordring for norsk forskning generelt og humanistisk forskning spesielt. Dette premisset om fragmentering har dannet grunnlaget for innføring av strukturerende virkemidler innenfor utdanning- og forskningssektoren som har til hensikt å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Utdanningsforbundet er enig i at mangel på faglig konsentrasjon og samarbeid kan svekke forskningskvaliteten, noe som igjen kan gi dårligere vilkår for rekruttering. Derfor kan en nordisk koordinering av innsatsen innenfor små fag være en mulig vei å gå. På den annen side er det ikke et entydig svar på hva som skal regnes som «små fag». Mange forskningsfag som er små i norsk universitets- og høgskolesektor, er ikke nødvendigvis små i internasjonal sammenheng. Forutsetningene for internasjonalt samarbeid og nettverksdannelser kan være like sterkt til stede selv om fagene er små i norsk sammenheng. Selv om Utdanningsforbundet støtter målsettingen om internasjonalisering av forskning, er det viktig å ha in mente at fag som forsker på emner knyttet til norsk språk, historie og kultur, ikke nødvendigvis er store utenfor Norge. Disse fagene kan ha en utfordring fordi potensialet for å bygge kvalitet gjennom internasjonalisering kan være mindre enn i andre fag. Her vil samarbeid og faglig utveksling være mer avhengig av sterke norske og nordiske nettverk. Utdanningsforbundet vil understreke at det er en nasjonal oppgave og sikre høy kvalitet i forskning og utdanning innenfor et bredt spekter av fag. Å bygge opp sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt, krever ressurser og langsiktig prioritering. Da kan man ikke forvente avkastning på kort sikt. Det er nok å vise til May-Britt og Edvard Moser, som har brukt mer enn 20 år og mottatt flere hundre millioner kroner gjennom Forskningsrådet og EUs programmer for å bygge opp et forskningsmiljø til Nobelpris-format. Alle forskningsmiljøer kan ikke nå et slikt format, men vi trenger mangfold og faglig bredde, både for å sikre en nødvendig kunnskapsbase, og for å skape vilkår for ny kunnskapsutvikling på områder vi ennå ikke kjenner, og som kan ha potensial til å bli banebrytende. Derfor mener Utdanningsforbundet at fortsatt utvikling av de humanistiske fagene bør skje med utgangspunkt i norske universiteter og høgskoler. Dette er også viktig av hensyn til formidling av kunnskapen i en norsk kontekst. Det er heller ikke gitt at de samme virkemidlene passer like godt for alle fagområder. Humanistiske forskningsmiljøer kan ha behov for andre virkemidler enn større fagområder for å bygge kvalitet. Fagevalueringer har gjennomgående vist at det gjøres mye god forskning også i mindre forskergrupper, og dette mener Utdanningsforbundet det fortsatt bør være rom for. Vi vil advare mot en utvikling der all forskning sentreres i store miljøer. Humanioras samfunnsrelevans Et viktig spørsmål i invitasjonsbrevet fra statsråden er om «dagens humaniora er tilstrekkelig samfunnsrelevant», og om «humanioras samfunnsrelevans er synlig nok». Debatten om humaniora har ofte vært en debatt om hva humaniora kan bidra med, og hvordan humaniora kan bli mer relevant. Men dette spørsmålet er dels formulert på andre faglige premisser enn humanioras egne, og legger også dels et snevert begrep om relevans til grunn, som «nytte»

4 4 eller «kortsiktig gevinst». Utdanningsforbundet ønsker at den kommende stortingsmeldingen problematiserer og utvider relevansbegrepet. Relevans handler også om å styrke vilkårene for høy kvalitet og mer samarbeid, både internt i de humanistiske fagmiljøene og mellom disse miljøene og andre fagmiljøer, som for eksempel teknologiske. Det må ikke konstrueres motsetningsforhold mellom de humanistiske fagområdene og andre fagområder. Et legitimt krav fra humanioras side om å bli forstått og verdsatt på egne premisser, må ikke føre til utvikling av diskurser som kan virke ekskluderende på andre fag og perspektiver. Samtidig må andre fagområder etterspørre bidragene fra humaniora i større grad. Det er et underforbruk av humanistisk forskning og humanioras perspektiver i andre forskningssatsinger, og dette blir et større problem jo mer komplekse samfunnsutfordringene blir. Det er viktig at den kommende stortingsmeldingen diskuterer hvordan tverr- og flerfaglig samarbeid for å møte samfunnets og arbeidslivets behov i større grad kan inkludere humaniora på humanioras egne premisser. Det må heller ikke konstrueres et kunstig motsetningsforhold mellom den langsiktig grunnleggende forskningen og anvendt forskning. Et skarpt skille mellom grunnforskning og anvendt forskning (kanskje også kvalitet og relevans) gir dårlig forskningspolitikk. De to formene for forskning har i praksis mange koblinger som går begge veier. Et skarpt skille skaper en spesialisering, institusjonalisering og sektoridentitet som kan være uproduktiv. Det er viktig å se grunnforskning og anvendt forskning som en helhet. Humanioras arbeidslivsrelevans I følge en kartlegging gjort av NIFU (Rapport 53/2014) kommer humanister dårligere ut på arbeidsmarkedet enn kandidater med annen høyere utdanning. Kandidater innenfor humanistiske og estetiske fag tjener i gjennomsnitt 10 prosent mindre enn kandidater innenfor naturvitenskap og teknologi. Humanister har også større vansker med å få en jobb der de får utnyttet utdanningen sin fullt ut: Andelen kandidater som har en jobb som de oppfatter seg som overkvalifiserte for (andelen «overutdannede»), er betydelig høyere for humanistiske og estetiske fag enn for øvrige fag. Hvordan kan humanistene utnytte sitt potensial bedre? Og hvordan kan humanistisk kompetanse i større grad tas i bruk i samfunns- og arbeidsliv? Humaniora og humanistisk kunnskap er ikke bare beredskap, det er også redskap, og dette er det viktig at den kommende stortingsmeldingen adresserer. Meldingen må inneholde konkrete tiltak som bidrar til at humanistisk kompetanse blir mer verdsatt og anvendt i arbeidslivet. Universiteter og høyskoler må fortsette å utdanne godt kvalifiserte kandidater til arbeidslivet. Dette må ivaretas både gjennom de ordinære humanistiske utdanningsløpene, men kan også ivaretas gjennom oppbygging av særskilte utdanningsløp rettet mot mer bruk av humanistisk kompetanse i arbeidslivet. Her kan vi for eksempel vise til emnet Humanister i praksis, som er et studietilbud etablert ved NTNU. Dette er en treningsarena for å anvende humanistisk kompetanse på aktuelle problemstillinger i arbeidslivet. Utplassering i praksis er en del av studiet. Andre mulige tiltak kan være å satse på nettverk og møteplasser hvor humanister og potensielle arbeidsgivere får mer kunnskap om hverandre. Hospiteringsordninger og andre

5 5 samarbeidstiltak bør utredes. Man kunne for eksempel tenke seg en type kompetansemeglere, som bistår arbeids- og næringsliv med å finne relevant humanistisk kompetanse. Profesjonsutdanningene er i sitt vesen arbeidslivsrelevante. De integrerte lærerutdanningene kombinerer teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Humanistiske fag er sentrale byggesteiner inn i den helheten av praktisk og teoretisk kunnskap som er relevant for lærerutdanningene. I tillegg har lærerutdanningene praksis som en sentral del av utdanningen. Offentlig PhD-ordningen gjør at lærere kan ta doktorgrad mens de er i yrket. Denne ordningen kan styrke koblingen mellom lærerprofesjonen og forskning (både humanistiske forskning og annen forskning) til beste for barn og elever. Skolen og lærerutdanningene Utdanningsforbundet ønsker en fellesskole, hvor det er rom for alle. Skolen skal fremme læring, utvikling og danning hos alle elever som et grunnlag for den enkelte til å bidra positivt i samfunnet, og til å møte forventningene i arbeidslivet. Et bredt kunnskapssyn er en forutsetning for en slik skole. Et bredt kunnskapssyn legger vekt på å se og utvikle hele mennesket, og anerkjenner at alle fagfelt er viktige og gjensidig stimulerende. Dette åpner opp for større bredde i elevperspektiver og en mer helhetlig tenkning om kompetanse. Den norske fellesskolen er fundert på humanioras fag og verdier. Humanistiske fag utgjør et vesentlig (disiplin)faglig grunnlag for skolens fag, og er viktige fag i lærerutdanningene. Humaniora og humanistiske fag og verdier er også sentrale komponenter i skolens formålsparagraf og læreplanverkets generelle del, som utgjør skolens verdigrunnlag. Utdanningsforbundet er positiv til at den nye stortingsmeldingen om skolen (Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet) så tydelig vektlegger humanistiske fag og verdier. Dette gjør den gjennom å vektlegge et bredt kunnskapssyn og knytte dette til skolens brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag. Meldingen varsler en fornyelse av den generelle delen av læreplanverket, som skal bidra til at det brede kunnskapssynet integreres i hele læreplanverket. Det vil etter Utdanningsforbundets syn kunne bidra til å styrke humanioras plass i skolen ytterligere. Meld. St. 28 ( ) skisserer også en prosess for fagfornyelse som kan trekke i samme retning. Fagfornyelsen skal foregå på en systematisk måte, der hvert enkelt skolefag skal gjennomgås med sikte på å definere det meldingen kaller «fagets kjerneelementer». Kjerneelementene i et fag består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Meldingen understreker riktignok at det er skolefagene som skal stå i sentrum for fagfornyelsen, og at disse ikke alene kan defineres ut i fra vitenskapsdisiplinenes perspektiv. Likevel tror Utdanningsforbundet at denne måten å gjennomføre fagfornyelsen på, vil kunne bidra til å styrke de humanistiske fagenes, og mer generelt disiplinenes, plass i skolen. Dette fordi en slik fremgangsmåte vil innebære grundige prosesser med faglige diskusjoner for hvert enkelt fag, og med involvering av både akademiske fagmiljøer og lærerprofesjonen. Det er imidlertid en utfordring, slik Utdanningsforbundet ser det, at den måten fagfornyelsen skisseres på i Meld. St. 28 ( ) i liten grad er reflektert i de nye

6 6 grunnskolelærerutdanningene (verken rammeplan eller nasjonale retningslinjer med læringsutbyttebeskrivelser) som skal iverksettes fra Dette er igjen et eksempel på at koordineringen av reformer i utdanningssektoren ikke er god nok. Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger på masternivå, og er positiv til at dette nå skal innføres. Vi har imidlertid innvendinger mot regjeringens syn på hvordan grunnskolelærerutdanning skal bygges opp for på best mulig måte å møte fremtidens behov. Regjeringen ønsker at alle lærerutdanningsinstitusjoner skal måtte tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene norsk, engelsk og matematikk før de kan tilby øvrige fag som masterfag. Selv om norsk og engelsk er sentrale humanistiske fag, gjør regjeringens prioritering at øvrige humanistiske fag med sin kunnskapsbase, sine perspektiver og metoder kan svekkes, både i lærerutdanningene og i skolen. Regjeringens prioritering forsterkes ytterligere, både gjennom de nye kravene til kompetanse for undervisning i fag på barnetrinnet og ungdomstrinnet og ved at norsk, matematikk og engelsk gis forrang også i den nasjonale videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Slik Utdanningsforbundet ser det, er dette en uheldig utvikling for både lærerutdanningene og skolen. I vår høringsuttalelse til nye grunnskolelærerutdanninger på masternivå har vi gitt uttrykk for en uro over at det ikke satses like mye på de øvrige skolefagene verken av studiestedene, av studentene eller av de som skal tilsette nye lærere. Dette kan føre til at vi etter hvert vil få mange lærere med undervisningskompetanse i matematikk, norsk og engelsk, mens vi vil mangle lærere med kompetanse i de øvrige fagene. Grunnopplæringen skal gi elevene erfaringer med og muligheter for utvikling innenfor et bredt spekter av fagområder og vi står i fare for at en ensidig prioritering av fagene norsk, matematikk og engelsk kan skje på bekostning av andre fag og bredden i skolens oppdrag. Utviklingen på barnehagefeltet trekker i den samme retningen. Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen har fokus på språk og læring, mens strategien Kompetanse for fremtidens barnehage prioriterer videreutdanning i språk, matematikk og naturfag. Utdanningsforbundet vil understreke at også de praktisk-estetiske fagene settes under press gjennom denne utviklingen. Disse fagene er også, i likhet med de humanistiske fagene, en del av det brede og varierte fagspekteret som både lærerutdanningen og skolen må prioritere dersom skolen skal kunne ivareta sitt brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag. De praktiske og estetiske fagene i skolen gir en verdifull inngang til elevenes læring og bidrar til å utvikle elevenes evne til aktiv deltakelse, opplevelse, skapende virksomhet, vurdering og kritisk refleksjon. De snevre faglige prioriteringene som ligger til grunn for flere pågående endringsprosesser i utdanningssektoren er som sådan uheldig for hele utdannings- og forskningssystemet. Utdanningsforbundet frykter at det blir vanskelig for universiteter og høgskoler å bygge sterke fagmiljøer som skal drive fagutvikling og forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor et bredt spekter av fag, når dyptgripende strukturelle prosesser går i retning av en konsentrasjon mot noen få fag. I dette bildet er humanistiske fag særlig sårbare, fordi mange fagmiljøer er små, og fordi disse fagene heller ikke er prioritert i store forskningssatsinger.

7 7 Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Nina Nordvik Seniorrådgiver Vedlegg: