Rekruttering av polske sykepleiere til Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekruttering av polske sykepleiere til Norge"

Transkript

1 Fafo Østforum Micheline van Riemsdijk Rekruttering av polske sykepleiere til Norge Erfaringer og virkninger

2

3 Micheline van Riemsdijk Rekruttering av polske sykepleiere til Norge Erfaringer og virkninger Fafo-notat 2006:27

4 Fafo 2006 ISSN Omslagsfoto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsjonsavdeling Oversettelse fra engelsk: Erik Hansen Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning Forskning om arbeidsvandringer blant faglærte Internasjonal rekruttering av sykepleiere Metoder Avsenderkontekst i Polen Internasjonal godkjenning av kvalifikasjoner som sykepleier Mottakerkontekst i Norge Norges internasjonale helserekrutteringsprogram Tiltrekningsfaktorer i Norge Institusjonelle hindringer Selektive rekrutteringsprosesser Norsk innvandringspolitikk Yrkesmessige godkjenningsordninger Norske språkkrav Yrkesorganisasjoner Segmentering i arbeidsmarkedet Personlige erfaringer Livet på arbeidsplassen Familieforhold Konklusjon Referanser Vedlegg 1 Statistikk...51

6

7 Forord Dette notatet er basert på et feltarbeid gjennomført i Oslo fra januar 2005 til februar 2006, og i Warszawa fra mars til mai Dette feltarbeidet inngår i et avhandlingsprosjekt ved University of Colorado, Department of Geography, om prosesser som skaper tilhørighet og utstøting i det norske arbeidsmarkedet. Jeg ønsker å takke Norges Forskningsråd, National Science Foundation, den polske staten og Association of American Geographers (The George and Viola Hoffman Award) for økonomisk støtte til dette prosjektet. Jeg vil også takke NOVA og Centre for Migration Research ved Universitet i Warszawa for institusjonell støtte og for mange interessante samtaler med kolleger innenfor migrasjonsforskningen, og Fafos Østforum for at de inviterte meg til å skrive dette notatet. Jeg ønsker spesielt å takke Line Eldring for hennes entusiasme for dette prosjektet, og for hennes nyttige tilbakemeldinger på tidligere utkast, samt utarbeiding av statistikkvedlegget. Videre dyptfølt takk går til min veileder Rachel Silvey for hennes kontinuerlige støtte til dette prosjektet og for hennes inngående kommentarer. Til sist er jeg takknemlig overfor alle deltakerne i studien, som var villige til å fortelle om sine erfaringer med det internasjonale helserekrutteringsprosjektet. Boulder, oktober 2006 Micheline van Riemsdijk 5

8

9 1 Innledning Midt på 1990-tallet opplevde Norge en stor mangel på sykepleiere, spesielt innenfor eldreomsorgen. Etter at nyrekruttering internt i Norge ikke lyktes i tilstrekkelig grad, ble det gjennom Aetat organisert rekrutteringsprogrammer i Tyskland, Finland og Polen for å hente kvalifiserte sykepleiere til Norge. Programmet i Polen fant sted i perioden , og resulterte i at 107 polske sykepleiere fikk arbeid i Norge. 1 Etter utvidelsen av EU 1. mai 2004 er det blitt lettere for borgere fra de nye medlemslandene å få arbeidstillatelse i andre EØS-land, og det har vært en kraftig økning i migrasjon vestover, både av faglært og ukvalifisert arbeidskraft. For sykepleiere fra de nye EU-landene er det blitt lettere å få godkjenning til å arbeide i andre EØS-land etter 1. mai 2004, fordi de automatisk blir autorisert på basis av sykepleierutdanningen fra hjemlandet. For sykepleiere fra Polen er situasjonen imidlertid noe mer komplisert, og dette vil bli drøftet i denne rapporten. Som følge av økningen i antallet arbeidsinnvandrere fra Sentral- og Øst-Europa i den senere tid er det viktig å skaffe seg innsikt i de strukturelle hindringene som møter sykepleiere fra de nye EU-landene, da disse hindringene vil påvirke mulighetene for rekruttering av helsepersonell fra disse landene i framtiden. 2 Norge vil snart stå overfor en aldrende befolkning, noe som vil føre til høyere behov for omsorgspersonell og kvalifiserte helsearbeidere, og denne situasjonen kan forventes å nødvendiggjøre nye rekrutteringstiltak, både i Polen og andre sentraleuropeiske land. I denne rapporten vil jeg undersøke hvilke erfaringer som ble gjort blant de polske sykepleierne og de norske arbeidsgiverne som deltok i det internasjonale helserekrutteringsprogrammet, for derved å få mer kunnskap om virkninger av utenlandsk rekruttering av sykepleiere. Arbeidsvandringene har økt jevnt i omfang over hele verden, og flyttestrømmene har blitt mer sammensatte og globale. Også faglærte arbeidere, definert som «personer som har høyere utdanning eller tilsvarende» (Koser and Salt 1997), forlater i økende 1 Se statistikkvedlegget for en oversikt over antallet autoriserte sykepleiere etter utdanningsland Slike rekrutteringsprosjekter har allerede funnet sted, for eksempel har Oslo by rekruttert sykepleiere fra sin vennskapsby Vilnius, og Fyllingsdalen sykehus har invitert sykepleiere fra Vilnius til et toårig prosjekt. 7

10 grad sine hjemland for å arbeide utenlands. 3 Globaliseringen av kunnskapsøkonomien har skapt et større behov for høyt kvalifisert arbeidskraft (Ouaked 2002), og antallet faglærte innvandrere forventes å fortsette å øke i de kommende årene. Migrasjonsforskere har hittil antatt at høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere har lettere tilgang til utenlandske arbeidsmarkeder enn de mindre kvalifiserte og ufaglærte, spesielt dersom det råder knapphet på arbeidskraft i vertslandet (Favell et al. 2006). I Europa representerer mobilitet av faglærte og høykompetente arbeidsinnvandrere idealet på den frie bevegelsen av mennesker innenfor EU/EØS sitt indre marked. Eksisterende migrasjonsforskning har imidlertid i liten grad studert strukturelle hindringer mot faglært innvandring, slik som språkbarrierer, godkjenningsordninger for yrkesutdanninger og statlig innvandringspolitikk, som alle bidrar til å begrense adgangen til arbeidsmarkedet. Hensikten med denne rapporten er todelt: For det første vil jeg analysere hvordan innvandringspolitikk på nasjonalt og EU-nivå påvirker faglærte innvandreres adgang til vertslandenes arbeidsmarked. For det andre vil jeg undersøke hvordan hindrene for tilgang til arbeidsmarkedet påvirker faglærte arbeidsinnvandrere på det personlige plan. I tillegg gir rapporten et bidrag til forskningen omkring internasjonale strømmer av kvalifisert arbeidskraft, ved å fokusere på statens rolle i rekrutteringen av faglærte arbeidsinnvandrere fra utlandet. Ut fra en empirisk analyse av det norske helserekrutteringsprogrammet vil jeg hevde at det finnes en rekke hindringer som skapes av nasjonal politikk og internasjonale avtaler, som alle står i motsetning til den utbredte oppfatningen at faglærte innvandrere har lettere adgang til arbeidsmarkedet. I en rapport for The International Council of Nurses konkluderer Buchan, Kingma og Lorenzo (2005) med at eksisterende forskning om arbeidsvandringer blant sykepleiere mangler et perspektiv på personlige erfaringer: Man vet relativt lite om erfaringer blant de internasjonale sykepleiere som nå arbeider i destinasjonsland i forhold til deres profil og framtidige karriereplaner (inkludert sannsynligheten for at de vil vende tilbake til hjemlandet eller flytte videre til andre land), og hvorvidt de blir behandlet som likeverdige. Forskning og evaluering er nødvendig for å framheve god praksis og avsløre dårlig praksis i behandlingen av innvandrede sykepleiere (Buchan, Kingma and Lorenzo 2005: 8). Jeg vil hevde at en flerskalastudie med feltarbeid på to steder i hjemlandet og i vertslandet er en velegnet metode til å undersøke effektene av strukturelle hindringer for kvalifisert arbeidsinnvandring og konsekvensene av disse for den enkelte innvandrer. I tillegg til de institusjonelle faktorene som omhandles i rapporten, påvirkes også 3 For en drøfting av en presis definisjon av faglærte arbeidere, se Koser and Salt 1997, Kofman and Raghuram

11 erfaringene til innvandrede helsearbeidere av andre sosiale bakgrunnsfaktorer, som kjønn, etnisitet og klasse. Denne rapporten vil først ta for seg noen sentrale aspekter i litteraturen om faglært arbeidsinnvandring, med vekt på internasjonale vandringer av helsepersonell. Deretter vil jeg presentere en casestudie om polske sykepleiere, der jeg først beskriver den situasjonen de sto overfor i hjemlandet, og deretter analyserer de strukturelle hindringene disse og andre helsearbeidere møtte da de kom inn i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg vil jeg se på hvilke personlige erfaringer de polske sykepleierne har hatt i forbindelse med det norske rekrutteringsprogrammet og på sine norske arbeidsplasser. 9

12

13 2 Forskning om arbeidsvandringer blant faglærte Både blant forskere og politikere finnes det en økende interesse for internasjonale arbeidsvandringer blant faglærte arbeidstakere. Dette framgår av en rekke nylig utgitte bøker og artikler, som for eksempel en antologi om slike migrasjonsstrømmer av Favell m.fl. (2006), en spesialutgave av International Migration redigert av Robyn Iredale og Reginald Appleyeard (2001), spesialutgaver om kjønn og arbeidsvandringer blant faglærte i Geoforum 36 (2) 2005, redigert av Eleonore Kofman og Parvati Raghuram, og Women s Studies International Forum 27 (2) 2004, redigert av Raghuram og Kofman. Tidligere migrasjonsstudier skilte ikke mellom arbeidsinnvandrere etter kvalifiseringsnivå, og fokuserte mest på ufaglærte eller delvis faglærte innvandrere. På 1980-tallet begynte dette å endre seg, da forskningen fattet interesse for migrasjonserfaringer av høyt kvalifiserte ansatte i multinasjonale selskap (Kofman 2000). Denne forskningen ble supplert med studier av innvandring av arbeidere til IT-sektoren. Disse innvandrerne har «elitekjennetegn», fordi de har høyt betalte jobber med privilegert tilgang til arbeidsmarkedet (Willis et al. 2002). Enkelte vertsland gir IT-arbeidere spesielle visa som gir raskere behandling av søknaden om arbeidstillatelse. For eksempel har Tyskland innført et system med «grønt kort for å øke antallet IT-arbeidere i sitt arbeidsmarked. USA har utviklet såkalte H1-B-visum, som gir høyt kvalifiserte arbeidere rett til arbeid i USA i opp til seks år, og Canada og Australia har innført poengsystemer for å tiltrekke seg velutdannede innvandrere (Favell et al. 2006). Forskning om disse faglærte gruppene av innvandrere har gitt viktig innsikt i hvordan internasjonal migrasjonspolitikk påvirker mobilitet blant høyt utdannede arbeidstakere, og om hvordan de enkelte land håndterer mangel på faglært personell i bestemte sektorer. Hovedkritikken mot denne forskningen er at den i hovedsak fokuserer på mannlige innvandrere, og overser faglært kvinnelig arbeidskraft (Kofman 2000). Under påvirkning fra feministiske studier begynte migrasjonsforskere på 1980-tallet å studere erfaringer blant kvinnelige arbeidsinnvandrere. Tidligere studier fokuserte mest på «ufaglært» arbeid utført av kvinner, slik som arbeid i hjemmet (for det meste omsorg for barn) og i ulike grener av sexindustrien (Hanson 1992, Tyner 1996). Disse studiene gir viktige bidrag til vår forståelse av hvordan kvinnelige innvandrere innplasseres i arbeidsmarkedet, og av hvilke hindringer de står overfor når de forsøker å forbedre sine arbeidsvilkår. Et eksempel er Canadas au pair-program, som binder i 11

14 hovedsak kvinnelige innvandrere til to års omsorgsarbeid i vertsfamilien før de kan søke om permanent oppholdstillatelse. Dette kan lett føre til at disse arbeiderne blir utnyttet, fordi de er redde for å miste jobben og dermed retten til oppholdstillatelse dersom de klager til arbeidsgiveren på arbeidsvilkårene (Espiritu 2003, Hondagneu- Sotelo 2001, Pratt 2004). Forskning om faglært arbeidsinnvandring blant kvinner startet imidlertid ikke for alvor før på 1990-tallet. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en feminisering av globale migrasjonsstrømmer, som har blitt mer sammensatte og gjensidig sammenbundet. I dag utgjør kvinner knapt halvparten av alle internasjonale arbeidsvandrere, og faglærte kvinner utvandrer i økende grad (Kofman and Raghuram 2006). På 1990-tallet begynte migrasjonsforskere å erkjenne betydningen av innvandringen av faglærte kvinner, i form av lærere, sykepleiere og andre kvinnedominerte yrkesgrupper innenfor omsorgssektoren (Kofman 2000). Disse studiene gir et viktig bidrag ved å fokusere på grupper av faglærte kvinner som ikke har «elitekjennetegn, og som tidligere ble utelatt i studier av faglært mobilitet. Forskningen rundt de internasjonale arbeidsvandringene blant helsearbeidere tar opp flere viktige spørsmål. Det meste av denne litteraturen omhandler implikasjonene av tapet av faglært arbeidskraft i avsenderlandet, vanligvis kjent som «brain drain». Interessen for dette spørsmålet ble først vekket på 1960-tallet, men har i de senere år fått fornyet aktualitet. På 1970-tallet fokuserte forskningen rundt faglært arbeidsmobilitet først og fremst på kompetansetapet landene i den tredje verden var utsatt for. På tallet fattet forskerne imidlertid også interesse for de ferdighetene som ble brakt med til det importerende landet, og for hvordan kvalifikasjoner kunne overføres (ibid.). Dagens debatt om «brain drain» kombinerer disse perspektivene, og fokuserer på virkningene av slike arbeidsvandringer for både industri- og utviklingsland. Bekymring om «brain drain» er ofte forbundet med etiske aspekter av rekruttering av faglært arbeidskraft fra utlandet. Mange organisasjoner har utviklet anbefalinger for etisk rekruttering av utenlandske arbeidere, for eksempel har World Medical Association (2003) og International Council of Nurses (2001) utformet retningslinjer for rekruttering av sykepleiere. Det finnes imidlertid så langt ingen mekanismer som kan sørge for håndheving av disse reglene. I tillegg har forskere begynt å fokusere på «brain waste», som er en betegnelse på hva som skjer når utdannede innvandrere tar ufaglærte jobber i vertslandet, for eksempel som drosjesjåfører eller servitører (Findlay and Li 1997). Disse studiene gir et viktig bidrag til forskningen om faglært arbeidsmigrasjon, ved å omfatte perspektiver fra både avsender- og mottakerlandene. Gjennom disse arbeidene har vi fått en mer fullstendig forståelse av de faktorene som bidrar til utvandring av faglært arbeidskraft, og av konsekvensene av migrasjon for både hjemland og vertsland. Studiene fokuserer for det meste på spørsmål på makronivå, og drøfter gevinster og tap for enkeltstående land. De utelater imidlertid ofte de faglærte arbeidernes individuelle beslutninger 12

15 om å utvandre, noe som kunne gitt en dypere forståelse av de faktorene som bidrar til at de utvandrer. I metodeavsnittet vil jeg argumentere for at studier av strukturelle faktorer på makronivå bør kombineres med individuelle erfaringer med disse strukturelle hindringene. Det finnes enkelte studier av slike barrierer som møter faglærte arbeidere i vertslandet. Peixoto (2001) drøfter for eksempel Portugals anvendelse av EUs regelverk om godkjenning av faglærte arbeideres utdanning. Peixotos studie kombinerer en analyse av internasjonale regelverk og nasjonale direktiver, men behandler ikke hvordan slike regelverk påvirker innvandrere personlig. I denne rapporten tar jeg sikte på å tydeliggjøre koblingen mellom disse perspektivene. I den senere tid har migrasjonsforskere begynt å erkjenne den betydning private rekrutteringsbyråer har for å styre strømmer av arbeidsinnvandrere og for å innplassere innvandrere i vertslandets arbeidsmarked (Hondagneu-Sotelo 2001, Pratt 2004). Antallet private rekrutteringsbyråer er stigende, og har blitt viktigere i struktureringen av internasjonale migrasjonsstrømmer (Kuptsch 2006). Enkelte stater forsøker å kontrollere operasjonene til disse selskapene, mens andre har en mer liberal holdning (Connell and Stilwell 2006). Forskningen omkring private rekrutteringsbyråer har gitt oss viktige innsikter om den måten disse mektige aktørene opererer på i forhold til internasjonale arbeidsvandringer, og har tatt opp viktige spørsmål rundt etiske aspekter ved rekruttering av faglærte arbeidere i utviklingsland. Nasjonalstatene er i økende grad involvert i rekrutteringen av kompetanse fra utlandet for å dekke mangel på arbeidskraft. Det har blitt gjennomført flere studier av statlig arbeidsmarkedspolitikk i forhold til faglærte innvandrere, og det er en økende oppmerksomhet rundt statens rolle på denne arenaen (Choy 2003, Hardill and McDonald 2000, Kaczmarczyk and Okolski 2005, Raghuram and Kofman 2002). 13

16

17 3 Internasjonal rekruttering av sykepleiere De fleste høyt utviklede industriland opplever i dag en mangel på yrkesutdannede helsearbeidere. Mangelen på arbeidskraft i helsevesenet forsterkes av en mangel på økonomiske insentiver og en høy grad av avgang fra yrket (Hawthorne 2001), og denne situasjonen forventes å bli enda alvorligere i framtiden som følge av aldring både i befolkningen generelt og i den eksisterende arbeidsstyrken blant sykepleierne (Buchan and Sochalski 2004). Buchan og Calman (2004) går faktisk så langt som til å hevde at det finnes en global mangel på kvalifiserte sykepleiere. For å bøte på denne mangelen har mange land tatt i bruk internasjonal rekruttering av yrkesutdannede helsearbeidere. Denne arbeidsvandringen og rekruttering av sykepleiere er ikke av ny dato, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har fokusert på dette temaet siden 1970-tallet, blant annet i en etter hvert klassisk rapport om ujevn geografisk fordeling av leger og sykepleiere (Mejia et al. 1979). Denne rapporten viste at svært mange leger og sykepleiere forlater lavinntektsland for å arbeide i høyinntektsland, som Storbritannia, USA og Canada, og at Filippinene var det viktigste avsenderlandet for leger og sykepleiere. Etiske aspekter av rekruttering av sykepleiere har også blitt drøftet siden 1940-tallet (Buchan and Sochalski 2004). I de senere år har et stadig større antall sykepleiere forlatt sine hjemland for å arbeide utenlands, noe som har økende virkninger for både avsenderog mottakerlandene (International Council of Nurses 2001, Kingma 2006, Public Services International 2003, Zurn, Dolea and Stilwell 2005). Hovedårsakene til at sykepleiere velger å utvandre er høyere lønn, bedre faglige utviklingsmuligheter, bedre karriereutsikter, bedre arbeidsbetingelser (Kline 2003), økt livskvalitet, personlig trygghet (Kingma 2001), familiegjenforening og eventyrlyst (Hawthorne 2001). For sykepleiere fra utviklingsland utgjør bedre lønn og bedre utdanningsmuligheter i vertslandene de største insentivene til å forlate hjemlandet (Kingma 2001). Ifølge Kingma (2001) rapporterer mange av WHOs medlemsland både en mangel på sykepleiere og en uhensiktsmessig fordeling og utnyttelse av denne yrkesgruppen, og betrakter derfor internasjonal rekruttering av sykepleiepersonell som en enkel løsning. Denne løsningen er imidlertid kortsiktig, og man unnlater å ta tak i de strukturelle problemene som skaper sykepleiermangelen. På denne måten rekrutteres utenlandske 15

18 arbeidstakere inn i et uhensiktsmessig arbeidsklima, og de strukturelle problemene i helsevesenet blir heller ikke løst på en fullgod måte. 16

19 4 Metoder En feltstudie på to steder, i både avsender- og mottakerlandet, er mest hensiktsmessig for å få en omfattende innsikt både i de barrierene mot faglært arbeidsvandring som finnes, og i de erfaringer faglærte arbeidsinnvandrere opplever. Det er viktig å plassere faglært arbeidsvandring i en kontekst i avsenderlandet for å forstå faglærte arbeideres arbeidsvilkår i vertslandet, og for å undersøke faktorer som bidrar til at de velger å utvandre. I tillegg bør man analysere konteksten i mottakerlandet for å avdekke de sett av faktorer som legger til rette for adgang for kvalifisert arbeidskraft, eller eventuelt hindrer denne arbeidskraftens mobilitet. Ved å plassere faglært arbeidsinnvandring i en slik tosidig kontekst kan vi få en dypere forståelse av de barrierer faglærte arbeidsinnvandrere står overfor når de søker og tar arbeid utenlands. Denne kontekstuelle bakgrunnen i avsender- og mottakerland bør suppleres med innvandrernes personlige erfaringer for å gi flere nyanser til de strukturelle faktorene og for å analysere det utfallet møtet med de strukturelle barrierene får for enkeltpersoner. Dette er i samsvar med Favell et al. (2006), som etterlyser en kombinasjon av strukturelle og aktørorienterte synspunkter i studier av faglært arbeidsinnvandring. Forfatterne anbefaler studier på «menneskelig nivå», på et mikro-plan der man foretar fenomenologiske studier av de hverdagens realiteter som er forbundet med «den globale mobiliteten. Ved å kombinere studier av arbeidsvilkår i avsender- og mottakerkonteksten med erfaringer på det personlige plan, kan man vinne en dypere innsikt i både mekanismene og utfallene av internasjonal innvandringspolitikk. Ifølge Peixoto (2001) finnes det spesielt lite forskning om virkningene av politiske faktorer på faglært arbeidsmigrasjon i EU, og han etterlyser mer forskning om dette temaet. I casestudien nedenfor vil jeg fokusere på migrasjonspolitikk både nasjonalt og på EU-nivå, og på hvilke direkte virkninger denne politikken har for faglærte arbeidsinnvandrere. De kvalitative dataene i denne rapporten ble samlet inn under feltarbeid i Oslo i 2005 og i Warszawa våren Det ble gjennomført strukturerte dybdeintervjuer med ansatte i Aetat, det europeiske arbeidsmarkedsbyrået EURES, helsedepartementene i Norge og Polen, og det Nasjonale Helsedirektoratet i Polen. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med 23 polske sykepleiere i Norge, 14 norske arbeidsgivere som hadde ansatt polske sykepleiere, 9 sykepleiere i Polen, samt representanter for sykepleierforeninger i Norge og Polen. Disse dataene er supplert med deltakende observasjon på et sykehjem i Oslo, der jeg arbeidet frivillig som aktivitetsleder for eldre. 17

20 Det meste av forskningen om internasjonal migrasjon blant helsearbeidere bruker kvantitative metoder, med mindre vekt på de kvalitative virkningene for arbeiderne selv, arbeidsgivere og kolleger. Det finnes flere antropologiske studier av dette temaet, men generelt sett blir kvinnelige arbeidsinnvandrere sjelden hørt (Bach 2003: 42). Intervjumaterialet i studien gir innsikt som ikke kan vinnes fra statistikk, slik som hvordan innvandrere selv opplever og håndterer strukturelle hindre for innvandring. Det er vanskelig å finne pålitelige og konsistente data om internasjonale arbeidsvandringer blant faglærte (Diallo 2004, Stalker 2002, Ouaked 2002), og dette gjelder også for arbeidsvandringer blant sykepleiere. Hovedproblemet er at de fleste land ikke registrerer utvandring av sykepleiere: De vanligste vanskelighetene omfatter den mangfoldighet av kilder landene bruker for å registrere innvandrere (for eksempel arbeidstillatelser, folkeregistre) og fravær av data knyttet til yrke, noe som gjør det vanskelig å analysere arbeidsvandringer blant helsearbeidere. Etablering av nøyaktige data om grupper og strømmer av helsearbeidere utgjør en stor utfordring som stadig hindrer effektiv forvaltning av innvandring (Bach 2003: 15). I Polen startet de lokale Kamrene for Sykepleiere og Jordmødre (Izba pielęgniarek i położnych) først fra 1. mai 2004 med å registrere data over det antall sykepleiere som har søkt om sertifisering av sin lisens som kvalifisert sykepleier. Denne sertifiseringen kreves for å kunne arbeide som registrert sykepleier i et annet EØS-land. Disse dataene representerer imidlertid en undertelling. De sier bare noe om hvor mange som på et gitt tidspunkt har hatt til hensikt å utvandre, men gir ingen informasjon om hvor mange som faktisk har reist. Sertifiseringen er gyldig bare i tre måneder, så mange søker flere ganger og opptrer derfor på flere steder i datasettet. I tillegg omfatter disse datasettene ikke sykepleiere som velger å finne arbeid i utlandet utenfor lovlige kanaler. I det følgende avsnittet skal kort jeg beskrive de viktigste trekkene ved sykepleieres arbeidsforhold i Polen, for å gi en bakgrunn til drøftingen av deres beslutning om å bli med i det norske helserekrutteringsprogrammet. 18

21 5 Avsenderkontekst i Polen Helseinstitusjoner i Polen har en utrygg økonomisk situasjon, mange har stor gjeld og noen er truet av konkurs (NEXT 2005). Helsereformene i 1999 hadde til hensikt å gjøre helsesektoren i Polen mer markedsstyrt, men det var få aktører som var interessert i å drive privateide sykehus (Filinson, Chmielewski and Niklas 2003). Polen har mangel på sykepleiere: I 1991 ble det utdannet sykepleiere i Polen, mens i 2001 hadde dette tallet falt til (Sykepleien nr. 13, 2001). Polen har et av de laveste forholdstallene mellom pasienter og sykepleiere i Europa, med 527 sykepleiere for hver innbyggere i 2001, mens Norge på samme tid hadde for hver innbyggere (ibid.). Dette betyr at Norge rekrutterer fra et land der forholdstallet mellom pasienter og sykepleiere er mindre enn en tredjedel av det norske. Det er ubalanse i det polske arbeidsmarkedet for sykepleiere, med arbeidsløshet på småstedene og sykepleiermangel i de store byene. Polske sykepleiere er ofte overarbeidet, med lav lønn, lav jobbsikkerhet, og med svært lav grad av jobbtilfredshet. Ifølge Nurses Early Exit Study (NEXT 2005) er graden av jobbtilfredshet blant sykepleiere i Polen den laveste blant alle de ti europeiske landene som deltok i studien, og Polen scoret også lavest i forhold til tilfredshet med lønnsnivået. En publikasjon fra Polens statistiske sentralbyrå om inntekter i ulike sektorer av arbeidsmarkedet nevner spesielt det lave lønnsnivået blant sykepleiere: De laveste inntektene i Polen finnes blant yrkesgruppen biovitenskap og helsearbeidere ( PLN), derav spesielt moderne helsearbeid [unntatt sykepleie] ( PLN) og yrkesutdannede sykepleiere og jordmødre ( PLN) (Polens statistiske sentralbyrå 2005). Lønnen er bare så vidt tilstrekkelig til å betale for mat og husleie, og er en hovedgrunn til at helsearbeidere forsøker å finne arbeid i et land der lønnsnivået er høyere. Det er relativt vanlig at de lavt betalte sykepleierne har to jobber for å klare seg økonomisk. Grzegorz 4 har to barn, og arbeidet i en aviskiosk i Polen på fritiden for å tjene litt ekstra: Jeg jobbet litt som sykepleier og jobbet litt med kiosk. Jeg tok to jobber samtidig. Det var nesten hver dag, vi jobbet tolv timer på dagen på sykehus og vi hadde 24 4 Deltakernes navn har i denne studien blitt endret for å bevare deres anonymitet. 19

22 timer fri, etterpå det var nattevakt, for eksempel tolv timer og 48 timer fri. Jeg hadde litt fri inn i mellom. Da jobbet jeg på kiosk. Det var slitsomt. Historien Grzegorz forteller er ganske vanlig, og illustrerer den vanskelige økonomiske situasjonen som råder innenfor det polske helsevesenet. Sykepleiere i Polen opplever mer stress, og de har høyere arbeidsbyrde og lengre arbeidsdager enn i de andre landene i studien. Dette skaper også andre arbeidsmiljøproblemer, ofte i form av problematiske relasjoner mellom ledelse, leger og sykepleiere (NEXT 2005). Isabella, en sykepleier tidlig i sekstiårene, arbeider på et sykehus for mødre og barn. Hun beskriver kontakten mellom sykepleiere, pasienter og leger på denne måten: Foreldre må vente lenge for å få time. De er bekymret for barnet som er sykt. Når de endelig får time på sykehuset må de vente igjen. De tar sitt sinne og sin frustrasjon ut på sykepleieren, som er den første personen de møter. Legene er stresset, og tar det også ut på sykepleieren. Av de sykepleierne i Polen som ble intervjuet for NEXT-studien var det 21 prosent som overveide å arbeide som sykepleier i utlandet. Det er imidlertid færre som faktisk reiser, på grunn av familiesituasjon, språkbarrierer, og/eller vansker med internasjonal godkjenning av utdannelsen (NEXT 2005). På grunn av manglende data er det imidlertid vanskelig å få en god oversikt over den faktiske utstrømmingen av sykepleiere fra Polen, som nevnt ovenfor. Ut fra samtaler med polske sykepleiere synes det å være utbredt at polske sykepleiere arbeider i kortere perioder på italienske sykehjem, eller arbeider privat for pensjonister i Italia og Storbritannia. Fram til februar 2005 hadde Kammeret for Sykepleiere og Jordmødre utstedt registreringssertifisering til sykepleiere under EU-direktiv 77/452/EWG og 80/154/EWG, foruten til sykepleiere utenfor dette direktivet. Det gir et totalt antall på sertifiseringer fra 1. mai 2004 til 16. februar På samme tid fantes det registrerte sykepleiere i Polen (Magazyn Pielęgniarki i Połoznej 12, 2005). Med andre ord var det nær 1 prosent av alle polske sykepleiere som søkte om sertifisering av sine kvalifikasjoner i løpet av de første 8,5 måneder Polen var medlem i EU. Dette er ikke en høy prosentandel, men den er likevel betydelig, spesielt dersom det er sykepleiere med lang arbeidserfaring som drar. Dette vil føre til et betydelig tap av kunnskap og erfaring. Utvandringen av sykepleiere fra Polen drives aktivt fram av internasjonale rekrutteringsbyråer. Polske sykepleiertidsskrifter publiserer halv- og helsides annonser for rekrutteringsbyråer som tilbyr arbeid i andre EU-land, der Storbritannia og Irland er de mest framtredende. Det finnes mange nettsteder med annonser for sykepleierstillinger utenlands, og på nettet finnes veiledninger om hvordan man kan finne seg jobb i utlandet. Sykepleiertidsskrifter har reportasjer der sykepleiere forteller om 20

23 sine erfaringer i utlandet, og Magazyn Pielęgniarki i Połoznej trykket en serie med «postkort fra Norge», der sykepleieren Beata fortalte om sine opplevelser etter at hun ble rekruttert av den norske staten til å arbeide på et sykehus i Bergen. Disse tidsskriftene gir også råd om hvordan man skal gå fram for å finne arbeid i utlandet, for eksempel om hvilke eksamener og vitnemål man trenger for å jobbe utenlands (Magazyn Pielęgniarki i Połoznej 11, 2005). Det polske sykepleiertidsskriftet Impuls har også en kort leksjon i engelsk bakerst i hver utgave, der man kan lære vokabular for kommunikasjon mellom pasient og sykepleier. Yrkesrådgiverne ved sykepleierskolene inviterer utenlandske rekrutteringsbyråer som forsøker å rekruttere polske studenter, og yrkesrådgiveravdelingen ved det medisinske fakultetet i Warszawa har internasjonale stillingsannonser på sitt nettsted. Utvandringen av sykepleiere er bekymringsfull med tanke på Polens helsevesen. Man kan hevde at det er av enda større betydning at en stor andel av Polens sykepleiere nærmer seg pensjonsalderen. I de kommende år vil det ikke finnes tilstrekkelig mange kandidater til å fylle de stillingene som blir ledige, og mange av de som tar utdanningen har ikke til hensikt å gå inn i helsevesenet, men foretrekker en alternativ karriere, for eksempel innenfor salg av medisinsk utstyr. Polske leger og sykepleiere har gjentatte ganger vist sin misnøye med sine lønns- og arbeidsvilkår. I 2002 arrangerte polske sykepleiere en stor aksjon, der enkelte deltakere til og med gikk til sultestreik. Forhandlinger i den senere tid mellom legeforeninger, sykepleierforeninger og staten har ikke ført til noen løsning. Den 10. mai 2006 demonstrerte leger og sykepleiere i sentrum av Warszawa for bedre arbeidsvilkår. Blant slagordene i demonstrasjonen var det et banner som lød «vi snakker engelsk, og plakater med «tving oss ikke til å utvandre. Denne demonstrasjonen framstilte med andre ord utvandring av helsearbeidere helt åpenlyst som et resultat dersom staten ikke ville forbedre deres lønns- og arbeidsvilkår. Den 24. april 2006 tilbød helseministeren en lønnsøkning på 30 prosent til leger og sykepleiere innen 1. oktober Legene og sykepleierne har imidlertid avvist dette tilbudet, og hevder at det er utilstrekkelig til å bringe dem opp til et lønnsnivå som er sammenlignbart med andre faglærte yrker. 21

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 6 lovlige migrasjonsdører til Norge Varig: Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Humanitær innvandring Tidsbegrenset

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden. Fafo Østforum 30. september 2010

Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden. Fafo Østforum 30. september 2010 Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden Fafo Østforum 30. september 2010 Lov og regelverk i Norge Ny utleningslov i 2008 gjelder fra 2010 Arbeidsinnvandring fra tredjeland: Generelt

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato:

Vår ref.: Deres ref.: Dato: (LDO Oslo kommune Sykehjemsetaten v/ Ane Nore Nyhus Postboks 435 Sentrum 0103 OSLO Unntatt offentlighet Offi 13 Oppiysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1872- i6- AKH 201301237-2

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med?

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Bedriftsseminar, Mo i Rana 7. sept. 2010 Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Hva er EURES? EURopean Employment

Detaljer

EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet

EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet Vi viser til departementets høringsbrev. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ser positivt på muligheten

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011 NAV EURES Rekruttering fra utlandet Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet?

NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill. Rekruttere fra utlandet? NAV EURES Nord-Trøndelag EURES rådgiver Melanie Hill Rekruttere fra utlandet? EU/EØS Over 450 millioner mennesker 28 EU-land pluss EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein samt Sveits Utvidelse 1. mai

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter Øystein Hovi Rognerud Samfunnsøkonom USA Landsleder ANSA USA Medisinstudier Ungarn (Budapest) Øystein Hovi Rognerud Turnustjeneste 2009-2011 Lege i spesialisering

Detaljer

Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge

Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge Nationell AT konferanse, Uddevalla 6. 7. november 2014 Turnustjenesten for leger i Norge Barbro Kvaal, Legeforeningens turnusråd Cand. med. utdanning i Norge Varighet 6 år 4 studiesteder, Oslo, Bergen,

Detaljer

Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold?

Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold? Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold? Karrieresenteret Vestfold Karrieresenteret Vestfold er eid av NAV Vestfold og Vestfold fylkeskommune 4 veiledere hvorav en er leder Arbeidserfaring

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning

Dekanmøte medisin 2. juni 2014. Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Dekanmøte medisin 2. juni 2014 Helsedirektoratets erfaringer fra dette første året med ny turnusordning Bakgrunn Gammel turnusordning for leger var ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet NOKUTs fagavdeling for utenlandsk utdanning Siri Bolstad og Marte Haugerud Moe NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning,

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Innspill til høring om OECDs Recruiting Immigrant Workers Norway

Innspill til høring om OECDs Recruiting Immigrant Workers Norway Akademikerne Vår ref: TES 28. januar 2015 Innspill til høring om OECDs Recruiting Immigrant Workers Norway OECD har hatt en gjennomgang av norsk arbeidsinnvandringspolitikk Recruiting Immigrant Workers

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo DISKRIMINERINGENS OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad /Fafo BLD, 10. januar 2012 Et unikt metodisk design Kombinasjon av et felteksperiment

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell tilse tin g e r IS -2 2 9 0 V e ile d e r; G o d e ru tin e r g o d e Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell Publikasjonens tittel: Gode rutiner gode tilsettinger

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. september 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste ANSA (Samskipnaden

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Plan for presentasjonen Et overblikk over regulerte yrker og godkjenningsordninger

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer