SULA KOMMUNE Fagutval for teknisk område

Transkript

1 SULA KOMMUNE Fagutval for teknisk område INNKALLING MØTE NR. 06/17 Møtedato: Møtestad: Sula rådhus, møterom B1 Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Turid Sand Humlen utvalsleiar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 035/17 Godkjenning av møtebok nr. 5/17 036/17 Budsjett og økonomiplan for handsaming i hovudutval for teknisk område 037/17 Forskrift om gebyr for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forureiningsregelverket - Sula kommune - Høyring 038/17 Kommunaltekniske gebyr- Gebyrregulativ /17 U4 Sunde - Midlertidig reinseløysing 040/17 Framdriftsplan for realisering av avlaupsrenseanlegg for Sula kommune 041/17 Referatsaker 005/17 Vedrørende 110-sentralen sin funksjon i forhold til fremtidige responssentraler for velferdsteknologi i Møre og Romsdal 006/17 Bosetting av flyktninger i 2018

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Jørn Agersborg Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 17/ /21746 Godkjenning av møtebok nr. 5/17 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Dok.ID Protokoll - Fagutval for teknisk område

4 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FAGUTVAL FOR TEKNISK OMRÅDE Møtedato: Møtetid: Kl Møtestad: Sula rådhus Saksnr.: Følgjande medlem møtte Tove Anita Garte Vestre Mariann Stadsnes Fiskerstrand Turid Kristin Sand Humlen Jostein Molvær Magne Anton Sunde Ulla Hay Parti AP FRP H KRF SUL V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Jan Einarsen FRP FRP Møteleiar: Turid Kristin Sand Humlen Frå administrasjonen: Fritz Østrem, Jørn Agersborg Innkalling: Ingen merknad. Sakliste: Ingen merknad. Utlevert i møtet: Ingen dokumenter til sakene. Behandla saker: 30/17 34/17 Orientering: Administrasjonen ved Fritz Østrem orienterte om framdrift for vedtekne investeringsprosjekt innan veg, vatn og avlaup og om status i høve kommunedelplan for avlaup. Sp.mål/interpell.: Jostein Molvær stilte spørsmål om inndekning av kostnadar til gjennomført rydding av vegetasjon ved høgdebassenget i Langevåg («vasskummen»). Fritz Østrem orienterte om bakgrunn for arbeidet som er sikring av vassleidning med tilførsel til høgdebassenget og at kostnadar vert ført på driftsbudsjett for vatn i Diverse: Inkje. Underskrifter:

5 Side 2 Jørn Agersborg referent

6 Saksliste Saksnr. Sakstittel Gradering 030/17 Godkjenning av møtebok nr /17 Budsjettkontroll 2. tertial 2017 for teknisk sektor 032/17 Gnr 105 bnr 1 og 2 - Hattholmen 033/17 Høyring om nedlegging av dam Sætrevatnet 034/17 Økonomisk analyse - Kostra og nøkkeltal 001/17 Gnr 65 bnr 20 - søknad om utsleppsløyve - vedtak 004/17 Søknad om midlar til trafikktryggingstiltak med kommunetilskot 50/50 i 2018 Side 3

7 030/17: Godkjenning av møtebok nr. 4 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Behandling i Fagutval for teknisk område Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. TEO- 030/17 Vedtak: Møteprotokollen vert godkjent. 031/17: Budsjettkontroll 2. tertial 2017 for teknisk sektor Rådmannen si innstilling: Budsjettkontroll for teknisk sektor vert tatt til vitande. Behandling i Fagutval for teknisk område Administrasjonen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. TEO- 031/17 Vedtak: Budsjettkontroll for teknisk sektor vert tatt til vitande. 032/17: Gnr 105 bnr 1 og 2 - Hattholmen Rådmannen si innstilling: Saka vert lagt fram utan innstilling. Behandling i Fagutval for teknisk område Side 4

8 Administrasjonen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Leiar sette fram følgjande forslag til vedtak: Orientering om varsel om pålegg og oppfølging takast til vitande. Saka leggjast fram for Sula Formannskap som orienteringssak. Leiar sitt forslag vart samrøystes vedteken. TEO- 032/17 Vedtak: Orientering om varsel om pålegg og oppfølging takast til vitande. Saka leggjast fram for Sula Formannskap som orienteringssak. 033/17: Høyring om nedlegging av dam Sætrevatnet Rådmannen si innstilling: Teknisk utval tek søknad frå OA Devolds Sønner AS om nedlegging av dam Sætrevatnet til vitande. Behandling i Fagutval for teknisk område Administrasjonen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. TEO- 033/17 Vedtak: Teknisk utval tek søknad frå OA Devolds Sønner AS om nedlegging av dam Sætrevatnet til vitande. 034/17: Økonomisk analyse - Kostra og nøkkeltal Rådmannen si innstilling: Side 5

9 Teknisk utval tek økonomisk analyse utarbeidd av Framsikt AS til vitande og uttaler følgjande i høve innsparingsmuligheiter innan teknisk sektor i Sula kommune: Behandling i Fagutval for teknisk område Administrasjonen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Leiar sette fram følgjande forslag til tillegg i form av punktvise uttaler til rådmannen si innstilling: Gebyr for plan og byggesakshandsaming i Sula kommune bør harmoniserast med kommunar i Ålesund-regionen med sikte på auka inntekter. Plan og byggesakstenestene i Sula bør finansierast etter sjølvkostprinsippet. Vurdering av innsparingspotensiale innan brann og redningstenesta i Sula vert å komme tilbake til i tilknyting til gjennomgang av brannordning og framtidig organisering. Leiar sitt forslag vart samrøystes vedteken. TEO- 034/17 Vedtak: Teknisk utval tek økonomisk analyse utarbeidd av Framsikt AS til vitande og uttaler følgjande i høve innsparingsmuligheiter innan teknisk sektor i Sula kommune: Gebyr for plan og byggesakshandsaming i Sula kommune bør harmoniserast med kommunar i Ålesund-regionen med sikte på auka inntekter. Plan og byggesakstenestene i Sula bør finansierast etter sjølvkostprinsippet. Vurdering av innsparingspotensiale innan brann og redningstenesta i Sula vert å komme tilbake til i tilknyting til gjennomgang av brannordning og framtidig organisering. 001/17: Gnr 65 bnr 20 - søknad om utsleppsløyve - vedtak Side 6

10 Behandling i Fagutval for teknisk område TEO- 001/17 Vedtak: Kva slags Einebustad tiltak/bygg: Gnr/Bnr: 65/20 Byggestad: Søre Hammaren Tiltakshaver: Aleksander Urke Vedtak: Sula kommune gir Aleksander Urke med heimel i forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskrifta) sin 12-5 løyve til å mellombels sleppe ut sanitært avlaupsvatn frå lokalitet gnr. 65 bnr. 20. Løyvet blir gitt på bakgrunn av dei opplysningane som følgjer av søknad av Det er eit vilkår for løyvet at utsleppet til ei kvar tid tilfredsstiller krava i forskrift om begrensing av forurensing 12-7 til Reinsing: Slamavskiljar typegodkjent jf. VA-miljøblad nr. 48. Lokalisering: Max 40 m frå heilårsveg. Tømming: Kvart 2. år Utslepp: Eksisterande tett leidning til resipient (sjø). Utslepp minst 50 m frå land og 5 m under LLV Eigar må betale for slamtømming etter kommunen sitt regulativ. Løyvet gjeld inntil det vert opparbeid kommunalt leidningsnett på staden, og eigedomen pliktar å kople seg på kommunal kloakk i samsvar med kommunedelplanen for avløp vedteke av kommunestyret når denne er opparbeid. Vedtaket kan påklagast til sektorutvalet for prosjektering, bygg og drift av saka sine partar eller andre med rettsleg klageinteresse. Ei eventuell klage må vere skriftleg og sendast tre veker etter at vedtak er motteke. Vi gjer merksam på partane sin rett til å gjere seg kjent med dokumenta i saka i medhald av forvaltningslova 18, jf. 19. Er ikkje arbeidet igangsett seinast tre år etter at løyve er gitt, eller det vert innstilt i lengre tid enn to år, fell retten til å etablere utslepp vekk. Dersom utslepp framleis er aktuelt, må ny søknad sendast inn (forureiningsforskrifta ledd). Avløpsanlegget er søknadspliktig jf. plan- og bygningslova /17: Søknad om midlar til trafikktryggingstiltak med kommunetilskot 50/50 i 2018 Side 7

11 Behandling i Fagutval for teknisk område TEO- 004/17 Vedtak: Side 8

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Jørn Agersborg Arkivsaksnr: 17/ /21732 Arkiv: Budsjett og økonomiplan for handsaming i hovudutval for teknisk område Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Rådmannen si innstilling: Hovudutval for teknisk område i Sula kommune har følgjande kommentarar og merknadar til framlegg til budsjett og økonomiplan for : Tittel Dok.ID Framlegg til budsjett og økonomiplan for Budsjett Vedleggshefte Bakgrunn for saka: Rådmannen legg framlegg til budsjett og økonomiplan for fram for handsaming i hovedutval for teknisk område. Vedtak med kommentarar og merknadar vert lagt fram ved handsaming av budsjett og økonomiplan i formannskap og kommunestyre. Saksopplysningar: Det visast til rådmannen sitt forslag til budsjett og økonomiplan som ligg ved saka. Vurdering: Rådmannen si vurdering ligg i forslag til budsjett og økonomiplan. Administrasjonen vil omtale framlegg for teknisk sektor i møte. 1

13 BUDSJETT Forslag

14

15 INNHALD 1. Innleiande kommentar side 4 2. Økonomisk situasjon side Kultur og oppvekst side Helse og sosial side Teknisk side Økonomiplan , Drift side Økonomiplan , Investeringar side Obligatoriske tabellar: Økonomisk oversikt drift side 77 Økonomisk oversikt investering side 78 Budsjettrapport 1A og 1B driftsbudsjett side 79 Budsjettrapport 2A og 2B investeringsbudsjett side Budsjett driftseiningane side Tiltak som ikkje er innarbeidd side 92

16 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Innleiande kommentarar Økonomiplanen er kommunen sitt langtidsbudsjett, og skal gi eit realistisk bilete av inntekter og utgifter for dei komande fire åra. God økonomistyring og økonomisk handlefridom er nødvendig for gode kommunale tenester og god utvikling av Sulasamfunnet. Vedtatt økonomiplan i fjor for perioden blei saldert ved å bruke 58,9 million kroner av disposisjonsfondet. No ser det ut til at resultatet for 2017 blir bedre enn forventa, og vi bruker derfor lite av disposisjonsfondet i 2017 slik det ser ut medio november Rådmannen sitt framlegg til budsjett er basert på regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for Vedtatt økonomiplan i fjor avvik for Sula sin del i relativt liten grad frå dei føresetnadane som ligg i framlegget til statsbudsjett. Men regjeringa foreslår at eigedomsskatt må starte og eventuelt auke med ein promille mot tidlegare to promille. Dette er innarbeidd i budsjettforslaget til rådmannen, der det er forslag om ein promille egedomsskatt i 2018, og to promille dei tre neste åra i økonomiplanperioden. I tillegg er veksttilskotet tatt bort. I lys av dei komande økonomiske utfordringane for Sula kommune, vedtok som kjent kommunestyret i desember 2016 å sette ned ei politisk arbeidsgruppe for å vurdere reduksjon i driftsutgifter. Dette arbeidet må halde fram i året som kjem. Det er utarbeidd ein analyse om ressursbruk på dei ulike tenesteområda. Generelt viser analysen at Sula er mellom dei kommunane i landet som driv verksemda aller rimelegast. Etter rådmannen si meining er det i utgangspunktet ikkje rom for nye tiltak i økonomiplanperioden. Det er berre heilt nødvendige auke i kostnader som er innarbeidd. Når det gjeld nye investeringar, er det nye Rørstadmarka skule som særleg slår inn i økonomien i løpet av økonomiplanperioden. Strategisamarbeidet i ekommune Sunnmøre er sagt opp med verknad frå Digitalisering og IKT strategiarbeid blir uansett enda viktigare i tida som kjem. På grunn av ekstraløyving i kommunestyret er det i 2017 gjort mykje på infrastrukturområdet (fiber, trådlauspunkt). Kommunesektoren må ta store utviklingssteg framover, både som ledd i effektiviseringsarbeidet, men like mykje for å tilby gode løysingar for brukarar av kommunale tenester, og for innbyggarane elles. Dette utviklingsarbeidet i Sula kommune er meir omtalt i kapitla frå tenesteområda. IKT-investeringar er lagt inn med kroner 3 mill. i åra 2018 og 2019, og kroner 2 mill. i 2020 og Budsjettforslaget vert saldert ved følgjande disposisjonar og føresetnader: innføring av eigedomsskatt: ein promille i 2018, to promille bruk av omlag 65 million kroner frå disposisjonsfond i løpet av fireårsperioden. ved å legge til grunn ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 prosent som følgje av forventa folketalsauke i Sula. Både skatt og folkevekst er usikre tal. I kapittel 2 gir rådmannen eit oversyn over den økonomiske situasjonen for Sula kommune, samt forslag til statsbudsjett for 2018 frå regjeringa. Sjølv om den endelege behandlinga av statsbudsjettet ikkje er ferdig i Stortinget, ventar vi ingen vesentlege endringar. 4

17 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Kommunen har klart å få gode driftsresultat siste åra. Dette gjer at Sula kommune har om lag 84 million kroner på disposisjonsfond ved inngangen til budsjettåret Fire forhold pregar forøvrig den økonomiske situasjonen i Sula kommune: lave frie inntekter samanlikna med andre kommunar lave kostnader på så godt som alle tenesteområda ift behov og samanlikningskommunar bruk av disposisjonsfond for å saldere budsjetta i økonomiplanperioden høg og aukande gjeld gir auka utgifter til renter og avdrag Sula kommune har like fullt makta å ha god kontroll, handlefridom og økonomisk styring. Dette skuldast fleire faktorar. God budsjettdisiplin i einingane er kanskje den aller viktigaste enkeltfaktoren. Figuren under viser kommunen sin ressursbruk når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (KOSTRA 2016): Figuren viser at Sula kommune gjennomgåande korrigert for berekna utgiftsbehov - bruker mindre ressursar på dei fleste tenesteområda samanlikna med landsgjennomsnitt og samanlikna med nabokommunane. Folketalsutvikling Den historiske folketalsutviklinga i Sula viser at veksten varierer ganske sterkt frå år til år sjølv om den langsiktige trenden har vore jamn vekst. Den sterke folketalsveksten som Sula har hatt dei siste åra, har blitt litt svakare dei tre siste åra: 5

18 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Folketalsprognose, middels nasjonal vekst , % 03 % 02 % 02 % % 01 % %01 % 01 % 01 %01 % 01 % % 0,03 0,025 0,02 0, % 0,01 0, Folketal Vekst siste år Prognosane dei neste ti åra viser ein folkevekst på om lag ein prosent årleg. Og det er dei eldre (67 år og eldre) som synest å vekse mest Barnehage (0-5 år) Grunnskule (6-15 år) Vidaregåande (16-19 år) Vaksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) 6

19 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Sula har over tid hatt sterk folkevekst. Dette er grunnleggande positivt, men det fører samtidig til stort behov for kommunale tenester og medfølgande utgifter for å finansiere desse tenestene. Særleg har dette dei siste åra gitt seg uttrykk i oppvekstsektoren. I åra frå 2010 til 2015 har Sula hatt sterk vekst i dei yngste aldersgruppene, og dermed sterkt aukande barnetal i skular og barnehage. Gjennom strukturendring og utbygging på barnehageområdet dei siste åra, har Sula kommune lykkast med å effektivisere drifta og innfri barnehageretten. Etter prognosane vil veksten i desse aldersgruppene flate ut i økonomiplanperioden. Sjå meir om dette i kapittelet om kultur og oppvekst. Den første eldrebølga (alder 80+) slo inn over Sula i perioden Sula satsa bevisst og sterkt på heimebasert omsorg. Talet på plassar for heildøgns omsorg er ikkje auka i desse åra. Frå 2015 til 2025 aukar aldersgruppa år svært sterkt. Og frå 2025 slår den neste eldrebølga inn for fullt. Sjå nærare om dette i kapittelet om helse og omsorg. Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vore svært varsom med å ta opp ny gjeld, og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur, begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra, særleg som følgje av nye skular i Solevåg og i Langevåg, ny barnehage i Langevåg samt nytt bukollektiv for personar med demens. I økonomiplanperioden er det særleg ny skule på Rørstadmarka som slår inn i økonomien. I tillegg held vi fram med allereie budsjetterte investeringar knytta til gjennomføring av kommunedelplanen for avløp. Nytt helsehushus er lagt inn med ein liten sum i 2018 (utgreiing/skisse), og 100 million kroner (usikkert tal) i Det betyr at kostnadane til renter og avdrag for nytt helsehus ikkje slår ut i økonomiplanperioden. Lånegjelda har auka frå 542 million kroner i 2012 til 778 million kroner i I rådmannen sitt forslag til økonomiplan vil lånegjelda auke til 1,2 milliard kroner i siste del av økonomiplanperioden. Det er imidlertid verdt å merke seg at mykje av denne auken er lån knytt til sjølkost, jf. m.a. kommunedelplanen for avløp. Etterfølgjande figur viser utviklinga i lånegjeld: 7

20 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Auka lånegjeld kjem også til uttrykk når vi ser på lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter (2016): Denne har auka jamt og trutt: I 2012 var talet 94,2%, i ,7% og i ,4% av brutto driftsinntekter. 8

21 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Sula har hatt kraftig auke i lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter dei siste tre åra, og ligg klart over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7, gjennomsnittet i Møre og Romsdal, landsgjennomsnittet, og nabokommunen Ålesund. Giske kommune ligg imidlertid langt over Sula kommune. Lånegjelda pr. innbyggar i Sula er kr i Sjølv om mykje av auken i gjeld er lån knytt til sjølkost og rentekompensasjon, bør Sula kommune vere varsom med nye tunge investeringar. Inntekter Omlegginga av inntektssystemet i fjor (knytta til kommunereforma) svekka inntektssida i Sula med omlag 7,1 million kroner. For 2018 er veksttilskotet (3,9 mill. kroner) også ute. I 2018 vil vi få kr i skjønnsmidler frå fylkesmannen. Inntektssida er gjort nærare greie for i kapittel 2. Vedlikehald og investeringar i bygg og anlegg Sula kommune eig og forvaltar ei stor bygningsmasse, og mange kommunale anlegg og vegar. Det er foreslått samleløyving til vegar på årleg kroner 2,6 million i økonomiplanperioden. Vi har allereie gjennomført store investeringar i teknisk infrastruktur for vatn og avløp. I økonomiplanperioden er det foreslått ytterlegare til saman 65 million kroner til investeringar i vassforsyning og avløp. Dei store investeringane i vatn og avløp gir høgare kommunale gebyr i økonomiplanperioden. Det pågår samarbeid med Ålesund kommune om utgreiing av nytt felles renseanlegg. Dette blir å ta stilling til i Ny Rørstadmarka skule og nytt helsehus er gjort kort greie for tidlegare. Av andre viktige investeringstiltak med foreslått løyving i 2018 kan nemnast: Ombygging Langevåg skule med kroner 6 million. Uteområda i skular og barnehagar med kroner 4 million i 2018, og kroner 3 million i Utviding/nye klasserom Solevåg skule med 12 mill kroner. Ombygging gymbygg Sula Ungdomsskule med kroner 6 million. 9

22 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Resultatframskriving i økonomiplanperioden I budsjettforslaget til rådmannen er det lagt inn nokre heilt få nødvendige driftstiltak særleg nye lærarstillingar, innanfor butenesta og i barnevernet. Vi har også foreslått implementert regjeringa sine satsingar innanfor tidleg innsats, helsestasjon, rus og psykiatri mv. Likevel er det mange behov det ikkje er funne plass til. Investeringstiltaka er i stor grad nødvendige investeringar knytta til kapasitetsbehov og nødvendig opprusting i tillegg til investeringane innanfor VAR-området. For å saldere budsjett og økonomiplan foreslår rådmannen å innføre eigedomsskatt i Sula kommune i tråd med vedtatt økonomiplan i fjor. Dette er isolert sett ikkje ønskeleg, men behova for å ha gode kommunale tenester og investere for framtida i Sula - er etter rådmannen si oppfatning så sterke at dette er nødvendig. Sjølv med innføring av eigedomsskatt etter lave satsar ein/to promille blir økonomiplanen saldert ved å bruke 65 million kroner av oppsparte disposisjonsfond. Dette betyr at alt utviklingsarbeid i Sula i tida framover må rettast inn på å organisere og investere for effektiv drift med god kvalitet. Oppsummering Sula har lave totale inntekter samanlikna med landsgjennomsnittet. Utgiftene er også lave i forhold til store og aukande behov i tenestene. Sula kommune har over tid hatt sterk vekst i aldersgruppa 0-15 år. Dette har ført til behov for nye barnehageplassar og fleire skuleklasser. No ser vi at presset på barnehageplassar er avtakande, og dei store barnetala fører til press på kapasiteten i skulane. Det aukande talet på eldre i perioden har ført til auka press på heimetenestene og behov for omsorgsbustader og heildøgns omsorgsplassar. Opninga av nye demensbustader i Molværsvegen 17 er eit positivt realisert tiltak i så måte, og får sitt første heile driftsår i Aukande låneopptak over tid, fører til press på økonomien i Sula kommune. Rådmannen sitt forslag til økonomiplan er saldert ved å bruke om lag 65 million kroner av opparbeidde disposisjonsfond. I dei påfølgjande kapitla ser vi først nærare på den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Så blir kultur og oppvekst, helse og sosial og teknisk område nærare omtalt i eigne kapittel. 10

23 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Økonomisk situasjon Utviklingstrekk I 2016 hadde Sula kommune eit positivt nettodriftsresultat på 3,4 %, 20,9 mill. kroner. Nettodriftsresultat er dei midlane ein har til avsetning og eigenfinansiering av investeringar. Det ideelle er eit netto driftsresultat på minst 1,75 % av bruttoinntekter. RESULTATUTVIKLING: Nettodriftsresultatet varierer sterkt i kommunen, skatteinngang og avkastning/tap på finansielle instrument er dei faktorane som har variert mest Renteinntekter og finansielleinstr Sula kommune er ein vekst kommune med låge frie inntekter. Men avkastning på finansielle instrumenter, skatteinntekter over det budsjetterte og ikkje minst god budsjettdisiplin i driftseiningane har vore med på å gi gode resultat. Dette har medført at vi har satt av midler på fond, overskotsfondet er berekna til 83 mill. kroner etter Med store investeringar og aukande låneopptak så vil det meste av desse midlane bli brukt i økonomiplanperioden. Kostra nøkkeltal Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 2,2-0,8 2,6 4,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 2,4 0,1 3,5 5,5 Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 4,8 4,6 3,9 3,6 3,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 110,4 104,7 100,9 97,8 94,2 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 37 39,8 24,2 34,4 33,9 Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekt 31,6 31, ,8 31,5 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 43, ,8 43,5 42,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger

24 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Brutto driftsresultat viser kva kommunen har igjen av inntekta når dei løpande driftsutgiftene er betalt. I åra 2012 og 2013 vart mva kompensasjon ført via driftsrekneskapen, for 2013 var mva kompensasjonen 1,2 % av bruttodriftsinntekter og for 2012 var den 4,7 %. Tek ein omsyn til dette var brutto driftsresult betre i 2013 enn i Frå 2014 vart ikkje mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen ført via driftsrekneskapen. Åra 2016 og 2015 er dei 2 beste åra i perioden. Netto driftsresultat er resultatet etter netto renter- og avdrag og utbytte korrigert for avskrivninger. Interne transaksjoner som bruk og avsetning fond, føring av tidlegare års meir/mindreforbruk samt overføring til investeringsrekneskapen er ikkje med i berekninga av netto driftsresultat. Dei 2 siste åra har vi vore innfor det anbefalte resultatet på 1,75 %. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og skal gi eit uttrykk for likviditeten til kommunen. Vi ser også at langsiktig gjeld aukar sterkt både i % av brutto driftsinntekter, 94,2 % i 2012 og 110,4 % i 2016, og lånegjeld i kroner pr. innbyggar kr til kr Denne utviklinga vil halde fram i økonomiplanperioden. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser kor mykje av driftsinntektene som går til avdrag og netto renter/utbytte. Rentebelastninga vil variere avhengig av rentenivå og avkastning på likvide midlar og midlar til langsiktig forvaltning. Med aukande lånegjeld vil stadig meir av driftsinntektene gå til renter og avdrag Sula Ålesund Giske Gruppe 7 Møre og Romsdal Landet u/oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,3 3,3 3, ,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,4 2,3 1 4,2 3,5 4,1 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,8 5,9 8,6 4,3 5 4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 13,00 1,00 0,60 10,70 5,50 8,00 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 37 15,2 29,2 26,3 22,1 21,3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 110,4 102,4 155,2 86,1 100,4 81,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 228,6 243,4 281,6 208,9 241,4 213,9 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 106,1 110,3 107,3 105,1 122,4 114,1 Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter, konsern 31,6 36,2 34,2 35,6 30,4 33,7 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 43,3 26,8 37,3 34,3 32,7 31,2 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern Sula kommune tilhøyrar gruppe 7 som er mellomstore kommunar med lave bundne kostnader pr. innbyggar, og lave frie disponible inntekter. Lånegjelda aukar sterkt i Sula kommune, måler ein det i % av bruttodriftsinntekter er det berre Giske av samanlikningsgrunnlaget som har høgre gjeld. Målt i netto lånegjeld pr. innbyggar så har vi hatt ein sterk auke, men er fortsatt under gjennomsnittet i Møre og Romsdal. Sula kommune har meir i disposisjonsfond enn samanlikningsgrunnlaget. Kommunesektoren i statsbudsjettet for 2018 Statsbudsjettet legg opp til ein vekst i kommunane sine frie inntekter på 3,8 mrd. Gjennomsnittleg løns- og prisstigning vert anslått til 2,6% neste år og lønsvekstanslaget er på 3%. 12

25 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Vekst i kommunesektoren i mrd. Kroner Frie inntekter 3,80 Demografi -2,20 Pensjon -0,35 Tidleg innsats i barnehage og skule -0,20 Opptrappingsplan rus -0,30 Forebyggande tiltak for barn, unge og familier -0,20 Særskilt fordeling til ferjefylka -0,10 Handlingsrom 0,45 Veksten i frie inntekter i 2018 tek utgangspunkt i kva inntektsnivået ville ha vore utan auka skattevekst i Den faktiske realveksten i frie inntekter frå er anslått til -0,1 %. Sula kommune sine frie inntekter. KRD nyttar folketal pr til berekning av inntektsutjamninga, og for utgiftsutjamning. Folketalet pr skal til slutt brukast til berekning av inntektsutjamning. Tabellen under viser berekna frie inntekter for Sula kommune i statsbudsjettet. Budsjett 2017 Prognose 2017 STATS.BUD 2018 Nominell auke Nominell auke Rammetilskot eksl. Inntektsutjamning fra bud fra prognose 2017 Sum rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Skatteinntekter + inntektsutjevning Sum frie inntekter % - vis avvik 2,45 1,60 Kommunaldeflator er 2,6 %, den viktigast årsaken til realnedgangen er at veksttilskotet på 3,9 mill. kroner er ute. Skjønn fordelt av fylkesmannen vert endra kvart år. I 2018 vil vi få kr , kr er gitt på bakgrunn av kostnadane i barnevernet, kr er gitt på generellt grunnlag. Mykje av veksten i frie inntekter er lagt på skatteinntektene på bakgrunn av oppdatert prognose, dette er usikre inntekter. I rammetilskotet er det lagt inn forventninger om nye oppgåver eller endring i eksisterande oppgåver for kommunane. Tabellane nedanfor gir ein oversikt over dei største tiltaka (oppgåvekorrigeringar) og dei statlige satsingane. Innlemmingar- og korreksjonar 2018 I heile 1000 Innlemmingar Tilskot til fleire barnehagelærarar Korreksjonar Reduserte kommunale barnehageutgifter som følgje av auka kontantstøtte, heilårseffekt Auka foreldrebetaling i barnehage med 110 kr/mnd Statlege og private skular, auke i elevtal Statlige satsinger innanfor veksten i frie inntekter Mill. kr. Sula sin andel Tidleg innsats i barnehage Tidleg innsats i skule Opptrappingsplan rus Forebyggande tiltak for barn, unge og familier

26 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Frie inntekter i økonomiplanen: Frie inntekter ikkje prisjustert Rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Sum rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Skatteinntekter + inntektsutjevning Sum frie inntekter Inkludert i rammetilskotet Skjønn fordelt av fylkesmannen Vi har oppjustert dei frie inntektene slik: ,5% årleg auke pga befolkningsvekst Skjønnsmidlane er tatt med vidare sjølv om dei er svært usikre. Skattenivået er likt KS sine berekningar som tek utganspunkt i gjennomsnittet av kommunen sitt skattenivå dei tre siste åra ( ), som anslag for folketalet pr er det tatt utgangspunkt i folketalet pr oppjustert med halvparten av årsveksten for 2017 SSB MMML (lav innvandring) alternativet. Dette alternativet gir 1,2 mill. kroner meir i skatt og inntektsutjamning enn statsbudsjettet. Berekna skattevekst er alltid usikre tal. Vi har budsjettert med ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 %, dette er ikkje urealistisk utifrå forventa demografiske endringar, men vi må også ta høgde for at kostnadane vil auke. Vi har i økonomiplanen tatt høgde for fleire klasser, men dei demografiske endringane vil medføre at vi kanskje må auke drifta innanfor enkelte områder og omprioritere for eksempel frå barnehage til undervisning. Diagrammet under frå KS viser korleis utgiftsbehovet kan endre seg når ein bruker SSB sitt MMMM alternativ, og teknisk beregningsutval sin metodikk og forutsetninger. 14

27 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Føresetnader i framlegg til budsjett og økonomiplan Lønns- og prisføresetnad Kommunaldeflator 2, Vi har brukt 2,6 % som pris- og lønsforutsetning i Den kommunale deflator i statsbudsjettet for 2017 er 2,6 %, lønsauke 3 % og andre utgifter 1,9 %. Vi har ikkje prisjustert inntekter og utgifter for , men indeksjustert renter og avdrag. Forventa lønsauke i 2018 og resultatet av dei lokale forhandlingane for 2017 med til saman 9,1 mill. kroner er budsjettert som «til disposisjon» og vil bli fordelt på sektorane. Regulering av betalingssatsane kjem opp som eigne saker, med unntak av husleiger som er regulet i forhold til konsumprisindeksen, dette er delegert til administrasjonen. Pensjonsutgifter Utgifter til KLP (kommunal pensjonskasse) og SPK (statens pensjonskasse) er ført med høvesvis 17 % og 12 % (+2 % frå arbeidstakarane). Pensjonspremien er det beløpet vi skal betale til pensjonskassa, og endeleg betaling kan avvike frå dei foreløpige berekningane dersom lønsutvikling, pensjonsutvikling, avkastning og talet på tilsette avvik sterkt frå det estimerte. Pensjonspremien med frådrag av arbeidstakarane sine 2 % er fordelt på dei ulike tenesteområda. Ser ein på KLP for 2017 så er det stor forskjell mellom betalt premie i prognose frå september 2016 til september Dette skuldast høgare avkastning og lågare lønsauke enn berekna. Samstundes vert premieavviket ned justert slik at samla kostnad er omtrent uendra, endeleg berekning vil vi få i januar For SPK har samla kostnader auka med 0,5 mill. kroner, men premieavviket har auka slik at netto auka kostnad er 0,1 mill. kroner. Pensjonskostnaden vert berekna utifrå prinsipp fastlagd i ein rekneskapsstandard og skal forsøke å gi ein fornuftig og jamn fordeling av pensjonskostnadane over tid. Avviket mellom pensjonspremien og den berekna pensjonskostnaden vert kalla premieavvik og skal reverserast. Premieavviket vart fram til 2012 amortisert (nedbetalt) over 15 år, frå 2013 over 10 år og frå 2015 over 7 år. Berekna premieavvik for Sula kommune vil vere 22,8 mill. kroner pr og 34,9 mill. kroner pr Renter og utbytte Lånerenta: Flytande renter Forslag Bergen Capital management renter i sertifikat og obl. marknaden 1,56 2,00 2,29 2,69 50 mill. kroner av låna er knytt til swapavtalar, 398,5 mill. kroner har fastrenteavtale og ytterlegare 258,5 mill. kroner er knytt til lån med rente og avdragskompensasjon. Inntekter knytt til husbankrente er budsjettert med rente lik flytande rente. Utbytte på midlar til langsiktig forvaltning og bankinnskot er budsjettert lik flytande rente, men med 0,5 % pluss på midlar til langsiktig forvaltning. Det er også forventningar om bruk av likviditet og fond utover i økonomiplanen. 15

28 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Fondsforvaltning Pr har vi 83,9 mill. kroner til aktiv forvaltning. Det er forventa ein reduksjon i fond og likvide midlar i løpet av økonomiplanperioden. Pkt. 8.1 i finansforvaltningsreglementet gir denne definisjonen av langsiktige finansielle aktiva: Langsiktige finansielle aktiva er aktiva som ikkje skal nyttast til drifts- eller investeringsformål i rekneskap og budsjettåret samt økonomiplanperioden. Beløp til langsiktig forvaltning vert fastsett i årsbudsjettet og eventuelt i samband med enkeltsaker. Vi har eit kapitalfond på 63,6 mill. kroner som vil bli redusert med 6,4 mill. kroner i økonomiplanperioden, overskotsfondet vert redusert frå 83,8 mill. kroner til 17,8 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden. Utifrå dette så foreslår vi at beløp til aktiv forvaltning frå vert redusert til 70 mill. kroner, ytterlegare reduksjon må vurderast utover i økonomiplan perioden. Avdrag Vi har for alle år budsjettert med lengste lovlege nedbetalingstid etter rekneskapsforskriftene, dvs. eit gjennomsnitt på 30 år på gamle lån. Minimums avdragstid er lik gjennomsnittleg attståande avskrivingstid på realaktiva. Låneopptak og utvikling av samla gjeld Investeringane i økonomiplanperioden er tilnærma 100 % lånefinansiert med unntak av mva kompensasjon. Utvikling i lånegjeld Forventa utvikling i lånegjeld IB lån til investeringar Låneopptak VAR Låneopptak andre investeringer Avdrag (25 852) (37 331) (32 517) (36 394) (42 092) UB lån til investeringar Gjeld pr innbyggar, heile Låneopptak VAR samsvarer med prognose i sjølvkost kalkyla. Gjeld med inntekter knytt til husbankrente og - 5 års Nibor (VAR) Pr Vatn, avløp og renovasjon Omsorgsbustader Reform skulepakken Skulepakke II Kyrkjelege formål Sum Lån utan rente- og avdragskompensasjon

29 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Som ein ser av tabellane så er ein del av låneauken ein konsekvens av investeringar innan vatn og avløp. Renter og avdrag på desse investeringane skal finansierast gjennom auke i årsgebyr. Avsetningar og bruk av avsetningar i økonomiplanperioden Disposisjonsfond Risikoreguleringsfond Diverse formålsstyrte fond: - Tettstad 100 KNM 100 Flyktningefond Overskotsfond pr Overskot Budsjettert brukt i Forventa mindreforbruk Overskotsfond pr Forbruk i økonomiplan perioden Overskotsfond pr Bunde driftsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Overskotsfond pr Dette er fond med midlar som bunde til ulike formål og det vil bli brukt eller avsett midlar sjølv om det ikkje er budsjettert. 17

30 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Ubunde investeringsfond Avsett til eigenkapital Saldo pr Flytta til fond salg av eigedom Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Budsjettert bruk i økonomiplan perioden Eigenkapitalfond pr Fond salg av eigedom: Saldo pr Flytta fra kapitalfondet Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Fond salg av eigedom pr Bundne investeringsfond Avsett til eigenkapital Saldo pr Avsetningane her er innfridde startlån som skal gå til nedbetaling av husbanklån. Likviditet Likviditeten er god, men korrigert for fondsmidlar og unytta lånemidlar vært likviditeten svekka. Difor kan ein ikkje anbefale å bruke opp heile kapitalfondet. Av disposisjonsfondet er det budsjettert brukt 66 mill. kroner. Det er berekna at vi normalt må ha frå 26 til 36 millionar kroner for å kunne betale ut lønn, skatt og sosiale utgifter, ved utbetaling av reguleringspremie til pensjonskassene kan vi rekne med ytterlegare 15 mill. kroner. 18

31 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Kultur og oppvekst Visjon Barn som veks opp i Sula skal oppleve relevans, utfordringar, samanheng og mestring kvar dag i læringsreisa si. Alle skal møte høge forventningar og få kompetent hjelp når dei treng det. Barn som veks opp i Sula, skal fullføre vidaregåande skule. Visjonen i Kultur og oppvekst illustrerer vi slik for perioden For å påverke at borna i Sula får ein god start i livet, har vi fokus på trygge, tydelege og forutsigbare tilsette (autoritativt leiarskap), trygge og stimulerande læringsmiljø, relevant innhald og eit mangfald av metodar frå helsestasjonen til ungdomsskulen. Det vi gjer skal vere kunnskapsbasert; vi skal vite kvifor. PPT, skulehelsetenesta og barnevernet gir kompetent bistand i førebyggjande og hjelpande arbeid. I fritida er tilbod om aktivitet på biblioteket, i kulturskulen, på Dunken, i regi av utekontakten og gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Arbeidet i KO skal i hovudsak vere førebyggjande og bidra til å styrke folkehelsa i Sula. Dei som slit skal bli sett og få god hjelp. Kommuneplan Frå Samfunnsdel (K-sak 35/11) kap 3.2: Førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogisk tiltak. 19

32 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Lovgrunnlag Innbyggjarane sine rettigheiter inn mot KO-sektoren er regulert i Lov om barnehagar (barnehagelova), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Lov om helse- og omsorgstenestene (helsesøster/skulehelsetenesta), Lov om barnevern, under omlegging Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) og Lov om folkebibliotek. I tillegg ei rekke forskrifter (t.d. fag- og timebyteplan, læreplanane for fag, rammeverk for digital kompetanse) ei mengd med rundskriv og Barnekonvensjonen til FN. Organisering 20

33 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Oppvekst omtalt først, deretter Kultur. Ressursar Oversikt over årsverk i KO per , kommentarar knytt til einingane under STILLINGAR KULTUR OG OPPVEKST SUM 261,44 258,74 246,46 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 1) 23,95 22,07 20,78 Måseide skule 11,77 11,77 11,66 Fiskarstrand skule 14,23 14,23 16,10 Langevåg skule 1) 42,30 42,30 39,40 Sula ungdomsskule 38,03 38,03 39,10 Solevåg SFO 3,78 3,96 3,96 Måseide SFO 2,21 2,21 2,74 Fiskarstrand SFO 3,30 3,30 3,80 Langevåg SFO 7,39 7,39 6,44 Sunde Barnehage 9,00 9,00 9,60 Måseide Barnehage 16,00 16,00 16,00 Langevåg Barnehage 25,50 25,50 24,50 Molvær Barnehage 16,00 16,00 16,00 Vaksenopplæring etter Oppl-lov, kap 4-2(Mylna) 2,97 2,97 2,92 TBU (Barnevern, Helsestasjon og PPT og spesialpedagogar b 34,20 33,20 22,65 Kultureininga (eigen tabell 9,81 9,81 9,81 1) Nye klassar frå august 16 Kommentar til stillingsplanen Personalet utgjer hovudressursen i sektoren, både økonomisk og med tanke på å lukkast med tidleg innsats for dei yngste innbyggjarane. I barnehagen, der kommunen følgjer minstekravet for grunnbemanning i dei kommunale barnehagane, er det lite endring, veksten i barnetalet ser for tida ut til å stabilisere seg i Sula, etter fleire år med eksplosiv vekst. Kommunale barnehagar er Molvær, Langevåg, Måseide og Sunde. Private er Hatlebakken, Nymarkbakken, Gnist, Rørstadmarka, Vasset og Røde kors open barnehage. Kommunen har eit likeverdig ansvar for borna på fleire områder uavhengig av om dei går i kommunale eller private barnehagar og leiarane i private og kommunale barnehagar samarbeider om inntak og kvalitetsutvikling i barnehagane i Sula. Midlane/stillingane til born med behov for særskilte tiltak, skal såleis dekke tiltak til born, både i kommunale og private barnehagar. Trass i veksten, 7 nye avdelingar, er årsverk til spesialpedagogiske tiltak i barnehagen det same som i Det inneber ei betydeleg innstramming i ei lovpålagt teneste til dei minste og mest sårbare innbyggjarane i Sula. For nokre få born er tiltak allereie så omfattande og 21

34 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett vedvarande at det er laga eigne planar etter helselova (IP) der ein skildrar behov og innsatsen over tid og på tvers av sektorane. Foreldrebetalinga følgjer nasjonale makssatsar (eiga sak). Bjørn Brox (Framsikt Analyse) forklarer relativt høge driftsutgifter i bhg med to tilhøve; Høg andel barn med barnehageplass og mange barn utan rett på plass, i private bgh (Sula kommune får regninga). For første gong ser det ut til at Sula kommune vil tene på pendling men inntektene kan vere noko høgt budsjettert i I grunnskulen har Sula framleis ein struktur med fem grunnskular. Barneskulane er Solevåg, Måseide (fådelt), Fiskarstrand og Langevåg skule. Ved alle barneskulane er det SFO tilbod til klasse, og i for born med funksjonshemming. Anbodsgrunnlag for ny skule på Rørstadmarka er under utarbeiding. Rørstadmarka skule vi samle Måseide og Fiskarstrand skular og bidra til ein meir fornuftig skulestruktur og betre ressursutnytting. På Sula ungdomsskule samlast elevane frå dei fire barneskulane til dei siste tre åra i grunnskulen. Frå skuleåret 2011 og fram til i skulestart 2018 har det skjedd vesentlege endringar. Klassetalet har auka med 11 nye klassar. I tillegg er det innført valfagstimar på alle trinn i ungdomsskulen og ein ny time i naturfag på mellomtrinnet. Tiltaka er underfinansiert. Driftsramma for 2018 gjenspeglar på langt nær den veksten skulane har opplevd dei siste 7 åra. Totalt snakkar vi om ei innstramming i drifta på vel 12 lærarårsverk på få år. Det som har redda barneskulane der veksten har vore størst, er statlege midlar til auka lærartettleik. Sula kommune har motteke siste åra. Kvar ny klasse skal minimum ha ein lærar i kvar time. Deretter kjem timar til å dele klassen i praktiske fag og timar til enkeltvedtak om spesialundervisning etter tilråding frå PPT. Nokre elevar har og personleg assistent gjennom heile dagen, grunna helsetilstanden/store funksjonsnedsettingar. I snitt trengs minimum 1,4 årsverk i barneskulen og 2 årsverk i ungdomsskulen for å dekke oppgåvene i ein ny klasse. For å ha lærar til dei nye 1.klassingane, har dei to største barneskulane måtta tilsette lærar ved skulestart og finansiere dette ved å redusere andre driftskostnader, styrking og spesialundervisning. Dei store kulla har no nådd ungdomsskulen som i skuleåret 2017/18 med 31 elevar i alle klassar, ikkje har hatt midlar til å opprette ein ny 8. trinnsparallell. Hausten 2018 vil skulen difor få ein ny parallell på både 8. og 9. I 2016 og -17-budsjetta fekk dei to største skulane tilført midlar til lærarar i nye klassar, men ekstreminnstramminga i åra før, gjer at ein stor andel Sulabarn får grunnopplæringa si av ufaglærte. Bjørn Brox (Framsikt Analyse) stadfesta situasjonen i Sulaskulen, då han i presentasjonen sin uttalte følgjande: Med dagens skulstruktur, er skuledrifta i Sula «skvisa». Ressursknappheit i skulen går først og fremst ut over opplæringa til dei mest sårbare borna, men det påverkar og kvaliteten på opplæringa generelt, og høge krav i kombinasjonen låg lærartettleik (store grupper) medfører eit stort press på dei tilsette. Andelen born som treng spesialundervisning, er framleis høg samanlikna med andre. Skulane ber om lærarar til nye klassar og forsterkande tiltak, samt ei generell styrking av tidleg innsats til born som strevar, som t.d. vidareføring av tiltakskoordinatorstillinga retta mot forebyggjande lavterskeltilbod. 22

35 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett SFO. Intensjonen med SFO er at ordninga skal møte foreldra si arbeidstid med ein stad borna kan vere før og etter obligatorisk skuletid. Her skal borna få omsorg, mat, kvile, men og få høve til å utfalde seg utifrå eigne interesser saman med andre i ein arena som bidrar til å trygge born sine oppvekstvilkår og kan ha førebyggjande effekt. SFO skal vere ein plass der ungar vert sett og får utfalde seg gjennom eit mangfald av aktivitetar. Gode SFO-ar er tilpassa borna sine behov og lokal kultur. I Sula er det i snitt knapt 18 born per vaksen (frå 16 på Måseide til 23 på Langevåg, styrking til born med nedsett funksjonsevne ikkje med). SFO er eit av dei områda vi må sjå nærare på, i følgje Framsikt analyse er ordninga dyr i Sula. Men også her spelar andelen brukarar inn, i Sula nyttar ein relativt høg andel seg av ordninga. Foreldrebetaling dekker ikkje driftsutgiftene, men rådmannen foreslår ikkje å heve satsane i Satsane vert foreslått justere i tråd med kommunal deflator, med verknad frå , slik at ordninga i alle fall held tritt med normal løns- og kostnadsutvikling. Justeringa gjeld og dropintimar for born med og utan fast plass. Nye satsar vert lagt fram i eiga sak. Vaksenopplæring. Stillingane er knytt til opplæringa på Mylna (rehabiliterande og habiliterande opplæring etter opplæringslova kap 4A-2 ). For tida er det eigen rektor i eininga (personleg ordning). TBU - Tiltakseining for barn og unge. Vedtaket om samlokalisering er sett på vent, grunna rombehov i andre einingar, men dei tilsette har framleis von om å komme under same tak. Eit godt døme på korleis samlokalisering styrkar samhandling, ser vi på helsestasjonen; der har det oppstått eit godt fagleg samarbeid på tvers av organisering, mellom kommunepsykologen og helsesøstrene som har kontor vegg i vegg. I 2017 fekk TBU ansvaret for bustad til einslige mindreårige flyktningar, organisatorisk lagt til barnevern. TBU auka staben med 9 årsverk til denne drifta, i løpet av 2017 redusert med eitt årsverk. Det vert vurdert å avvikla bustaden i løpet av våren 2018, talet på busette er for lågt til å forsvare drift. Samorganisering av dei tre fagområda Helsestasjonen/ skulehelsetenesta, Barnevernet og PPT og eit systemisk tettare samarbeid med barnehagar og skular, har styrka kvaliteten i tilbodet til born og unge i Sula. For enkelte er tverrsektoriell samhandling ein kritisk suksessfaktor. Med veksten i barnetalet og nye, omfattande og statleg definerte oppgåver i TBU, strevar sakshandsamarane med å ta unna melde saker. Kravet om å halde rammene, har ført til at særleg barnevernet har måtta prioritere hardare og over tid har hatt høge tal på fristbrot. Konsekvensane er uforsvarleg drift og tenesteyting. Innan alle tre fagområda deler dei tilsette i TBU uroa i barnehage og skule over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp. Helsestasjon og skulehelsetenesta si oppgåve og kompetanse i Sula er å avdekke og forebyggje helseproblem, hos barn og ungdom 0-20 år. Skal ein ha eit håp om å redusere utgiftene til barnevern, er det avgjerande at denne tenesta er rigga til å arbeide systematisk med førebyggjande tiltak og tidleg innsats. Når innbyggjarane vert gravide, skal dei få tilbod om svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Dei som arbeider i tenesta har ei viktig rolle i å sikre ein god omsorgssituasjon gjennom tiltak for å styrke foreldra si mestring i foreldrerollen, førebyggje, avdekke og avhjelpe rusproblematikk og vald i nære relasjonar - og samarbeide tett med barnehage, skule, PPT og barnevern, for å følgje opp uro for eit barn. Når barnehagen aukar med ei avdeling eller skulane med nye klassar, er auken like mange nye brukarar i denne delen av tenesta. Når ferske rapportar om helsetilstanden i Sula syner at mange ungdommar i Sula slit psykisk, så kan innsatsen frå helsesøster vere nett det som hjelper ungdommen til å ta betre vare på seg sjølv og helsa si. Leiar ynskjer å vidareføre og styrke lavterskeltilbodet (sjå kap 3.1 i HS-plan ), som kan hjelpe i familiar og drive ulike samtalegrupper i ein akuttfase - og dermed unngå at vanskar eskalerer. Vidare skal tenesta avdekke nedsette funksjonar hos barn og samarbeide om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, som kronisk sjukdom og funksjonsnedsetting. Skulehelsetenesta er og, 23

36 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett saman med barnehage, skule og PP-tenesta, viktige aktørar i arbeidet med å fremje barn og unge sitt læringsog utviklingsmiljø - og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk miljø for borna i skule og barnehage. Helsesøstrene samarbeider med omsorgstenesten og andre helsetenester i HS, om tilbod til enkelte born og unge (IP). Til skulehelsetenesten er det pt avsett 2,4 årsverk, fordelt på skulane slik: Langevåg skule 3,5 dagar (461 elevar), Solevåg skule 1 ½ dag ( 230 elevar), Fiskerstrand skule 1 dag (142 elevar), Måseide skule ½ dag (84 elevar), Sula ungdomsskule : 3,5 dagar (326 elevar). To av dagene er finansiert via prosjektmidlar frå Helsedirektoratet, desse går ut i juni Behovet er stort, og det er sterkt ønska å minske avstanden til normtalet frå Helsedirektoratet (støtta av Utdanningsdirektoratet) som rår til ei helsesøsterstilling per 300 elevar, altså 4,2 årsverk i Sulaskulen. Leiar ber om å få styrka skulehelsetenesta med 50% stilling helsesøster, og om å få auka rom for lavterskeltilbod på rettleiing i heimen (forebygging) og koordinering av tiltak i akuttsituasjonar, 100 % stilling. PPT si oppgåve og kompetanse er å bidra til heilskap og samanheng i opplæringa i Sula for born i alderen 1-15 år. Med ein auke i talet på barnehageavdelingar (+7) og skuleklassar (11) på 7 år, får PPT automatisk tilsvarande nye oppgåver. Det er heller regelen enn unnataket, at det i kvar barnehageavdeling/ skuleklasse er eitt, eller fleire, born som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging, t.d har det så vanskeleg at åtferda krev eit ekstra blikk og ekstra hender. PPT har ansvar både for å rettleie lærarar og assistentar ute om korleis dei best kan legge til rette for barnet/eleven si læring i fellesskapet, dvs arbeidet med tidleg innsats. Dei organiserer nettverkssamlingar for småskulane og barnehagane, for å sikre at dei borna som slit, møter vaksne som forstår og kan hjelpe dei å fungere i fellesskapet. Frå fekk vi ei endring i barnehagelova som pålegg PPT ansvaret for å gi rettleiing til ni barnehageeiningar her i Sula. Det følgde ikkje ressursar med endringa. Rettleiingsansvaret er knytt til både fagleg og sosial læring, og skulemiljø / mobbeførebygging. PPT skal i tillegg gjere utgreiingar og undersøkingar når læraren og foreldra ikkje har tilstrekkeleg kompetanse til å avdekke kva tiltak som kan gi eit barn den tilrettelegginga det har krav på. Undersøkingane skal gi råd om korleis tilsette og føresette kan hjelpe barnet. Også born som ikkje går i barnehage, har rett til hjelp frå PPT. Leiar ber igjen om å få styrka dette arbeidet med 50 % stilling, frå Barnevernstenesta si oppgåve og kompetanse er å bidra til at barn og unge i Sula har trygge oppvekstvilkår med forsvarleg omsorg. Får barnevernet melding om barn og unge frå 0-18 år, som lever under tilhøve som kan skade helse og utvikling, skal dei undersøke saka og gi naudsynt hjelp som sikrar betre omsorg, primært i heimen /i anna nær familie, eller, når det er best for barnet; i fosterheim eller institusjon. Om det er aktuelt med ettervern, har barnevernet ansvar til ungdommen er 23 år. Å sikre at borna som er under omsorg av barnevernet, fullfører skulegangen, er eit nasjonalt satsingsområde. Fylkesmannen har over tid hatt tilsyn med barnevernet i Sula, grunna omfattande fristbrot. Dei har peikar på fleire utfordringar, det eine er kapasitet, det andre er opplæring, rutinar og dokumentasjon internt. Fylkesmannen meinte det eine kan henge saman med det andre. I etterkant av tilsyna har over tid vore arbeidd systematisk med å betre kvaliteten og systematikken i sakshandsaminga, i tråd med råd og pålegg etter tilsynet. Arbeidet har gitt resultat, men det er framleis stort press på kapasiteten og ein maktar ikkje å sette av tid til viktig kompetansebygging som i neste omgang kunne redusere kostnadane på tiltakssida. 24

37 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Leiar ber om å få styrka barnevernet med 100 % stilling i Behov i drifta i oppvekstsektoren Oppveksten kjem ikkje i reprise. Når barn lærer sosial dugleik, sjølvregulering, språk og matematikk dei første leveåra, klarer dei seg fagleg og sosialt betre på skulen og vidare i utdanning og arbeidsliv (Agderprosjektet). Dei fleste borna får med seg dette, men for mange står det mykje på spill - og ein barnehageplass og møtet med fagleg dyktige tilsette i dei kommunale tenestene kan vere avgjerande, då dette er basisdugleik som kan stimulerast t. d. gjennom leik og leikeprega aktivitet i barnehage og skule. Dei innmelde behova er nøkterne og dei fleste framlegga er meldt fleire år på rad. Einingsleiarane har teke inn over seg at kommunebudsjettet ser stramt ut framover, men dei slit med å få til forsvarleg drift der dei unngår lovbrot på felt som er sterkt regulert av lover og forskrifter: Ein elev skal ha eit gitt tal undervisningtimar i gitte fag/kompetansefelt med kvalifisert lærar, kva elev har krav på tilpassa opplæring med spesialundervisning dersom ein ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet. Krav til miljø, helse og tryggleik for borna i barnehage og skule er forskriftsfesta i 23 paragrafar. Alle nyfødde skal ha besøk av helsesøster, etter kvart skal dei ha vaksiner og alle skal ha informasjon på eit språk dei kan forstå. Når barnevernet og PPT får ei melding, skal meldingane følgjast opp og tilsette med relevant kompetanse må gjere dette arbeidet. Fristbrot i barnevernet vert påtala av fylkesmannen, som og peikar på at underbemanninga har fleire uheldige konsekvensar for arbeidet med å sikre forsvarlege arbeidsprosessar, dokumentasjon og opplæring og rettleiing til dei tilsette. Handlingsrommet for «smarte grep» er absolutt til stades i også i oppvekstsektoren, men all omstilling krev noko ressursar og merksemd. Ei typisk utfordring i sektoren er forstillinga om at omorganisering av tenesteområda i TBU fører til økonomisk innsparing i drifta på kort sikt. Oppfatninga vert ein reell trugsel mot kapasiteten og kvaliteten i arbeidet. Auken i kostnadar til klienttiltak, gjev lite handlingsrom for å tilpasse talet på dei som skal løyse sakene, til mengda av saker. Konsekvensen er alvorlege både for tenestekvalitet til innbyggjarane - og i eit HMTperspektiv. Effekten av gode tenester i sektoren, er langsiktig, og ligg i at dei universelle tenestene kan gjere ein så god jobb at berre dei færraste treng tiltak på det selekterte og dedikerte nivået. Vidare i at når nokon treng hjelp frå kommunen, får dei rett hjelp raskt slik at situasjonen faktisk endrar seg til det betre, i staden for å eskalere. Midlane som er sett av til å hjelpe og legge til rette for dei mest sårbare og ressurskrevjande borna, er ikkje tilpassa veksten i barnetalet. Når det kjem born med 1:1 behov, vert utgiftene større enn det dei fordelte kronene kan dekke. Utfordringa er like eins i SFO. Nøkkeltal for undervisning dokumenterer ei kraftig innstramming over fleire år. Rektorane anstrengar seg for å tilpasse auken i undervisningstimar og naudsynt utstyr til kvar elev innanfor ei stadig strammare ramme. For å få dette til, er timane til klassedeling og gjennomføring av enkeltvedtak redusert betydeleg. Det vert fira på kravet til kompetanse for å få kvardagen til å gå rundt. Sula er på lista over dei 100 kommunane i landet Effekten av tenestene i oppvekstsektoren er langsiktige som har lågast lærardekning og høgast andel av spesialundervisning. Det er vanskelg å snu dette når ein manglar folk. Omlegging av lovverket for barnevernet og barnehage, innebar nye oppgåver og ansvar for TBU frå

38 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Totalt er det frå dei ti driftseiningane i oppvekst meldt inn behov for å auke drifta med knapt 7,7 mill. I hovudsak er behova knytt til utvida kapasitet/ fleire stillingar. Bygg og lokalitetar Molvær barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg, manglar framleis vognrom. Behov for oppgradering av uteområde, inngjerding og erstatte sanerte leikeapparat. Langevåg barnehage - 6 avdelingar: Nybygg, opna hausten Strøkent inne og ute. Har kameraovervaking på kveldstid. Måseide barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg med nytt påbygg. Starta oppgradering uteområdet. Sunde barnehage - 2,5 avdeling: Eldre, litt slitent bygg, oppgradert uteområde, manglar vognrom og arbeidsplassar, toalettforholda er dårlige. Står på «neste steg»-lista med tanke på å få ein kostnadseffektiv struktur på kommunale barnehagar (grunnlag for overføring til private). Kan ikkje utvide kapasiteten der dei ligg, men det er sett av tomt i arealplanen med tanke på framtidig nybygg. Solevåg skule skule: Nytt tilbygg under oppføring for å møte auka klassetal. Gammalt bygg til 7.trinn, snart 40 år gamle vindu må skiftast. Måseide skule Fådelt 1-7 skule: Eit av dei to eldste skulebygga. Generelt slitent. Gymsalen kan nyttast til dei yngste, dei eldre bussast til kroppsøvingsundervisning i Solevågshallen/ute. Garderoben til dei yngste er for liten når vaksne skal hjelpe born. Modulbygg sett opp i Fleire reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Ikkje nok klasserom til å bli fulldelt. Uteområdet treng utstyr til aktivitetar på ulike alderssteg i friminutta, relativt semmert. Ser fram til nyskulen. Fiskarstrand skule 1-7 skule. Gammalt bygg, men fekk ei generell oppgradeing etter at «Dagmar» tok taket romjula Gjennomført vedlikehald av brakker og utskifting av kjøkken. Manglar arbeidsplassar og SFOlokalitetar. Treng ombygging for elevar med behov for fysisk tilpassing frå skulestart Reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Treng leikemuligheiter ute, etter sanering av apparat. Ser fram til nyskulen. Langevåg skule 1-7-skule: Nybygg opna i mars Læringsareal vert i 2018 utvida ved å innreie og ta i bruk bygningen etter vidaregåande skule. Behov for oppgradering av uteområdet har vorte meir prekær i samband med skogen vert stengt, av omsyn til tryggleiken for elevane. Sula ungdomsskule skule: Behov for skulekjøkken og naturfagrom for å kunne ha undervisning med to grupper samtidig. Behovet for kapasitetsauke frå 2017 vert først oppstarta i 2018, då vert det to nye klassar frå august. Flott uteområdet legg til rette for ulike aktivitetar.. TBU (barnevern, PPT og helsesøster-/skulehelsetenesta): Lokalisert som før omorganiseringa. Behov for investering i sektoren Investeringsbehova er, forutan inventar og alminnelig vedlikehald (teknisk på bygningane), knytt til tema som ein finn grundig handsama i vedtekne strategi- og handlingsplanar for oppvekstsektoren: Dette gjeld og det gjeld Strategi for digital kompetanse i skulen (K-sak 022/13 og 061/15) og Skulebruksplanen for (K-sak 029/15). 26

39 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Investeringar til arbeidet med grunnleggjande digitale ferdigheter og digitaliserte arbeidsoppgåver Det ser endeleg ut til at barneskulane og kulturskulen no har både «varme, vatten og wi-fi» og at arbeidet med digitale ferdigheiter til elevane, slik sett, kan ta til for fullt. På ungdomsskulen er det framleis, i skrivande stund, problemer. Barnehagane kjem etter. Investeringane omfattar meir enn halvparten av innbyggjarane i kommunen, og investeringsbehovet er deretter. I tillegg står ein i sektoren framfor etableringa av meir effektive digitaliserte arbeidsprosessar for tilsette og føresette. I ei nyss gjennomført, lokal SFO-undersøking kjem det fram at meir enn 50% av foreldra ynskjer at kommunikasjonen mellom SFO og heim skal skje digitalt. Det er grunn til å tru at dette er ein tendens som gjeld for alle brukarane av tenestene i sektoren; barnehage, skule og TBU. Mandatet I barnehagen og grunnskulen skal borna lære seg å ferdast kompetent og skapande, og ikkje minst trygt, i den digitale verda. Digitaliseringa endrar skulefaga, og behovet for å utvikle digitale ferdigheiter aukar raskt. Frå hausten 2017 kan t.d. eksamen for første gang, gjennomførast på nettbrett. Det digitale samfunnet påverkar oppdraget skulen har, både i innhald og arbeidsmåtar. I 2017 kom Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Dokumentet gir innsikt og oversikt over kva ein skal arbeide med i grunnopplæringa. Tilbakeblikk i 2012 vart 1.generasjon Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule utarbeid for å sikre at Sulaborn skulle lære grunnleggande digitale ferdigheiter i tråd med forskriftene Rammeplan for barnehage og Læreplanar i fag i skulen - LK-06. I 2013 vedtok Kommunestyret planen. Vedtaket innebar ein norm der alle klasserom skulle vere utstyrt med digitale tavler, elevane i ungdomsskulen skulle ha pc 1:1, i mellomtrinnet 3:1 og i barnetrinnet 4:1. Til stasjonsundervisning og spesialundervisning skulle kvar skule ha eit klassesett med ipad. Det vart sett av midlar til ei formidabel opprusting av utstyr til dette både i budsjettframlegget og gjennom ekstrabevilgning, noko som har gjort skulane og barnehagane opptekne av nye metodar. Ein sterkt hemmande faktor, i skulekvardagen særleg, har vore strevet med ustabil infrastruktur, fram til skrivande stund (november 2017). Interesse, kunnskap og medvit har auka, medan utvikling av ferdigheitene fekk krevjande kår. I 2015 vart strategiplanen rullert og la då opp til at det kvart år skulle settast av midlar til å oppretthalde minimum det vedtekne nivået på digitalt undervisningsutstyr og læremidlar, slik at kommunen unngjekk å få eit akkumulert behov etter 4 år, slik som situasjonen var i I innstillinga til vedtaket var det foreslått slik disponering: 2016 kr , 2017 kr og 2018 kr Investeringsplanen innebar ei løpande vurdering av om kva av det eksisterande utstyret som kan gjenbrukast, før det vert skifta ut. Kommunestyret vedtok planen og, etter råd frå oppveksutvalet, at behova for digitalt undervisningsutstyr skal styrast av strategiplanen og budsjetterast i oppvekstsektoren. Både einingsleiarane og lærarane er svært glade for denne synleggjeringa. I handsaminga av budsjett 2016 og økonomiplanperioden vedtok kommunestyret, basert på denne planen, å budsjettere i alt kr til digitalt undervisningsutstyr i perioden. 27

40 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Kva er situasjonen ved inngangen til 2018? I eit økonomisk perspektiv er Pc-ane som vart utrulla i 2013 klare for utskifting og elevtalet har auka monaleg. Solevåg skule var pilot med nettbrett i begynneropplæringa i Erfaringane var svært gode, men skulen måtte droppe å halde fram i årets 1.klassekull grunna m.a. manglande midlar til utstyr. Forsvinn midlane, stoppar det opp. Erfaring og kunnskap tilseier no at ein kombinasjon av ulike typar utstyr i læringsareala er mest hensiktsmessig. Med stramme rammer i kommunebudsjettet har det vist seg krevjande å følgje opp intensjonen i dei politiske vedtaka. I tillegg har infrastukturutfordringane dei siste åra gjort at det no har vorte avgjerande å sikra at infrastrukturen er stabil nok. Planar har vorte justerte i tråd med nye føresetnader. Alt dette har krevd tid og kapasitet, noko som gjer at det er usikkert om vi rekk å få på plass utstyr til begynneropplæringa på ipad hausten Samstundes aukar presset på dei tilsette i sektoren. Det handlar om motivasjon og relevans, som er viktige betingelsar for læring. Nokre sitat frå fagmiljøa: «Barn og unge bruker digital teknologi hver eneste dag, både gjennom spill, kommunikasjon og læring. De er sosiale, kreative, finner nye venner, møter gamle venner, krangler, ler og lever i spill, på Youtube og i sosiale apper. Det er vanskelig å forestille seg at det er mennesker på andre siden av skjermen, at vitser og hard tone kan virke sårende, og det er kort vei til nettmobbingen. Det er misforstått at digital kompetanse er kompetanse som barna automatisk tilegner seg på egen hånd. Høyt forbruk betyr ikke automatisk høy kompetanse (eller klokskap og modenhet). Både skole og foreldre må sette seg inn i hva som foregår på nett og hvilke muligheter teknologien åpner for. Digitale barn treng digitale lærarar.» (T.Silde). Utdanningsdirektoratet: Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Utviklinga på området skjer i rivande fart! Fleire og fleire kommunar satsar på appar og nettbrett og lærarane driv omskolering for å verte trygge på digitalt arbeid i klasserommet. Erfaring frå kommunar som er i gang med omstilling er oppsiktsvekkjande: «Elevane er motiverte og knekker lesekoden i rekordfart med ipad», «Gutane produserer meir tekst enn tidlegare», «Kommunikasjonen mellom elev og lærar er hyppigare, elevaktiviteten i klasserommet aukar, elevane får raskare hjelp og tilpassinga skjer på ein annan måte både til dei som strevar og til dei særleg begåva borna». Etter piloten på Solevåg ser vi kan hende og at nye prosjekt er sårbare, og heilt avhengig av eldsjeler med kompetanse utover det vanlege. Men kompetansemåla i skulen gjeld alle elevane. Å få oversikt over eksisterande kompetanse og haldningar, og å vidareutvikle lærarane sin profesjonsfaglege digititale kompetanse i tråd med definisjonane i rammeverket, vert difor viktig i åra som kjem. For å komme vidare i dette arbeidet, er det meldt inn behov for i alt 3,1 mill til utstyr og kompetanseheving i Skulebruksplanen Skulebruksplanen for Sula kommune tek for seg dei fysiske rammeføresetnadane for Sulaskulen og skal bidra til at skuleeigar kan planlegge for ei god framtidig skuledrift. Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane. Tema som uteområde er utgreid i etterkant, og kjem fram i andre saker, det same gjeld trafikktryggleik. I K-vedtaket er det lagt opp til at ein skal prioritere spesialrom og auka kapasitet undervisningsareal ved ungdomsskulen og auka kapasitet undervisningsareal ved Solevåg skule. Dernest greie ut kostnadsmessige konsekvensar av å anten ruste opp dei to skulane på midtre eller erstatte dei med ein ny skule på Rørstadmarka. Ein utdjupande uttale frå det faste oppvekstutvalet, med synspunkt og vurdering på ulike scenario, er med i vedtaket. 28

41 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett I løpet av 2016 vart det gjennomført ein tilstandstandskartlegging på uteområda/leikeapparat på barnehagane og skulane. Resultatet synte at det er trong for å skifte både fallunderlag og ein del apparat for å ha trygge uteområde. Det faste utvalet for oppvekst vedtok i sak 033/16 å be rådmannen utarbeide ein handlingsplan for å gjenetablere trygge og gode uteområde på barnehagane og skulen. Ein slik plan er utarbeid i teknisk sektor, i samarbeid med einingsleiarane og i 2017 vart det avsett i alt 13 million over fire år til å følgje opp dette arbeidet. Arbeidet er no i gang, men behova er store og for dei som må vente lengst, er det ei uttalt utfordring å etterleve forskrifta for miljøretta helsevern i barnehage og skule. Skule- og SFO kapasiteten i 2018 og i resten av økonomiplanperioden Kapasiteten i skulane vert ytterlegare utfordra i kommande år og dei vedtekne tiltaka i skulebruksplanen er no godt i gang for alle skulane: Langevåg skule får utvida kapasitet til nye parallellar, vidaregåandebygget vert klargjort til 1.klassetrinnet, undervisning og SFO. Fiskarstrand og Måseide skular, anbodsgrunnlag under utarbeiding for ny felles skule på Rørstadmarka. Vil gi meir hensiktsmessig undervisningsareal og rom for eventuell auka kapasitet i framtida Solevåg skule får auka kapasitet til nye klassar gjennom nybygg. Ungdomsskulen får auka kapasitet til å ta i mot fleire parallellar, og spesialrom til læringsaktivitet innan fysikk, kjemi, naturfag og heimkunnskap. Statsbudsjettet 2018 barn og unge Regjeringa signaliserer ein sterk satsing på barn og unge i kommunebudsjettet gjennom: OPPTRAPPINGSPLAN BARN OG UNGE Folkehelse: «Mestre hele livet» Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) ble nylig lagt fram. Dette er en strategi for psykisk helse i hele befolkningen, med et særlig fokus på barn og unge. HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN Regjeringen vurderer å utvide formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ytterligere til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. BARNEHAGE OG SKOLE TIDLIG INNSATS OG KVALITET For første gang skal det vere lærarspesialistar i begynnaropplæringa for 1. til 4. klasse. Spesialistane skal bidra til å utvikle undervisninga på dei skolane dei arbeider, slik at elevane lærer meir. Regjeringa foreslår ei tilskottsordning for å styrke arbeidet i kommunane med å få fleire minoritetsspråklege barn til å gå i barnehage. Regjeringa foreslår også å innføre ei plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeigarane i kommunane. SKOLE REALFAGSSATSING Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi Tett på realfag ( ) for barnehager og skoler. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. 29

42 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett BARNEVERN KVALITET OG KOMPETANSE Regjeringa føreslår en strategi for kompetanseheving i det kommunale barnevernet for å hjelpe barn i barnevernet tidlegare og betre - og forberede kommunene på et større kommunalt ansvar for barnevernet (barnevernreformen) fra VALD I NÆRE RELASJONAR Regjeringa aukar satsinga i opptrappingsplanen mot vald og overgrep. FOLKEHELSE Regjeringen foreslår å styrke program for folkehelsearbeid i kommunene i Programmet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 og skal bidra til utvikling og å spre gode metoder for å fremme psykisk helse og livskvalitet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Programmet finansieres ved å samle eksisterende tilskuddsordninger til et større og mer langsiktig utviklingsprogram. RUS OG PSYKISK HELSE Tilskot til pårørandetiltak (born og unge er i målgruppa) på rus- og psykisk helsefeltet, styrka (helse- og omsorgsbudsjettet) (rammetilskot). DIGITALISERING Kommunesektoren fekk 25 millionar kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekt. For 2018 foreslår regjeringa å setje av 100 millionar kroner til formålet, totalt 125 millionar kroner for å stimulere kommunen til å utvikle digitale tenester som kan gjere kvardagen enklare for innbyggjarane. Regjeringa foreslår 500 nye studieplassar i IKT og å halde fram satsinga på koding i skolen. Budsjettprosessen Talbudsjett 2018 vert i hovudsak utarbeida innanfor ramma av 2017-budsjettet, justert for løns- og prisvekst og pensjonskostnader. Unnataket er barnehagedrift og vedtekne klienttiltak med kjente konsekvensar for Her er budsjetta utarbeidd ved hjelp av eigne rekneark på samme måte som tidlegare år. Pågåande klientsaker utan vedtak er ikkje lagt inn. Auken i kjente klientutgifter i barnevernet er på vel 2, 1 mill i Det synleggjer at det mellom anna er fleire born i institusjon (kvar institusjonsplass har i 2017 ein eigenandel på kr / månad, vert indeksregulert igjen i januar). For barnehage er driftsutgiftene redusert med 3,84 mill. Dei to faktorane utgjer tilsaman ein reduksjon i driftsramma frå 2017 til 2018 på knapt 1,7 mill. Driftsbudsjettet til Sulaskulen for 2018, vert og lagt innanfor 2017-ramma, uavhengig av endra føresetnader (t.d. nye ressurskrevjande elevar og nye klassar i året ein legg budsjett for). Administrasjonen matar inn nye nøkkeltal (per skulestart i august 2017) i elevsjekken. Den endringa som då kjem fram i bunnlinja, syner kva det vil koste å oppretthalde kvaliteten i undervisninga. Med mindre ein får tilført nye midlar i budsjettvedtaket i desember, så må ein «skru» ned utgiftene på papiret til dei, oppsummert, tilsvarar revidert budsjett i Elevsjekken fordeler så innstramminga mellom skulane etter objektive kriterier. Dette er ein lettare operasjon på papiret, enn ute i Sulaskulen, der alle skuleborna i Sula, også dei nye, allereie er. Utan friske midlar til kontaktlærarar og nye ressurskrevjande elevar, har realiteten vore ei reell innstramming kvart år. For at dette skulle gå i hop, har skulane redusert midlar til læremiddel og inventar, samt erstatta lærarstillingar med ufaglærte, for å dekke opp lønsutgiftene. Nye tiltak som er meldt inn frå einingane (som løn til lærarane i nye klassar), er ikkje lagt inn i budsjetta, men er framstilt i eigne vedlegg og sortert etter om dei er innarbeid i rådmannen sitt framlegg eller ikkje. 30

43 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjettframlegg frå rådmannen for Oppvekstsektoren (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Tiltak innafor drifta Ut i frå ei svært stram prioritering og den krevjande situasjonen i skulane og TBU, har rådmannen funne rom for følgjande tiltak, delvis finansiert gjennom inntekt i rammetilskotet (kr er tiltak med inntekter i rammetilskotet): Budsjett og økonomiplan Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 opprinneleg OPPVEKST, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern OPPVEKST, RAMME ETTER NYE TILTAK Investeringar Det er framleis behov for vedlikehald og fornying av inventar og utstyr i sektoren. Det som er kome med av renovering av uteområda og vedlikehald /tilpassing av bygg til universell utforming, er del av prosjekta som ligg i budsjettframlegget under teknisk sektor. I tråd med K-vedtak 61/15 Strategiplan digital kompetanse i barnehage og skule, er det budsjettert med kr til utskifting av digitalt undervisningsutstyr som skriv seg frå Organisajonsutvikling og kompetanse Innsatsen i sektoren har tre nivå: 1. Alle barn og føresette (universell innsats skjer kvar dag i helsestasjon, barnehage og skule og med god rettleiing frå PPT) 2. Barn og foresatte med risiko for å utvikle vansker (selektert innsats skjer i tverrfaglig samarbeid, til dømes etter SamBa-modellen som skal vidareførast i tiltakseininga for barn og unge i samarbeid med bhg og skule) 3. Barn og foresette med behov for særskilte tiltak (indikert innsats skjer etter tverrfaglig samarbeid og enkeltvedtak basert på sakkunnig råd om kva tiltak som skaper endring) Dei fleste borna klarar seg fint med innsatsen på nivå ein, når den er av god kvalitet. Det er god samfunnsøkonomi om kommunen har kompetanse til å identifisere dei som har vanskar. Når vansken er oppdaga, er det avgjerande for barnet at kommunen har kapasitet til å bidra til å forandre ein negativ situasjon som hindrar ei god utvikling. 31

44 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Overordna fokusområde Ikkje flaks eller uflaks, men kunnskapsbasert og systematisk innsats og samarbeid, i og på tvers av einingane, skal sikre at Læringsreisa i Sula gir barna ein likeverdig og god start på livet - og eit grunnlag for å fullføre vidaregåande skule, uavhengig av kva skule og klasserom opplæringa foregår i. Overordna målsetting Kompetent og hensiktsmessig drift på alle nivå. Profesjonalitet og romslegheit i alle møte med born / unge og deira føresette. Kunnskapsbasert fokus på praksis i møtestaden mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og PPT. Kvalifikasjonar Den viktigaste ressursen ligg i eit kompetent og kapabelt personale. Både formell kompetanse og at du er eigna og får god rettleiing, er viktig når du skal arbeide med barn si utvikling og læring. Tilsette i barnehagen er nøkkelpersonar i ein god oppvekst. Dei observerer dei minste kvar dag over fleire år. Dei er, i tillegg til foreldra og helsestasjonen, dei næraste til å fange opp tidleg om nokon treng hjelp. På same måte er den profesjonelle læraren si rolle godt dokumentert; læraren som får gode relasjonar til elevane, som er trygg fagleg og didaktisk, og som er ein god leiar i klassen, får elevar som yt sitt beste og trivst fordi dei meistrar. Dess betre relasjon læraren har til kvar enkelt elev, dess betre vert forholdet mellom elevane slik bygger den gode læraren godt klassemiljø og demmer opp for mobbing. Dette er kompetanse ein må ta vare på og vidareutvikle. Sagt med Jens Bjørnebo (overførbart til alle områder): «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han må være glad i i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikkje glad i barn, da må han lære det» For å lukkast i arbeidet, er godt leiarskap avgjerande. Ein felles plattform for leiarskap, som og styrarane i private barnehagar har vore aktivt med på å utforme, definerer verdigrunnlaget for leiing, og metoden for systematisk organisasjonsutvikling som skal brukast i einingane for å utvikle ei kunnskapsbasert vaksenrolle i alle fagområda. Eit viktig prinsipp er medskaping i personalet og å sikre at dei tilsette lukkast i sine møter med borna og familiane i Sula. Leiarane øver på å bli gode prosessleiarar, og utvekslar erfaringar om arbeidet i leiarnettverket i KO. Nærværsprosenten er høg i sektoren, og sjukefråvere ligg under måltalet for kommunen. VIDAREUTDANNING Total var det 89 lærarar som mangla formell kompetanse etter dei nye kriteria ( ), anten i norsk, matte eller engelsk. (Dette er ikkje unike lærarar, mange manglar den formelle kompetansen i fleire fag). 35 manglar kompetanse i engelsk 34 manglar kompetanse i matte 20 manglar kompetanse i norsk 7 lærarar er i vidareutdanning skuleåret Dersom alle består sine fag, er status per juni 2018 at 53 lærarar manglar kompetanse i nor/mat/eng. Desse 53 lærarane manglar til saman kompetanse i 70 fag (mat/nor/eng). 32

45 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Det er bindingstid i tråd med personalreglementet for dei som får støtte til vidareutdanning. Kvalitetssikring Oppveksteigar (kommunestyret) skal etter barnehage- og opplæringslova følgje opp kvaliteten og tilstanden i skulane og barnehagane, slik at ein kan sikre kvalifiserte forbetringar. PPT er sakkunnig instans i arbeidet, både formelt og i praksis. Ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte skal målas og følgjas opp. Kommunen har ansvar for at barnehagane og skulane har tilstrekkelege ressursar og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov slår fast at kvart born har rett til å lære og utfordrar kommunen til å styrke den generelle tilpassinga i skulen slik at den kan femne fleire enn i dag, og slik at talet på elevar med behov for spesialundervisning minkar, kort sagt; prøve ut eigne tiltak raskt og før ein vurderer behovet for spesialundervisning. For det andre å kvalitetssikre opplæring til dei som får vedtak om spesialundervisning. Meldinga slår fast at det er avgjerande for å lykkas med å få fleire elevar gjennom grunnopplæringa, at ein ikkje kjem inn i ein sirkel der lite ressursar til differensiering i ordinær undervisning fører til meir spesialundervisning som igjen gir færre ressursar til ordinær undervisning. Det er etablert kvalitetssystem for skule og barnehage. Kvalitetssystema skal kontrollere kor vidt alle born/elevane får tiltak og opplæring som sikrar at dei lærer og utviklar seg i tråd med føresetnadene sine. Kommunen har tilsynsansvar på to felt. Rådgjevar for barnehage har fått ansvar for å gjennomføre tilsyn etter barnehagelova. Kommunelegen har ansvar for godkjenning etter Forskrift for miljøretta helsevern i barnehage og skule. Tilsynsansvaret inneber og å gi råd og rettleiing. Det er vidare etablert eit heilskapleg system for tilpassa opplæring. Alle born har rett til å møte ei opplæring som er tilpassa behova og føresetnadene deira. For dei borna som ikkje har utbytte av det vanleg tilpassa opplegget, skal spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp sikre at dei får innfridd retten på ein likeverdig måte. Kvalitetsvurdering I 2012 innførte kommunestyret eit system for kvalitetsvurdering, der skulane og skuleleigar skal gjennomføre skuleeigaranalyse, ståstads - og organisasjonsanalyse ( etter ein vedteken frekvens og i tillegg til nasjonale prøver. Ein skal vurdere innsamla data og velje ut utviklingsområde som byggjer på skulebasert vurdering og årlege kvalitetssamtalar med skuleigarnivået. Dette sikrar eit objektivt vurderingsgrunnlag. Administrasjonen skal årleg legge fram for politisk nivå ein rapport som omhandlar kvalitetsarbeidet i skulen. Dette er eit felles ansvar for skuleeigar og den enkelte skule, og noko som går føre seg gjennom heile året. I Sula har den årlege rapporten fått namnet Skuleeigarrapporten. Kvalitetsutvikling Kommunestyret handsama hausten 2017 Strategi for kvalitetsutvikling i Kultur- og oppvekstsektoren (Kvedtak 063/17). Profesjonsutvikling av personalet står sentralt og er i tråd med nasjonale føringar. I perioden vert det særleg arbeidd med å utvikle «neste praksis» i tråd med nye rammplanar og læreplanar, der det er eit mål på kvalitet at dei fleste borna kan få utbytte av Læringsreisa si innanfor ramma av det ordinære arbeidet i avdelinga / klassen. Einingsleiarane følgjer opp utviklingsarbeidet med personalet i eiga eining, dette skal skje etter prinsippa for medskaping i lærande prosessar og nedfellast i einingsbaserte handlingsplanar. Særleg vil ein i perioden 33

46 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett satse på fagleg tryggleik til å fange opp og følgje opp born og foreldre som strevar, slik at riktige tiltak kan settast inn så tidleg som råd. Profesjonsutvikling med fokus på kompetent leiing av læringsaktivitetar, tidleg innsats og vurdering for læring, vil framleis stå sentralt. Dybdelæring kom inn gjennom studiebesøk i Auckland, og med Ludvigsenutvalet. Fokuset på læringsutbytte skal vere gjennomgåande, og den betydinga lærar og medelevar si vurdering som støtte for læring har for elevane sitt utbytte, skal vektleggast sterkt. Praktisk tilnærming til fagleg stoff i ungdomsskulen er vektlagt; elevane skal oppleve at lærestoffet har relevans for dei. Utfordringa kan illustrerast med eit dilemma: Dei 10 mest populære yrka i 2014 eksisterte ikkje i 2004! Innhaldet i skulen er derfor under vurdering. I Finland, til dømes, endrar dei no måten innhaldet i skulen er organisert på, dei «kvittar seg med alle fag». I staden skal eit tema (t.d. 2.verdskrig) eller fenomen (t.d. forureining) undersøkast og forståast ved hjelp av ulike kompetanseområder. Ludvigsenutvalet som er oppnemnd for å sjå om innhaldet i skulen er framtidsretta, nemner i sitt første notat følgjande sentrale dugleikar som viktige i det 20.århundre: Basisdugleik (definert som fem kompetansar; lese, skrive, rekne, digital kompetanse og munnleg framstilling), samt Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Spørsmålet er: Korleis vil dette endre arbeidet i barnehage, skule og TBU i Sula? Pågåande prosjekt i 2018 vil vere Læringsreisa - lærararbeid i det digitale landskapet, språkutvikling og sosial samhandling (nettvett) Born i utfordring tverrfagleg Psykisk helse hos barn og unge innsats frå alle tilsette i samarbeid med føresette. Kap 9A heile personalet på u-skulen tek nettbasert vidareutdanning i temaet læringsmiljø. Etterutdanning / fagleg ajourhald Når det gjeld etterutdanning for tilsette i bhg og skule, er Sula med i interkommunalt samarbeid i regi av SRRU, og vi får dermed meir ut av kronene på våre satsingsområde. Lærarane har i tillegg, gjennom sin arbeidstidsavtale, avsett eigentid til fagleg ajourhald. 34

47 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Særskilt for KULTUR Visjon "Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet." Forankring i lokalt planarbeid Strategi for kvalitetsutvikling i arbeidet med barn og unge, Kultur- og oppvekstsektoren (K-vedtak 063/17) Kulturplan for Sula kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Målsetting for arbeidet i kultureininga Vi skal legge til rette for kultur ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar, gi økonomisk støtte, samarbeid og rettleiing. Kulturområdet skal bidra med kunnskap, kompetanse, kreativitet og opplevingar for alle. Hovudmålgruppe er barn og unge. Kulturadministrasjonen sitt arbeid er retta mot friluftsliv, idrett, kulturminnevern, kulturarv, og kulturutvikling gjennom eit aktivt samarbeid med andre kommunale instansar og frivillig og profesjonelt kulturliv. Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar, og aktivt oppsøke utsett ungdom. Biblioteket si overordna målsetting står i 1 i «Lov om folkebibliotek»: «Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, og få kjennskap til ulike kunstformer og kulturuttrykk. Skulen skal vere eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har fokus på samarbeid med skulekorpsa om aspirantopplæring. Ressursar STILLINGSHEIMLAR FOR KULTUR SUM 10,01 9,81 9,81 Kulturavdelinga 1,00 0,80 0,80 Musikk- og Kulturskulen 4,89 4,89 4,89 Bibliotek m filialer 2,35 2,35 2,35 Fritidsklubbar 0,67 0,67 0,67 Sekretær ungdomsråd 0,10 0,10 0,10 Utekontakten 1,00 1,00 1,00 Kommentar til stillingsplanen: Justering 20 % stilling er ein formalitet (overført frå stab/støtte til kultur). Biblioteket disponerer 2,35 årsverk fordelt på to hovudbibliotek og filial. Det tilsvarar 0,26 årsverk pr innb., noko som er under både fylkesgjennomsnittet på 0,33 og landsgjennomsnittet på 0,35. Knappe personalressursar i høve utvida opningstid for publikum, og det at ein skal betjene to avdelingar, har ført til auka behov for vikar. Utfordringar i kulturarbeidet og kommentarar til forslag om nye driftstiltak i (For oversikt over alle innmelde tiltak, sjå eigne tabellar i heftet) 35

48 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Sula kommune er blant dei kommunane i fylket og landet som nyttar færrast kroner på kultur pr. innbyggar. Kostra-tala for 2016 viser at 2,4 % av netto driftsutgifter går til kultur i Sula kommune. Til samanlikning så er tala for kostragruppe 7 på 3 %, Møre og Romsdal 3,2 %, og landet utanom Oslo 3,9 %. Rapporten frå Framsikt Analyse viser at Sula brukte tredje minst på kultur av kommunane vi samanlikna oss med. Vi har over tid vore ein kommune i sterk vekst, noko som merkast i det kommunale tenestetilbodet og i dei mange lag og organisasjonane. Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ), seier at det skal leggast til rette for gode rammevilkår for dei ulike kulturuttrykka og kommunen har eit ansvar for å legge til rette for tilbod og møteplassar. Kulturområdet må ha rom for utvikling av tiltak og tilbod, yte økonomisk støtte, gi rettleiing og yte kompetanse, samt bidra til samarbeid og dialog. Kulturplanen (vedtatt i juni år), peikar på innsatsområde og mål for åra framover, samt tiltak for å iverksette måla. Tiltaka som er meldt inn for økonomiplanperioden, synleggjer behov som kjem fram i planen. Dei foreslåtte tiltaka er knytt til følgjande: 20 % stilling - Fritidsklubben driv førebyggande arbeid, og har i dag opent to kveldar i veka, samt ein ettermiddag i veka. Det er ønskjeleg å utvide med ein ettermiddag til, ber om auke i klubbmedarbeidaren si stilling. 70 % stilling - Ny rammeplan i kulturskulen pålegg kulturskulen å utvikle breddetilbod. Skuleåret har kulturskulen ansvaret for musikkundervisninga til 3. klasse ved Langevåg skule. Her får alle 3.klassingane prøvd disiplinane i kulturskulen. Dette samarbeidet mellom grunnskule og kulturskule gir gode opplevingar og kvalitet i undervisninga. Grunnskulelærarar og kulturskulelærarar lærer av kvarandre. Mange born får gjennom karusellen ein smakebit av kulturskulen, og blir kjent med dei ulike disiplinane. Dette er også eit av tiltaka frå Kulturskulen i den nye kulturplanen for Sula kommune. Vi ønskjer å tilby dette til alle barneskulane frå hausten To lærarar i ein time pr. veke pr. 3.klasse på 4 skular utgjer ei auke i stillingsheimel på 70 % stilling og kr. Når nyskulen på Rørstadmarka er ferdig vil stillinga bli redusert til 60 % stilling. Nytt kjøkken og lydplater i taket på fritidsklubben Kjøkkenet på Donken er nedslitt. Det er høgt lydnivå og dårleg akustikk i lokala til fritidsklubben, særleg i det minste rommet. Lokala blir også brukt til song- og musikkaktivitetar. Ynskje om i større grad å nytte musikarar og kunstnarar frå Sula, eigen pott til å bruke til konsertar, skule- og barnehageturnear. Aspirant- og korpsressurs 33 %. Skulekorpsa i Sula rekrutterer mange aspirantar, og stadig fleire av blåseelevane går lenger i kulturskulen. Det gjer at vi treng større stillingsheimel for å imøtekome marknaden. Med ei auka stillingsheimel på om lag 33%, dekker vi behovet som har vore der dei 4 siste åra. Møteplass/arrangement biblioteket - Endringane i Lov omfolkebiblioteka frå , slår fast at folkebiblioteka skal vere ein møteplass og ein arena for formidling. I dag er det ikkje rom i budsjettet for større arrangement. For å oppfylle lovendringa med tanke på møteplass og arrangement, trengst det langsiktig og målretta planlegging, noko som vil vere vanskeleg å gjennomføre utan økonomiske midlar. Midlane vil dekke honorar og reiseutgifter til forfattarar, foredragshaldarar m.fl., og tiltaka vil vere retta mot målgruppa barn, unge og vaksne. Sulakonferansen er eit samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og kommunen. Konferansen kom i stand etter ønskje frå frivilligheita. Det er fokus på å gi dei frivillige kompetanse, motivasjon og inspirasjon i kvardagen. Ein vil hyre både lokale og eksterne innleirarar, og det er behov for midlar til honorar og reiseutgifter. 36

49 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjettframlegg frå rådmannen på kulturområdet (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Tiltak innafor drift og investering Rådmannen har ikkje funne rom for nye tiltak på kulturområdet. Oppsummerande kommentar til budsjett for Kultur- og oppvekstsektoren 2017-budsjettet KO er ein den største sektoren i kommunen, med 11 driftseiningar og mange ulike oppgåver inn mot 2000 barn og unge, og familien deira. I alle barnehagane og skulane er det born med utfordringar av ulike slag. Dersom ein kan møte behova deira tidleg, er mykje vunne. Veksten i aldersgruppa 0-15 år har sprengt allognoser og utfordra både tenesteproduksjon og strategisk planlegging. 11 nye skuleklassar og 7 nye barnehageavdelingar. Dei store kulla beveger seg oppover i grunnskulen, og nye bustadprosjekt berekna for barnefamiliar, er vedtekne i alle krinsane. Ein skulestruktur med fire barneskular er ineffektiv og pressar drifta. Ein vil få fleksibilitet og utnytte ressursane betre når ein kan fordele driftsramma på tre barneskular. Dersom ein i framtida får behov for å auke kapasiteten i barnehagane igjen, vil det vere gunstig for økonomien totalt å prioritere å utvide Sunde barnehage til ein fireavdelings-barnehage. Det inneber å bygge nytt, men med den finansieringsordninga som gjeld no, løner det seg for kommunen å ha effektiv drift og kapasitet i dei kommunale barnehagane. Veksten vi no har hatt i aldersgruppa fører til tilsvarande etterspørsel etter tenestene i TBU. Saman med lovendringar som set større krav til tenesteutøving og pålegg alle dei tre fagområda nye oppgåver, aukar presset. Det er og eit paradoks, dersom auken i klientrelaterte utgifter i TBU, gjer at midlar til å styrke bemanninga vert nedprioritert. Tilsette i barnehagar, skular og TBU er sentrale aktørar i det førebyggjande arbeidet i Sula kommune. Det same er kultureininga og frivillige i lag- og organisasjonar. Kommunen treng ein heilskapleg plan som set standard for ein god oppvekst i Sula og tydeliggjer så vel nye som etablerte innsatsområde. Klarer ein å dreie fokus over på førebygging, parallelt med å handtere generelle veksesmerter, er det god samfunnsøkonomi med relativt låg økonomisk innsats. Det tek berre tid før ein kan hauste gevinsten i kommuneøkonomien, men for den enkelte innbyggjar kjem uttellinga raskt. 37

50 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Helse og sosial Gapet mellom sentralt uttrykte forventingar om tenester og ressursane kommunen har til å løyse desse oppgåvene, er aukande. Innbyggarane får stadig nye lovfesta rettar og nye statlege reformer gir kommunane nye oppgåver. Effektar av samhandlingsreforma, nye behandlingsformer og effektivisering ved sjukehusa drar i same retning. «Trønderopprøret» om vilkåra i fastlegeordninga, er ferskt eksempel på utviklinga. Dei nye oppgåvene er ofte ikkje fullfinansiert. Resultatet blir krevjande omstillingsprosessar og hardare prioriteringar. Dette gjer det vanskeleg å drive omstillingsarbeid og finne rom for å prioritere førebyggande arbeid og auke bruken av velferdsteknologi, som i primærhelsemeldinga (St.m 26, 2014/2015) er peika på som viktige satsingsområde for å møte eldrebølga. Visjon «Mestring og tryggleik for alle» Tanken bak visjonen er at mestring er viktig i kvardagen for alle, frå dei største oppgåvene i livet til dei kvardagslege. Mestring er eit sentralt omgrep i alt rehabiliteringsarbeid. Opplevd mestring er ein føresetnad for tryggleik. Uhelse, funksjonstap og sosiale utfordringar trugar mestrings- og tryggleikskjensla til den enkelte, og det er i førebygginga, behandlinga, (re)habiliteringa og omsorga knytt til desse utfordringane at sektoren sine kjerneoppgåver ligg. Lovgrunnlag Det meste av verksemda innanfor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Vi går i retning mot eit rettighetssamfunn der lovverket gir tenestemottakarane rettigheiter som kommunen er pliktig til å yte. Kommunane blei ved den nye helse- og omsorgsteneste-lova pålagt eit «sørge-for-ansvar» som ofte ikkje er nærare konkretisert enn at tenestene skal vere forsvarlege. Kor den grensa går blir ofte definert av Fylkesmannen gjennom avgjerder i klagesaker. Dei viktigaste lovene er: Helse- og omsorgstenestelova Lov om arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV-lova) Lov om sosiale tenester i NAV Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar Psykisk helsevernlova Pasientrettighetslova Helsepersonellova Organisering Sektoren er organisert i 6 driftseiningar. Einingane varierer i storleik og kompleksitet. Einingsleiar har fagleg, økonomisk og personellmessig ansvar for løpande drift og utvikling. 38

51 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Resursar Tenesteområdet helse og sosial disponerer no 241,4 godkjente årsverk, før vedtak for STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 241,37 232,03 Helse- og sosialadministrasjonen 1 1,00 Helseavdelinga 14,22 14,07 NAV - sosial 6 6,00 Sulatunet 51,1 50,86 Heimetenesta 53,8 53,80 Butenesta 69,9 61,30 Bukollektiva 45,35 45,00 Auken skuldast i all hovudsak nye tiltak i Bu og aktvitetstenesta som vart oppretta i budsjettet fom Kompetanse Tendensen siste åra med aukande spesialisering av oppgåver på primærhelsetenestenivå, fører til auka behov for internopplæring. Samhandlingsreforma og den teknologiske utviklinga har ført til oppgåveforskyvingar som ytterlegare har auka behovet for spesialisering på kommunenivå. Det er aukande behov for personell med formell vidareutdanning innan basisfaga. Viljen og interessa til å skaffe seg etter og vidareutdanning er god, og vi har god nytte av ordninga med Kompetanseløftet Det er opna for hospitering og felles opplæring i avtalen med helseføretaka, men dette har i liten grad kome i gang. Sula nyttar seg av hospitering i helseføretaka eller i andre kommunar med spesialisert kompetanse når ein treng auka kompetanse i høve prosjekt vi driv eller i høve spesielle pasientforløp. Hospitering andre vegen skjer sjeldan eller aldri. Vi har ein god kompetanseplan, som gir oss oversikt over kompetansebehov i organisasjonen. Denne dannar grunnlaget for planlegging, prioritering og tildeling av statleg øyremerkte opplæringsmidlar tildelt via Fylkesmannen (Kompetanseløftet 2020). 39

52 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Vi har som mål å heile tida ha i gong nokre felles hovudsatsingsområde for utvikling og kompetanseheving. Vi erfarer at slike spesialiserte satsingar også gir eit generelt kvalitets- og kompetanseløft for tenestene. Dette er ein medviten strategi. Døme på slike satsingar er: Etisk refleksjon, vi har til ei kvar tid fleire refleksjonsgrupper i sving i dei ulike einingane. Målet for 2018 er å i større grad gjere dette til eit leiarverktøy for fagleg kompetanseheving og bygging av gode helseog omsorgskulturar. I tillegg skal vi bruke etisk refleksjon i fleire større utviklingsprosjekt i sektoren. Leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar og avd.leiarar, i nært samarbeid og med støtte frå NAV. Programmet blir vidareført i 2018, og målet er å styrke den positive trenden i sjukefråver og legge til rette for tenester med god fagleg og etisk standard. Lindrande behandling omsorg ved livets slutt og kreftomsorg. Prosjekta er støtta av Helsedirektoratet og Kreftforeningen, og omfattar fleire av omsorgseiningane i kommunen. Vi fekk tildelt midlar til nytt prosjekt innan palliasjon i 2014, som er vidareført i 2015, 2016 og Her går vi no inn i ein ny prosjektperiode, der Sula er vert for eit samarbeidsprosjekt som involverer alle kommunane i fylket og helseføretaket. Tilskot til kreftkoordinator fortset, men med minkande støttesum. Kvardagsrehabilitering Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Prosjektet fekk sitt siste år med støtte i 2017, og vi arbeider no med å inkorporere denne metoden i vår vanlege drift. Dropp inn ikkje ut. Dette er eit prosjekt for å etablere dagtilbod til utviklingshemma med åtferdsutfordringar, som ikkje klarer å gjere seg nytte av dei eksisterande dagtilboda vi rår over. Prosjektet fekk fornya støtte i 2016 og Velferdsteknologi vert ei ny stor satsing for oss, som heng heilskapleg saman med mange av prosjekta over. Satsing på teknologi skal hjelpe oss å betre nå målet i visjonen vår om «mestring og tryggleik for alle». Denne typen satsingar er vanskeleg for oss å prioritere innanfor dei rammene vi rår over, både når det gjeld tid og ressursar. Vi har difor lagt mykje arbeid i å utvikle prosjekt som også vert oppfatta som interessante utover kommunen, og som slik har fått støtte gjennom eksterne midlar. I tabellen under er nokre av fellessatsingane våre lista opp: Felles utv.prosjekt Støttespelar Leiarutvikling HS NAV Fv* Etikksatsing Fylkesmannen Palliativ plan i M & R (tidlegare lindrande behandling) Helsedirektorate t Fv* Kvardagsrehabilitering Fylkesmannen Dropp inn ikkje ut Utgreiing helsehus/ samlokalisering av tenester *Forventa vidareføring Helsedirektorate t Helsedirektorate t Ovf Tilbake -betalt 40

53 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Vi har også medvite satsa på å tilsette kompetanse og funksjonar som er viktig på tvers av sektoren (og utanfor), gjennom å søkje støtteordningar som har gjort det mogleg for oss å prioritere dette. Vidare har vi lagt mykje arbeid i å nytte oss av støtteordningar for å legge til rette for vidareutdanning av eigne tilsette. Døme på denne typen støtteordningar er lista opp under (*Forventa vidareføring): Støtteordning/funksjon Støttespelar Kommunepsykolog Helsedirektoratet Fv* Kreftkoordinator Kreftforeningen Ruskonsulent Fylkesmannen Fv* Bustadsosial konsulent AVdir Fv* God Helse-partnarskap/ folkehelsekoordinator M&R fylke Fv* Vidareutd. psykisk helse Fylkesmannen Kompetanseløftet 2015 Fylkesmannen Fv* *Forventa vidareføring Det er viktig å understreke at vi ikkje jaktar ekstern finansiering for finansieringa si eiga skuld; det ligg ein gjennomtenkt strategi bak satsingane, forankra i planverk og tenestene sine uttrykte behov. HMT Det meldast om høgt tempo i alle einingane. Vi ser som vanleg svingingar i fråveret mellom einingane. Gjennomsnittleg fråvær i sektoren steig med 0,5% frå 2015 til 2016, til 9,1%. Det er betre enn «bransjesnittet» i landet for helse og sosial, men høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Gjennomsnittleg fråvær jan-juli 2017 var 7,6% som tyder på at fråvere igjen viser ein synkande tendens. Samla fråvær i sektoren er akseptabelt når ein samanliknar med tilsvarande verksemd (bransjesnittet). Gjennomsnittleg sjukefråver i helse- og sosialsektoren i Norge var 11,2% i perioden 4. kv kv Gjennomsnittet i kommunane i same periode var 9,8%. Gjennomsnittet i helse og sosial ligg ca. 1,5% under bransjesnittet for Norge og ca. 0,8% under samla kommunesnitt i Norge. (kjelde: KS, statistikkpakken) Det har blitt tatt grep for å trygge arbeidsmiljøet rundt brukarar med krevjande åtferd i butenesta. Auka bemanning og konkrete tiltak har betra arbeidstilhøva og auka tryggleiken til dei tilsette. Kvaliteten i tilbodet har òg auka. 41

54 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Gjengangar i vernerunderapportane er uro knytt til for stor arbeidsmengd og tempo, særleg i heimetenestene, men alle einingane har stor arbeidsbelastning. Det er aukande uro knytt til akutt plassmangel i fleire einingar. Det er no gjort vedtak om tiltak for å bøte på plassproblema til heimetenesta og helseavdelinga, men plassmangelen i NAV-kontoret er ikkje løyst. IKT Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte. 24/7 programma må ha, og har, prioritet på oppetid. Innføring av «meldingsløftet» har vore ei stor satsing. Meldingsløftet er ei sikker kommunikasjonsplattform for utveksling av sensitiv pasientinformasjon mellom kommunen og spesialisthelsetenesta og internt i kommunen. Systemet skal breiast ut til å omfatte nye meldingstypar og nye einingar skal koplast på. Datatrafikken går over nasjonalt HelseNett. Tryggleikskrava er svært strenge og kommunen må dokumentere at ein stettar dei nasjonale krava i «Normen». Hausten 2015 vart heimetenesta utstyrte med mobile terminalar. Erfaringane er dei aller beste. Tida er moden for å bygge ut systemet vidare. Det blir bedt om investeringsmidlar til innføring av modulen elås i fagsystemet Gerica. Formålet med elås er å minimere tida dei tilsatte bruker på nøkkelhausting, og minimere risikoen for nøkler på avveie. Fordelar for dei tilsette er at dei alltid har «rett nøkkel» med seg, sjølv om ein får ekstraoppdrag undervegs. Tilgangsstyring via fagprogrammet og loggføring gir ekstra tryggleik. elås monterast enkelt utanpå eksisterande låskasse. Meir info om elås: #t=12m26s Vi ser at framtida er digital og kraftige nok linjer (i praksis fibersamband) fram til kommunale bygg er avgjerande for forsvarleg og effektiv drift. Framføring av fiber og utbygging av trådlaust nett i helse- og omsorgsbygga er i ferd med å komme på plass. Viktig for å kunne få full effekt av e-læringsmodular og trådlaust nett er etterspurt av både brukarar og pårørande. Fibersamband er viktig for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i større skala. Pasientvarslingssystema i heildøgns omsorgstilboda (HDO) våre, er ikkje tilpassa dagens velferdsteknologi (VFT). Systema er dessutan gamle og ustabile med mykje feil og manglar. Kommunestyret vedtok derfor i K-sak 055/17 å skifte ut desse anlegga til moderne anlegg tilpassa ny og auka bruk av VFT. Dette arbeidet er i full gang og nye anlegg vil kome på plass ila Vidare vert det arbeidd med å legge til rette for same plattforma for VFT i resten av tenestene. Det vil vere ein stor føremon både for brukarar og tilsette. I 2018 vil vi utarbeide ein strategi for satsinga vår på VFT. Bygningar Bygga vi har til rådvelde er på det jamne av god teknisk kvalitet, men mange einingar opplever reell plassmangel og nokre av bygga er lite tenlege. Ad hoc-løysingar vert brukt i stor grad. Behovet for å samle fleire helse- og omsorgsfunksjonar i eit «Helsehus» er stort. Samling av helse- og omsorgsfunksjonar og TBU og gjerne også eksterne helse- og sosialfaglege funksjonar, som NAV, apotek mfl., vil skape eit fagleg og kompetent primærhelsesenter i kommunen. Fagleg samlokalisering i helsehus vil vere eit viktig fagleg og rasjonelt tiltak for å møte utfordringane kommunen får i framtida, uavhengig av kommunestruktur. Det vart i budsjettframlegget for 2016 foreslått investeringsmidlar til nytt helsehus. I det beløpet vart det òg teke høgd for areal til eksterne leigetakarar, der ein ser for seg at husleiga 42

55 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett vil dekke investeringskostnadene. Nettokostnaden for ei slik investering kjem fram etter fråtrekk av mva.-refusjon, spart husleige samt husleige frå utleige. I budsjettframlegget for 2017 vart investeringa flytta eitt år fram i tid og i budsjettframlegget for 2018 ytterlegare eitt år. For å løyse på nokre av dei akutte plassproblema, kjøpte kommunen 1. etg i Stadsnesvegen 9. Med dette grepet, kjøpte kommunen seg noko tid. Heile 1. etg vert ila 2018 tatt i bruk til helsestasjon, barnevern og heimetenester som med det vil få tilfredstillande lokalar. Samstundes vil det bli gjort nokre heilt naudsynte tiltak i 2. etg. Som no vil bli disponert av helseavdelinga åleine. Det vil gi rom nok til fleire legar, ei ekstra skiftestove og betre fasilitetar for pasientar og pårørande. Det er teke høgd for mindre ombyggingar i løyvinga til ombygging av 1. etg. NAV har framleis for lite plass og kommunestyrevedtaket om samlokalisering av TBU har ein ikkje funne løysing på. Sulatunet har arealknapphet. Mangelen på større samlingsrom til festar, kulturinnslag, kontor, garderobar, lager m.m. er stor. Når heimetenestene flyttar ut i 2018 vil frigjorte lokale gi rom for å betre tilhøva både for bebuarar og tilsette. Det er ikkje funne rom for å ta med midlar til ombygging av Sulatunet i budsjettframlegget for Det blir utsett til i seinare budsjettrundar, så får ein bruke tida til å definere korleis drifta best kan tilpassast dei frigjorte areala. Storkjøkkenet ved Sulatunet er sprengt på plass og behovet for vedlikehald er påtrengande Meir detaljar om behov for omsorgsbygg kan lesast i helse- og omsorgsplanen og i budsjettframlegga frå einingsleiarane. Kvalitet Det er ikkje gjennomført brukarundersøkingar eller medarbeidarundersøkingar i Slike står etter planen for tur i Det er få som formelt klagar på tenestevedtak eller utøvinga av tenestene. Det er likevel aukande tilbakemeldingar på at tenestetildelingane er for knappe, spesielt for heimetenestene og avlastingstenestene. Rammer Rammene er knappe. Ramma i økonomiplanen vert vidareført. Drifta kan vidareførast på dagens nivå og aukast på nokre få område. Som vanleg er lista over melde tiltak lang. Også i 2018 er det tiltak til yngre personar som krev prioritet, auka behov i butenesta pga. personar med psykisk utviklingshemming som krev meir tenester. Konkret gjeld det to personar som krev auka bemanning til 2:1 med heimel i helse- og omsorgstenestelova kapittel 9. om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning (tvangsvedtak). Konsekvensen blir at viktige tiltak i dei andre einingane ikkje kan prioriterast og blir «sett på vent». KOSTRA-tala syner at kommunen bruker lite på dei ulike deltenestene samanlikna med andre. 43

56 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall, kommunar - nivå 1 (konserntal) 1531 Sula 1531 Sula 1532 Giske 1504 Ålesund Kommune-gr. 07 Gj.snitt Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Prioritering Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Legeårsverk pr innbygg, kommunehelsetjenesten 8,7 8,7 11,0 10,2 9,4 11,3 10,7 Fysioterapiårsverk per innbygg, kommunehelsetj. 6,9 6,8 5,9 7,8 8,5 8,7 9,2 Helsesøsterårsverk pr barn 0-5 år Andel plassar i institusjon og døgnbemanna bolig i % av ,0 25,0 40,0 28,0 26,0 30,0 29,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 3,1 1,7 2,5 13,9 12,7 13,7 13,0 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbygg år 1,1 1,3 2,2 3, ,0 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte bto driftsutgifter pr mottaker av pleie og omsorgstenester Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kjelde: utvalde nøkkeltal kommunar, konserntal. Behov Einingane melder om mange vel dokumenterte behov, både for stillingar og utstyr. Det er først og fremst mangelen på hender som går igjen, men òg arealknapphet gjer seg sterkt gjeldande t.d. i helseavdelinga, NAV og Sulatunet. Melde behov som rådmannen har tatt med i framlegget: Drift Helse og sosial: Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, delfinansiering av stilling Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun (auka volum) Auka kostnad bruker, Ålesund (underbudsjettert) BPA.løpende tiltak (underbudsjettert) Avlevering arkiv Nav sosial Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert Investering investering Drift Beskrivelse Bilar heimetensta Bilar Molvær senter NYE MØBLER MVN. 15 OG 17 OG SLHVN NYE MØBLAR SULATUN Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Molværsenter Hjelpemiddelbil Utstyr nytt hjelpemiddellageret NYTT HELSEHUS (ANSLAG) INKL. PROSJEKTERING Sulatunet Ventilasjon Geilneset 11, Leikeplass Geilneset 11, Leikeplass Fleire av tiltaka ligg i gjeldande økonomiplan. Utstyr til den nye hjelpemiddelsentralen vår, ventilasjon på Sulatunet og leikeplass ved Geilneset er nye tiltak. Det er ikkje funn rom for nye lokalar for NAV Sula som slit med store plassproblem. Då kontoret opna for 8 år sidan var der 9 stillingar, i dag er der 17. Det er heller ikkje funn rom i økonomiplanen for vidare kapasitetsutvidingar i heildøgns omsorgsplassar. I gjeldande økonomiplan låg kr inne i Desse midlane er i rådmannen sitt forslag skyvd ut i tid. 44

57 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Begrunninga for det er at det ser ut som vi har meir tid å førebu denne kapasitetsauken på då framskrivingane no for dei eldste aldersgruppene ser ut til å halde seg om lag på nivået vi har i dag i fram mot andre halvdel av åra, jf figur under: Det er stort behov for meir tenelege bustadar for yngre personar med utviklingshemmingar og åtferdsproblematikk. Det er ikkje funne rom for investeringar til dette føremålet i rådmannen sitt framlegg. Jf òg omtale underutfordringar og i framlegget frå einingsleiar for Bu- og aktivitetstenesta. For fullstendig oversikt over kva som er tatt med og ikkje, av melde behov, visast det til tabellane bak i heftet og til framlegga frå einingsleiarane. Øyremerka tilskot Den kulturelle spaserstokken Sula har mottatt om lag kr dei siste åra. Midlane har finansiert ulike kulturtiltak der «Syng med oss» har vore det viktigaste tiltaket. 5-6 arrangement pr. år med ei gjennomsnittleg deltaking på personar. Vi når mange og det kostar lite. Investeringstilskot for sjukeheimar og omsorgsbustadar Tilskotsordninga vert endra og frå 2021 blir det kunn gitt tilskot til plassar som gir netto tilvekst. Kommunen må oppretthalde netto tilvekst i 10 år frå søknadstidspunktet. I perioden er det ei overgangsordning der høvesvis 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. av tilskotsramma skal gå til plassar som gir netto tilvekst. Gjeldande maksimale godkjente anleggskostnader er 3,144 mill. kroner. Det blir gitt 45% tilskot pr. plass i omsorgsbustad og 55% tilskot pr. institusjonsplass, inntil maks anleggskostnad. Dette betyr i berekna tilskot inntil kr 1,415 mill pr. omsorgsbustad og inntil kr 1,73 mill pr. institusjonsplass. Satsane er så gode at om ein investerer smart, vil tilskot og husleige dekke mesteparten av investeringa, kanskje heile. Det blir gitt tilskot til oppgradering og fornying av pasientvarslingsanlegg med inntil 55%. Dette tilskotet kjem godt med når vi skal skifte ut anlegga i bukollektiva og ved Sulatunet. 45

58 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Tilskot til ressurskrevjande brukarar Innslagspunktet er i statsbudsjettet er foreslått auka til kr pr. brukar. Reguleringa av dette tilskotet utgjer kr utover vanleg løns- og prisvekst. Med 10 brukarar utgjer dette 0,5 million for Sula kommune. Denne mekanismen skjer kvart år. Innslagspunktet for personar med psykisk utviklingshemming får tilsvarande heving, til kr Tilskotsprosenten for beløp over innslagspunktet, er foreslått til 80%, noko som er uendra. Integreringstilskot flyktningar På det tidspunktet rådmannen legg fram budsjettet har IMDI ikkje oppmoda kommunen om å busette nye flyktningar i 2018 og utetter. I rådmannen sitt framlegg har vi lagt inn forventa inntekter for flyktningar som er etablert og i tillegg har vi teke høgd for inntil 10 personar som kan få godkjent familiesameining (usikkert). Forventa utgifter er lagt inn i einingane sine respektive budsjett. Utfordringar Sula kommune har hatt over 70% vekst i den eldste delen av befolkninga (80+) siste 15 åra. Vi har same tal døgnbemanna bustadar no som for 15 år sidan. Tenestene har derfor gjennomgått store omstillingar. Helse- og sosialtenestene si utfordring er å holde tritt med veksten i etterspurnaden, og samstundes unngå at kvaliteten i tenestene blir svekka. Veksten i tal eldre komande tiår må møtast med nye grep og metodar som auka bruk av velferdsteknologi og kvardagsrehabilitering. Dette fører til oppgåveforskyving med auka behov for innovasjon, ny kompetanse og omstilling i tenestene. Generelt kan ein seie at utfordringsbiletet for helse- og omsorgstenestene framover står framfor: MEIR oppgåver. Både i volum pga. demografiske endringar og i kompleksitet pga. medisinsk teknologisk utvikling, behov for ytterlegare spesialisering av sjukehusa og politisk ønska oppgåveoverføringar FÆRRE: tilsette til å utføre oppgåvene. Kampen om arbeidskrafta er i gang. Vi opplever aukande rekrutteringsvanskar BETRE: Det blir stilt stadig strengare krav til kvalitet og sørvis og oppfylling av rettigheiter. MINDRE: Det blir mindre pengar og mindre vekst enn både den demografiske og teknologiske utviklinga tilseier Det skal ikkje mykje fantasi til å skjøne at tenestene står overfor store utfordringar. Digitalisering, kompetanseutvikling i alle ledd, auka bruk av velferdsteknologi og tenesteinnovasjon blir som nemnt peika på av myndigheitene som viktige grep for å møte desse utfordringane blir starten på ei tyngre og årelang satsing på desse områda i helse- og omsorgstenestene i Sula. Denne satsinga har ei kostnadsside som det i noko grad er teke høgd for i IKT-budsjettet. Det vil neste år bli utarbeidd ein eigen handlingsplan for denne satsinga og det vil bli vurdert om satsinga skal synleggjerast i budsjett med eigne midlar, til liks med digitaliseringa i skulen. Siste åra har vi styrka fysioterapitilbodet, styrka førebyggande arbeid retta mot barn og unge og fått styrka heimetenesta. Kapasitetsauken ved oppstart av Molværsvegen 17 viser seg. Frigjort tid blir vridd i retning av å kome tidlegare inn og trene brukarar meir heime. Vi ser gode resultat av kvardagsrehabiliteringsprosjektet vårt og det er ønskeleg å auke innsatsen ytterlegare i den retninga. Slik utvikling er i tråd med vår omsorgsideologi, den er fagleg rett, den er i tråd med brukarar sine eigne ønske og den er rimelegast. Derfor står ønsket om å styrke fysioterapiressursen og ergoterapiressursen høgt på «ønskelista». Nye brukarar kan ikkje bli ståande utan eit forsvarleg tenestetilbod, og hovudutfordringa er, og blir, å kunne ta inn nye brukarar i tenestene våre utan å få auka ressursane tilsvarande. Det er ei kjennsgjerning at yngreomsorga er krevjande. I Norge er det grovt sett slik at 1/3 av brukarane (oftast yngre) tar 2/3 av ressursane. Biletet er gjenkjenneleg i Sula. Det blir derfor ekstra krevjande å prioritere eldreomsorg og auka førebyggande innsats og finne ressursar til tenesteinnovasjon og auka bruk av velferdsteknologi. 46

59 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett I tillegg fører samhandlingsreforma, nye behandlingsmetodar og effektiviseringsprosessane ved sjukehusa til ubønhøyrleg flytting av oppgåver over på kommunane. Målsettinga for liggetid i Helse M&R (nyleg justert ned), er at gjennomsnittleg liggetid skal ytterlegare ned til 3,2 døgn. Særleg heimetenestene merkar dette. Befolkningsutvikling og dekningsgrad heildøgns omsorg (HDO) Faktiske tal for 80+ i 1999 var 257 personar og vi hadde 76 plassar for heildøgns omsorg (HDO-plassar) for eldre var talet 413 og vi har no 90 HDO-plassar. I denne veksten har personar 90+ har auka frå 45 til 88 personar. Erfaringsvis krever 50% i denne gruppa eit HDO-tilbod. Vi har altso bak oss ein vekst på om lag 70% siste 15 år blant dei eldste (eldrebølge 1), med beskjeden auke i HDO-plassar. Ressursveksten i same periode har hovudsakleg gått til styrking av «yngreomsorga». Ser vi framover, er det langsiktige biletet eintydig relativt stabilt tal eldre komande år, før vi får ein ny kraftig vekst (eldrebølge 2). Dette er lett å skjøne når vi ser kor sterkt gruppa veks, den doblar seg komande 30 år. Sula kommune har lav dekningsgrad har for HDO for eldre samanlikna med landet og kommunane i M&R jf. figuren under. Det er få i dei eldste aldersgruppene som har tilbod om HDO i Sula samanlikna med landet. Det betyr at tilsvarande fleire bur i eigen heim med bistand frå heimetenestene. 47

60 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Dekningsgrad HDO eldre Namn 2010 faktiske tal 2015 faktiske tal Sulatunet institusjon + bukollektiv, tal bustadar Bukollektiv Molværsvegen 15& Bukollektiv Sloghaugvn Nytt bukollektiv Molværsvegen SUM Tal på personar 80år Prosent dekning (avrunda til nærmaste heile %) % dekning 80+ (normtal) Underdekning HDO, faktisk tal Gul: Faretrugande låg dekningsgrad Oransje: Dekningsgrad på grensa til kritisk Raud: Kritisk låg dekningsgrad (Kjelde: Gjeldande helse- og omsorgsplan) Sula kommune, til liks med andre kommunar, har erfart at staten sitt normtal på 25% dekningsgrad er for lågt. Denne dekningsgraden vert opplevd å vere knapp sjølv om ein berre skal dekke behovet til eldre (80+). Når ein vurderer dekningsgrad for heildøgns omsorg (HDO), må ein alltid vurdere kapasiteten til den ambulante heimetenesta samstundes. Låg dekningsgrad HDO kan kompenserast med heimetenesteorientering av omsorgstenesta. Det vil seie ei kompetent og godt utrusta ambulant heimeteneste med tilsvarande god kapasitet. Poenget er at det må vere samsvar og balanse, slik at det samla tilbodet blir tilstrekkeleg og godt nok (forsvarleg). I Sula sitt tilfelle er ein uroa for denne balansen. Ein har valt å ha få plassar med HDO, utan å makte tilsvarande prioritering av den ambulante tenesta. Når ein reknar inn at veksten i heimetenestene hovudsakleg har kome i «yngreomsorga» siste åra og at sjukehusa sparer og effektiviserer, forklarar det godt kvifor heimetenestene i lang tid har rapportert om kapasitetsvanskar. Samanhengane mellom befolkningsutvikling, tenesteprofil og økonomi er grundig belyst i helse og omsorgsplanen. Der er òg balansen mellom HDO-plassar til eldre og funksjonshemma belyst. Det er sjølvsagt flott at mange klarer seg heime. Det er i tråd med det dei aller fleste ønsker, det er i tråd med omsorgsideologien i kommunen og det er bra for kommuneøkonomien. Men det er ei grense for kor effektivt heimetenesta kan vere. Kommunestyret vedtok å styrke heimetenestene monaleg i 2015 og 2016, men kapasiteten opplevast framleis knapp. I budsjettframlegget for 2018 er styrking av tilbodet til funksjonshemma som er prioritert. Behova i andre einingar blir med det i hovudsak sett på vent. Det er ikkje ønskeleg og vil gå utover utviklingsarbeid og presse tenestene, men rådmannen har vurdert at rammene toler ikkje større vekst enn det som alt er lagt inn. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma utfordrar kommunane på fleire måtar. Ressursdiskusjonen har fått mest merksemd til no. Sula kommune har til no hatt god kontroll i forhold finansieringsordninga for utskrivingsklare pasientar. Kombinasjonen stram sjukehusøkonomi og rivande medisinsk teknologisk utvikling fører i sum til auka press på kommunane. Kortare liggetider og forventing om at kommunane skal handtere stadig meir avanserte behandlingsregimer i forlenginga av sjukehusbehandling. Vi får utfordring med å rekruttere og utvikle kompetanse. Personellet vårt synest dei nye oppgåvene er spanande, men at det er for lite tid og ressursar til å kunne makte det på ein forsvarleg måte. 48

61 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Åtferdsproblematikk Vi ser ein stor auke i krevjande åtferdsproblematikk. Brukarar med krevjande åtferd utfordrar oss med omsyn til kompetanse og tryggleik for personalet. Fleire alvorlege HMT-avvik siste åra har gjort det naudsynt med betydelege styrkingstiltak. Utan den statlege toppfinansieringsordninga, hadde vi ikkje makta ei slik satsing. Fleire personar med liknande vanskar vil i løpet av få år vil søke tilbod frå kommunen. For å kunne gi desse personane eit godt nok tilbod innanfor ei forsvarleg ressursramme, må vi tenke nytt. Bustadmassen vi til no har hatt til funksjonshemma, er ikkje godt nok egna til denne gruppa. Det blir behov for nye bustadar der brukarane er plassert i grupper med personalbasen smart og sentralt plassert i høve bustadane. Vi må bygge lurt for å drifte godt og rimeleg. Nærare omtale av dette er gitt i Bustad-sosial handlingsplan og Helse og omsorgsplanen. Fagutvalet for helse og sosial har nyleg bestilt ei sak med nyare oppdatering av stoda på dette området. Rekruttering Vi merkar at det har blitt vanskelegare over tid å rekruttere fagfolk. Særleg innan omsorgstenestene har dette vore merkbart siste åra. Av same grunn er vi heilt avhengige av å nytte vikarbyrå i periodar. Bruken av vikarbyrå har auka. Det er derfor viktig å ha offensive strategiar for å møte konkurransen om arbeidskrafta. Å huke tak i ungdommane ved t.d. å tilby gode lærlingplassar, er noko kommunen er medviten på og gjennomfører i praksis. Vi har òg gjort oss erfaringar med alternative arbeidstidsordningar (langturnus), noko som har synt seg populært og eit godt rekrutteringstiltak, men det er og utfordringar knytt til det. Med omsyn til kvalitet har slike ordningar klare føremoner, då bruken av små stillingar går ned. For brukarane betyr dette færre personar å forhalde seg til og for kommunen færre å lære opp osb. Kort omtale av einingane For detaljert omtale av einingane vert det vist til framlegga frå einingsleiarane. Helseavdelinga Driftskostnadene ved helseavdelinga er låge samanlikna med landsgjennomsnittet og Kostragruppe 7 (KG7) Dekningsgraden for legar er låg. Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, kommunehelsetenesta: Sjølv om kostnadene våre har auka, ligg vi framleis lavt. 49

62 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Legeårsverk pr innbyggarar, kommunehelsetenesta: Legedekninga er lav i Sula. Noko av forklaringa er at mange innbyggarar vel fastlege i andre kommunar av praktiske og forsåelege grunnar. Sett frå fagleg side, kan dette vere utfordrande, spesielt ved behov for øyeblikkeleg hjelp, då legane våre då vil ha mangelfulle journalopplysningar. Fysioterapiårsverk per innbyggarar, kommunehelsetenesta: Fysioterapidekninga er også låg i Sula kommune, noko som vert opplevd problematisk når ein skal prioritere førebyggande arbeid og meir heimrehabilitering. Akutte plassproblem blir løyst neste år ved ombygging og ved at helsestasjonen flyttar ein etg ned. Det gir rom til sårt tiltrengte utbetringar ved legekontoret. Det blir kontor til ny(e) legar og leiar, det blir plass til skiftestue nr 2 og ikkje minst venteromsløysinga og pasientfasilitetane kan utbetrast. Samarbeidet med nabokommunane om legevakt utviklar seg fint. Nye og moderne lokale er tekne i bruk. Nye og romslege lokale vi gi legevakta tilgang til observasjonssenger, noko som er eit sakn i dag. Sist men ikkje minst vil nye romslege lokale bety mykje for brukarane av legevakta. 50

63 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Då legevakta flytta inn på Ålesund lokalmedisinske senter vart samstundes eit nytt interkommunalt samarbeid verte starta opp, interkommunal ØHD-avdeling. Sula deltar i samarbeidet med tilsvarande 1 seng og vi innfrir med det plikta vi er pålagt om å tilby ØHD til innbyggarane våre. Interkommunalt samarbeid gjer at storleiken borgar for eit fagleg sterkt tilbod, med god kompetanse, bemanning og god legedekning. Dette er viktig for at tilbodet skal bli oppfatta som så trygt av fastlegane, at ØHD blir vurdert som eit reelt alternativ til sjukehusinnlegging. Fleire innbyggarar frå Sula har alt nytta det nye tilbodet. Tilbakemeldingane er gode blir eit krevjande år prega av arealknapphet og seinare ombyggingar etter at helsestasjonen flyttar ut NAV Netto driftsutgift til sosialtenesta pr. innbygger år, konsern: NAV Sula har god måloppnåing når det gjeld å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette ser vi tydeleg på utbetalingane av sosialhjelp, som er låge samanlikna med andre. Utfordringar komande år blir å følgje opp flyktningane som har kome og ev nye flyktningar kommunen måtte få som familiesameining. Det er mindre sannsynleg at Sula kommune blir oppmoda om å busette nye flyktningar neste år vurdert ut frå signala IMDI har gitt til no. I rådmannen sitt framlegg er det budsjettert med inntekter og utgifter for å følgje opp dei flyktningane vi har. I tillegg har vi teke høgd for inntil 10 personar som resultat av godkjent familiesameining. Dette anslaget er usikkert, men det er realistisk å vente noko familiesameining. Utgiftene blir regulert i samsvar med oppgåvene/inntektene. Regelverket for arbeidsavklaringspengar blir stramma inn fom Det kan bety press på kommunale tenester. Endringa utløyser behov for opplæring og tettare oppfølging. Tiltak er sett i verk for å førebu NAV-kontoret på denne regelinnstramminga. 51

64 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Omsorgstenestene (Sulatunet, heimetenesta og butenesta) Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgstenesta, konsern: Vi ser at kostnadene til pleie- og omsorgsformål kryp sakte oppover. Hovudårsaken til det er nok dei mange kostnadskrevjande tiltaka vi har sett i verk for å gi eit forsvarleg tilbod til einskildbrukarar i Bu- og aktivitetstenesta. Vi ligg no under Giske kommune og KG7, men framleis under landet, fylket og Ålesund kommune. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+: Tabellen syner at Sula kommune har svært lav dekning av bustadar med heildøgns bemanning sett i forhold til tal personar over 80 år. Samhandlingsreforma, medisinsk-teknologisk utvikling, nye oppgåver og rettigheter og stram sjukehusøkonomi fører til auka press på tenestene. Alle omsorgseiningane merkar dette, men presset er nok aller størst på heimetenestene. Resultatet blir hardare prioriteringar og knappare utmåling av tenester. Prioritering av utskrivingsklare pasientar går ut over heimebuande som har behov for rehabiliterings- eller avlastingsopphald ved korttidseininga ved Sulatunet. Slike opphald er avgjerande for at personar kan vedlikehalde ferdigheter og 52

65 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett funksjonar lengst råd, slik at dei kan nå måla sine om å få bu lengst muleg heime. Ein kan undrast korleis og kor lenge tenestene kan makte denne utfordringa? Svaret ligg truleg i god organisering, stabile og dyktige leiarar og ikkje minst eit entusiastisk og omstillingsvillig personale. Heimetenestene fikk etterlengta styrking av rammene i 2015 og 2016, men behova er framleis store og det blir bede om meir ressursar i år også for å kunne makte veksten i oppgåver og nye krav på ein forsvarleg måte. Opninga av Molværsvegen 17 var venta å lette trykket i tenestene på fleire område. Det ser etter få månader med drift ut til å bli som venta og planlagt. Auka tilbod til personar med demens med 10 nye plassar gjer at vi no har fått gjenoppretta balansen i tiltakskjeda til denne sårbare pasientgruppa. Korttidsavdelinga opplever lette og det same gjer heimetenestene. Tiltakskontoret opplever merkbart mindre press og færre henvendingar frå brukarar og pårørande som har det vanskeleg. Ansvaret for privatavlasting er aukande. Det er krevjande å rekruttere nye avlastingsfamiliar, noko som vil føre til at vi må vurdere å utvide tilbodet om avlasting i institusjon, Geilneset 9. Vi ser nye brukarar som vil søke om avlasting ila I budsjettframlegget er det ikkje funne rom for slik auke. Alle einingane ber om fleire stillingar, langt meir enn rammene gir rom for. Rådmannen har ikkje funne rom for å styrke omsorgseiningane med nye stillingar komande år. Bu- og aktiviteetstenesta (BUA) BUA er den klart største eininga i kommunen, målt etter tal årsverk, med om lag 70 årsverk. Det er nye brukarar, hovudsakleg finansiert av storbrukarordninga, som har stått for veksten. Slik blir det òg i To brukarar har fått tvangsvedtak som utløyser krav om 2:1-bemanning er tatt høgd for i rådmannen sitt budsjettframlegg. Veksten og dei nye brukarane med auka behov for spesialisering, gir oss utfordringar med omsyn til rekruttering, kompetanse og organisering og det uløyser behov for nye og meir tenlege bustadar med gode personalbasar. Mangelen på tenlege bustader til personar med krevjande åtferd er ei stor utfordring. Resultatet blir ei vanskeleg drift og eit ikkje optimalt tilbod til dei brukarane det gjeld og til naboar. Sula kommune har nyleg fått avvik i ei tilsynssak frå Fylkesmannen der utilfredsstillande bustadtilhøve er ein del av årsaksforholdet. I slike tilfelle må det ofte kompenserast med å bruke meir personell for å kunne gi forsvarleg tilbod. Rekruttering av kvalifisert personell er ei stor utfordring. Ved gjennomføring av tvangsvedtak, er det lovkrav om at høgskuleutdanna personell skal vere til stades. Dette kravet strevar vi med å etterkome, men har likevel lukkast noko betre siste tida med å rekruttere vernepleiarar. Då mange brukarar får tilbod på dagtid av andre, blir arbeidstidsordningane i butenesta ofte ugunstige med mykje kvelds- og helgearbeid. Resultatet blir lett mange små stillingsbrøkar med påfølgande rekrutteringsvanskar og ikkje optimal kvalitet i tenestetilbodet. Det er innført turnusordning med bruk av langvakter. Ein har no gjort seg erfaringar. I grove trekk kan vi seie at vi har lært at langvakter fungerer fint i nokre bogrupper, men i grupper med brukarar med krevjande åtferd må vi kanskje revurdere langturnus. Det er tid for evaluering. Flytting av dagtilbodet frå Mylna senter til Molvær senter, har gitt eit løft. Lyse og tenlege lokale opnar for nye mulegheiter. Ein er enno i innkøyringsfasen og ny kommunal hjelpemiddelsentral i underetasjen, er planlagt starta opp komande år. Det er tatt høgd for noko utrusting av dei nye lokala og tilpassing til ny drift. Det er stort behov for ei betre logistikkløysing for hjelpemiddelhandteringa, men den må utgreiast meir og må vente. 53

66 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Teknisk sektor Dei tekniske tenestene i Sula kommune omfattar plansaker, byggesakshandsaming, oppmåling, eigedomsforvalting, veg, vatn, avlaup, slam, renovasjon, feiing, brann og redning. Tenestene er organisert i tre driftseiningar og ei avdeling for brann- og redning. Teknisk sektor Plan, byggesak og oppmåling Eigedom Kommunalteknikk Brann og redning Mål for teknisk sektor er å tilby kvalitativt gode tenester til alle brukarar (innbyggjarar) eller driftseiningar (til dømes skule, barnehage eller andre kommunale institusjonar) så rasjonelt som mogleg med ressursane som er tilgjengelig. Den nye sektororganiseringa har sett seg i løpet av 2017 og ser ut til å fungere godt. På lik line med tidlegare år er i hovudsak utfordringar innan teknisk sektor knytt til konsekvensar av folketalsauke dei seinare åra og nye krav/oppgåver. Konkrete eksempel er planlegging av ny skule for midtre Sula, utviding av kapasitet på dei øvrige skulane, nye omsorgsbustadar, dagsenter og utviding sørvisareal innan helse og omsorg. Sula er framleis prega av høg byggeaktivitet sjølv om tilflyttinga ikkje er like stor som tidlegare år. Lovgrunnlag Teknisk sektor har ansvar for eit vidt spekter av tenester og saksutgreiing. I tillegg til kommunelova og forvaltingslova er det mange særlover og forskrifter som skal leggjast til grunn. Eit utval av dei mest sentrale lovane er som følgjande: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om vegar (veglova) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Lov om husleieavtaler (husleieloven) 54

67 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Oversikt over ressursar Oversikt over stillingsressursar er normalt gitt i budsjett og årsmelding. Teknisk sektor har ein samla ressurs på i overkant av 32 årsverk. Brann og ulykkesvern skiller seg klart ut med mange svært små delstillingar. Brannordninga for Sula legg til grunn at det skal være minimum 22 mannskaper, men samla utgjer stillingsressursane omkring eit årsverk. Sula kommune er i dag avhengig av å kjøpe tenester frå Ålesund brannvesen og det interkommunale brannvesent for å løyse oppgåvene. Driftseining for eigedom har hatt størst utfordringar med kapasitet, men tilføring av ei stilling i administrasjon (prosjektleiar) og ei stilling innan drift (vaktmeister) i 2017 har betra situasjonen. Vaktmeisterstillinga er ikkje teken i bruk på grunn av tilsettingsstopp fram til 1. juli Det er ikkje tilført nye stillingar innan driftseiningane for plan, byggesak og oppmåling eller kommunalteknikk i STILLINGSRESSURSAR INNAN TEKNISK SEKTOR: Budsjett inklusive nye tiltak SUM 33,316 33,376 32,230 30,561 29,070 Administrasjon (leiing og ingeniørar) 10,000 10,000 9,000 9,000 8,000 Utearbeidarar 15,200 15,200 14,200 12,730 12,000 Brann (inkludert leiing) 1,116 1,176 1,030 0,966 0,930 Reinhald, sulahallen 1,000 1,000 1,000 0,865 1,060 Reinhald, sentrallager 0,000 0,000 0,000 0,000 0,080 Byggesak/oppmåling (sakshandsaming) 4,000 4,000 5,000 5,000 5,000 Plan/miljø (sakshandsaming) 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 55

68 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Stillingsressursar fordelt på driftseinings/avdelingsnivå Administrasjon, sektornivå: Inklusive nye tiltak SUM 1,000 1,000 1,000 Plan, byggesak og oppmåling SUM 7,000 7,000 8,000 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Byggesak 2,000 2,000 3,000 Tilsyn 0,000 0,000 0,000 Plan 2,000 2,000 2,000 Oppmåling 2,000 2,000 2,000 Eigedomsforvalting SUM 14,200 14,200 12,200 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Administrasjon/ ingeniører 2,000 2,000 1,000 Arbeidsleiing/vaktmeistrar 8,000 8,000 7,000 Park/kyrkjegardsdrift 2,200 2,200 2,200 Reinhald (Sulahallen) 1,000 1,000 1,000 Tekniske tenester SUM 10,000 10,000 10,000 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Administrasjon, ingeniører 4,000 4,000 4,000 Arbeidsformann/utearbeidarar 5,000 5,000 5,000 Brann og ulukkesvern SUM 1,176 1,176 1,030 Administrasjon, leiing 0,450 0,450 0,200 Mannskaper 0,726 0,726 0,830 Totalt: 33,376 33,376 32,230 Dei økonomiske rammene og ressursane for teknisk sektor er som følgjande : Budsjett og økonomiplan (alle beløp i kroner) Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Ramme før nye tiltak: Eigedom, Kommunalteknisk, Brann og redning Ramme etter nye tiltak: Eigedom, Kommunalteknisk, Brann og redning Ramme før nye tiltak: Plan, byggesak og oppmåling Ramme etter nye tiltak: Plan, byggesak og oppmåling Ramme: vatn, avlaup, renovasjon, slam, feiing (sjølvkostområde) I økonomiplan for 2018 var leigeinntekter for nye utleigebustadar ( i praksis omsorgsbustadar) ikkje teken ut av ramma. I budsjett for 2018 og økonomiplan frå 2019 er disse inntektene trekt ut av ramma for Eigedom. Leigeinntektene skal disponerast til rente og avdrag for dei respektive bygga. Det er kompensert for eit mindre beløp (ca kr ) slik at ramme for Eigedom vert uendra i budsjett for 2018 og i økonomiplan For nærmare informasjon viser vi til det fullstendige budsjettet. 56

69 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Helse, miljø og tryggleik Teknisk sektor har eit variert arbeidsmiljø med store skilnader mellom driftseiningane. Arbeidsmiljø knytt til drift innan kommunaltekniske anlegg, drift av bygg og oppgåver innan brann er klart mest krevjande. Oppgåvene medfører eksponering for kjemikalia, gass, bakteriar/virus, fallskader og bruk av mekanisk utstyr. Alt driftsrelatert personell vert følgd opp med helsekontroll og vaksinering for dei som arbeider med sanitær/avlaupsanlegg. Tiltaksplan for HMT i 2018 vert å sette opp i samarbeid med bedriftshelsetenesta Medi3. Sjukefråver Kommunalteknikk (eigenmeldt + legemeldt) 2017 Utval: Kommunalteknikk, adminstrasjon (%) 1,2 0,3 Kommunalteknikk, utestyrken (%) 2,9 2,6 3,0 4,3 9,2 Kommunalteknikk samla (%) 2,0 1,5 Sjukefråver Eigedom (eigenmeldt + legemeldt) 2017 Utval: Eigedom, administrasjon (%) 3,0 0,0 Eigedom, drift (%) 1,1 9,5 3,0 4,3 9,2 Eigedom, samla (%) 1,7 7,9 Sjukefråver Plan, byggesak og oppmåling (eigenmeldt + legemeldt) Utval: Samla sjukefråvær (%) 12,3 6,3 3,0 4,3 9,2 Samla sjukefråvær teknisk sektor (%) 4,1 5,3 3,0 4,3 9,2 Samla sjukefråvær i teknisk sektor er ikkje spesielt høgt samla. Enkelttilfelle av langtidssjukefråvær verkar sterkt inn internt i einingane og det vert arbeidd med tiltak og tilrettelegging så langt praktisk mogleg. Analyse av drift og kostnadsnivå Det er normalt eit kontinuerlig fokus på forbetring av drifta i einingane, men ut frå prognosene som ligg til grunn for økonomiplan må dette skjerpast. Innan teknisk sektor er drifta generelt god samanlikna med andre kommunar i Kostragruppe 07. Sula kommune er i Kostrasystemet vurdert som ein mellomstor kommune med låge bundne kostnadar og låge frie disponible inntekter. Nokre hovudtrekk er vist i tabellen under. 57

70 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Driftsområde Kommune Kostnader i kroner per innbygger for byggesak, deling, Sula kart og oppmåling (kan selvkostfinansieres) Kostragruppe Kostnader i kroner per innbygger for brann og redning Sula Kostragruppe Kostnader til eiendomsdrift i kroner per innbygger Sula Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel Sula Kostragruppe Når det gjeld kostnadar knytt til byggesak, deling, kart og oppmåling er det i budsjettframlegget lagt til grunn ei auke i samla gebyrinntekter på om lag kr Dette vil innebære at gebyrnivået i Sula vil harmonere med nivå i nabokommunane rundt Ålesund. Dei auka gebyrinntektene vil ikkje medføre auka ressursar i eininga då rammeoverføring vert justert tilsvarande ned. I høve kostnadar innan brann og redning legg gjeldande brannordning med tilhøyrande vilkår knytt til dispensasjon frå forskrift føringar som gjer det vanskelig å redusere kostnadsnivå vesentlig. Det vert lagt opp til ein nærmare gjennomgang av potensial for innsparing i samband med evaluering av brannordning/organisering og eventuell forhandling om samarbeidsavtale med andre kommunar. Oversikten under viser at Sula kommune driv arealeffektivt og kostnadseffektivt i høve bygg. Sula Kostragruppe 07 Samlet areal på administrasjonslokaler (m2/innbygger) 0,4 0,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler (kr/m2) Samlet areal på formålsbyggene (m2/innbygger) 3,2 4,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning (kr/m2)

71 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Omtale av einingane Plan, byggesak og oppmåling Omtale av avdeling Eininga skal sørgje for saksbehandling av bygge- og delingssaker samt utarbeiding og saksførebuing av overordna planar. Eininga skal yte service til brukarane/innbyggarane innanfor sitt fagfelt, og utføre tenester i samband med eigedomsdeling. Eininga har også ansvar for vedlikehald og fornying av det kommunale kartverket og Sula kommune sitt geografiske informasjonssystem. Behov Det er vurdert å være samsvar mellom ressursar og oppgåver ved avdelinga med unntak av tilsynsfunksjon. Utfordringar Utfordringar er hovudsakelig knytt til kapasitet til å følgje opp tilsynsfunksjon, realisere planar og å innføre nye verktøy for byggesakshandsaming (digitale verktøy). Sula kommune har ikkje teke i bruk elektronisk løysing for handsaming av byggesøknadar enno, men utviklinga mot digitale tenester går rask framover og det er naturleg å prioritere innføring av digital løysing innan byggesakshandsaming også på Sula. Driftsbudsjett Det er vedteken å sette i gang mange planprosessar i Sula kommune. Planarbeida er ikkje finansiert gjennom dei enkelte vedtaka. Ramme i framlegg til driftsbudsjett for 2018 gjev ikkje rom for å kunne fullføre alle vedtekne planprosessar i Det er ikkje sett av nye midlar til gjennomføring av planprosessar. I 2018 vil det være fokus på gjennomføring av planarbeid som er starta i Områdeplan for Langevåg sentrum, estimert kostnad på kr ,- Reguleringsplan for nye barneskule på Rørstadmarka Reguleringsplan for Mikkalvegen, estimert kostnad på kr ,- Reguleringsplan for Mikkalvegen har som formål å gje grunnlag for innløysing av veggrunn. Analyse av kostratal for plan, byggesak og oppmåling har vist at det er eit potensiale for innsparing på omtrent 1,1 millionar samanlikna med kostragruppe 7. Innsparingspotensiale er i hovudsak knytt til at gebyra er sett lågt på Sula samanlikna med andre kommunar i regionen. Nytt for 2018 er oppsett av sjølvkostkalkyle for plan, byggesak og oppmåling. Det vert vurdert som naturleg og uproblematisk med ei tilpassing av gebyrnivå på Sula innan fagfeltet med nabokommunane rundt Ålesund. Investeringsbudsjett Det er ingen særskilde investeringsbehov ved avdelinga for På sikt vil det være nødvendig å skifte ut deler av landmålingsutstyret (GPS) og dette er difor teken inn som nytt tiltak i økonomiplan for Behov for utskifting av bil ved eininga i 2019 er meldt inn, men utan at det funne rom for dette i økonomiplan. 59

72 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Eigedomsforvalting Omtale av avdelinga Eigedomsforvalting har ansvar for kommunale bygg og husvære. Eininga har og ansvar for parkvesen, kjøp og sal av eigedom, reinhald og leigeavtaler. Utfordringar Dei største utfordringane for driftseininga har vore knytt til kapasitet. Det har over fleire år vore vekst i sektorane for oppvekst og helse og omsorg. Som følge av denne veksten er bygningsmasse knytt til barnehage, skule og omsorg aukande. Eininga har ferdigstilt to nye større bygg innan helse og omsorg i 2017, omsorgsbustadane i Fyllingvegen 13 (torget aust) og bukollektiv og dagsenter i Molværsvegen 17. I tillegg er tidlegare Molvær skule bygd om til Molvær senter for å kunne gje tilbod om arbeid, aktivisering og opplæring. For å sette eininga betre i stand til å løyse oppgåvene vart det i 2017 oppretta to nye stillingar, ei administrativ stilling knytt til planlegging og ei innan drift (vaktmeister). Den administrative stillinga er teken i bruk medan stillinga som vaktmeister enno står vakant. Tidspunkt for å ta i bruk og tilpassing av innhald for vakant stilling vil verte vurdert laupande. Oversikt over hovudutfordringar ved eigedomsdrift: Mange investeringsprosjekt Krav om kort gjennomføringstid for investeringsprosjekta Manglande kapasitet til å planlegge i høve drift, utarbeide rutinar og bruke/ta i bruk verktøy Auke i byggningsareal som skal driftast Nye oppgåver, til dømes hjelpemiddel Kombinasjonen av mange store og små investeringar som skal gjennomførast tilnærma samtidig er ei stor utfordring i høve adminstrativ kapasitet. Kjøp av eksterne tenester til planlegging og gjennomføring som alternativ til gjennomføring i eigen regi gjev ofte auka kostnadar samtidig som det også må settast av administrativ kapasitet til å følgje opp kjøp av tenestene. Auken i bygningsmasse stiller høgare krav til rasjonell drift. Dette gjeld dagleg tilsyn, men også oppfølging i form av internkontrollar (rømningsvegar, naudlys, brannslokkingsutstyr, elektriske anlegg). Driftsbudsjett og behov for nye tiltak Meldte behov for nye driftstiltak innan eigedom er hovudsak knytt til vedlikehald, etablering av vaktordning, forvaltingsverktøy (rasjonell byggdrift) og leigeavtaler. Bilar og maskinar/utstyr bør fornyast planmessig. Det er til dømes stor slitasje på maskinar og utstyr til stell av park/grøntareal. Fortsatt drift med «utslitt» utstyr vil gje mange driftsstans og vesentlig auke i vedlikehaldskostnadar. Etablering av ny vaktordning for bygg er drøfta administrativt. Det er særlig institusjonsbygg og omsorgsbustadar som har behov for ei slik ordning, men også til dømes idretshallane med stor aktivitet utanom ordinær arbeidstid har slikt behov. Teknisk vakt retta mot veg, vatn og avlaup vil i praksis ikkje være i stand til å følgje opp meldingar om feil i eigen regi. Utan vaktordning for bygga vil det være knytt usikkerheit til om driftspersonell er tilgjengelig. 60

73 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Det vert og vurdert som krevjande om større ansvar for oppfølging vert lagt på driftspersonell på vakt i institusjonsbygga då dei må ha fokus på brukarar i dei fleste situasjonar. Investeringar Det er meldt inn behov for mange og til dels store investeringar i kommunale bygg i åra framover. Behova er meldt frå både oppvekstsektoren og helsesektoren. I budsjett for 2018 er følgjande investeringstiltak prioritert: Tiltak, navn: Investering (kr) Nytt helsehus Utviding Solevåg skule, nye klasserom Rørstadmarka skule Oppgradering uteområder barnehagar og skular Rammeløyving mindre investering bygg Nytt brannvarslingsanlegg Pumpe i fyrrom Ombygging av gymbygg Ombygging Ombygging varmegjenvinner Leikeplass/gjerde Sum prioriterte investeringar: Kommentar til tiltak ved Langevåg barneskule: For å møte auken i elevtal ved Langevåg barneskule vert det planlagt ominnreiing av bygg nytta av tidlegare Sula vidaregåande. Planlegging skjer i nært samrbeid med skulen. Bygget med tekniske anlegg er i god stand og er eit godt utgangspunkt for ominnreiing. Kommentar til tiltak ved Sula ungdomsskule: Planlegging av utviding av klasseromskapasitet og nye spesialrom er starta hausten 2017 i nært samarbeid med skulen. Tiltaka er omfattande med innreiing av nye spesialrom til mat/helse og naturfag i tillegg til nytt ordinært klasserom. Tiltaka vert planlagt med mål om å nytte eksisterande bygningsmasse i størst mogleg grad. Det er eit mål å ferdigstille tiltaka til hausten 18, men ombygging av gamle gymbygget er omfattande og det er knytt relativ stor usikkerheit til denne delen. Kommentar til rammeløyving for utbetring av uteområde ved barnehage og skule: Tiltaka er knytt til oppfølging av tilstandsvurderinga av uteområde ved kommunale barnehagar og skular sommaren Det er gjennomført tiltak ved Langevåg barnehage, Måseide barnehage, Sunde barnehage og Langevåg barneskule i Tiltaka som er utført gjeld utbetring av drenering/underlag, sikring med gjerde og nye leikeapparat (ny leikeapparat gjeld særleg Sunde barnehage). Eigedom vil sette opp forslag til disponering av midlar for 2018 etter at budsjett er vedteken. 61

74 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Kommentar til rammeløyving for mindre investeringar i bygg Det er meldt inn mange behov for mindre tiltak i kommunale bygg også for Eigedom vil sette opp forslag til disponering av midlar for 2018 etter at budsjett er vedteken. Kommentar til arbeid med utgreiing av nytt helsehus Utgreiing av nytt helsehus vart utsett på nytt sommaren Utsettinga skuldast prioritering av oppgåve med planlegging og gjennomføring av innreiing av nye lokale til heimetenesta og helsestasjon i 1. etasje i Stadsnesvegen 9A (tidlegare lokale til Rema 1000) i Langevåg sentrum. Eigedom tek sikte på å starte utgreiing av nytt helsehus vinteren Kommentar til behov ved Sulatunet Det er ikkje funne rom for å prioritere ombygging av Sulatunet etter flytting av heimetenesta ytre (HBO) til Stadsnesvegen 9A eller til fornying av storkjøkkenet. Storkjøkkenet er slitt og har for liten kapasitet i forhold til behovet. Det har ikkje vært kapasitet administrativt til å sette opp plan for fornying eller kostnadskalkyle, men dette bør utførast til budsjett for Kommentar til status for kommunale utleigebustadar Sula kommune har seld relativt mange eldre bustadar siste åra. Situasjonen med mottak av flyktingar for integrering er krevjande særleg i høve at det er vanskelig å finne egna bustadar. NAV har sendt inn ei «bekymring» og ber om at det vert etablert nye bustader i kommunal regi. Kommunen bør også av omsyn til andre grupper styrke kapasiteten med kommunale bustader. Det er ikkje sett av investeringsmidlar i budsjettforslag for 2018, men saka bør vurderast nærmare. Kapasiteten til å følgje opp nye investeringsprosjekt i tillegg til dei som er starta og dei som ligg inne i budsjettframlegget ved Eigedom er imidlertid svært avgrensa. Kommunalteknikk Omtale av avdelinga Driftseining for kommunalteknikk driftar infrastrukturen knytt til veg, vatn og avlaup. I tillegg har eininga ansvar for tenestene knytt til renovasjon, slam og feiing. Kommunalteknikk har også ansvar for trafikktryggingstiltak og saker om lokal forureining. Tenester knytt til vatn, avlaup, renovasjon, slam og feiing er organisert etter sjølvkostprinsippet. For renovasjon og slam er kravet absolutt og inneber at kommunen skal ha full kostnadsdekning for tenestene. For vatn, avlaup og feiing er kravet at brukere bør bære kostnadane ved tenestene. Sula kommune er tilknytt det regionale samarbeidet om innsamling av hushaldsavfall og slam i form av ÅRIM. Målet med samarbeidet er å organisere tenestene på ein rasjonell og kvalitativt god måte. Tilsvarande kjøper Sula kommune feietenester av Ålesund kommune. Ut frå dagens organisering vert dette vurdert som rasjonelt samanlikna med å utføre i eigen regi. Sula kommune tek sjølv ansvar for drift og vedlikehald av dei kommunaltekniske anlegga for veg, vatn og avlaup. Sula har ikkje eige vassforsyning, men kjøper vatn frå Ålesund kommune. Driftseining for kommunalteknikk har kapasitet til å planlegge dei fleste små og mellomstore investeringane i tekniske anlegg sjølv. 62

75 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Oversikt over kommunale avgifter for 2018 og prognose for økonomiplanperioden er som følgjande: Årleg gebyrendring frå året før Vatn -6,8 % 1,5 % 2,8 % 3,2 % Avløp 10,7 % 6,8 % 6,9 % 10,4 % Renovasjon 6,0 % 4,4 % 3,3 % 3,0 % Feiing 2,0 % 2,0 % 1,9 % 3,1 % Total endring 4,5 % 4,7 % 4,7 % 6,4 % Det går fram av kalkylene at avlaupsgebyret og renovasjonsgebyret vil auke i økonomiplanperioden. Dei øvrige gebyra for vatn og feiing er relativt stabile. Auken i avlaupsgebyret er knytt til oppfølging av kommunedelplan for avløp og at Sula kommune må innfri krav om rensing snarast mogleg. Renovasjonsgebyret har Sula kommune ikkje direkte styring over i og med at renovasjonstenesta er sett bort til Årim. Auken i renovasjonsgebyr er mellom anna påverka av faktorar som innsamling med høgare grad av gjenvinning og konkurs i RenoNorden. Utfordringar Sula kommune har gjennomført mange tiltak i samsvar med kommunedelplan for avløp vedteken i Fjerning av direkteutslepp av kloakk og separering av overvatn og avlaup har vært i fokus. Arbeidet med etablering av nytt renseanlegg for avlaup har teke tid. Samarbeid om felles renseanlegg vart etablert med Ålesund kommune i 2016 og endelig avklaring om realisering vert å ta stilling til tidleg i Sula kommune har ikkje fått innvilga utsleppsløyve og ein forpliktande framdriftsplan må leggjast fram for fylkesmannen. Arbeidet med oppfølging av kommunedelplan for avlaup er tid og ressurskrevjande. 63

76 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Sjølv om folketalsveksten på Sula har flata ut er det framleis høg aktivitet med utbygging av nye felt og enkeltbustadar. Det er knytt utfordringar til veksten og kommunal infrastruktur innan veg, vatn og avlaup. Av disse områda er utfordringane størst i høve veg ut frå tilgjengelige investerings og driftsrammer. Driftsbudsjett Det er meldt inn behov for ei ny stilling knytt til drift og vedlikehald av vassforsyningsanlegg. Behovet vert grunngjeve med at det er relativt store lekkasjar på leidningsnettet og at dette er svært uheldig økonomisk, av omsyn til forsyningssikkerheit og ut frå fare for følgjeskadar. Det er ikkje tilstrekkelig kapasitet i eininga til å følgje denne oppgåva i tillegg til alle andre oppgåver tilfredsstillande. Behovet må sjåast i samanheng med store oppgåver som til dømes realisering av nytt avlaupsrenseanlegg som vil krevje relativt mykje tid administrativt i fleire år framover. Det er ikkje meldt inn behov for styrking av budsjett for veg i Dette innebær i praksis ei vidareføring av dagens nivå eller ein liten reduksjon. Inngåtte avtaler om vintervedlikehald vert nytta sesongen haust 17 og vinter 18, men skal etter dette fornyast etter gjennomføring av ny konkurranse. Investeringsbudsjett Hovudtyngda av planlagde investeringar for 2018 er innan vatn og avlaup og vert dekt inn gjennom gebyr frå brukarar. I budsjett for 2018 vert det lagt opp til rammeløyvingar for vatn og avlaup som tidlegare år. Disponering av rammeløyvingane vert å komme tilbake til i eigne saker. Det er lagt opp tilsvarande innanfor veginvesteringar med ei rammeløyving på kr. 2,6 millionar. Brann og redning Avdelinga har ansvar for lokal beredskap i høve brann og redning. Sula kommune har eit deltidsmannskap, men krav til kompetanse er likt med profesjonelle. Utfordringar Sula kommune har ei brannordning vedteken i 1999 og dispensasjon frå krav om vaktordning. I tillegg til eigen beredskap har Sula slokkeavtale med Ålesund kommune som gjeld indre deler. Veksten i kommunen, endringar i sentrale system og utfordringar knytt til ressurstilgang og intern organisering tilsei ei heilskapelig evaluering. Det er eit mål å legge fram ei evaluering og forslag til organisering i løpet av hausten 17/vinteren 18, men kan verte forsinka som følgje av arbeid med ny forskrift for dimensjonering av brannvesen og eventuelt behov for avklaring med nye Ålesund kommune. Sitasjonen i høve leiing og konstituering av brannsjef må avklarast før sak om organisering vert handsama politisk. Driftsbudsjett Driftsbudsjett for 2017 vart styrka med kr i Det er ikkje meldt inn behov for generell styrking av driftsbudsjettet for 2018, men behov for styrking av budsjett for kurs og opplæring og kjøp av utstyr. Behovet for styrking av budsjett for kurs og opplæring vert grunngitt med lovpålagte kompetansekrav. Det er konkret behov for kurs innan utrykningskjøring, grunnkurs og leiing (befalskurs). Behov for styrking av budsjett for kjøp av utstyr vert grunngitt ut frå helse, miljø og sikkerheit for mannskap og beredskapsevne. 64

77 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Investering Sjølv om Sula brannstasjon er relativt ny er det likevel knytt vesentlige manglar til bygget. Behov for utbetring er meldt tidlegare utan at det har vore priortert. Av dei meldte behova er eksosavsug i vognhall og etablering av rein og skitten sone helse, miljø og sikkerheitstiltak som bør prioriterast. Montering av brannalarmanlegg er viktig for å sikre bygget og slik også beredskapen lokalt. Påstøyp av golv i vognhall er ikkje akutt, men må utførast om stasjonen skal nyttast over tid. Etablering av rømningsveg frå lokale i 2. etasje vil opne for bruk til kurs og liknande av andre enn Sula brannvesen internt. 65

78 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Økonomiplan , drift Budsjett og økonomiplan Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 opprinneleg Frie inntekter (skatt og rammetilskot) Frie inntekter ekls. Skjønnsmidler Skjønnsmidler Veksttilskot ,5% årleg auke i frieinntekter pga. befolkningsvekst Andre statstilskot Tilskot flyktninger Reform rente- og avdragskompensasjon Skulepakken - rentekompensasjon Skulepakken Omsorgsbustader - rente og avdragskompensasjon Rente kompensasjon orgel Refusjon ressurskrevjande brukarar Ny ressurskrevjande brukar Pensjon Premieavvik inkl arbeidsiveravgift (prognose KLP/SPK) Amortisering premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift (prognose KLP/SPK) Renter og utbytte, avdrag Renter og avdrag på lån pr , indeksregulert Renter og avdrag på nye tiltak Renter og utbytte Til fordeling på sektorane DRIFTSUTGIFTER SEKTORANE: 66

79 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett SENTRALADM, RAMME FØR NYE TILTAK Kjøp av It utstyr (drift) IKT auke i lisenser Avlevering Kommunalt arkiv SENTRALADM, RAMME ETTER NYE TILTAK OPPVEKST, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern OPPVEKST, RAMME ETTER NYE TILTAK HELSE OG SOSIAL, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun Auka kostnad bruker, Ålesund BPA.løpende tiltak Avlevering arkiv Nav sosial Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert HELSE OG SOSIAL, RAMME ETTER NYE TILTAK KULTUR OG FOLKEHELSE

80 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett TEKNISK, RAMME FØR NYE TILTAK Overføring til fylket (Furnesvegen) TEKNISK, RAMME ETTER NYE TILTAK PBO, RAMME FØR NYE TILTAK Auka gebyr bygg og oppmåling PBO, RAMME ETTER NYE TILTAK VAR SUM SEKTORRAMMER, ETTER NYE TILTAK RENTER OG AVDRAG NYE TILTAK RESULTAT SALDERING: EIGEDOMSSKATT BOLIGER EIGEDOMSSKATT VERKER OG BRUK TAKSERING - EIGEDOMSSKATT BRUK AV OVERSKOTSFOND Overskotsfond pr Overskot Budsjettert brukt i Forventa mindreforbruk Overskotsfond pr Forbruk i økonomiplan perioden Overskotsfond pr

81 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Endring i drifta frå budsjett 2017/ nye driftstiltak Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Sentraladministrasjonen: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: Auke i avsette midler til lønsoppgjer Nye driftstiltak: Avlevering arkiv Acos Websak IKT felles Kjøp av It utstyr (drift) IKT auke i lisenser Oppvekst: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: TBU, auka utgifter vedtak i barnevernet Privatebarnehager, redusert tilskudd og auka foreldrebetaling Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern Helse og sosial: Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, delfinansiering av stilling Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun (auka volum) Auka kostnad bruker, Ålesund (underbudsjettert) BPA.løpende tiltak (underbudsjettert) Avlevering arkiv Nav sosial

82 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert TEO: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: Husleige nye bygg, innsparing husleige pga nye kommunalebygg Nye driftstiltak: Overføring til fylket (Furnesvegen) Auka gebyr bygg og oppmåling Sum nye tiltak/endra tiltak

83 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Økonomiplan , investeringar Investering Drift Felles IKT investering Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyving grunnkjøp Lån Renter og avdrag IKT skuleplan-kjøp og/eller leasing Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Bilar heimetensta Lån Renter og avdrag Bilar Molvær senter Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag NYE MØBLER MVN. 15 OG 17 OG SLHVN Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag NYE MØBLAR SULATUN Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

84 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Molværsenter Hjelpemiddelbil Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Utstyr nytt hjelpemiddellageret Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Vegar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyvinguteområde skule/bhg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyve mindre investering bygg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Nytt helsehus inkl. prosjektering Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

85 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Utviding Solvåg skule nye klasserom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - uteområde Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - inventar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - sanserom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka Fleirbrukshall inventar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka Fleirbrukshall Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

86 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Rørstadmarka vegkryss Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstad gang og sti Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sulahallen brannvarsling Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sula ungdomsskule pumpe i fyrrom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sula ungdomsskule ombygging av gymbygg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Langevåg skule /VG skule ombygging Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

87 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Sulatunet Ventilasjon Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Geilneset 11, Leikeplass Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyving vatn Lån Rammeløyving avlaup Lån GPS utstyr Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sum renter og avdrag

88 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Investeringstiltak som ikkje er med i den vedtatte «økonomiplanen » 76

89 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Obligatoriske tabeller - Økonomisk oversikt drift Alle tal i heile 1000 Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

90 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økonomisk oversikt investeringer Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

91 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjettskjema 1A drift Budsjett 2018 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger - 6 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger - - Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjettskjema 1B drift SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKST HELSE OG SOSIAL KULTUR PBD VAR PBO KOMMUNESTYRET SITT OMRÅDE Motpost avskrivning Konsulenttenester Nto. Pensjon (premieavvik, overskot m.m.) Ressurskrevjande brukarar Leasing utgifter bil Utgifter taksering eigedomsskatt SUM

92 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjettskjema 2A investering Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B investering SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKST HELSE OG SOSIAL TEKNISK VAR PBO 100 SUM INVESTERINGER

93 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Budsjett driftseiningane B 2018 B 2017 R SENTRALADMINISTRASJONEN LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V STILLINGAR SENTRALADMINISTRASJONEN SUM 28,34 27,34 27,34 Rådmann m/ stab 9,60 8,60 8,60 Fellestenester 9,00 9,00 9,00 HTV/HVO/barnerepresentant/fly.ressurs 2,24 2,24 2,24 Støttestab 7,50 7,50 7,50 B 2018 B 2017 R POLITISK UTVAL LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R RÅDMANN M/STAB LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V IKT auke i lisenser Kjøp av IT utstyr (drift) B 2018 B 2017 R OVERFØRING TIL TRUDOMSSAMFUNN OVERFØRINGSUTGIFTER

94 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R OPPVEKST LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V STILLINGAR OPPVEKST SUM 262,84 258,74 246,46 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 1) 23,95 22,07 20,78 Måseide skule 11,77 11,77 11,66 Fiskarstrand skule 14,23 14,23 16,10 Langevåg skule 1) 43,70 42,30 39,40 Sula ungdomsskule 38,03 38,03 39,10 Solevåg SFO 3,78 3,96 3,96 Måseide SFO 2,21 2,21 2,74 Fiskarstrand SFO 3,30 3,30 3,80 Langevåg SFO 7,39 7,39 6,44 Sunde Barnehage 9,00 9,00 9,60 Måseide Barnehage 16,00 16,00 16,00 Langevåg Barnehage 25,50 25,50 24,50 Molvær Barnehage 16,00 16,00 16,00 Vaksenopplæring etter Oppl-lov, kap 4-2(Mylna) 2,97 2,97 2,92 TBU (Barnevern, Helsestasjon og PPT og spesialpedagogar b 34,20 33,20 22,65 Kultureininga (eigen tabell) 9,81 9,81 9,81 1) Nye klassar frå august 17 B 2018 B 2017 R ADMINISTRASJON OG FELLESUTG. OPPVEKST LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R UNDERVISNING FELLESUTG LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V

95 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R SOLEVÅG SKULE OG SFO LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R MÅSEIDE SKULE OG SFO LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R FISKARSTRAND SKULE OG SFO LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R LANGEVÅG SKULE OG SFO LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER Langevåg skule 1,4 stilling med verknad for haust B 2018 B 2017 R SULA UNGDOMSSKULE LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER Sula ungdomsskule to 100% stillingar - heilårsverknad Sula ungdomsskule to 100% stillingar - verknad f.o.m.aug

96 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R KOMMUNAL BARNEHAGE LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R PRIVATE BARNEHAGER KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R VAKSENOPPLÆRING LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R TILTAK BARN OG UNGE LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER Kommunesamarbeid barnvernvakt % stilling Tiltakskoordinator TBU B 2018 B 2017 R HELSE OG SOSIAL LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V

97 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 241,37 232,03 218,30 Helse- og sosialadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Helseavdelinga 14,22 14,07 14,12 NAV - sosial 6,00 6,00 6,00 Sulatunet 51,10 50,86 50,25 Heimetenesta 53,80 53,80 50,48 Butenesta 69,90 61,30 61,30 Bukollektiva 45,35 45,00 35,15 B 2018 B 2017 R ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER HS LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V Opptrappingsplan rus og psykiatri, B 2018 B 2017 R HELSEAVDELINGA LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R NAV LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER REFUSJONER Avlevering arkiv Nav sosial

98 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R SULATUNET LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER Matvarer kjøkken Sulatun B 2018 B 2017 R HEIMETENESTER LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER Auka kostnad bruker, Ålesund B 2018 B 2017 R BUKOLLEKTIVA LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R BU- OG AKTIVITETSTENESTA LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER Nye tiltak på Geilneset Nye tiltak i Berngarden BPA.løpende tiltak

99 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R KULTUR LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER STILLINGSHEIMLAR FOR KNM SUM 10,01 9,81 9,81 Kulturavdelinga 1,00 0,80 0,80 Musikk- og Kulturskulen 4,89 4,89 4,89 Bibliotek m filialer 2,35 2,35 2,35 Fritidsklubbar 0,67 0,67 0,67 Sekretær ungdomsråd 0,10 0,10 0,10 Utekontakten 1,00 1,00 1,00 B 2018 B 2017 R ADMINISTRASJON OG FELLESTENESTER KULTUR LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R MUSIKK OG KULTUR LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R BIBLIOTEK LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER

100 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R BARN OG UNGE LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R ANNA KULTUR KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER B 2018 B 2017 R TEKNSIK LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V STILLINGAR TEKNISK SUM 33,32 33,38 32,23 Administrasjon (leiing og ingeniørar) 10,00 10,00 9,00 Utearbeidarar 15,20 15,20 14,20 Brann (inkludert leiing) 1,12 1,18 1,03 Reinhald, sulahallen 1,00 1,00 1,00 Reinhald, sentrallager Byggesak/oppmåling (sakshandsaming) 4,00 4,00 5,00 Plan/miljø (sakshandsaming) 2,00 2,00 2,00 B 2018 B 2017 R ADMIN. OG FELLESTENESTER KOMMUNAL TEKNISK LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V

101 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Overføring til fylket (Furnesvegen) B 2018 B 2017 R VEGER LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R EIGEDOMSFORVALTNING OG PARK/GRØNT LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R KOMMUNALE BYGG LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R BRANN LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER B 2018 B 2017 R VAR LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V

102 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R VATN LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R AVLØP LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R SLAM KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R RENOVASJON LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER M.V B 2018 B 2017 R FEIAR KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER M.V

103 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett B 2018 B 2017 R PLAN, BYGGESAK OG OPPMÅLING LØNN KJØP AV VARER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TENESTER I EIGEN TENESTEPRODUKSJON KJØP AV TENESTER SOM ERSTATTER EIGENPRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER M.V SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER M.V Auka gebyr bygg og oppmåling

104 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Tiltak som ikkje er med ØKONOMIPLAN TILTAK DRIFT OG INVESTERING, INVESTERING DRIFTSKONSEKVENSAR OPPVEKST Stillingar Barnehagane (10 bhg - private og komm) 50% stilling spesialpedagog Ansvar Solevåg skule Driftskonsekvensar pga auka kapasitet frå august 2018: Fleire barn m. spesielle behov-80 % lærarstilling Måseide og Fiskarstrand skule Miljøarbeidar/-terapeut - 80 % stilling Fleire barn m. spesielle behov-100 % ass.stilling Ikt-kontaktene, tid til drift Personlig ass m/oppfølging grunna helseutfordring 100 % ass Ikt-kontaktene, tid til drift SFO Behov for auka pningstider , brukarundersøking Digitalisering skule TBU Utskifting utstyr og kompetanseløft stilling PPT rådgjevar ,5 stilling helsesøster barnevernkurator Innkjøp av nyare tester ved PPT Logoped Barnehagane Barnemøblar, samla innkjøp, fire komm bhg

105 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett ØKONOMIPLAN TILTAK DRIFT OG INVESTERING, INVESTERING DRIFTSKONSEKVENSAR TBU GU-benk til helsestasjonen (sv.skap us./gu) Biblioteket: "Meirope bibliotek" Arrangement og møteplassverksemd ved biblioteket KULTUR Kulturtiltak Sulakonferansen Auka medlemskontingent Sunnmøre Friluftsråd Profesjonelle musikarar/kunstnarar under Suladagane Kulturskulen: Auka behov ny Rammeplan 70 % stilling - kulturkarusell til alle 3. klassingane i Sula Auka behov 33 % stilling - blåselærar til korps - og aspirantopplæring Ungdomsarbeid: 20 % stilling til førebyggande arbeid v/fritidsklubben HELSE OG SOSIAL Sulatunet: Seinvakt korttidsavdelinga 140 % stilling Nattevakt 210 % stilling Konsulent for funksjonshemma, 20% st Terapihund 20 %

106 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett ØKONOMIPLAN TILTAK DRIFT OG INVESTERING, INVESTERING DRIFTSKONSEKVENSAR Matvarer kjøkken Utstyr kjøkken Butenesta: Nye tiltak på Geilneset Nye tiltak i Berngarden Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Ny hjelpemiddelbil Div. utstyr hjelpemiddellageret Registreringssystem hjelpemiddel Heimetenesta: Utskifting av 3 bilar etter planen Auka kostnad bruker, Ålesund BPA.Nye behov (utviding eksisterande tiltak er med) Ny Gerica mondul EL lås (noko med i IKTbud) % kreftkoordinator Elektronisk medisindispensere (noko med i IKTbud) Auke i ekstravakt M stilling psykisk helse Omsorgslønn auke Assistent i heimen Kvardagsrehabilitering 40 % st Bukollektiva: 198% Natt 10t vakter Molværsv % Natt 10,5 t vakt Sloghv % Bet matpause v Sloghv, Dag % Aktivitør 1 dag per avd Hagemøbler M Slogh Møbler stuer, vedtatt

107 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett ØKONOMIPLAN TILTAK DRIFT OG INVESTERING, INVESTERING DRIFTSKONSEKVENSAR Helseavdelinga: Ergoterapeut 40% Ombygging legekontor Fysioterapeut, driftstilskott 60% NAV: Nye lokale TEKNISK Plan Bil, oppmåling Digitalisering av byggesaksarkiv (fjernarkiv) Regulering Mikalvegen, Rørstad Områdeplan, Veddevika Langevåg sentrum, sentrumsplan Regulering Vågevatnet Regulering Lerheimskaia Kommunalteknsik Ny stilling kom. Tekn Lager Vedde Vegplan Kjøp av to nye varebilar Ny parkering, Sundsmyra Utbedring av kaiområde med ny og utvida parkering Henvending om å bidra til utbedring/utviding

108 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Brann Rømningsveg, Brannstasjon Påstøp vognhall, Brannstasjon Brannalarmanlegg, Brannstasjon Etablering av ren og skitten sone, Brannstasjon Eksosavsug, Brannstasjon Utrykningskjørekurs 5 personer, Kurs og opplæring Repetisjonskurs mannskaper (kode 160), Kurs og opplæring Grunnkurs brann 2 mannskaper, Kurs og opplæring Eigedom Park -Bil Park -Gressklipper, stor modell Rådhuset Fasader, planlegging av utbetring Rådhuset Inngang, utbetring Rådhuset Renovering av møterom i 4. etg Vasset BarnehageRenovering av kjøkken og flater Nausthaugen/HBOUtomhus strømuttak til biler, heimetenesta Sulahallen Energiøkonomiseringstiltak Måseide barnehage Utskifting av 2 foldedører, felleskjøkken Solevåg skule Fasadeendring/utskifting vindauge Solevåg skule Solavskjerming austfløy Solevåg skule Ombygging, 8 stk kontorpl. m. arkivreol, hyller og stol Sula ungdomsskule Inventar skulekjøkken Sula U Sulatun - utebod Lager utemøbler Sulatun - fellesareal Ombygging fellesareal Sloghaugv. 28Uteplass til dei eldre, heller. + overbygg. Ønsker ildstad Sloghaugv. 28Nye garderobeskap på bebuarrom (32 stk) Nymarka Oppgradering/Renovering Nymarka Oppgradering innvendig

109 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Molværsvegen 15 og 19 Nye garderobeskap på bebuarrom (32 stk) Molværsvegen 15 Uteplass/heller med tak over hagen,aust Geilneset 9 Ny automatikk Djupdalen60-64 Utbedre settningsskader/renovering Hølevegen 35,37,39,41 Parkering uteområde Nymarka Renovering Bu og habilitetstenesta Nytt elktronisk låsesystem Lydabsorberande plater biblioteket i Langevåg, male kjøkken/kontor ukjent Skifte kjøkken og legge lyddempande plater i Fritidsklubben/Donken Utbetring av akustikken på 4 øvingsrom i Kulturskulen ukjent Flytte musikkbingen frå Friheim til Langevåg skule Nye kommunale bustadar Sulatun Storkjøkkennytt kjøkken/oppgradering? Avslutting av leigeavtale, bukollektiv for mindreårige flyktningar Åregjerde 2-6 Vedlikehold Fornying av FDV-verktøy Vaktordning for bygg Nausthaugen, overgang frå driftstilskot til leigeavtale Park -utviding kapasitet til stell av kommunale grønt/friområde Sunde barnehagebrannvarslingsanlegg (manglar i dag) Måseide barnehage Maling av innvendig vegger - 1 strøk Molvær barnehage -Uteleikeplass oppgradering etter tilsyn 97

110 Budsjettforslag frå rådmann Budsjett Solevåg skule Ventilator i kiosk-solevågshallen Solevåg skule nytt gjerde sør for gamlebygget Solevåg skule- El-kabling Sulatun Langtid 2.etg.Vask på toalett i personalgarderobe Sulatun Langtid 1 og2.etg.isolere vegg vaktrom/ventilasjonsrom Sulatun Kort/rehabBedre lys i trapperom mellom etg Sulatun StorkjøkkenPersienner utvendig, refleksjon fra benk Sloghaugv. 28 Rekkverk på hovedinngang Sloghaugv. 28 Merking av parkeringsplasser Drift, nye bygg/utviding eks. bygg???? 98

111 99

112 Vedlegg til Budsjett og økonomiplan KOMMENTARAR FRÅ EININGANE RÅDMANNEN SIN STAB OPPVEKST OG KULTUR HELSE OG SOSIAL OVERSIKT BILAR

113

114 Rådmann med stab

115 SULA KOMMUNE Internt notat Økonomi og løn Mottakarar: Leon Aurdal Rådmann - Vår ref.: 17/20814 Saksbeh.: JPL Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: RÅDMANN MED STAB - BUDSJETTKOMMENTAR 2018 Politisk styring og kontrollorgan Ingen vesentleg endring i budsjettet for Rådmannskontoret Ingen vesentleg endring i budsjett for 2018 Økonomi og lønnsavdelinga Økonomiavdelinga aukar med 1 årsverk frå 2018 då ny kontroller er tilsett. Dette er ei stilling som skal ha fokus på økonomistyring av driftseiningane. Denne stillinga skal vere ein ressurs for leiargruppa og driftseiningsleiarane. Stillinga vil bli brukt til å forbedre økonomistyringa gjennom å utvikle reglement og rutiner innanfor økonomiområdet, og meir opplæring og oppfølginga av driftseiningane. Ved auka bemanning vil det bli betre tid til å arbeide med effektivisering av rutiner rundt digitalisering og datafangst, noko som skal gjere arbeidsoppgåver innan økonomi/lønn enklare og meir effektive både for driftseiningane og økonomiavdelinga. IKT Drift: Sula kommune budsjetterer driftsutstyr, lisensar, infrastruktur og andre innkjøp ut frå innmeldte behov. Personalkostnader IT-drift blir budsjettert som andel felleskostnad e-kommune Sunnmøre i lag med andre felleskostnader for kommunen. Andel kostnad knytt til Strategi- og bestillarleddet vil utgå når avtalen er oppsagt frå , og det er pr. dato usikkert korleis dette vil sjå ut når denne delen av samarbeidet utgår. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

116 Investering: Investeringane er samansett av desse hovedpostane: Side 2 av 2 Investeringar i økonomiplanperioden. HOVEDPOSTAR FELLES ALLE EININGAR E-KOMMUNE ??? ANDRE TILTAK SKULE I investeringsplanen er det lagt til ein ekstra million for kvart av budsjettåra 2018 og Dette er gjort for å prioritere fibersatsinga vidare innover øya, legge eit betre grunnlag for innføring av velferdsteknologi, ny heimeside, og ikkje minst intensivere arbeidet med digitalisering av kommunale tenester. Samordning av nasjonale felleskomponentar, og samarbeid med statlege verksemder om fellesløysingar vil kome som eit spleiselag mellom staten, KS og kommunane, og inngår også i denne avsetninga. Service- og støttestabstenesta I 2018 blir det lagt opp til å overføre 110% merkantilressurs frå servicekontoret til Tiltakseining for Barn og Unge. Denne merkantilressursen er i dag klart avgrensa til oppgåver innanfor PPT og barnevernet, og bør plasserast på TBU sitt ansvarsområde. Det er framleis behov for å avlevere personalarkivet til IKA-Møre, men før avlevering må materialet systematiserast. Avlevering av denne arkivdelen er kostnadsrekna til kr ,-. Arkivet vil imidlertid freiste å få gjort ein del av systematiseringa så langt kapasiteten strekk til i eigen regi. Avleveringa vil derfor ta noko lenger tid, men venteleg skal då også kostnadane bli noko lågare, og vil neppe påløpe før I støttestaben er det ingen personellmessige endringar på gang. Det er gjort ei mindre tilpassing til avtaleverket, og grunna auke i medlemsmassen er frikjøpsressursen til ein av HTVàne auka med 10%. Flyktningressursen på 20% som i si tid vart lagt til stst, har i realiteten medgått til å dekke opp einingsleiar kultur si stilling. Denne 20% heimelen vert overført til kultur med verknad frå Soknerådet Tilskott til Sula sokneråd er justert med kommunaldefaltor på 2,5% Med helsing Jens Petter Larsen seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 5

117 Kultur og oppvekst 6

118 SULA KOMMUNE Internt notat Sunde barnehage Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/19395 Saksbeh.: BKLE Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: SUNDE BARNEHAGE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet Trivsel med venar i nærmiljøet. 2) Mål for eininga Ivareta barna sine behov for omsorg og leik, læring og danning. Personalet har god fagleg kompetanse. Vere aktive og konstruktive i samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnarar. Halde seg innanfor vedteke budsjett. 3) Lovgrunnlag Barnehageloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven 4) Ressursar Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : Faste årsverk per august 2017 Styrar 1 Pedagogisk leiarar 3,8 Fagarbeidarar 3,8 Assistent 0,4 Fast styrking, assistent 0,4 +0,4 Sum årsverk i eininga 9,4 9,0 Endringar frå 2016 (+ -) Adresse: Rystene 6037 EIDSNES Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

119 Side 2 av 3 5) Utfordringar komande år Barnehagane i Sula får tildelt ein grunnressurs for å kunne legge til rette for barn med nedsett funksjonsevne. Desse midlane er tildelt etter antall barn som går i barnehagen. Føresette kan også, i samarbeid med barnehagen, søke om individuell tilrettelegging i henhold til 19g i Barnehagelova for barn med nedsett funksjonsevne. For dei fleste barn som er i barnehagen går det bra, og dei kan nyttegjer seg av det generelt gode pedagogiske tilbodet som barnehagen gir. Men barn med nedsett funksjonsevne treng ekstra oppfølging og tilrettelegging. For å kunne gje desse barna eit godt pedagogisk og omsorgsfullt tilbod, treng vi nok kompetente vaksne. Trygge vaksne som kan gjere dagen forutsigbar og god, slik at alle barn i barnehagen kan kjenne at dei meistrar dagen sin, lærer noko nytt og ha overskot til å vere nysgjerrig. Og ikkje minst kjenne seg inkludert og greie å knyte venskapsband. Som sagt greier dei fleste barna dette innanfor dei rammene vi har, men nokre treng ekstra hjelp. Denne hjelpa kan sjåast i samanheng med fokus på Tidleg innsats. Denne ekstra hjelpa til desse utsette barna treng nok midlar. For 2018 vert midlane for små til å møte desse barna sine mange behov. Barnehagen har vore heilårsopen sidan Dette skaper utfordringar i forhold ferieavvikling for personalet, utgifter til ferievikar og å skape gode rammer rundt den viktige oppstarten for nye barn i august. 6) Økonomiplanen ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Bord 10 stk Stolar 42 stk Projector 7000 Auka og avskjerma soveplass ute? til barna og solskjerming på spiseplass ved Solhøla Oppussing av bad Loppeheimen? 2 nye ytterdører? Male innvendig? Male utvendig? Arbeidsplassar til personalet? SUM NYE TILTAK Noter: Tiltak på bygg må reknast ut ev Eigedom Investering Ynskjer å bytte ut bord og stolar på grunn av slitasje på nesten alle bord og stolar. Dette også av pedagogiske grunnar for å få møblane meir tilpassa barna. Har ikkje høve til å ta denne investeringa over driftsbudsjettet. Investeringa må sjåast i samanheng og i samarbeid med dei andre kommunale barnehagane. 8

120 Side 3 av 3 For at barna skal ha gode forhold for kvile (jamfør 10 Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule) trengst det at soveplassen for barna som søv i barnehagen vert utbedra, både i forhold til plass og skjerming for sol, regn, snø og vind. 7) Leiar si vurdering Gjennom utviklingsarbeid har personalet kome fram til eige verdigrunnlag for Sunde barnehage: Alle i Sunde barnehage skal kvar dag ha ei kjensle av å vere viktige og å bli sett. Vi bygger gode relasjonar og møter barnehagen med omsorg, refleksjon og fagligheit. I dette arbeidet har det vorte endå meir tydeleg for oss kor viktig omsorg og det å høyre til er. I Sunde barnehage skal barn og foreldre verte venta på, bli møtt med glede, og barna skal ha eit fang når dei treng det. Ut i frå dette fanget, denne tryggleiken, kan barnet finne fram til undring, nysgjerrigheit og oppleve sjølvmotivering for læring. Dette legg til rette for den meir systematiske opplæringa barnehagen gjev barna også. Dette ser vi praksis kvar dag i barnehagen. Det gjev også grobotn for ei god og solid psykisk helse. Ny «Forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver» er gjeldande frå august Barnehagen er i god gang med å implementere rammeplanen. Som styrar er eg godt nøgd med det faglege nivået og det vert arbeidd seriøst og godt med det pedagogiske i barnehagen. Det nye, flotte uteområdet gjer leiketilhøva betre for barna, noko vi opplever som ei betring av tilbodet i seg sjølv. Personalet i Sunde barnehage har høg kompetanse, både på høgskulenivå og på fagarbeidarnivå. Vi er likevel avhengig av å ha nok personale, heile dagen, for å kunne gje barna godt tilbod. Dette gjeld særleg dei barna som treng det mest. Åpningstida vår er kl , maksimal opningstid i forhold til vedtekter. Barnehagebygget og inventaret er jamt over gamalt og nedslitt, og treng vedlikehald og utbetringar. Store utskiftingar av inventar er ikkje mogleg å ta over driftsbudsjettet. Gamle, nedslitne flater vanskeleggjer reinhald. Med helsing Britt Kleppe Styrar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 9

121 SULA KOMMUNE Internt notat Måseide barnehage Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef Vår ref.: 17/18869 Saksbeh.: MTD Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: MÅSEIDE BARNEHAGE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet Tryggheit meistring og gode opplevingar 2) Mål for eininga Skape eit anerkjennande miljø som fremmer respekt, likeverd, og ein god sjølvfølelse for den enkelte. Gi barna oppleving av meistring, utifrå eigne føresetnader, som basis for læring og utvikling. Fremme barna sin sosiale kompetanse gjennom tryggheit meistring og gode opplevingar. 3) Lovgrunnlag Barnehageloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven 4) Ressursar o Barnehageplassar for 4 avdelingar: ingen endringar frå Barnehagen er godkjent for 66 plassar fordelt på 2 storbarn- og 2 småbarnsavdelingar. Antal barn over/under 3 år på dei ulike avdelingane er avhengig av søknadene som kjem inn til nytt hovudopptak våren-18. o Tilsette: Faste årsverk per august 2017 Styrar 1 Pedagogiske leiarar 7 Fagarbeidarar/assistentar 8 Sum årsverk i eininga 16 Lærling våren-18 0,5 Endringar frå 2016 (+ -) 5) Utfordringar komande år - Styrking: Ressursane vi får tildelt via TBU sitt budsjett, gjenspeilar ikkje behovet i barnegruppa, Adresse: Myrbekkane MAUSEIDVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

122 Side 2 av 3 eller prioriteringar rundt «tidleg innsats». Midlane vi får frå TBU er tildelt gjennom faste nøklar. Vi må ta av grunnbemanninga for å støtte/hjelpe barn som har særskilt behov, utover det eit ordinært barnehagetilbod kan gje, fordi midlane ikkje dekker det reelle behovet. - Ferdigstilling av uteområdet: Det gjenstår ein del på uteområdet for å gjenopprette store delar av uteområdet etter at nesten alle leikeapparata er blitt fjerna og med fallunderlag som ikkje er godkjent. Arbeidet er påbegynt, men leveransen av leikeapparata går svært dårleg. Viser til tilstands-rapport som vart gjennomført i juli-16, samt eigedom sin plan for ferdigstilling av arbeidet. - Ferieavvikling: Ferieavvikling er utfordrande med heilårsopen drift, spesielt for sommarvekene, og vekene som må avviklast utaonom. Dette har vi erfart sidan drifta vart endra i 2009, og barnehageåret vart flytta til 1.aug. Økonomi, kvalitet, oppstart med nye barn er viktige faktorar i denne samanheng, med dei konsekvensane/utfordringane det gir. 6) Økonomiplanen ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Måseide barnehage Styrkingsmidlar: personalressurs Inventar: bord/stolar til barna Eigedom: maling inne, nye foldedører? Ferdigstilling uteområdet? IKT-tiltak: PC, mobilar, skrivar SUM NYE TILTAK Driftstiltak: Styrkingsmidlar: Beløpet gjeld ekstra styrking utover beløpet vi får tildelt gjennom TBU, for å imøtekome barna med særlege behov og imøtekome kravet om tidleg innsats, slik at vi kjem innafor lovkravet om eit likeverdig barnehagetilbod til alle barna. Når vi må ta av den generelle grunnbemanninga får det konsekvensar for alle barna fare for generelt lavare kvalitet. Investering: Ferdigstilling av uteområdet, for å gjenopprette og møtekome lovkrav. Viser her til tiltak/plan frå eigedom. Elles er det behov for nye bord/stolar meir tilpassa barna si høgde for å få eit optimalt leike- utviklingsmiljø for barna. Denne investering må ein så i samanheng/samarbeid med dei andre kommunale barnehagane, med felles anbod/innkjøp. Andre tiltak: vedlikehald/utskifting. 7) Leiar si vurdering Vi har tilsette med mykje erfaring og høg kompetanse, som gjer ein god jobb utifrå dei ressursane vi har tilgjengeleg. Barnehagen har ei øko- effektiv drift med 4 avdelingar. Driftstiltaket er nødvendig for å sikre eit likeverdig barnehagetilbod til alle barna. Prioriteringar, organisering, god trivsel og tilstrekkeleg bemanning er også nøkkelord for å sikre ei god drift både kvalitesmessig, økonomisk og pedagogisk både på kort og lang sikt. Ønskje om/forslag til innsparingstiltak: feriestenging 2 veker i juli månad, for alle barnehagane. Med helsing May Torvnes Dybvik Styrar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 11

123 SULA KOMMUNE Internt notat Langevåg barnehage Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/19257 Saksbeh.: HLDS Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: LANGEVÅG BARNEHAGE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet Langevåg barnehage Leik, læring og gode venner! 2) Mål for eininga Tilby brukarane våra GOD kvalitet God økonomi God trivsel og høg kompetanse blant dei tilsette Eit inspirerande og kreativt leikemiljøet for barna i barnehagen Full dekning 3) Lovgrunnlag Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2, pkt 1-2 Barnevernsloven Kulturloven Folkebibliotekloven Forvaltningsloven 4) Ressursar Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : plassar over 3 år. (72 o/3 år- 36 u/3 år) Ingen endring frå Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

124 Side 2 av 3 Faste årsverk per august 2017 Årsverk 25,50 Endringar frå 2016 (+ -) Sum årsverk i eininga 25,50 5) Utfordringar komande år Utfordringar framover er som før å få skifta ut det «gamle» inventaret frå det gamle barnehage-bygget. Nye barnestolar til dei aller minste bør få prioritert og nye bord til avdelingane. 6) Økonomiplanen (analyse: Kva er konsekvensen av talbudsjettet du legg fram) (Under; ta med nye tiltak som er meldt inn, både til eigedom og i linja) ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR barnestolar til 17910,- småbarnsavdelingane (a kr 995,-) 6 bord til 3 avdelingar 36000,- 18 stolar i plast til 8900,- storbarnsavdelingane (a kr 499,-) SUM NYE TILTAK ,- Driftstiltak (Kva og kvifor) Investering (Kva og kvifor) Barnehagen har pr dags dato ikkje behov for store investeringar. 7) Leiar si vurdering Langevåg barnehage er ein flott barnehage som fungerer svært godt i den pedagogiske kvardagen vår. Behovet ved barnehagen er å få skifta ut gamle møblar/inventar, og få på plass eit trådløst nettverk som fungerar. Langevåg 03 /10-17 Hanne Lise Dybvik Sunde Einingsleiar Langevåg barnehage Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 14

125 SULA KOMMUNE Internt notat Molvær barnehage Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/19527 Saksbeh.: AKV Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: MOLVÆR BARNEHAGE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK FOR ) Visjon for arbeidet Visjonen for Molvær barnehage: Aktiv og glad i eit trygt miljø. 2) Mål for eininga Alle barn skal kjenne seg trygge i Molvær barnehage. Tilsette som møter barn med omsorg og varme. Tilsette som legg til rette for god tid til leik, og som fremmer læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldre skal kjenne seg trygge og vere fornøgde med tilbodet barnehagen gir. Tilsette med høg kompetanse. Balansert økonomi. 3) Lovgrunnlag Barnehageloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven 4) Ressursar Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : 2016 Ingen endring i barnehageplasser 2017 Ingen endring i barnehageplasser Faste årsverk per august 2017 Styrar Pedagogisk leiar 6,7 årsverk 1 årsverk Endringar frå 2016 (+ -) 6,8 årsverk Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

126 Barne- og ungdomsfagarbeidere/assiste nt 8,3 årsverk Lærling 0 0,5 årsverk Side 2 av 3 5) Utfordringar komande år Uteområdet i Molvær barnehage er stort og gir mange naturlege utfordringar. Men, vi har lite leikeapparat i høve tal på barn. Etter kontrollen på uteleikeplassen sommaren 2016 har vi fått fjerna fleire av leikeapparata, og fleire må skiftast ut. Vi fekk ingenting til dette i 2017, derfor står det på nytt i år. Vi treng å få erstatta klatrestativ, nytt dissestativ, vippedisser, ny hytter/naust, fallunderlag. Det er viktig at dette blir prioritert også for at barnehagen skal vere konkurransedyktige i ei tid med overtal på barnehageplassar. Nytt og godkjent gjere rundt heile barnehagen. 6) Økonomiplanen Sum årsverk i eininga 16 16,5 ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR stk. runde barnebord stk. barnestoler stk. påkledningsstoler Molvær barnehage 23160/53131 Vognskur- ligg truleg inne for 2017? Uteleikeplass oppgradering etter tilsyn behov som innmeldt i 2016 Nytt gjerde rundt deler eller heile barnehagen - skifte ut til bedre porter SUM NYE TILTAK Noter: Beløp vedrørende uteområde er usikkert. Driftstiltak (Kva og kvifor) Investering Vi ønsker å skifte ut inventar tilpassa til barna. Vi ønsker stoler og bord og påkledningsstoler til dei tilsett. Målet er å tilpasse innemiljøet i barnehagen til barna. Uteområde: Sommaren 2016 hadde barnehagen gjennomgang av uteleikeplassen og sikkerhetskontroll. Fleire leikeapparat vart tatt vekk og nokre apparat må skiftast ut. Vi treng å få oppgradert 17

127 Side 3 av 3 uteområdet, også for å vere konkurransedyktige i ei tid då vi har overskott på barnehageplassar. Det er behov for nytt gjerde rundt heile barnehagen. Vi treng eit gjerde som er sikkert og som har godkjent høgde. I tillegg treng vi gode og trygge portar. Sol og regn/vind beskytting: barna søv i vogner ute - barnehagen har i fleire år søkt om å få laga til ei beskytting for at vognene kan stå ute i all slags vêr. Vognskuret skal er sett opp i 2017 budsjettet håper ein plan for dette kjem på plass innan årsslutt. 7) Leiar si vurdering Det er eit stort ønske å få oppgradert uteområdet. Vi har eit stort og fint uteområdet, men treng å få skifta ut og erstatta leikeapparat. I tillegg er det ønskeleg å få til eit område der barnevognenen kan stå beskytta mot vêr og vind. Nytt gjerde rundt barnehagen gir også ein tryggare kvardag, vi har nokre portar som fungerer dårleg og som stadig må reparerast. Med nytt gjerde kan ein også få på plass betre portar. Sist år fekk vi eit budsjett nær i balanse. Dette er målet for 2017 også. Lanbgevåg 07 /11-17, einingsleiar Med helsing Anne-Kari Vadset Styrar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 18

128 SULA KOMMUNE Internt notat Solevåg skule Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/18572 Saksbeh.: SHI Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: SOLEVÅG SKULE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet «Solevåg skule med syn for alle». Vi vil at alle elevar skal bli sett og verdsett uansett bakgrunn og funksjonsnivå. Alle er like verdfulle og skal behandlast med respekt. Elevane våre skal møte tydelege, samstemte, forutsigbare og omsorgsfulle vaksne. Alle skal føle tilhørlighet, ha venner og møte ein tilpassa skulekvardag. Vi ønsker å lære/gi elevane verdiar som er gode å ha med seg vidare i livet. 2) Mål for eininga Solevåg skule/sfo skal gi elevane i krinsen eit godt grunnskule- og skulefritidstilbod. Fokuset vårt er god klasseleiing, relasjonsbygging, elevvurdering med elevmedverknad og tidleg innsats. Skulen ynskjer å vere ein pådrivar i bruken av IKT. Skulen er inne i eit treårig prosjekt med bruk av Ipad som hovudverkty i lese- og skriveopplæringa. 3) Lovgrunnlag Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2, pkt 1-2 Barnevernsloven Kulturloven Folkebibliotekloven Forvaltningsloven 4) Ressursar Endring i tal klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : klassar 228 elevar klassar 234 elevar Adresse: Postboks EIDSNES Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

129 Side 2 av 4 Endringar frå 2016 (+ -) Faste årsverk per august 2017 Administrasjon 1,54 Faste pedagogårsverk 18,41 +1,40 Faste assistentårsverk 4,0 +0,51 Faste SFO-årsverk 3,78-0,11 Sum årsverk i eininga 27,73 +2,02 5) Utfordringar komande år Med nybygg ferdig på vårparten, og dermed 12 moderne klasserom med tilhøyrande grupperom og garderobar, vil Solevåg skule stå godt rusta til å ta imot elevar i komande økonomiperiode. Aberet er det gamle skulebygget der 7. trinnet må halde til. Austfløya vart her bygd i 1982 samstundes som gamlebygget frå 1954 vart ombygd og «modernisert». Vindauga på austfløya er 36 år gamle og har svært dårleg isolasjonsevne. Største problemet er på solrike dagar. Då blir vindauga glovarme på innsida, noko som skapar eit svært dårleg inneklima. Solskjerming har stått på ønskelista i mange år. No må både det og renovering av austfasaden, med nye vindauge, på plass før inneklimaet i romma blir tifredsstillande. 6) Økonomiplanen Utan dei statleg tildelte midlane til auka lærartettleik i trinn hadde skulen slitt skikkeleg med å gi elevane eit nokolunde godt undervisnings- og opplæringstilbod. Skulen si økonomiske ramme er så knapp at den ikkje gir rom for å auke tilbod som vi veit fungerer, bl.a. fleire veksthustimar med konsentrert opplæring i ulike fag/emner, og fleire timar til kartlegging av elevars vanskar og problem. Dei få timane skulen har til styrking blir nytta i dei klassane der det trengst mest. Vår avgangen av elevar med spesielle behov til ungdomsskulen er liten i Men signal frå barnehagane tyder på at skulen får tre elevar med spesielle behov på 1. trinn neste år; derav to som er sterkt ressurskrevjande. Dette vil i så fall føre til eit auka tilsettingsbehov på både assistent- og pedagogsida. Skulen ønsker også å tilsette ein miljøarbeidar/-terapeut som kan avlaste pedagogar og klassar ved å arbeide med utagerande og ressurskrevjande elevar. SOLEVÅG SKULE: INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSER Noter Driftskonsekvensar pga auka kapasitet: Fleire barn m. spesielle behov-80 % lærarstilling Kan ikkje løysast innanfor skulen si økonomiske ramme. Miljøarbeidar/-terapeut - 80 % stilling Stor tilgang av barn m. spes.behov frå barnehagane. Fleire barn m. spesielle behov-100 % ass.stilling Stor tilgang av barn m. spes.behov frå barnehagane. Investeringsbeløp pga auka kapasitet: 8 stk kontorpultar m. arkivreol og stol Klasserom på loftet skal innreiast til kontorarbeidplassar. Kabling/opplegg straum/data nye arb.plassar Fleire stikkontaktar og datapunkt. 18 stk elevpc'ar for å oppfylle kommunal norm Auka elevtal har forsterka mangelen på pc'ar. Kopimaskin Til nybygget. SUM NYE TILTAK Driftstiltak - Styrking ressurskrevjande barn: problema her er uråd å løyse innanfor skulen si økonomiske ramme. Skulen ønsker å tilsette miljøarbeidar/-terapeut i 80% stilling. - Fleire barn med spesielle behov på neste års 1. trinn gjer at skulen har behov for auka ressursar til både pedagog og assistent gjeldande frå Investering 20

130 Side 3 av 4-8 stk nye kontorarbeidsplassar: klasserom på loftet skal innreiast til kontorlokale for tilsette. 4 stk lærarar manglar kontorarbeidsplass pr. d.d. - Kabling/opplegg straum/data: vedr. Punktet over stk elevpc ar: manglar dette for å oppfylle kommunal norm. - Ny kopimaskin: har berre ei kopimaskin på bygget. ØKONOMIPLAN Bygg: NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING Innmeldt behov fra: Objektnr. Navn, ansvar: o1221 Solevåg skule HMT-tiltak: Fasadeendring/utskifting av 20 stk horisontaltdelte vindauge + 2 stk store enkeltvindauge på austfløy - gml.bygg? Investeringsbeløp Driftskonsekvens Fremma før? Når? Solavskjerming austfløy Bark under leikeapparat i skogen Ventilator i kiosk-solevågshallen Nytt gjerde sør for gamlebygget Auka kapasitet: Tiltak, navn: 8 stk kontorpl. m. arkivreol, hyller og stol Straum-/datakabling vedr. pkt over Kopimaskin - nybygg Driftstiltak Investering - Fasadeendring/utskifting av vindauge: austfløya frå 1982 treng renovering. - Solskjerming austfløy: gml vindauge utan isolasjonsevne skapar svært dårleg inneklima. - Fallunderlag leikeapparat i skogen: treng stadig påfyll. - Ventilator i kiosk: steiking av vaflar m.m. utløyser brannalarmen. Ingen avtrekk. - Nytt gjerde sør for gamlebygget: det gamle gjerdet bør her erstattast. - Ang dei tre siste punkta: desse er også nemnt under investering i øvste tabellen. 7) Leiar si vurdering Noverande budsjettal legg opp til ei auke i budsjettet for eininga neste år. Men oppgåvane er mange. Delar av loftsetasjen på gamlebygget skal innreiast til kontorarbeidsplassar for tilsette, rommet må kablast med både straum og data, nybygget med 14 klasser treng ny kopimaskin, og skulen treng 18 nye pc ar for å oppfylle den kommunale dekningsnorma. Skulen må få dekt desse tiltaka så ein slepp å dekkje det sjølv av eige driftsbudsjett. Som andre skular opplever også Solevåg skule ei auke i ressurskrevjande elevar. Desse tek mykje av lærarane, og dermed klassen, si tid. Rektor ved Solevåg skule ønsker å tilsette ein miljøarbeidar/miljøterapeut ved skulen. Men dette lar seg ikkje løyse innnanfor skulen si økonomiske ramme. Eit av mine tiltak er midlar til ei slik 80%-stilling. Når det gjeld IT, så er tilhøva fortsatt ikkje som dei bør vere. Infrastrukturen er ikkje god nok. IKT-kontakta ved skulen, som også er inspektør, bruker mykje av administrasjonstida si til teknisk drift av it-parken som stadig veks. Eg meier at tida til IKT-kontaktane i kommunen bør aukast kraftig. Då Solevågshallen stod ferdig i 2012 i samband med bygging av ny skule vart det sagt at dette ikkje skulle gå ut over administrasjonstida til rektor og inspektør. Frå første virkedag stemte ikkje dette. Vi bruker mykje tid til bestilling og utlevering av nøklar, koding av brikker, utleige av sosialt rom, skriving av utleigekontrakter, og rapportering av skadar og feil til eigedomsavdelinga m.m. 21

131 Med helsing Steinar Hide Rektor Side 4 av 4 Med eit anlegg beståande av ein kommunal hallar der det er full utleige heile veka, og ein skule med to seperate bygningar, så meiner eg at ein fast prosent av stillinga til vaktmeister bør knyttast opp til å vere her på anlegget. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 22

132 SULA KOMMUNE Internt notat Måseide skule Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/19168 Saksbeh.: JLD Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: MÅSEIDE SKULE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet Måseide vil vere ein skule med SMIL, der bokstavarne smil står for Samarbeid, Mot, Inkludering og Læring. 2) Mål for eininga Å gi kva einskild elev ei opplæring som er tilpassa evner og føresetnader ved god organisering og større fleksibilitet i utnytting av skulen sine ressursar. Delmål for 2018: Vi har starta på prosessen mot å bli ein felles skule i lag med Fiskarstrand skule. Vi vil arbeide verdibasert og utvikle verdidokument som vi kan vere felles om når den nye skulen står klar. Vi har fylgjande satsingar for 2018: Vi skal ha ein gjennomgang på «kjenneteikn på god praksis» ved dei to skulane og vi vil ha med oss det beste av det vi har. Områda vi tek for oss først er: o SFO o Klasseleiing og synet på eleven o Tilpassa undervisning 3) Lovgrunnlag Opplæringsloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven Adresse: Ingeskogen MAUSEIDVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

133 Side 2 av 5 4) Ressursar Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl SUM klassetal 2016/ / / / / Faste årsverk per august 2017 Skule 11,77 SFO 2,21 Endringar frå 2016 (+ -) Sum årsverk i eininga 13,98 5) Utfordringar komande år I innvendig bygg ser vi at det er eit aukande behov for rom. Elevtalet aukar og det får spesielt store konsekvensar for bemanninga og romfordelinga på SFO. Vi ser også at det er trongt om plassen på arbeidsrommet til lærarane og i administrasjonen no når vi er to som skal ha kontorplass på skulen. For å kunne organisere undervisning mest mogleg tilrettelagt for den einskilde og danne små grupper, trengs grupperom. Dette er mangelvare på Måseide skule. Vi ser også at romma er så små at det er utfordringar ved eks delingstimar som mat og helse og gym. Kjøkkenet rommar 6 elevar og gymsalen kan ikkje handtere ei heil klasse med elevar frå mellomtrinnet. Vi må ha halltid i Solevågshallen, noko som er ressurskrevjande både av personal-og økonomiressurs ifht utgifter til buss. Vi har fått elevar dette skuleåret med omfattande helseutfordringar, her manglar vi lønsmidlar til personleg assistent og lagerrom for personnlege hjelpemiddel. Vi har høgt fokus på å samkøyre ressurar for spesialundervisning og tilpassingar til einskildeleven, samt ha fokus på tidleg innsats. Vi ser at det framleis er elevar som av ulike årsaker treng full oppdekking og som kan vere utfordrande å samkøyre med fleire. Vi samarbeider mykje med andre aktørar som eks PPT, helsestasjon, barnevern og BUP. Dette samarbeidet gir oss viktig kunnskap i møtet med elevane og heimane. Vi vil ha fokus på å setje inn tiltak på eit tidleg tidspunkt, men på ein liten skule er det sårbart når det raknar rundt einskildelevar og vi må setje inn store tiltak midt i skuleåret. Vi har lite timar og ressursar og det er vanskeleg å sjonglere meir enn det vi allereie gjer. Eit fleksibelt, løysingsfokusert og fagleg dyktig personale ved skulen greier ofte å finne gode løysingar, men når ressursane i utgangspunktet er magre, vil ein måtte gå ut over rammene for å finne dei beste løysingane. 24

134 Side 3 av 5 6) Økonomiplanen (analyse: Kva er konsekvensen av talbudsjettet du legg fram) (Under; ta med nye tiltak som er meldt inn, både til eigedom og i linja) ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Nye tiltak drift Personleg assistent Nye tiltak investering Dino Grunnforhold rundt Dino Leikeapparat Nye tiltak IT 10 elevpc lærarpc 5000 Midlar til overskytande utgifter for dyslektikarpc 1 prosjektor til smartboard Midlar til skulering Office 365 SUM NYE TILTAK Noter: Driftstiltak (Kva og kvifor) Dino: Måseide skule og bygda er glade i Dino og ønskjer å behalde den. Leikeplasskontollørane fann at denne ikkje var i forsvarleg stand. Vi ønskjer å få den opprusta slik at vi kan bruke den. Grunnen under Dino er ikkje bra. Her trengs det vedlikehald for at bakken skal vere ein trygg stad for barna å leike. Leikeapparat: Det er smått med leikeapparat ved skulen og område til å setje opp nye leikeapparat er begrensa. Vi ønskjer oss leikeapparat som vi kan nytte i skulen dei åra vi har igjen her, men som kan vere mogleg å ta med seg over i den nye skulen på Rørstadmarka. Investering (Kva og kvifor) 25

135 Side 4 av 5 Tiltak IKT: Om vi ber ein dyslektikar om å kjøpe ei maskin med nok lagringsplass til å lagre brettbøker og anna pedagogisk programvare på, vil dei måtte bruke meir pengar enn tilskotet dei får frå Nav. Om vi i tillegg ber dei kjøpe officepakken, vil 3200 kr ikkje halde for den som skal kjøpe PC. I og med at ikkje office 365 er rulla ut og gitt tilstrekkelig opplæring på, blir det endå krevd at pc skal ha officepakken. Skulen skal då dekke det overskytande over , innan rimelege grenser. Når det, statistisk sett, er ca 10% av elevane i skulane som har eller skulle hatt ein dysleksidiagnose, vil dette kunne bli ein bra sum. Vi har ikkje nok elevpc til god bruk for alle klassene. Når vi har klassestorleik på 23 elevar så må vi auke talet på pcar. Eg har også skrive opp midlar til kursing av tilsette i samband med utrulling av Office ) Leiar si vurdering Måseide skule ligg no litt på vent. Med kommunestyrevedtaket i mai om å prosjektere ny skule på Rørstadmarka er det forståeleg at det ikkje vert avsett store midlar til utbetring av Måseide skule, trass i store bygningmessige utfordringar. Eg meinar det må takast omsyn til at vi skal drive god skule i dei tre åra vi skal vere her og at elevane skal oppleve at dei får det tilbodet dei har krav på etter lova. Skulen framstår som gamal og har tungvinte løysingar, noko som gjer at det er krevjande å tenkje gode løysingar i samband med t.d. samorganisering av spesialundervisning og tilpassa undervisning. Vi ser også at vi ikkje har høve til å drive undervisning på meir utradisjonelle måtar, grunna dei fysiske rammene vi har. Elevar med behov for særskilt tilrettelegging vil trenge meir støtte gjennom skuledagen sin, både i form av tekniske hjelpemidler som tek plass, men også av menneskelege ressursar som vil krevje ei høgre bemanning enn den skulen har i dag. Måseide 12/10-17, Med helsing Janne Lise Dragsund Lundbø rektor Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 26

136 SULA KOMMUNE Internt notat Fiskerstrand skule Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/19167 Saksbeh.: JLD Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: FISKARSTRAND SKULE - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK ) Visjon for arbeidet «Ved Fiskarstrand skule skal eg kjenne meg trygg og få oppleve gleda av å lukkast» MOTTO: «opp og fram i lag» 2) Mål for eininga: Å gi kva einskild elev ei opplæring som er tilpassa evner og føresetnader ved god organisering og større fleksibilitet i utnytting av skulen sine ressursar. Delmål for 2018: Vi har starta på prosessen mot å bli ein felles skule i lag med Måseide skule. Vi vil arbeide verdibasert og utvikle verdidokument som vi kan vere felles om når den nye skulen står klar. Vi har fylgjande satsingar for 2018: Vi skal ha ein gjennomgang på «kjenneteikn på god praksis» ved dei to skulane og vi vil ha med oss det beste av det vi har. Områda vi tek for oss først er: o SFO o Klasseleiing og synet på eleven o Tilpassa undervisning 3) Lovgrunnlag Opplæringsloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven 4) Ressursar Adresse: Fiskerstrandvegen FISKARSTRAND Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

137 Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad : Side 2 av 5 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl SUM klassetal 2016/ / / / / Faste årsverk per august 2017 Tilsette i skulen 14,23 SFO 3,3 Endringar frå 2016 (+ -) Sum årsverk i eininga 17,53 5) Utfordringar komande år Utfordringar vi ser for komande skuleår er mest i samband med leik og leikeområde ute. Vi ser at det å ikkje ha leikeapparat i skulegarden er utfordrande for elevar og det er utfordrande for dei vaksne å skulle aktivisere barna med organisert leik. I innvendig bygg ser vi at det er eit aukande behov for grupperom. For å kunne organisere undervisningar mest mogleg tilrettelagt for den einskilde og danne små grupper, trengs grupperom. Slik det er no er grupperomma opptekne stort sett heile skuledagen, noko som gjer at vi må ta i bruk mellom anna møterom, gangareal og kjøkken. SFO ved Fiskarstrand skule har over tid, slitt med liten plass. Det betra seg litt då dei fekk tilgang på eit ekstra grupperom, men det er framleis liten plass for leik og kreativitet. 29

138 Side 3 av 5 6) Økonomiplanen (analyse: Kva er konsekvensen av talbudsjettet du legg fram) (Under; ta med nye tiltak som er meldt inn, både til eigedom og i linja) ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Nye tiltak drift: Lydisolering grupperom 2.etg Sikring av akebakken Utbetring av fotballbana Auke ramme for styrking i SFO. Auka ramme for styrking i skulen Nye tiltak investering: Smartboard Skriver/kopimaskin Leikeapparat Nye tiltak IKT 1 stk pc tralle elev pc pc- testmaskin for Logostesting Opplæring Office Midlar til overskytande utgifter for dyslektiker pc Lisens imal SUM NYE TILTAK 30

139 Noter: Side 4 av 5 Driftstiltak Vi ser at når skulen har elevar som treng særskilt tilrettelegging i skulekvardagen, så vil det fordre meir folk. Vi har dette året fått elevar med ekstra behov for tilrettelegging i skulen. Vi manglar lønsmidlar til å skulle følgje opp dette på ein forsvarleg måte. Også i SFO vil vi måtte auke bemanninga inn mot elevar som har krav på tilsyn av helsemessige årsaker. Desse elevane må ha hjelp i forhold til si diagnose. Vi fekk gjort ei lita ombygging i haust som gjorde til at vi fekk eit grupperom meir på mellomsteget. Dette var i utgangspunktet ei lette for oss, men vi ser no at vi må ha lydisolering mellom romma for at romma skal kunne brukast slik vi har tenkt at grupperom skal nyttast. På utearelat vårt er akebakken i så dårleg forfatning at elevane ikkje kan nytte d en til akebakke denne vinteren. Akebakken har vore mykje brukt og ein ser steinar og røter som stikk opp, noko som gjer bakken utrygg å ferdast i. Med tanke på at elevane ved Fiskarstrand skule har lite å ta seg til i friminutta, bør denne bakken utbetrast slik at elevane kan få utfolde seg når snøen kjem. Generelt for uteområdet ved Fiskarstrand skule kan ein seie at det er magert. Om ein også på vinterstid må setje begrensingar i leiken til barna er eg uroa for korleis situasjonen i elevgruppa blir framover. Investering IKT: Vi manglar ein printer for mellomsteget, som er tilknytta elevmaskinene og som kan vere stasjonert i 2.etasje. Maskinparken til skulen er gammal og vi opplever at mange av maskinene ikkje lenger kan nyttast i undervisninga. For at vi skal kunne nytte datamaskiner i den daglege undervisninga må vi styrke maskinparken ved skulen. Ei pc-tralle vil vere naudsynt for å kunne lagre og lade maskinparken på ein hensiktsmessig og god måte. Vi har to pedagogar ved skulen som er under sertifisering for å kunne ta LOGOS kartlegging på elevane. Ved å gjennomføre denne kartlegginga vil vi lettare kunne finne problemområder hos dei elevane som strevar med lesing og skriving og setje inn tiltak på eit tidleg tidspunkt. Dette er ein del av Fiskarstrand skule sin brukarprofil; vi skal vere ein dysleksivennleg skule og vere god på tilrettelegging for alle elevar ved skulen vår som strevar med lesing og skriving. For å kunne gjennomføre ei slik kartlegging, vil vi måtte investere i ei datamaskin med tilhøyrande utstyr, mikrofon, høgtalar og ekstern mus. Dette er investeringar eg vanskeleg ser at kan gjerast over det ordinære budsjettet. Utan ei slik maskin vil vi ikkje kunne vere i stand til å ta slik kartlegging. Dei Smartboard vi har er gamle og vi treng å skifte ut dei to eldste. Vi har utfordringar både med lys og bilete på fleire av installasjoane våre og ser at dei må fornyast. 7) Leiar si vurdering 31

140 Side 5 av 5 Fiskarstrand skule ligg no litt på vent. Med kommunevedtaket i mai om å prosjektere ny skule på Rørstadmarka er det forståeleg at det ikkje vert avsett store midlar til utbetring av Fiskarstrand skule, trass i store utfordringar på uteområdet. Eg meinar det må takast omsyn til at vi skal drive god skule i dei tre åra vi skal vere her og at elevane skal oppleve at dei får det tilbodet dei har krav på etter lova. Elevar med behov for særskilt tilrettelegging vil trenge meir støtte gjennom skuledagen sin, både i form av tekniske hjelpemidler som tek plass, men også av menneskelege ressursar som vil krevje ei høgre bemanning enn den skulen har i dag. Fiskarstrand 12/10-17, Med helsing Janne Lise Dragsund Lundbø rektor Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 32

141 Langevåg skule Internt notat Mottakar: Anne-Grethe Skjærseth Vår ref.: 17/18798 Saksbeh.: MTA Ark.: K1-151 Dykkar ref.: Dato: LANGEVÅG SKULE - BUDSJETTKOMMENTARAR OG TILTAK Visjon for eininga er: «Kunnskap, trivsel og glede». Gjennom ein felles verdiplattform har vi sett ord på kva som er viktig for å nå visjonen vår. Vårt verdigrunnlag skal vere synleg i alt vi gjer. Læringsreisa skjer saman med mange andre, og det er viktig å ha eit felles språk for læring og samhandling. Dette er noko av det som er sentralt i plattformen vår. 2. Mål for eininga er ein mobbefri skule med eit godt læringsmiljø, som gir god og tilpassa opplæring til alle elevane våre. 3. Lovgrunnlag: opplæringslova seier at skulen skal møte elevane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og læring. 4. Ressursar: Langevåg skule har 477 elevar pr. oktober Vi har 22 klasser. Grunna plassmangel vart elevane i sjuande slått saman til to klasser. Dette var muleg å gjennomføre då det vart færre elevar på dette trinnet. Neste skuleår er dette ikkje muleg å gjennomføre. Skuleåret 2018/2019 vert det 23 klasser. Då vil vi mangle klasserom, og ein lærar. Faste årsverk pr. august 2017 Antal Endringar frå 2016-budsjettet årsv. Skule 42,3 + 2,9 Skulefritidsordning 7,39 0 Sum fast tilsette 49, Utfordringar komande år I følgje andre tertialrapport 2017 kjem Langevåg skule/skulefritidsordning til å gå ut i balanse ved årets slutt dersom det ikkje skjer noko uforutsett. Dette betyr ikkje at vi har overflod av pengar. Vi driv ein skule med særs stramme rammer, og merkar dette spesielt på spesialundervisninga, og høve til å drive tilpassa opplæring generelt. Knappe rammer gjer at vi i alt for stor grad må ta elevar ut av klassa, og gi dei spesialundervisning i grupper, i staden for at dei er i klassa si, slik vi burde gjort for å få eit best muleg resultat. Vi har mange elevar med store åtferdsproblem, og brukar mykje ressursar til desse elevane. I tillegg har det i løpet av hausten kome flyttande fleire flyktningar og andre som treng særskild norskopplæring. Dette må vi løyse innan dei rammene vi har fått tildelt. Når vi må auke ressursane utan friske midlar, betyr dette færre ressursar til andre oppgåver som skal løysast. Vi har auka læratettleiken med 2,9 stilling frå i fjor Dette kunne vi gjere takka vere sentrale styrkingsmidlar som kompensasjon for manglande lærartettleik (særskilt tildeling til 100 norske kommunar med lågast lærartettleik) og takka vere budsjettvedtak i kommunestyret. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: post@sula.kommune.no Web: 33 Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

142 På 2017 budsjettet vart det tildelt 1,4 lærarstilling som følgje av at vi fekk auka elevtal hausten Før dette har elevtal og antal klasser auka utan at vi har fått tildelt midlar til nye lærarstillingar. Elevtalet på skulen har auka jamt og trutt og ført til mangel på både plass, og lærarar. Hausten 2018 vil vi få tre nye førsteklasser (etter tala vi har no). Dette betyr at vi vil trenge endå eit nytt klasserom. I budsjettkommentarane hausten 2016 argumenterte vi for utbygging av skulen, og for å bevare baseskulen vår. No foreligg det planar om utbetring av Sula vidaregåande for å løyse plassmangelen på skulen vår. Vi meiner framleis at den beste løysinga er utbygging av skulen, men innser at vi har tidsnaud med å finne ei løysing. Vi har difor engasjert oss i planlegginga for å utbetre Sula vidaregåande. Det foreligg no konkrete planar for utbygging og tidspunkt. Dette ligg inne som tiltak ved teknisk avdeling. Løysinga må vere klar til bruk hausten Vi lever i ei digital verd, dette burde gjenspegle seg i skulekvardagen. Bruk av digitale verktøy skal vere ein naturleg del av opplæringsarbeidet. Men ein krevjande infrastruktur gjer at vi er langt unna dette målet. Skulen har sett av 5 t/v fordelt på to ikt-kontakter. Dette er lærarar som skal vere ei støtte og pådrivar for det pedagogiske ikt- arbeidet på skulen. Slik er det diverre ikkje, størsteparten av tida går til teknisk arbeid og til å løyse krisar som oppstår grunna svak infrastruktur. Eg foreslår at det vert sett av ein kommunal ressurs til ein person som kan ta alt det tekniske i skulane, slik at ikt-kontaktene kan få vere dei hjelparane dei er meint til å vere i forhold det pedagogiske arbeidet i klasserommet. Eg har ikkje sett dette opp i min økonomiplan sidan eg meiner dette må vere ei stilling knytt oppvekstavdelinga på rådhuset. I tillegg må leggast til rette for at den planlagde begynnaropplæringa på Ipad kan gjennomførast på ein god måte. 6. Økonomiplan Nye tiltak drift og investering Investeringsbeløp Driftskonsekvenser Elevtalsauke: 1,.4 stilling frå haust IKT 5 datatraller 28 pcar Skolering office 365 Teknisk Ombygging Sula v. Opprusting uteområde Utvendig solkskjerm Sum nye tiltak IKT I følgje kommunal standard skal det vere fire elevar pr. pc på 1.-4 klassesteg, og tre elevar pr. pc på klassesteg. Vi treng 28 pcar for å kome opp på dette nivået igjen. Vi har også behov for nye ladetraller. Dei vi har no, er svært gamle og ustabile. 34 Side 2 av 3

143 Det må setjast av midlar til opplæring i office 365. Utviklinga går fort, og dersom dei ulike programma og digitale verktøya skal virke etter hensikta må vi ha ei opplæring som set dei tilsette i stand til å bruke alt det nye på ein effektiv og ressursbesparande måte. Uteområdet Heilt sidan skulen var ny har vi bedt om fleire leikapparat. Etter at skogen vart stengt grunna sikkerheita til elevane, er vårt beste område borte. No hastar det med å oppruste uteområdet vårt! Aktivitet verkar førebyggande på mobbing, og fremjar helse og trivsel. No er det vår tur til å får ei oppgradering av uteområdet! Marit Tone Aasen Rektor 35 Side 3 av 3

144 Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettkommentar frå driftseiningane i Kultur og oppvekst Sula ungdomsskule budsjettkommentar 1) Aktivt lærande elevar i ein inkluderande skule 2) Mål for eininga Ha eit godt læringsmiljø for alle. Ha god vurderingspraksis i tråd med vurderingsforskrifta. Gje tidleg og rett innsats. Ha god tilpassa opplæring for alle. Ha god ressursutnytting. Ha gode overgongsrutiner både mellom barneskule ungdomsskule og frå ungdomsskule vidaregåande opplæring. Godt arbeid med lesing i alle fag praktisk og variert undervisning. 3) Lovgrunnlag Opplæringsloven med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningsloven 4) Ressursar Endring i tal barnehageplassar/klassetal/brukarar i inneverande år, med verknad i : Endringar frå 2016 (+ -) Faste årsverk per august 2017 Undervisning 29,51-0,57 Assistentar 5,55 Merkantilt 0,7 Administrasjon 1,7 Sum årsverk i eininga 37,46-0,57 5) Utfordringar komande år a) Elevtalsauken er den største utfordringa vi har. I ungdomsskulen reknar ein 30 som maks antal elevar i klassen (delingstal, kontra 28 på barneskulen). Dersom ein ser det totale elevtalet så har vi elevar som tilseier 11 klasser, men verda er dessverre slik at kvart årskull er ulike. Det vil seie at for inneverande skuleår så fordeler tala seg slik: 10.trinn: trinn: trinn: 123 Det vil seie at på årets 8.trinn så er det elevar tilsvarande fem klasser medan dei er delt i fire då vi ikkje har nok midlar til fem klasser. Det varsla 36

145 Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettkommentar frå driftseiningane i Kultur og oppvekst talet frå barneskulane (pr.sept.) er 124 elevar på neste års 8.trinn (haust 2018). b) Kommunestyret har vedteke i skulebruksplanen som er gjeldande til 2018 at Sula ungdomsskule skulle ha eit nytt kjøkken og eit nytt naturfagrom ferdig til hausten Dette er ikkje på plass, no foreligg det konkrete planar for kjøkken og det er venta at det skal stå ferdig haust Det er teikningar klare for ombygging slik at ein kan få eit naturfagrom til samt at ein kan ruste skulen for elevtalsveksten dei komande åra. Det må no settast i verk ombygging snarast elles har ikkje vi plass til elevane som skal starte her hausten c) Sidan våren 2016 har Sula ungdomsskule vore med på den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Satsinga legg til grunn Stortingsmelding 22 (Motivasjon meistring og moglegheiter). Satsinga har ei målsetting om at ein skal minske fråfallet i vidaregåande skule ved at elevane skal få ei meir praktisk og variert undervisning i ungdomsskulen. Dette vert vanskeleg for oss å få til når ressurssituasjonen er som den er. Vi har aukande elevtal, aukande antal enkeltvedtak om spesialundervisning og skal klare oss med stadig mindre ressursar. Det er ei utfordring å få til praktisk og variert undervisning med ein lærar i ei klasse med 31 elevar. d) Spesialundervisning er ofte framme i media som ei problemstilling. Sula ungdomsskule har førre skuleår og dette skuleåret sett i verk tiltak både for å få ned antal enkeltvedtak og for at læringsutbyttet til dei elevane som treng spesialundervisning skal bli betre. Vi er opptekne av at ein ikkje skal ekskludere og stigmatisere denne gruppa elevar og ønskjer i større grad enn vi har gjort tidlegare å gje undervisning til desse elevane i klasserommet i lag med dei andre. Vi ser at utbyttet er større, motivasjonen vert større og trivselen aukar. For å få til dette så er vi avhengige av å ha minimum dei ressursane vi har hatt tidlegare slik at vi kan auke lærartettleiken i basisfaga. e) Sula ungdomsskule får gjennom året elevar som ikkje har eller har lite norskkunnskap. Dei har ofte også lite skulegang frå heimlandet sitt eller frå tida dei har vore på flukt. Ideelt sett (jmfr. NAFO og Udir) så skulle innføringstilbodet vore kortvarig på heiltid og deretter hatt ein gradvis overgang til ordinær klasse. På den måten ville elevane hatt eit minimum av norskunnskap når dei kom inn i ordinær klasse. Dessverre har vi ikkje ressursar til dette og elevane får per i dag eit tilbod om inntil 7 timar i veka med innføringstilbod og resten av tida er dei i ordinær klasse. Ein ser at det er store utfordringar knytt til at elevane får for dårleg utbytte av ungdomsskuletida og at dette fører til utfordringar knytt til vidaregåande opplæring eller at kommunen må kjøpe tenester hos Ålesund vaksenopplæring før dei kan starte på ei ordinær linje på vidaregåande. Det er eit stort ønskje om å samle ressursane i kommunen til eit felles innføringstilbod for alle nyankomne elevar i kommunen slik at ein kan gje dei ein god plattform for læring i klassane når dei kan litt norsk. 37

146 Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettkommentar frå driftseiningane i Kultur og oppvekst f) IKT situasjonen er tidvis krevjande for skulen. Kapasitetstesten gjennomført i september sa noko om infrastrukturen og det ser ein vert tatt tak i og forhåpentlegvis retta snarast. Ved skulen er det vel 400 bærbare maskiner i bruk kvar dag. Kvar elev har sin og alle vi vaksne har kvar vår maskin. Desse maskinen er no vel fem år gamle og med stadige oppdateringar, normal slitasje og bruk så ser ein at det stadig er noko som må fiksast. I tillegg er det ei utfordring knytt til elevane sin hukommelse når det gjeld brukarnamn og passord. Vi har to Ikt-kontakter som kvar har to timer i veka til arbeidet, dette er to lærarar som har dette som ein del av sin ordinære jobb. Intensjonen med Ikt-kontakter var å kunne vere ein pedagogisk ressurs for skulen, dvs drive opplæring av elevar og tilsette på programvare og bruk og orientere seg om nye ting. Dessverre ser ein at dei må bruke all si tid pluss fritid på tekniske ting, dvs retanking, oppdateringar, ha kontakt med support o.a. I tillegg vert det i vår digitale verd stiltt store forventningar til at skulen skal ha superbrukarar og administratorar innan ulik programvare i kommunen og dette fell også ofte på ikt kontaktene. Det er ei utfordring at ein må nytte godt kvalifiserte lærarar og skuleleiiarar til å utføre arbeid som burde vore utført av folk som har utdanning på feltet. Rett folk på rett plass må vere ein føresetnad for god drift på dei fleste område. 6) Økonomiplanen (analyse: Kva er konsekvensen av talbudsjettet du legg fram) Vi har ei nøktern drift per i dag og ser allereie no store utfordringar knytt til den reduksjonen vi allereie har hatt. Talbudsjettet for 2018 er på mindre enn det vi har hatt til disposisjon i Som nevnt over så aukar elevtalet vårt og vi vil vere om lag 360 elevar frå hausten Konsekvensane av talbudsjettet slik det er per i dag vil vere følgjande: Elevane som starta i 8.klasse no i haust må fortsette i fire klasser med 30 og 31 elevar i kvar klasser. Dersom det kjem nye elevar til så må også desse plasserast i allereie eksisterande klasser. Dei elevane som skal starte på 8.trinn hausten 2018 må ogå delast i fire klasser med 31 og 32 elevar i kvar klasse. For å illustrere biletet tek eg med ein tabell frå Skoleporten som syner lærartettleiken i Sula kommune samanlikna med Møre og Romsdal fylke og heile landet. 38

147 Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettkommentar frå driftseiningane i Kultur og oppvekst Med det talbudsjettet som er lagt fram så har vi ein overtalligheit på assistentsida med to stillingar à 65%. Dette medfører at vi må redusere det tilpassa tilbodet til dei elevane som har størst behov for tilrettelegging gjennom skuledagen og som ikkje kan følgje same progresjon og undervisning som dei andre elevane. Vi har ein lærar som skal ha permisjon i 2018 og denne stillinga let vi stå vakant heile året. Vi kan heller ikkje ha vikar fullt ut for dei som no har permisjon i delar av året. Det vil også få ein konsekvens for tilbod i valgfag og språkfag. Eg er bekymra for om vi vil klare å ivareta dei elevane som har enkeltvedtak om spesialundervisning på den måten vi no prøver ut i og med at vi skal klare oss med mindre. Vi veit også veldig lite per i dag om kva behov elevane som skal starte her frå hausten 2018 vil ha behov for, men det er grunn til å tru at fleire elevar treng mykje tilrettelegging. Eg er også bekymra for mange av dei tilsette som no har ein arbeidssituasjon som er særs krevjande. Det å skulle ha undervisning aleine med ei gruppe på elevar er uholdbart. Korleis sjå den enkelte, ha variert undervisning, gje tilpassa undervisning til kvar enkelt, ha ein god vurderingspraksis og i tillegg sjå dei med behov for spesialundervisning? Det vert også opplevd feil når ein veit at i same kommune så er det vanlege elevtalet frå elevar. Klasseromma vert også svært trange når så mange er samla, fleire av romma våre er berekna for maks 24 elevar. Kva slags arbeidsmiljø tilbyr vi ungdommane på Sula ved dette? (Under; ta med nye tiltak som er meldt inn, både til eigedom og i linja) 39

148 Budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettkommentar frå driftseiningane i Kultur og oppvekst Noter: Sjå vedlegg for fullstendige tiltak. Driftstiltak Vi treng som eit minimum to lærarstillingar (100%) frå januar 18 og to lærarstillingar til frå og med august 18. Dette for å kunne ha ei forsvarleg drift der vi løyser lovpålagte oppgåver og kan ivareta elevane med forsvarlege gruppestørrelsar. Investering Vi har meldt inn behov for at kjøkken og naturfagrom no vert ferdigstilt. I tillegg må skulen byggast om for å kunne dekke den elevtalsauken vi ser starten på no i dag. Dersom ein flyttar naturfagrom dit sløydsal er i dag og bygger om til Kunst og handverkavdeling i gymbygget så vil ein på ein rimeleg måte ruste skulen for den auken som kjem. Ein må heller ikkje gløyme at eit kjøkken og eit naturfagrom til krev ein sum til innreiing og inventar. Når det gjeld IKT fronten så er det no naudsynt utskifting av utstyr som må prioriterast. 7) Leiar si vurdering Sula ungdomsskule er ein skule der det skjer mykje positivt. Vi har elevar som er engasjerte i eiga læring og i sitt skulemiljø og vi har positive tilsette som gjer ein flott innsats for skulen. Vi har etter kvart vorte ein kollektivt orientert skulen der dei tilsette er utviklingsorienterte og gjer kvarandre gode. For meg som rektor er det viktig at vi får nok midlar slik at vi kan oppretthalde det positive i kollegiet og i elevflokken og slik at vi kan løyse alle dei lovpålagte oppgåvene på ein god måte. 40

149 SULA KOMMUNE Internt notat Vaksenopplæringa Mylna Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/21082 Saksbeh.: ABIR Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: VAKSENOPPLÆRINGA I SULA BUDSJETT ) Verdigrunnlag Møllehjulet er ein plass for oppleving og læring: Kommunikasjon Engasjement Initiativ Spontanitet Språkstimulering Interesser Evne til å vise omsorg Utvikle sosial kompetanse 2) Lovgrunnlag 3) Opplæringslova med forskrifter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forvaltningslova 4) Ressursar Faste årsverk per august 2017 Endringar frå budsjettet (+ -) Arne Birkeland 80 % 80 % Britt Janne Vik 100 % 100 % Malin Strandman 86 % 95 % Åge Røstad 17 % 17 % Sum årsverk i eininga 283 % 292 % 5) Utfordringar komande år: Vaksenopplæringa har no nye lokale ved Molvær senter. Vi har hatt ein fin utviklingsprosess saman med personale ellers i bygget. Vi har utarbeidd analyse, og Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

150 Side 2 av 2 vi har peika ut prioriterte satsingsområde. Utfordringar framover vil bestå i å gjennomføre fleire av tiltaka. 6) Økonomiplanen ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING KO INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Kostnader for spes.undervisning ved Ålesund voksenopplæringssenter Ingen investeringstiltak. 7) Leiar si vurdering Vaksenopplæringa samarbeider med NAV om tilbodet som flyktningane får ved Ålesund Voksenopplæringssenter. NAV betalar for kostnader til norskopplæring og introduksjonsprogram for denne gruppa, og NAV fylgjer opp med kontaktperson for den enkelte. Statlege tilskot som høyrer til opplæringa for flyktningar, vert overført til NAV. Dette er ei forholdsvis ny ordning. Nokre uklarheiter har det vore undervegs, men ordninga har skapt ryddigare linjer i forhold til samarbeidet mellom aktørane og meir forutsigbar budsjettering. Vaksenopplæringa REHAB / HAB vil ha om lag same omfang som førre året. Med helsing Arne Birkeland Rektor Vaksenopplæringa Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 43

151 SULA KOMMUNE Internt notat Tiltakseining for barn og unge Mottakarar: Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef - Vår ref.: 17/17508 Saksbeh.: LIAK Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: TILTAKSEINING FOR BARN OG UNGE (TBU) - BUDSJETTKOMMENTAR OG TILTAK 2018 Tiltakseining for barn og unge (TBU) består av fagområda Barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) og Helsestasjon. Bustad for einslege mindreårige flyktningar (EMF) er knytta til barnevern, spesialpedagogisk hjelp i barnehage til PPT, og tiltakskoordinator til helsestasjon. Målgruppe: Barn, unge og familiar i Sula kommune. Vaksne med behov for grunnskuleopplæring er i tillegg ei målgruppe for PPT. 1) Visjon for arbeidet «Saman skal vi bidra til å gjere ein forskjell for barn, unge og familiar i Sula kommune.» 2) Mål for eininga Hovudmål: TBU utfører dei fagspesifikke oppgåvene innanfor kvart enkelt fagområde med høg kvalitet og ut frå ulikt lovverk, samtidig som vi skal ha eit stort fokus på tverrfagleg arbeid ut frå barnet sitt behov. TBU skal sikre tidleg, rett og tilstrekkeleg innsats i det førebyggande arbeidet, samtidig effektiv utnytting av ressursar til gode tiltak ovanfor dei barn, unge og familiar som strevar. Delmål: Skal bygge opp under overordna prinsipp om tidleg og rett innsats. 1. Vidareutvikle felles retning for samkjørt team-leiing i TBU. 2. God internkontroll med fokus på rutinar/prosedyrar, avvik og eventuelle pålegg. 3. Årshjulet for TBU er godt kjent i eininga, for samarbeidspartar og brukarar. 4. Tiltakskoordinator koordinerer dei tverrfaglege tiltaka i TBU (årshjul). 5. Utarbeide informativ nettside for TBU. Fokus på informasjon om dei ulike fagområda, dei tverrfaglege tilboda, rett dør inn og brukarmedvarknad. 6. Utarbeide kompetanseplan for eininga. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

152 7. Utarbeide plan for utnytting av merkantile ressursar i TBU frå Side 2 av 9 3) Lovgrunnlag Lov om barnevern Opplæringsloven med forskrifter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsepersonelloven Lov om folkehelsearbeid Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Forvaltningsloven Lov om pasient og brukerrettigheter Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Veileder for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonen, IS 1154, 12/2004en 4) Ressursar Faste årsverk per oktober 2017 Totalt Endringar frå budsjett 2017 (+/-) Einingsleiar 1.00 Helsestasjonen Fagleiar/helsesøster helsestasjon Helsestasjonstenesta Skulehelsetenesta Helsestasjon for ungdom Jordmor Merkantil 1.00 Barnevern Fagleiar Tiltaksstilling Omsorgsteam Sakshandsamar undersøking og tiltak Merkantil Merkantil 60 %, ligg til Service- og støttetenester PPT Fagleiar Rådgjevar førskule Rådgjevar skule Merkantil 30 %, ligg til Service- og støttetenester Spesialpedagogar barnehage (private og kommunale) 4.00 Bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar Prosjektleiar Miljøterapeutar/miljøarbeidarar 7.00 Sum årsverk i eininga ) Utfordringar komande år 45

153 Side 3 av 9 Folketalet i Sula kommune har auka men ser no ut til å ha stabilisert seg i høve til antall årlege fødslar. Det er tilflytting av unge familiar som aukar mest. Det er oppretta og tatt i bruk 7 nye avdelingar i barnehage det siste året, og oppretta 13 nye klassar i grunnskulen dei 7 siste åra. Det er grunn til å glede seg over fleire nye innbyggarar, samstundes som at det naturleg medfører auke i TBU sine oppgåver. Dette gjelde både tenester sett i eit førebyggande perspektiv, men også når det oppstår behov for auka innsats enten i form av tenester frå pedagogisk psykologiske tenester, eller tenester frå barnvern. Det er sett i gang ulike tverrfaglege tiltak med eit førebyggande perspektiv, som krev ressursar frå alle dei ulike fagområda i TBU. Ut frå normtall, sett i høve til kommuner vi kan samanlikne oss med, er vi framleis for få tilsette i alle fagområda i TBU for å kunne utføre dei lovpålagte oppgåvene og alle dei førebyggande oppgåvene som skal bidra til tidleg innsats. Totalt auke i antall faste årsverk i TBU for 2017 var på 2.0 stillingar, samt 8.0 stillingar knytt til etablering av bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar. Helsestasjon: Fødslar frå mødre busette i Sula Tilflytta førskule/skulebarn Utflytta føreskule/skulebarn Vi ligg stabilt på antall fødslar per år, men tilflytta barn/unge er aukane. Både i 2015 og 2016 kom det fleire tilflyttande barn enn det var barn som flytta frå kommunen. Det ligg auka krav til deltaking i barn sin skulekvardag framover for helsesøster, som vil bidra til at vi treng langt fleire helsesøstre og tilsette i det førebyggande arbeid enn det vi har i dag. Vi hadde 1.5 stilling i 2016, dette er auka til 2.4 i 2017, og er fordelt på alle dei 5 skulane. Per august 2017 har vi no 1254 elevar i Sulaskulen. For å dekke opp antal barn i skulen skulle vi hatt i overkant av 4.0 helsesøstre i skulehelsetenesta. Ved skulane skal det ut frå normtall i vegleiaren vere 1.0 helsesøster på 300 elevar. Den nye veiledaren seier at helsesøster skal vere synleg i skulen. Ho/han skal vere ein del av skulemiljøet, vere i skulegarden med elevane og delta i det daglege livet i skulen. Ho skal delta til dømes på aktivitetsdagar og turar. Det er og mykje fokusert på grupper, der ein kan treffe fleire elevar samtidig. Dette gjeld pubertetsundervisning, seksualundervisnin, grupper for barn som lever i to heimar o.s.b. Bapp-grupper for barn som har foreldre med psykiske lididngar og rusproblematikk. Når det gjeld tilbodet til dei heilt små så ser vi at dekninga er tilfredsstillande med 2.0 stilling retta mot dei heilt små frå 0 15 månader (10 fastlagte konsultasjonar), og 1.1 stilling (3 fastlagte konsultasjonar) retta mot barn frå 16 månader til 4 år. Ut over dei fastlagte konsultasjonane som står i rettleiaren forgår det ekstra oppfølging for dei som har behov for det, samt drift av ulike gruppetilbod retta mot foreldre. Helsestasjon skal også tilby HPV vaksine til alle unge kvinner født frå 1991, dei skal ha tre doser i løpet av 6-12 månader. Det går mot ei løysing i høve til tidlegare innmeldte utfordringar knytta til mange på kontor for dei tilsette. Helsestasjonen skal i løpet av første halvår 2018 flytte inn i ei midlertidig løysing (3-5 år) i 1. etage i same bygget dei er lokalisert i dag. PPT: Nytilmeldte sakar (32 førskule/0-5 år, (35 førskule, 65 grunnskule/6-16 år og 5 grunnskule, 2 voksne) voksne/over 17) Venteliste 18 saker (6 førskule og 12 grunnskule) 104 (40 førskule, 58 grunnskule, 6 andre/vaksne) Talla inkluderer logopedsaker, men i tillegg kjem systemsaker. PPT har lav terskel for drøfting og vegleiing før melding. Kontaktpersonordning inn mot skular er godt etablert. Ventetida i PPT er ikkje akseptabel då den er opp mot 6 mnd. 3 mnd er sett som forsvarleg ventetid i ppt i Sula, men det er tilrådd ventetid på maksimalt 4 veker. PPT har gjennom vedtak av ny barnehagelov også fått tillagt spissa oppgåver som går på ein større 46

154 Side 4 av 9 nærleik særleg til det systemretta arbeid vi skal utføre i mykje større grad inn mot barnehagane i dag. Systemoppdraget er nedfelt frå før i opplæringslova, men no også i barnehagelova. Det er ulike måtar å arbeide med dette på gjennom blant anna individsaker, meldingar om systemoppdrag t.d. arbeid med klasser, gjennom våre tverrfaglege tiltak, deltaking på personalmøte/foreldremøte o.a. Det er særleg behov for auka kapasitet til systemretta arbeid inn mot førskule. Barnevern: Barnevern utfører kvar dag lovpålagte oppgåver i arbeid med dei risikoutsette barn og unge og familiane deira. H-2017 V H-2016 V (01.10.) Tal på meldingar Fristbrot 0 % 0 % 32 % 17 % 31 % 37 % Antal avslutta undersøkingar Tal på barn med tiltak innan barnevern i Sula Kommune 2017 (30.06) 2016 (31.12.) 2016 (30.06) 2015 (31.12.) 2015 (30.06) Hjelpetiltak i heimen Herav statlege tiltak Plasseringstiltak Herav statlege tiltak Venter på tiltak i heimen 30 ( ) Hjelpetiltak i heimen (251) har auka siste 2 åra. Som følge av interne omrokkeringer knytt til stillingar har det i løpet av 2017 vore utfordringar knytt til hjelpetiltak i form av Familierettleiar i tenesta. Hittil i 2017 er stillinga nytta i 6 av 9 månader. Som følge av dette er det 30 born i til saman 19 familiar som venter på hjelpetiltak i form av endrings- og utviklingstiltak. Situasjonen knytt til Familierettleiar vil slik situasjonen er i dag mest truleg ikkje vere løyst før tidlegast utgangen av januar Som følge av dette er tenesta avhengig av å kjøpe endringstiltak frå private aktørar. I 2016 var Familierettleiar i god drift, men situasjonen var også då at mange venta på tiltak både frå familierettleiar og andre hjelpetiltak. Når det gjeld barn som er plassert utanfor heimen (252) er talet relativt stabilt, nokre kjem til og andre går ut. Nokre ungdomar som er blitt 18 år har tiltak frå barnevernet og kan ha det fram til dei vert 23 år. Fleire av dei barn og unge er plasserte langt unna, noko som medfører meirkostnader til oppfølging og samvær. Fylkesmannen har siste 2.5 året hatt tilsyn med barnevern og sett fokus på manglar og utfordringar som kjem som konsekvensar av blant anna for låg bemanning. Barnevern fikk tilført 1 ekstra stilling for 2017 og det har bidratt til ein liten nedgang i antall sakar per sakshandsamar. Det er lang i frå tilstrekkeleg og det vil truleg vere behov for meir enn 1.0 stilling for å kome ned på eit høveleg nivå for å sikre forsvarleg drift. Per oktober 2017 har barnvern 0 fristbrot, men den innsats som er lagt i høve til å nå dette målet har gått ut over andre deler av tenestetilbodet (sjå under tiltak). Med så marginal bemanning er det også ekstra sårbart når nokon vert sjukemeldte. Bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar (EMF) Hovudmål: Å etablere og drive eit bufellesskap som gir ungdomane ein mest mogleg naturleg oppvekst. EMF fikk 3 bebuarar desember 2016 og det har ikkje komen fleire. Bolig og personalet som blei tilsett var rusta for å ta i mot 5 ungdomar. Budsjettet var lagt opp ut frå tilskot og refusjonar som kjem med ungdommane. På grunn av færre busette enn budsjettert og endring i tilskot/refusjonar har prosjektet eit meirforbruk. Dersom ein ikkje får ekstra tilskot for 2016 og 2017 har Rådmannen bestemt at det gå mot ei styrt avvikling første halvdel av )Økonomiplanen 47

155 Side 5 av 9 Det er vurdert om ramma til TBU er tilstrekkeleg, sett i forhold til utviklinga vedkomande barnetall, førebyggande fokus, fleire oppgåver, stor saksmengd og om dette er i samsvar med kommunen si satsing på tidleg rett og tilstrekkelig innsats og busetting av einslege mindreårige flyktningar. Det er eit særleg fokus på å styrke det førebyggande fokus framover. ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING - tiltakseining for barn og unge (TBU) INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSER IKT: 1: Kopimaskin PPT : 4 stk Ipad fagleiar, tiltaksstilling og oms.team barnevern : Lisens VISMA smartskill Ny avtale? 4: 3 stk berbar pc med docking, PPT + docking på 4 skuler : 1 skt Ipad fagleiar helsestasjon Tiltak drift: 6: 1.0 stilling Tiltakskoordinator : 0.5 stilling PPT rådgjevar : 0.5 stilling Spesialpedagog barnehage : 0.5 stilling Skulehelseteneste, vidareføre tilskot frå helsedirektoratet : 1.0 barnevernkurator : Innkjøp av ulike tester ved PPT : Logoped : Kommunesamarbeid barnvernvakt Investering: 14. GU-benk til helsestasjonen (sv.skap us./gu) SUM NYE TILTAK IKT tiltak 1: Kopimaskin PPT Synnøve: Kan du skrive inn litt historikk + konsekvens? PPT overtok i 2016 kopimaskin som teknisk avd. bytta ut. Maskinen som PPT arva trøblar også ein del, og det er samme problema som dei hadde med maskina som dei hadde før Dersom ikkje PPT får ny maskin må dei fortsette å bruke mykje tid på å ordne papirstopp og ringe for support. 2: 4 stk Ipad barneverntenesta sikre størst mogleg effektivitet i kvardagen. Dei tilsette i barnevernet utfører mykje av arbeidet sitt utanfor kontoret, i møter og samtaler med brukarar og samarbeidspartar. Fagleiar har ikkje Ipad og bør ha det for å kunne effektivisere drifta. Dei 2 som er tilsett i omsorgsteam har ofte reiseverksemd som inneberer at dei kan nytte til dømes fergeturar til å førebu møter og skrive notat. Slik det er i dag vert det gjort mykje dobbeltarbeid ved at notat blir skriven for hand, for så å bli skriven i fagsystem når dei er tilbake på kontoret. Dette sjåas som svært ugunstig og lite hensiktsmessig måte å arbeide på. Målet må vere å effektiviser der vi kan. Dette er normal praksis ved mange barnevernkontor og der skal vere gode løysingar for å ivareta datasikkerheit. 3: Lisens Visma Smartskill barnevern Skal bidra til å gjere komplisert regelverk lett tilgjengeleg og forståelig for alle tilsette gjennom systematisk tilgang til: nyhende, informasjon/kunnskap, opplæring, juridisk svarteneste, personleg rådgjeving og e-læringsprogram. Dette samsvarer med ein del av det fylkesmannen har påpeika i si oppfølging etter tilsyn. Avtalen med leverandør går ut i år. Dersom det skal vere aktuelt å vidareføre avtale må dette inn i budsjettet frå : 3 stk berbar pc med docking og 4 stk docking - PPT 48

156 Side 6 av 9 Fire rådgjevarar ved PPT har faste kontordagar ved skulane og det er behov for å få på plass pc slik at dei kan effektivisere drifta. Fagleiar PPT har fått berbar pc med docing etter initiativ frå IT. I følge IT er det ikkje problem med tilgang ute på skulane (må ha dockingstasjon der). Det vil effektivisere arbeidet til PPT ved at rådgjevarande kan utføre meir av arbeidet ute på skulane. Då blir dei også meir tilgjengelege. 5: 1 stk Ipad til fagleiar - helsestasjon. Alle fagleiarane i TBU bør ha Ipad for å kunne effektivisere drifta, til dømes skrive ferdig referat når dei er i møte. Det går per i dag med mykje tid til å ta opp igjen oppgåver når fagleiar er tilbake ved kontoret. Dette er oppgåver som kunne blitt løyst der og då. Konsekvensen ved å vidareføre denne måten å jobbe på er at fagleiar ikkje får nytta arbeidstida effektivt. Driftstiltak Tiltakseining for barn og unge i Sula kommune har fungert snart i 3 år. Mykje godt arbeid vert kvart dag utført, samtidig som det stadig dukkar opp nye behov enten i møte med barnet og familiane deira, gjennom endring i lovverk eller nye vegleiarar som gir oss peikepinn på korleis arbeidet vårt bør verte utført ut frå normer, kvalitetskrav og kompetansekrav, og ikkje minst lovpålagte oppgåver. På grunnlag av dette har vi sett opp følgande plan for tiltak: 6: 1.0 Tiltakskoordinator for å styrke utadretta tverrfaglege tiltak. TBU fikk tilført midlertidig 0.8 stilling Tiltakskoordinator for Tiltakskoordinator var på plass frå 01. april og kom raskt i gang med koordineringsarbeid av ulike gruppetilbod og tverrfaglege samhandlingstiltak. Stillinga omfattar også foreldrerettleiing, rettleiing/opplæring av personale i barnehage/skular m.m. Dette er i løpet av kort tid blitt ei sentral stilling i TBU. For å rekruttere rett kompetanse måtte vi tilby 100 % stilling og vi nytta dermed prosjektmidlar for å dekke opp den resterande stillinga. Det er behov for å få til ei varig 100 % stilling slik at vi kan behalde både funksjonen og fagpersonen ut over desember TBU ser eit aukande behov for å ha nok og treffsikre tiltak særleg i eit førebyggande perspektiv og det blir auka behov for koordinering. Oppgåvene som Tiltakskoordinator har tatt over vil vere svært krevjande, om ikkje umogleg, å tilbakeføre til einingsleiar og ulike fagpersonar. Koordineringsarbeidet tek tidvis så mykje tid og ein har over tid erfart at det ikkje vert prioritert når ein skal utføre det på toppen av lovpålagte oppgåver. 7: 0.5 stilling PPT rådgjevar - nye oppgåver Barnehagelova er endra i 2016, dette inneber at PP-tenesta har plikt til å bistå barnehagen i arbeide med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Endring i lov inneber større krav til systemretta oppgåver inn mot alle dei 9 barnehagane i Sula, både private og kommunale. PPT har i dag 1.5 rådgjevarstilling på førskuleområdet, som skal sørge for å utføre dette arbeidet i tillegg til alt sakkunnig arbeid på førskuleområdet som kjem som første prioritet, samt at dei arbeider i overgang til skule. Konsekvensar ved å ikkje få auka ressurs er m.a. at ventetida blir lang og dermed ikkje forsvarleg. Individsaker må prioriterast framfor systemsaker, sakshandsaming må prioriterast framfor rådgjeving, arbeid med å styrke eit inkluderande bhg.miljø og tidleg innsats blir ikkje ivaretatt (tidleg og nødvendig hjelp). 8: 0.5 stilling spes.ped. føreskuleområdet for å imøtekomme lovkrava. Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning og som har store og omfattande vanskar, gjev ein i særskilde høve vedtak om spesialpedagogisk hjelp der timane vert organisert ved bruk av spesialpedagog, og for nåkre barn også assistent. Hjelpa vert gjeve ut frå barnet sitt behov for spesialkompetanse. Både i sakkunnig vurdering og enkeltvedtak vert det tatt stilling til kven som skal gi hjelpa og korleis hjelpa vert organisert. Når ein nyttar assistent, vert hjelpa vidareført etter 49

157 Side 7 av 9 rettleiing frå spesialpedagog. Dette har driftskonsekvensar då det er ikkje sett av midlar til assistent på enkeltvedtak i budsjettet. Det er for knappe ressursar til å ivareta barn som har fått rett til spesialpedagogisk hjelp og kommunen greier ikkje å oppfylle den individuelle retten. Slik har vore fram til i dag må timar for barn samordnast. Det kan vere bra, men det kan også føre til at ein ikkje får til hensiktsmessig gruppesamansetting, noko som igjen kan få innverknad på utviklinga til barn som har ein individuell rett. Vi er no i ein situasjon der ein ikkje lenger klarer å oppfylle den individuelle retten sjølv ved samordning. Konsekvensen ved å ikkje få auka ressurs kan bli at ein må vurdere å legge om ordninga vi har i kommunen, noko som kan få konsekvensar for budsjetta til barnehagane ved at dei til dømes må bidra meir for å få oppfylt vedtaka. 9: 0.5 stilling Skulehelseteneste vidareføre tilskot frå helsedirektoratet For å dekke opp antal barn i skulen skulle vi hatt i overkant av 4.0 helsesøstre i skulehelsetenesta. Skulehelsetenesta har per i dag 2.4 faste stillingar, men på bakgrunn av at styrkingsmidlar frå Helsedirektoratet har ein i dag 2.9 stillingar. Det betyr at skulen har 2 ekstra dagar med skulehelsesøster som vil forsvinne frå august 2018 dersom ein ikkje får styrka tenesta med 0.5 stilling. 10: 1.0 stilling barnevernkurator - normalisere arbeidsbyrden, sikre meir forsvarleg drift. Fylkesmannen har påpeika at tilsette har høgt sakstall pr. tilsett. Landsgjennomsnitt ligg på ca saker pr sakshandsamar (SSB 2015). Tilsette i Sula har om lag 28 sakar per tilsett. Fristbrota har vore høge over tid. Andel barn med undersøking/tiltak pr årsverk ligg langt over gjennomsnittet for fylket og landet elles (SSB 2015). Fylkesmannen har i tillegg påpeika stort tidspress, manglande dokumentasjon av mål/plan mm. Arbeidspresset er framleis svært høgt og situasjonen er sårbar. Hittil i 2017 er det 0 fristbrot for undersøkingssakar og Fylkesmannen har avslutta tilsynet. Det at det har vore satsa mykje ressursar på å kome ajour med undersøkingsfristane har fått konsekvens for andre lovpålagte oppgåver som oppfølging av hjelpetiltak, oppfølging av barn plassert utanfor heimen, lovpålagt tilsyn av barn plassert i Sula kommune. Dersom bustad for EMF vert avvikla vil det medføre eit enda større ansvar og meirarbeid for barnevernet. Med så høgt antall sakar per tilsett er barnevern spesielt sårbar i høve til sjukemeldingar. Vi står no i ein slik situasjon. Det er ikkje rom for å fordele nye sakar og aktive sakar får ikkje den oppfølginga som er planlagt. Det er sannsynleg at det går mot nye fristbrot i høve til undersøkingsfristar. 11: Innkjøp av ulike testar ved PPT Sikre at PPT kan gjennomføre sakkunnig arbeid med oppdaterte verktøy. For å kunne utrede barna, finne fram til ressursane deira og kva dei strevar med, og utarbeide gode sakkunnige vurderingar, treng PPT gode verktøy. Testar blir utdaterte, t.d. blir normeringane for gamle, og ein kan då ikkje stole på resultata. Dette har vi sett døme på i media. Vi må derfor bytte til nyare versjonar for testar vi har og bruker i dag. I tillegg kjem det nye og betre verktøy. Fleirspråklege barn og vaksne er ei brukargruppe vi ser at vi treng å investere i gode verktøy for å kunne kartlegge godt. PPT har investert i det som ein kan i 2017 i høve til budsjett, men det gjenstår forstatt ein god del, m.a. Cas 2, CPT-III og Toni-4 i Konsekvens ved å ikkje investere i oppdaterte verktøy: PPT utreder med testar med gamle normeringar og dermed kan ein ikkje stole på resultata. 12: ekstra på budsjett til LOGOPED Som tidlegare år er det eit overforbruk på logoped. Det må settast av nok midlar til å dekke dei reelle behova/utgiftene til barna som har fått vedtak om logoped. Behovet er relativt stabilt, så dette er ikkje noko nytt. Alternativt må ein sjå på om det er andre måtar å løyse desse lovpålagte oppgåvene som kommunen har (spes.ped.hjelp/spesialundervisning). Tilsette 50

158 Side 8 av 9 logoped i ein stillingsprosent i ppt? Evt. kombinere stillinga med Logoped dekt av HELFO? At skulane må dekke utgiftene for skolebarn som går til logoped? Ved stabilt meirforbruk over år vil ein truleg også for 2018 får eit meriforbruk dersom det ikkje vert tilført ekstra midlar til budsjettet. 13: Barnevernsvaktsamarbeid akuttberedskap Det er det kommunale barnevernet som har ansvar for at barn som oppheld seg i Noreg får nødvendig hjelp og beskyttelse. Barnevernet har dette ansvaret på dagtid, kveldstid og i helgane. Pr. i dag har ikkje Sula kommune ei ordning som stettar krava i lova utanom kontortid. Barneverntenesta skal «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» jfr.barnevernloven 1-1. Barnevernvakta er meint å vere barnevernstenesta si akuttberdeskap utanom ordinær abeidstid i tidsrommet mellom kl på kvardagar og heile døgnet i helgar og høgtider. Hovudoppgåva er å hjelpe barn og familiar i akutt krise og som ikkje kan vente til neste dag. Sula kommune er for «liten» til å ha ei forsvarleg barnevernvakt. Det kostnadsmessige og den totale belastninga på dei ansatte vert også for stor. Ein anbefalar difor at ein inngår eit barnevernvakt samarbeid med kommunane Giske, Sula, Sykkylven og Stranda etter utarbeidd forslag til avtale. Samarbeidavtalen er grundig gjennomgått med personalet i dei ulike barneverntenestene, kommune leiing og representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det har skjedd ei endring sidan einingsleiar meldte inn som behov for å dekke lønnskostnadar. Ei kommune har meldt seg ut av samarbeidet som følgje av prosess med samanslåing med Ålesund kommune. Dette medfører auka lønnsutgift for kvar kommune. For 2018 vil ein truleg kunne klare seg med på grunn av at samarbeidet ikkje kjem i gang Dei langsiktige lønnskostnadane vil auke noko. Eit foreløpig estimat: for 16 vaktveker per år, samt utgifter til overtid ved utrykning frå andre kommunar til Sula. Investering 14: GU-benk til helsestasjonen Helsestasjon for ungdom skal kunne sette spiral og vil ikkje kunne imøtekomme dette dersom ein ikkje investerer i GU-benk. 6) Leiar si vurdering Med ei samla tiltaksteneste for barn og unge, der tre ulike fagområde er samorganisert, kan ein sjå effektane av betre samhandling. Det er likevel mange utfordringar framover. Det er stadig endring både i lovverk og vegleiarar som gir nye oppgåver og nye utfordringar. Vi må kvar dag vere endringsvillige og løysingsorienterte når vi skal designe tenestene ut frå brukar sitt behov. I tråd med dei auka behova vert det stilt krav om både fagkompetanse og samhandlingskompetanse for robuste fagmiljø. Målet er at samstundes som vi utfører dei lovpålagte oppgåvene, skal vi vidareføre stort fokus på førebyggande arbeid og tidleg innsats. I eit langtidsperspektiv har vi tru på at vi skal sjå god effekt av tidleg innsats. Ut frå dei oppgåvene vi er sett til å løyse er vi fortsatt for lågt bemanna innan barnevern, PPT og skulehelsetenesta. Fylkesmannen har i 2017 avslutta tilsyn ovanfor barneverntenesta, men har likevel signalisert vidare bekymring i høve til saksmengde og ulike utfordringar i drifta. Vi ser til andre kommunar som har færre tilsette enn Sula når vi samanliknar innbyggartall, samt lavare kostnad knytt til brukarar av tenesta. Det ein mellom anna kan sjå er at desse kommunane over tid har satsa på førebyggjande stillingar, langt i eller utanfor barnevern, som avdekker åtferds- sosiale og emosjonelle problem så tidleg at varige problem kan unngås. Kommunane har også lågare antall barn plassert utanfor heimen, og tilsette har langt lågare antall sakar og får dermed gjort ein kvalitativt betre jobb. 51

159 Side 9 av 9 Eg opplever at dei tilsette har eit stort engasjement i høve til å bidra til vidare utvikling av fagområda og eininga. TBU er mellom anna i startfasa av eit samarbeid med barnehagane og skulane der ein skal etablere undervisningstilbod om psykisk helse og livsmeistring i barnehage og skule. Kommunepsykolog og Folkehelsekoordinator skal også vere delaktig i arbeidet. Det skal vere ein raud tråd frå barnehagen, gjennom barneskulen og til barna går ut av ungdomsskulen. Både foreldre, barna og fagpersonane skal få eit felles kompetansegrunnlag, språk og verktøy til å best mogleg løyse dei utfordringane som møter dei i det daglege. Dei tilsette i TBU samarbeider om å drifte dei ulike tverrfaglege tilboda som står oppført TBU sitt Årshjul. Dette fellesprosjektet er fundamentet i TBU, og er med på å sikre fokus på tidleg og koordinert innsats for dei barn og familiar som har behov for det. Tiltakskoordinator si rolle i dette arbeidet er sentral og heilt naudsynt for at vi skal vere i stand til å oppretthalde det høge aktivitetsnivået og vidareutvikle tilbod slik at vi kan treffe behova til brukarane best mogleg. Dette er noko av utfordringsbiletet inn i Kvello påpeker at organisering, prioritering, arbeidsform og et godt kunnskapsgrunnlag må utvikles for å løse utfordringene. Målet nås ikke av å tilføre stillinger alene. Det vil likevel være en nedre grense for hvor lavt tjenestene kan bemannes, før det går utover kvalitet og måloppnåelse (Kvello og Moe, 2014). Med helsing Lindis Akslen Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 52

160 SULA KOMMUNE Internt notat Eining for kultur - Vår ref.: 17/19519 Saksbeh.: IKR Ark.: 151, C00 Dykkar ref.: Dato: EINING FOR KULTUR - BUDSJETTKOMMENTARAR 2018 Visjon for Sula kommune: "Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet." Visjon for kultureininga: Kultur for alle! Lovgrunnlag: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd - Kulturlova Opplæringslova, 13-6 Musikk- og kulturskoletilbud Lov om folkebibliotek Forankring i lokalt planarbeid: Strategi for kvalitetsutvikling i arbeidet med barn og unge, Kultur- og oppvekstsektoren Kulturplan for Sula kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Målsetting for kultureininga: Vi skal legge til rette for kultur ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar, gi økonomisk støtte, samarbeid og rettleiing. Kulturområdet skal bidra med kunnskap, kompetanse, kreativitet og opplevingar for alle. Hovudmålgruppe er barn og unge. Kulturadministrasjonen sitt arbeid er retta mot friluftsliv, idrett, kulturminnevern, kulturarv, og kulturutvikling gjennom eit aktivt samarbeid med andre kommunale instansar og frivillig og profesjonelt kulturliv. Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar og søkje å oppsøke utsett ungdom. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

161 Side 2 av 6 Biblioteket si overordna målsetting står i 1 i «Lov om folkebibliotek»: «Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, og få kjennskap til ulike kunstformer og kulturuttrykk. Skulen skal vere eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har fokus på samarbeid med skulekorpsa om aspirantopplæring. Delmål 2018: Sula bibliotek skal: - Styrke lesekompetanse, leselyst og leseglede med eit spesielt ansvar for barn og unge - Vidareutvikle biblioteket som møteplass - Tilby ei mediesamling som er allsidig og aktuell - Ta i bruk nye digitale tenester Sula Kulturskule skal: - Vidareutvikle korps i skulen, og nye verkstader til grunnskulane. - Arrangere Kulturskulefestival i juni - Utarbeide lokal fagplan for kulturskulen - Vidareutvikle Kulturskulekarusell for 3. klassingar i Sula-skulen Ungdomsarbeidet skal: - Arbeide for å styrke besøkstala i fritidsklubben - Utvikle samarbeidet med andre instansar i utekontaktarbeidet som t.d. helsestasjon for ungdom og barnevernet - Auke rekrutteringa til UKM Kulturtenesta skal: - Styrke samarbeid med frivilligheita, som t.d. Sulakonferansen, Suladagane og andre aktuelle arenaer for samarbeid - Setje i gong arbeidet med kulturminneplan - Invitere til brei medverknad i arbeidet med revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet. - Arbeide for betre digital informasjon og brukarvenlegheit av våre tilbod og tenester. Ressursar: 54

162 Side 3 av 6 Endringa i stillingsprosent på kulturavdelinga skuldast ikkje auke i reell stilling. Kulturadministrasjonen har arbeidt i full stilling sidan ca 2010, men 20 % av stillinga var ført på budsjettet til stab/støtte. Det er berre ei endring i budsjettansvar til stab/støtte som har flytta kulturleiar si 20 % stilling over til kultur. Biblioteket disponerer 2,35 årsverk fordelt på to hovudbibliotek og filial. Det tilsvarar 0,26 årsverk pr innb., noko som er under både fylkesgjennomsnittet på 0,33 og landsgjennomsnittet på 0,35. Knappe personalressursar i høve utvida opningstid for publikum, og det at ein skal betjene to avdelingar, har ført til auka behov for vikar. Økonomiplan og kommentarar til driftstiltak (utfordringar i kultureininga): Noter: % stilling - Fritidsklubben driv førebyggande arbeid, og har i dag opent to kveldar i veka, samt ein ettermiddag i veka. Det er ønskjeleg å utvide med ein ettermiddag til. Ettermiddagstimane blir brukt til matlaging, leksehjelp og sosialt samkvem, særleg med 55

163 Side 4 av 6 tanke på meir utsett ungdom. Fleire av dei som kjem på ettermiddag, synest det er vanskeleg å gå om kvelden, og trivst i mindre grupper på ettermiddagen. Det er ønskjeleg å styrke klubbmedarbeidaren si stilling som berre er på 16 % % stilling - Kulturkarusell til alle 3.klassingar på Sula. Som ledd i å innføre ny rammeplan i kulturskulen, skal kulturskulen utvikle breddetilbod. Skuleåret har kulturskulen ansvaret for musikkundervisninga til 3. klasse ved Langevåg skule. Her får alle 3.klassingane prøvd disiplinane i kulturskulen. Dette samarbeidet mellom grunnskule og kulturskule gir gode opplevingar og kvalitet i undervisninga. Grunnskulelærarar og kulturskulelærarar lærer av kvarandre. Mange born får gjennom karusellen ein smakebit av kulturskulen, og blir kjent med dei ulike disiplinane. Dette er også eit av tiltaka frå Kulturskulen i den nye kulturplanen for Sula kommune. Vi ønskjer å tilby dette til alle barneskulane frå hausten To lærarar i ein time pr. veke pr. 3.klasse på 4 skular utgjer ei auke i stillingsheimel på 70 % stilling og kr. Når nyskulen på Rørstadmarka er ferdig vil stillinga bli redusert til 60 % stilling. 3. nytt kjøkken og lydplater i taket på fritidsklubben Kjøkkenet på Donken er nedslitt. Det er høgt lydnivå og dårleg akustikk i lokala til fritidsklubben, særleg i det minste rommet. Lokala blir også brukt til song- og musikkaktivitetar. 4. Sula kommune bør i større grad nytte musikarar og kunstnarar frå Sula. Det må settast av eigen pott til å bruke til konsertar, skule- og barnehageturnear. 5. Aspirant- og korpsressurs 33 %. Skulekorpsa i Sula rekrutterer mange aspirantar, og stadig fleire av blåseelevane går lenger i kulturskulen. Det gjer at vi treng større stillingsheimel for å imøtekome marknaden. Med ei auka stillingsheimel på om lag 33%, dekker vi behovet som har vore der dei 4 siste åra. 6. Møteplass/arrangement biblioteket - Endringane i Lov omfolkebiblioteka frå , slår fast at folkebiblioteka skal vere ein møteplass og ein arena for formidling. I dag er det ikkje rom i budsjettet for større arrangement.for å oppfylle lovendringa med tanke på møteplass og arrangement, trengst det langsiktig og målretta planlegging, noko som vil vere vanskeleg å gjennomføre utan økonomiske midlar. Midlane vil dekke honorar og reiseutgifter til forfattarar, foredragshaldarar m.fl., og tiltaka vil vere retta mot målgruppa barn, unge og vaksne. 7. Sulakonferansen er eit samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og kommunen. Konferansen kom i stand etter ønskje frå frivilligheita. Det er fokus på å gi dei frivillige kompetanse, motivasjon og inspirasjon i kvardagen. Ein vil hyre både lokale og eksterne innleirarar, og det er behov for midlar til honorar og reiseutgifter. Leiar si vurdering - kommentarar til rammer og ressursar (leiar si vurdering av resultat 2016, prognose 2017, og komande år): Kultureininga viser gode resultat når det gjeld budsjett og gjennomføring av måla for Det er god budsjettstyring på tenesteområda. Prognosane for 2017 viser god budsjettstyring innafor rammene, men det er heller ikkje rom for å sette i verk nye og større tiltak. I kultureininga blir det søkt sentrale tilskotsordningar der det er aktuelt. «Handlingsplan for kultursatsing for Sula kommune» vart utarbeidd av KNMutvalet i samarbeid med kulturadministrasjonen, og peika på sentrale satsingsområde innafor kultur i Sula. Planen har vore viktig og har bidratt til styrking av prosjekt som 56

164 Side 5 av 6 eksempelbiblioteket, tilskotsordning for kulturbygg, samt auka tilskot til kulturmidlar og tilskot til leikeplassar, ramme for Suladagane, og fått stillingsauke til aspirantopplæring, fritidsklubb og utekontaken inn i budsjettramma. Dette er tiltak som har kome lag og organisasjonar og hovudmålgruppa barn og unge til gode. I juni 2017 vart ny plan for kulturområdet vedtatt i kommunestyret. Kulturplanen (vedtatt i juni år), peikar på innsatsområde og mål for åra framover, samt tiltak for å iverksette måla. Tiltaksplanen for økonomiplanperioden synleggjer behov som kjem fram i planen. I fleire år har ønskje om ei styrking av stillingsheimelen ved Fritidsklubben Donken vore eit mål og stått på tiltaksplanen. Vi opplever at interessen og deltakinga for fritidsklubben er stigande, og fleire jenter enn tidlegare finn vegen til klubben. Sula Kulturskule er i stadig utvikling, med variert tilbod og eit kompetent personale. Prosessen med å implementere ny nasjonal rammeplan for kulturskulen skal avsluttast våren 2018, og Kulturkarusell for 3. klassingar ved Langevåg skule er starta opp som eit pilotprosjekt og eit resultat av rammeplanarbeidet. Det er ønskjeleg å gi alle 3. klassingar i Sula dette tilbodet, men det krev tilføring av friske midlar. Skulekorpa har rekruttert bra dei siste åra, og det er behov for å yte ytterlegare aspirantopplæring via kulturskulen.kulturskulen har ikkje heimalr til det, og ønskjer å få styrka den delen av verksemda. Utfordringar for biblioteket gjeld i hovudsak den utvida føremålsparagrafen som seier at folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og debattarena. Behovet er knytt til auka ressursar for å kunne arrangere forfattarbesøk, foredrag og andre arrangement, samt å ha nok personalressursar tilgjengeleg. Personalressursane kan ein t.d. omorganisere frå filial til hovudbibliotek. Sula kommune er blant dei kommunane i fylket og landet som nyttar færrast kroner på kultur pr. innbyggar. Kostra-tala for 2016 viser at 2,4 % av netto driftsutgifter går til kultur i Sula kommune. Til samanlikning så er tala for kostragruppe 7 på 3 %, Møre og Romsdal 3,2 %, og landet utanom Oslo 3,9 %. Rapporten frå Framsikt Analyse viser at Sula brukte tredje minst på kultur av kommunane vi samanlikna oss med. Vi er ein kommune i sterk vekst, noko som merkast i det kommunale tenestetilbodet og i dei mange lag og organisasjonane. Gode og forutsigbare rammevilkår er kanskje det viktigaste for alle som arbeider med barn og unge, både i det offentlege og i det private. Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ), seier at det skal leggast til rette for gode rammevilkår for dei ulike kulturuttrykka. Gode møtearenaer og sunne aktivitetstilbod for barn og unge er viktig i lokalsamfunnet som førebyggande (folkehelse-) tiltak. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for tilbod og møteplassar. Kulturområdet må ha rom for utvikling av tiltak og tilbod, yte økonomisk støtte, gi rettleiing og yte kompetanse, samt bidra til samarbeid og dialog. Kulturplanen for peikar på viktige innsatsområde og tiltak for å nå måla. Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 57

165 Helse og sosial 59

166 SULA KOMMUNE Internt notat Helsetenestene Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17370 Saksbeh.: GGØ Ark.: Dykkar ref.: Dato: HELSEAVDELINGA - BUDSJETTKOMMENTAR ) Visjon for driftseininga STYRKE DEN EINSKILDE SI EVNE TIL Å MEISTRE EIGA HELSE. 2) Mål for driftseininga HOVUDMÅL: Målet for eininga er å gi innbyggjarane i Sula kommune eit best mogleg tilbod innan helsetenester. Det skal vere eit allsidig spekter av helsetenester, og alle tenester skal drivast på eit godt og fagleg forsvarleg nivå. Den helsefremjande delen er ressursorientert. Det vert her bygd på ressursar, meistring og moglegheiter hos den einskilde og lokalsamfunnet. Vi skal arbeide for å vere brukarvenlege og gi den einskilde individuelt tilpassa hjelp etter behov, på best mogleg måte. DELMÅL: 1. Større lokale til kommunelegekontoret. 2. Vidareføre kvardagsrehabilitering i eigen regi. 3. Starte opp med tilbod om heimbesøk til Styrke det tverrfaglige samarbeide i helseavdelinga. 5. Styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom helseavdelinga, brukarar og samarbeidspartnarar. 3) Lovgrunnlag Drifta ved helseavdelinga er basert på følgjande lover: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Helsepersonellova Pasientrettighetslova. Samt mange retningslinjer og forskrifter. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

167 4) Ressursar Driftseininga omfattar legetenesta, rehabiliteringstenesta og psykologtenesta. Side 2 av 5 STILLINGAR 2018 Stillingar 2017 Stillingar 2018 Smittevern/ miljøretta helsevern 0,3 0,3 Tilsynslege Sulatunet 0,3 0,3 Helsestasjon og - for ungdom 0,35 0,35 Ergoterapeut 1,1 1,6 Prosjektleiar kvardagsrehab. 0,5 0 Fysioterapeut 2,5 2,5 Folkehelsekoordinator 0,5 0,5 Hjelpepersonell, turnuslege, 7,07 7,07 veiledning av lege Kommunepsykolog 1,0 1,0 Einingsleiar 0,6 0,6 SUM 14,22 14,22 Fastlegar 7 7 Private fysioterapeutar 3,66 3,66 Kommunen har i dag driftsavtale med 4 private fysioterapeutar. Dei er fordelt med 2 på indre og 2 i Langevågen. Ein har også driftsavtale med 7 fastlegar, 1 ved Vågen Legekontor og 6 ved Kommunelegekontoret. Kommunelegekontoret har også Turnuslege og i periodar medisinarstudentar. Ved kommunelegekontoret jobbar helsesekretærar, kontorleiar, bioingeniør og sjukepleiarar. Ein av sjukepleiarane har oppfølging av diabetes pasientar og ansvar for reisevaksinering, men pga kontormangel er dette ikkje lett å drifte i kvardagen. Sula kommune har inngått avtale om legevakt på kveld /helg og natt med Ålesund interkommunale legevakt. Denne legevakta held til i nye lokale i tidligare Åse sjukeheim, ved sjukehuset. Her er også det interkommunale overgrepsmottaket plassert. Legane i Sula har vakter på legevakta Helseavdelinga heldt til i 2etg i tidlegare Rema 1000 bygget i Langevåg. Dette er ei sentral plassering i forhold til busstopp, apotek og andre samarbeidspartar. Her er lokalar som i utgangspunktet egna seg godt til føremålet, men etter 19 år er kapasiteten sprengt. Kommunelegekontoret er med i eit pilotprosjekt i forhold til interaktiv henvisning og rekvirering, IHR, i Helse Midt-Norge. Dette er eit interessant pilotprosjekt der vi får vere med å utvikle elektronisk rekvirering av laboratorietenester. Pilotprosjektet skulle vare berre nokre månader, men da ein såg behovet for endring vart vi dratt med vidare i utvikling. Den nye versjonen vil bli lansert og bredda i 2017/2018, etter planen. 5) Utfordringar komande år Kommunelegekontoret er for lite dette er eit problem som har blitt meldt i vert fall dei 5 siste åra. Vi har vore kreative og fått løyst ting ved å utnytte kvar ein krok, men no er det ikkje fleire muligheiter. Det er blitt lovd at helsestasjonen skal flytte ned i 1 etg og at vi da skal få tilgang til heile 2etg.. Dette vil løyse problema på kortsikt, men antal innbyggjarar veks og den medisinske utviklinga gjer at vi har andre behov no enn for 19 år sidan, dette gjeld spesielt innan for smitteproblematikken men også andre ulike diagnosar krev spesiell tilrettelegging. Innan 3-5 år vil vi trenge kontorplass til 1-2 nye fastlegar og da er her for liten plass igjen. 61

168 Side 3 av 5 Arbeidspresse på den enkelte lege er også aukande da det heile tida kjem til nye krav og forventningar til arbeidsoppgåver dei skal vere delaktige i. Dette gjer at legane signaliserer eit behov for å opprette ein ny legeheimel. Vi har ca 1800 pasientar med fastlege i anna kommune, og vi har ca 100 stk som står på venteliste hos våre lega. Der er ledig på nokre lister men val muligheitene til pasientane er redusert. Fysioterapi tilbodet i kommunen er ikkje tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Alle dei private fysioterapeutane som har driftstilskot melder om minst 3-4 mnd ventetid. Dette er dårlig samfunnsøkonomi, da det vil føre til lengre sjukmeldingsperiode og kan gi dårligare behandlingsresultat. Nye sentrale retningslinjer som skal innførast, gir pasienten muligheit til å gå direkte til fysioterapeuten utan henvisning frå lege. Fysioterapeuten tar vurderinga i forhold til behov for behandling og evt type behandling. Dette vil kunne medføre enda lengre ventetid for pasientane og det kan gjere prioriteringsarbeidet vanskelegare for fysioterapeutrane. Ønskjer derfor å opprette eit nytt 60% driftstilskot i kommunen. Kvardagsrehabilitering, velferdsteknologi og ergoterapi. Sula kommune har hatt kvardagsrehabilitering som eit prosjekt. Prosjektperioden er no over og vi ønsker å drifte dette vidare i eigen regi. Kvardagsrehabilitering er positivt for brukarane og gir positiv effekt inn i omsorgssektoren. Men overgangen frå prosjekt kan bli krevjande da ein ikkje lenger vil kunne fri kjøpe enkelt personar til denne jobben, men må få den integrert inn i kvardagen til alle tilsette i helse og omsorg sektoren. Ein ønskjer å få muligheit til å få dette inn så tidleg som mulig i pasientforløpet, og det må da jobbast med gode rutinar. I 2017 fekk vi auka ergoterapiressursen med ei 60% stilling, det viste seg at det ikkje var enkelt å få nokon tilsett i denne stillingsprosenten, dei med erfaring ville ha full stilling. I juni kom vår nye ergoterapeut, rett frå skulebenken, og vi håper at vi klarer å legge til rette slik at ho blir verande lenge i kommunen. Med styrking av rehabiliteringstenesta ønskte vi å komme i gang med heimbesøk til dei over 80+, utarbeiding av informasjonsmateriell i forhold til dei offentlige tenestene i kommunen, samt oppmoding til og informasjon om, korleis ein kan planlegge for alderdommen mm. Alt dette er tiltak som vi viser til i helse og omsorgsplanen , pkt 3.1, 3.3 og 3.5. Dette vil kunne styrke fokuset på førebygging og folkehelse og vil på sikt kunne utsette behovet for tyngre tenester i fleire år og vil derfor vere lønsamt for kommunen på sikt. Vi har dessverre ikkje komet i gang slik som vi ønskte da ressursane ikkje har strekt til. Vi ser no at det er fleire kommunar som har det same fokuset og det er også auka fokus på ergoterapi da dette snart blir ei lovpålagtteneste. Dette i lag med auka fokus på velferdsteknologi og nye oppgåver, heimbesøk og kvardagsrehabilitering mm, gjer at vi ønskjer å auke ergoterapi stillinga opp til 100% for å kunne dekke etterspørsel og vere ein attraktiv arbeidsgivar for våre tilsette. Ålesund interkommunale legevakt flytta inn i nye lokalar i Legevakt samarbeidet fungera godt, men det vil bli spennande å sjå kva evt. utfordringar vi møter på når Nye Ålesund blir etablert og vi må forhandle fram nye avtalar. Det er i vert fall ikkje eit ønskje å gå tilbake til eiga legevakt på kveld, helg og natt. Tverrprofesjonelt samarbeid blir stadig viktigare for å utnytte knappe ressursar til det beste for innbyggjarane. Helseavdelinga består av mange profesjonar, både private og kommunalt tilsette. Forventningane til kvarande er stadig aukande og arbeidspresset like så. Dette er ei utfordring som både kan skade samarbeidet og gi den enkelte ein ekstra belastning i kvardagen. 62

169 Side 4 av 5 6) Økonomiplan ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSER Ergoterapeut 40% Ombygging legekontor Fysioterapeut, driftstilskott 60% SUM NYE TILTAK ) Leiar si vurdering Helseavdelinga har ansvar for å gi innbyggjarane i Sula eit best mogleg tilbod innan ulike helsetenester. Alle tenestene skal drivast på eit godt og fagleg forsvarleg nivå, dette gjeld både lege-, fysioterapi-, ergoterapi- og psykologtenesta. Utviklinga innanfor dei ulike områda er stor når det gjeld den faglige biten, men også når det gjeld krav og forventningar frå brukarar, kollega og styresmakter. Alt dette skal passe inn i ein hektisk kvardag der pasienten skal vere i fokus og tverrfaglig samarbeid skal sikre rett behandling til rett tid. Legane merkar dette presse til daglig og ønskjer at det blir oppretta ein ny legeheimel for å sikre nok tid til å gjere ein faglig god jobb, minke presse på legevakta og kortare ventetid for pasientane. Dei private fysioterapeutane merkar det same, her er minst 3-4 mnd ventetid. Dette er ikkje tilfredsstillande verken for pasientar eller behandlar. Rehabiliteringstenesta er ein viktig faktor i den utviklinga som vi ønskjer i Sula dei neste åra, med heimebesøk, kvardagsrehabilitering og velferdsteknologi for å nemne noko. Dette er ei positiv utvikling som vil kome til nytte for mange brukarar, men den vil også krevje ressursar blant dei tilsette. Tidleg innsats og velferdsteknologi vil kunne utsette behovet for tyngre tenester og gi innbyggjarane mestring i kvardagen. Mestring i kvardagen er også viktig for våre tilsette og det er derfor viktig at vi sikrar gode nok arbeidsvilkår slik at dei får gjort jobben sin og ønskjer å fortsette å jobbe i Sula kommune. Med helsing Grethe Elise Gjørvad Øen Leiar helseavdelinga Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 63

170 SULA KOMMUNE Internt notat Sosialtenesta i NAV Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17135 Saksbeh.: IK Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: NAV - BUDSJETTKOMMENTARER ) Visjon Vi gir mennesker muligheter 2) Mål for driftseininga Personar med sosialstønad som hovedinntekt > 6 mndr. = < 2 Personar med sosialhjelp < 25 år = < 2 Gjennomsnittleg stønadslengde sosialhjelp = < 3 mndr. Sjukefråvær = < 6,3% Rusmisbrukarar med plan/oppfølging = > 80% Gjeldsrådgjeving saker med plan/oppfølging = > 80% Flyktningar i arbeid eller aktivitet etter endt intro = 100% Mottak av 10 flyktningar. 3) Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Lov om arbeids- og velferdsforvaltning Lov om folketrygd Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrarar Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Kap. 4A og 5. 4) Ressursar Driftseininga omfatter totalt 16 faste stillingar. Derav er 7 stillingar kommunale og fordeler seg slik: Stillingar 2017 Sosialkurator 1 Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

171 Sosialkurator 1 Økonomikonsulent 1 Ruskonsulent Prosjekt 1 Burettleiar Prosjekt 1 Programrådgjevar Flyktning 1 Programrådgjevar Flyktning 1 Side 2 av 3 5) Utfordringar Kommunen har tatt i mot 51 flyktningar i 2016 og Då er familiegjenforente tatt med. Desse skal integrerast gjennom introduksjonsprogrammet og kvalifisering til arbeid for at dei skal bli sjølvhjelpte økonomisk og sosialt. Dette er ei stor og viktig utfordring. Kommunen har førebels ikkje mottatt oppfordring til å ta i mot nye flyktningar for 2018, men budsjetterer med mottak av 10 personar. Det er varsla innstramming i høve til regelverk for Arbeidsavklaringspengar når det gjeld inntaksvilkår, lengde og unntak. Dette kan medføre større press på kommunale tenester som sosialhjelp og kvalifiseringsprogram/stønad. NAV Sula sine lokaler er for små og det er ikkje arbeidsplasser til alle tilsette ved kontoret. Lokala har ope landskap noko som medfører mykje støy i lokalet og er ei arbeidsmiljøutfordring. Det er investert i bærbare PC er og målet er å vere meir ute på bedrifter. 6) Økonomiplan Budsjettforslaget for 2018 er kr og kr over budsjettramma. Då er kr ,- kostnader i samband med flyktningarbeidet som sosialstønad, kjøp av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og lønn. Desse kostnadene er finansierte gjennom integreringstilskot. Det er budsjettert med kr til sosialstønad til andre og kr til kvalifiseringsstønad. Resten av budsjettforslaget er kostnader knytt til lønn, drift og kommunen sin del av krisesentertenesta. 7) Leiar si vurdering NAV Sula sine målsettingar for tenesta i 2017 er følgde med unntak av sjukefråværet som hittil i år har eit snitt på 7,4%. Å ta i mot flyktningar og integrere dei slik at dei blir sjølvhjelpte, er ei stor utfordring. NAV Sula har etablert ei flyktningteneste som har fokus på kvalifisering og arbeidsretta oppfølging. Dette er ein føresetnad for ei berekraftig teneste og lykkast med integreringa. Regelverket for arbeidsavklaringspengar blir innstramma frå 2018 og det kan bli press på kommunale tenester. Det er også ein føresetnad at arbeidsmarkedet held seg og vi kan gi mennesker muligheter. 66

172 Side 3 av 3 Med helsing Ingunn Kalvatn Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 67

173 SULA KOMMUNE Internt notat Sulatunet Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17026 Saksbeh.: GJM Ark.: Dykkar ref.: Dato: SULATUNET - BUDSJETTKOMMENTAR ) Visjon for driftseininga SULATUNET, GODE OPPLEVINGAR KVAR DAG! 2) Mål for driftseininga Heve kompetansen på dokumentasjon Systematisk bruk av terapihund Gjennomgang av kjøkkendrift Auka bruk av velferdsteknologi 3) Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Forvaltningsloven Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven 4) Ressursar Driftseininga omfattar sjukeheim, storkjøkkendrift og lærlingar. Det er totalt 51,1 stillingsheimlar, som fordeler seg slik: STILLINGAR 2018 SULATUNET Endring Omsorgskontor 3,8 +0,2 Administrasjon 1,0 Langtidsavdelinga/bukollektiv 21,3 Korttid/rehab 19,4 Storkjøkken 5,6 TOTALT 51,1 +0,2 Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

174 Side 2 av 5 Omsorgskontoret har tilsett fire personar. Konsulent for funksjonshemma har ansvar for støttekontakt, avlastning og følgje opp brukarar med ulike funksjonshemmingar. Vi har ansvaret for brukarbetaling i omsorgstenestene og for sakshandsaming. Vi har 7 helsefagarbeidarlærlingar i omsorgstenesta. Lærlingane er ikkje med i oversikta over stillingar ved Sulatunet. Frå september 2017 har vi hatt tilsett ein konsulent for velferdsteknologi Langtidsavdelinga har 28 plassar i bukollektiv. Korttid/rehabiliteringsavdelinga har 10 korttidsplassar, 6 rehabiliteringsplassar og 4 rulleringsplassar. Storkjøkkenet produserer og leverer mat til sjukeheimen, bukollektiva og heimebuande. 5) Utfordringar komande år Sulatunet står foran eit stort løft når det gjeld velferdsteknologi. Velferdsteknologi kan gi meir effektiv bruk av ressursane vi har tilgjengeleg.vi har fått tilsett ein rådgivar som skal ha ansvaret for innføring av velferdsteknologi i omsorgstenestene i Sula. Ho vil få oppgåva med å leie prosjektet med å innføre nytt pasientvarslingsanlegg ved Sulatunet. Korttidsavdelinga ved Sulatunet har merka samhandlingsreforma ved at sjukehuset sender ut svært sjuke pasientar til kommunen. Vi har personalet med god fagkunnskap i avdelinga, men vi ser at bemanninga i avdelinga er knapp, spesielt på kveldane. Pasientane som kjem frå sjukehuset kjem ofte i vaktskifte. Det er mykje som skal sjekkast av sjukepleiarane når vi får ny pasient. Når det kun er 2 personar på sienvakt på 10 bebuarar, blir det utfordrande å utføre oppgåvene på ein tilfredsstillande måte. Fleire unge personar med ulike funksjonshemmingar har flytta til eigen bustad den siste tida. Dei treng ofte ei anna oppfølging og kompetanse enn den tradisjonelle heimetenesta greier å bidra med. Konsulent for funksjonshemma har hatt oppfølging av mange av desse brukarane, men ho har ikkje kapasistet til å følgje dei opp så godt som ho ønskjer på kun 80 % stilling. Det er behov for å auke denne stillinga til ei 100 % stilling. 6) Økonomiplan ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING HS INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSAR Seinvakt korttidsavdelinga % stilling Nattevakt 210 % stilling Konsulent for funksjonshemma % stilling Terapihund 20 % Matvarer kjøkken Utstyr kjøkken SUM NYE TILTAK

175 Side 3 av 5 Driftstiltak 140 % stilling til korttidsavdelinga. Korttidsavdelinga har fått nye oppgåver i samband med samhandlingsreforma. Pasientane som kjem frå sjukehuset har ofte fleire og alvorlege diagnosar. Samtidig skal vi ta i mot personar med demenssjukdom. I helga har vi to tidlegvakter og ei kortvakt til å ta seg av dei 10 bebuarane. Frå kl er det to personar på vakt i avdelinga. Mange av bebuarane har behov for to personar til å hjelpe seg. Vi har fleire pasientgrupper inn på same til og det er vanskeleg å gi eit fagleg forsvarleg tilbod når vi har urolege personar samtidig som vi har terminale pasientar. Det er nødvendig å forlenge kortvakta for å få til ei forsvarleg drift i avdelinga. 210% nattevaktsstilling langtidsavdelinga. Sulatunet har tre nattevakter på 4 avdelingar. I perioder har vi personar som er urolege og vandrar. Dette kan være utfordrande å handtere for nattevaktene, når dei i tillegg har mange alvorleg sjuke som dei skal sjå til. Det er behov for å styrke Sulatunet med ei ekstra nattevakt. Styrke konsulent for funksjonshemma med 20 % stillling. Det er auka press på tenestene for funksjonshemma. Vi har funksjonshemma som bur heime som ikkje har tilbod frå heimetenestene, men som treng oppfølging for å mestre dagleglivet. Ved å styrke stilling for konsulent for funksjonshemma, vil vi klare å gi tilbod om samtale og oppfølging av denne gruppa. Terapihund Ein sjukepleiar i korttidsavdelinga har gjennomgått utdanning saman med hunden sin Dexter, slik at den no er sertifisert som terapihund. Terapihunden blir brukt for å motivere brukarane til å trene og utføre personleg stell aleine. Hunden gir nærhet og motivasjon, slik at desse oppgåvene blir enklare. Vi ønskjer oss ei fast stilling, slik at hunden kan blir brukt systemastisk i dette arbeidet. Matvarer på kjøkkenet Vi har opna 10 plassar i dei nye bukollektiva for personar med demenssjukdom. Kjøkkenet lagar all mat frå grunn og legger stor vekt på tradisjon. Matbudsjettet har ikkje blitt auka dei siste åra og vi ser at sjølv om vi er bevisste på korleis vi nyttar midlane ved kjøkkenet, strekk ikkje budsjettet til. Vi driv kjøkkenet langt rimlegare enn sammenlignbare kjøkken. Investering Utstyr kjøkkenet. Kjøkkenet har ei kokegryte som er frå Gryta virker i dag, men viser teikn til slitasje. Vi fryktar at den skal havarere. Drifta ved kjøkkenet er heilt avhengig av gryta, så dersom den blir ødelagt må den erstattast med ein gang. Vi har også ein del anna utstyr som begynner å bli modent for utskifting. Vi har ein potetskrellar frå 2004 som kostar ,- å skifte ut. Foodprosessoren som vi brukar til å mose mat til personar som ikkje greier å tygge mat sjølv, er frå Den vil koste oss ,- å bytte. Klipsemaskina som blir brukt til å sveise igjen varme vakumposar er frå 2004 og kostar kr ,- å skifte. Vi har også ein omn som er om lag 10 år gamal. Den har vore reparert for kr ,-. Den treng ein ny motor, men er så gamal at det mest sannsynleg ikkje løner seg å skifte motor. Utstyret kan brukast til det ikkje fungerer lenger, men den dagen det ikkje fungerer må det erstattast. Vi kan ikkje drive kjøkkenet utan dette utstyret. 70

176 Side 4 av 5 Behov for data. Dette er meldt til kommunalsjef. Dette blir lagt fram saman med behov frå alle einingar. Tala er difor ikkje med i tabellen. Kravet til dokumentasjon har blitt større dei siste åra. Vi har systematisk kursing av personalet ved Sulatunet i bruk av Gerica, som er vårt dokumentasjonssystem. Vaktromma ved Sulatunet har 2 datamaskiner, noko gjer at det stadig blir kø for å få dokumentere. Vi holder nå på med å legge betre til rette på vaktromma. Vi treng difor to nye datamaskiner på kvart vaktrom, tilsaman 8 datamaskiner. Korttidsavdelinga har ikkje eigen skriver i avdelinga. Når dei skal skrive ut frå fagsystemet, må dei gå ut av avdelinga og hente utskrifta på nærmaste skrivar. Dersom dei blir forhindra frå å hente utskrifta, kan ein risikere at utskrifta med sensitive opplysningar ligg åpent for andre. Det er behov for eigen skrivar i korttidsavdelinga. Vi har ønske om å få Lifecare e-rom til korttidsavdelinga. Med e-rom kan tilsette dokumentere oppgåvene saman med brukarane på eit nettbrett. Dette fungerer på same måte som mobilpleie, som heimetenestene brukar i dag, berre at det er tilpassa sjukeheim. Multidoseimport. Dette er ein modul i Gerica som kvalitetssikrer medisinopplysningane til brukararne. Modulen importerer elektroniske ordinasjonskort frå apoteket og samanligner med Gerica. Vi unngår bruk av tid til å skrive inn manuelt, noko som minskar feilkilder. Oppgradering av Gerica to ganger i året. Det er viktig at fagsystemet vårt er oppgradert, slik at vi til ei kvar tid dokumenterer etter lovverket. Dei siste åra har vi bedt om penger for kvar gang programmet har komt med ein ny versjon. I andre kommuner er det mest vanleg å ha fast avtale om oppgradering. Scanner til Gerica. Vi kjøpte for fleire år sidan ein scanningmodul til Gerica. Vi skal scanne alle søknadar inn i Gerica, for å unngå at sensitive opplysningar kjem på avveie. Vi har ikkje fått eigen scanner til dette, sjølv om vi har meldt behovet i fleire år. Scanneren må stå i sikker sone. Kopimaskina ved Sulatunet er i bruk heile døgnet og den har tatt kopiar. Den viser teikn på slitasje og har vore reparert mange ganger i år. Det er behov for å bytte den ut. Ei ny kopimaskin må ha same funksjonar som vi har i dag, farge, tosidig kopi, stifting og hulling. Lokalitetar Heimetenesta ytre Sula har i fleire år hatt kontor ved Sulatunet. Dei har i fleire år varsla behovet for større lokaler og det er no bestemt at dei skal flytte ut frå Sulatunet. Når heimetenesta flytter ut vil det bli frigjort lokaler her på Sulatunet. Vi har stor plassmangel på sjukeheimen. Vi mangler gode kontor og areal for å arrangere felles tilstellingar. Vi har også for lite lagerplass. Det er no kalla inn til eit møte for å sjå på bruken av dei ledige lokala. 7) Leiar si vurdering Brukarane ved Sulatunet har endra seg dei siste åra. Dei har behov for hjelp frå høgt kvalifisert personell. Korttidsavdelinga har kvalifiserte medarbeidarar, men ressursane i avdelinga er knappe. Det er behov for å auke bemanninga på kveld i avdelinga. Unge funksjonshemma som bur i eigen bustad treng tettare oppfølging enn det vi greier å tilby i dag. Ei auke i stilinga for konsulent for funksjonshemma kan være med på å gi dei eit betre tilbod. I tillegg må vi få fortgang i planlegginga av tilrettelagte bustader for denne gruppa. 71

177 Side 5 av 5 Med helsing Grethe Juul Molvær Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 72

178 SULA KOMMUNE Internt notat Heimetenestene Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17202 Saksbeh.: TV Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: HEIMETENESTENE -BUDSJETTKOMMENTARAR ) Visjon for driftseininga Trygghet og trivsel i eigen heim. 2) Hovudmål for driftseininga Innbyggjarane i Sula skal få bu i eigen heim så lenge dei ønskjer det, og så lenge heimetenesta kan yte eit verdig og forsvarleg tilbod. Arbeidsmål * Ha nok ressursar og kompetanse til å yte naudsynt behov for hjelp. * Vidareføre kvardagsrehabilitering. * Vidareføre refleksjonsgruppe * Opplæring av nye tilsette bl.a. i palliasjon * Velferdsteknologi, utprøving av E-låsar og elektroniske medisindispensere 3) Lovgrunnlag Helse og Omsorgstenesteloven m. fl. 4) Ressursar * Heimetenesta har 53,8 årsverk og er delt i 4 avdelingar: - Heimetenesta (HBO) ytre Sula, - Heimetenesta (HBO) indre Sula - Psykisk helsetjeneste frå 18 år og oppover. Støttesamtalar og dagsenter. - Molværsvegen 11, bufelleskap for menneske med sammensette psykiske vanskar Av stillingane i heimetenestene er 6,21 årsverk/ 9 personar knytt til nattarbeid. I medio 2017 valde vi å dele leiinga av psykisk helseteneste på 2 avdelingsleiarar. Dette gjor vi utan meirkostnadar då begge leiarane tek desse oppgåvene i tillegg til å dekke opp vaktene i avdelingane. Målet med delinga var å få ei meir rasjonell drift både ute og inne, og få ein leiar som har base ved Molværsvegen 11. * Kreftkoordinator vert ført i heimetenesta men er meint utadretta mot alle einingane. * Tenestene våre er døgnbemanna og alle får vedtak på hjelp. * Tenestene er gratis med unntak av praktisk bistand og kopling mot tryggleiksalarm. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

179 Side 2 av 7 * 4 person har innvilga personleg assistent. * 11 har vedtak om omsorgsløn. Det er lite rom for fleire tildelingar. * Kr ,- av budsjettet går med til å betale /kjøpe teneste for 1 brukar i anna kommune. * *Vi disponerer 16 kommunale bilar. * Omlag 140 tryggleiksalarmar er i bruk i heimane, både kommunale og privateigde som er kopla opp mot sentralen. Lokalitetar : HBO ytre har i fleire år varsla behov for større lokale, situasjonen er prekær. Vi ser no endeleg ei løysing, og skal etter planen samlokaliseras med helsestasjonen i etg.under legekontoret. HBO indre har base i 2 etg. ved Nausthaugen. Lokala er rømslige og ligg sentralt, men det er utfordringar med data/telefonlinje, noko som kan skape frustrasjonar i avdelinga. Tenestebilane manglar straumtilgang for kupe/motorvarmar og ein må bruke unødig tid på tining av bilar og måking av snø. Behov er meldt fleire gonger, sist i vernerunda i mai. Vi har no fått varsla at tiltaket mht.straum vert prioritert og dette vil medføre ei lette. Dagsenteret Møteplassen held til i kjellaren ved Sloghaugvegen 28. Det er gjort nokre utbetringar i lokala siste åra for å gjere dei meir tenelege, men framleis skulle vi hatt tilgang på fleire wc til brukarane av dagsenteret. Avdelinga vil få tilgang til eit kontor i samlokalisering med dei nye lokala til heimetenesta. Dette skal nyttas til støttesamtalar for dei som ikkje vil kome til dagsenteret og gi eit tettare samarbeid med bl.a. den tradisjonelle heimetenesta, helsestasjon, jordmor,psykolog og legetenesta. Molværsvegen 11 vart bygd i 2006 og lokala er godt tilpassa drifta der. Kreftkoordinatoren skal som ei kriseløysing pga.plassproblema ved Sulatunet ha lokale ved Molværsvegen 19 fram til den nye samlokaliseringa ved legekontoret er klar. Einingsleiaren for heimetenestene er pr.d.d.samlokalisert med tiltakskontoret ved Sulatunet. Når dei nye lokala til heimetenesta kjem på plass er der ikkje pr.i.dag store invisteringsbehov i heimetenestene. Mindre saker meldt etter vernerunde har vi fått melding om vil prioriteras, t.d. bytting av låskasser, straum til bilane og liknande. Kompetansen i eininga er god: Det er lite turnover i stillingane og dei fast tilsette har i hovudsak utdanning som sjukepleiar eller hjelpepleiar/fagarbeidar. Det har stort sett vore enkelt å rekrutere søkjarar til dei fleste faste stillingane, men vi har slitt med sjukepleiar på natt. Helge og tilkallingsvikarane er for det meste skuleelevar som er under utdanning eller personar som samlar nok timar til å få teke fagprøve. Ekstra kompetanse i avdelinga: * 3 spl. med kreft-/palliasjonsutdanning + 2 spl. under vidareutdanning på deltid, berekna ferdig medio * 3 spl./vernepl. med vidareutdanning i psykisk helsearbeid,den eine har i tillegg spes.ped. * 3 leiarar har leiarutdanning * 1 spl. med veiledingspedagogikk. * 5 hj.pl. med vidareutdanning i psykisk helsearbeid * 1 hj.pl. med vidareutdanning i eldreomsorg * 1 spl.har starta vidareutdanning innan fleirkulturell forståelse, deltid * 1 spl.har starta vidareutdanning innan demensomsorg, deltid * Fleire tilsette har teke fagprøve i året som har gått og fått godkjenning som helsefagarbeidar Ufaglærte som kjem inn som vikarar vert oppmoda om å ta utdanning og det vert søkt 74

180 Side 3 av 7 Fylkesmannen om tilskot til dette. Forutan dei tidlegare satsingsområda som demensomsorg, palliasjon, refleksjon og etikk er vi også i sluttføringa med prosjekt kvardagsrehabilitering. Utfordringa framover vil vere å drifte dette utan tilførte ressursar. Med den kompetansen vi har opparbeida oss har vi tru på at vi skal få til ei viss vidareføring i drifta, men vi ber likevel om midlar på budsjettet. Dei 53,8 årsverka i heimetenestene er fordelt slik: Stillingar 2017 Årsverk Kommentarar Tal tilsette i kvar avdeling Einingsleiar 1 1 Kreftkoordinator 0,5 Budsjettført under HBO ytre 1 HBO ytre 18,76 Eks.kreftkoordinator 30 HBO indre 22,19 38 Molværsvegen 11 8,06 Bustader psykisk helse 15 Psykisk helseteneste 3,29 Utegruppa/dagsenter 5 53,8 90 personar 5) Utfordringar komande år *Kreftkoordinatoren Kommunen har dei siste åra finansisert delar av kreftkoordinatorstillinga ved prosjektmidlar og midlar frå kreftforeininga.tilskotsmidlane vert stadig trappa ned og tenesta har berre 50 % eige stillingsressurs avsett. Vi har berekna å ha nok prosjektpengar og tilskot frå kreftforeininga til å dekke dei resterande 50 % ut Rett for sommaren fekk vi gladmelding om nye tilskot både frå Møre og Romsdal og Sør Trøndelag fylkeskommune. Desse midlane skal nyttas til innføring av palliative planar i M&R, og medføre at kreftkoordnatoren vert frikjøpt frå delar av stillinga si for å leie dette arbeidet. Ein av dei andre spl.i kommunen med vidareutdanning innan kreftomsorg,vil ta unna litt av oppgåvene til kreftkoordinatoren i 20% stilling. Prosjektpengane gjer at vi kan forskyve behovet for å auke stillinga til kreftkoordinatoren litt fram i tid, foreløbig *Psykisk helseteneste Den psykiske helsetenesta er delt i to avdelingar, der den eine driftar bufelleskapet ved Molværsvegen 11 og den andre driftar dagsenteret ( Møteplassen ) og utegruppa. 3,29 årsverk drifter dagsenteret Møteplassen i tillegg til å yte bistand/støttesamtalar til personar over 18 år. Alle dei 5 som arbeider i tenesta har lang erfaring og vidareutdanning innan psykisk helse. Dei har i dag over 100 personar på listene sine i tillegg til drifta ved dagsenteret. Tenesta oppleve ei stadig sterkare oppmoding frå andre innstansar om bl.a.å ta inn brukarar under 18 år, noko det ikkje er rom for med dei ressursane avdelinga har. Talet på brukarar har meir enn dobla seg sidan avdelinga sist fekk tilført ressursar. Dette har bl.a.medført at dagsenteret har kortare opningstid, men klara likevel å halde ope nokre timar4 dagar pr.veke. Avdelinga ser klart behovet for støttesamtalar blant dei unge, ikkje minst i gruppa år, men før avdelinga får tilført ressursar kan dei ikkje ta på seg nye oppgåver. Dei fleste henvisingane kjem frå legekontora, vidare frå NAV og elles jamt frå spesialisthelsetenesta, helsestasjon, barnevern, kreftkoordinator, omsorgsberedskapsgruppa, politi og frå andre kommunar. Avd. har også eit nært samarbeider med ruskonsulenten. Samarbeidet med 2.linja er både på overordna nivå og i enkeltsaker. Tenesta får gode tilbakemeldingar frå bl.a. Vegsund DPS på at Sula-brukarar er lite representerte i avdelinga samanlikna med andre kommunar rundt DPS èn. ACT-teamet til 2-linja har vore inne og fulgt opp 2 saker. Tenesta opplever stort press og fleire saker har blitt liggande på venteliste. 75

181 Side 4 av 7 Ein erfarer at der kommunen tidlegare skulle drive støttesamtalar, har det skjedd ei endring som gjer at ein i større grad enn tidlegare driv behandling og terapi. Dette var tidlegare eit ansvar som var lagt til 2. linja. Det er laga ein prioriteringsvegleiar for kva saker som skal behandlast i spesialisthelsetenesta, denne påverkar kva saker som blir «slusa» til den kommunale psykiske helsetenesta. Dette, saman med auka fokus på psykiske vanskar, gjer nok til at pågongen opplevast jamt aukande. Det er sterke føringar på at kommunane vil få eit endå større ansvar i forhold til kortare liggetid på sjukehusa for dei sjukaste brukarane med samansettbehov. Dette vil nødvendigvis medføre behov for endå fleire stillingar innan psykisk helseteneste i framtida. *Molværsvegen 11 er døgnbemanna og har 8 bustadar for mennesker med samensette psykiske lidingar. 1-2 av bustadane er tenkt kortare opphald der ein kan kartlegge behov og drive butrening med tanke på annan /eigen bustad. Personalgruppa har frå starten av vore svært stabil og har opparbeida seg god kompetanse. Når det er rom for det fyljer dei ei periode opp brukarane etter at dei flyttar ut for å gjere kvardagen deira tryggare. Vi ser at det er vanskeleg for den ordinære heimetenesta å ha nok ressursar til å følgje opp på same vis i etterkant. Det kan også i periodar by på utfordringar for personalet ved Molværsvegen 11 å forlate bufellesskapet for å yte teneste utanfor bygget. Avdelinga har 15 tilsette fordelt på 8 årsverk. Avd.leiaren går i turnus med 20 % adm.tid. Det er 2 på dag og 2 på kveld i tillegg til 1 nattevakt, alle arbeider kvar 3 helg. Heimetenesta: Presset på tenesta har eksplodert sidan samhandlingsreforma trådde i kraft, og sjølv om vi manglar stillingar og pengar kan vi ikkje unngå å yte lovpålagt hjelp. Etter at dei nye demensbustadane var opna klare vi oftas å kome gjennom dagvaktene utan bruk av overtid. Vi slit meir med å rekke rundt på kveldane, spesielt frå kl då vi har fleire brukarar med stort bistandsbehov som treng hjelp til legging. Fleire av desse treng hjelp av 2 personar og låser begge nattevaktene over lengre tid. I periodar må vi beordre ei av seinvaktene som skal slutte kl til overtid, noko som er uheldig med tanke på kviletid før arbeid neste morgon. Det er naturleg meir utfordrande å drive rasjonelt ute i heimane enn inne på institusjonane, då ein ikkje kan hjelpe fleire brukarar på ein gong ved t.d. å sette den enkelte i sving med deloppgåve. Vi har difor ein kamp mot klokka kvar morgon for bl.anna å klare å nå brukarane som skal på dagsentra. Vinterstid med nedfrosne vaktbilar og dårleg brøyting er dette spesielt utfordrande. Tenestene har frikjøpa 1 pleiar i kvar avdeling som kvar onsdag har vore engasjert i kvardagsrehabiliteringsprosjektet. Dei har dermed kunne vore pådrivarar og sett i verk tiltak i heimane, og dei andre pleiarane kunne følgje opp treningsprogrammet når dei var på heimebesøk for å yte teneste. Vi erfara at det er vanskeleg å følgje opp alle forventningane til kva tenesta skal kunne bistå med i ein hektisk kvardag, der alt må gå fort for å rekke rundt til alle på lista. Vi trur likevel tiltaket med kvardagsrehabilitering kan ha effekt på sikt, og vil prøve å finne ei anna løysing når prosjektpengane tek slutt. Vi ser ein auka etterspurnad etter tenester som tradisjonelt ikkje har høyrt inn under oppgåvene til heimetenesta, men som meir har vore definert som ei foreldreoppgåve. Dette kan t.d. gjelde tilbod til barn og unge som slit med ulike type vanskar, alt frå åtferdsproblem, skulevegring og utmatting og liknande. Tenestene er ikkje dimensjonert for å ta slike oppgåve,då vi i første rekke skal yte lovpålagd teneste som avlastning, naudsynt helsehjelp og praktisk bistand. Samarbeid med andre einingar krev også meir tid til bl.a.samarbeidsmøte, noko vi tradisjonelt ikkje har hatt rom for. Mange av desse barna har tildelt hjelpestønad med ulike satsar gjennom NAV, men søker i tillegg om liknande tenester frå oss i tillegg til avlastande teneste. Dersom tenestene skal ha slike oppgåver overfor barn og unge, må det komme ein betydeleg ressursauke på avlastande tiltak, omsorgslønn og BPA. Fleire yngre brukarar med ulike funksjonshemmingar flyttar i eige husvære og treng meir og 76

182 Side 5 av 7 anna type oppfølging enn vi tradisjonelt yte, og langt over det vi er dimensjonert for med tanke på praktisk bistand og opplæring. Det er stort behov for funksjonelle bustader for denne brukargruppa slik ein kan trygge dei betre og gi ei god men meir rasjonell teneste. Mange slit med einsemd og kunne hatt stor glede av kvarandre om det vart lagt til rette for det, t.d. med bufellesskap ala Molværsvegen 11. Omsorg i velferdsteknologien : Vi må vere open for nye muligheiter innanfor velferdsteknologien, og det er mykje spennande på utprøving rundt om i landet. Å ta i bruk ny teknologi og gjere ting på nye måtar er tid - og energikrevjande og det er ikkje gitt at ein lykkas med å ta ut potensialet som ligg i teknologien. Ein ny type kompetanse krevst av både pårørande og tenestene for å gjere kvardagen tryggare for brukarane. Det er heller ikkje gitt at det er pleiepersonalet som skal utføre desse nye oppgåvene som kan vere retta mot nye brukargruppe. Frå arbeidet med tryggleiksalarmane har vi erfart at tekniske løysingar /koplingar kan vere utfordrande å montere og passe saman etter kvart som produkta vert utvikla. I tillegg er teneste sårbare for t.d. straumbrot, brot på data og telefonlinje. For at teknologien skal fungere etter hensikta er ein avhengig av tilstrekkeleg infrastruktur og teknisk støtte. Dei som er involvert må vite korleis ting heng saman og ikkje minst kva ein kan gjere om teknologien ikkje fungera etter hensikta. Innføring av velferdsteknologi krev at kommunane ikkje berre investerer i ny og spanande teknologi, men også investerer i teknologikompetente fagfolk som kan arbeide tett mot tenestene. Det er no tilsett ein person ved omsorgstenesta som skal arbeide med innføring av velferdsteknologi. Frå møte med dei eldre veit vi at mange av dei er positive og ser nytta av velferdsteknologien. Heimetenesta ønsker å få prøve ut bruken av E-låsar og ba om pengar på budsjettet i 2017, dessverre utan at det vart funne rom for det. Tiltaket vert lagt inn på nytt i år. I tillegg har det kome elektroniske medisindispensere som kan vere nyttig for brukarar med lett kognitiv svikt som evt.berre har hjelp til medikamenthåndtering, og vi ber difor om ressursar til utprøving av dette. 6) Økonomiplan ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSER Utskifting av 3 bilar etter planen Auka kostnad bruker, Ålesund BPA.Nye behov+ auke av timar Ny Gerica mondul EL lås % kreftkoordinator Elektronisk medisindispensere Auke i ekstra M stilling psykisk helse Omsorgslønn auke Assistent i heimen Kvardagsrehabilitering 40 % st SUM NYE TILTAK Utskifting av 3 tenestebilar pr.år, etter plan. 2.Kommunen betalar for institusjonsteneste for ein bebuar som bor i Ålesund kommune. Dette kostar ,- pr.år, og vi manglar ,- på budsjettet til å dekke beløpet 77

183 Side 6 av 7 3. BPA, kjøp av teneste frå Prima omsorg. Her manglar vi ,- for å dekke dagens behov for 2 brukarar. Timesats 385,-. I tillegg forventar vi at behovet for hjelp vil auke ytterlegare og legg inn 17 timar til pr. veke = ,- 4. Gerica mondul med elektroniske dørlås knytt til mobile terminalane/mobiltlf. til pleiarane. Vi ønska i første omgang å få prøvd ut 50 E-låsar. Dette vil spare personale for tid med hausting av nøklar om morgon i tillegg til at ein slepp å kjøre tilbake til kontoret for å hente nøklar om det går ein alarm. Dette er ein av muligheitene som ligg i å kunne utnytte fagprogrammet ,-. Dette er inkl.sosiale omkostninger og dekker 50 % kreftkoordinatorstilling når prosjektmidlane tek slutt i Utprøving av elektroniske medisindispensere ,- Auke av ekstravaktsbudsjettet ved Molværevegen 11 som eit periodevis sikringstiltak stilling psykisk helse, i hovudsak retta inn mot ungdom år. 9. Auke av omsorgslønn. Der er ikkje rom for fleire tildelingar 10.Assistent i heimen ,-. Kommunale tiltak. 11.Kvardagsrehabilitering 2 dagar pr veke for kompensasjon etter at prosjektpengane fell vekk. 7) Leiar si vurdering Oppgåveforskyvinga som kom etter samhandlingsreforma medførte at behovet for teneste og kompetanse i kommunen auka betrakteleg. Fleire einingar har merka presset, men truleg er det heimetenestene som har fått den største belastninga. Oppgåvene i heimetenestene er mange, spanande, varierte og det er lite turnover i stillingane. I tillegg til pleieoppgåver, samarbeidsmøter internt /eksternt og dei faste rapporteringane osv, brukar dei fast tilsette såkalla indirekte tid på ekstraoppgåver/funksjonar utanom: t.d. tillitsvalde, alarmansvarleg, ryggombod, verneombod, bilansvarleg, såransvarleg, diabetesansvarleg, superbrukar på ulike dataprogram, hjelpemiddelansvarleg, lageransvarleg, O2 kontakte, kvardagsrehabilitering osv. Vidare bytter sjukepleiarane på oppgåvene med å vere kontaktperson/ha opplæringsansvar for sjukepleiestudentane og faste fagarbeidarar har ansvaret for oppfølging av lærlingane. Desse oppgåvene er viktig med tanke på rekruttering, og mange av dei som søkjer stilling har vore her som studentar og eller ferie- og helgevikarar.dei ny-tilsette og vikarane treng mykje opplæring, dette vert fordelt på dei som er på arbeid der og då. Det er utarbeida opplæringsplanar i avdelingane og desse oppgåvene er både tidkrevjande og naudsynte, og kjem oppå dei daglege fulle arbeidslistene. Oppfølgingsarbeidet rundt brukaren kan vere like tidkrevjande som sjølve pleia, og dei tilsette er flinke å avlaste kvarandre gjennom dagen når nokon får ei ekstra utfordring. Personalet i heimetenesta er vande med å takle ein utfordrande kvardag med ei svært varierande brukargruppe på vaktene. Ein er innom bl.a. både dei med generell alderdomssvekking, demens, alvorleg sjuke, rus, psykiatri og ulike typar funksjonshemmingar. I tillegg får ein ofte ekstraoppgåver pga. alarmar eller oppringingar. Meir utfordrande pasientar Dei siste åra har vi fått nye utfordringar med bl.a. svært dårlege brukarar. Den medisinske behandlinga i heimen har etterkvart blitt svært komplisert og ikkje sjeldan må det vere 2 sjukepleiarar til stades for å utføre enkeltoppgåve. Pleiarane tek utfordringane fint, og det er satsa på kompetansehevande tiltak for at personalet skal kunne takle oppgåvene, ikkje minst er kreftkoordinator viktig støttespelar her. Men vi ser ein stadig aukande forventning frå 2-linja på oppgåve kommunen skal ta, dette krev både nok tid og eit tett samarbeid med fastlegane. Kompetansehevande tiltak for å møte utfordringane 78

184 Side 7 av 7 Prosjektmidlane og midlane vi har fått til kreftkoordinatoren har vore ei god hjelp og gjort mykje i forhold til kompetanseheving i omsorgstenesta. Stillinga er tidsavgrensa, og vi ser behovet for ein ressursperson i 100 % stilling som bl.a. kan vere ein kontaktperson og legge tilrette for dei dårlegaste brukarane, og elles drive kompetansehevande tiltak. Vi har klart å sette av 50 % stillingsressurs til dette, og vil be om dei restarande 50 % på budsjett når prosjektmidlar truleg tek slutt frå Oppsummering: Utfordringane i tenestene er mange, men den største utfordringa er å ha nok ressursar til å takle dei daglege arbeidsoppgåvene. Vi erfarar at fleire enkeltbrukarar tek store delar av ressursane i avdelingane. Sidan vi ikkje har eit gitt antall plassar til fordeling og heller ikkje veit kor stort bistandsbehov brukarane vil få kan det vere vanskeleg å halde rammene. Behovet for sjukepleiekompetanse er aukande, fleire av dei alvorleg sjuke som før låg på sjukehuset skal no ha hjelp i eigen heim Dagvaktene slit med å rekke å få klar brukarane som skal på dagsenter. Kanskjer er det ny tid for å vurdere opningstida på dagsenetert for å gjere den meir brukarvennleg, då ettermiddagen og kveldane er lange nok for både brukarane og pårørande. Velferdsteknologien vil gi oss både hjelp og utfordringar i framtida. Fleire av dei produkta vi les om til heimebuande er berekna på brukarar som er langt betre fungerande enn dei heimetenestene yte teneste til i dag. Vi har svært få reine tilsyn pr. d.d., då desse får tilbod om tryggleiksalarm. Dei fleste treng praktisk bistand til dusj/stell, påkledning, støttestrømper, frukost og sjukepleieprosedyrer. Vi må også vere merksame på nye forventingar og krav til kommunane med tanke på dei varsla endringane innan psykisk helseteneste. Frå 2018 kan det kome krav om betaling for såkalla utskrivingsklare pasientar med samansette/omfattande behov for teneste. Dette er heilt klart ei brukargruppe omsorgstenestene ikkje har sett av ressursar til å møte, og behova kan fort verte omfattande. Budsjettet er no levert i balanse, men fleire av postane er knappe med tanke på drifta framover, spesielt på ferievikarar, men også overtid og ekstrahjelp som vert belasta pga. uførutsette ekstraoppgåver, tryggingstiltak o.l. som medføre behov for meir personale. Med helsing Torunn Veddeng Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 79

185 SULA KOMMUNE Internt notat Bukollektiva Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17331 Saksbeh.: OMM Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: BUKOLLEKTIVA - BUDSJETTKOMMENTAR Visjon Tryggleik og trivsel. 2. Mål for driftseininga Hovudmål Vi vil gje bebuarane eit tilbod i trygge og rolege omgjevnadar, og hjelpe dei til å nytte eigne ressursar for å meistre kvardagen. Arbeidsmål Velferdsteknologi i heile eininga. Vidareføre Samtalegrupper, Pårørandeskule, Kafe. God informasjonsflyt internt og i Gerica. Refleksjon. Arbeide for eit demensvennleg samfunn. Starte opp arbeidsgruppa «Aktivitetsvenn» 3. Lovgrunnlag Tjenestene er heimla i «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m» 3-2, punkt 6a og 6b samt Ressursar Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

186 Side 2 av 5 Bukollektiva - år Driftseiningsleiar 1,0 1,0 1,0 Molværsvegen 15/17/19 17,10 17,10 26,80 Sloghaugvegen 28 12,55 12,55 12,55 Dagsentra 4,5 5,0 5,0 Sum årsverk 35,15 35,65 45,35 I 2016 fekk oss 0,5 årsverk til Demensteam. Nytt bygg Molværsvegen 17 opna i 2017 med 9,7 årsverk. Kompetanse Vi har rett kompetanse i fleire av stillingane ved Bukollektiva. Men behov for sjukepleiarar er aukande grunna endra drift. Assistentar jobbar i helgabrøkar og som sjukevikarar, fordi det er vanskeleg å få søkarar til små stillingsbrøkar. I staben har vi leiarar, sjukepleiarar, vernepleiarar, hjelpepleiarar/omsorgsarbeidarar og assistentar. Fleire tilsette har vidareutdanning i demensomsorg, alderspsykiatri og geriatri. Eininga Bukollektiva Driftseininga har ansvar for å gi heildøgns omsorg i bukollektiv for somatisk eldre og til personer med sjukdomen Demens, samt to dagsenter. Dagsentra Erindringssenteret og Dagsenter for eldre. Begge dagtilboda er viktige førebyggande tiltak, slik at dei eldre får bu heime. Dette er med på å redusere presset på plassar med heildøgns omsorg og heimetjenester. Ved begge sentra blir det utført aktivitetar som; bingo, quis, trim, høgtlesing, sang, baking, bursdagsfeiring ol. Dei eldre får også turar i nærområdet, og lengre turar med bil /drosje. Dagsentra blir drifta etter same mal. Erindringssenteret ved nye Molværsvegen 17 er eit tilrettelagt dagtilbod for personar med diagnosen Demens. Det er tilpassa brukarane og deira pårørande og er ope alle kvardagar. I september er her 10 brukarar med tilbod frå 1 til 5 dagar. Vi har god kontakt med pårørande per telefon og når vi hentar brukarane heime, samt heimebesøk av Demensteamet. Elles arrangerer vi «Kafe» for sosialt samvær og generell informasjon for alle. For å trygge og støtte pårørande arrangerar vi Samtalegruppe og Pårørandeskule på kveldstid. Desse kursa går over fleire veke og har god oppslutning. Dagsenter for eldre er no tilbake ved Sloghaugvegen 28. Brukarane her er eldre med alderdomsplager som kan gi vanskar med å ha anna sosial omgang. Det er ope 4 kvardagar i veka. Søknaden hit er aukande. Pr. september har vi 21 brukarar ved dagsenteret, med tilbod frå 1 til 4 dagar i veka. Bukollektiv Sloghaugvegen 28, Molværsvegen 15, Molværsvegen 17 og Molværsvegen 19. Dei som bur her er stort sett eldre personar, alle med behov for heildøgns omsorg. Vi har som mål å ta vare på ressursane til kvar einskild og gi dei tryggleik og gode opplevingar kvar dag. Vi ønskjer å utføre diverse aktivitetar som trim, høgtlesing, sang, baking, tur, bærplukking, men tilpassar aktivitetane etter brukarane si helse. Alle bukollektiva blir drifta etter same mal. I bukollektiva opplever vi søkjarar med eit stadig aukande hjelpebehov. Sloghaugvegen 28 inneheld 16 bustadar fordelt på 2 etasjar. Bustadane har ulik storleik og 4 av dei er tilrettelagt for ektepar. I 2017 har vi hatt 3 ektepar buande hos oss. Bebuarane er somatisk sjuke, men her er også personer med Demens som tilleggs sjukdom. 81

187 Side 3 av 5 Molværsvegen 15, 17 og 19. Desse tre bukollektiva er spesielt tilrettelagt for personar med sjukdomen Demens. Bebuarane er ofte langt inn i utviklinga av sin sjukdom når dei får plass hos oss. I 2017 opna vi ny avdeling med 10 rom og har no til saman 26 bustadar for personar med Demens. 5) Utfordringar komande år. Største utfordringa er om natta. Brann. Alle ved Molværsvegen 15/17/19 har diagnosen Demens. Blir det brann har 2 nattevakter ansvar for 26 personar med sjukdomen Demens, som gløymer like fort som beskjeden blir gitt + 4 nye leilegheiter i 2. etg. som snart er klar til innflytting. I alt 30 skrøpelege eldre og 2 etasjer med folk. Ved alarm er rømningsdørene opne, med fare for at dei eldre går ut og vi mister oversikta. Dei med sjukdomen Demens er ofte lett på foten og kan bli borte i korridor, roma og i hagen eller i trafikken. Blir det brann kan det bli katastrofalt. Vi treng ei nattevakt ved Molværsveggen 17. Alltid ei avdeling utan tilsyn ved Molværsvegen 15/17/19. Det er ikkje budsjettert nattevakt ved nye Molværsvegen 17. Våre brukarar er spesielt sårbar. Dei har mist seg sjølv. Brukarane er sjukare av sin demens no enn dei brukarane vi hadde når M17 blei planlagt for 6-7 år sidan. Dei 3 husa har no bare 2 nattevakter. Eit av desse 3 husa er alltid utan tilsyn, 8-10 eldre med Demens. Dårlegare tilbod enn no. Det går ikkje an å tving ein person med Demens til å legge seg, eller ligge. Fleire eldre vil sitte oppe ut over natta, slik at dei ser folk og blir trygg. Dei treng ein person som kan svare, eller korrigere kursen. Utan det begynner dei å leite etter folk og opner dørene til dei få som har lagt seg. Det skaper angst, uro og utagering når ein med Demens møter bare andre personar med Demens og ikkje får gode svar. Etter ei stund er samtlege på vandring og leiter etter trykkleik. Vi treng ein pleiar til å trygge dei, i kvar avdeling. Arbeidsoppgåvene her krev mykje tolmod, kompetanse og evne til å ligge i forkant for unngå angst, uro eller utagering. Uroskjema viser 3-4 våken på kvar avdeling. Det er ei heil avdeling våken fordelt på 3 hus. Vi har bygd 2 forsterka rom som skal nyttast ved utagering, det rimer ikkje med drift utan nattevakt. Alltid ei avdeling utan tilsyn ved Sloghaugvegen 28. Sloghaugvegen er blitt den «nye sjukeheimen» med 16 ( -20) eldre. Utfordringa er når fleire treng hjelp samtidig. Her ringer brukarane på alarmknapp. Når pleier er opptatt i annan etasje og det tar lang tid før hjelpa kjem, tar dei eldre beina fatt med fare for fall. Dei gløymer at dei ikkje kan gå utan hjelp. Nokre krev stell i seng mens andre vandrar omkring og vekker opp igjen dei som har lagt seg. Det er no bare 6 av dei eldre her som forstår at dei må vente. 7 treng to pleiarar ved stell. Her er 1 nattevakt. Det er uoversiktleg fordi det bur eldre i to etasjar. Ein av etasjene er alltid utan tilsyn, alt etter kvar nattevakta er og arbeidar. Uroskjema viser uro gjennom heile natta. No kan ikkje nattevakta rekne med å få rask hjelp frå dei andre nattevaktene i nærleiken. Dei har fått 10 nye eldre med sjukdomen Demens å passe på, ei ny avd. utan tilsyn, og får vanskar med å gå frå. Vi treng ei nattevakt til. Aktivitør. 82

188 Side 4 av 5 Dei eldre hadde hatt glede av ein aktivitør og pårørande spør etter meir aktivitet. Vi får ikkje tid til personsentrert aktivitet, vi har prøvd men dagen strekk ikkje til. Vi ønskjer ein person på deling i Bukollektiva. Vi kan då nytte aktivitøren kvar sin dag i dei 5 avdelingane. Betalt pause ved Sloghaugvegen 28. Utfordringa er å få avvikla rettmessig pause på dagtid. Dei er to pleiere på jobb i kvar avdeling. Dei har over lengre tid blitt uroa i pausen. Grunna stadig ringing på alarmknapper får ikkje tilsette den roa dei skal ha under pauseaviklinga. Dei eldre treng hjelp uavhengig av kva klokka er og ringer på, oftast treng dei hjelp av 2 pleirar. Då må pleiaren i pause avbryte pausen for å hjelpe til. Kjem ikkje hjelpa fort så tar dei eldre beina fatt på eiga hand med fare for fall. Tilsette et då maten sin i avdelinga og er til disposisjon heile tida for å komme i forkant og unngå uhell og fall. Dei får ikkje pause. Hagemøbler til alle avdelingar ved Bukollektiva. Utemøblane er modne for utskiftning. Vær og vind tærer på møblane som står ute. Det er tid for å fornye møblane ved alle avdelinga i Bukollektiva. 6) ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING % Natt 10t vakter Molværsv % Natt 10,5 t vakt Sloghv % Bet matpause v Sloghv, Dag % Aktivitør 1 dag per avd Hagemøbler M Slogh Møbler stuer, vedtatt SUM NYE TILTAK Prioritert rekkefølge: Nattevakt ikkje budjsettert. Nye Molværsvegen 17 har tatt imot 10 eldre med sjukdomen Demens i 1. etg. og snart er 4 leilegheiter innflyttingsklare i 2. etg. Det blir til saman 14 fleire personar å passe på utan fleire nattevakter. Bebuarane våre treng hjelp til alt. Det er bygd to forsterka rom som skal nyttast ved utagerande adferd. Det rimer ikkje med drift utan nattevakt. Velferdsteknologien er ikkje på plass. Molværsvegane har aldri bedt om auka ressusrer før. Vi må ha ei nattevakt. Nattevakt. Ved Sloghaugvegen 28 har ei nattevakt ansvar for 16 eldre, eller 20 personer om vi har ektepar + 2 personer i endeleigeheiter. I alt 22 skrøpelege eldre. Slik har det vore, men no kan vi kkje forvente å få hjelp frå nabobygga til snuing, stell mm. Dei har nok med sine. Utfordringa er når fleire treng hjelp samtidig eller ved fall. Vi må ha ei nattevak til. Betalt pause. 83

189 Side 5 av 5 Tilsette ved Sloghaugvegen 28 har over lengre tid blitt uroa i matpausen. Det er to pleiere på jobb i kvar etg./avdeling. Dei fleste eldre krev hjelp av to. Den som er i puse må avbryte for å hjelp når dei eldre ringer på i pausen. Dei tilsette ber no om betalt pause. Aktivitør. Dei eldre hadde hatt glede av ein aktivitør og pårørande spør etter meir aktivitet. Vi får ikkje tid til personsentrert akrivitet, vi har prøvd men dagen strekk ikkje til. Hagemøbler til alle avdelingar ved Bukollektiva. Utemøblane er modne for utskiftning. 7) Leiar si vurdering Bukollektiva er i stadig endring og vi må endre oss i takt med utviklinga for å kunne drifte forsvarleg. Vi har no i alt 60 skrøpelege som treng bistand om natta, i klynga nær kvarandre, med Molværsvegen 11, psykiatri. Nattevaktene i Bukollektiva har til no hjelpt kvarandre ved behov for å vere 2 pleiarar i stell, ved palliasjon, ved fall, sjukehusinnleggelse eller når brannalarmen går. Utan fleire nattevakter blir det no 3 avdelingar, samtidig, utan tilsyn. Det er dårlegare tilbod enn før nybygget. Vi driv heildøgns omsorg i bukollektiva. Dei eldre bur her fordi dei treng hjelp. Molværsvegane har aldri bedt om auka ressurar før, no ber vi om det for å drifte forsvarleg. Ved brann blir det katastrofalt. Vi må ha ei nattevakt ved kvart hus. Velferdsteknologi er ikkje på plass. Med helsing Oddrun D. Måseide Einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 84

190 SULA KOMMUNE Internt notat Bu- og aktivitetstenesta Mottakarar: Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/17522 Saksbeh.: MB Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: BU- OG AKTIVITETSTENESTA - BUDSJETTKOMMENTAR 2018 Mål for driftseininga i 2018 Oppfylle lovverkets krav til høgskuleutdanna personale i avdelingane. Betre kompetanse hos dei tilsette når det gjeld brukarar med utfordrande åtferd. Ein samkøyrt eining som driv til det beste for brukarar og tilsette. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstenestelova, helsepersonellova, pasient- og brukarrettighetslova og forvaltningslova. Ressursar Bu- og aktivitetstenesta som omfattar Nymarkvegen, Berngarden, Geilneset 11, avlastningsbustaden ved Geilneset 9 og Molvær senter disponerer 69,9 stillingsheimlar i 2018 fordelt slik: Stillingar 2017 Årsverk Tal på stillingar/ tilsette Einingsleiar 1 1 Nymarkvegen 24,2 48 Berngarden 18,5 31 Geilneset 11 12,9 26 Geilneset 9 5,4 10 Molvær senter 7, ,9 128 Fleire av desse stillingane vert finansiert gjennom storbrukarordninga. Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

191 Side 2 av 5 Nymarkvegen: Praktisk og personleg hjelp til 14 brukarar der dei fleste bur ved døgnbemanna personalbaser i Nymarkvegen eller i Åregjerddalen. Nokre av brukarane bur andre stadar i Langevågen. Hjelpebehovet til brukarane varierer frå stort pleiebehov, demens, alvorleg utfordrande åtferd og brukarar som har mindre hjelpebehov. Avdelinga har to bilar; ein i Åregjerddalen og ein som blir delt mellom Nymarkvegen og Berngarden. Berngarden: Eit heildøgnstilbod til 6 menn som bur i nærleiken av personalbasen. Felles for bebuarane er at dei har ulik grad av utfordrande åtferd. Bu- og aktivitetstenesta ved Berngarden oppretta i 2015 prosjektet Dropp inn ikkje ut og vi har fått midlar frå Helsedirektoratet til drifta av prosjektet. 6 brukarar har eit aktivitetstilbod gjennom prosjektet, og alle er brukarar som ikkje har klart å tilpasse seg rammene ved Sula Bedriftsteneste eller ved Molvær senter. I tillegg er Berngarden ansvarleg for eit prosjekt rundt refleksjonskompetanse knytt til førebygging av tvang og makt. Det er i den samanheng starta fleire refleksjonsgrupper som eit tilbod til alle tilsette i Bu- og aktivitetstenesta. Berngarden var og den første avdelinga i Sula kommune som tok i bruk alternativ turnusordning, langvakter blir tilbydd som eit alternativ til ordinær 2-delt turnus. Geilneset 11: 5 leilegheiter under felles tak, med personalbase i midten. Felles for 4 av bebuarane som bur her er at dei har eit multihandikap, og alle er avhengig av rullestol. I den 5. leilegheita er det oppretta ein barnebustad (etter lovverket definert som institusjon) og utfordringsbiletet hos brukar her skil seg markant frå dei andre brukarane på Geilneset. Personalet ved Geilneset 11 gir i tillegg praktisk og personleg hjelp til ein brukar som bur i eigen bustad utanfor Geilneset. Barnebustaden har ein bil som blir delt med avlastningsbustaden. Geilneset 9: Avlastingshusværet inneheldt fire soverom med tilhøyrande bad og kombinert stove/kjøkken. Vi har tidlegare hatt eit stort press på avlastningsplassane ved Geilneset 9, men slik situasjonen er no gir vi tilbod berre til eit barn. Ein av grunnane til det er at vi har fått til eit tettare samarbeid med omsorgskontoret, og tilbod rundt privat avlastning og avlastning i institusjon blir sett meir i samanheng. Molvær senter: Molvær senter er ei produksjonsverksemd som gir tilbod om sysselsetting, aktivisering og opplæring for rundt 25 personar med ulik grad av funksjonshemming. Molvær senter består av følgande avdelingar: Industri og service med ansvar for jobbfrukt, hjelpemiddellageret og utkjøring av hjelpemiddel i tillegg til småskalaproduksjon til Sperre, Tingstad og Aannø. Tekstil og handverk med ansvar for butikken Kort & Godt og produksjon til utsalet der. Kjøkken med drift av kantina på Molvær og cateringverksemd. Dagsenteret med produksjon til Kort & Godt. I tillegg har Dropp-inn fått ei eiga avdeling på Molvær senter. Avdelinga har 4 bilar, der hjelpemiddelbil no står til utskifting. Bu- og aktivitetstenesta har og ansvar for avlastning til foreldre/familiar til personar med funksjonshemmingar over 18 år. I 2017 har 5 personar hatt tilbod om besøksheim. 86

192 Side 3 av 5 Utfordringar komande år I 2014 vart det oppretta ei utgreiingsgruppe som hadde som hovudmandat å få oversikt over framtidige bustadbehov til personar med funksjonshemming under 67 år i kommunen. I dei siste åra så har vi opplevd å stå midt oppe i dette avviket mellom store behov på den eine sida og mangel på egna bustadar og store ekstrakostnader på den andre sida. Bu- og aktivitetstenesta har fått mange nye stillingsressursar siste åra, likevel har vi to gonger på under eit år opplevd å måtte etablere nye omfattande tilbod på berre dagars varsel. Bak desse tala er det familiar i djup krise og med utfordringar langt utover det ein kan forvente dei skal kunne makte. Mangel på egna bustader gjer vi ikkje kan drive så kostnadseffektivt som vi ønskjer og i tillegg ser vi at enkeltbrukarar kan bli ei belastning for nabolaga. Avdeling Berngarden vart oppretta i 2014 som ei avdeling som skal ha særskilt kompetanse ift brukarar med utfordrande åtferd. Vi ønskja den gongen å bygge ein ny samlokalisert omsorgsbustad spesielt tilrettelagt for denne gruppa. Vi ønskja ein omsorgsbustad med skjerming mellom dei ulike leilegheitene og avstand til/skjerming til nabolaget rundt. Ein landa likevel på å nytte eksisterande omsorgsbustader i Berngarden. Fleire av bebuarane har hatt ein positiv utvikling og vi har mellom anna redusert bemanning frå 2:1 til 1:1 rundt ein av dei. Likevel så er verken bemanninga eller lovverket slik at vi kan halde alle bebuarane under full kontroll 24. timar i døgnet. Det har ført til fleire tilfelle der tilsette og naboar har blitt utsett for til dels grove truslar og det har og vore fleire alvorlege valdsepisodar. Verken Molvær senter eller Sula bedriftsteneste gir eit tilbod til gruppa brukarar med store åtferdsutfordringar. Dette har vi mellom anna prøvd å møte ved å etablere prosjektet Dropp inn. På Molvær senter har denne brukargruppa/dette prosjektet fått ei eiga avdeling der personalet i Berngarden er dei som gir bistanden også når brukarane er på Molvær senter. ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING ØKONOMIPLAN NYE TILTAK DRIFT OG INVESTERING INVESTERINGSBELØP DRIFTSKONSEKVENSER Nye tiltak på Geilneset Nye tiltak i Berngarden Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Ny hjelpemiddelbil Div. utstyr hjelpemiddellageret Registreringssystem hjelpemiddel SUM NYE TILTAK

193 Side 4 av 5 Driftskonsekvenser: Nye tiltak på Geilneset 11 ved barnebustaden: Auke frå 1:1 bemanning til 2:1 bemanning på dag/kveld grunna kap. 9 vedtak om bruk av tvang og makt og dermed krav om 2:1 bemanning etter Helse- og omsorgstenestelova. Tiltaket er kostnadsrekna til kr pr. år. Tiltaket blir omfatta av storbrukarordninga. Nye tiltak i Berngarden: Auke frå 1:1 bemanning til 2:1 bemanning på dag/kveld grunna kap. 9 vedtak om bruk av tvang og makt og dermed krav om 2:1 bemanning etter Helse- og omsorgstenestelova. Tiltaket er kostnadsrekna til kr pr. år. Dette tiltaket er og naudsynt med tanke på tryggleiken til personalet og naboar. Tiltaket blir omfatta av storbrukarordninga. Investeringsbeløp: Hjelpemiddelbilen på Molvær senter står til utskifting, dette er kostnadsrekna til kr Alle andre tiltak på kolonne for investeringstiltak er til hjelpemiddelhandtering på Molvær senter. Bakgrunnen for investeringsbehovet er at kjellaren på Molvær senter snart vert ferdigstilt og hjelpemiddellageret skal flyttas frå Sloghaugvegen til Molvær senter. Mottak, registrering, lagring, reingjering, reperasjonar og utlevering av hjelpemiddel skal skje via Molvær senter. Det har frå fleire hald over mange år blitt etterlyst betre system for hjelpemiddelhandsaminga i kommunen. Derfor har ei tverrfagleg arbeidsgruppe (Molvær senter, ergoterapeut, vaktmestertenesta og heimetenestene) jobba med forslag til tiltak for å sikre ei effektiv og tilfredstillande hjelpemiddelhandtering. Investeringane i økonomiplanen er i tråd med tilrådingane frå denne gruppa. For å få på plass tilfredstillande reingjering av hjelpemidla er det behov for ei spesialvaskemaskin, den er kostnadsrekna til kr Vi tenker oss då at brukte hjelpemiddel blir satt på mottaksrommet, deretter vil dei bli satt inn i spesialvaskemaskina og dei reine hjelpemidla vil så bli plassert på rom for utlevering. Ein av mange fordelar med ei slik spesialvaskemaskin er at det ikkje er naudsynt med desinfisering av hjelpemidla etter vask og ein får ikkje vassdamp på same måte som ved bruk av høgtrykkspylar. Med ei slik vaskemaskin så kan arbeidsoppgåvene utførast av arbeidstakarane/brukarane ved Molvær senter. Når det gjeld kr til diverse utstyr til hjelpemiddellageret så ligg her mellom anna kostnader til ein stabler/truck. Eit nytt registreringssystem til hjelpemiddel må og på plass. Pr. i dag har vi eit manuelt system som ikkje fungerer, og det vert mykje rot då heimetenestene er avhengige av å hente ut hjelpemiddel også på kveld og i helgar. I det systemet som no blir brukt så forsvinn merkinga av hjelpemidla når dei vert vaska, noko som fører til unødige arbeidsoppgåver og rot i systemet. Det er altså pr. i dag hjelpemidlar til store verdiar ein ikkje har oversikt over både når det gjeld kva som er på lager, kva som er til utlån og til kven. Det registreringssystemet vi har sett for oss baserer seg på ei vidareutvikling av V-pro som er eit system kommunen alt nyttar. Dette må vidareutviklas med programvare og handhold utstyr for merking. Ein ser for seg at alle hjelpemiddel blir merka med eit unikt nummer, at hjelpemidla blir scanna og lagt inn i eit dataprogram. Pris på eit slik system blir på ca Vi ser at det er eit stort potensiale i å nytte ny teknologi i drifta av Bu- og aktivitetstenesta. Vi har no i samarbeid med Tone Kirkhorn (som nettopp er tilsett for å jobbe med velferdsteknologi i Sula kommune) begynt å jobbe opp mot to prosjekt. Det eine er behovet for eit betre nøkkelsystem på alle inngangsdører på personalbasane og på alle medisinrom i eininga. Vi har sett på eit system lik det som er montert på Molvær senter der ein kan slette tilsette som sluttar, legge til nye fast tilsette og legge inn vikarar med tidsavgrensa tilgang. Med so mange personalbasar og tilsette som er i eininga, er det eit stort behov for eit slik system. 88

194 Side 5 av 5 Kostnadane på tiltaket er rekna til om lag Elles er Bu- og aktivitetstenesta ei einings som nyttar mykje velferdsteknologi, og det har vi gjort i mange år. Det andre tiltaket er å få knytt alle tiltaka i Bergarden saman i eit felles system. Saman med Tone Kirkhorn er vi i gang med å få eit kostnadsoverslag over eit felles system for alt som er av døralarmar, epilepsialarmar og voldsalarmar for å sikre tryggleiken til tilsette og naboar samtidig som vi drifter så effektivt som mogleg. Leiar si vurdering Tiltak med 2:1 bemanning ved Berngarden er sett i verk. Dette skyldas krav om 2:1 bemanning i Helse- og omsorgslova pga. kap. 9 vedtak om bruk av tvang. I tillegg er 2:1 bemanninga naudsynt som eit tryggingstiltak overfor tilsette og nabolag. Tiltak med 2:1 bemanning ved Geilneset 11 vert sett i verk i slutten av november Då er kap. 9 vedtaket om bruk av tvang venta å vere overprøvd frå Fylkesmannen si side. Ei av hovudutfordringane i Bu- og aktivitetstenesta er at behova for svært ressurskrevjande tiltak endrar seg raskt og eit akuttbehov oppstår uavhengig av om vi er mitt i eit budsjettår eller ikkje. Når tiltaka er lovpålagte kan vi ikkje la vere å gi tenestene. Dette stiller store krav til både leiing og tilsette i eininga. Dei tilsette blir på svært kort varsel flytta rundt på ulike arbeidsstader etter behov, og vi endrar turnusane til dei tilsette omtrent årlig for at bemanninga skal stå i forhold til behova. Når slike ressurskrevjande tiltak blir oppretta på kort varsel må vi drifte med ekstrahjelp (t.d ved vikarbyrå) i mange månadar utan å få tilsett personell fordi vi ikkje har budsjettdekning for tiltaka. Det seier seg sjølv at det er krevjande å drifte nye store utfordrande akutt tiltak utan fast tilsett personell og utan at rammene er på plass. Utfordringane i Bu- og aktivitetstenesta med stadig fleire ressurskrevjande brukarar har vore varsla i fleire samanhengar, mellom anna i Helse- og omsorgsplanen Viser også til rapport frå utgreiingsgruppa som såg på behovet for bustadar til unge vaksne med funksjonshemming (datert ) og rapport frå arbeidsgruppa som evaluerte avlastningsordninga for barn og unge (datert ). Med helsing Monica Beinset Einingsleiar Bu- og aktivitetstenesta Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 89

195 Oversikt over kommunale bilar 90

196 Reg.nummer Biltype Årsmodell KM Manglar/tilstand Kommentar Levetid Innbytte pris Netto. Inv Netto inv. behov BRANN UF Mitsubishi Patrol Ok. Byttes ut med ny avgiftfri bil , , ,00 UF VW Transporter Lite egnet bil. 15 år gammel Bør snart byttast ut , , ,00 VE Mercedes år og sliten Byttes ut våren 2018 med ny , , ,00 UF65937 Scania P God Pumpebil/mannskapsbil , , ,00 BYGG UF49846 Fiat Scudo God UF VW Transporter Slitt UF Fiat Dublo God UF Fiat Dublo God UF Peugeot Partner God UF Fiat Scudo God UF Volksvagen Caddy God UF Mercedes vito God UF Ford Transt Connect God UF Peugot Expert Ok PARK UF VW Transporter 4 WD God UF VW Pickup Slitt VVA UF Peugot Expert Må byttes Planlagd bytte i UF Mercedes Vito 4WD OK UF Toyota Hi Ace Må byttes Planlagd bytte i UF Peugot Expert Må byttes Planlagd bytte i UF Mercedes Benz - vito 4WD God UF Ford Transit God XD Mercedes Sprinter God Kamera/rørinspeksjon UF Ford Transit Connect God UF Volkswagen Caddy God UF Volkswagen Caddy God Linde Truck 2017 God John Deere God PBO UF Peugeot Expert God HBO ytre UF Peugeot Partner Grei no UF Suzuki Swift Dårlig, bør byttes UF Toyota Yaris OK, men dårlig på vinterføre UF67176 Toyota Yaris OK, men dårlig på vinterføre UF76284 Suzuki Swift UF76285 Suzuki Swift UF74934 Suzuki Swift UF76286 Suzuki Swift

197 Reg.nummer Biltype Årsmodell KM Manglar/tilstand Kommentar Levetid Innbytte pris Netto. Inv Netto inv. behov HBO Indre UF Peugeot Partner Grei nok UF Suzuki Swift OK UF Suzuki Swift Dårlig,bør byttes UF Toyota Yaris OK, men dårlig på vinterføre UF Toyota Yaris OK, men dårlig på vinterføre UF69827 Suzuki Swift OK UF76884 Suzuki Swift UF76885 Suzuki Swift Kjøkkenet UF Ford Kuga OK Leasing, skal byttes august Butenesta UF Peugeot Partner OK UF Citroen Berlingo OK EL Nissan Leaf OK Mylna senter UF Renault Trafic (jobbfrukt) Slitt - Selges / skrotes 2017 Lekkasje setebelte våte UF Citroen Jumpy (hjelpemiddel) Slitt - byttes ut 2018 Får ikke låst døren UF Ford Lastebil OK UF Fiat Duplo (7 seter) OK UF Ford varebil OK Eining for barn og unge UF Toyota Auris Sport Wagon OK EL Think (El bil) Liten og dårlig kjørelengde UE Suzuki Vitara Må byttes Overført til EMF

198 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Birgitte Valderhaug Arkiv: K2 - K24, K3 - &00 Arkivsaksnr: 17/ /21311 Forskrift om gebyr for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forureiningsregelverket - Sula kommune - Høyring Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Formannskapet Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek at vedlagte Forskrift om gebyr for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forureiningsregelverket - Sula kommune vert lagt ut på høyring med frist til uttale Tittel Dok.ID Utkast til forskrift om gebyrer for saksbehandling etter forurensingsregelverket - Sula kommune Forslag gebyrregulativ etter forurensningslova mm Sula Bakgrunn for saka: Det er utarbeid forslag til ny forskrift som dekker gebyr for saksbehandling etter forurensingsregelverket. Denne dekker områder som Sula kommune tidlegare ikkje har hatt anledning til å krevje inn gebyr for. Dette gjeld lovpålagte oppgåver som kommunen skal utføre, og deler av dei (tilsyn med slamtankar) er lovpålagt utført til sjølvkost. Saksopplysningar: Sula kommune har i arbeidet med Kommunedelplan for avløp dei siste åra hatt stort fokus på å kople ut anlegg med spredt utslepp og kople husstander på det kommunale avløpsnettet for slik å hindre at ein har mange små utslepp til resipient Borgundfjorden, der ein har fokus på å forbetre vasskvaliteten. Men det er framleis per 2017 over 400 sprredte utslepp (septiktankar) i drift i kommunen, og Sula kommune plikter ha tilsyn med desse. I samband med tilsyn av slam er prinsippet likt tømming av slam: det er eigar av anlegget som skal dekke alle utgifter til tilsyn. Per no vert det difor ikkje utført tilsyn utover ein enkel kontroll ved tømming av anlegget. I forskrifta inngår og gebyr for handsaming av utsleppsløyve, for ureina grunn ved grave- og byggearbeid, for påslepp/utslepp av oljeholdig vatn samt for tilsyn med fett- og oljeavskiljarar. Dette er område der Sula kommune per i dag ikkje krev inn gebyr, sjølv om saksbehandlinga for sakene tidvis er tidkrevjande. Som vedlegg til saka ligg og eit forslag til gebyrsatsar i oppstartsfasen. Ein ser føre seg at slike satsar vert justert etter erfaringsdata. 1

199 Vurdering: Administrasjonen vurderer at ein med vedlagte forskrift ender opp med ein forutsigbar struktur der det er mottakar av tenestene som dekker kostnaden ved at Sula kommune utfører den. I samband med rasjonalisering av 2

200 Forskrift om gebyr for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forureiningsregelverket, Sula kommune, Møre og Romsdal Kap.1. Generelle forhold 1-1. Generelt verkeområde Forskrifta omfattar forhold der kommunen er utøver myndigheita etter føresegn gitt i forureiningsforskrifta kapittel 2, 12, 13, 15 og 15A. Forskrifta omfattar gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med 1. opprydding i forureina grunn ved bygge- og gravearbeid 2. utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustadhus, hytter og liknande 3. utslepp av kommunalt avløpsvatn frå mindre tettgrender. 4. utslepp/påslepp av oljehaldig vatn 5. påslepp av feitthaldig vann 1-2. Kva gebyra dekkjer Gebyra etter denne forskrifta skal dekkje dei kostnadane kommunen har med saksbehandling, kontroll og tilsyn på dei områda forskrifta omfattar, medrekna løypande dokument- og systemkontroll og stadlege tilsyn etter vurdering av behov. Gebyr skal ikkje overstige kommunens kostnadar ved saksbehandling eller tilsyns- og kontrollordningar. Gebyrsatsar etter denne forskrifta inngår i gebyrregulativet og blir vedtatt av kommunestyret Innkrevjing Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg jf. forureiningslova 52 og tvangsfullbyrdelseslova kap.7. Kommunen kan i særlege tilfelle leggja bort krav om gebyr Klage Om det blir fatta enkeltvedtak med heimel i denne forskrifta kan dei bli påklaga etter reglene i forvaltningslova. Klagen blir behandla av kommunen si klagenemnd. Gebyr må betalast innan forfallsdato sjølv om gebyrvedtaket er påklaga. Klager som står fram som prinsippsaker, blir behandla av kommunestyret. Vedtak om storleiken på gebyra reknast som forskrift og kan derfor ikkje bli påklaga. Kap.2. Gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forureina grunn ved bygge- og gravearbeid 2-1. Verkeområde Kapittelet gjeld gebyr for kommunens saksbehandling og tilsyn med opprydding i forureina grunn ved bygge- og gravearbeid Gebyr for saksbehandling/tilsyn Det skal betalast eit eingongsgebyr for saksbehandling ved søknad om godkjenning av tiltaksplan. Gebyret kan differensierast etter areal. Gebyret belastast tiltakshavar.

201 Kap. 3. Gebyr for saksbehandling og oppfølging/kontroll/tilsyn med utslepp av sanitært avløpsvatn 3-1. Verkeområde Kapittelet gjeld gebyr for kommunens saksbehandling og kontroll av utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustadhus, hytter og liknande Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad Det skal betalast eit eingongsgebyr for saksbehandling ved: - søknad om utsleppsløyve - søknad om endring av utsleppsløyve Gebyret belastast tiltakshavar Årsgebyr for oppfølging/kontroll/tilsyn av utslepp Det skal betalast eit årleg gebyr for oppfølging/kontroll/tilsyn av eksisterande avløpsanlegg Gebyr belastast eigar av avløpsanlegg. Kap. 4. Gebyr for saksbehandling og oppfølging/kontroll/tilsyn med utslepp av kommunalt avløpsvatn frå mindre grender 4-1. Verkeområde Kapittelet gjeld gebyr for kommunens saksbehandling og kontroll av utslepp av kommunalt avløpsvatn frå mindre grender Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad Det skal betalast eit eingongsgebyr for saksbehandling ved: - søknad om utsleppsløyve - søknad om endring av utsleppsløyve Gebyret belastast tiltakshavar Årsgebyr for oppfølging/ kontroll/ tilsyn av utslepp Det skal betalast eit årleg gebyr for oppfølging/kontroll/tilsyn av eksisterande avløpsanlegg. Gebyr belastast eigar av avløpsanlegg. Kap. 5. Gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn med utslepp/påslepp av oljeholdig avløpsvatn 5-1. Verkeområde Forskrifta gjeld gebyr for kommunens saksbehandling og tilsyn/kontroll med utslepp/påslepp av oljehaldig avløpsvatn frå a) bensinstasjonar, b) vaskehaller for køyretøy, c) motorverksteder, d) bussterminalar, e) verkstader og klargjeringssentralar for køyretøy, anleggsmaskiner og skinnegåande materiell, og f) anlegg for understellsbehandling som anten har vaskeplass, smørjehall, servicehall eller liknande.

202 5-2. Saksbehandlingsgebyr Det skal betalast eit eingongsgebyr for saksbehandling ved søknad om løyve til utslepp/påslepp av oljehaldig avløpsvatn. Gebyret belastast tiltakshavar Årsgebyr for kontroll/tilsyn Årsgebyr for kontroll/tilsyn belastast eigar av oljeutskiljar. Kap. 6. Gebyr for kontroll/tilsyn av feitthaldig avløpsvatn 6-1. Verkeområde Forskrifta gjeld gebyr for kommunens saksbehandling av og tilsyn/kontroll med påslepp av feitthaldig avløpsvatn frå verksemd Årsgebyr for kontroll/tilsyn Årsgebyr for kontroll/tilsyn belastast eigar av feittutskiljar. Kap.7. Ikraftsetjing 7-1. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft ved kunngjering i Norsk Lovtidend.

203 Forslag gebyrregulativ etter forureiningslova mm. Gebyr Eks. mva 2018 Inkl. mva 2018 Saksbehandlingsgebyr nye utslepp Gebyr for behandling av utsleppsløyve i hht. kap.12 i forureiningsforskrifta Gebyr for behandling av utsleppsløyve i hht. kap.13 i forureiningsforskrifta 4000,- Ikkje mva pliktig 8000,- Ikkje mva pliktig Gebyr for oppfølging/kontroll/tilsyn av spredte utslepp Gebyr belastast eigar av avløpsanlegg. Gebyr pr.anlegg/ år Etter kap. 12 i forureiningsforskrifta Etter kap. 13 i forureiningsforskrifta 400,- Ikkje mva pliktig 1200,- Ikkje mva pliktig Opprydding i forurenset grunn ved grave- og byggearbeid Eingongsgebyr for saksbehandling, under 500 m 2 Eingongsgebyr for saksbehandling, frå og med 500 m ,- Ikkje mva pliktig ,- Ikkje mva pliktig Utslepp/ påslepp av oljehaldig vatn Eingongsgebyr for saksbehandling av søknad 4000,- Ikkje mva pliktig Gebyr for tilsyn og kontroll med feitt- og oljeavskiljarar Kommunens kostnadar med tilsyn og kontroll med feitt- og oljeavskiljarar skal belastast eigarane av tankane. Gebyr pr. anlegg/ år 400,- Ikkje mva pliktig

204 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Birgitte Valderhaug Arkiv: K1-231 Arkivsaksnr: 17/ /20233 Kommunaltekniske gebyr- Gebyrregulativ 2018 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Formannskapet Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Kommunestyret godkjenner gebyrregulativ for kommunaltekniske tenester for 2018, jf. Dok.ID Gebyrsatsar Tittel Dok.ID Gebyrsatsar Momentum Budsjettnotat - Sula kommune Bakgrunn for saka: Utarbeiding av kommunaltekniske gebyr i Sula kommune for året 2018 for følgjande områder: Tenesteområde 611 Vassgebyr: Kommunestyret har vedtatt forskrift med tilhøyrande leveringsvilkår den Økonomiplan føreset sjølvkost. Tenesteområde 621 Kloakkgebyr: Kommunestyret har vedtatt forskrift med tilhøyrande leveringsvilkår den Økonomiplan føreset sjølvkost. Tenesteområde Slamgebyr: Kommunestyret har vedtatt ny forskrift med endringar gjeldande frå Tømming av septiktankar. Økonomiplan samt forureiningslova føreset sjølvkost. Tenesteområde 641 Avfallsbehandling - renovasjonsgebyr: Kommunestyret har vedtatt ny forskrift med endringar gjeldande frå Økonomiplan samt forureiningslova føreset sjølvkost. Tenesteområde Feiarvesen feiegebyr: Med heimel i Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg er det etablert ordning med behovsprøvd feiing og tilsyn med 4 års syklus. Det er utarbeidd serviceerklæring. Økonomiplan føreset sjølvkost. 1

205 Saksopplysningar: Teneste 611 Vassverket: Drikkevatnet til innbyggarane i Sula vert kontrollert ved prøvetaking kvar veke. Dette for å sikre seg at kvaliteten på drikkevatnet overheld krava sett i Forskrift om vannforsyning og drikkevann. For å halde oppe ein god vasskvalitet ut til kvar einskild innbyggar er det viktig at røyra som transporterer vatn er av god stand og vert halde ved like, samt at hastigheita på utskifting av gamle røyr er stor nok til at ein rekk å skifte ut røyra før dei vert for dårlege. Norsk Vann har rekna ut at ein bør ligge på 1,2 % fornying av leidningsnettet kvart år. Sula har i snitt dei siste tre åra hatt ei fornying på 1,7 % og er for hittil ,5 %. Tenesta består av: - Kjøp av vatn frå Ålesund vassverk. Vatnet vert ført via to overføringsleidninger i sjø. - Transport av vatn til abonnentane gjennom ca 82 km med vassrøyr. - 2 høgdebasseng Talet på abonnement tilkopla offentleg vassverk er Rundt 65 % av desse får utrekna vassforbruk medan 35 % har installert vassmålar og betalar for reelt forbruk. Bunde fond vatn pr kr ,- Prognose fond vatn pr kr ,- Teneste 621 Avløp: Det er for tida store utgifter i avløpskapittelet grunna strengare krav til reinsing og vasskvalitet i resipientane. Sula kommune skal i løpet av få år bygge nytt reinseanlegg som fyller krava til reinsing av avløpsvatn. For å sikre seg god driftsikkerheit på leidningsnettet er det viktig at røyra som transporterer vekk avløpsvatn er av god stand og vert halde ved like, samt at hastigheita på utskifting av gamle røyr er stor nok til at ein rekk å skifte ut røyra før dei vert for dårlege. Norsk Vann har rekna ut at ein for avløpsrøyr bør ligge på minst 1% fornying kvart år. Sula har i snitt dei siste tre åra hatt ei fornying på 0,8 % og er for hittil 2017 oppe i 1,5 %. Denne utskiftingstakta bør haldast oppe framover. I tillegg har Sula kommune i Hovudplan for avløp forplikta seg til å få ned talet på direkteutslepp i både ferskvatn og til sjø. Arbeidet med å sanere spreidde utslepp har gått føre seg for fullt i 2017 og vil halde på i saktare tempo i åra framover. Tenesta består av: - Transport av avlaupsvatn frå abonnentane gjennom ca 65 km avløpsrør - 2 reinseanlegg: RA1 Langevåg og RA2 Djupvika - 29 pumpestasjonar - ca 53 km overvassrøyr Talet på abonnement tilkopla offentleg avlaup er Rundt 65 % av desse får utrekna vassforbruk medan 35 % har installert vassmålar og betalar for reelt forbruk. Bunde fond avløp pr kr ,- Prognose fond avløp pr kr ,- Teneste Tømming av septiktankar slamavgift: 2

206 Det interkommunale miljøselskapet ÅRIM tok frå og med 2012 over oppgåva. Tømeavgifta er utlikna med 4 like beløp pr. tømming (tømming kvart 2.år for bustader, tømming kvart 4. år for fritidseigedomar). Talet på private slamtankar er 434. I 2016 var dette talet 480. Bunde fond slam pr kr ,- Prognose fond slam pr kr ,- Teneste 641 renovasjon: Det interkommunale miljøselskapet ÅRIM tok i løpet av 2011 over innhenting av hushaldningsavfall; restavfall, papir og plast. Det er utarbeidd felles forskrift for kommunane i ÅRIM-regionen og eiga serviceerklæring for Sula kommune. Mål for avfallssektoren er å sikre miljømessing, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og slutthandsaming av hushaldningsavfall i Sula kommune. Frå 2015 vart det innført lovpålagt hytterenovasjon i Sula kommune. I løpet av hausten 2018 er ny ordning med innsamling av matavfall og glass/metall planlagt utrulla i Sula kommune. Nytt for 2017 er at ÅRIM etter konkurs hos firmaet som henta avfall har tatt over drift av innhenting. Dette vil påverke kostnadane for Renovasjonsordninga består av: Henteordning: - Hushaldningsavfall frå abonnentar som kvar veke vert henta ved husvegg og køyrt til forbrenning hytteabonnentar. - Plast og papiravfall som vert henta kvar 4. veke for materialgjenvinning. Bringeordningar: - 6 returpunkt for glas og metall (J.R. Sunde, Sularuta i Mauseidvåg, bedehuset på Fiskarstrand, Bunnpris Vedde, Shell Langevåg og Molvær) - Levering til Bingsa avfallsplass - henting av farleg avfall på utvalte stader i løpet av året. Bunde fond renovasjon pr kr ,- Prognose fond renovasjon pr kr ,- Teneste Feiarvesen feieavgift: Feiing og tilsyn vert utført av Ålesund brannvesen FK. Det er utarbeidd serviceerklæring for feiing og tilsyn. Frå 2017 er det planlagt innfasing av tilsyn av piper på fritisdbustader i ordninga. Tenesta består av førebyggande arbeid som inneber: - feiing av piper kvart 2. År - tilsyn med 74 fritidsbustader - tilsyn kvart 4. år. Bunde fond feiing pr kr ,- Prognose fond feiing pr kr ,- 3

207 Vurdering: Inntektene frå dei kommunaltekniske gebyra skal samsvare med kommunen sine utgifter, dvs. sjølvkost. Samla drifts- og investeringskostnad vert fordelt på abonnentane i si heilheit. Sjå eige vedlegg som inneheld oppstilling i tabellar samt meir detaljert forklaring. Sula kommune er inne i ei fase der ein skal ruste opp avlaupssystemet etter Kommunedelplan for avløp I samanheng med dette har ein sett seg føre å skifte ut vassleidningar som ligg i same trasse som avløpsleidningane - dette for å spare pengar på sikt ved å samkøyre utbygginga. I tabellen under er gebyr for 2018 samanlikna med gjennomsnittsgebyr for KOSTRA gruppe 7 samt for Møre og Romsdal. Merk at gebyra for Sula for 2018 er samanlikna med gebyr for 2017 i dei andre kommunane. Samanlikning av kommunale gebyr (kjelde - Kostra) Møre og Romsdal 2017 Noreg/ k.gr Sula 2018 Sula 2017 Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning Tilknytningsgebyr vann - én sats Avløp tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten Tilknytningsgebyr avløp - én sats Avfall tømming og gjennvinning Årsgebyr for avfallstjenesten Årsgebyr for septiktømming Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn Vassgebyr: Vi rår til at fastgebyret for 2018 vert sett ned til kr medan forbruksgebyret vert sett ned til kr 4,76 / m³ i forbruksgebyr. Dette er ein nedgang på 6,7 % for fastgebyr og 7 % for forbruksgebyr i høve For eit normalgebyr utgjer dette i snitt ein nedgang på 6,8 %. Kloakkgebyr: Vi rår til at fastgebyret for 2018 vert sett opp til kr medan forbruksgebyret vert sett opp til kr 10,30 / m3. Dette er ei auke på 10,1 % for fastgebyr og 11,6 % for forbruksgebyr i høve For eit normalgebyr utgjer dette i snitt ei auke på 10,7 % Slamgebyr - tømming av septiktankar: Vi rår til at gebyr for tømming av septiktankar for 2018 vert sett ned til kr for ein septiktank under 4m3 med tømming kvart andre år. Dette utgjer ein nedgang på 14,3 % i høve Det vert lagt fram eiga sak om gebyr for tilsyn etter Forureiningslova. Avfallsbehandling renovasjonsgebyr: Vi rår til at renovasjonsgebyret for 2018 vert sett opp til kr for ein 140 l dunk. Dette 4

208 utgjer ei auke på 5,2 % i høve For hytterenovasjon rår ein til at gebyret vert justert tilsvarande til kr Feiarvesen feieavgift: Vi rår til at feiegebyret for 2018 vert sett opp til kr 410 per pipeløp. Dette utgjer ei auke på 3,2 % i høve Vi rår til at gebyret for tilsyn av fritidsbustader i innføringsfasen vert sett til halvparten av eit normalgebyr, altså kr 205 per pipeløp. 5

209 GEBYRSATSAR 2018 (alle satsar eks mva) Tenesteområde: Distribusjon av vatn vassgebyr (sett ned med 6,8 % ) Abonnementsgebyr: fast: m³ kr 1 408,- Abonnementsgebyr: fast: 500 m³ og opp kr 2 816,- Forbruksgebyr kr 4,76 / m³ Tilkoplingsgebyr pr. bueining: kr ,- Pris på tilknyting gjeld frå den dagen søknaden er mottatt. Heimel for vedtaket i Lov om vass- og kloakkavgifter 3. Tenesteområde: Kloakknett- kloakkgebyr (auka med 10,7 % ) Abonnementsgebyr: fast: m³ kr 2 500,- Abonnementsgebyr: fast: 500 m³ og opp kr 5 000,- Forbruksgebyr kr 10,30 / m³ Tilkoplingsgebyr pr. bueining: kr ,- Pris på tilknyting gjeld frå den dagen søknaden er mottatt. Heimel for vedtaket i Lov om vass- og kloakkavgifter 3. Tenesteområde: Avfallsbehandling renovasjonsgebyr (auka med 5,2 %) Abonnement kr 2 776,- / 140 l årsdunk. kr 4 759,- / 240 l kr 7 138,- / 360 l kr ,- / 660 l Henting kvar 2. veke kr 2 250,- Samarbeidsavtale kr 2 150,- Komposteringsavtale kr 2 080,- Hytterenovasjon kr 1 110,- Ekstrasekk kr 50,- / sekk Miljøstasjonskort, erstatning kr 200,- Miljøstasjonskort, tvilling kr 40,- Heimel for vedtaket i Forureiningslova 34.

210 Tenesteområde: Feiarvesen feiegebyr (auka med 3,2 %) Sats pr. pipeløp kr 410,- Fritidsbustad kr 205,- Heimel for vedtaket i Lov om brannvern 28. Tenesteområde: Tømming av septiktankar slamgebyr (sett ned med 14,3 %) Slam 0 4 m 3 kvart 2. år kr 1 188,- per år Slam 4,1 9,5 m 3 kvart 2. år kr 1 900,- per år Slam 9,5 16,5 m 3 kvart 2. år kr 3 800,- per år Slam 0 4 m 3 kvart år kr 2 376,- per år Slam 4,1 9,5 m 3 kvart år kr 3 800,- per år Slam 9,5 16,5 m 3 kvart år kr 7 600,- per år Slam 0 4 m 3 kvart 4. år kr 594,- per år Slam 4,1 9,5 m 3 kvart 4. år kr 950,- per år Slam 9,5 16,5 m 3 kvart 4. år kr 1 900,- per år Slam minireinseanlegg kr 1 810,- per år Slam stor tank > 16,5 m 3 kr 560,- per m 3 Slam tett tank 0 6 m 3 kr 2 600,00 per år Slam tett tank > 6 m 3 kr 5 000,00 per år Ekstra- og nødtømming vert fakturert etter ÅRIM sine satsar utan påslag. Satsane er: Slam, timepris kr Per time Ekstratømming 0 4 m 3 kr Per tømming Ekstratømming 4,1 9,5 m 3 kr Per tømming Ekstratømming 9,5 16,5 m 3 kr Per tømming Ekstratømming minireinseanlegg kr Per tømming Ekstratømming stor tank > 16,5 m 3 kr 500 Per m 3 Ekstratømming tett tank 0 6 m 3 kr Per tømming Ekstratømming tett tank 6,1 16,5 m 3 kr Per tømming Ekstratømming tett tank > 16,5 m 3 kr 600 Per m 3 Nødtømming 0 4 m 3 kr Per tømming Nødtømming 4,1 9,5 m 3 kr Per tømming Nødtømming 9,5 16,5 m 3 kr Per tømming Nødtømming minirenseanlegg kr Per tømming Nødtømming stor tank > 16,5 m 3 kr 600 Per m 3 Nødtømming tett tank 0 6 m 3 kr Per tømming Nødtømming tett tank 6,1 16,5 m 3 kr Per tømming Nødtømming tett tank > 16,5 m 3 kr 750 Per m 3 Heimel for vedtaket i Forureiningslova 34.

211 Kommunale gebyr - Budsjett 2018 Sula kommune bereknar kommunale gebyr i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H- 3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Sjølvkost inneber at kommunens kostnadar med å tilverke tenestene skal dekkjast av gebyra som brukarane av tenestene betaler. Kommunen har ikkje anledning til å tene pengar på tenestene. Ei anna sentral avgrensing i kommunen sitt handlingsrom er at overskot frå det enkelte år skal tilbakeførast til abonnentane eller brukarane i form av lågare gebyr innan dei neste fem åra. Dette inneber at dersom kommunen har avsette overskot som er eldre enn fire år, må overskotet brukast til å redusere gebyra i det komande budsjettåret. Eksempelvis må eit overskot som stammar frå 2013 i si heilheit vere disponert innan Utfordringar med sjølvkostbudsjettet Det er ei rekkje faktorar som Sula kommune ikkje rår over i høve til kva sjølvkostresultatet for det enkelte år vil verte. Dei viktigaste faktorane er budsjettåret si forventa kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekt (kapasitetsavgrensingar internt og eksternt), og dessutan (uventa) inntekter frå nye abonnentar eller brukarar. I sum fører dette til at det er utfordrande å treffe med budsjettet. Generelle føresetnader Kalkylerenta er for 2018 anslege å vere 1,68 %. Lønnsvekst frå 2017 til 2018 er sett til 4,00 %, medan generell prisvekst er sett til 2,00 %. Budsjettet er utarbeida den 9. oktober Tala for 2016 er etterkalkyle, tala for 2017 er prognostiserte verdiar og ikkje tal frå budsjettet. Tala for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterlegare grunnlagstal og berekningsmetodar vises det til kommunens sjølvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vatn, avløp, renovasjon og feiing. Frå 2017 til 2018 føreslås ei samla gebyrauking på omlag 4,5 % for å dekkje kommunen sine kostnadar på områda. Gebyret for avløp auker med 10,7 %, medan gebyret for vatn minkar med 6,8 %. I perioden 2016 til 2021 auker samla gebyr med kr 3 147,-, frå kr ,- i 2016 til kr ,- i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg gebyrauking på 5,3 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vatn og avlaup basert på eit årleg målt forbruk på 160 kubikkmeter vatn. Gebyrsatsane er inkl. mva Normalgebyr inkl. mva Vatn Avløp Renovasjon Feiing Årleg gebyrendring frå året før Vatn Avløp Renovasjon Feiing Total endring ,8 % 1,5 % 2,8 % 3,2 % 3,6 % 4,5 % 10,7 % 6,8 % 6,9 % 10,4 % 9,8 % -0,2 % 6,0 % 4,4 % 3,3 % 3,0 % 2,0 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 3,1 % 4,6 % 2,2 % 4,5 % 4,7 % 4,7 % 6,4 % 6,1 % 1,4 % Dette forslaget til gebyrsatsar for 2018 er utarbeida i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Sula kommune nyttar sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til føre- og etterkalkulasjon av kommunale gebyr. Modellen nyttast for tida av fleire enn 210 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har meir enn 10 års erfaring med sjølvkostproblematikk og brei erfaring rundt alle problemstillingar knytta til sjølvkost.

212 Vatn til 2021 Gebyrsatsar for Vatn I Sula kommune er gebyret for vatn todelt, beståande av eit fast abonnementsgebyr og eit variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjer 50,0 % av dei totale gebyrinntektene. Frå 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for vatn minkar med 6,8 % frå kr 2 910,- til kr 2 712,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt auke med kr 109,-, der kr -198,- er endringa frå 2017 til Budsjettet legg opp til ei gjennomsnittleg årleg gebyrauking på 0,8 % i åra 2016 til Samla gebyrauking i perioden er frå kr 2 810,- i 2016 til kr 2 919,- i I tabellen under er gebyret for vatn basert på eit årleg målt forbruk på 160 kubikkmeter vatn. Gebyrsatsane er inkl. mva. Gebyrsatsar for Vatn Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årleg endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årleg endring Årsgebyr inklusiv mva. Årleg endring kr kr kr kr kr kr ,9 % -6,7 % 1,3 % 3,0 % 2,9 % kr 6,00 kr 6,40 kr 5,95 kr 6,05 kr 6,20 kr 6,43 6,7 % -7,0 % 1,7 % 2,5 % 3,6 % kr kr kr kr kr kr ,6 % -6,8 % 1,5 % 2,8 % 3,2 % Driftsutgifter Vatn Frå 2017 til 2018 ventast driftsutgiftene å minke med omlag 2,6 % frå 6,5 millionar kr til 6,3 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar driftsutgiftene med 0,4 millionar kr, frå 6,3 millionar kr i 2016 til 6,7 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 1,4 %. Lønnsutgiftene utgjer omlag 3,3 % av dei totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vatn Fordeling *** Lønn ,3 % 11*** Varer og tjenester ,2 % 12*** Varer og tjenester ,6 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,8 % Sum driftsutgifter ,0 % Årleg endring 3,3 % -2,6 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % Kapitalkostnadar Vatn Frå 2017 til 2018 ventast kapitalkostnadane å auke med omlag 6,8 % frå 3,9 millionar kr til 4,1 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar kapitalkostnadane med 1,7 millionar kr, frå 3,5 millionar kr i 2016 til 5,1 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 8,2 %. Avskrivingskostnadane utgjer ca. 68,6 % av dei totale kapitalkostnadane. Kapitalkostnadar Vatn Fordeling Avskrivningskostnad ,1 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,4 % Kalkulatorisk rente ,7 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,8 % Sum kapitalkostnadar ,0 % Årleg endring 11,6 % 6,8 % 13,0 % 7,1 % 2,6 % Indirekte kostnadar Vatn Frå 2017 til 2018 ventast dei indirekte kostnadane å auke med omlag 1,7 % frå 0,42 millionar kr til 0,43 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar indirekte kostnadar med 0,06 millionar kr, frå 0,42 millionar kr i 2016 til 0,48 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 2,8 %. Dei indirekte driftsutgiftene utgjer ca. 96,1 % av dei totale indirekte kostnadane. Indirekte kostnadar Vatn Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,1 % Indirekte avskrivningskostnad ,9 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % Sum indirekte kostnadar ,0 % Årleg endring 1,0 % 1,7 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Gebyrinntekter Vatn Frå 2017 til 2018 ventast gebyrinntektene å minke med omlag 7,8 % frå 11,6 millionar kr til 10,7 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar gebyrinntektene med 0,6 millionar kr, frå 11,0 millionar kr i 2016 til 11,6 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 1,1 %. Konto ÅRSAVGIFT AREAL utgjer 29,6 % av dei totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vatn Fordeling ÅRSAVGIFT AREAL ,6 % ÅRSAVGIFT MÅLER ,0 % ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER ,8 % Øvrige gebyrinntekter ,5 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årleg endring 5,2 % -7,8 % 1,8 % 3,3 % 3,3 %

213 Øvrige inntekter Vatn Frå 2017 til 2018 ventast øvrige inntekter å auke med omlag 2,5 % frå 31,5 tusen kr til 32,3 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 minkar øvrige inntekter med 572,8 tusen kr, frå 607,6 tusen kr i 2016 til 34,8 tusen kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 43,6 %. Øvrige inntekter Vatn Fordeling *** Øvrige salgsinntekter ,2 % 17*** Refusjoner ,8 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årleg endring -94,8 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Sjølvkostoppstilling Vatn Sjølvkostrekneskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnadar Direkte kalkulatoriske avskrivningar Indirekte kostnadar (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnadar Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Sjølvkostresultat Sjølvkost dekningsgrad i % Sjølvkostfond/framførbart underskudd Inngåande balanse /- Sjølvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgåande balanse Sjølvkostgrad i % ,9 % 108,4 % 99,0 % 94,8 % 94,0 % 94,9 % 95,1 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Avløp til 2021 Gebyrsatsar for Avløp I Sula kommune er gebyret for avløp todelt, beståande av eit fast abonnementsgebyr og eit variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjer 50,0 % av dei totale gebyrinntektene. Frå 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for avløp aukar med 10,7 % frå kr 4 679,- til kr 5 180,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt auke med kr 2 349,-, der kr 501,- er endringa frå 2017 til Budsjettet legg opp til ei gjennomsnittleg årleg gebyrauking på 9,3 % i åra 2016 til Samla gebyrauking i perioden er frå kr 4 184,- i 2016 til kr 6 533,- i I tabellen under er gebyret for avløp basert på eit årleg målt forbruk på 160 kubikkmeter vatn. Gebyrsatsane er inkl. mva. Gebyrsatsar for Avløp Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årleg endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årleg endring Årsgebyr inklusiv mva. Årleg endring kr kr kr kr kr kr ,6 % 10,1 % 6,5 % 15,0 % 17,8 % kr 10,25 kr 11,50 kr 12,84 kr 13,78 kr 13,05 kr 12,63 12,2 % 11,6 % 7,3 % -5,3 % -3,3 % kr kr kr kr kr kr ,8 % 10,7 % 6,8 % 6,9 % 10,4 % Driftsutgifter Avløp Frå 2017 til 2018 ventast driftsutgiftene å minke med omlag 16,2 % frå 13,7 millionar kr til 11,5 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 minkar driftsutgiftene med 1,1 millionar kr, frå 11,4 millionar kr i 2016 til 10,4 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 2,0 %. Lønnsutgiftene utgjer omlag 2,0 % av dei totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling *** Lønn ,0 % 11*** Varer og tjenester ,5 % 12*** Varer og tjenester ,8 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,1 % 14*** Overføringsutgifter ,6 % Sum driftsutgifter ,0 % Årleg endring 19,9 % -16,2 % -6,7 % -1,5 % -1,9 %

214 Kapitalkostnadar Avløp Frå 2017 til 2018 ventast kapitalkostnadane å auke med omlag 12,3 % frå 6,1 millionar kr til 6,8 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar kapitalkostnadane med 5,2 millionar kr, frå 5,0 millionar kr i 2016 til 10,2 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 15,2 %. Avskrivingskostnadane utgjer ca. 66,7 % av dei totale kapitalkostnadane. Kapitalkostnadar Avløp Fordeling Avskrivningskostnad ,7 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,1 % Kalkulatorisk rente ,7 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,5 % Sum kapitalkostnadar ,0 % Årleg endring 20,8 % 12,3 % 9,0 % 12,8 % 21,7 % Indirekte kostnadar Avløp Frå 2017 til 2018 ventast dei indirekte kostnadane å auke med omlag 1,3 % frå 0,49 millionar kr til 0,50 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar indirekte kostnadar med 0,07 millionar kr, frå 0,49 millionar kr i 2016 til 0,56 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 2,5 %. Dei indirekte driftsutgiftene utgjer ca. 96,4 % av dei totale indirekte kostnadane. Indirekte kostnadar Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,4 % Indirekte avskrivningskostnad ,8 % Indirekte kalkulatorisk rente ,8 % Sum indirekte kostnadar ,0 % Årleg endring -0,2 % 1,3 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Gebyrinntekter Avløp Frå 2017 til 2018 ventast gebyrinntektene å auke med omlag 11,8 % frå 14,8 millionar kr til 16,6 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar gebyrinntektene med 6,9 millionar kr, frå 13,8 millionar kr i 2016 til 20,7 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 8,5 %. Konto ÅRSAVGIFT AREAL utgjer 40,9 % av dei totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling ÅRSAVGIFT AREAL ,9 % ÅRSAVGIFT MÅLER ,8 % ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER ,7 % Øvrige gebyrinntekter ,9 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årleg endring 7,3 % 11,8 % 7,9 % 6,0 % 9,4 % Øvrige inntekter Avløp Frå 2017 til 2018 ventast øvrige inntekter å minke med omlag 50,0 % frå 4,55 millionar kr til 2,28 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 minkar øvrige inntekter med 1,98 millionar kr, frå 2,26 millionar kr i 2016 til 0,28 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 33,9 %. Øvrige inntekter Avløp Fordeling *** Øvrige salgsinntekter ,6 % 17*** Refusjoner ,6 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årleg endring 101,3 % -50,0 % -50,0 % -50,0 % -50,0 % Sjølvkostoppstilling Avløp Sjølvkostrekneskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnadar Direkte kalkulatoriske avskrivningar Indirekte kostnadar (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnadar Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Sjølvkostresultat Sjølvkost dekningsgrad i % Sjølvkostfond/framførbart underskudd Inngåande balanse /- Sjølvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgåande balanse Sjølvkostgrad i % ,0 % 94,2 % 100,2 % 101,9 % 100,2 % 99,4 % 99,5 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

215 Renovasjon til 2021 Renovasjon - gebyrsatsar Frå 2017 til 2018 føreslås det at gebyret for renovasjon aukar med 6,0 % frå kr 3 273,- til kr 3 470,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt auke med kr 635,-, der kr 198,- er endringa frå 2017 til Budsjettet legg opp til ei gjennomsnittleg årleg gebyrauking på 3,7 % i åra 2016 til Samla gebyrauking i perioden er frå kr 3 219,- i 2016 til kr 3 854,- i Gebyrsatsane er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatsar Normalgebyr Årleg endring kr kr kr kr kr kr ,7 % 6,0 % 4,4 % 3,3 % 3,0 % Driftsutgifter Renovasjon Frå 2017 til 2018 ventast driftsutgiftene å auke med omlag 2,0 % frå 8,5 millionar kr til 8,7 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar driftsutgiftene med 1,3 millionar kr, frå 7,9 millionar kr i 2016 til 9,2 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 3,1 %. Lønnsutgiftene utgjer omlag 0,2 % av dei totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon Fordeling *** Lønn ,2 % 11*** Varer og tjenester ,6 % 12*** Varer og tjenester ,9 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,3 % Sum driftsutgifter ,0 % Årleg endring 7,5 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Kapitalkostnadar Renovasjon Frå 2017 til 2018 ventast kapitalkostnadane å auke med omlag 120,8 % frå 0,25 millionar kr til 0,54 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 auker kapitalkostnadane med 0,53 millionar kr, frå 0,05 millionar kr i 2016 til 0,58 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 66,2 %. Avskrivingskostnadane utgjer ca. 68,1 % av dei totale kapitalkostnadane. Kapitalkostnadar Renovasjon Fordeling Avskrivningskostnad ,7 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,4 % Kalkulatorisk rente ,5 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,4 % Sum kapitalkostnadar ,0 % Årleg endring 437,3 % 120,8 % 9,5 % -1,2 % -1,2 % Indirekte kostnadar Renovasjon Frå 2017 til 2018 ventast dei indirekte kostnadane å auke med omlag 3,6 % frå 0,22 millionar kr til 0,22 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 auker indirekte kostnadar med 0,06 millionar kr, frå 0,19 millionar kr i 2016 til 0,25 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 5,8 %. Dei indirekte driftsutgiftene utgjer ca. 96,2 % av dei totale indirekte kostnadane. Indirekte kostnadar Renovasjon Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,2 % Indirekte avskrivningskostnad ,5 % Indirekte kalkulatorisk rente ,3 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årleg endring 14,3 % 3,6 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Gebyrinntekter Renovasjon Frå 2017 til 2018 ventast gebyrinntektene å auke med omlag 5,2 % frå 8,4 millionar kr til 8,8 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar gebyrinntektene med 1,7 millionar kr, frå 8,2 millionar kr i 2016 til 9,8 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 3,8 %. Konto ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER utgjer 100,0 % av dei totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon Fordeling ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årleg endring 2,7 % 5,2 % 4,5 % 3,4 % 3,0 %

216 Øvrige inntekter Renovasjon Frå 2017 til 2018 ventast øvrige inntekter å minke med omlag 0,0 % frå 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 minkar øvrige inntekter med 1,4 tusen kr, frå 1,4 tusen kr i 2016 til 0,0 tusen kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 100,0 %. Øvrige inntekter Renovasjon Fordeling *** Øvrige salgsinntekter ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årleg endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sjølvkostoppstilling Renovasjon Sjølvkostrekneskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnadar Direkte kalkulatoriske avskrivningar Indirekte kostnadar (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnadar Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Sjølvkostresultat Sjølvkost dekningsgrad i % ,3 % 93,5 % 93,4 % 95,3 % 96,7 % 97,8 % 98,0 % Sjølvkostfond/framførbart underskudd Inngåande balanse /- Sjølvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgåande balanse Sjølvkostgrad i % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Slamtømming til 2021 Slamtømming - gebyrsatsar Frå 2017 til 2018 føreslås det at gebyret for slamtømming minkar med 8,1 % frå kr 1 616,- til kr 1 485,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt minke med kr 230,-, der kr -131,- er endringa frå 2017 til Budsjettet legg opp til ein gjennomsnittleg årleg gebyrnedgang på 3,1 % i åra 2016 til Samla gebyrnedgang i perioden er frå kr 1 596,- i 2016 til kr 1 366,- i Gebyrsatsane er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatsar Normalgebyr Årleg endring kr kr kr kr kr kr ,3 % -8,1 % -7,5 % -0,7 % 0,2 % Driftsutgifter Slamtømming Frå 2017 til 2018 ventast driftsutgiftene å auke med omlag 275,1 % frå 0,18 millionar kr til 0,67 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 minkar driftsutgiftene med 0,69 millionar kr, frå 0,87 millionar kr i 2016 til 0,18 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 26,7 %. Lønnsutgiftene utgjer omlag 0,0 % av dei totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling *** Varer og tjenester ,5 % 12*** Varer og tjenester ,9 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,6 % Sum driftsutgifter ,0 % Årleg endring -79,5 % 275,1 % -72,9 % 270,5 % -72,5 %

217 Indirekte kostnadar Slamtømming Frå 2017 til 2018 ventast dei indirekte kostnadane å auke med omlag 3,0 % frå 69,1 tusen kr til 71,2 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 auker indirekte kostnadar med 14,8 tusen kr, frå 64,6 tusen kr i 2016 til 79,5 tusen kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 4,2 %. Dei indirekte driftsutgiftene utgjer ca. 94,0 % av dei totale indirekte kostnadane. Indirekte kostnadar Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Indirekte avskrivningskostnad ,1 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % Sum indirekte kostnadar ,0 % Årleg endring 7,0 % 3,0 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Slamtømming Frå 2017 til 2018 ventast gebyrinntektene å minke med omlag 14,3 % frå 0,62 millionar kr til 0,53 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 minkar gebyrinntektene med 0,17 millionar kr, frå 0,66 millionar kr i 2016 til 0,49 millionar kr i Dette svarar til ein gjennomsnittleg årleg nedgang på 5,7 %. Konto ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER utgjer 100,0 % av dei totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årleg endring -5,4 % -14,3 % -7,5 % -0,8 % 0,2 % Sjølvkostoppstilling Slamtømming Sjølvkostrekneskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnadar (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnadar Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Sjølvkostresultat Sjølvkost dekningsgrad i % ,0 % 251,8 % 72,2 % 193,6 % 65,5 % 186,2 % 59,2 % Sjølvkostfond/framførbart underskudd Inngåande balanse /- Sjølvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgåande balanse Sjølvkostgrad i % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Feiing til 2021 Feiing - gebyrsatsar Frå 2017 til 2018 føreslås det at gebyret for feiing aukar med 2,0 % frå kr 503,- til kr 513,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt auke med kr 54,-, der kr 10,- er endringa frå 2017 til Budsjettet legg opp til ei gjennomsnittleg årleg gebyrauking på 2,1 % i åra 2016 til Samla gebyrauking i perioden er frå kr 495,- i 2016 til kr 549,- i Gebyrsatsane er inkl. mva. Feiing - gebyrsatsar Normalgebyr Årleg endring kr 495 kr 503 kr 513 kr 523 kr 533 kr 549 1,5 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 3,1 %

218 Driftsutgifter Feiing Frå 2017 til 2018 ventast driftsutgiftene å auke med omlag 2,0 % frå 1,2 millionar kr til 1,2 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar driftsutgiftene med 0,2 millionar kr, frå 1,1 millionar kr i 2016 til 1,3 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 4,0 %. Lønnsutgiftene utgjer omlag 0,0 % av dei totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing Fordeling *** Varer og tjenester ,1 % 12*** Varer og tjenester ,5 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,4 % Sum driftsutgifter ,0 % Årleg endring 12,2 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Indirekte kostnadar Feiing Frå 2017 til 2018 ventast dei indirekte kostnadane å auke med omlag 3,7 % frå 0,09 millionar kr til 0,10 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 auker indirekte kostnadar med 0,02 millionar kr, frå 0,09 millionar kr i 2016 til 0,11 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 4,3 %. Dei indirekte driftsutgiftene utgjer ca. 95,8 % av dei totale indirekte kostnadane. Indirekte kostnadar Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,8 % Indirekte avskrivningskostnad ,8 % Indirekte kalkulatorisk rente ,5 % Sum indirekte kostnadar ,0 % Årleg endring 6,6 % 3,7 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Gebyrinntekter Feiing Frå 2017 til 2018 ventast gebyrinntektene å auke med omlag 3,2 % frå 1,3 millionar kr til 1,3 millionar kr. I perioden 2016 til 2021 aukar gebyrinntektene med 0,2 millionar kr, frå 1,2 millionar kr i 2016 til 1,4 millionar kr i Dette svarar til ei gjennomsnittleg årleg auking på 2,6 %. Konto ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER utgjer 100,0 % av dei totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling ANDRE EIGEDOMSAVGIFTER ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årleg endring 2,5 % 3,2 % 2,0 % 2,2 % 3,1 % Sjølvkostoppstilling Feiing Sjølvkostrekneskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnadar (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnadar Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Sjølvkostresultat Sjølvkost dekningsgrad i % Sjølvkostfond/framførbart underskudd Inngåande balanse /- Sjølvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgåande balanse Sjølvkostgrad i % ,1 % 97,0 % 98,0 % 97,9 % 97,9 % 98,9 % 100,0 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

219 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Joakim Sletta Arkivsaksnr: 10/222 17/21363 Arkiv: K1-143, K2 - M30 U4 Sunde - Midlertidig reinseløysing Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Formannskapet Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek å bygge midlertidig anlegg for reinsing av avlaup på Sunde. Midlertidig anlegg for reinsing skal plasserast på kommunal eigedom Gnr. 53 Bnr. 108 i austlege del av skravert område i kartvedlegg i saka. Tiltaket vert å finansiere over rammeløyving for avlaup for Tittel Dok.ID Plassering av slamavskiljar Bakgrunn for saka: For å kunne gjennomføre delmåla i kommunedelplan for avløp vedtatt i 2012, er Sula kommune avhengig av eit utsleppsløyve for våre utslepp som fylkesmannen er myndigheit for. Dette gjeld U1 Langevåg, U2 Fiskarstrand og U4 Sunde. Sula kommune søkte om eit slikt løyve i mars 2013, men utsleppsløyvet er ikkje gitt fordi kommunen ikkje har på plass ei endeleg plassering av eit reinseanlegg med regulert tomt. Då fristen for å overhalde reinsekrava i kap. 14 gjekk ut , er fylkesmannen klar på at eit midlertidig tiltak på utslepp U4 Sunde er naudsynt. Administrasjonen var i møte med fylkesmannen , og i møtet vart det stilt krav om å sette ned slamavskiljar på U4 som eit minstekrav fram til nytt reinseanlegg er ferdig. Saksopplysningar: Då dette er ei midlertidig løysing ser vi utifrå eit kost/nytte perspektiv at det kan være lurt å plassere to slamavskiljarar oppe på bakken med ein rubbhall rundt. Administrasjonen ser også for seg at delar av anlegget kan brukast opp igjen for å nå andre delmål i kommunedelplan for avløp. Eit overslag over kostnader basert på budsjettprisar på teknisk anlegg er satt til inntil kr

220 Administrasjonen tek atterhald mot at ein byggesøknad vert godkjent. Vurdering: For å stette krava satt av fylkesmannen tilrår administrasjonen å vedta midlertidig reinsing på U4 Sunde i form av slamavskiljar. 2

221

222 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Jørn Agersborg Arkiv: K2 - M40, K3 - &10 Arkivsaksnr: 16/295 17/21553 Framdriftsplan for realisering av avlaupsrenseanlegg for Sula kommune Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Formannskapet Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre viser til vedtak i sak K-109/16 om utgreiing av felles avlaupsrenseanlegg med Ålesund kommune og legg til grunn følgjande tidfesta framdriftsplan for å møte krav om rensing av kommunalt avlaup etter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 14. Oppgåve Utgreiing av sak for politisk handsaming og endelig avklaring i form av politisk vedtak om bygging av renseanlegg (felles eller separat for Sula) Utforming og etablering av felles avtaler mellom Sula og Ålesund Felles avlaupsrenseanlegg for Sula og Ålesund (3 mnd) (6 mnd) Reguleringsprosess Alternativ løysing - separat renseanlegg for Sula kommune (3 mnd) (8 mnd) (6 mnd) Prosjektering av renseanlegg (8 mnd) (6 mnd) Førebuing og gjennomføring av konkurranse med val av tilbydar (4 mnd) (3 mnd) Byggefase (renseanlegg og overføringsleidningar) (2 år) (14 mnd) Prøvedrift (4 mnd) (2 mnd) Ordinær drift

223 Tittel Dok.ID Forskrift om begrensning av forurensning kapittel Bakgrunn for saka: Sula kommune har i dag direkte utslipp av kommunalt avløpsvann frå tettbebygd område underlagt krav om rensing etter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 14. Frist for å etablere rensing var i utgangspunktet 31. desember 2008, men med opning for at fylkesmannen kunne utsette fristen til 31. desember Første trinn i prosess med etablering av rensing er å innhente utslippsløyve. Sula kommune har sendt søknad om utslippsløyve til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men handsaminga er ikkje ferdig ut frå manglande informasjon om reguleringsstatus for område sett av til renseanlegg. Sula kommune har starta utgreiing av felles renseanlegg med Ålesund kommune og adminstrasjonen tek sikte på å legge fram sak om realisering av slikt anlegg i januar/februar Fylkesmannen i Møre og Romsdal kalla Sula kommune inn til møte 25. oktober angåande manglande overholdelse av rensekrav og bad i forkant om å få tilsendt ein tidfesta framdriftsplan. Møtet med fylkesmannen 25. oktober er gjennomført og adminstrasjonen legg i denne saka fram forslag til framdriftsplan som vart drøfta med fylkesmannen. Saksopplysningar: Sula kommune har søkt om utslippsløyve 25. mars Informasjon om endra planar for lokalisering av renseanlegg er ettersendt til fylkesmannen i samsvar med vedtak i sak K- 109/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å fortsette samarbeidet med Ålesund kommune om eit felles reinseanlegg på Sunde og vel alternativ C som reinseteknikk for å kunne byggje eit anlegg med sekundærreinsing. Sula kommunestyre ber administrasjonen følgje opp ved å planlegge overføringsanlegg for handsaming av alt kommunalt avlaupsvatn på eit enkelt reinseanlegg lokalisert på Sunde. Vedteken strategi i sak K-039/12 vert å justere i samsvar med ei løysing tufta på å samle alt kommunalt avlaupsvatn for handsaming på eit reinseanlegg lokalisert på Sunde Sula kommune har ikkje sendt inn informasjon om planstatus for aktuell lokalisering av renseanlegg på bakgrunn av at det ikkje er gjort endelig vedtak om å bygge felles renseanlegg med Ålesund kommune. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) er tilgjengelig på nettside til Lovdata. Følgjande link kan nyttast for direkte tilgang til forskrifta: Utdrag av forskrifta kapittel 14 ligg ved. Vurdering: Bakgrunn for saka: Sula kommune har i dag direkte utslipp av kommunalt avløpsvann frå tettbebygd område underlagt krav om rensing etter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 14. Frist for å etablere rensing var i utgangspunktet 31. desember 2008, men med opning for at fylkesmannen kunne utsette fristen til 31. desember Første trinn i prosess med etablering av rensing er å innhente utslippsløyve. Sula 2

224 kommune har sendt søknad om utslippsløyve til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men handsaminga er ikkje ferdig ut frå manglande informasjon om reguleringsstatus for område sett av til renseanlegg. Sula kommune har starta utgreiing av felles renseanlegg med Ålesund kommune og adminstrasjonen tek sikte på å legge fram sak om realisering av slikt anlegg i januar/februar Fylkesmannen i Møre og Romsdal kalla Sula kommune inn til møte 25. oktober angåande manglande overholdelse av rensekrav og bad i forkant om å få tilsendt ein datofesta framdriftsplan. Møtet med fylkesmannen 25. oktober er gjennomført og adminstrasjonen legg i denne saka fram forslag til framdriftsplan som vart drøfta med fylkesmannen. Saksopplysningar: Sula kommune har søkt om utslippsløyve 25. mars Informasjon om endra planar for lokalisering av renseanlegg er ettersendt til fylkesmannen i samsvar med vedtak i sak K- 109/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å fortsette samarbeidet med Ålesund kommune om eit felles reinseanlegg på Sunde og vel alternativ C som reinseteknikk for å kunne byggje eit anlegg med sekundærreinsing. Sula kommunestyre ber administrasjonen følgje opp ved å planlegge overføringsanlegg for handsaming av alt kommunalt avlaupsvatn på eit enkelt reinseanlegg lokalisert på Sunde. Vedteken strategi i sak K-039/12 vert å justere i samsvar med ei løysing tufta på å samle alt kommunalt avlaupsvatn for handsaming på eit reinseanlegg lokalisert på Sunde Sula kommune har ikkje sendt inn informasjon om planstatus for aktuell lokalisering av renseanlegg på bakgrunn av at det ikkje er gjort endelig vedtak om å bygge felles renseanlegg med Ålesund kommune. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) er tilgjengelig på nettside til Lovdata. Følgjande link kan nyttast for direkte tilgang til forskrifta: Utdrag av forskrifta kapittel 14 ligg ved. Vurdering: Administrasjonen tilrår å følgje opp spurnad frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal om tidfesta framdriftsplan for å møte krav om rensing av kommunalt avløpsvann frå tettbebygd område underlagt krav om rensing etter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 14. Fylkesmannen ser det som nødvending med politisk forankring av framdriftsplan. Det er vanskelig å sette opp ein detaljert og sikker framdriftsplan før endelig vedtak om eventuelt felles renseanlegg er på plass. Dette skuldast først og framst at det vil verte to ulike løp avhengig av om det skal byggast felles renseanlegg eller separat anlegg for Sula. I tillegg er det og knytt usikkerheit til delprosessar som regulering av tomt. Administrasjonen har sett opp følgjande forslag til framdriftsplan med to ulike løp ut frå situasjonen i november Oppgåve Felles avlaupsrenseanlegg for Sula og Ålesund Alternativ løysing - separat renseanlegg for Sula kommune Utgreiing av sak for politisk

225 handsaming og endelig avklaring (3 mnd) (3 mnd) i form av politisk vedtak om bygging av renseanlegg (felles eller separat for Sula) Utforming og etablering av felles avtaler mellom Sula og Ålesund (6 mnd) Reguleringsprosess (8 mnd) (6 mnd) Prosjektering av renseanlegg (8 mnd) (6 mnd) Førebuing og gjennomføring av konkurranse med val av tilbydar (4 mnd) (3 mnd) Byggefase (renseanlegg og overføringsleidningar) (2 år) (14 mnd) Prøvedrift (4 mnd) Ordinær drift (2 mnd) Ein vedteken framdriftsplan må formidlast til fylkesmannen i etterkant. Planen vil truleg verte lagt til grunn for å vurdere framdrifta og eventuelle sanksjonar om rensing ikkje er på plass til tida som er sett opp for ferdigstilling og ordinær drift av renseanlegg. 4

226 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata Page 66 of Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 og 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF, med endring av direktiv 98/15/EF). 0 Kapittel 14 endret ved forskrift 15 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006 og 1 jan 2007) Virkeområde for kapittel 14 Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett Definisjon av rensegrad Følgende definisjoner for rensegrad gjelder i kapittel 14: a) Primærrensing: En renseprosess der både 1) BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O₂ /l ved utslipp og 2) SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. b) Sekundærrensing: En renseprosess der både 1) BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O₂ /l ved utslipp og 2) KOFCR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O₂ /l ved utslipp. c) Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90% av det som blir tilført renseanlegget. d) Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget. Fylkesmannen kan bestemme at renseeffekten ved dominerende bedrifter kan tas med i beregningen av total renseeffekt Forurensningsmyndighet Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt etter forurensningsloven 11. Tillatelse skal ikke gis med mindre avløpsanlegg som et minimum tilfredsstiller alle krav i 14-5 til

227 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata Page 67 of Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet. Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp Utslipp til følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Utslipp til normalt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget Utslipp til mindre følsomt område

228 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata Page 68 of Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning. Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og pe til elvemunning eller mellom pe og pe til sjø, forutsatt at a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11, b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan Fylkesmannen sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling. Klima- og miljødepartementet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. 0 Endret ved forskrift 19 des 2013 nr (i kraft 1 jan 2014) Overvåking Den ansvarlige for avløpsanlegget skal gjennom regelmessig overvåking bidra til at resipienten kan registreres som følsomt, normalt eller mindre følsomt område dersom utslippet hører til en tettbebyggelse med samlet utslipp a) større enn eller lik pe til sjø i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, b) større enn eller lik 2000 pe og mindre enn pe til elvemunning i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, eller c) større enn eller lik pe til sjø i følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet. Overvåkingen etter første ledd skal om mulig utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis. Virksomheter som utfører overvåkingen skal være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter den ansvarlige å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes fylkesmannen hvert fjerde år, første gang innen utgangen av Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter å rapportere nødvendige overvåkingsdata til Fylkesmannen. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Utforming og drift av renseanlegg

229 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata Page 69 of Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte. Renset avløpsvann skal ombrukes når dette er hensiktsmessig Prøvetaking Den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Når prøver tas, skal tilført vannføring måles med en usikkerhet på maksimalt 10% og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal fra 31. desember 2008 være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF 5, KOFCR eller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-p eller tot-n. Det skal minst tas følgende antall prøver: a) 6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe, b) 12 prøver per år fra avløpsanlegg mellom 1000 og pe, c) 24 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik pe. Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden Analyse Prøvene som er tatt i henhold til 14-11, skal analyseres for de aktuelle parametere som fremgår av 14-6 til Den ansvarlige skal i tillegg sørge for at det tas analyse av parametere som fremgår av vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11. Fylkesmannen kan lempe på kravene til analyse av miljøgifter i vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11, dersom den ansvarlige kan dokumentere at innholdet av miljøgifter er uvesentlig. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. Fylkesmannen kan fastsette at den ansvarlige kan analysere på andre parametere enn BOF 5, KOFCR og SS dersom det er påvist en høy statistisk korrelasjon mellom ønsket parameter og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Kommunens rapportering i henhold til 11-5 skal likevel være basert på parameterne BOF, KOF og SS. 5 CR Vurdering av analyseresultater

230 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lovdata Page 70 of Tabellen under gjelder for renseanlegg omfattet av kravene i 14-6 til 14-8 og angir det største antall prøver som kan være over konsentrasjonskravet eller under renseeffektkravet for BOF 5, KOFCR og SS etter prøvetaking i henhold til Ved verifisering av hvorvidt konsentrasjonskravet i sekundærrensekravet for BOF5 og KOFCR overholdes, skal i tillegg den høyeste analyseverdien som er basert på prøvetaking under normale driftsforhold, ikke overskride konsentrasjonskravet med 100%. Rensegrad for tot-p og tot-n eller andre parametere som ikke er omfattet av første ledd skal være basert på årlig middelverdi. Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget. Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør. Antall prøver tatt i løpet av et år Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene Antall prøver tatt i løpet av et år Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene Varsling av overskridelse av rensekrav Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter snarest å varsle Fylkesmannen dersom utslippet er overskredet med 100% av det rensekravene tilsier. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Rapportering Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar Endring og omgjøring av tillatelse Fylkesmannen kan i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake Forholdet til eksisterende utslipp Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven med

231 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Evy Jensen Kipperberg Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 17/ /21811 Referatsaker Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 1

232 Sula kommune Saksbehandler: Kjetil Vikås Tlf Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: KVIK 12/ / F Vedrørende 110-sentralen sin funksjon i forhold til fremtidige responssentraler for velferdsteknologi i Møre og Romsdal Møre og Romsdal 110-sentral KF har det regionale ansvaret for mottak av nødmelding på 110 om brann, redning og akutt forurensing for 36 kommuner i Møre og Romsdal. 110-sentralen har en oppgaveportefølje vi skiller i to kategorier. Lovpålagte oppgaver vi som 110-sentral plikter å ivareta, og de ikke-lovpålagte oppgavene som styret i 110-sentralen har bestemt vi skal levere. De ikke-lovpålagte oppgavene refererer vi til som tilleggstjenester. Styret har bestemt at de tilleggstjenestene 110-sentralen leverer skal være nært beslektet til våre lovpålagte oppgaver, og som kan bidra til å verne om liv, helse og materielle verdier. Tjenestene Møre og Romsdal 110-sentral KF leverer fordeler seg slik: Lovpålagte oppgaver: o Mottak av nødmeldinger om brann, ulykke og akutt forurensing. o Mottak av nødmeldinger fra Politi og Amk. o Trippel varsling av andre nødetater. o Gi faglig råd og veiledning til den nødstilte. o Sende riktig og tilstrekkelig ressurs ved en hendelse. o Føre logg under hendelser, herunder lydlogg av samband og nød anrop. o Mottak av automatiske alarmer fra tiltaksbygg 13 o Varsling av FIG/sivilforsvar o Være fagsentral for brannvesen i aksjoner Ikke-lovpålagte oppgaver o Mottak av automatiske alarmer fra offentlige bygg og institusjoner samt næringsbygg. o Mottak av trygghetsalarm med brannvarsling. o Mottak av sikringsradio fra oppdrettsnæringen. o Mottak av heisalarm, innbrudd og andre driftsalarmer o Overvåkningstjenester som hører inn under brannalarm og/eller brannforebyggende tiltak o Varsling av kommunal kriseledelse Mottak av trygghetsalarm med mulighet for tilsluttet røyk/brannmelder har vært en tjeneste vi har levert for flere kommuner siden 110-sentralen ble etablert i Både styret og administrasjonen i 110-sentralen er tydelig på at dette er en viktig tjeneste som ivaretar den Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Organisasjonsnummer: Sjømannsvegen 1B Sjømannsvegen 1B ÅLESUND 6008 ÅLESUND 110-sentralen@alesund.kommune.no

233 mest risikoutsatte og sårbare gruppen i samfunnet. Andelen eldre som bor hjemme og er brukere av velferdsteknologi løsninger vil øke i årene fremover. Et tidlig varsel til brannvesenet er avgjørende for å verne liv og helse ved hendelser hos denne gruppen. I nyere tid har velferdsteknologi og løsninger for å motta og håndtere disse hatt mye fokus. Velferdsteknologien slik den fremstilles i dag tar sikte på å ivareta et langt bredere område enn dagens mottak i 110-sentralen med trygghetsalarm og tilknyttet brannalarm. Ved mottaket i 110-sentralen har vi frem til i dag kunne ta mot automatiske brannalarmer, analoge trygghetsalarmer og sikringsradio, samt heisalarm og innbrudd. I tillegg har vi tatt mot digitale trygghetsalarmer via Telenor Object som konverterer signalet fra digital til analog for vårt mottak. Møre og Romsdal 110-sentral KF har de siste årene gjort betydelige oppgraderinger på teknisk utstyr og infrastruktur. Gjennom fornying av teknisk utstyr og etablering av redundante løsninger på alle system som er overvåket av eget teknisk personell, har 110- sentralen nær 100% oppetid på kritiske systemer. 110-sentralen har også drift, support og vedlikeholdsavtaler for våre system og nødvendige støttesytemer ved eventuelt utfall. På våren 2014 gikk 110-sentralen til anskaffelse av nytt alarmmottak levert av Locus public safety. Det nye mottaket skulle hovedsakelig ta mot og videreføre eksisterende alarmportefølje og i tillegg være i stand til å håndtere mottak av digitale signal fra trygghetsalarm. Locus er en kjent aktør både innen brann helse og politi med blant annet flåtestyringssystemer for nødetatene og alarmmottak for en stor del av 110 sentralene i Norge. Locus er også leverandør ved Trondheim kommune helsevakt for mottak av velferdsteknologi. Locus har over tid jobbet med løsninger for håndtering av velferdsteknologi. Som leverandør av plattform for mottak i fremtidige responssentraler tilfredsstiller Locus helsedirektoratets anbefalinger om velferdsteknologiske løsniger for kommunene. Økonomiske konsekvenser: 110-sentralen har et driftsbudsjett på ca. 18 million hvorav 45% dekkes gjennom tilleggstjenestene. Resterende dekkes gjennom brukerbetaling fra kommunene som i dag utgjør 38,- pr innbygger. Mottak av trygghetsalarm gir foretaket en inntekt på ca. 1,6 million. Dersom inntektene fra trygghetsalarm slik de er i dag tas ut til drift av responssentraler, vil 110-sentralen måtte dekke inn tapet av disse inntektene gjennom økt brukerbetalingen som vil tilsvarer ca. 6 kroner pr. innbygger fro hele fylket. Drift av 24/7/365 mottak tjeneste med krav til høy oppetid er svært krevende og kostnadsdrivende.sammen med vår leverandør har vi sett på muligheten for å drifte fremtidige responssenter i regionen gjennom 110-sentralens tekniske infrastruktur. Dette vil gi disse tjenestene sikre løsninger med høy oppetid, overflyt mulighet ved stor pågang hos responssentralene, samt døgnkontinuerlig overvåkning med eget teknisk personell. Samtidig vil det være kostnadseffektivt å utnytte løsninger som allerede er etablert og eies av kommunene. Side 2 av 3

234 Styret i Møre og Romsdal 110-sentral KF har gjennom vedtak besluttet at administrasjonen skal se på mulighet for utnytte den tekniske infrastrukturen og kompetansen som er opparbeidet gjennom flere år inn i fremtidige løsninger for mottak av velferdsteknologi. Vedtak:010/17 Styret for 110-sentralen Vedtak: Styret og administrasjonen skal jobbe for at infrastruktur hos Møre og Romsdal 110- sentral blir brukt ved fremtidige responssenter for velferdsteknologi for fylkets kommuner. Styret ber administrasjonen informere med brev til kommunene, med oppdatert informasjon om hvordan 110-sentralen sin infrastruktur kan benyttes ved etablering av responssentraler i fylket samt hvilke økonomiske gevinster dette kan gi. Geir Thorsen Virksomhetsleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 3 av 3

235 Fra: Kjetil Vikås Sendt: onsdag 30. august Til: Sentralbord Emne: 12/ Vedrørende 110-sentralen sin funksjon i forhold til fremtidige responssentraler for velferdsteknologi i Møre og Romsdal Vedlegg: Vedrørende 110-sentralen sin funksjon i forh.docx.pdf Se vedlegg. ArkivReferanse:#903aeab033ff4ed3b dbd8e40c #ACOS.WEBSAK#

236 Sula kommune Ber om at brevet vert distribuert til: Ordførar Rådmann Dykkar ref: Vår ref: Dato: Oppmoding om busetting av flyktningar i 2018 Norske kommunar har dei siste åra gjort ein formidabel innsats med busetting og kvalifisering av flyktningar. Busetting er det første skrittet i integreringsprosessen i kommunen. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) takkar kommunen for innsatsen i dette arbeidet. No ber vi kommunen om å busette 10 flyktningar i Av desse, ber vi om at 0 plassar vert atterhaldt til einslege mindreårige. Frist for å svare på oppmodinga er 6. januar Kommunen må sende vedtaket sitt til post@imdi.no med kopi til nina.gran@ks.no og samstundes registrere det i IMDi sitt fagsystem for bosetting. For tilgang til fagsystemet og meir informasjon om planlegging og busetting, sjå Vi oppfordrar kommunane til å fatte presise vedtak for det talet på flyktningar som kommunen skal busette. Vedtaket skal ikkje inkludere familiesameinte eller ha andre atterhald. Bakgrunn for tala Dei siste prognosane viser at behovet for busetting i 2018 vil vere rundt flyktningar, inkludert 150 einslege mindreårige. Årsaka til redusert behov for busetting er at færre søkjer asyl i Noreg. Det betyr at om lag halvparten av kommunane som har busett flyktningar dei siste åra, vert oppmoda om å busette flyktningar i Kommunane som vert oppmoda vert beden om å busette langt færre enn tidlegare. Både statleg og kommunal sektor er samd om at det skal takast utgangspunkt i nokre felles kriterium ved vurdering av fordeling av flyktningar for Desse kriteria inkluderer innbyggartal, sysselsettingsnivå og resultat i introduksjonsprogrammet over tid. Kontakt IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I