BUDSJETT Rådmannen sitt forslag

Transkript

1 BUDSJETT Rådmannen sitt forslag

2

3 INNHALD 1. Innleiande kommentar side 4 2. Økonomisk situasjon side Kultur og oppvekst side Helse og sosial side Teknisk side Økonomiplan , Drift side Økonomiplan , Investeringar side Obligatoriske tabellar: Økonomisk oversikt drift side 71 Økonomisk oversikt investering side 72 Budsjettrapport 1A og 1B driftsbudsjett side 73 Budsjettrapport 2A og 2B investeringsbudsjett side Budsjett driftseiningane side Tiltak om ikkje er innarbeidd side 87

4 1. Innleiande kommentarar Økonomiplanen er kommunen sitt langtidsbudsjett, og skal gi eit realistisk bilete av inntekter og utgifter for dei komande fire åra. God økonomistyring og økonomisk handlefridom er nødvendig for gode kommunale tenester og god utvikling av Sulasamfunnet. Vedtatt økonomiplan i fjor for perioden blei saldert ved å bruke 43 million kroner av disposisjonsfondet. Størstedelen av bruk av midler frå disposisjonfondet kom i dei to siste åra (2018 og 2019). Det er denne aukande utfordringa vi tar med inn i årets forslag til budsjett og økonomiplan. Stortinget har vedtatt nytt inntektsystem frå 2017, som isolert sett ytterlegare reduserer inntektene for Sula kommune med 7,1 million kroner (basistilskot og skjønnsmidler) årleg. Med denne bakgrunnen er utfordringane i budsjettarbeidet i år større enn tidlegare. Skal vi i tillegg imøtekomme aukande krav til gode tenester for innbyggarane på Sula, må vi investere for framtida. Dette er synleggjort i framlegget frå rådmannen. Budsjettforslaget vert saldert ved følgjande disposisjonar og føresetnader: innføring av eigedomsskatt etter lavaste sats to promille bruk av vel 46 million kroner frå disposisjonsfond i løpet av fireårsperioden. ved å legge til grunn ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 prosent som følgje av forventa folketalsauke i Sula. Både skatt og folkevekst er usikre tal. Den historiske folketalsutviklinga i Sula viser at veksten varierer ganske sterkt frå år til år sjølv om den langsiktige trenden har vore jamn vekst. Den sterke folketalsveksten som Sula har hatt dei siste åra, kan synest å ha stoppa noko opp i 2015 og 2016: 4

5 I kapittel 2 gir rådmannen eit oversyn over den økonomiske situasjonen for Sula kommune, samt forslag til statsbudsjett for 2017 frå regjeringa. Sjølv om den endelege behandlinga av statsbudsjettet ikkje er ferdig i Stortinget, ventar vi ingen vesentlege endringar. Kommunen har klart å få gode driftsresultat siste åra. Dette gjer at Sula kommune har 71 million kroner på disposisjonsfond ved inngangen til budsjettåret Fire forhold pregar forøvrig den økonomiske situasjonen i Sula kommune: lave frie inntekter samanlikna med andre kommunar lave kostnader på så godt som alle tenesteområda ift behov og samanlikningskommunar folkevekst gir press på dei kommunale tenestene høg og aukande gjeld gir auka utgifter til renter og avdrag Sula kommune har like fullt makta å ha god kontroll, handlefridom og økonomisk styring. Dette skuldast fleire faktorar. God budsjettdisiplin i einingane er kanskje den aller viktigaste enkeltfaktoren. Figuren under viser kommunen sin ressursbruk når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (KOSTRA): Figuren viser at Sula kommune gjennomgåande korrigert for berekna utgiftsbehov - bruker mindre ressursar på dei fleste tenesteområda samanlikna med landsgjennomsnitt og samanlikna med nabokommunane. 5

6 Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vore svært varsom med å ta opp ny gjeld, og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur, begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra, særleg som følgje av nye skular i Solevåg og i Langevåg, ny barnehage i Langevåg samt nytt bukollektiv for personar med demens. Nye nødvendige investeringar er foreslått lagt inn i økonomiplanperioden. Gjennomføring av kommunedelplanen for avløp utgjer ein stor del av investeringane i perioden. I årets økonomiplan har vi også lagt inn eit grovt anslag på bygging av nytt helsehus i perioden. Nødvendig utbedring og beslutning om skulane på midtre Sula er derimot ikkje lagt inn. Lånegjelda har auka frå 399 million kroner i 2011 til 733 million kroner i I rådmannen sitt forslag til økonomiplan vil lånegjelda auke til over ein milliard kroner i siste del av økonomiplanperioden. Det er imidlertid verdt å merke seg at mykje av denne auken er lån knytt til sjølkost, jf. m.a. kommunedelplanen for avløp. Etterfølgjande figur viser utviklinga i lånegjeld: Auka lånegjeld kjem også til uttrykk når vi ser på lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter (2015): 6

7 I 2011 var talet 80,8%, i %, og i ,7% av brutto driftsinntekter. Sula har hatt kraftig auke i lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter dei siste tre åra, og ligg klart over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7, gjennomsnittet i Møre og Romsdal, landsgjennomsnittet, og nabokommunen Ålesund. Giske kommune ligg imidlertid langt over Sula kommune. Lånegjelda pr. innbyggar i Sula er kr i Dette er klart over gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 7 og landsgjennomsnittet, men under gjennomsnittet for Møre og Romsdal. Sjølv om mykje av auken i gjeld er lån knytt til sjølkost og rentekompensasjon, bør Sula kommune vere varsom med nye tunge investeringar. Inntekter Omlegginga av inntektssystemet svekker inntektssida i Sula med omlag 7,1 million kroner. Sula kommune vil også i 2017 få veksttilskot. Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg folkevekst dei tre siste åra som er høgare enn 1,5 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Dette gir Sula kommune om lag 3,8 mill. kr. i Svakare folkevekst i Sula i 2015 (1,1%) og så langt i 2016 gjer at veksttilskot dei komande åra er meir usikre. Inntektssida er gjort nærare greie for i kapittel 2. 7

8 Folketalsutvikling Sula har over tid hatt sterk folkevekst. Dette er grunnleggande positivt, men det fører samtidig til stort behov for kommunale tenester og medfølgande utgifter for å finansiere desse tenestene. Særleg har dette dei siste åra gitt seg uttrykk i oppvekstsektoren. I åra frå 2010 til 2015 har Sula hatt sterk vekst i dei yngste aldersgruppene, og dermed sterkt aukande barnetal i skular og barnehage. Gjennom strukturendring og utbygging på barnehageområdet dei siste åra, har Sula kommune lykkast med å effektivisere drifta og innfri barnehageretten. Etter prognosane vil veksten i desse aldersgruppene flate ut i økonomiplanperioden. Sjå meir om dette i kapittelet om kultur og oppvekst. Den første eldrebølga (alder 80+) slo inn over Sula i perioden Sula satsa bevisst og sterkt på heimebasert omsorg. Talet på plassar for heildøgns omsorg er ikkje auka i desse åra. Frå 2015 til 2025 aukar aldersgruppa år svært sterkt. Og frå 2025 slår den neste eldrebølga inn for fullt. Sjå nærare om dette i kapittelet om helse og omsorg. Vedlikehald og investeringar i bygg og anlegg Sula kommune eig og forvaltar ei stor bygningsmasse, og mange kommunale anlegg og vegar. Det er foreslått årleg samleløyving til vegar på kroner 4,6 million i 2017 og 2,6 million i resten av perioden. I økonomiplanperioden er det foreslått til saman 205 million kroner til investeringar i vassforsyning og avløp. Dette utgjer ein stor del av veksten i gjelda i økonomiplanperioden, og vil realisere vedtatt kommunedelplan for avløp. Av andre viktige investeringstiltak med foreslått løyving i 2017 kan nemnast: Og: Uteområda i skular og barnehagar med kroner 4 million i åra , og kroner 1 million i Utviding/nye klasserom Solevåg skule med 10 mill kroner. Utviding av skulekjøkken og naturfagsrom ved Sula Ungdomsskule med kroner 1,7 million. Det er i tillegg satt opp investering i nytt helsehus i slutten av økonomiplanperioden. Her er investeringsbeløpet berre ei synleggjering av prosjektet, og tallgrunnlaget er i beste fall indikativt. Utvikling av skulane på midtre del av Sula er foreløpig ikkje tatt høgde for i budsjettframlegget. Her skal det først gjennomførast eit utgreiingsarbeid der kostnadane med opprusting av Måseide og Fiskarstrand skular blir sett opp mot kostnadane med å bygge ein ny felles skule. 8

9 Resultatframskriving i økonomiplanperioden I budsjettforslaget til rådmannen er det lagt inn nye driftstiltak på fleire av tenesteområda. Likevel er det mange behov det ikkje er funne plass til. Investeringstiltaka er i stor grad nødvendige investeringar knytta til kapasitetsbehov og nødvendig opprusting. Sjølv om dei tyngste investeringane også i denne perioden er innanfor VAR-området, må det som tidlegare omtalt - visast varsemd med nye låneopptak. For å saldere budsjett og økonomiplan foreslår rådmannen å innføre eigedomsskatt i Sula kommune. Dette er isolert sett ikkje ønskeleg, men behova for å styrke tenestene og investere for framtida i Sula - er etter rådmannen si oppfatning så sterke at dette er nødvendig. Sjølv med innføring av eigedomsskatt etter lavaste sats to promille blir økonomiplanen saldert ved å bruke 46 million kroner av oppsparte disposisjonsfond. Dette betyr at alt utviklingsarbeid i Sula i tida framover må rettast inn på å organisere og investere for effektiv drift med god kvalitet. Oppsummering Sula kommune kjem svekka ut av omlegginga av inntektssystemet. Sula kommune får også i år veksttilskot som kompenserer for noko av utfordringane med aukande folketal dei siste åra. Likevel har Sula lave totale inntekter samanlikna med landsgjennomsnittet. Utgiftene er også lave i forhold til store og aukande behov i tenestene. Sula kommune har over tid hatt sterk vekst i aldersgruppa 0-15 år. Dette har ført til behov for nye barnehageplassar og fleire skuleklasser. Det aukande talet på eldre i perioden har ført til auka press på heimetenestene og behov for omsorgsbustader og heildøgns omsorgsplassar. Med aukande låneopptak over tid, fører dette i sum til press på økonomien i Sula kommune. Rådmannen sitt forslag til økonomiplan er saldert ved å bruke om lag 46 million kroner av opparbeidde disposisjonsfond. Det er foreslått viktige investeringstiltak i økonomiplanperioden. Realiseringa av kommunedelplanen for avløp utgjer ein stor del av desse investeringane. I dei påfølgjande kapitla ser vi først nærare på den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Så blir kultur og oppvekst, helse og sosial og teknisk område nærare omtalt i eigne kapittel. 9

10 2. Økonomisk situasjon Utviklingstrekk I 2015 hadde Sula kommune eit positivt nettodriftsresultat på 2,4 %, 14,6 mill. kroner. Nettodriftsresultat er dei midlane ein har til avsetning og eigenfinansiering av investeringar. Det ideelle er eit netto driftsresultat på minst 1,75 % av bruttoinntekter. RESULTATUTVIKLING: Sula kommune har store investeringar og dermed auka låneopptak. Nettodriftsresultatet varierer sterkt i kommunen, og avkastning/tap på finansielle instrumenter er den faktoren som varierer mest. Sula kommune er ein vekst kommune med låge frie inntekter, men avkastning på finansielle instrumenter, skatteinntekter og ikkje minst god budsjettdisiplin i driftseiningane har vore med på å gi gode resultat. Dette har medført at vi har satt av midler på fond, overskotsfondet er berekna til 71 mill. kroner pr KOSTRANØKKELTAL Renteinntekter og finansielleinstr Kostra nøkkeltal Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2-0,8 2,6 4,4 5,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 0,1 3,6 5,3 4,5 Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 4,6 3,9 3,6 3,2 4,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 104,7 100, ,3 80,8 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 39,8 24,2 34,4 33,6 30,1 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 31, ,9 31,5 32,2 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 44 44,8 43,6 42,4 42,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Alle kostra nøkkeltala er frå konserntala, då er KS og IKS med, dette for å kunne samanlikne oss med andre kommuner med mange KS og IKS. 10

11 Brutto driftsresultat viser kva kommunen har igjen av inntekta når dei løpande driftsutgiftene er betalt. Dette tallet blir også feil når vi tek omsyn til mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen, for 2013 var mva kompensasjonen 1,2 % av bruttodriftsinntekter og for 2012 var den 4,7 %. Tek ein omsyn til dette var brutto driftsresult betre i 2013 enn i Frå 2014 vart ikkje mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen ført via driftsrekneskapen. Netto driftsresultat er resultatet etter netto renter og avdrag, utbytte og korrigert for avskrivninger. Interne transaksjoner som bruk og avsetning fond, føring av tidlegare års meir/mindreforbruk samt overføring til investeringsrekneskapen er ikkje med i berekninga av netto driftsresultat. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og skal gi eit uttrykk for likviditeten til kommunen. Vi ser også at langsiktig gjeld aukar sterkt både i % av brutto driftsinntekter, 80,8 % i 2011 og 104,7 % i 2015, og lånegjeld i kroner pr. innbyggar kr til kr Denne utviklinga vil halde fram i økonomiplanperioden. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser kor mykje av driftsinntektene som går til avdrag og netto renter/utbytte. Rentebelastninga vil variere avhengig av rentenivå og avkastning på likvide midlar og midlar til langsiktig forvaltning. Med aukande lånegjeld vil stadig meir av driftsinntektene gå til renter og avdrag Sula Ålesund Giske Gruppe 7 Møre og Romsdal Landet u/oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 2,4 0,7 3,3 2,7 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 1,5-2,9 3,7 2,2 2,9 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 4,6 5,4 9,3 4,2 5,1 4 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 104,7 96,1 163,5 83,5 97,4 81,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 231,6 241,9 289,6 210,6 243,1 217,6 -Herav pensjonsforpliktelse ,7 109, ,9 117,1 Arbeidskapital eksl. Premieavvik i % av brt.driftsinnt. 39,8 10,8 28,5 24,2 19,9 19,8 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekt 11,8 0,4 0,1 9,2 4 6,7 Skatt på inntekt og formue i % av brt.driftsinntekt 31,6 36,7 34,5 34,7 30,7 32,9 Statlig rammeoverføring i % av brt.driftsinntekt 44 27, ,5 33,3 32,6 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner pr. innbyggar Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbyggar Sula kommune tilhøyrer gruppe 7 som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbyggar, og lave frie disponible inntekter. Lånegjelda aukar sterkt i Sula kommune, måler ein det i % av bruttodriftsinntekt er det berre Giske av samanlikningsgrunnlaget som har høgre gjeld. Målt i netto lånegjeld pr. innbyggar så har vi hatt ein sterk auke, men er fortsatt under gjennomsnittet i Møre og Romsdal. 11

12 Kommunesektoren i statsbudsjettet for 2017 Statsbudsjettet legg opp til ein nominell vekst i kommunane sine frie inntekter på 4,075 mrd., av dette får primærkommunane 3,625 mrd. Gjennomsnittleg løns- og prisstigning vert anslått til 2,5 % neste år og lønsvekstanslaget er på 2,7 %. Realvekst i kommunesektoren i mrd. Kroner Frie inntekter 4,075 Vidareføre tenestetilbodet: Demografi 2,100 Pensjonskostnader utover lønsvekst 0,850 Satsingar innanfor frie inntekter: 0,800 tidlig innsats i skulen 150 mill. kroner rusomsorg 300 mill. kroner rehabilitering/habilitering 100 mill. kr helsestasjoner/skolehelsetjeneste 50 mill. kr fylkesveier 200 mill. kroner Handlingsrom 0,325 Underliggande vekst i diverse ressurskrevjande tenester og barnevern i følgje KS 0,4 Sula kommune sine frie inntekter. KRD nyttar folketal pr til berekning av inntektsutjamninga, og for utgiftsutjamning. Folketalet pr skal til slutt brukast til berekning av inntektsutjamning. Tabellen under viser berekna frie inntekter for Sula kommune i statsbudsjettet Auke %-auke Rammetilskot Vekstkommune Skjønsmidlar Sum rammetilskot Skatt Inntektsutjamning Sum frieinntekter ,09 4,2 mill. kroner i sentralt fordelt skjønn pga. tap ved nytt inntekstssystem (innlemming av barnehagane) har no gått ut ved endra gjennomgang av inntektssystem frå Skjønn fordelt av fylkesmannen vert endra kvart år vil vi få kr , løyvinga er gitt på bakgrunn av kostnadane i barnevernet. Sula kommune vil også i 2017 få veksttilskot. Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg befolkningsvekst dei 3 siste åra som er høgare enn 1,5 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Sula kommune har dei siste åra hatt ein gjennomsnittleg årlig befolkningsvekst på 2,16 %. 12

13 Mykje av veksten i frie inntekter er lagt på skatteinntektene på bakgrunn av oppdatert prognose i 2016 på 9,1 %, dette er usikre inntekter. I rammetilskotet er det også lagt inn forventningar om nye oppgåver eller endring i eksisterande oppgåver for kommunane. Tabellen nedanfor gir ein oversikt over slike tiltak (oppgåvekorrigeringar) Rusomsorg Rehabilitering/habilitering Tidleg innsats i skulen Ny naturfagstime, heilårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, heilårseffekt Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet, heilårseffekt Augeblikkeleg hjelp rus og psykiatri Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakarar Inntekter med særskilt fordeling i rammetilskotet: 2017 auke frå 2016 Helsestasjon og skulehelseteneste Deltidsbrann personell Frivilligsentraler, innlemming av tilskudd tidligere gitt av kulturdep Sum Frie inntekter i økonomiplanen: Frie inntekter (ikkje prisjustert) i økonomiplanperioden Rammetilskot som forslag i statsbudsjettet Skatt Inntektsutjamning Sum frie inntekter 2017 priser Inkludert i rammetilskotet Skjønn fordelt av fylkesmannen Veksttilskot Vi har oppjustert dei frie inntektene slik: ,5 % årleg auke i frieinntekter pga befolkningsvekst Vi har budsjettert med ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 %, dette er ikkje urealistisk utifrå forventa befolkningsauke. Vi har dessutan i økonomiplanen tatt høgde for fleire klasser og auka behov i pleieog omsorg. Veksttilskotet er lagt inn i 2017 og ein mindre sum 2018 etter KS sine berekningar basert på gjennomsnittleg folketalsvekst dei 3 siste åra. Skjønnsmidlane er tatt med vidare sjølv om dei er svært usikre. Skattenivået er likt forventningane i statsbudsjettet med ei auke på 9,1 % i 2016 og 2,3 % i Dette er usikre tal. 13

14 Føresetnader i framlegg til budsjett og økonomiplan Løns- og prisauke Lønns- og prisføresetnad Kommunaldeflator 2,5 2,5 2,5 2,5 Vi har brukt 2,5 % som pris- og lønsforutsetning i Den kommunale deflator i statsbudsjettet for 2017 er 2,5 %, lønsauke 2,7 % og andre utgifter 2,0 %. Forventa lønsauke i 2017 og resultatet av dei lokale forhandlingane for 2016 til saman 8,5 mill. kroner er budsjettert som til disposisjon og vil bli fordelt på sektorane når resultatet av lønsoppgjeret er klart. Regulering av betalingssatsane kjem opp som eigne saker, med unntak av husleiger som er regulert i forhold til konsumprisindeksen, dette er delegert til administrasjonen. Pensjonsutgifter Utgifter til KLP (Kommunal pensjonskasse) og SPK(statens pensjonskasse) er ført med høvesvis 17 % og 11 % (+2 % frå arbeidstakar). Prognose - KLP Bud Prognose sept 2016 Prognose 2017 Innbetalt premie/tilskot(inkl. adm.) % betalt av arbeidstakar Utgift til føring på driftseiningane (tenesteområda) Samla kostnad (inkl. administrasjon, eksl. premieavvik) Premieavvik skal føres på funksjon Sum amortisert premieavvik skal føres på funksjon Prognose SPK Bud Prognose sept Prognose 2017 Innbetalt premie/tilskot(inkl. adm.) % betalt av arbeidstakar ( ) ( ) ( ) Utgift til føring på driftseiningane (tenesteområda) Avregning for tidligere år Samla kostnad (inkl. administrasjon, eksl. premieavvik) Premieavvik ( ) Amortisering premieavvik ( ) Pensjonspremien er det beløpet vi skal betale til pensjonskassa, og endeleg betaling kan avvike frå dei foreløpige berekningane dersom lønsutvikling, pensjonsutvikling, avkastning og talet på tilsette avvik sterkt frå det estimerte. Pensjonspremien med frådrag av arbeidstakarane sine 2 % er fordelt på dei ulike tenesteområda. Ser ein på KLP for 2016 så er det stor forskjell mellom betalt premie i prognose frå september 2015 til september Dette skuldast høgare avkastning og lågare lønsauke enn berekna. Samstundes vert 14

15 premieavviket nedjustert slik at samla kostnad er omtrent uendra, endeleg berekning vil vi få i januar For SPK har samla kostnader auka med 0,6 mill. kroner, men premieavviket har auka slik at netto auka kostnad er 0,2 mill. kroner. Pensjonskostnaden vert berekna utifrå prinsipp fastlagd i ein rekneskapsstandard og skal forsøke å gi ein fornuftig og jamn fordeling av pensjonskostnadane over tid. Avviket mellom pensjonspremien og den berekna pensjonskostnaden vert kalla premieavvik og skal reverserast. Premieavviket vart fram til 2012 amortisert (nedbetalt) over 15 år, frå 2013 over 10 år og frå 2015 over 7 år. Berekna premieavvik for Sula kommune vil vere 20,5 mill. kroner pr og 29,1 mill. kroner pr Renter og utbytte Lånerenta: Flytande renter Forslag Bergen Capital management, renter i sertifikat- og obl.markedet 1,42 1,70 2,08 2, mill. kroner av låna er knytt til swapavtalar, 50 mill. av desse vert innfridd i ,5 mill. kroner har fastrenteavtale og ytterlegare 241 mill. kroner er knytt til lån med rente og avdragskompensasjon. Inntekter knytt til husbankrente er budsjettert med rente lik flytande rente. Utbytte på midlar til langsiktig forvaltning og bankinnskot er budsjettert lik flytande rente, men med 0,5 % pluss i Det er også forventningar om bruk av likviditet og fond utover i økonomiplanen. Fondsforvaltning Pr har vi 76,6 mill. kroner til aktiv forvaltning. Det er forventa ein reduksjon i fond og likvide midlar i løpet av økonomiplanperioden. Pkt. 8.1 i finansforvaltningsreglementet gir denne definisjonen av langsiktige finansielle aktiva: Langsiktige finansielle aktiva er aktiva som ikkje skal nyttast til drifts- eller investeringsformål i rekneskap og budsjettåret samt økonomiplanperioden. Beløp til langsiktig forvaltning vert fastsett i årsbudsjettet og eventuelt i samband med enkeltsaker. Vi har eit kapitalfond på 59 mill. kroner og reduserer overskotsfondet til frå 71 mill. kroner til 24,9 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden og, utifrå dette så foreslår vi at beløp til aktiv forvaltning frå vert uendra, men må vurderast på nytt ved budsjett Avdrag Vi har for alle år budsjettert med lengste lovlege nedbetalingstid etter rekneskapsforskriftene, dvs. eit gjennomsnitt på 30 år på gamle lån. Minimums avdragstid er lik gjennomsnittleg attståande avskrivingstid på realaktiva. 15

16 Låneopptak og utvikling av samla gjeld Investeringane i økonomiplanperioden er tilnærma 100 % lånefinansiert med unntak av bruk av mva kompensasjon. I tabellane nedanfor er lån til vidareutlån trekt ut, men ubrukte lånemidlar er med. Utvikling i lånegjeld Forventa utvikling i lånegjeld IB lån til investeringar Låneopptak VAR Låneopptak andre investeringer Avdrag (24 905) (24 852) (30 288) (33 743) (37 377) UB lån til investeringar Gjeld pr innbyggar, heile gjeld med inntekter knytt til husbankrente - og 5 års Nibor (VAR) Lån utan rente- og avdragskompensasjonar: Vatn- og avløp Omsorgsbustader Reform skulepakken Skulepakke II Kyrkjelege formål Sum Som ein ser at tabellane så er mykje av låneauken ein konsekvens av investeringane innan vatn og avløp. Renter og avdrag på desse investeringane skal finansierast gjennom auke i årsgebyr. 16

17 Avsetningar og bruk av avsetningar i økonomiplanperioden Disposisjonsfond Risikoregulerings fond Diverse formålsstyrte fond: Tettstad 100 KNM 100 Flyktningefond 308 Overskotsfond pr Saldering av budsjett Avsett overskot Sum overskotsfond Budsjettert brukt Saldo overskotsfond pr Bundne driftsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i økonomiplanperioden 4316 Saldo pr Dette er fond bunde til ulike formål og vil bli bruk etter kvart som utgiftene oppstår sjølv om dei ikkje er budsjettert. Ubundne investeringsfond Saldo pr Budsjettert avsett Budsjettert brukt i Budsjettert brukt i økonomiplanen Saldo pr Bruken er eigenkapital KLP. Likviditet Likviditeten er god, men korrigert for fondsmidlar og unytta lånemidlar vært likviditeten svekka. Difor kan ein ikkje anbefale å bruke opp heile kapitalfondet. Av disposisjonsfondet er det budsjettert brukt 46 mill. kroner. Det er berekna at vi må ha mellom 25 og 30 millionar kroner for å kunne betale ut lønn, skatt og sosiale utgifter. 17

18 3. Kultur og oppvekst Visjon Barn som veks opp i Sula skal oppleve relevans, utfordringar, samanheng og mestring kvar dag i læringsreisa si. Alle skal møte høge forventningar og få kompetent hjelp når dei treng det. Barn som veks opp i Sula, skal fullføre vidaregåande skule. Visjonen i Kultur og oppvekst illustrerer vi slik: For å påverke at borna i Sula får ein god start, har vi sett fokus på autoritativt leiarskap, val av relevant innhald, varierte arbeidsmåtar og trygge og stimulerande læringsmiljø, frå helsestasjonen til ungdomsskulen. Det vi gjer skal vere kunnskapsbasert; vi skal vite kvifor. PPT, skulehelsetenesta og barnevernet gir kompetent bistand i førebyggjande og hjelpande arbeid. I fritida skjer ting på biblioteket, i kulturskulen, på Dunken, i regi av utekontakten og gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Arbeidet i KO er førebyggjande og bidrar til å styrke folkehelsa i Sula. Kommuneplan Frå Samfunnsdel (K-sak 35/11) kap 3.2: Førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogisk tiltak. Lovgrunnlag Innbyggjarane sine rettigheiter inn mot KO-sektoren er regulert i Lov om barnehagar (barnehagelova), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Lov om helse- og omsorgstenestene (helsesøster/skulehelsetenesta), Lov om barnevern, under omlegging Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) og Lov om folkebibliotek. I tillegg ei rekke forskrifter (t.d. fag- og timebyteplan, læreplanane for fag, rammeverk for digital kompetanse) ei mengd med rundskriv og Barnekonvensjonen til FN. 18

19 Organisering Oppvekst omtalt først, deretter Kultur. Ressursar STILLINGAR OPPVEKST SUM 252,93 240,30 233,81 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 1) 22,07 20,78 19,70 Måseide skule 11,77 11,66 11,07 Fiskarstrand skule 14,23 16,10 15,90 Langevåg skule 1) 42,30 39,40 37,70 Sula ungdomsskule 38,03 39,10 39,90 Solevåg SFO 3,96 3,96 4,00 Måseide SFO 2,21 2,74 2,13 Fiskarstrand SFO 3,30 3,80 3,55 Langevåg SFO 7,39 6,44 6,54 Sunde Barnehage 9,00 9,60 10,00 Måseide Barnehage 2) 16,00 16,00 15,00 Langevåg Barnehage 25,50 24,50 22,60 Molvær Barnehage 16,00 16,00 16,00 Spesialpedagogisk hjelp barnehagar 4,00 3,65 3,65 Vaksenopplæring etter Oppl-lov, kap 4-2( 2,97 2,92 2,92 TBU (Barnevern, Helsestasjon og PPT) 33,20 22,65 22,15 Oversikt over årsverk i KO per , einingane vert omtala under 19

20 Kommentar til stillingsplanen Personalet utgjer hovudressursen i sektoren, både økonomisk og med tanke på kva vi kan utrette. I barnehagen, der kommunen følgjer minstekravet for grunnbemanning i dei kommunale barnehagane, er det lite endring, veksten i barnetalet ser for tida ut til å stabilisere seg i Sula. Kommunale barnehagar er Molvær, Langevåg, Måseide og Sunde. Private er Hatlebakken, Nymarkbakken, Gnist, Rørstadmarka, Vasset og Røde kors open barnehage. Nymarkbakken har søkt om å utvide kapasiteten. Leiarane i private og kommunale barnehagar samarbeider om inntak og kvalitet i barnehagane i Sula. Kommunen har eit likeverdig ansvar for borna på fleire områder uavhengig av om dei går i kommunale eller private barnehagar. Ei stor utfordring her er at talet på årsverk til spesialpedagogiske tiltak er uendra sidan 2011, trass i at spesialpedagogane skal serve born og rettleie personal og foreldre i 6 fleire avdelingar. Dei spesialpedagogiske oppgåvene er eit viktig verktøy for tidleg innsats og omfattar arbeid med born med ulike vanskar i både kommunale og private barnehagar. Tiltaka er lovpålagte. For nokre få born er tiltak allereie så omfattande og vedvarande at det bør lagast eigne planar (IP) der ein skildrar behov og innsatsen over tid og på tvers av sektorane. Barnehagekapasiteten ser ok ut framover, det er sett av midlar i budsjettframlegget til drift av fem nye barnehageplassar i Foreldrebetalinga følgjer nasjonale maksatsar (eiga sak). I grunnskulen har Sula ein struktur med fem grunnskular. Barneskulane er Solevåg, Måseide (fådelt), Fiskarstrand og Langevåg skule. Ved alle barneskulane er det SFO tilbod til klasse, og for born med funksjonshemming. Sula ungdomsskule samlar elevane frå dei fire barneskulane til dei siste tre åra i grunnskulen. Frå skuleåret 2010/2011 og fram til i dag har det skjedd vesentlege endringar. Klassetalet har auka med 12 nye klassar, det er innført valfag på alle trinn i ungdomsskulen og no sist ein ny time i naturfag på mellomtrinnet. Veksten har dermed overgått alle prognoser utan at løn til fleire lærartimetalet vart tilført. I 2016 vart lønsmidlar til lærartimane auka noko, men hausten 2016 kom ytterlegare klassar til. Kvar ny klasse skal minimum ha lærar i kvar time. Deretter kjem timar til enkeltvedtak og timar til å dele klassen i praktiske fag. I snitt trengs minimum 1,4 årsverk for å dekke oppgåvene i ein ny klasse. For å ha lærar til dei nye 1.klassingane, har dei største skulane måtta tilsette lærar ved skulestart og finansiere dette ved å redusere andre driftskostnader, styrking og spesialundervisning. Andelen born som treng spesialundervisning, er på veg opp att. Medan driftskostnadane i kommunen gikk vesentleg opp i 2015, gikk utgiftene til skuledrift ned, samstundes som utgifter til å drifte to nye klassar og starte opp og drifte to til frå august, skulle dekkast (Illustrasjonen syner KOSTRA-tal på konsernnivå, netto driftsutgifter i Sula i 2014 og -15 nedst). 20

21 Ein oversikt over minimum krav til lærartimar for å oppretthalde minstekrav i lov- og avtaleverk, samt ressursbruk knytt til enkeltvedtak spesialundervisning og norsk2-opplæring, syner ei svært stram drift i grunnopplæringa i Sula. Ressursknappheit i skulen går først og fremst ut over opplæringa til dei mest sårbare borna, men det påverkar og kvaliteten på opplæringa generelt. Skulane ber om lærarar til nye klassar og førebyggjande arbeid, samt ei generell styrking av tidleg innsats i til born som strevar. SFO Intensjonen med SFO er at den skal møte foreldra si arbeidstid med ein stad borna kan vere før og etter obligatorisk skuletid. Her skal borna få omsorg, mat, kvile, men og få høve til å utfalde seg utifrå eigne interesser saman med andre. SFO er enda ein arena som bidrar til å trygge born sine oppvekstvilkår og kan ha førebyggjande effekt. SFO skal vere ein plass der ungar vert sett og får utfalde seg gjennom eit mangfald av aktivitetar. Gode SFO-ar er tilpassa borna sine behov og lokal kultur. For å halde tritt med normal løns- og kostnadsutvikling, foreslår rådmannen at satsane vert justert i tråd med kommunal deflator med verknad frå Justeringa gjeld og drop-intimar for born med og utan fast plass. Nye satsar er lagt fram i eiga sak. Vaksenopplæring. Stillingane er knytt til opplæringa på Mylna (rehabiliterande og habiliterande opplæring etter opplæringslova kap 4A-2 ). For tida er det eigen rektor i eininga (personleg ordning). Tiltakseining for barn og unge. Eit godt døme på korleis samlokalisering styrkar samhandling, ser vi på helsestasjonen; der har det oppstått eit godt fagleg samarbeid på tvers av organisering, mellom kommunepsykologen og helsesøstrene som har kontor vegg i vegg. Det er eit sterkt ønske om samle faginstansane i TBU-eininga under felles tak. Frå 2017 har TBU teke på seg ansvaret for bustad til einslige mindreårige flyktningar, organisatorisk lagt til barnevern. TBU aukar staben med 9 årsverk til denne drifta. Samorganisering av dei tre fagområda Helsestasjonen/ skulehelsetenest, Barnevernet og PPT har styrka kvaliteten i tilbodet til born og unge i Sula. Tverrfagleg arbeid med å etablere definere behova for førebyggjande tiltak, utvikle stadig betre tiltak som ein veit har positiv effekt, og styrke det systematisk samarbeid med tilsette i barnehage /skule, betyr mykje. For enkelte barn/unge, der behova til barnet tilseier det, er tverrsektoriell samhandling ein kritisk suksessfaktor. TBU strevar med å ta unna melde saker. Kravet om å halde rammene, har ført til at særleg barnevernet har måtta prioritere hardare og over tid har høge tal på fristbrot. Konsekvensane er uforsvarleg drift og tenesteyting. Både helsestasjonen og PPT har høg aktivitet og auka arbeidsmengd som følgje av dei store barnekulla dei siste åra. Innan alle tre fagområda er dei tilsette uroa over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp i form av styrka, førebyggande innsats. Helsestasjon og skulehelsetenesta si oppgåve og kompetanse i Sula er å avdekke og forebyggje helseproblem, hos barn og ungdom 0-20 år. Skal ein ha eit håp om å redusere utgiftene til barnevern, er det avgjerande at denne tenesta er rigga til å arbeide systematisk med førebyggjande tiltak og tidleg innsats. Når innbyggjarane vert gravide, skal dei få tilbod om svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Dei som arbeider i tenesta har ei viktig rolle i å sikre ein god omsorgssituasjon gjennom tiltak for å styrke foreldra si mestring i foreldrerollen, førebyggje, avdekke og avhjelpe rusproblematikk og vald i nære relasjonar - og samarbeide tett med barnehage, skule, PPT og barnevern, for å følgje opp uro for eit barn. Når barnehagen aukar med ei avdeling eller skulane med nye klassar, er auken like mange nye brukarar i denne delen av tenesta. Når ferske rapportar om helsetilstanden i Sula syner at mange ungdommar i Sula slit psykisk, så kan innsatsen frå helsesøster vere nett det som hjelper ungdommen til å ta betre vare på seg sjølv og helsa si. Leiar ynskjer å styrke lavterskeltilbod (sjå kap 3.1 i HS-plan ), som kan hjelpe i familiar og drive ulike samtalegrupper i ein akuttfase - og dermed unngå at vanskar eskalerer. Vidare skal tenesta avdekke nedsette funksjonar hos barn og samarbeide om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, som kronisk sjukdom og funksjonsnedsetting. Skulehelsetenesta er og, saman med 21

22 barnehage, skule og PP-tenesta, viktige aktørar i arbeidet med å fremje barn og unge sitt lærings- og utviklingsmiljø - og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk miljø for borna i skule og barnehage. Helsesøstrene samarbeider med omsorgstenesten og andre helsetenester i HS, om tilbod til enkelte born og unge (IP). Til skulehelsetenesten er det pt avsett 1,50 årsverk, fordelt på skulane slik: Langevåg skule 2 dagar (461 elevar), Solevåg skule 1 ½ dag ( 230 elevar), Fiskerstrand skule 1 dag (142 elevar), Måseide skule ½ dag (84 elevar), Sula ungdomsskule : 3 dagar (326 elevar). Behovet er stort, og det er sterkt ønska å minske avstanden til normtalet frå Helsedirektoratet (støtta av Utdanningsdirektoratet) som rår til ei helsesøsterstilling per 300 elevar, altså 4,2 årsverk i Sulaskulen. Leiar ber om å få styrka skulehelsetenesta med 100% stilling helsesøster, og om å få etablere lavterskeltilbod for rettleiing i heimen (forebygge behov for barnevern) og koordinering andre tiltak i akuttsituasjonar, 80 % stilling i PPT si oppgåve og kompetanse er å bidra til heilskap og samanheng i opplæringa i Sula for born i alderen 1-15 år. Når vi får ein auke i talet på barnehageavdelingar og klassar, får PPT automatisk tilsvarande nye oppgåver. Det er heller regelen enn unnataket, at det i kvar barnehageavdeling/ skuleklasse er eitt, eller fleire, born som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging, t.d har det så vanskeleg at åtferda krev eit ekstra blikk og ekstra hender. PPT har ansvar både for å rettleie lærarar og assistentar ute om korleis dei best kan legge til rette for barnet/eleven si læring i fellesskapet, dvs arbeidet med tidleg innsats, dei organiserer nettverkssamlingar for småskulane og barnehagane, for å sikre at dei borna som slit, møter trygge og autoritative vaksne, som forstår og kan hjelpe dei å fungere i fellesskapet (frå fekk vi ei endring i barnehagelova som pålegg PPT ansvaret for å gi rettleiing til ni barnehageeiningar her i Sula. Det følgde ikkje ressursar med endringa). Rettleiingsansvaret er knytt til både fagleg og sosial læring, og skulemiljø / mobbeførebygging. PPT skal i tillegg gjere utgreiingar og undersøkingar når læraren og foreldra ikkje har tilstrekkeleg kompetanse til å avdekke kva tiltak som kan gi eit barn som strevar, den tilrettelegginga det har krav på. Undersøkingane skal gi råd om korleis tilsette og føresette kan hjelpe barnet. Også born som ikkje går i barnehage, har rett til hjelp frå PPT. Leiar ber om å få styrka dette arbeidet med 50 % stilling i Barnevernstenesta si oppgåve og kompetanse er og å bidra til at barn og unge i Sula har trygge oppvekstvilkår med forsvarleg omsorg. Hausten 2016 er det etablert bustad for inntil 5 einslige mindreårige flyktningar, med 8 årsverk i medlevarturnus og ein prosjektleiar. I skrivande stund er det usikkert når dei kjem til Sula. Får barnevernet melding om barn og unge frå 0-18 år, som lever under tilhøve som kan skade helse og utvikling, skal dei undersøke saka og gi naudsynt hjelp som sikrar betre omsorg, primært i heimen /i anna nær familie, eller, når det er til det beste for barnet; i fosterheim eller institusjon. Om det er aktuelt med ettervern, har barnevernet ansvar til ungdommen er 23 år. Å sikre at borna som er under omsorg av barnevernet, fullfører skulegangen, er eit nasjonalt satsingsområde. Fylkesmannen har over tid hatt tilsyn med barnevernet i Sula, grunna omfattande fristbrot. Dei peikar på fleire utfordringar, det eine er kapasitet, det andre er opplæring, rutinar og dokumentasjon internt. Fylkesmannen meiner det eine kan henge saman med det andre. Dei ser at det vert arbeidd hardt med å betre situasjonen, men det er ikkje nok til å få vekk fristbrota. Fylkesmannen varslar pålegg mot Sula kommune der kvar sakshandsamar har om lag dobbelt så mange saker som barnevern elles i landet. 22

23 Leiar ber om å få styrka barnevernet med 100 % stilling i 2017 for å ha sjanse til å få ned fristbrota og få på plass rutinar, dokumentasjon og system for oppfølging av sakshandsamarane. Behov i drifta i oppvekstsektoren Oppveksten kjem ikkje i reprise. Dei fleste klarar seg fint, men for mange kan møtet med tilsette i dei kommunale tenesten vere avgjerande for korleis dei klarer seg. Dei innmelde behova er nøkterne og dei fleste framlegga er meldt fleire år på rad. Einingsleiarane har teke inn over seg at kommunebudsjettet er stramt, og at Sula jamt over ligg lågt på driftsutgifter samanlikna med andre kommunar og fylket/nasjonen, men dei slit med å få til forsvarleg drift der dei unngår lovbrot på felt som er sterkt regulert av lover og forskrifter: Ein elev skal ha eit gitt tal undervisningtimar i gitte fag/kompetansefelt med kvalifisert lærar, kva elev har krav på tilpassa opplæring med spesialundervisning dersom ein ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet. Krav til miljø, helse og tryggleik for borna i barnehage og skule er forskriftsfesta i 23 paragrafar. Alle nyfødde skal ha besøk av helsesøster og etter kvart skal dei ha vaksiner og alle skal ha informasjon på eit språk dei kan forstå. Når barnevernet og PPT får ei melding, skal meldingane følgjast opp og tilsette med relevant kompetanse må gjere dette arbeidet. Fristbrot i barnevernet vert påtala av fylkesmannen, som og peikar på fleire uheldige konsekvensar underbemanninga har for å sikre forsvarlege arbeidsprosessar, dokumentasjon og opplæring og rettleiing til dei tilsette. Handlingsrommet for «smarte grep» er absolutt til stades i også i oppvekstsektoren, men omstilling krev ressursar og merksemd. Ei typisk utfordring i sektoren er forstillinga om at omorganisering av tenesteområda i TBU fører til økonomisk innsparing i drifta på kort sikt. Oppfatninga vert ein reell trugsel mot kapasiteten og kvaliteten i arbeidet; auken i kostnadar til klienttiltak, gjev lite handlingsrom for å tilpasse talet på dei som skal løyse sakene, til mengda av saker. Konsekvensen er alvorlege både for tenestekvalitet til innbyggjarane - og i eit HMT-perspektiv. Den største innsparinga er langsiktig, og ligg i at dei universelle tenestene kan gjere ein så god jobb at berre dei færraste treng tiltak på det selekterte og dedikerte nivået. Vidare i at når nokon treng hjelp frå kommunen, får dei rett hjelp raskt slik at situasjonen faktisk endrar seg til det betre, i staden for å eskalere. Midlane som er sett av til å hjelpe og legge til rette for dei mest sårbare og ressurskrevjande borna, er ikkje tilpassa veksten i barnetalet. Når det kjem born med 1:1 behov, vert utgiftene større enn det dei fordelte kronene kan dekke. Utfordringa er like eins i SFO, vi fekk ei sårt tiltrengt auke her i år. Nøkkeltal for undervisning dokumenterer ein rammetimeauke frå til ein reell kostnad av 6,5 million. Rektorane anstrengar seg for å tilpasse auken i undervisningstimar og naudsynt utstyr til kvar elev innanfor ei stadig strammare ramme. For å få dette til, er timane til klassedeling og gjennomføring av enkeltvedtak redusert betydeleg. Det vert fira på kravet til kompetanse for å få kvardagen til å gå rundt. Sula er på lista over dei 100 kommunane i landet som har lågast lærardekning og høgast andel av spesialundervisning. Omlegging av lovverket for barnevernet og barnehage, inneber nye oppgåver og ansvar for TBU frå Totalt er det frå dei ti driftseiningane i oppvekst meldt inn behov for å auke drifta med knapt 8,25 mill. I hovudsak er behova knytt til utvida kapasitet/ fleire stillingar. 23

24 Bygg og lokalitetar Molvær barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg, manglar arbeidsplassar til barnehagelærarane og vognrom. Behov for oppgradering av uteområde. Langevåg barnehage - 6 avdelingar: Nybygg, opna hausten Strøkent inne og ute. Har kameraovervaking på kveldstid. Måseide barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg med nytt påbygg. Treng oppgradering på uteområdet. Sunde barnehage - 2,5 avdeling: Eldre, litt slitent bygg og uteområde, manglar vognrom og arbeidsplassar, toalettforholda er dårlige. Står på «neste steg»-lista med tanke på å få ein kostnadseffektiv struktur på kommunale barnehagar (grunnlag for overføring til private). Kan ikkje utvide kapasiteten der dei ligg, men det er sett av tomt i arealplanen med tanke på nybygg. Solevåg skule skule: Nytt bygg til småskulen og flott hall opna hausten Klasserom dimensjonert for 20 elevar. Gammalt bygg til mellomtrinnet, godkjent av kommunelegen som ok, men skulen har for liten kapasitet frå skulestart Reguleringsvedtak i området aukar presset på skulekapasitet og det er tatt høgde for å utvide med fire klasserom. Uteområdet er fantastisk, og elevane ynskjer seg amfi for å kunne samlast i støypt skråning mellom bygningane. Måseide skule Fådelt 1-7 skule: Eit av dei to eldste skulebygga. Generelt slitent. Gymsalen kan nyttast til dei yngste, dei eldre bussast til kroppsøvingsundervisning i Solevågshallen/ute. Garderoben til dei yngste er for liten når vaksne skal hjelpe born. Modulbygg sett opp i Fleire reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Ikkje nok klasserom til å bli fulldelt. Uteområdet treng utstyr til aktivitetar på ulike alderssteg i friminutta, no er det relativt semmert. Fiskarstrand skule 1-7 skule. Gammalt bygg, men fekk ei generell oppgradeing etter at Dagmar tok taket romjula Gjennomført vedlikehald av brakker og utskifting av kjøkken. Manglar arbeidsplassar og SFO-lokalitetar. Treng ombygging for elevar med behov for fysisk tilpassing frå skulestart Reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Langevåg skule 1-7-skule: Nybygg opna i mars Manglar framleis mobiltilgang i heile bygget. Uteområda ferdigstilt våren Tek midlertidig i bruk skulekjøkkenet i vgs-bygget til undervisning hausten Kapasitet til tre parallellar, frå hausten 2016 er 1.klasse-kullet på fire klassar (88 førsteklassingar). Ligg an til ny auke i august 2017, ein manglar då undervisningsareal til ein klasse. Reguleringsvedtak kan skape ytterlegare press på kapasiteten. Det er meldt behov for fleire aktivitetar (disser) for dei yngste grunna den sterke veksten i skuleborn i krinsen. Sula ungdomsskule skule: Relativt nyoppussa og oppgradert. Behov for skulekjøkken og naturfagrom for å kunne ha undervisning med to grupper samtidig. Behov for kapasitetsauke frå Uteområdet er nyetablert og legg til rette for ulike aktivitetar. Bygningen etter vidaregåande bør vurderast som universelt tilgjengeleg tilleggsareal ved å gjere Langevåg barneskule og Sula ungdomsskule om til forsterka skular (1-10) for born med store tilretteleggingsbehov. TBU (barnevern, PPT og helsesøster-/skulehelsetenesta): Foreløpig lokalisert som før omorganiseringa, men manglar kontor. Det er bestemt at helsestasjonen skal flytte, men ikkje kor. 24

25 Behov for investering i sektoren Investeringsbehova er, forutan inventar og alminnelig vedlikehald (teknisk på bygningane), knytt til tema som ein finn grundig handsama i vedtekne strategi- og handlingsplanar for oppvekstsektoren: Dette gjeld 1) Strategi for digital kompetanse (K-sak 022/13 og 061/15) og det gjeld 2)Skulebruksplanen for dei kommande åra (K-sak 029/15). Investeringar til digital kompetanse Mandatet Auka kunnskap og lærarkompetanse om digitale undervisningsmetodar, gjer at kva utstyr som er mest relevant i undervisninga, endrar seg fort. Ulike oppgåver krev ulikt utstyr. Elevane skal lære seg å ferdast kompetent og skapande, og ikkje minst trygt, i den digitale verda, dette er oppdraget skulen har på feltet. Tilbakeblikk Ein 1.generasjon Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule vart utarbeid i 2012 for å sikre at born i Sulabarnehagane og Sulaskulane får grunnleggande digitale ferdigheiter i tråd med forskriftene (jf forskriftene Rammeplan for barnehage og læreplanar i fag i skulen - LK-06). I 2013 vedtok Kommunestyret planen. Vedtaket innebar at alle klasserom skal ha digitale tavler, elevane i ungdomsskulen skal ha pc 1:1, i mellomtrinnet 3:1 og i barnetrinnet 4:1. Til stasjonsundervisning og spesialundervisning skulle kvar skule ha eit klassesett med ipad. Det vart sett av midlar til ei opprusting både i budsjettframlegget og gjennom ekstrabevilgning, noko som litt etter litt, saman med betring i infrastrukturen, har gjort skulane og barnehagane i stand til å ta i bruk nye metodar. I 2015 vart strategiplanen rullert og la då opp til at det kvart år skulle settast av midlar til å oppretthalde minimum det vedtekne nivået på digitalt undervisningsutstyr og læremidlar, slik at kommunen unngår å få eit akkumulert behov etter 4 år, slik som situasjonen var i I innstillinga til vedtaket var det foreslått slik disponering: 2016 kr , 2017 kr og 2018 kr Etter desse 4 åra at det vert vurdert om noko av det eksisterande utstyret kan gjenbrukast, før det vert skifta ut. Kommunestyret vedtok planen og, etter råd frå oppveksutvalet, at behova for digitalt undervisningsutstyr skal styrast av strategiplanen og budsjetterast i oppvekstsektoren. Både einingsleiarane og lærarane er svært glade for denne synleggjeringa. For økonomiplanperioden vedtok kommunestyret å sette av i alt kr til digitalt undervisningsutstyr i perioden «Barn og unge bruker digital teknologi hver eneste dag, både gjennom spill, kommunikasjon og læring. De er sosiale, kreative, finner nye venner, møter gamle venner, krangler, ler og lever i spill, på Youtube og i sosiale apper. Det er vanskelig å forestille seg at det er mennesker på andre siden av skjermen, at vitser og hard tone kan virke sårende, og det er kort vei til nettmobbingen. Det er misforstått at digital kompetanse er kompetanse som barna automatisk tilegner seg på egen hånd. Høyt forbruk betyr ikke automatisk høy kompetanse 25

26 (eller klokskap og modenhet). Både skole og foreldre må sette seg inn i hva som foregår på nett og hvilke muligheter teknologien åpner for. Digitale barn treng digitale lærarar.» (T.Silde). Utdanningsdirektoratet: Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Utviklinga på området skjer i rivande fart! Til dømes utstyrer fleire kommunar no kvar elev med nettbrett og lærarane driv omskolering for å verte trygge på digitalt arbeid i klasserommet. Erfaring frå kommunar som er i gang med omstilling er oppsiktsvekkjande: «Elevane knekker lesekoden i rekordfart med ipad», «Gutane produserer meir tekst enn tidlegare», «Kommunikasjonen mellom elev og lærar er hyppigare, elevane får raskare hjelp og tilpassinga skjer på ein annan måte både til dei som strevar og til dei særleg begåva borna». Solevåg skule er i år pilot på å nytte ipad i begynneropplæringa. Tanken er at dei andre barneskulane skal komme etter. Samstundes er det slik at ein har bruk for ulikt verktøy til ulike læringsaktivitetar. Handlingsdelen av planen vår vert rullert årleg, men vi ser at vi og må ha omstillingsevne; å lease digitalt utstyr, i staden for å investere i det, kan vere ein god måte å ivareta mandatet til barnehage og skule på. Skulebruksplanen Skulebruksplanen for Sula kommune tek for seg dei fysiske rammeføresetnadane for Sulaskulen og skal bidra til at skuleeigar kan planlegge for ei god framtidig skuledrift. Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane. Tema som uteområde er ikkje utgreid, men kjem fram i andre saker, det same gjeld trafikktryggleik. I K-vedtaket er det lagt opp til at ein skal prioritere spesialrom og auka kapasitet undervisningsareal ved ungdomsskulen og auka kapasitet undervisningsareal ved Solevåg skule. Dernest greie ut kostnadsmessige konsekvensar av å anten ruste opp dei to skulane på midtre eller erstatte dei med ein ny skule på Rørstadmarka. Ein utdjupande uttale frå det faste oppvekstutvalet, med synspunkt og vurdering på ulike scenario, er med i vedtaket. I løpet av 2016 er det gjennomført ein tilstandstandskartlegging på uteområda/leikeapparat på barnehagane og skulane. Resultatet syner at det er trong for å skifte både fallunderlag og ein del apparat for å ha trygge uteområde. Det faste utvalet for oppvekst vedtok i sak 033/16 å be rådmannen utarbeide ein handlingsplan for å gjenetablere trygge uteområde på barnehagane og skulen. Ein slik plan er utarbeid i teknisk sektor, i samarbeid med einingsleiarane. Skule- og SFO kapasiteten i 2017 og i resten av økonomiplanperioden Kapasiteten vert ytterlegare utfordra i kommande år og tiltaka i skulebruksplanen er berre delvis starta opp. Statsbudsjettet 2017 barn og unge Regjeringa signaliserer ein sterk satsing på barn og unge i kommunebudsjettet gjennom: HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN Regjeringen foreslår en ytterligere styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten i 2017 på 50 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter. Fra 2014 til 2017 er det med dette lagt til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med om lag 836 millioner 2017-kroner, inkludert øremerket tilskudd på om lag 101,3 millioner kroner. Satsinga vert knytt til opptrappingsplan mot vold og overgrep. I tillegg 9 mill til kompetanseheving helseteneste og familievern. 26

27 BARNEHAGE KVALITET Regjeringen foreslår å bruke nær 400 millioner kroner til kvalitet og kompetanse i barnehagene i Regjeringen vil prioritere en større del av kompetansemidlene til videreutdanning og utvikling av spisskompetanse for barnehagelærere. Regjeringen tar sikte på å legge fram en revidert kompetansestrategi for barnehagene høsten 2017 (øyremerka) Regjeringen foreslår å styrke satsingen på realfag i barnehage og skole med 30 millioner kroner. Regjeringen foreslår videre å styrke arbeidet mot mobbing i barnehage og skole med 35 millioner kroner. En del av satsingen skal gå til å heve kompetansen til tilsette i barnehager og skoler når det gjelder å forebygge, avdekke og håndtere mobbing (øyremerka). SKOLE TIDLIG INNSATS Regjeringen foreslår at 150 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2017 begrunnes med tidlig innsats i skolen. Tidlig innsats innebærer å fange opp elever som sliter med grunnleggende ferdigheter tidlig og følge opp disse elevene raskt. Et lovforslag vil bli sendt på høring med iverksetting tidligst i skoleåret Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring. Regjeringen tar sikte på at den samlede styrkingen av kommunene knyttet til tidlig innsats blir på 360 mill. kroner i SKOLE REALFAGSSATSING Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi Tett på realfag ( ) for barnehager og skoler. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Regjeringen foreslår å styrke realfagssatsingen med 30 millioner kroner. Det vil gi en utvidelse av ordningen med realfagskommuner, styrke satsingen på elever som presterer høyt og muliggjøre tiltak for bedre læring for elever som presterer lavt i realfag (framtidig ramme? /øyremerka). ANDRE SIGNAL SKULE: Fysisk aktivitet og læring forsking på verknaden av ulike modellar. BARNEVERN KVALITET OG KOMPETANSE Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til en kvalitets- og kompetansesatsing i barnevernet. Satsingen er en del av kvalitets- og strukturreformen i barnevernet (øyremerka). FOLKEHELSE Regjeringen foreslår å bevilge 56,1 millioner kroner til program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 og skal bidra til utvikling og å spre gode metoder for å fremme psykisk helse og livskvalitet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. 27

28 Programmet finansieres ved å samle eksisterende tilskuddsordninger til et større og mer langsiktig utviklingsprogram. RUS OG PSYKISK HELSE. Tilskot til pårørandetiltak (born og unge er i målgruppa) på rus- og psykisk helsefeltet, styrka med 6 mill (helseog omsorgsbudsjettet) (rammetilskot). HABILITERING/REHABILITERING 14 mill til nasjonalt prosjekt som skal gi bedre behandlingsforløp (helse- og omsorgsbudsjettet) fokus på omsorg og utdanning (rammetilskot / øyremerka) Budsjettprosessen Budsjett 2017 vert i hovudsak utarbeida innanfor ramma av 2016-budsjettet, justert for løns- og prisvekst og pensjonskostnader. Unnataket er nye barnehageplassar og vedtekne klienttiltak med kjente utgifter i 2017 i barnevern. Her er budsjetta utarbeidd ved hjelp av eigne rekneark på samme måte som tidlegare år. Pågåande klientsaker utan vedtak er ikkje lagt inn. Auken i kjente klientutgifter i barnevernet er på vel i Det synleggjer at det mellom anna er fleire born i institusjon (kvar institusjonsplass har no ein eigenandel på kr / månad). Driftsbudsjettet til Sulaskulen for 2017, vert og lagt innanfor 2016-ramma, uavhengig av allereie etablerte nye klassar og andre endra føresetnader (t.d. nye ressurskrevjande elevar og nye klassar i året ein legg budsjett for). Administrasjonen matar inn nye nøkkeltal (per skulestart i august 2016) i elevsjekken. Den endringa som då kjem fram i bunnlinja, syner kva det vil koste å oppretthalde kvaliteten i undervisninga. Med mindre ein får tilført nye midlar i budsjettvedtaket i desember, så må ein «skru» ned utgiftene på papiret til dei, oppsummert, tilsvarar revidert budsjett i Elevsjekken fordeler så innstramminga mellom skulane etter objektive kriterier. Dette er ein lettare operasjon på papiret, enn ute i Sulaskulen, der alle skuleborna i Sula, også dei nye, allereie er. Utan friske midlar til kontaktlærarar og nye ressurskrevjande elevar, har realiteten vore ei kraftig innstramming kvart år. For at dette skulle gå i hop, har skulane redusert midlar til læremiddel og inventar, for å dekke opp lønsutgiftene sine. Nye tiltak som er meldt inn frå einingane (som løn til lærarane i nye klassar), er ikkje lagt inn i budsjetta, men er framstilt i eigne vedlegg og sortert etter om dei er innarbeid i rådmannen sitt framlegg eller ikkje. 28

29 Budsjettframlegg frå rådmannen for Oppvekstsektoren (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Tiltak innafor drifta Ut i frå ei svært stram prioritering og den krevjande situasjonen i skulane og TBU, har rådmannen funne rom for følgjande tiltak, delvis finansiert gjennom inntekt i rammetilskotet (kr er tiltak med inntekter i rammetilskotet): Investeringar Det er meldt inn fleire behov for større vedlikehald og fornying av inventar og utstyr i sektoren. Det som er kome med av utstyr til nye klasserom, renovering av uteområda og vedlikehald /tilpassing av bygg til universell utforming, er del av prosjekta som ligg i budsjettframlegget under teknisk sektor. I tråd med K-vedtak 61/15 Strategiplan digital kompetanse i barnehage og skule, er det budsjettert med kr til IKT undervisning. Organisajonsutvikling og kompetanse Innsatsen i sektoren har tre nivå: 1. Alle barn og føresette (universell innsats skjer kvar dag i helsestasjon, barnehage og skule og med god rettleiing frå PPT) 2. Barn og foresatte med risiko for å utvikle vansker (selektert innsats skjer i tverrfaglig samarbeid, til dømes etter SamBa-modellen som skal vidareførast i tiltakseininga for barn og unge i samarbeid med bhg og skule) 3. Barn og foresette med behov for særskilte tiltak (indikert innsats skjer etter tverrfaglig samarbeid og enkeltvedtak basert på sakkunnig råd om kva tiltak som skaper endring) Dei fleste borna klarar seg fint med innsatsen på nivå ein, når den er av god kvalitet. Men for mange står det meir på spel. Det er god samfunnsøkonomi om kommunen har kompetanse til å identifisere dei som har vanskar og hjelpe. Når vansken er oppdaga, er det avgjerande for barnet at kommunen har kapasitet til å bidra til å forandre ein negativ situasjon som hindrar ei god utvikling. 29

30 Overordna fokusområde Ikkje flaks eller uflaks, men kunnskapsbasert og systematisk innsats og samarbeid, i og på tvers av einingane, skal sikre at Læringsreisa i Sula gir barna ein likeverdig og god start på livet - og eit grunnlag for å fullføre vidaregåande skule, uavhengig av kva skule og klasserom opplæringa foregår i. Overordna målsetting Kompetent og hensiktsmessig drift på alle nivå. Profesjonalitet og romslegheit i alle møte med born / unge og deira føresette. Kunnskapsbasert fokus på praksis i møtestaden mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og PPT. Kvalifikasjonar Den viktigaste ressursen ligg i eit kompetent og kapabelt personale. Både formell kompetanse og at du er eigna og får god rettleiing, er viktig når du skal arbeide med barn si utvikling og læring. Tilsette i barnehagen er nøkkelpersonar i ein god oppvekst. Dei observerer dei minste kvar dag over fleire år. Dei er, i tillegg til foreldra og helsestasjonen, dei næraste til å fange opp tidleg om nokon treng hjelp. På same måte er den profesjonelle læraren si rolle godt dokumentert; læraren som får gode relasjonar til elevane, som er trygg fagleg og didaktisk, og som er ein god leiar i klassen, får elevar som yt sitt beste og trivst fordi dei meistrar. Dess betre relasjon læraren har til kvar enkelt elev, dess betre vert forholdet mellom elevane slik bygger den gode læraren godt klassemiljø og demmer opp for mobbing. Dette er kompetanse ein må ta vare på og vidareutvikle. Sagt med Jens Bjørnebo (overførbart til alle områder): «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han må være glad i i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikkje glad i barn, da må han lære det» For å lukkast i arbeidet, er godt leiarskap avgjerande. Ein felles plattform for leiarskap, som og styrarane i private barnehagar har vore aktivt med på å utforme, definerer verdigrunnlaget for leiing, og metoden for systematisk organisasjonsutvikling som skal brukast i einingane for å utvikle ei kunnskapsbasert vaksenrolle i alle fagområda. Eit viktig prinsipp er medskaping i personalet og å sikre at dei tilsette lukkast i sine møter med borna og familiane i Sula. Leiarane øver på å bli gode prosessleiarar, og utvekslar erfaringar om arbeidet i leiarnettverket i KO. Nærværsprosenten er høg i sektoren, og sjukefråvere ligg under måltalet for kommunen. 30

31 VIDAREUTDANNING Total er det 89 lærarar som manglar formell kompetanse etter dei nye kriteria ( ), anten i norsk, matte eller engelsk. (Dette er ikkje unike lærarar, mange manglar den formelle kompetansen i fleire fag). 35 manglar kompetanse i engelsk 34 manglar kompetanse i matte 20 manglar kompetanse i norsk 6 lærarar er i vidareutdanning skuleåret Dersom alle består sine fag, er status per juni 2017 at 83 lærarar manglar kompetanse i nor/mat/eng. Det er bindingstid i tråd med personalreglementet for dei som får støtte til vidareutdanning. 3 lærarar tek vidareutdanning i 2015/16. Kvalitetssikring Eigar (kommunestyret) skal etter barnehage- og opplæringslova følgje opp kvaliteten og tilstanden i skulane og barnehagane, slik at ein kan sikre kvalifiserte forbetringar. PPT er sakkunnig instans i arbeidet, både formelt og i praksis. Ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte skal målas og følgjas opp. Kommunen har ansvar for at barnehagane og skulane har tilstrekkeleg ressursar og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov slår fast at kvart born har rett til å lære og utfordrar kommunen til å styrke den generelle tilpassinga i skulen slik at den kan femne fleire enn i dag, og slik at talet på elevar med behov for spesialundervisning minkar, kort sagt; prøve ut eigne tiltak raskt og før ein vurderer behovet for spesialundervisning. For det andre å kvalitetssikre opplæring til dei som får vedtak om spesialundervisning. Meldinga slår fast at det er avgjerande for å lykkas med å få fleire elevar gjennom grunnopplæringa, at ein ikkje kjem inn i ein sirkel der lite ressursar til differensiering i ordinær undervisning fører til meir spesialundervisning som igjen gir færre ressursar til ordinær undervisning. Det er etablert kvalitetssystem for skule og barnehage. Kvalitetssystema skal kontrollere kor vidt alle born/elevane får tiltak og opplæring som sikrar at dei lærer og utviklar seg i tråd med føresetnadene sine. Kommunen har tilsynsansvar på to felt. Rådgjevar for barnehage har fått ansvar for å gjennomføre tilsyn etter barnehagelova. Kommunelegen har ansvar for godkjenning etter Forskrift for miljøretta helsevern i barnehage og skule. Tilsynsansvaret inneber og å gi råd og rettleiing. Det er vidare etablert eit heilskapleg system for tilpassa opplæring. Alle born har rett til å møte ei opplæring som er tilpassa behova og føresetnadene deira. For dei borna som ikkje har utbytte av det vanleg tilpassa opplegget, skal spesialundervisning / spesialpedsgogisk hjelp sikre at dei får innfridd retten på ein likeverdig måte. 31

32 Kvalitetsvurdering I 2012 innførte kommunestyret eit system for kvalitetsvurdering, der skulane og skuleleigar skal gjennomføre skuleeigaranalyse, ståstads - og organisasjonsanalyse ( etter ein vedteken frekvens og i tillegg til nasjonale prøver. Ein skal vurdere innsamla data og velje ut utviklingsområde som byggjer på skulebasert vurdering og årlege kvalitetssamtalar med skuleigarnivået. Dette sikrar eit objektivt vurderingsgrunnlag. Administrasjonen skal årleg legge fram for politisk nivå ein rapport som omhandlar kvalitetsarbeidet i skulen. Dette er eit felles ansvar for skuleeigar og den enkelte skule, og noko som går føre seg gjennom heile året. I Sula har den årlege rapporten fått namnet Skuleeigarrapporten. Kvalitetsutvikling Kvart år vert det laga ein plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling for barnehage, skule og TBU Profesjonsutvikling av personalet står sentralt. Det er eit mål på kvalitet at dei fleste borna kan få utbytte av undervisninga innanfor ramma av det ordinære arbeidet i avdelinga / klassen. Einingsleiarane følgjer opp i eiga eining. Særleg vil ein i perioden satse på fagleg tryggleik til å fange opp og følgje opp born og foreldre som strevar, slik at riktige tiltak kan settast inn så tidleg som råd. Dette er viktig førebyggjande arbeid i kommunen. Frå 2014 har alle pedagogiske leiarar i barnehagen minimum førskulelærarutdanning. Profesjonsutvikling med fokus på kompetent klasseleiing, tidleg innsats og vurdering for læring, vil framleis stå sentralt. Dybdelæring kom inn gjennom studiebesøk i Auckland, og med Ludvigsenutvalet. Fokuset på læringsutbytte skal vere gjennomgåande, og den betydinga lærar og medelevar si vurdering som støtte for læring har for elevane sitt utbytte, skal vektleggast sterkt. Praktisk tilnærming til fagleg stoff i ungdomsskulen er vektlagt; elevane skal oppleve at lærestoffet har relevans for dei. Utfordringa kan illustrerast med eit dilemma: Dei 10 mest populære yrka i 2014 eksisterte ikkje i 2004! Innhaldet i skulen er derfor under vurdering. I Finland, til dømes, endrar dei no måten innhaldet i skulen er organisert på, dei «kvittar seg med alle fag». I staden skal eit tema (t.d. 2.verdskrig) eller fenomen (t.d. forureining) undersøkast og forståast ved hjelp av ulike kompetanseområder. Ludvigsenutvalet som er oppnemnd for å sjå om innhaldet i skulen er framtidsretta, nemner i sitt første notat følgjande sentrale dugleikar som viktige i det 20.århundre: Basisdugleik (definert som fem kompetansar; lese, skrive, rekne, digital kompetanse og munnleg framstilling), samt Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Spørsmålet er: Korleis vil dette endre arbeidet i barnehage, skule og TBU i Sula? Pågåande prosjekt i 2017 vil vere Læringsreisa - lærararbeid i det digitale landskapet, språkutvikling og sosial samhandling (nettvett) Born i utfordring tverrfagleg Psykisk helse hos barn og unge innsats frå alle tilsette i samarbeid med føresette. Ungdomstrinnsatsinga, pulje 4. (sjå eiga sak til politisk nivå hausten 2015) 32

33 Etterutdanning / fagleg ajourhald Når det gjeld etterutdanning for tilsette i bhg og skule, er Sula med i interkommunalt samarbeid i regi av SRRU, og vi får dermed meir ut av kronene på våre satsingsområde. Lærarane har i tillegg, gjennom sin arbeidstidsavtale, avsett eigentid til fagleg ajourhald. KULTUR Visjon "Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet." Kommuneplanen Samfunnsdel ( ), seier at det skal leggast til rette for gode rammevilkår for dei ulike kulturuttrykka. Gode møtearenaer og sunne aktivitetstilbod for barn og unge er viktig i lokalsamfunnet som førebyggande (folkehelse-) tiltak. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for tilbod og møteplassar. Kulturområdet må ha rom for utvikling av tiltak og tilbod, yte økonomisk støtte, rettleiing og kompetanse, og bidra til samarbeid og dialog. Sula kommune ynskjer gjennom Kultureininga å legge til rette for eit aktivt kulturliv ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar, gi økonomisk støtte, samarbeide og rettleie. Hovudmålgruppe i kulturinnsatsen er barn og unge - og eininga samarbeider med einingane i oppvekst. Ressursar Årsverk i kultureininga Stillingar Årsverk 2016 Årsverk 2015 Tal på tilsette pr : Kulturadministrasjon 0,8 0,8 1 Musikk- og kulturskule 4,89* 4,89 14** Bibliotek 2,35 2,35 4 Utekontakt 1 1 Fritidsklubb 0,67 0,67 2 Sekretær ungdomsråd 0,1 0,1 Sum kultureininga 9,81 9,81 25 *I tillegg kjem stillingsprosentar tilsvarande 0,5 årsverk i tilknyting til ulike engasjement. ** Inkludert engasjement/vikarar. Biblioteket disponerer 2,35 årsverk fordelt på to bibliotekavdelingar. Det tilsvarar 0,27 årsverk pr innb., noko som er under både fylkesgjennomsnittet på 0,33 og landsgjennomsnittet på 0,35. Knappe personalressursar i høve utvida opningstid for publikum, og det at ein skal betene to avdelingar, har ført til auka behov for vikar. Sommarope bibliotek har hatt høg prioritet fordi bruken av biblioteket er stor på denne tida av året, men det krev ressursar til vikar. Einingsleiar foreslår å utvide kapasiteten til å vere ein møtearena for debatt og kulturarrangement. 33

34 Elevtalet i kulturskulen er på barn står på venteliste, inkl. dei som allereie er elevar, men ønskjer undervisning i fleire disiplinar. Leiar foreslår å auke kapasiteten til Kultursakulen for å ta ned ventelistene. Dersom ein kan halde drifta innanfor ramma / foreldrebetalinga, burde dette vore både ønskeleg og mulig. Fritidsklubben Dunken er attraktiv for ungdommen i Sula og leiar foreslår å auke kapasiteten til førebyggjande tiltak i regi av klubben. Arbeidet og behova i kommunen si kultursatsing «Handlingsplan for kultursatsing for Sula kommune» vart utarbeidd av KNM-utvalet i samarbeid med kulturadministrasjonen, og peika på sentrale satsingsområde innafor kultur i Sula. Planen har vore viktig og har bidratt til styrking av prosjekt som eksempelbiblioteket, tilskotsordning for kulturbygg, samt auka tilskot til kulturmidlar og tilskot til leikeplassar, ramme for Suladagane, og fått stillingsauke til aspirantopplæring, fritidsklubb og utekontaken inn i budsjettramma. Dette er tiltak som har kome lag og organisasjonar og hovudmålgruppa barn og unge til gode. I 2016 starta vi arbeidet med ny kulturplan, noko som vil løfte kulturlivet i Sula vidare. Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar og søkje å oppsøke utsett ungdom. Biblioteket si overordna målsetting står i 1 i «Lov om folkebibliotek»: «Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» Utfordringar for biblioteket gjeld i hovudsak den utvida føremålsparagrafen som seier at folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og debattarena. Behovet er knytt til auka ressursar for å kunne arrangere forfattarbesøk, foredrag og andre arrangement, samt å ha nok personalressursar tilgjengeleg. På dette feltet vil det vere viktig å få på plass auka budsjettmidlar i økonomiplanperioden. Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har stort fokus på samarbeid med skulekorpsa om aspirantopplæring. Sula Kulturskule er i stadig utvikling, med variert tilbod og eit kompetent personale. Prosessen med å implementere ny nasjonal rammeplan, «Mangfold og fordypning» del 1 og 2, er i gong, og vil gje nye mulegheitar for organisering og utvikling av tilbodet til barn og unge. Rammeplanen vil danne grunnlag for utviklinga av meir detaljerte fagplaner og lokale læreplaner i kulturskulen vår. Sula Kulturskule har i dag ein dekningsgrad på om lag 19% av talet på grunnskuleborn. Dette talet bør vere høgare. Låg dekningsgrad på grunnskuleelvar i kulturskulen er ein av fleire faktorar som gjer at Sula kommune skårer lågt på kulturmålingar som t.d. Telemarkforskning, Norsk kulturindeks. Ny karusellmodell, fleire fordjupingstilbod og nye grunntilbod vil forhåpentlegvis betre dekningsgraden. 34

35 Eit tettare samarbeid med frivillige lag og organisasjonar var bakgrunnen for Sulakonferansen som blir arrangert for andre gong i Ei utvikling av konferansen som inspirasjon og møteplassarena for frivilligheita i samarbeid med kommunen, krev at vi får avsett midlar til dette arrangementet. Sula kommune er blant dei kommunane i fylket som nyttar færrast kroner på kultur pr. innbyggar. Kostra-tala for 2015 viser at 2,6 % av netto driftsutgifter i Sula kommune, går til kultur. Til samanlikning så er tala for kostragruppe 7 på 3,1 %, Møre og Romsdal 3,2%, og landet utanom Oslo 3,8 %. At vi er ein kommune i sterk vekst, merkast og i kulturtenestetilbodet og i dei mange lag og organisasjonane. Gode og forutsigbare rammevilkår er kanskje det viktigaste for alle som arbeider med barn og unge, både i det offentlege og i det private. Statsbudsjettet 2017 Frivilligsentralane har til no fått statstilskotet direkte frå Kulturdepartementet. Frå og med 2017 vil statstilskotet gå inn i kommunen sitt rammetilskot, og kommunen får ansvaret for å overføre statstilskotet til sentralane. Budsjettprosessen Budsjettet er lagt innanfor ramma av 2016-budsjettet, men det tidlegare direktetilskotet frå staten til Sula Frivilligsentral, som no kjem i rammetilskotet til kommunen, er lagt inn i Kulturbudsjettet. Frå eininga er det meldt inn behov for nye driftstiltak til vel i 2017, samt skifte ut kjøkken og betre lydtilhøva på Dunken. Budsjettframlegg frå rådmannen for Kulturområdet Rådmannen har dessverre ikkje funne rom for nye tiltak på kulturområdet i sitt framlegg. Oppsummerande kommentar til budsjett for Kultur- og oppvekstsektoren 2017-budsjettet KO er ein den største sektoren i kommunen, med 11 driftseiningar og 2000 barn og unge, med sine familiar. I alle barnehagane og skulane er det born med utfordringar av ulike slag, og ein ser at det kan vere krevjande å byggje om i kvart bygg, og byggje opp tilstrekkeleg spisskompetanse for å gi eit fullverdig tilbod til borna med størst tilpassingsbehov. Det bør utgreiast å gjere Langevåg skule og Sula ungdomsskule til forsterka skular, med særleg kompetanse på opplæringstilbodet til born med store tilpasningsbehov. Begge skulane har universell utforming, dei utgjer saman eit fullt grunnskuleløp, med trinn frå Bygningen etter vidaregåande ligg nær og kan byggjast om til å huse deler av opplæringa som krev særleg kompetanse og omgjevnader, som ASK, sanserom, stellerom og fysikalsk trening i deler av skuledagen. Etablerer ein eit slikt tilbod, må målet vere at det ikkje skaper segregering, men tvert om styrkar deltakinga både i det store fellesskapet og i samvær med andre born med store funksjonshemmingar - og at det vert så bra at foreldra ynskjer at borna får tilbodet sitt der, heller enn i nærskulen. Ein bør og opne for at yngre barn kan kome innom, dersom eit slikt kompetansesenter kan styrke utviklinga deira. 35

36 Veksten i aldersgruppa 0-15 år har sprengt alle prognoser og utfordra både tenesteprosuksjon og strategisk planlegging. 12 nye skuleklassar og 6 nye barnehageavdelingar. Dei store kulla beveger seg oppover i grunnskulen, og nye bustadprosjekt, normalt er eigna til barnefamiliar, er vedtekne i alle krinsane. Allereie no er dei nyaste og største skulane for små. Det er etablert modul på Måseide, planlagt påbygging på Solevåg og ungdomsskulen, og meldt behov for meir areal på Langevågskulen. Skulestrukturen med fire barneskular er dessutan kostbar. Ein ville få betre fleksibilitet og utnytte ressursane betre dersom ein kunne fordele den same driftsramma på tre barneskular. Dersom ein får behov for å auke kapasiteten i barnehagane vil det vere gunstig for økonomien totalt å prioritere å utvide Sunde barnehage til ein fireavdelingsbarnehage. Det inneber å bygge nytt, men med den finansieringsordninga som gjeld no, løner det seg for kommunen å ha effektiv drift og kapasitet i dei kommunale barnehagane. Veksten i aldersgruppa fører til tilsvarande etterspørselen etter tenestene i TBU. Saman med lovendringar som set større krav til tenesteutøving og pålegg alle dei tre fagområda nye oppgåver, aukar presset. Det er og eit paradoks dersom auken i klientrelaterte utgifter i TBU, gjer at midlar til å styrke bemanninga vert nedprioritert. Tilsette i barnehagar, skular og TBU er sentrale aktørar i det førebyggjande arbeidet i Sula kommune. Det same er kultureininga og frivillige i lag- og organisasjonar. Kommunen treng ein heilskapleg plan som set standard for ein god oppvekst i Sula og tydeliggjer så vel nye som etablerte innsatsområde. Klarer ein å dreie fokus over på førebygging, parallelt med å handtere generelle veksesmerter, er det mykje god samfunnsøkonomi å hente her. Det tek tid berre tid før ein kan hauste gevinsten i kommuneøkonomien, men for den enkelte innbyggjar kjem uttellinga raskt. 36

37 4. Helse og sosial Gapet mellom sentralt uttrykte forventingar om tenester og ressursane kommunen har til å løyse desse oppgåvene, er aukande. Veksten i oppgåver held fram og innbyggarane får stadig nye lovfesta rettar og nye statlege reformer gir kommunane nye oppgåver. Effektar av samhandlingsreforma, nye behandlingsformer og effektivisering ved sjukehusa er ferske eksempel på dette. Dei nye oppgåvene er ofte ikkje fullfinansiert. Resultatet blir krevjande omstillingsprosessar og hardare prioriteringar. Det siste har særleg vore merkbart innan heimetenestene. Dette gjer det vanskeleg å drive omstillingsarbeid og finne rom for å prioritere førebyggande arbeid og auke bruken av velferdsteknologi, som i primærhelsemeldinga (St.m 26, 2014/2015) er peika på som viktig satsing for å møte eldrebølga. Visjon «Mestring og tryggleik for alle» Ny visjon vart vedtatt for helse- og sosialtenestene i nyleg vedteken helse- og omsorgsplan. Tanken bak er at mestring er viktig i kvardagen for alle, frå dei største oppgåvene i livet til dei kvardagslege. Meistrane er eit sentralt omgrep i alt rehabiliteringsarbeid. Opplevd mestring er ein føresetnad for tryggleik. Uhelse, funksjonstap og sosiale utfordringar trugar meistrings- og tryggleikskjensla til den enkelte, og det er i førebygginga, behandlinga, (re)habiliteringa og omsorga knytt til desse utfordringane at sektoren sine kjerneoppgåver ligg. Lovgrunnlag Det meste av verksemda innafor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Vi går i retning mot eit rettighetssamfunn der lovverket gir tenestemottakarane rettighetar som kommunen er pliktig til å yte. Kommunane blei ved den nye helse- og omsorgsteneste-lova pålagt eit «sørge-for-ansvar» som ofte ikkje er nærare konkretisert enn at tenestene skal vere forsvarlege. Kor den grensa går blir ofte definert av Fylkesmannen gjennom avgjerder i klagesaker. Dei viktigaste lovene er: Helse- og omsorgstenestelova Lov om arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV-lova) Lov om sosiale tenester i NAV Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Psykisk helsevernlova Pasientrettighetslova Helsepersonellova 37

38 Organisering Ressursar Stillingar Tenesteområdet helse og sosial disponerer no vel 232 godkjente årsverk. Auken frå 2016 skuldast oppstart av drift bukollektiv for personar med demens og auka ramme STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 232,03 218,30 Helse- og sosialadministrasjonen 1,00 1,00 Helseavdelinga 14,07 14,12 NAV - sosial 6,00 6,00 Sulatunet 50,86 50,25 Heimetenesta 1) 53,80 50,48 Butenesta 61,30 61,30 Bukollektiva 2) 45,00 35,15 1) Nye stillingar i flg k.vedtak 2) Ny drift bukollektiv personar med demens (fom 2. halvår) Kompetanse Tendensen siste åra med aukande spesialisering av oppgåver på primærhelsetenestenivå, fører til auka behov for internopplæring. Samhandlingsreforma og den teknologiske utviklinga har ført til oppgåveforskyvingar som ytterlegare har auka behovet for spesialisering på kommunenivå. Det er aukande behov for personell med formell vidareutdanning innan basisfaga. Viljen og interessa til å skaffe seg etter og vidareutdanning er god, og vi har god nytte av ordninga med Kompetanseløftet Det er opna for hospitering og felles opplæring i avtalen med helseføretaka, men dette har i liten grad kome i gang. Sula nyttar seg av hospitering i helseføretaka eller i andre kommunar med spesialisert kompetanse når ein treng auka kompetanse i høve prosjekt vi driv eller i høve spesielle pasientforløp. Hospitering andre vegen skjer sjeldan eller aldri. Vi har ein god kompetanseplan, som gir oss oversikt over kompetansebehov i organisasjonen. Denne dannar grunnlaget for planlegging, prioritering og tildeling av statleg øyremerkte opplæringsmidlar tildelt via Fylkesmannen (Kompetanseløftet 2020). 38

39 Vi har som mål å heile tida ha i gong nokre felles hovudsatsingsområde for utvikling og kompetanseheving. Vi erfarer at slike spesialiserte satsingar også gir eit generelt kvalitets- og kompetanseløft for tenestene. Dette er ein medviten strategi. Døme på slike satsingar er: Etisk refleksjon, vi har til ei kvar tid fleire refleksjonsgrupper i sving i dei ulike einingane. Målet for 2017 er å i større grad gjere dette til eit leiarverktøy for fagleg kompetanseheving og bygging av gode helseog omsorgskulturar. I tillegg har vi starta eit prosjekt med refleksjon som verktøy for å redusere bruk av tvang og makt i tenestene for personar med utviklingshemming. Leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar og avd.leiarar, i nært samarbeid og med støtte frå NAV. Programmet blir vidareført i 2017, og målet er å styrke den positive trenden i sjukefråver og legge til rette for tenester med god fagleg og etisk standard. Lindrande behandling omsorg ved livets slutt og kreftomsorg. Prosjekta er støtta av Helsedirektoratet og Kreftforeningen, og omfattar fleire av omsorgseiningane i kommunen. Vi fekk tildelt midlar til nytt prosjekt innan palliasjon i 2014, som er vidareført i 2015 og 2016, og vonleg også i Tilskot til kreftkoordinator fortset, men med minkande støttesum. Kvardagsrehabilitering Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Vi ser føre oss ein treårsperiode med prosjektstøtte, og har som mål i denne perioden å auke kompetansen vår på, og legge om tenestene våre meir i retning av, ein rehabiliteringsorientert arbeidsmåte som gjer at brukarar i Sula vert i stand til å klare seg sjølv heime lengre enn dei ville gjere med vanleg oppfølging. Dropp inn ikkje ut. Dette er eit prosjekt for å etablere dagtilbod til utviklingshemma med åtferdsutfordringar, som ikkje klarer å gjere seg nytte av dei eksisterande dagtilboda vi rår over. Prosjektet fekk fornya støtte i 2016, og satsinga vil fortsette inn i Denne typen satsingar er vanskeleg for oss å prioritere innanfor dei rammene vi rår over, både når det gjeld tid og ressursar. Vi har difor lagt mykje arbeid i å utvikle prosjekt som også vert oppfatta som interessante utover kommunen, og som slik har fått støtte gjennom eksterne midlar. I tabellen under er nokre av fellessatsingane våre lista opp: Felles utv.prosjekt Støttespelar Leiarutvikling HS NAV Fv* Fv* Etikksatsing Fylkesmannen Lindrande behandling Helsedirektoratet Fv* Kvardagsrehabilitering Fylkesmannen Fv* Dropp inn ikkje ut Helsedirektoratet Utgreiing helsehus/ samlokalisering av tenester Helsedirektoratet 400 Ovf *Forventa vidareføring Vi har også medvite satsa på å tilsette kompetanse og funksjonar som er viktig på tvers av sektoren (og utanfor), gjennom å søkje støtteordningar som har gjort det mogleg for oss å prioritere dette. Vidare har vi lagt mykje arbeid i å nytte oss av støtteordningar for å legge til rette for vidareutdanning av eigne tilsette. Døme på denne typen støtteordningar er lista opp under (*Forventa vidareføring): 39

40 Støtteordning/funksjon Støttespelar Kommunepsykolog Helsedirektoratet Kreftkoordinator Kreftforeningen Fv* Ruskonsulent Fylkesmannen Fv Bustadsosial konsulent AVdir Fv* God Helse-partnarskap/ folkehelsekoordinator M&R fylke Fv* Vidareutd. psykisk helse Fylkesmannen Kompetanseløftet 2015 Fylkesmannen Fv* *Forventa vidareføring Det er viktig å understreke at vi ikkje jaktar ekstern finansiering for finansieringa si eiga skuld; det ligg ein gjennomtenkt strategi bak satsingane, forankra i planverk og tenestene sine uttrykte behov. HMT Det meldast om høgt tempo i alle einingane. Vi ser som vanleg svingingar i fråveret mellom einingane. Gjennomsnittleg fråvær i sektoren var 8,6% i 2015, 0,1% lågare enn fjoråret. Det var klart betre enn «bransjesnittet» i landet for helse og sosial, men høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Gjennomsnittleg fråvær jan-juli 2016 var 10,1 som er høgre enn gjennomsnitt 2015, og 1,1% høgre enn same periode i 2015, som var 9,0%. Når tala frå 2. halvår kjem med, brukar gjennomsnittleg fråveret å justere seg nedover. Samla fråvær i sektoren er bra når ein samanliknar med tilsvarande verksemd (bransjesnittet). Gjennomsnittleg sjukefråver i helse- og sosialsektoren i Norge var 11,3% i perioden 2. kv kv Gjennomsnittet i kommunane i same periode var 9,8%. Gjennomsnittet i helse og sosial ligg ca 2,3% under bransjesnittet for Norge og ca 0,8% under samla kommunesnitt i Norge. Det har blitt tatt viktige grep for å trygge arbeidsmiljøet rundt brukarar med krevjande åtferd i butenesta. Auka bemanning og konkrete tiltak har betra arbeidstilhøva og auka tryggleiken til dei tilsette. Kvaliteten i tilbodet har òg auka. Gjengangar i vernerunderapportane er uro knytt til for stor arbeidsmengd og tempo, særleg i heimetenestene, men alle einingane har stor arbeidsbelastning. Det er aukande uro knytt til akutt plassmangel i fleire einingar. IKT Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte. 24/7 programma må ha, og har, prioritet på oppetid. 40

41 Innføring av «meldingsløftet» har vore ei stor satsing. Meldingsløftet er ei sikker kommunikasjonsplattform for utveksling av sensitiv pasientinformasjon mellom kommunen og spesialisthelsetenesta og internt i kommunen. Systemet skal breiast ut til å omfatte nye meldingstypar og nye einingar skal koplast på. Datatrafikken går over nasjonalt HelseNett. Tryggleikskrava er svært strenge og kommunen må dokumentere at ein stettar dei nasjonale krava i «Normen». Hausten 2015 vart heimetenesta utstyrte med mobile terminalar. Erfaringane er dei aller beste. Tida er moden for å bygge ut systemet vidare. Det blir bedt om investeringsmidlar til innføring av modulen elås i fagsystemet Gerica. Formålet med elås er å minimere tida dei tilsatte bruker på nøkkelhandtering, og minimere risikoen for nøkler på avveie. Fordelar for dei tilsette er at dei alltid har «rett nøkkel» med seg, sjølv om ein får ekstraoppdrag undervegs. Tilgangsstyring via fagprogrammet og loggføring gir ekstra tryggleik. elås monterast enkelt utanpå eksisterande låskasse. Meir info om elås: #t=12m26s Vi ser at framtida er digital og kraftige nok linjer (i praksis fibersamband) fram til kommunale bygg er avgjerande for forsvarleg og effektiv drift. Framføring av fiber og utbygging av trådlaust nett i helse- og omsorgsbygga må forserast og fullførast snarast. Viktig for å kunne få full effekt av e-læringsmodular og trådlaust nett er etterspurt av både brukarar og pårørande. Fibersamband er viktig for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i større skala. Bygningar Bygga vi har til rådvelde er på det jamne av god teknisk kvalitet, men mange einingar opplever reell plassmangel og nokre av bygga er lite tenlege. Ad hoc-løysingar vert brukt i stor grad. Vi manglar i skrivande stund kontor til einingsleiar i helseavdelinga, fagstilling ved omsorgskontoret og folkehelsekoordinatoren. Behovet for å samle fleire helse- og omsorgsfunksjonar i eit «Helsehus» er stort. Samling av helse- og omsorgsfunksjonar og TBU og gjerne også eksterne helse- og sosialfaglege funksjonar, som NAV, apotek mfl., vil skape eit fagleg og kompetent kraftsentrum i kommunen. Fagleg samlokalisering i helsehus vil vere eit viktig fagleg og rasjonelt tiltak for å møte utfordringane kommunen får i framtida, uavhengig av kommunestruktur. Kommunen har motteke kr statlege prosjektkroner til å utgreie helsehus. Arbeidet er ikkje starta opp, men i november lukkast kommunen med å få tilsett ein person til dette viktige arbeidet. Sulatunet har arealknapphet i utgangspunktet, og det er vanskeleg å sjå korleis dette kan løysast innanfor veggane der. Mangelen av større samlingsrom til festar, kulturinnslag m.m. er stor. Løysing er muleg ved at heimetenesta flyttar ut og lokala byggast attende til det dei opphavleg var tenkt til. Heimetenesta er voksande og har meldt om for lite og ueigna lokale i lang tid. Meir detaljar om behov for omsorgsbygg kan lesast i helse- og omsorgsplanen og i budsjettframlegga frå einingsleiarane. Kvalitet Det er ikkje gjennomført brukarundersøkingar eller medarbeidarundersøkingar i Slike står etter planen for tur i Det er få som formelt klagar på tenestevedtak eller utøvinga av tenestene. Det er likevel aukande tilbakemeldingar på at tenestetildelingane er for knappe, spesielt for heimetenestene og avlastingstenestene. 41

42 Rammer Rammene er knappe, men drifta kan vidareførast på dagens nivå og aukast på nokre område. Det er neppe nok til å fange opp auken i behov, men vil hjelpe på. Også i 2017 er det tiltak til yngre personar som krev prioritet. Auka behov i butenesta pga. personar med psykisk utviklingshemming som krev meir tenester og seinast akutt behov for å etablere barnebustad. Konsekvensen blir at viktige tiltak i dei andre einingane ikkje kan prioriterast og blir «sett på vent». Vidare er det lagt inn noko auke i kostnader knytt til dei interkommunale helsesamarbeida. Av tabellen hovudoversikt, bak i heftet, ser ein at ramma til sektoren aukar mykje. Når ein vurderer rammeveksten, må ein ta omsyn til at store inntekter knytt til integrering av flyktningar (knappe 7 mill) og refusjon ressurskrevjande brukarar (om lag 2 mill) ikkje er inntektsført i sektorramma, men sentralt, medan utgiftene er innbakt i einingsbudsjetta i sektoren. Veksten framstår derfor som større enn den i realiteten er. KOSTRA-tala syner at kommunen bruker lite på dei ulike deltenestene samanlikna med andre. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall, kommunar - nivå 1 (konserntal) 1531 Sula 1531 Sula 1532 Giske 1504 Ålesund Kommune-gr. 07 Gj.snitt Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Prioritering Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Legeårsverk pr innbygg, kommunehelsetjenesten 7,7 8,7 9,9 10,3 9,2 11,4 10,5 Fysioterapiårsverk per innbygg, kommunehelsetj. 6,7 6,9 5,7 7,7 9,1 8,4 9,1 Andel plassar i institusjon og døgnbemanna bolig i % av ,0 26,0 29,0 28,0 26,0 26,0 29,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2,5 3,1 2,1 14,2 11,3 13,9 13,2 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbygg år 0,9 1,1 2,0 3, Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte bto driftsutgifter pr mottaker av pleie og omsorgstenester Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kjelde: utvalde nøkkeltal kommunar, konserntal. Behov Einingane melder om mange vel dokumenterte behov, både for stillingar og utstyr. Det er først og fremst mangelen på hender som går igjen, men òg arealknapphet gjer seg sterkt gjeldande t.d. i helseavdelinga og på Sulatunet. Melde behov som rådmannen har tatt med i framlegget: Drift: 60% stilling ergoterapeut i helseavdelinga. Kapasitetsauke, førebyggande tiltak til eldre, kvardagsrehabilitering, m.m. Finansiert av auke i rammetilskot. Styrking rus/psykiatri med kr Midlane sett til disposisjon for fagutvalet. Finansiert av auke i rammetilskot. Fullfinansiering interkommunal ØHD-plassar. Finansiert av auke i rammetilskot. Programrådgivar NAV. Finansiert av auke integreringstilskot. Barnebustad. Bruttokostnad kr , netto kr Vel 2 million blir refundert via storbrukarordninga. Auka kostnad interkommunalt legevaktsamarbeid. Fleire årsaker m.a: Auka husleige, kjørelege, nye sentrale krav til beredskap og kompetanse, som medførte auka bemanning. 20% stilling til systemansvar IKT og førebuing og innføring av velferdsteknologi (VFT) Nye tiltak i butenesta knytt til eldre psykisk utv.hemma som krev meir tenester og utvida tilbod til nokre brukarar. 42

43 Investering Utskifting av bilar Utskifting av slitt inventar ved Sulatunet og ved bukollektiva. Desinfiseringsenhet (DeconX) til Sulatunet. Hygienetiltak pga. aukande smitteproblematikk. Mindre ombygging og tilpassing av lokala i helseavdelinga etter helsestasjonen flyttar ut. For fullstendig oversikt over kva som er tatt med og ikkje, av melde behov, visast det til tabellane bak i heftet og til framlegga frå einingsleiarane. Øyremerka tilskot Den kulturelle spaserstokken Det har vore usikkerhet om ordninga i dei siste budsjetthandsamingane. Sula har mottatt om lag kr dei siste åra. Midlane har finansiert ulike kulturtiltak der «Syng med oss» har vore det viktigaste tiltaket. 5-6 arrangement pr år med ei gjennomsnittleg deltaking på personar. Vi når mange og det kostar lite. Investeringstilskot for sjukeheimar og omsorgsbustadar I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringa å auke den maksimale godkjente anleggskostnaden til 3,144 mill. kroner. Det blir gitt 45% tilskot pr plass i omsorgsbustad og 55% tilskot pr institusjonsplass, inntil maks anleggskostnad. Dette betyr i berekna tilskot inntil kr 1,415 mill pr omsorgsbustad og inntil kr 1,73 mill pr institusjonsplass. Ramma for ordninga er planlagt å dekke tilskot til nye plassar i landet. Satsane er så gode at om ein investerer smart, vil tilskot og husleige dekke mesteparten av investeringa, kanskje heile. Tilskot til ressurskrevjande brukarar Innslagspunktet er i statsbudsjettet er foreslått auka til kr kroner. Auken utgjer eit inntektstap for Sula kommune på kr Innslagspunktet for psykisk utviklingshemma får tilsvarande heving, til om lag 1,7 million. Tilskotsprosenten for beløp over innslagspunktet, er foreslått til 80%, noko som er uendra. Samhandlingsreforma nytt tilskot til førebuing av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (KAD): Tilskotet skal bidra til at alle kommunar seinast 2016 har eit tilbod om døgnopphald for personar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Det er berekna at helseføretaka skal spare liggedøgn på ordninga (utgjer vel 1 seng for Sula sin del). Fom 2016 vert midlane lagt inn i rammetilskotet. Sula kommune sitt tilskot vert kr 1.94 mill. I statsbudsjettet for 2017 er kommunane ytterlegare kompensert i rammetilskotet for å fullfinansiere ØHD-plikta og med det er vår deltaking i det interkommunale samarbeidet så langt fullfinansiert. Integreringstilskot flyktningar I rådmannen sitt framlegg har vi lagt inn forventa inntekter for flyktningar som er etablert og som er meldt til kommunen. Forventa utgifter er lagt inn i einingane sine respektive budsjett. Inntekter/utgifter for 20 nye flyktningar i samsvar med kommunestyret og IMDI si reduserte oppmoding er tatt høgd for i budsjettframlegget. Utfordringar Sula kommune har hatt over 70% vekst i den eldste delen av befolkninga siste 15 åra. Vi har same tal døgnbemanna bustadar no som for 15 år sidan. Tenestene har derfor gjennomgått store omstillingar. Helse- og sosialtenestene si utfordring er å holde tritt med veksten i etterspurnaden, og samstundes unngå at kvaliteten i tenestene blir svekka. Veksten i tal eldre komande tiår må møtast med nye grep og metodar som auka bruk av 43

44 velferdsteknologi og kvardagsrehabilitering. Dette fører til oppgåveforskyving med auka behov for innovasjon, ny kompetanse og omstilling i tenestene. Siste åra har vi styrka fysioterapitilbodet, styrka førebyggande arbeid retta mot barn og unge og fått styrka heimetenesta. Kapasitetsauke i eldreomsorga som monnar, får vi først når 10 nye heildøgns plassar for personar med demens vert etablert, planlagt starta opp juni Nye brukarar kan ikkje bli ståande utan eit forsvarleg tenestetilbod, og hovudutfordringa er, og blir, å kunne ta inn nye brukarar i tenestene våre utan å få auka ressursane tilsvarande. Det er ei kjennsgjerning at yngreomsorga er krevjande. I Norge er det grovt sett slik at 1/3 av brukarane (oftast yngre) tar 2/3 av ressursane. Det blir derfor ekstra krevjande å prioritere eldreomsorga og finne ressursar til tenesteinnovasjon og auka bruk av velferdsteknologi. I tillegg fører samhandlingsreforma, nye behandlingsmetodar og effektiviseringsprosessane ved sjukehusa til ubønhøyrleg flytting av oppgåver over på kommunane. Målsettinga for liggetid i Helse M&R (nyleg justert ned), er at gjennomsnittleg liggetid skal ytterlegare ned til 3,2 døgn. Særleg heimetenestene merkar dette. Befolkningsutvikling og dekningsgrad heildøgns omsorg (HDO) Faktiske tal for 80+ i 1999 var 257 personar og vi hadde 76 plassar for heildøgns omsorg (HDO-plassar) for eldre. I 2016 var talet 422 og vi hadde 80 HDO-plassar. I denne veksten har personar 90+ har auka frå 45 til 87 personar. Erfaringsvis krever 50% i denne gruppa eit HDO-tilbod. Vi har altso bak oss ein vekst på om lag 70 siste 15 år blant dei eldste (eldrebølge 1), utan nemneverdig auke i HDO-plassar. Ressursveksten i same periode har hovudsakleg gått til styrking av «yngreomsorga». Ser vi framover er det langsiktige biletet eintydig relativt stabilt tal eldre komande år, før vi får ein ny kraftig vekst (eldrebølge 2). Dette er lett å skjøne når vi ser kor sterkt gruppa veks, den doblar seg komande 30 år. Sula kommune har lav dekningsgrad har for HDO for eldre samanlikna med landet og kommunane i M&R jf. figuren under. Det er få i dei eldste aldersgruppene som har tilbod om HDO i Sula samanlikna med landet. Det betyr at tilsvarande fleire bur i eigen heim med bistand frå heimetenestene. 44

45 Dekningsgrad HDO eldre: Namn 2010 faktiske tal 2015 faktiske tal Sulatunet institusjon + bukollektiv, tal bustadar Bukollektiv Molværsvegen 15& Bukollektiv Sloghaugvn Nytt bukollektiv Molværsvegen SUM Tal på personar 80år Prosent dekning (avrunda til nærmaste heile %) % dekning 80+ (normtal) Underdekning HDO, faktisk tal Gul: Faretrugande låg dekningsgrad Oransje: Dekningsgrad på grensa til kritisk Raud: Kritisk låg dekningsgrad Sula kommune, til liks med andre kommunar, har erfart at statens normtal på 25% dekningsgrad er for lågt. Denne dekningsgraden vert opplevd å vere knapp sjølv om ein berre skal dekke behovet til eldre (80+). Av tabellen ovanfor ser vi at Sula kommune sin dekningsgrad for heildøgnstilbod for eldre er 18%, (24% dersom vi reknar inn HDO for alle grupper). Dekningsgraden vil auke når det nye bukollektivet er ferdig, for så å falle sterkt i takt med eldrebølgje 2 fram mot Når ein vurderer dekningsgrad for heildøgns omsorg (HDO), må ein alltid vurdere kapasiteten til den ambulante heimetenesta samstundes. Låg dekningsgrad HDO kan kompenserast med heimetenesteorientering av omsorgstenesta. Det vil seie ei kompetent og godt utrusta ambulant heimeteneste med tilsvarande god kapasitet. Poenget er at det må vere samsvar og balanse, slik at det samla tilbodet blir tilstrekkeleg og godt nok (forsvarleg). I Sula sitt tilfelle er ein uroa for denne balansen. Ein har valt å ha få plassar med HDO, utan å makte tilsvarande prioritering av den ambulante tenesta. Denne tenesta får desse brukarane uansett. Resultatet er ei svært pressa teneste. Når ein reknar inn at veksten i heimetenestene hovudsakleg har kome i «yngreomsorga» siste åra og at sjukehusa sparer og effektiviserer, forklarar det godt kvifor heimetenestene i lang tid har rapportert om kapasitetsvanskar. 45

46 Samanhengane mellom befolkningsutvikling, tenesteprofil og økonomi er grundig belyst i helse og omsorgsplanen som er nyleg vedteken av kommunestyret. Der er òg balansen mellom HDO-plassar til eldre og funksjonshemma belyst. Det er sjølvsagt flott at mange klarer seg heime. Det er i tråd med det dei aller fleste ønsker, det er i tråd med omsorgsideologien i kommunen og det er bra for kommuneøkonomien. Men det er ei grense for kor effektivt og billeg ein kan drive. Kommunestyret vedtok å styrke heimetenestene monaleg i 2015 og 2016, men kapasiteten er framleis knapp. I budsjettframlegget for 2017 er det styrking av tilbodet til funksjonshemma og legevakt som er prioritert. Behova i andre einingar blir med det i hovudsak sett på vent. Det er ikkje ønskeleg og vil gå utover utviklingsarbeid og presse tenestene ytterlegare, men rådmannen har vurdert at rammene toler ikkje større vekst enn det som alt er lagt inn. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma utfordrar kommunane på fleire måtar. Ressursdiskusjonen har fått mest merksemd til no. Sula kommune har so langt, kontroll i forhold finansieringsordninga for utskrivingsklare pasientar. Kombinasjonen stram sjukehusøkonomi og rivande medisinsk teknologisk utvikling fører i sum til auka press på kommunane. Kortare liggetider og forventing om at kommunane skal handtere stadig meir avanserte behandlingsregimer i forlenginga av sjukehusbehandling. Vi får utfordring med å rekruttere og utvikle kompetanse. Personellet vårt synest dei nye oppgåvene er spanande, men at det er for lite tid og ressursar til å kunne makte det på ein forsvarleg måte. Åtferdsproblematikk Vi ser ein stor auke i krevjande åtferdsproblematikk. Brukarar med krevjande åtferd utfordrar oss med omsyn til kompetanse og tryggleik for personalet. Fleire alvorlege HMT-avvik siste åra har gjort det naudsynt med betydelege styrkingstiltak. Utan den statlege toppfinansieringsordninga, hadde vi ikkje makta ei slik satsing. Fleire personar med liknande vanskar vil i løpet av få år vil søke tilbod frå kommunen. For å kunne gi desse personane eit godt nok tilbod innanfor ei forsvarleg ressursramme, må vi tenke nytt. Bustadmassen vi til no har hatt til funksjonshemma, er ikkje godt nok egna til denne gruppa. Det blir behov for nye bustadar der nokre er plassert i gruppe med personalbasen smart og sentralt plassert i høve bustadane. Vi må bygge lurt for å drifte godt og rimeleg. Nærare omtale av dette er gitt i Bustad-sosial handlingsplan og Helse og omsorgsplanen. Rekruttering Vi merkar at det har blitt vanskelegare over tid å rekruttere fagfolk. Særleg innan omsorgstenestene har dette vore merkbart siste åra. Av same grunn er vi heilt avhengige av å nytte vikarbyrå i periodar. Bruken av vikarbyrå har auka. Det er derfor viktig å ha offensive strategiar for å møte konkurransen om arbeidskrafta. Å huke tak i ungdommane ved t.d. å tilby gode lærlingplassar, er noko kommunen er medviten på og gjennomfører i praksis. Vi har òg gjort oss erfaringar med alternative arbeidstidsordningar (langturnus), noko som har synt seg populært og eit godt rekrutteringstiltak, men det er og utfordringar knytt til det. Med omsyn til kvalitet har slike ordningar klare føremoner, då bruken av små stillingar går ned. For brukarane betyr dette færre personar å forhalde seg til og for kommunen færre å lære opp osb. Voksesmerter Fleire av einingane melder om mangel på plass til driftsfunksjonar, jf. det som er sagt under ressursar ovanfor. På Sulatunet har vi ikkje plass til samlingar i felleslokale til bruk ved festar ol. Kontorkapasiteten er også sprengt. Mylna senter har etter kvart lite hensiktsmessige lokale og der er pålegg etter branntilsyn som gjer at lokala ikkje kan nyttast slik ein kunne ønskt. Her har vi ei god løysing i sikte. På nyåret kan Mylna senter flytte inn i ombygde lokale i tidlegare Molvær skule. 46

47 I helse- og omsorgsplanen er behov for areal til framtidige omsorgsutbyggingar omtalt. Kommunen førebur i disse dagar eit større grunnkjøp rundt Nausthaugen til framtidig omsorgsformål. Kort omtale av einingane: For detaljert omtale av einingane vert det vist til framlegga frå einingsleiarane. Helseavdelinga Driftskostnadene ved helseavdelinga er låge samanlikna med landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for legar er låg. Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, kommunehelsetenesta: Legeårsverk pr innbyggarar, kommunehelsetenesta: 47

48 Fysioterapiårsverk per innbyggarar, kommunehelsetenesta: Akutte plassproblem er løyst ved ombygging som har gitt plass til ny lege, men nytilsett psykolog hadde vi ikkje kontor til. Dette vart løyst ved at psykologen overtok kontoret til einingsleiar, som no er den som er utan kontor. Dette er sjølvsagt ikkje haldbart. Areala ved helseavdelinga er sprengt. Det er stabil og god drift ved helseavdelinga for tida. Nokre legar har vore ute i lengre permisjonar (svangerskap og spesialisering), men vi har lukkast å skaffe gode vikarar. Alle stillingar er besett, dataløysingane har blitt oppgradert, vi er tilkopla naudnettet og nytt nasjonalt legevaktnummer er innført. Samarbeidet med nabokommunane om legevakt utviklar seg fint og dei tilsette ser fram til å flytte inn i nye og moderne lokale tidleg på nyåret. Nye og romslege lokale vi gi legevakta tilgang til observasjonssenger, noko som er eit sakn i dag. Sist men ikkje minst vil nye romslege lokale bety mykje for brukarane av legevakta. Når legevakta flyttar inn på «Nye Åse» vil samstundes eit nytt interkommunalt samarbeid verte starta opp, interkommunal ØHD-avdeling. Sula deltar i samarbeidet med tilsvarande 1 seng og vi innfrir med det plikta vi er pålagt om å tilby ØHD til innbyggarane våre. Interkommunalt samarbeid gjer at storleiken vil borge for eit fagleg sterkt tilbod, med god kompetanse, bemanning og god legedekning. Dette er viktig for at tilbodet skal bli oppfatta som så trygt av fastlegane, at ØHD blir vurdert som eit reelt alternativ til sjukehusinnlegging. Så langt er tilbodet fullfinansiert av auka overføringar frå staten. Som ledd i ein omorganiseringsprosess hausten 2015, fikk helseavdelinga tillagt ansvaret for rehabiliteringstenesta, 4,55 årsverk (ergoterapeut og fysioterapeutar). Endringa fungerer godt, men plassmangel gjer at ein ikkje får full effekt av omorganiseringa. Kapasiteten i rehabtenesta står på strekk. Som ein ser av dekningsgrafen over, har Sula låg dekning innan fysioterapi. Rådmannen har ikkje funne rom for å styrke fysioterapitenesta neste år. Kommunen har fått auka rammetilskot med kr til å styrke rehabtenesta. Rådmannen foreslår å nytte denne auken til å styrke ergoterapikapasiteten med 0,6 årsverk. Kommunepsykologen er i full sving og med han fikk kommunen ny kompetanse og større breidde i tilbodet. Stillinga har oppgåver dels mot barn og unge og dels mot vaksne. Rettleiing og systemretta arbeid er òg lagt til stillinga. Hovudutfordringane komande år for helseavdelinga er arealknappheten, innarbeide gode rutinar for bruk av kommunepsykologen og integrere rehabtenesta i eininga. Vidare digitaliser Ing av tenestene mot brukarar og samarbeidspartar og kvardagsrehabiliteringsprosjektet må følgjast opp. 48

49 NAV Netto driftsutgift til sosialtenesta pr. innbygger år, konsern: NAV Sula har god måloppnåing når det gjeld å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette ser vi tydeleg på utbetalingane av sosialhjelp, som er låge samanlikna med andre. Arbeidsledigheten har vore lav, sjølv om den er svakt stigande no. Stigande arbeidsløyse vil auke pågangen mot NAV. Utfordringar komande år blir å handtere eit større tal flyktningar. I rådmannen sitt framlegg er det budsjettert med inntekter og utgifter i samsvar med kommunestyret sitt vedtak og IMDI si reduserte oppmoding om 20 vaksne flyktningar. Det er lagt inn finansiering på ein ny programrådgjevar for flyktningar som blir finansiert av integreringstilskotet. Omsorgstenestene (Sulatunet, heimetenesta og butenesta) Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgstenesta, konsern: Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon/hdo: 49

50 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+: Tabellane syner at Sula kommune bruker lite ressursar samla til pleie- og omsorgsformål og at kommunen har få plassar til heildøgns omsorg (HDO). Samhandlingsreforma, medisinsk-teknologisk utvikling og stram sjukehusøkonomi fører til auka press på tenestene. Alle omsorgseiningane merkar dette, men presset er nok aller størst på heimetenestene. Resultatet blir hardare prioriteringar og knappare utmåling av tenester. Prioritering av utskrivingsklare pasientar går ut over heimebuande som har behov for rehabiliterings- eller avlastingsopphald ved korttidseininga ved Sulatunet. Slike opphald er avgjerande for at personar kan vedlikehalde ferdigheter og funksjonar lengst råd, slik at dei kan nå måla sine om å få bu lengst muleg heime. 50

51 Ein kan undrast korleis og kor lenge tenestene kan makte denne utfordringa? Svaret ligg truleg i god organisering, stabile og dyktige leiarar og ikkje minst eit entusiastisk og omstillingsvillig personale. Heimetenestene fikk etterlengta styrking av rammene i 2015 og 2016, men behova er framleis store og det blir bede om meir ressursar i år også for å kunne makte veksten i oppgåver og nye krav på ein forsvarleg måte. Mangelen på tilrettelagde døgnplassar til personar med demens er vel kjent. Korttidseininga er staden desse personane må få tilbod når det ikkje lenger er forsvarleg å gi dei tilbod heime og/eller erindringsenter. Korttidseininga har 20 plassar. Når om lag halvparten av desse plassane periodevis må brukast til personar med demens og ein i tillegg må prioritere utskrivingsklare frå helseføretaka for å unngå «helsebot», seier det seg sjølv at tilbodet til resten av innbyggarane i kommunen blir knapt. Vi ser fram mot neste år når dei nye plassane for personar med demens blir tatt i bruk. Det vil frigjere plass på Sulatunet og vil truleg òg lette litt for heimetenestene. Nytt erindringsenter vil gi rom for fleire dagplassar. Det vert ikkje lagt inn auka bemanning til erindringsenteret i dette budsjettframlegget. Tanken er å vurdere behovet på nytt etter at dei nye døgnplassane er tatt i bruk. Ansvaret for privatavlasting er aukande. Privatavlastinga kan bli vesentleg endra pga. ein nyleg dom i Høgsterett. Ein person som var støttekontakt og avlastar i Ålesund kommune kravde fast tilsetting. Ålesund kommune meinte personen var oppdragstakar, men tapte i Høgsterett: Dommen slår fast at personen var å rekne som tilsett. Dommen kan få store konsekvensar for norske kommunar: I dag jobbar dei fleste av landets avlastarar og støttekontaktar nemlig på sokalla oppdragskontraktar. Må de over på tilsettingskontraktar, betyr det store utgifter for kommunane. Vi venter derfor med å inngå nye slike kontraktar Alle einingane ber om fleire stillingar, langt meir enn rammene gir rom for. Rådmannen har kunn funne rom for å styrke tiltakskontoret med 20% stilling. Ressursen er delfinansiering av ei stilling som skal arbeide med førebuing og innføring av VFT samt ha system- og opplæringsansvar for fagprogrammet Gerica. Butenesta Butenesta er den klart største eininga i kommunen, målt etter tal årsverk, med 61,3 årsverk. Det er nye brukarar, hovudsakleg finansiert av storbrukarordninga, som har stått for veksten. I tillegg overtok butenesta i fjor haust ansvaret for arbeids- og dagsentertilbodet ved Mylna senter. Veksten og dei nye brukarane med auka behov for spesialisering, gir oss utfordringar med omsyn til rekruttering, kompetanse og organisering og det uløyser behov for nye og meir tenlege bustadar med gode personalbasar. Største utfordringa er å rekruttere kvalifisert personell. Ved gjennomføring av tvangsvedtak, er det lovkrav om at høgskuleutdanna personell skal vere tilstade. Dette kravet strevar vi med å etterkome. Behovet for avlasting for familiar med funksjonshemma barn er aukande. Behova til barna/familiane som nyttar avlastinga, er store med krevande faglege utfordringar. Det er behov for å styrke tilbodet og gjere endringar i organiseringa. Rådmannen har lagt inn midlar til styrking av tilbodet tilsvarande dekning for dei tiltaka som er i gang i dag. For ytterlegare opplysningar jf. helse og omsorgsplanen og budsjettframlegget frå einingsleiar. I budsjettframlegget for 2016 varsla rådmannen at det kunne bli behov for å etablere barnebustad ila få år. Dette behovet melde seg no i haust og barnebustad vart etablert i Geilneset 11, nærast som akutt tiltak. Barnebustad er kostbart, brutto kr 3,6 million pr år. Rådmannen har funne dekning for kommunen sin eigenandel, resten vert dekt av staten gjennom storbrukarordninga. Då mange brukarar får tilbod på dagtid av andre, blir arbeidstidsordningane i butenesta ofte ugunstige med mykje kvelds- og helgearbeid. Resultatet blir lett mange små stillingsbrøkar med påfølgande rekrutteringsvanskar og ikkje optimal kvalitet i tenestetilbodet. Det er innført turnusordning med bruk av langvakter. Ein har no gjort seg erfaringar. I grove trekk kan vi seie at vi har lært at langvakter fungerer fint i nokre bogrupper, men i grupper med brukarar med krevjande åtferd må vi kanskje revurdere langturnus. Det er tid for evaluering. 51

52 Investeringar Alle mindre investeringstiltaka som er melde frå einingane, er med i rådmannen sitt forslag. Kapasitetsvanskane for heimetenesta i Langevåg og helseavdelinga er det ikkje forslått løysingar for, men det blir arbeidd med kortsiktige løysingar for det akutte og investeringsmidlar til helsehus er no lagt inn i økonomiplanen. Nye lokale for aktivitetane ved Mylna er under arbeid ved gjenbruk av Molvær skule. Carportar for bilane til heimetenesta på indre er ikkje med. Detaljane går fram av investeringsoversikta og tiltakslistene. Planlegging av samlokaliserte bustadar med tilknytt fellesareal og personalbase til funksjonshemma må starte opp snarast, jfr helse og omsorgsplanen kap 3.9, 3.11, 4.6 og vedlegg 3. 52

53 5. Teknisk sektor Dei tekniske tenestene i Sula kommune omfattar plansaker, byggesakshandsaming, oppmåling, eigedomsforvalting, veg, vatn, avlaup, slam, renovasjon, feiing, brann og ulukkesvern. Tenestene er organisert i tre driftseiningar og ei avdeling for brann- og ulukkesvern. Driftseiningsleiarar for Eigedomsforvalting og Tekniske tenester vart tilsett i juli Teknisk sektor Plan, byggesak og oppmåling Eigedomsforvalting Tekniske tenester Brann- og ulukkesvern Mål for teknisk sektor er å tilby tenester som fungerer godt til alle brukarar (innbyggjarar) eller driftseiningar (til dømes skule, barnehage eller andre kommunale institusjonar) så rasjonelt som mogleg med ressursane som er tilgjengelig. Den nye organiseringa ser ut til å være vellukka, men må enno ha litt tid til å «sette seg» før evaluering. På lik line med tidlegare år er i hovudsak utfordringar innan teknisk sektor knytt til konsekvensar av folketalsvekst og nye krav/oppgåver og avgrensa ressursar. Konkrete eksempel er behov for nye klasserom og omsorgsbustader. Sula er framleis prega av høg byggeaktivitet sjølv om tilflyttinga ikkje er like stor som tidlegare år. Lovgrunnlag Teknisk sektor har ansvar for eit vidt spekter av tenester og saksutgreiing. I tillegg til kommuneloven og forvaltingslova er det mange særlover og forskrifter som skal leggjast til grunn. Eit utval av dei mest sentrale lovane er som følgjande: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om husleieavtaler (husleieloven) Lov om vegar (veglova) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 53