BUDSJETT Forslag

Transkript

1 BUDSJETT Forslag

2

3 INNHALD 1. Innleiande kommentar side 4 2. Økonomisk situasjon side Kultur og oppvekst side Helse og sosial side Teknisk side Økonomiplan , Drift side Økonomiplan , Investeringar side Obligatoriske tabellar: Økonomisk oversikt drift side 77 Økonomisk oversikt investering side 78 Budsjettrapport 1A og 1B driftsbudsjett side 79 Budsjettrapport 2A og 2B investeringsbudsjett side Budsjett driftseiningane side Tiltak som ikkje er innarbeidd side 92

4 1. Innleiande kommentarar Økonomiplanen er kommunen sitt langtidsbudsjett, og skal gi eit realistisk bilete av inntekter og utgifter for dei komande fire åra. God økonomistyring og økonomisk handlefridom er nødvendig for gode kommunale tenester og god utvikling av Sulasamfunnet. Vedtatt økonomiplan i fjor for perioden blei saldert ved å bruke 58,9 million kroner av disposisjonsfondet. No ser det ut til at resultatet for 2017 blir bedre enn forventa, og vi bruker derfor lite av disposisjonsfondet i 2017 slik det ser ut medio november Rådmannen sitt framlegg til budsjett er basert på regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for Vedtatt økonomiplan i fjor avvik for Sula sin del i relativt liten grad frå dei føresetnadane som ligg i framlegget til statsbudsjett. Men regjeringa foreslår at eigedomsskatt må starte og eventuelt auke med ein promille mot tidlegare to promille. Dette er innarbeidd i budsjettforslaget til rådmannen, der det er forslag om ein promille egedomsskatt i 2018, og to promille dei tre neste åra i økonomiplanperioden. I tillegg er veksttilskotet tatt bort. I lys av dei komande økonomiske utfordringane for Sula kommune, vedtok som kjent kommunestyret i desember 2016 å sette ned ei politisk arbeidsgruppe for å vurdere reduksjon i driftsutgifter. Dette arbeidet må halde fram i året som kjem. Det er utarbeidd ein analyse om ressursbruk på dei ulike tenesteområda. Generelt viser analysen at Sula er mellom dei kommunane i landet som driv verksemda aller rimelegast. Etter rådmannen si meining er det i utgangspunktet ikkje rom for nye tiltak i økonomiplanperioden. Det er berre heilt nødvendige auke i kostnader som er innarbeidd. Når det gjeld nye investeringar, er det nye Rørstadmarka skule som særleg slår inn i økonomien i løpet av økonomiplanperioden. Strategisamarbeidet i ekommune Sunnmøre er sagt opp med verknad frå Digitalisering og IKT strategiarbeid blir uansett enda viktigare i tida som kjem. På grunn av ekstraløyving i kommunestyret er det i 2017 gjort mykje på infrastrukturområdet (fiber, trådlauspunkt). Kommunesektoren må ta store utviklingssteg framover, både som ledd i effektiviseringsarbeidet, men like mykje for å tilby gode løysingar for brukarar av kommunale tenester, og for innbyggarane elles. Dette utviklingsarbeidet i Sula kommune er meir omtalt i kapitla frå tenesteområda. IKT-investeringar er lagt inn med kroner 3 mill. i åra 2018 og 2019, og kroner 2 mill. i 2020 og Budsjettforslaget vert saldert ved følgjande disposisjonar og føresetnader: innføring av eigedomsskatt: ein promille i 2018, to promille bruk av omlag 65 million kroner frå disposisjonsfond i løpet av fireårsperioden. ved å legge til grunn ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 prosent som følgje av forventa folketalsauke i Sula. Både skatt og folkevekst er usikre tal. I kapittel 2 gir rådmannen eit oversyn over den økonomiske situasjonen for Sula kommune, samt forslag til statsbudsjett for 2018 frå regjeringa. Sjølv om den endelege behandlinga av statsbudsjettet ikkje er ferdig i Stortinget, ventar vi ingen vesentlege endringar. 4

5 Kommunen har klart å få gode driftsresultat siste åra. Dette gjer at Sula kommune har om lag 84 million kroner på disposisjonsfond ved inngangen til budsjettåret Fire forhold pregar forøvrig den økonomiske situasjonen i Sula kommune: lave frie inntekter samanlikna med andre kommunar lave kostnader på så godt som alle tenesteområda ift behov og samanlikningskommunar bruk av disposisjonsfond for å saldere budsjetta i økonomiplanperioden høg og aukande gjeld gir auka utgifter til renter og avdrag Sula kommune har like fullt makta å ha god kontroll, handlefridom og økonomisk styring. Dette skuldast fleire faktorar. God budsjettdisiplin i einingane er kanskje den aller viktigaste enkeltfaktoren. Figuren under viser kommunen sin ressursbruk når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (KOSTRA 2016): Figuren viser at Sula kommune gjennomgåande korrigert for berekna utgiftsbehov - bruker mindre ressursar på dei fleste tenesteområda samanlikna med landsgjennomsnitt og samanlikna med nabokommunane. Folketalsutvikling Den historiske folketalsutviklinga i Sula viser at veksten varierer ganske sterkt frå år til år sjølv om den langsiktige trenden har vore jamn vekst. Den sterke folketalsveksten som Sula har hatt dei siste åra, har blitt litt svakare dei tre siste åra: 5

6 Folketalsprognose, middels nasjonal vekst , % 03 % 02 % 02 % % 01 % %01 % 01 % 01 %01 % 01 % % 0,03 0,025 0,02 0, % 0,01 0, Folketal Vekst siste år Prognosane dei neste ti åra viser ein folkevekst på om lag ein prosent årleg. Og det er dei eldre (67 år og eldre) som synest å vekse mest Barnehage (0-5 år) Grunnskule (6-15 år) Vidaregåande (16-19 år) Vaksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) 6

7 Sula har over tid hatt sterk folkevekst. Dette er grunnleggande positivt, men det fører samtidig til stort behov for kommunale tenester og medfølgande utgifter for å finansiere desse tenestene. Særleg har dette dei siste åra gitt seg uttrykk i oppvekstsektoren. I åra frå 2010 til 2015 har Sula hatt sterk vekst i dei yngste aldersgruppene, og dermed sterkt aukande barnetal i skular og barnehage. Gjennom strukturendring og utbygging på barnehageområdet dei siste åra, har Sula kommune lykkast med å effektivisere drifta og innfri barnehageretten. Etter prognosane vil veksten i desse aldersgruppene flate ut i økonomiplanperioden. Sjå meir om dette i kapittelet om kultur og oppvekst. Den første eldrebølga (alder 80+) slo inn over Sula i perioden Sula satsa bevisst og sterkt på heimebasert omsorg. Talet på plassar for heildøgns omsorg er ikkje auka i desse åra. Frå 2015 til 2025 aukar aldersgruppa år svært sterkt. Og frå 2025 slår den neste eldrebølga inn for fullt. Sjå nærare om dette i kapittelet om helse og omsorg. Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vore svært varsom med å ta opp ny gjeld, og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur, begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra, særleg som følgje av nye skular i Solevåg og i Langevåg, ny barnehage i Langevåg samt nytt bukollektiv for personar med demens. I økonomiplanperioden er det særleg ny skule på Rørstadmarka som slår inn i økonomien. I tillegg held vi fram med allereie budsjetterte investeringar knytta til gjennomføring av kommunedelplanen for avløp. Nytt helsehushus er lagt inn med ein liten sum i 2018 (utgreiing/skisse), og 100 million kroner (usikkert tal) i Det betyr at kostnadane til renter og avdrag for nytt helsehus ikkje slår ut i økonomiplanperioden. Lånegjelda har auka frå 542 million kroner i 2012 til 778 million kroner i I rådmannen sitt forslag til økonomiplan vil lånegjelda auke til 1,2 milliard kroner i siste del av økonomiplanperioden. Det er imidlertid verdt å merke seg at mykje av denne auken er lån knytt til sjølkost, jf. m.a. kommunedelplanen for avløp. Etterfølgjande figur viser utviklinga i lånegjeld: 7

8 Auka lånegjeld kjem også til uttrykk når vi ser på lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter (2016): Denne har auka jamt og trutt: I 2012 var talet 94,2%, i ,7% og i ,4% av brutto driftsinntekter. 8

9 Sula har hatt kraftig auke i lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter dei siste tre åra, og ligg klart over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7, gjennomsnittet i Møre og Romsdal, landsgjennomsnittet, og nabokommunen Ålesund. Giske kommune ligg imidlertid langt over Sula kommune. Lånegjelda pr. innbyggar i Sula er kr i Sjølv om mykje av auken i gjeld er lån knytt til sjølkost og rentekompensasjon, bør Sula kommune vere varsom med nye tunge investeringar. Inntekter Omlegginga av inntektssystemet i fjor (knytta til kommunereforma) svekka inntektssida i Sula med omlag 7,1 million kroner. For 2018 er veksttilskotet (3,9 mill. kroner) også ute. I 2018 vil vi få kr i skjønnsmidler frå fylkesmannen. Inntektssida er gjort nærare greie for i kapittel 2. Vedlikehald og investeringar i bygg og anlegg Sula kommune eig og forvaltar ei stor bygningsmasse, og mange kommunale anlegg og vegar. Det er foreslått samleløyving til vegar på årleg kroner 2,6 million i økonomiplanperioden. Vi har allereie gjennomført store investeringar i teknisk infrastruktur for vatn og avløp. I økonomiplanperioden er det foreslått ytterlegare til saman 65 million kroner til investeringar i vassforsyning og avløp. Dei store investeringane i vatn og avløp gir høgare kommunale gebyr i økonomiplanperioden. Det pågår samarbeid med Ålesund kommune om utgreiing av nytt felles renseanlegg. Dette blir å ta stilling til i Ny Rørstadmarka skule og nytt helsehus er gjort kort greie for tidlegare. Av andre viktige investeringstiltak med foreslått løyving i 2018 kan nemnast: Ombygging Langevåg skule med kroner 6 million. Uteområda i skular og barnehagar med kroner 4 million i 2018, og kroner 3 million i Utviding/nye klasserom Solevåg skule med 12 mill kroner. Ombygging gymbygg Sula Ungdomsskule med kroner 6 million. 9

10 Resultatframskriving i økonomiplanperioden I budsjettforslaget til rådmannen er det lagt inn nokre heilt få nødvendige driftstiltak særleg nye lærarstillingar, innanfor butenesta og i barnevernet. Vi har også foreslått implementert regjeringa sine satsingar innanfor tidleg innsats, helsestasjon, rus og psykiatri mv. Likevel er det mange behov det ikkje er funne plass til. Investeringstiltaka er i stor grad nødvendige investeringar knytta til kapasitetsbehov og nødvendig opprusting i tillegg til investeringane innanfor VAR-området. For å saldere budsjett og økonomiplan foreslår rådmannen å innføre eigedomsskatt i Sula kommune i tråd med vedtatt økonomiplan i fjor. Dette er isolert sett ikkje ønskeleg, men behova for å ha gode kommunale tenester og investere for framtida i Sula - er etter rådmannen si oppfatning så sterke at dette er nødvendig. Sjølv med innføring av eigedomsskatt etter lave satsar ein/to promille blir økonomiplanen saldert ved å bruke 65 million kroner av oppsparte disposisjonsfond. Dette betyr at alt utviklingsarbeid i Sula i tida framover må rettast inn på å organisere og investere for effektiv drift med god kvalitet. Oppsummering Sula har lave totale inntekter samanlikna med landsgjennomsnittet. Utgiftene er også lave i forhold til store og aukande behov i tenestene. Sula kommune har over tid hatt sterk vekst i aldersgruppa 0-15 år. Dette har ført til behov for nye barnehageplassar og fleire skuleklasser. No ser vi at presset på barnehageplassar er avtakande, og dei store barnetala fører til press på kapasiteten i skulane. Det aukande talet på eldre i perioden har ført til auka press på heimetenestene og behov for omsorgsbustader og heildøgns omsorgsplassar. Opninga av nye demensbustader i Molværsvegen 17 er eit positivt realisert tiltak i så måte, og får sitt første heile driftsår i Aukande låneopptak over tid, fører til press på økonomien i Sula kommune. Rådmannen sitt forslag til økonomiplan er saldert ved å bruke om lag 65 million kroner av opparbeidde disposisjonsfond. I dei påfølgjande kapitla ser vi først nærare på den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Så blir kultur og oppvekst, helse og sosial og teknisk område nærare omtalt i eigne kapittel. 10

11 2. Økonomisk situasjon Utviklingstrekk I 2016 hadde Sula kommune eit positivt nettodriftsresultat på 3,4 %, 20,9 mill. kroner. Nettodriftsresultat er dei midlane ein har til avsetning og eigenfinansiering av investeringar. Det ideelle er eit netto driftsresultat på minst 1,75 % av bruttoinntekter. RESULTATUTVIKLING: Nettodriftsresultatet varierer sterkt i kommunen, skatteinngang og avkastning/tap på finansielle instrument er dei faktorane som har variert mest Renteinntekter og finansielleinstr Sula kommune er ein vekst kommune med låge frie inntekter. Men avkastning på finansielle instrumenter, skatteinntekter over det budsjetterte og ikkje minst god budsjettdisiplin i driftseiningane har vore med på å gi gode resultat. Dette har medført at vi har satt av midler på fond, overskotsfondet er berekna til 83 mill. kroner etter Med store investeringar og aukande låneopptak så vil det meste av desse midlane bli brukt i økonomiplanperioden. Kostra nøkkeltal Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 2,2-0,8 2,6 4,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 2,4 0,1 3,5 5,5 Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 4,8 4,6 3,9 3,6 3,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 110,4 104,7 100,9 97,8 94,2 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 37 39,8 24,2 34,4 33,9 Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekt 31,6 31, ,8 31,5 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 43, ,8 43,5 42,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger

12 Brutto driftsresultat viser kva kommunen har igjen av inntekta når dei løpande driftsutgiftene er betalt. I åra 2012 og 2013 vart mva kompensasjon ført via driftsrekneskapen, for 2013 var mva kompensasjonen 1,2 % av bruttodriftsinntekter og for 2012 var den 4,7 %. Tek ein omsyn til dette var brutto driftsresult betre i 2013 enn i Frå 2014 vart ikkje mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen ført via driftsrekneskapen. Åra 2016 og 2015 er dei 2 beste åra i perioden. Netto driftsresultat er resultatet etter netto renter- og avdrag og utbytte korrigert for avskrivninger. Interne transaksjoner som bruk og avsetning fond, føring av tidlegare års meir/mindreforbruk samt overføring til investeringsrekneskapen er ikkje med i berekninga av netto driftsresultat. Dei 2 siste åra har vi vore innfor det anbefalte resultatet på 1,75 %. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og skal gi eit uttrykk for likviditeten til kommunen. Vi ser også at langsiktig gjeld aukar sterkt både i % av brutto driftsinntekter, 94,2 % i 2012 og 110,4 % i 2016, og lånegjeld i kroner pr. innbyggar kr til kr Denne utviklinga vil halde fram i økonomiplanperioden. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser kor mykje av driftsinntektene som går til avdrag og netto renter/utbytte. Rentebelastninga vil variere avhengig av rentenivå og avkastning på likvide midlar og midlar til langsiktig forvaltning. Med aukande lånegjeld vil stadig meir av driftsinntektene gå til renter og avdrag Sula Ålesund Giske Gruppe 7 Møre og Romsdal Landet u/oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,3 3,3 3, ,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,4 2,3 1 4,2 3,5 4,1 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,8 5,9 8,6 4,3 5 4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 13,00 1,00 0,60 10,70 5,50 8,00 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 37 15,2 29,2 26,3 22,1 21,3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 110,4 102,4 155,2 86,1 100,4 81,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 228,6 243,4 281,6 208,9 241,4 213,9 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 106,1 110,3 107,3 105,1 122,4 114,1 Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter, konsern 31,6 36,2 34,2 35,6 30,4 33,7 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 43,3 26,8 37,3 34,3 32,7 31,2 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern Sula kommune tilhøyrar gruppe 7 som er mellomstore kommunar med lave bundne kostnader pr. innbyggar, og lave frie disponible inntekter. Lånegjelda aukar sterkt i Sula kommune, måler ein det i % av bruttodriftsinntekter er det berre Giske av samanlikningsgrunnlaget som har høgre gjeld. Målt i netto lånegjeld pr. innbyggar så har vi hatt ein sterk auke, men er fortsatt under gjennomsnittet i Møre og Romsdal. Sula kommune har meir i disposisjonsfond enn samanlikningsgrunnlaget. Kommunesektoren i statsbudsjettet for 2018 Statsbudsjettet legg opp til ein vekst i kommunane sine frie inntekter på 3,8 mrd. Gjennomsnittleg løns- og prisstigning vert anslått til 2,6% neste år og lønsvekstanslaget er på 3%. 12

13 Vekst i kommunesektoren i mrd. Kroner Frie inntekter 3,80 Demografi -2,20 Pensjon -0,35 Tidleg innsats i barnehage og skule -0,20 Opptrappingsplan rus -0,30 Forebyggande tiltak for barn, unge og familier -0,20 Særskilt fordeling til ferjefylka -0,10 Handlingsrom 0,45 Veksten i frie inntekter i 2018 tek utgangspunkt i kva inntektsnivået ville ha vore utan auka skattevekst i Den faktiske realveksten i frie inntekter frå er anslått til -0,1 %. Sula kommune sine frie inntekter. KRD nyttar folketal pr til berekning av inntektsutjamninga, og for utgiftsutjamning. Folketalet pr skal til slutt brukast til berekning av inntektsutjamning. Tabellen under viser berekna frie inntekter for Sula kommune i statsbudsjettet. Budsjett 2017 Prognose 2017 STATS.BUD 2018 Nominell auke Nominell auke Rammetilskot eksl. Inntektsutjamning fra bud fra prognose 2017 Sum rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Skatteinntekter + inntektsutjevning Sum frie inntekter % - vis avvik 2,45 1,60 Kommunaldeflator er 2,6 %, den viktigast årsaken til realnedgangen er at veksttilskotet på 3,9 mill. kroner er ute. Skjønn fordelt av fylkesmannen vert endra kvart år. I 2018 vil vi få kr , kr er gitt på bakgrunn av kostnadane i barnevernet, kr er gitt på generellt grunnlag. Mykje av veksten i frie inntekter er lagt på skatteinntektene på bakgrunn av oppdatert prognose, dette er usikre inntekter. I rammetilskotet er det lagt inn forventninger om nye oppgåver eller endring i eksisterande oppgåver for kommunane. Tabellane nedanfor gir ein oversikt over dei største tiltaka (oppgåvekorrigeringar) og dei statlige satsingane. Innlemmingar- og korreksjonar 2018 I heile 1000 Innlemmingar Tilskot til fleire barnehagelærarar Korreksjonar Reduserte kommunale barnehageutgifter som følgje av auka kontantstøtte, heilårseffekt Auka foreldrebetaling i barnehage med 110 kr/mnd Statlege og private skular, auke i elevtal Statlige satsinger innanfor veksten i frie inntekter Mill. kr. Sula sin andel Tidleg innsats i barnehage Tidleg innsats i skule Opptrappingsplan rus Forebyggande tiltak for barn, unge og familier

14 Frie inntekter i økonomiplanen: Frie inntekter ikkje prisjustert Rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Sum rammetilskot eksl. Inntektsutjamning Skatteinntekter + inntektsutjevning Sum frie inntekter Inkludert i rammetilskotet Skjønn fordelt av fylkesmannen Vi har oppjustert dei frie inntektene slik: ,5% årleg auke pga befolkningsvekst Skjønnsmidlane er tatt med vidare sjølv om dei er svært usikre. Skattenivået er likt KS sine berekningar som tek utganspunkt i gjennomsnittet av kommunen sitt skattenivå dei tre siste åra ( ), som anslag for folketalet pr er det tatt utgangspunkt i folketalet pr oppjustert med halvparten av årsveksten for 2017 SSB MMML (lav innvandring) alternativet. Dette alternativet gir 1,2 mill. kroner meir i skatt og inntektsutjamning enn statsbudsjettet. Berekna skattevekst er alltid usikre tal. Vi har budsjettert med ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 %, dette er ikkje urealistisk utifrå forventa demografiske endringar, men vi må også ta høgde for at kostnadane vil auke. Vi har i økonomiplanen tatt høgde for fleire klasser, men dei demografiske endringane vil medføre at vi kanskje må auke drifta innanfor enkelte områder og omprioritere for eksempel frå barnehage til undervisning. Diagrammet under frå KS viser korleis utgiftsbehovet kan endre seg når ein bruker SSB sitt MMMM alternativ, og teknisk beregningsutval sin metodikk og forutsetninger. 14

15 Føresetnader i framlegg til budsjett og økonomiplan Lønns- og prisføresetnad Kommunaldeflator 2, Vi har brukt 2,6 % som pris- og lønsforutsetning i Den kommunale deflator i statsbudsjettet for 2017 er 2,6 %, lønsauke 3 % og andre utgifter 1,9 %. Vi har ikkje prisjustert inntekter og utgifter for , men indeksjustert renter og avdrag. Forventa lønsauke i 2018 og resultatet av dei lokale forhandlingane for 2017 med til saman 9,1 mill. kroner er budsjettert som «til disposisjon» og vil bli fordelt på sektorane. Regulering av betalingssatsane kjem opp som eigne saker, med unntak av husleiger som er regulet i forhold til konsumprisindeksen, dette er delegert til administrasjonen. Pensjonsutgifter Utgifter til KLP (kommunal pensjonskasse) og SPK (statens pensjonskasse) er ført med høvesvis 17 % og 12 % (+2 % frå arbeidstakarane). Pensjonspremien er det beløpet vi skal betale til pensjonskassa, og endeleg betaling kan avvike frå dei foreløpige berekningane dersom lønsutvikling, pensjonsutvikling, avkastning og talet på tilsette avvik sterkt frå det estimerte. Pensjonspremien med frådrag av arbeidstakarane sine 2 % er fordelt på dei ulike tenesteområda. Ser ein på KLP for 2017 så er det stor forskjell mellom betalt premie i prognose frå september 2016 til september Dette skuldast høgare avkastning og lågare lønsauke enn berekna. Samstundes vert premieavviket ned justert slik at samla kostnad er omtrent uendra, endeleg berekning vil vi få i januar For SPK har samla kostnader auka med 0,5 mill. kroner, men premieavviket har auka slik at netto auka kostnad er 0,1 mill. kroner. Pensjonskostnaden vert berekna utifrå prinsipp fastlagd i ein rekneskapsstandard og skal forsøke å gi ein fornuftig og jamn fordeling av pensjonskostnadane over tid. Avviket mellom pensjonspremien og den berekna pensjonskostnaden vert kalla premieavvik og skal reverserast. Premieavviket vart fram til 2012 amortisert (nedbetalt) over 15 år, frå 2013 over 10 år og frå 2015 over 7 år. Berekna premieavvik for Sula kommune vil vere 22,8 mill. kroner pr og 34,9 mill. kroner pr Renter og utbytte Lånerenta: Flytande renter Forslag Bergen Capital management renter i sertifikat og obl. marknaden 1,56 2,00 2,29 2,69 50 mill. kroner av låna er knytt til swapavtalar, 398,5 mill. kroner har fastrenteavtale og ytterlegare 258,5 mill. kroner er knytt til lån med rente og avdragskompensasjon. Inntekter knytt til husbankrente er budsjettert med rente lik flytande rente. Utbytte på midlar til langsiktig forvaltning og bankinnskot er budsjettert lik flytande rente, men med 0,5 % pluss på midlar til langsiktig forvaltning. Det er også forventningar om bruk av likviditet og fond utover i økonomiplanen. 15

16 Fondsforvaltning Pr har vi 83,9 mill. kroner til aktiv forvaltning. Det er forventa ein reduksjon i fond og likvide midlar i løpet av økonomiplanperioden. Pkt. 8.1 i finansforvaltningsreglementet gir denne definisjonen av langsiktige finansielle aktiva: Langsiktige finansielle aktiva er aktiva som ikkje skal nyttast til drifts- eller investeringsformål i rekneskap og budsjettåret samt økonomiplanperioden. Beløp til langsiktig forvaltning vert fastsett i årsbudsjettet og eventuelt i samband med enkeltsaker. Vi har eit kapitalfond på 63,6 mill. kroner som vil bli redusert med 6,4 mill. kroner i økonomiplanperioden, overskotsfondet vert redusert frå 83,8 mill. kroner til 17,8 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden. Utifrå dette så foreslår vi at beløp til aktiv forvaltning frå vert redusert til 70 mill. kroner, ytterlegare reduksjon må vurderast utover i økonomiplan perioden. Avdrag Vi har for alle år budsjettert med lengste lovlege nedbetalingstid etter rekneskapsforskriftene, dvs. eit gjennomsnitt på 30 år på gamle lån. Minimums avdragstid er lik gjennomsnittleg attståande avskrivingstid på realaktiva. Låneopptak og utvikling av samla gjeld Investeringane i økonomiplanperioden er tilnærma 100 % lånefinansiert med unntak av mva kompensasjon. Utvikling i lånegjeld Forventa utvikling i lånegjeld IB lån til investeringar Låneopptak VAR Låneopptak andre investeringer Avdrag (25 852) (37 331) (32 517) (36 394) (42 092) UB lån til investeringar Gjeld pr innbyggar, heile Låneopptak VAR samsvarer med prognose i sjølvkost kalkyla. Gjeld med inntekter knytt til husbankrente og - 5 års Nibor (VAR) Pr Vatn, avløp og renovasjon Omsorgsbustader Reform skulepakken Skulepakke II Kyrkjelege formål Sum Lån utan rente- og avdragskompensasjon

17 Som ein ser av tabellane så er ein del av låneauken ein konsekvens av investeringar innan vatn og avløp. Renter og avdrag på desse investeringane skal finansierast gjennom auke i årsgebyr. Avsetningar og bruk av avsetningar i økonomiplanperioden Disposisjonsfond Risikoreguleringsfond Diverse formålsstyrte fond: - Tettstad 100 KNM 100 Flyktningefond Overskotsfond pr Overskot Budsjettert brukt i Forventa mindreforbruk Overskotsfond pr Forbruk i økonomiplan perioden Overskotsfond pr Bunde driftsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Overskotsfond pr Dette er fond med midlar som bunde til ulike formål og det vil bli brukt eller avsett midlar sjølv om det ikkje er budsjettert. 17

18 Ubunde investeringsfond Avsett til eigenkapital Saldo pr Flytta til fond salg av eigedom Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Budsjettert bruk i økonomiplan perioden Eigenkapitalfond pr Fond salg av eigedom: Saldo pr Flytta fra kapitalfondet Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i Fond salg av eigedom pr Bundne investeringsfond Avsett til eigenkapital Saldo pr Avsetningane her er innfridde startlån som skal gå til nedbetaling av husbanklån. Likviditet Likviditeten er god, men korrigert for fondsmidlar og unytta lånemidlar vært likviditeten svekka. Difor kan ein ikkje anbefale å bruke opp heile kapitalfondet. Av disposisjonsfondet er det budsjettert brukt 66 mill. kroner. Det er berekna at vi normalt må ha frå 26 til 36 millionar kroner for å kunne betale ut lønn, skatt og sosiale utgifter, ved utbetaling av reguleringspremie til pensjonskassene kan vi rekne med ytterlegare 15 mill. kroner. 18

19 3. Kultur og oppvekst Visjon Barn som veks opp i Sula skal oppleve relevans, utfordringar, samanheng og mestring kvar dag i læringsreisa si. Alle skal møte høge forventningar og få kompetent hjelp når dei treng det. Barn som veks opp i Sula, skal fullføre vidaregåande skule. Visjonen i Kultur og oppvekst illustrerer vi slik for perioden For å påverke at borna i Sula får ein god start i livet, har vi fokus på trygge, tydelege og forutsigbare tilsette (autoritativt leiarskap), trygge og stimulerande læringsmiljø, relevant innhald og eit mangfald av metodar frå helsestasjonen til ungdomsskulen. Det vi gjer skal vere kunnskapsbasert; vi skal vite kvifor. PPT, skulehelsetenesta og barnevernet gir kompetent bistand i førebyggjande og hjelpande arbeid. I fritida er tilbod om aktivitet på biblioteket, i kulturskulen, på Dunken, i regi av utekontakten og gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Arbeidet i KO skal i hovudsak vere førebyggjande og bidra til å styrke folkehelsa i Sula. Dei som slit skal bli sett og få god hjelp. Kommuneplan Frå Samfunnsdel (K-sak 35/11) kap 3.2: Førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogisk tiltak. 19

20 Lovgrunnlag Innbyggjarane sine rettigheiter inn mot KO-sektoren er regulert i Lov om barnehagar (barnehagelova), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Lov om helse- og omsorgstenestene (helsesøster/skulehelsetenesta), Lov om barnevern, under omlegging Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) og Lov om folkebibliotek. I tillegg ei rekke forskrifter (t.d. fag- og timebyteplan, læreplanane for fag, rammeverk for digital kompetanse) ei mengd med rundskriv og Barnekonvensjonen til FN. Organisering 20

21 Oppvekst omtalt først, deretter Kultur. Ressursar Oversikt over årsverk i KO per , kommentarar knytt til einingane under STILLINGAR KULTUR OG OPPVEKST SUM 261,44 258,74 246,46 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 1) 23,95 22,07 20,78 Måseide skule 11,77 11,77 11,66 Fiskarstrand skule 14,23 14,23 16,10 Langevåg skule 1) 42,30 42,30 39,40 Sula ungdomsskule 38,03 38,03 39,10 Solevåg SFO 3,78 3,96 3,96 Måseide SFO 2,21 2,21 2,74 Fiskarstrand SFO 3,30 3,30 3,80 Langevåg SFO 7,39 7,39 6,44 Sunde Barnehage 9,00 9,00 9,60 Måseide Barnehage 16,00 16,00 16,00 Langevåg Barnehage 25,50 25,50 24,50 Molvær Barnehage 16,00 16,00 16,00 Vaksenopplæring etter Oppl-lov, kap 4-2(Mylna) 2,97 2,97 2,92 TBU (Barnevern, Helsestasjon og PPT og spesialpedagogar b 34,20 33,20 22,65 Kultureininga (eigen tabell 9,81 9,81 9,81 1) Nye klassar frå august 16 Kommentar til stillingsplanen Personalet utgjer hovudressursen i sektoren, både økonomisk og med tanke på å lukkast med tidleg innsats for dei yngste innbyggjarane. I barnehagen, der kommunen følgjer minstekravet for grunnbemanning i dei kommunale barnehagane, er det lite endring, veksten i barnetalet ser for tida ut til å stabilisere seg i Sula, etter fleire år med eksplosiv vekst. Kommunale barnehagar er Molvær, Langevåg, Måseide og Sunde. Private er Hatlebakken, Nymarkbakken, Gnist, Rørstadmarka, Vasset og Røde kors open barnehage. Kommunen har eit likeverdig ansvar for borna på fleire områder uavhengig av om dei går i kommunale eller private barnehagar og leiarane i private og kommunale barnehagar samarbeider om inntak og kvalitetsutvikling i barnehagane i Sula. Midlane/stillingane til born med behov for særskilte tiltak, skal såleis dekke tiltak til born, både i kommunale og private barnehagar. Trass i veksten, 7 nye avdelingar, er årsverk til spesialpedagogiske tiltak i barnehagen det same som i Det inneber ei betydeleg innstramming i ei lovpålagt teneste til dei minste og mest sårbare innbyggjarane i Sula. For nokre få born er tiltak allereie så omfattande og 21

22 vedvarande at det er laga eigne planar etter helselova (IP) der ein skildrar behov og innsatsen over tid og på tvers av sektorane. Foreldrebetalinga følgjer nasjonale makssatsar (eiga sak). Bjørn Brox (Framsikt Analyse) forklarer relativt høge driftsutgifter i bhg med to tilhøve; Høg andel barn med barnehageplass og mange barn utan rett på plass, i private bgh (Sula kommune får regninga). For første gong ser det ut til at Sula kommune vil tene på pendling men inntektene kan vere noko høgt budsjettert i I grunnskulen har Sula framleis ein struktur med fem grunnskular. Barneskulane er Solevåg, Måseide (fådelt), Fiskarstrand og Langevåg skule. Ved alle barneskulane er det SFO tilbod til klasse, og i for born med funksjonshemming. Anbodsgrunnlag for ny skule på Rørstadmarka er under utarbeiding. Rørstadmarka skule vi samle Måseide og Fiskarstrand skular og bidra til ein meir fornuftig skulestruktur og betre ressursutnytting. På Sula ungdomsskule samlast elevane frå dei fire barneskulane til dei siste tre åra i grunnskulen. Frå skuleåret 2011 og fram til i skulestart 2018 har det skjedd vesentlege endringar. Klassetalet har auka med 11 nye klassar. I tillegg er det innført valfagstimar på alle trinn i ungdomsskulen og ein ny time i naturfag på mellomtrinnet. Tiltaka er underfinansiert. Driftsramma for 2018 gjenspeglar på langt nær den veksten skulane har opplevd dei siste 7 åra. Totalt snakkar vi om ei innstramming i drifta på vel 12 lærarårsverk på få år. Det som har redda barneskulane der veksten har vore størst, er statlege midlar til auka lærartettleik. Sula kommune har motteke siste åra. Kvar ny klasse skal minimum ha ein lærar i kvar time. Deretter kjem timar til å dele klassen i praktiske fag og timar til enkeltvedtak om spesialundervisning etter tilråding frå PPT. Nokre elevar har og personleg assistent gjennom heile dagen, grunna helsetilstanden/store funksjonsnedsettingar. I snitt trengs minimum 1,4 årsverk i barneskulen og 2 årsverk i ungdomsskulen for å dekke oppgåvene i ein ny klasse. For å ha lærar til dei nye 1.klassingane, har dei to største barneskulane måtta tilsette lærar ved skulestart og finansiere dette ved å redusere andre driftskostnader, styrking og spesialundervisning. Dei store kulla har no nådd ungdomsskulen som i skuleåret 2017/18 med 31 elevar i alle klassar, ikkje har hatt midlar til å opprette ein ny 8. trinnsparallell. Hausten 2018 vil skulen difor få ein ny parallell på både 8. og 9. I 2016 og -17-budsjetta fekk dei to største skulane tilført midlar til lærarar i nye klassar, men ekstreminnstramminga i åra før, gjer at ein stor andel Sulabarn får grunnopplæringa si av ufaglærte. Bjørn Brox (Framsikt Analyse) stadfesta situasjonen i Sulaskulen, då han i presentasjonen sin uttalte følgjande: Med dagens skulstruktur, er skuledrifta i Sula «skvisa». Ressursknappheit i skulen går først og fremst ut over opplæringa til dei mest sårbare borna, men det påverkar og kvaliteten på opplæringa generelt, og høge krav i kombinasjonen låg lærartettleik (store grupper) medfører eit stort press på dei tilsette. Andelen born som treng spesialundervisning, er framleis høg samanlikna med andre. Skulane ber om lærarar til nye klassar og forsterkande tiltak, samt ei generell styrking av tidleg innsats til born som strevar, som t.d. vidareføring av tiltakskoordinatorstillinga retta mot forebyggjande lavterskeltilbod. 22

23 SFO. Intensjonen med SFO er at ordninga skal møte foreldra si arbeidstid med ein stad borna kan vere før og etter obligatorisk skuletid. Her skal borna få omsorg, mat, kvile, men og få høve til å utfalde seg utifrå eigne interesser saman med andre i ein arena som bidrar til å trygge born sine oppvekstvilkår og kan ha førebyggjande effekt. SFO skal vere ein plass der ungar vert sett og får utfalde seg gjennom eit mangfald av aktivitetar. Gode SFO-ar er tilpassa borna sine behov og lokal kultur. I Sula er det i snitt knapt 18 born per vaksen (frå 16 på Måseide til 23 på Langevåg, styrking til born med nedsett funksjonsevne ikkje med). SFO er eit av dei områda vi må sjå nærare på, i følgje Framsikt analyse er ordninga dyr i Sula. Men også her spelar andelen brukarar inn, i Sula nyttar ein relativt høg andel seg av ordninga. Foreldrebetaling dekker ikkje driftsutgiftene, men rådmannen foreslår ikkje å heve satsane i Satsane vert foreslått justere i tråd med kommunal deflator, med verknad frå , slik at ordninga i alle fall held tritt med normal løns- og kostnadsutvikling. Justeringa gjeld og dropintimar for born med og utan fast plass. Nye satsar vert lagt fram i eiga sak. Vaksenopplæring. Stillingane er knytt til opplæringa på Mylna (rehabiliterande og habiliterande opplæring etter opplæringslova kap 4A-2 ). For tida er det eigen rektor i eininga (personleg ordning). TBU - Tiltakseining for barn og unge. Vedtaket om samlokalisering er sett på vent, grunna rombehov i andre einingar, men dei tilsette har framleis von om å komme under same tak. Eit godt døme på korleis samlokalisering styrkar samhandling, ser vi på helsestasjonen; der har det oppstått eit godt fagleg samarbeid på tvers av organisering, mellom kommunepsykologen og helsesøstrene som har kontor vegg i vegg. I 2017 fekk TBU ansvaret for bustad til einslige mindreårige flyktningar, organisatorisk lagt til barnevern. TBU auka staben med 9 årsverk til denne drifta, i løpet av 2017 redusert med eitt årsverk. Det vert vurdert å avvikla bustaden i løpet av våren 2018, talet på busette er for lågt til å forsvare drift. Samorganisering av dei tre fagområda Helsestasjonen/ skulehelsetenesta, Barnevernet og PPT og eit systemisk tettare samarbeid med barnehagar og skular, har styrka kvaliteten i tilbodet til born og unge i Sula. For enkelte er tverrsektoriell samhandling ein kritisk suksessfaktor. Med veksten i barnetalet og nye, omfattande og statleg definerte oppgåver i TBU, strevar sakshandsamarane med å ta unna melde saker. Kravet om å halde rammene, har ført til at særleg barnevernet har måtta prioritere hardare og over tid har hatt høge tal på fristbrot. Konsekvensane er uforsvarleg drift og tenesteyting. Innan alle tre fagområda deler dei tilsette i TBU uroa i barnehage og skule over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp. Helsestasjon og skulehelsetenesta si oppgåve og kompetanse i Sula er å avdekke og forebyggje helseproblem, hos barn og ungdom 0-20 år. Skal ein ha eit håp om å redusere utgiftene til barnevern, er det avgjerande at denne tenesta er rigga til å arbeide systematisk med førebyggjande tiltak og tidleg innsats. Når innbyggjarane vert gravide, skal dei få tilbod om svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Dei som arbeider i tenesta har ei viktig rolle i å sikre ein god omsorgssituasjon gjennom tiltak for å styrke foreldra si mestring i foreldrerollen, førebyggje, avdekke og avhjelpe rusproblematikk og vald i nære relasjonar - og samarbeide tett med barnehage, skule, PPT og barnevern, for å følgje opp uro for eit barn. Når barnehagen aukar med ei avdeling eller skulane med nye klassar, er auken like mange nye brukarar i denne delen av tenesta. Når ferske rapportar om helsetilstanden i Sula syner at mange ungdommar i Sula slit psykisk, så kan innsatsen frå helsesøster vere nett det som hjelper ungdommen til å ta betre vare på seg sjølv og helsa si. Leiar ynskjer å vidareføre og styrke lavterskeltilbodet (sjå kap 3.1 i HS-plan ), som kan hjelpe i familiar og drive ulike samtalegrupper i ein akuttfase - og dermed unngå at vanskar eskalerer. Vidare skal tenesta avdekke nedsette funksjonar hos barn og samarbeide om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, som kronisk sjukdom og funksjonsnedsetting. Skulehelsetenesta er og, 23

24 saman med barnehage, skule og PP-tenesta, viktige aktørar i arbeidet med å fremje barn og unge sitt læringsog utviklingsmiljø - og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk miljø for borna i skule og barnehage. Helsesøstrene samarbeider med omsorgstenesten og andre helsetenester i HS, om tilbod til enkelte born og unge (IP). Til skulehelsetenesten er det pt avsett 2,4 årsverk, fordelt på skulane slik: Langevåg skule 3,5 dagar (461 elevar), Solevåg skule 1 ½ dag ( 230 elevar), Fiskerstrand skule 1 dag (142 elevar), Måseide skule ½ dag (84 elevar), Sula ungdomsskule : 3,5 dagar (326 elevar). To av dagene er finansiert via prosjektmidlar frå Helsedirektoratet, desse går ut i juni Behovet er stort, og det er sterkt ønska å minske avstanden til normtalet frå Helsedirektoratet (støtta av Utdanningsdirektoratet) som rår til ei helsesøsterstilling per 300 elevar, altså 4,2 årsverk i Sulaskulen. Leiar ber om å få styrka skulehelsetenesta med 50% stilling helsesøster, og om å få auka rom for lavterskeltilbod på rettleiing i heimen (forebygging) og koordinering av tiltak i akuttsituasjonar, 100 % stilling. PPT si oppgåve og kompetanse er å bidra til heilskap og samanheng i opplæringa i Sula for born i alderen 1-15 år. Med ein auke i talet på barnehageavdelingar (+7) og skuleklassar (11) på 7 år, får PPT automatisk tilsvarande nye oppgåver. Det er heller regelen enn unnataket, at det i kvar barnehageavdeling/ skuleklasse er eitt, eller fleire, born som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging, t.d har det så vanskeleg at åtferda krev eit ekstra blikk og ekstra hender. PPT har ansvar både for å rettleie lærarar og assistentar ute om korleis dei best kan legge til rette for barnet/eleven si læring i fellesskapet, dvs arbeidet med tidleg innsats. Dei organiserer nettverkssamlingar for småskulane og barnehagane, for å sikre at dei borna som slit, møter vaksne som forstår og kan hjelpe dei å fungere i fellesskapet. Frå fekk vi ei endring i barnehagelova som pålegg PPT ansvaret for å gi rettleiing til ni barnehageeiningar her i Sula. Det følgde ikkje ressursar med endringa. Rettleiingsansvaret er knytt til både fagleg og sosial læring, og skulemiljø / mobbeførebygging. PPT skal i tillegg gjere utgreiingar og undersøkingar når læraren og foreldra ikkje har tilstrekkeleg kompetanse til å avdekke kva tiltak som kan gi eit barn den tilrettelegginga det har krav på. Undersøkingane skal gi råd om korleis tilsette og føresette kan hjelpe barnet. Også born som ikkje går i barnehage, har rett til hjelp frå PPT. Leiar ber igjen om å få styrka dette arbeidet med 50 % stilling, frå Barnevernstenesta si oppgåve og kompetanse er å bidra til at barn og unge i Sula har trygge oppvekstvilkår med forsvarleg omsorg. Får barnevernet melding om barn og unge frå 0-18 år, som lever under tilhøve som kan skade helse og utvikling, skal dei undersøke saka og gi naudsynt hjelp som sikrar betre omsorg, primært i heimen /i anna nær familie, eller, når det er best for barnet; i fosterheim eller institusjon. Om det er aktuelt med ettervern, har barnevernet ansvar til ungdommen er 23 år. Å sikre at borna som er under omsorg av barnevernet, fullfører skulegangen, er eit nasjonalt satsingsområde. Fylkesmannen har over tid hatt tilsyn med barnevernet i Sula, grunna omfattande fristbrot. Dei har peikar på fleire utfordringar, det eine er kapasitet, det andre er opplæring, rutinar og dokumentasjon internt. Fylkesmannen meinte det eine kan henge saman med det andre. I etterkant av tilsyna har over tid vore arbeidd systematisk med å betre kvaliteten og systematikken i sakshandsaminga, i tråd med råd og pålegg etter tilsynet. Arbeidet har gitt resultat, men det er framleis stort press på kapasiteten og ein maktar ikkje å sette av tid til viktig kompetansebygging som i neste omgang kunne redusere kostnadane på tiltakssida. 24

25 Leiar ber om å få styrka barnevernet med 100 % stilling i Behov i drifta i oppvekstsektoren Oppveksten kjem ikkje i reprise. Når barn lærer sosial dugleik, sjølvregulering, språk og matematikk dei første leveåra, klarer dei seg fagleg og sosialt betre på skulen og vidare i utdanning og arbeidsliv (Agderprosjektet). Dei fleste borna får med seg dette, men for mange står det mykje på spill - og ein barnehageplass og møtet med fagleg dyktige tilsette i dei kommunale tenestene kan vere avgjerande, då dette er basisdugleik som kan stimulerast t. d. gjennom leik og leikeprega aktivitet i barnehage og skule. Dei innmelde behova er nøkterne og dei fleste framlegga er meldt fleire år på rad. Einingsleiarane har teke inn over seg at kommunebudsjettet ser stramt ut framover, men dei slit med å få til forsvarleg drift der dei unngår lovbrot på felt som er sterkt regulert av lover og forskrifter: Ein elev skal ha eit gitt tal undervisningtimar i gitte fag/kompetansefelt med kvalifisert lærar, kva elev har krav på tilpassa opplæring med spesialundervisning dersom ein ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet. Krav til miljø, helse og tryggleik for borna i barnehage og skule er forskriftsfesta i 23 paragrafar. Alle nyfødde skal ha besøk av helsesøster, etter kvart skal dei ha vaksiner og alle skal ha informasjon på eit språk dei kan forstå. Når barnevernet og PPT får ei melding, skal meldingane følgjast opp og tilsette med relevant kompetanse må gjere dette arbeidet. Fristbrot i barnevernet vert påtala av fylkesmannen, som og peikar på at underbemanninga har fleire uheldige konsekvensar for arbeidet med å sikre forsvarlege arbeidsprosessar, dokumentasjon og opplæring og rettleiing til dei tilsette. Handlingsrommet for «smarte grep» er absolutt til stades i også i oppvekstsektoren, men all omstilling krev noko ressursar og merksemd. Ei typisk utfordring i sektoren er forstillinga om at omorganisering av tenesteområda i TBU fører til økonomisk innsparing i drifta på kort sikt. Oppfatninga vert ein reell trugsel mot kapasiteten og kvaliteten i arbeidet. Auken i kostnadar til klienttiltak, gjev lite handlingsrom for å tilpasse talet på dei som skal løyse sakene, til mengda av saker. Konsekvensen er alvorlege både for tenestekvalitet til innbyggjarane - og i eit HMTperspektiv. Effekten av gode tenester i sektoren, er langsiktig, og ligg i at dei universelle tenestene kan gjere ein så god jobb at berre dei færraste treng tiltak på det selekterte og dedikerte nivået. Vidare i at når nokon treng hjelp frå kommunen, får dei rett hjelp raskt slik at situasjonen faktisk endrar seg til det betre, i staden for å eskalere. Midlane som er sett av til å hjelpe og legge til rette for dei mest sårbare og ressurskrevjande borna, er ikkje tilpassa veksten i barnetalet. Når det kjem born med 1:1 behov, vert utgiftene større enn det dei fordelte kronene kan dekke. Utfordringa er like eins i SFO. Nøkkeltal for undervisning dokumenterer ei kraftig innstramming over fleire år. Rektorane anstrengar seg for å tilpasse auken i undervisningstimar og naudsynt utstyr til kvar elev innanfor ei stadig strammare ramme. For å få dette til, er timane til klassedeling og gjennomføring av enkeltvedtak redusert betydeleg. Det vert fira på kravet til kompetanse for å få kvardagen til å gå rundt. Sula er på lista over dei 100 kommunane i landet Effekten av tenestene i oppvekstsektoren er langsiktige som har lågast lærardekning og høgast andel av spesialundervisning. Det er vanskelg å snu dette når ein manglar folk. Omlegging av lovverket for barnevernet og barnehage, innebar nye oppgåver og ansvar for TBU frå

26 Totalt er det frå dei ti driftseiningane i oppvekst meldt inn behov for å auke drifta med knapt 7,7 mill. I hovudsak er behova knytt til utvida kapasitet/ fleire stillingar. Bygg og lokalitetar Molvær barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg, manglar framleis vognrom. Behov for oppgradering av uteområde, inngjerding og erstatte sanerte leikeapparat. Langevåg barnehage - 6 avdelingar: Nybygg, opna hausten Strøkent inne og ute. Har kameraovervaking på kveldstid. Måseide barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg med nytt påbygg. Starta oppgradering uteområdet. Sunde barnehage - 2,5 avdeling: Eldre, litt slitent bygg, oppgradert uteområde, manglar vognrom og arbeidsplassar, toalettforholda er dårlige. Står på «neste steg»-lista med tanke på å få ein kostnadseffektiv struktur på kommunale barnehagar (grunnlag for overføring til private). Kan ikkje utvide kapasiteten der dei ligg, men det er sett av tomt i arealplanen med tanke på framtidig nybygg. Solevåg skule skule: Nytt tilbygg under oppføring for å møte auka klassetal. Gammalt bygg til 7.trinn, snart 40 år gamle vindu må skiftast. Måseide skule Fådelt 1-7 skule: Eit av dei to eldste skulebygga. Generelt slitent. Gymsalen kan nyttast til dei yngste, dei eldre bussast til kroppsøvingsundervisning i Solevågshallen/ute. Garderoben til dei yngste er for liten når vaksne skal hjelpe born. Modulbygg sett opp i Fleire reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Ikkje nok klasserom til å bli fulldelt. Uteområdet treng utstyr til aktivitetar på ulike alderssteg i friminutta, relativt semmert. Ser fram til nyskulen. Fiskarstrand skule 1-7 skule. Gammalt bygg, men fekk ei generell oppgradeing etter at «Dagmar» tok taket romjula Gjennomført vedlikehald av brakker og utskifting av kjøkken. Manglar arbeidsplassar og SFOlokalitetar. Treng ombygging for elevar med behov for fysisk tilpassing frå skulestart Reguleringsvedtak kan auke presset på skulekapasitet. Treng leikemuligheiter ute, etter sanering av apparat. Ser fram til nyskulen. Langevåg skule 1-7-skule: Nybygg opna i mars Læringsareal vert i 2018 utvida ved å innreie og ta i bruk bygningen etter vidaregåande skule. Behov for oppgradering av uteområdet har vorte meir prekær i samband med skogen vert stengt, av omsyn til tryggleiken for elevane. Sula ungdomsskule skule: Behov for skulekjøkken og naturfagrom for å kunne ha undervisning med to grupper samtidig. Behovet for kapasitetsauke frå 2017 vert først oppstarta i 2018, då vert det to nye klassar frå august. Flott uteområdet legg til rette for ulike aktivitetar.. TBU (barnevern, PPT og helsesøster-/skulehelsetenesta): Lokalisert som før omorganiseringa. Behov for investering i sektoren Investeringsbehova er, forutan inventar og alminnelig vedlikehald (teknisk på bygningane), knytt til tema som ein finn grundig handsama i vedtekne strategi- og handlingsplanar for oppvekstsektoren: Dette gjeld og det gjeld Strategi for digital kompetanse i skulen (K-sak 022/13 og 061/15) og Skulebruksplanen for (K-sak 029/15). 26

27 Investeringar til arbeidet med grunnleggjande digitale ferdigheter og digitaliserte arbeidsoppgåver Det ser endeleg ut til at barneskulane og kulturskulen no har både «varme, vatten og wi-fi» og at arbeidet med digitale ferdigheiter til elevane, slik sett, kan ta til for fullt. På ungdomsskulen er det framleis, i skrivande stund, problemer. Barnehagane kjem etter. Investeringane omfattar meir enn halvparten av innbyggjarane i kommunen, og investeringsbehovet er deretter. I tillegg står ein i sektoren framfor etableringa av meir effektive digitaliserte arbeidsprosessar for tilsette og føresette. I ei nyss gjennomført, lokal SFO-undersøking kjem det fram at meir enn 50% av foreldra ynskjer at kommunikasjonen mellom SFO og heim skal skje digitalt. Det er grunn til å tru at dette er ein tendens som gjeld for alle brukarane av tenestene i sektoren; barnehage, skule og TBU. Mandatet I barnehagen og grunnskulen skal borna lære seg å ferdast kompetent og skapande, og ikkje minst trygt, i den digitale verda. Digitaliseringa endrar skulefaga, og behovet for å utvikle digitale ferdigheiter aukar raskt. Frå hausten 2017 kan t.d. eksamen for første gang, gjennomførast på nettbrett. Det digitale samfunnet påverkar oppdraget skulen har, både i innhald og arbeidsmåtar. I 2017 kom Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Dokumentet gir innsikt og oversikt over kva ein skal arbeide med i grunnopplæringa. Tilbakeblikk i 2012 vart 1.generasjon Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule utarbeid for å sikre at Sulaborn skulle lære grunnleggande digitale ferdigheiter i tråd med forskriftene Rammeplan for barnehage og Læreplanar i fag i skulen - LK-06. I 2013 vedtok Kommunestyret planen. Vedtaket innebar ein norm der alle klasserom skulle vere utstyrt med digitale tavler, elevane i ungdomsskulen skulle ha pc 1:1, i mellomtrinnet 3:1 og i barnetrinnet 4:1. Til stasjonsundervisning og spesialundervisning skulle kvar skule ha eit klassesett med ipad. Det vart sett av midlar til ei formidabel opprusting av utstyr til dette både i budsjettframlegget og gjennom ekstrabevilgning, noko som har gjort skulane og barnehagane opptekne av nye metodar. Ein sterkt hemmande faktor, i skulekvardagen særleg, har vore strevet med ustabil infrastruktur, fram til skrivande stund (november 2017). Interesse, kunnskap og medvit har auka, medan utvikling av ferdigheitene fekk krevjande kår. I 2015 vart strategiplanen rullert og la då opp til at det kvart år skulle settast av midlar til å oppretthalde minimum det vedtekne nivået på digitalt undervisningsutstyr og læremidlar, slik at kommunen unngjekk å få eit akkumulert behov etter 4 år, slik som situasjonen var i I innstillinga til vedtaket var det foreslått slik disponering: 2016 kr , 2017 kr og 2018 kr Investeringsplanen innebar ei løpande vurdering av om kva av det eksisterande utstyret som kan gjenbrukast, før det vert skifta ut. Kommunestyret vedtok planen og, etter råd frå oppveksutvalet, at behova for digitalt undervisningsutstyr skal styrast av strategiplanen og budsjetterast i oppvekstsektoren. Både einingsleiarane og lærarane er svært glade for denne synleggjeringa. I handsaminga av budsjett 2016 og økonomiplanperioden vedtok kommunestyret, basert på denne planen, å budsjettere i alt kr til digitalt undervisningsutstyr i perioden. 27

28 Kva er situasjonen ved inngangen til 2018? I eit økonomisk perspektiv er Pc-ane som vart utrulla i 2013 klare for utskifting og elevtalet har auka monaleg. Solevåg skule var pilot med nettbrett i begynneropplæringa i Erfaringane var svært gode, men skulen måtte droppe å halde fram i årets 1.klassekull grunna m.a. manglande midlar til utstyr. Forsvinn midlane, stoppar det opp. Erfaring og kunnskap tilseier no at ein kombinasjon av ulike typar utstyr i læringsareala er mest hensiktsmessig. Med stramme rammer i kommunebudsjettet har det vist seg krevjande å følgje opp intensjonen i dei politiske vedtaka. I tillegg har infrastukturutfordringane dei siste åra gjort at det no har vorte avgjerande å sikra at infrastrukturen er stabil nok. Planar har vorte justerte i tråd med nye føresetnader. Alt dette har krevd tid og kapasitet, noko som gjer at det er usikkert om vi rekk å få på plass utstyr til begynneropplæringa på ipad hausten Samstundes aukar presset på dei tilsette i sektoren. Det handlar om motivasjon og relevans, som er viktige betingelsar for læring. Nokre sitat frå fagmiljøa: «Barn og unge bruker digital teknologi hver eneste dag, både gjennom spill, kommunikasjon og læring. De er sosiale, kreative, finner nye venner, møter gamle venner, krangler, ler og lever i spill, på Youtube og i sosiale apper. Det er vanskelig å forestille seg at det er mennesker på andre siden av skjermen, at vitser og hard tone kan virke sårende, og det er kort vei til nettmobbingen. Det er misforstått at digital kompetanse er kompetanse som barna automatisk tilegner seg på egen hånd. Høyt forbruk betyr ikke automatisk høy kompetanse (eller klokskap og modenhet). Både skole og foreldre må sette seg inn i hva som foregår på nett og hvilke muligheter teknologien åpner for. Digitale barn treng digitale lærarar.» (T.Silde). Utdanningsdirektoratet: Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Utviklinga på området skjer i rivande fart! Fleire og fleire kommunar satsar på appar og nettbrett og lærarane driv omskolering for å verte trygge på digitalt arbeid i klasserommet. Erfaring frå kommunar som er i gang med omstilling er oppsiktsvekkjande: «Elevane er motiverte og knekker lesekoden i rekordfart med ipad», «Gutane produserer meir tekst enn tidlegare», «Kommunikasjonen mellom elev og lærar er hyppigare, elevaktiviteten i klasserommet aukar, elevane får raskare hjelp og tilpassinga skjer på ein annan måte både til dei som strevar og til dei særleg begåva borna». Etter piloten på Solevåg ser vi kan hende og at nye prosjekt er sårbare, og heilt avhengig av eldsjeler med kompetanse utover det vanlege. Men kompetansemåla i skulen gjeld alle elevane. Å få oversikt over eksisterande kompetanse og haldningar, og å vidareutvikle lærarane sin profesjonsfaglege digititale kompetanse i tråd med definisjonane i rammeverket, vert difor viktig i åra som kjem. For å komme vidare i dette arbeidet, er det meldt inn behov for i alt 3,1 mill til utstyr og kompetanseheving i Skulebruksplanen Skulebruksplanen for Sula kommune tek for seg dei fysiske rammeføresetnadane for Sulaskulen og skal bidra til at skuleeigar kan planlegge for ei god framtidig skuledrift. Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane. Tema som uteområde er utgreid i etterkant, og kjem fram i andre saker, det same gjeld trafikktryggleik. I K-vedtaket er det lagt opp til at ein skal prioritere spesialrom og auka kapasitet undervisningsareal ved ungdomsskulen og auka kapasitet undervisningsareal ved Solevåg skule. Dernest greie ut kostnadsmessige konsekvensar av å anten ruste opp dei to skulane på midtre eller erstatte dei med ein ny skule på Rørstadmarka. Ein utdjupande uttale frå det faste oppvekstutvalet, med synspunkt og vurdering på ulike scenario, er med i vedtaket. 28

29 I løpet av 2016 vart det gjennomført ein tilstandstandskartlegging på uteområda/leikeapparat på barnehagane og skulane. Resultatet synte at det er trong for å skifte både fallunderlag og ein del apparat for å ha trygge uteområde. Det faste utvalet for oppvekst vedtok i sak 033/16 å be rådmannen utarbeide ein handlingsplan for å gjenetablere trygge og gode uteområde på barnehagane og skulen. Ein slik plan er utarbeid i teknisk sektor, i samarbeid med einingsleiarane og i 2017 vart det avsett i alt 13 million over fire år til å følgje opp dette arbeidet. Arbeidet er no i gang, men behova er store og for dei som må vente lengst, er det ei uttalt utfordring å etterleve forskrifta for miljøretta helsevern i barnehage og skule. Skule- og SFO kapasiteten i 2018 og i resten av økonomiplanperioden Kapasiteten i skulane vert ytterlegare utfordra i kommande år og dei vedtekne tiltaka i skulebruksplanen er no godt i gang for alle skulane: Langevåg skule får utvida kapasitet til nye parallellar, vidaregåandebygget vert klargjort til 1.klassetrinnet, undervisning og SFO. Fiskarstrand og Måseide skular, anbodsgrunnlag under utarbeiding for ny felles skule på Rørstadmarka. Vil gi meir hensiktsmessig undervisningsareal og rom for eventuell auka kapasitet i framtida Solevåg skule får auka kapasitet til nye klassar gjennom nybygg. Ungdomsskulen får auka kapasitet til å ta i mot fleire parallellar, og spesialrom til læringsaktivitet innan fysikk, kjemi, naturfag og heimkunnskap. Statsbudsjettet 2018 barn og unge Regjeringa signaliserer ein sterk satsing på barn og unge i kommunebudsjettet gjennom: OPPTRAPPINGSPLAN BARN OG UNGE Folkehelse: «Mestre hele livet» Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) ble nylig lagt fram. Dette er en strategi for psykisk helse i hele befolkningen, med et særlig fokus på barn og unge. HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN Regjeringen vurderer å utvide formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ytterligere til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. BARNEHAGE OG SKOLE TIDLIG INNSATS OG KVALITET For første gang skal det vere lærarspesialistar i begynnaropplæringa for 1. til 4. klasse. Spesialistane skal bidra til å utvikle undervisninga på dei skolane dei arbeider, slik at elevane lærer meir. Regjeringa foreslår ei tilskottsordning for å styrke arbeidet i kommunane med å få fleire minoritetsspråklege barn til å gå i barnehage. Regjeringa foreslår også å innføre ei plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeigarane i kommunane. SKOLE REALFAGSSATSING Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi Tett på realfag ( ) for barnehager og skoler. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. 29

30 BARNEVERN KVALITET OG KOMPETANSE Regjeringa føreslår en strategi for kompetanseheving i det kommunale barnevernet for å hjelpe barn i barnevernet tidlegare og betre - og forberede kommunene på et større kommunalt ansvar for barnevernet (barnevernreformen) fra VALD I NÆRE RELASJONAR Regjeringa aukar satsinga i opptrappingsplanen mot vald og overgrep. FOLKEHELSE Regjeringen foreslår å styrke program for folkehelsearbeid i kommunene i Programmet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 og skal bidra til utvikling og å spre gode metoder for å fremme psykisk helse og livskvalitet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Programmet finansieres ved å samle eksisterende tilskuddsordninger til et større og mer langsiktig utviklingsprogram. RUS OG PSYKISK HELSE Tilskot til pårørandetiltak (born og unge er i målgruppa) på rus- og psykisk helsefeltet, styrka (helse- og omsorgsbudsjettet) (rammetilskot). DIGITALISERING Kommunesektoren fekk 25 millionar kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekt. For 2018 foreslår regjeringa å setje av 100 millionar kroner til formålet, totalt 125 millionar kroner for å stimulere kommunen til å utvikle digitale tenester som kan gjere kvardagen enklare for innbyggjarane. Regjeringa foreslår 500 nye studieplassar i IKT og å halde fram satsinga på koding i skolen. Budsjettprosessen Talbudsjett 2018 vert i hovudsak utarbeida innanfor ramma av 2017-budsjettet, justert for løns- og prisvekst og pensjonskostnader. Unnataket er barnehagedrift og vedtekne klienttiltak med kjente konsekvensar for Her er budsjetta utarbeidd ved hjelp av eigne rekneark på samme måte som tidlegare år. Pågåande klientsaker utan vedtak er ikkje lagt inn. Auken i kjente klientutgifter i barnevernet er på vel 2, 1 mill i Det synleggjer at det mellom anna er fleire born i institusjon (kvar institusjonsplass har i 2017 ein eigenandel på kr / månad, vert indeksregulert igjen i januar). For barnehage er driftsutgiftene redusert med 3,84 mill. Dei to faktorane utgjer tilsaman ein reduksjon i driftsramma frå 2017 til 2018 på knapt 1,7 mill. Driftsbudsjettet til Sulaskulen for 2018, vert og lagt innanfor 2017-ramma, uavhengig av endra føresetnader (t.d. nye ressurskrevjande elevar og nye klassar i året ein legg budsjett for). Administrasjonen matar inn nye nøkkeltal (per skulestart i august 2017) i elevsjekken. Den endringa som då kjem fram i bunnlinja, syner kva det vil koste å oppretthalde kvaliteten i undervisninga. Med mindre ein får tilført nye midlar i budsjettvedtaket i desember, så må ein «skru» ned utgiftene på papiret til dei, oppsummert, tilsvarar revidert budsjett i Elevsjekken fordeler så innstramminga mellom skulane etter objektive kriterier. Dette er ein lettare operasjon på papiret, enn ute i Sulaskulen, der alle skuleborna i Sula, også dei nye, allereie er. Utan friske midlar til kontaktlærarar og nye ressurskrevjande elevar, har realiteten vore ei reell innstramming kvart år. For at dette skulle gå i hop, har skulane redusert midlar til læremiddel og inventar, samt erstatta lærarstillingar med ufaglærte, for å dekke opp lønsutgiftene. Nye tiltak som er meldt inn frå einingane (som løn til lærarane i nye klassar), er ikkje lagt inn i budsjetta, men er framstilt i eigne vedlegg og sortert etter om dei er innarbeid i rådmannen sitt framlegg eller ikkje. 30

31 Budsjettframlegg frå rådmannen for Oppvekstsektoren (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Tiltak innafor drifta Ut i frå ei svært stram prioritering og den krevjande situasjonen i skulane og TBU, har rådmannen funne rom for følgjande tiltak, delvis finansiert gjennom inntekt i rammetilskotet (kr er tiltak med inntekter i rammetilskotet): Budsjett og økonomiplan Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 opprinneleg OPPVEKST, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern OPPVEKST, RAMME ETTER NYE TILTAK Investeringar Det er framleis behov for vedlikehald og fornying av inventar og utstyr i sektoren. Det som er kome med av renovering av uteområda og vedlikehald /tilpassing av bygg til universell utforming, er del av prosjekta som ligg i budsjettframlegget under teknisk sektor. I tråd med K-vedtak 61/15 Strategiplan digital kompetanse i barnehage og skule, er det budsjettert med kr til utskifting av digitalt undervisningsutstyr som skriv seg frå Organisajonsutvikling og kompetanse Innsatsen i sektoren har tre nivå: 1. Alle barn og føresette (universell innsats skjer kvar dag i helsestasjon, barnehage og skule og med god rettleiing frå PPT) 2. Barn og foresatte med risiko for å utvikle vansker (selektert innsats skjer i tverrfaglig samarbeid, til dømes etter SamBa-modellen som skal vidareførast i tiltakseininga for barn og unge i samarbeid med bhg og skule) 3. Barn og foresette med behov for særskilte tiltak (indikert innsats skjer etter tverrfaglig samarbeid og enkeltvedtak basert på sakkunnig råd om kva tiltak som skaper endring) Dei fleste borna klarar seg fint med innsatsen på nivå ein, når den er av god kvalitet. Det er god samfunnsøkonomi om kommunen har kompetanse til å identifisere dei som har vanskar. Når vansken er oppdaga, er det avgjerande for barnet at kommunen har kapasitet til å bidra til å forandre ein negativ situasjon som hindrar ei god utvikling. 31

32 Overordna fokusområde Ikkje flaks eller uflaks, men kunnskapsbasert og systematisk innsats og samarbeid, i og på tvers av einingane, skal sikre at Læringsreisa i Sula gir barna ein likeverdig og god start på livet - og eit grunnlag for å fullføre vidaregåande skule, uavhengig av kva skule og klasserom opplæringa foregår i. Overordna målsetting Kompetent og hensiktsmessig drift på alle nivå. Profesjonalitet og romslegheit i alle møte med born / unge og deira føresette. Kunnskapsbasert fokus på praksis i møtestaden mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og PPT. Kvalifikasjonar Den viktigaste ressursen ligg i eit kompetent og kapabelt personale. Både formell kompetanse og at du er eigna og får god rettleiing, er viktig når du skal arbeide med barn si utvikling og læring. Tilsette i barnehagen er nøkkelpersonar i ein god oppvekst. Dei observerer dei minste kvar dag over fleire år. Dei er, i tillegg til foreldra og helsestasjonen, dei næraste til å fange opp tidleg om nokon treng hjelp. På same måte er den profesjonelle læraren si rolle godt dokumentert; læraren som får gode relasjonar til elevane, som er trygg fagleg og didaktisk, og som er ein god leiar i klassen, får elevar som yt sitt beste og trivst fordi dei meistrar. Dess betre relasjon læraren har til kvar enkelt elev, dess betre vert forholdet mellom elevane slik bygger den gode læraren godt klassemiljø og demmer opp for mobbing. Dette er kompetanse ein må ta vare på og vidareutvikle. Sagt med Jens Bjørnebo (overførbart til alle områder): «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han må være glad i i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikkje glad i barn, da må han lære det» For å lukkast i arbeidet, er godt leiarskap avgjerande. Ein felles plattform for leiarskap, som og styrarane i private barnehagar har vore aktivt med på å utforme, definerer verdigrunnlaget for leiing, og metoden for systematisk organisasjonsutvikling som skal brukast i einingane for å utvikle ei kunnskapsbasert vaksenrolle i alle fagområda. Eit viktig prinsipp er medskaping i personalet og å sikre at dei tilsette lukkast i sine møter med borna og familiane i Sula. Leiarane øver på å bli gode prosessleiarar, og utvekslar erfaringar om arbeidet i leiarnettverket i KO. Nærværsprosenten er høg i sektoren, og sjukefråvere ligg under måltalet for kommunen. VIDAREUTDANNING Total var det 89 lærarar som mangla formell kompetanse etter dei nye kriteria ( ), anten i norsk, matte eller engelsk. (Dette er ikkje unike lærarar, mange manglar den formelle kompetansen i fleire fag). 35 manglar kompetanse i engelsk 34 manglar kompetanse i matte 20 manglar kompetanse i norsk 7 lærarar er i vidareutdanning skuleåret Dersom alle består sine fag, er status per juni 2018 at 53 lærarar manglar kompetanse i nor/mat/eng. Desse 53 lærarane manglar til saman kompetanse i 70 fag (mat/nor/eng). 32

33 Det er bindingstid i tråd med personalreglementet for dei som får støtte til vidareutdanning. Kvalitetssikring Oppveksteigar (kommunestyret) skal etter barnehage- og opplæringslova følgje opp kvaliteten og tilstanden i skulane og barnehagane, slik at ein kan sikre kvalifiserte forbetringar. PPT er sakkunnig instans i arbeidet, både formelt og i praksis. Ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte skal målas og følgjas opp. Kommunen har ansvar for at barnehagane og skulane har tilstrekkelege ressursar og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov slår fast at kvart born har rett til å lære og utfordrar kommunen til å styrke den generelle tilpassinga i skulen slik at den kan femne fleire enn i dag, og slik at talet på elevar med behov for spesialundervisning minkar, kort sagt; prøve ut eigne tiltak raskt og før ein vurderer behovet for spesialundervisning. For det andre å kvalitetssikre opplæring til dei som får vedtak om spesialundervisning. Meldinga slår fast at det er avgjerande for å lykkas med å få fleire elevar gjennom grunnopplæringa, at ein ikkje kjem inn i ein sirkel der lite ressursar til differensiering i ordinær undervisning fører til meir spesialundervisning som igjen gir færre ressursar til ordinær undervisning. Det er etablert kvalitetssystem for skule og barnehage. Kvalitetssystema skal kontrollere kor vidt alle born/elevane får tiltak og opplæring som sikrar at dei lærer og utviklar seg i tråd med føresetnadene sine. Kommunen har tilsynsansvar på to felt. Rådgjevar for barnehage har fått ansvar for å gjennomføre tilsyn etter barnehagelova. Kommunelegen har ansvar for godkjenning etter Forskrift for miljøretta helsevern i barnehage og skule. Tilsynsansvaret inneber og å gi råd og rettleiing. Det er vidare etablert eit heilskapleg system for tilpassa opplæring. Alle born har rett til å møte ei opplæring som er tilpassa behova og føresetnadene deira. For dei borna som ikkje har utbytte av det vanleg tilpassa opplegget, skal spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp sikre at dei får innfridd retten på ein likeverdig måte. Kvalitetsvurdering I 2012 innførte kommunestyret eit system for kvalitetsvurdering, der skulane og skuleleigar skal gjennomføre skuleeigaranalyse, ståstads - og organisasjonsanalyse ( etter ein vedteken frekvens og i tillegg til nasjonale prøver. Ein skal vurdere innsamla data og velje ut utviklingsområde som byggjer på skulebasert vurdering og årlege kvalitetssamtalar med skuleigarnivået. Dette sikrar eit objektivt vurderingsgrunnlag. Administrasjonen skal årleg legge fram for politisk nivå ein rapport som omhandlar kvalitetsarbeidet i skulen. Dette er eit felles ansvar for skuleeigar og den enkelte skule, og noko som går føre seg gjennom heile året. I Sula har den årlege rapporten fått namnet Skuleeigarrapporten. Kvalitetsutvikling Kommunestyret handsama hausten 2017 Strategi for kvalitetsutvikling i Kultur- og oppvekstsektoren (Kvedtak 063/17). Profesjonsutvikling av personalet står sentralt og er i tråd med nasjonale føringar. I perioden vert det særleg arbeidd med å utvikle «neste praksis» i tråd med nye rammplanar og læreplanar, der det er eit mål på kvalitet at dei fleste borna kan få utbytte av Læringsreisa si innanfor ramma av det ordinære arbeidet i avdelinga / klassen. Einingsleiarane følgjer opp utviklingsarbeidet med personalet i eiga eining, dette skal skje etter prinsippa for medskaping i lærande prosessar og nedfellast i einingsbaserte handlingsplanar. Særleg vil ein i perioden 33

34 satse på fagleg tryggleik til å fange opp og følgje opp born og foreldre som strevar, slik at riktige tiltak kan settast inn så tidleg som råd. Profesjonsutvikling med fokus på kompetent leiing av læringsaktivitetar, tidleg innsats og vurdering for læring, vil framleis stå sentralt. Dybdelæring kom inn gjennom studiebesøk i Auckland, og med Ludvigsenutvalet. Fokuset på læringsutbytte skal vere gjennomgåande, og den betydinga lærar og medelevar si vurdering som støtte for læring har for elevane sitt utbytte, skal vektleggast sterkt. Praktisk tilnærming til fagleg stoff i ungdomsskulen er vektlagt; elevane skal oppleve at lærestoffet har relevans for dei. Utfordringa kan illustrerast med eit dilemma: Dei 10 mest populære yrka i 2014 eksisterte ikkje i 2004! Innhaldet i skulen er derfor under vurdering. I Finland, til dømes, endrar dei no måten innhaldet i skulen er organisert på, dei «kvittar seg med alle fag». I staden skal eit tema (t.d. 2.verdskrig) eller fenomen (t.d. forureining) undersøkast og forståast ved hjelp av ulike kompetanseområder. Ludvigsenutvalet som er oppnemnd for å sjå om innhaldet i skulen er framtidsretta, nemner i sitt første notat følgjande sentrale dugleikar som viktige i det 20.århundre: Basisdugleik (definert som fem kompetansar; lese, skrive, rekne, digital kompetanse og munnleg framstilling), samt Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Spørsmålet er: Korleis vil dette endre arbeidet i barnehage, skule og TBU i Sula? Pågåande prosjekt i 2018 vil vere Læringsreisa - lærararbeid i det digitale landskapet, språkutvikling og sosial samhandling (nettvett) Born i utfordring tverrfagleg Psykisk helse hos barn og unge innsats frå alle tilsette i samarbeid med føresette. Kap 9A heile personalet på u-skulen tek nettbasert vidareutdanning i temaet læringsmiljø. Etterutdanning / fagleg ajourhald Når det gjeld etterutdanning for tilsette i bhg og skule, er Sula med i interkommunalt samarbeid i regi av SRRU, og vi får dermed meir ut av kronene på våre satsingsområde. Lærarane har i tillegg, gjennom sin arbeidstidsavtale, avsett eigentid til fagleg ajourhald. 34

35 Særskilt for KULTUR Visjon "Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet." Forankring i lokalt planarbeid Strategi for kvalitetsutvikling i arbeidet med barn og unge, Kultur- og oppvekstsektoren (K-vedtak 063/17) Kulturplan for Sula kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Målsetting for arbeidet i kultureininga Vi skal legge til rette for kultur ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar, gi økonomisk støtte, samarbeid og rettleiing. Kulturområdet skal bidra med kunnskap, kompetanse, kreativitet og opplevingar for alle. Hovudmålgruppe er barn og unge. Kulturadministrasjonen sitt arbeid er retta mot friluftsliv, idrett, kulturminnevern, kulturarv, og kulturutvikling gjennom eit aktivt samarbeid med andre kommunale instansar og frivillig og profesjonelt kulturliv. Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar, og aktivt oppsøke utsett ungdom. Biblioteket si overordna målsetting står i 1 i «Lov om folkebibliotek»: «Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, og få kjennskap til ulike kunstformer og kulturuttrykk. Skulen skal vere eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har fokus på samarbeid med skulekorpsa om aspirantopplæring. Ressursar STILLINGSHEIMLAR FOR KULTUR SUM 10,01 9,81 9,81 Kulturavdelinga 1,00 0,80 0,80 Musikk- og Kulturskulen 4,89 4,89 4,89 Bibliotek m filialer 2,35 2,35 2,35 Fritidsklubbar 0,67 0,67 0,67 Sekretær ungdomsråd 0,10 0,10 0,10 Utekontakten 1,00 1,00 1,00 Kommentar til stillingsplanen: Justering 20 % stilling er ein formalitet (overført frå stab/støtte til kultur). Biblioteket disponerer 2,35 årsverk fordelt på to hovudbibliotek og filial. Det tilsvarar 0,26 årsverk pr innb., noko som er under både fylkesgjennomsnittet på 0,33 og landsgjennomsnittet på 0,35. Knappe personalressursar i høve utvida opningstid for publikum, og det at ein skal betjene to avdelingar, har ført til auka behov for vikar. Utfordringar i kulturarbeidet og kommentarar til forslag om nye driftstiltak i (For oversikt over alle innmelde tiltak, sjå eigne tabellar i heftet) 35

36 Sula kommune er blant dei kommunane i fylket og landet som nyttar færrast kroner på kultur pr. innbyggar. Kostra-tala for 2016 viser at 2,4 % av netto driftsutgifter går til kultur i Sula kommune. Til samanlikning så er tala for kostragruppe 7 på 3 %, Møre og Romsdal 3,2 %, og landet utanom Oslo 3,9 %. Rapporten frå Framsikt Analyse viser at Sula brukte tredje minst på kultur av kommunane vi samanlikna oss med. Vi har over tid vore ein kommune i sterk vekst, noko som merkast i det kommunale tenestetilbodet og i dei mange lag og organisasjonane. Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ), seier at det skal leggast til rette for gode rammevilkår for dei ulike kulturuttrykka og kommunen har eit ansvar for å legge til rette for tilbod og møteplassar. Kulturområdet må ha rom for utvikling av tiltak og tilbod, yte økonomisk støtte, gi rettleiing og yte kompetanse, samt bidra til samarbeid og dialog. Kulturplanen (vedtatt i juni år), peikar på innsatsområde og mål for åra framover, samt tiltak for å iverksette måla. Tiltaka som er meldt inn for økonomiplanperioden, synleggjer behov som kjem fram i planen. Dei foreslåtte tiltaka er knytt til følgjande: 20 % stilling - Fritidsklubben driv førebyggande arbeid, og har i dag opent to kveldar i veka, samt ein ettermiddag i veka. Det er ønskjeleg å utvide med ein ettermiddag til, ber om auke i klubbmedarbeidaren si stilling. 70 % stilling - Ny rammeplan i kulturskulen pålegg kulturskulen å utvikle breddetilbod. Skuleåret har kulturskulen ansvaret for musikkundervisninga til 3. klasse ved Langevåg skule. Her får alle 3.klassingane prøvd disiplinane i kulturskulen. Dette samarbeidet mellom grunnskule og kulturskule gir gode opplevingar og kvalitet i undervisninga. Grunnskulelærarar og kulturskulelærarar lærer av kvarandre. Mange born får gjennom karusellen ein smakebit av kulturskulen, og blir kjent med dei ulike disiplinane. Dette er også eit av tiltaka frå Kulturskulen i den nye kulturplanen for Sula kommune. Vi ønskjer å tilby dette til alle barneskulane frå hausten To lærarar i ein time pr. veke pr. 3.klasse på 4 skular utgjer ei auke i stillingsheimel på 70 % stilling og kr. Når nyskulen på Rørstadmarka er ferdig vil stillinga bli redusert til 60 % stilling. Nytt kjøkken og lydplater i taket på fritidsklubben Kjøkkenet på Donken er nedslitt. Det er høgt lydnivå og dårleg akustikk i lokala til fritidsklubben, særleg i det minste rommet. Lokala blir også brukt til song- og musikkaktivitetar. Ynskje om i større grad å nytte musikarar og kunstnarar frå Sula, eigen pott til å bruke til konsertar, skule- og barnehageturnear. Aspirant- og korpsressurs 33 %. Skulekorpsa i Sula rekrutterer mange aspirantar, og stadig fleire av blåseelevane går lenger i kulturskulen. Det gjer at vi treng større stillingsheimel for å imøtekome marknaden. Med ei auka stillingsheimel på om lag 33%, dekker vi behovet som har vore der dei 4 siste åra. Møteplass/arrangement biblioteket - Endringane i Lov omfolkebiblioteka frå , slår fast at folkebiblioteka skal vere ein møteplass og ein arena for formidling. I dag er det ikkje rom i budsjettet for større arrangement. For å oppfylle lovendringa med tanke på møteplass og arrangement, trengst det langsiktig og målretta planlegging, noko som vil vere vanskeleg å gjennomføre utan økonomiske midlar. Midlane vil dekke honorar og reiseutgifter til forfattarar, foredragshaldarar m.fl., og tiltaka vil vere retta mot målgruppa barn, unge og vaksne. Sulakonferansen er eit samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og kommunen. Konferansen kom i stand etter ønskje frå frivilligheita. Det er fokus på å gi dei frivillige kompetanse, motivasjon og inspirasjon i kvardagen. Ein vil hyre både lokale og eksterne innleirarar, og det er behov for midlar til honorar og reiseutgifter. 36

37 Budsjettframlegg frå rådmannen på kulturområdet (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Tiltak innafor drift og investering Rådmannen har ikkje funne rom for nye tiltak på kulturområdet. Oppsummerande kommentar til budsjett for Kultur- og oppvekstsektoren 2017-budsjettet KO er ein den største sektoren i kommunen, med 11 driftseiningar og mange ulike oppgåver inn mot 2000 barn og unge, og familien deira. I alle barnehagane og skulane er det born med utfordringar av ulike slag. Dersom ein kan møte behova deira tidleg, er mykje vunne. Veksten i aldersgruppa 0-15 år har sprengt allognoser og utfordra både tenesteproduksjon og strategisk planlegging. 11 nye skuleklassar og 7 nye barnehageavdelingar. Dei store kulla beveger seg oppover i grunnskulen, og nye bustadprosjekt berekna for barnefamiliar, er vedtekne i alle krinsane. Ein skulestruktur med fire barneskular er ineffektiv og pressar drifta. Ein vil få fleksibilitet og utnytte ressursane betre når ein kan fordele driftsramma på tre barneskular. Dersom ein i framtida får behov for å auke kapasiteten i barnehagane igjen, vil det vere gunstig for økonomien totalt å prioritere å utvide Sunde barnehage til ein fireavdelings-barnehage. Det inneber å bygge nytt, men med den finansieringsordninga som gjeld no, løner det seg for kommunen å ha effektiv drift og kapasitet i dei kommunale barnehagane. Veksten vi no har hatt i aldersgruppa fører til tilsvarande etterspørsel etter tenestene i TBU. Saman med lovendringar som set større krav til tenesteutøving og pålegg alle dei tre fagområda nye oppgåver, aukar presset. Det er og eit paradoks, dersom auken i klientrelaterte utgifter i TBU, gjer at midlar til å styrke bemanninga vert nedprioritert. Tilsette i barnehagar, skular og TBU er sentrale aktørar i det førebyggjande arbeidet i Sula kommune. Det same er kultureininga og frivillige i lag- og organisasjonar. Kommunen treng ein heilskapleg plan som set standard for ein god oppvekst i Sula og tydeliggjer så vel nye som etablerte innsatsområde. Klarer ein å dreie fokus over på førebygging, parallelt med å handtere generelle veksesmerter, er det god samfunnsøkonomi med relativt låg økonomisk innsats. Det tek berre tid før ein kan hauste gevinsten i kommuneøkonomien, men for den enkelte innbyggjar kjem uttellinga raskt. 37

38 4. Helse og sosial Gapet mellom sentralt uttrykte forventingar om tenester og ressursane kommunen har til å løyse desse oppgåvene, er aukande. Innbyggarane får stadig nye lovfesta rettar og nye statlege reformer gir kommunane nye oppgåver. Effektar av samhandlingsreforma, nye behandlingsformer og effektivisering ved sjukehusa drar i same retning. «Trønderopprøret» om vilkåra i fastlegeordninga, er ferskt eksempel på utviklinga. Dei nye oppgåvene er ofte ikkje fullfinansiert. Resultatet blir krevjande omstillingsprosessar og hardare prioriteringar. Dette gjer det vanskeleg å drive omstillingsarbeid og finne rom for å prioritere førebyggande arbeid og auke bruken av velferdsteknologi, som i primærhelsemeldinga (St.m 26, 2014/2015) er peika på som viktige satsingsområde for å møte eldrebølga. Visjon «Mestring og tryggleik for alle» Tanken bak visjonen er at mestring er viktig i kvardagen for alle, frå dei største oppgåvene i livet til dei kvardagslege. Mestring er eit sentralt omgrep i alt rehabiliteringsarbeid. Opplevd mestring er ein føresetnad for tryggleik. Uhelse, funksjonstap og sosiale utfordringar trugar mestrings- og tryggleikskjensla til den enkelte, og det er i førebygginga, behandlinga, (re)habiliteringa og omsorga knytt til desse utfordringane at sektoren sine kjerneoppgåver ligg. Lovgrunnlag Det meste av verksemda innanfor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Vi går i retning mot eit rettighetssamfunn der lovverket gir tenestemottakarane rettigheiter som kommunen er pliktig til å yte. Kommunane blei ved den nye helse- og omsorgsteneste-lova pålagt eit «sørge-for-ansvar» som ofte ikkje er nærare konkretisert enn at tenestene skal vere forsvarlege. Kor den grensa går blir ofte definert av Fylkesmannen gjennom avgjerder i klagesaker. Dei viktigaste lovene er: Helse- og omsorgstenestelova Lov om arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV-lova) Lov om sosiale tenester i NAV Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar Psykisk helsevernlova Pasientrettighetslova Helsepersonellova Organisering Sektoren er organisert i 6 driftseiningar. Einingane varierer i storleik og kompleksitet. Einingsleiar har fagleg, økonomisk og personellmessig ansvar for løpande drift og utvikling. 38

39 Ressursar Stillingar Tenesteområdet helse og sosial disponerer no 241,4 godkjente årsverk, før vedtak for STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 241,37 232,03 Helse- og sosialadministrasjonen 1 1,00 Helseavdelinga 14,22 14,07 NAV - sosial 6 6,00 Sulatunet 51,1 50,86 Heimetenesta 53,8 53,80 Butenesta 69,9 61,30 Bukollektiva 45,35 45,00 Auken skuldast i all hovudsak nye tiltak i Bu og aktvitetstenesta som vart oppretta i budsjettet fom Kompetanse Tendensen siste åra med aukande spesialisering av oppgåver på primærhelsetenestenivå, fører til auka behov for internopplæring. Samhandlingsreforma og den teknologiske utviklinga har ført til oppgåveforskyvingar som ytterlegare har auka behovet for spesialisering på kommunenivå. Det er aukande behov for personell med formell vidareutdanning innan basisfaga. Viljen og interessa til å skaffe seg etter og vidareutdanning er god, og vi har god nytte av ordninga med Kompetanseløftet Det er opna for hospitering og felles opplæring i avtalen med helseføretaka, men dette har i liten grad kome i gang. Sula nyttar seg av hospitering i helseføretaka eller i andre kommunar med spesialisert kompetanse når ein treng auka kompetanse i høve prosjekt vi driv eller i høve spesielle pasientforløp. Hospitering andre vegen skjer sjeldan eller aldri. Vi har ein god kompetanseplan, som gir oss oversikt over kompetansebehov i organisasjonen. Denne dannar grunnlaget for planlegging, prioritering og tildeling av statleg øyremerkte opplæringsmidlar tildelt via Fylkesmannen (Kompetanseløftet 2020). 39

40 Vi har som mål å heile tida ha i gong nokre felles hovudsatsingsområde for utvikling og kompetanseheving. Vi erfarer at slike spesialiserte satsingar også gir eit generelt kvalitets- og kompetanseløft for tenestene. Dette er ein medviten strategi. Døme på slike satsingar er: Etisk refleksjon, vi har til ei kvar tid fleire refleksjonsgrupper i sving i dei ulike einingane. Målet for 2018 er å i større grad gjere dette til eit leiarverktøy for fagleg kompetanseheving og bygging av gode helseog omsorgskulturar. I tillegg skal vi bruke etisk refleksjon i fleire større utviklingsprosjekt i sektoren. Leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar og avd.leiarar, i nært samarbeid og med støtte frå NAV. Programmet blir vidareført i 2018, og målet er å styrke den positive trenden i sjukefråver og legge til rette for tenester med god fagleg og etisk standard. Lindrande behandling omsorg ved livets slutt og kreftomsorg. Prosjekta er støtta av Helsedirektoratet og Kreftforeningen, og omfattar fleire av omsorgseiningane i kommunen. Vi fekk tildelt midlar til nytt prosjekt innan palliasjon i 2014, som er vidareført i 2015, 2016 og Her går vi no inn i ein ny prosjektperiode, der Sula er vert for eit samarbeidsprosjekt som involverer alle kommunane i fylket og helseføretaket. Tilskot til kreftkoordinator fortset, men med minkande støttesum. Kvardagsrehabilitering Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Prosjektet fekk sitt siste år med støtte i 2017, og vi arbeider no med å inkorporere denne metoden i vår vanlege drift. Dropp inn ikkje ut. Dette er eit prosjekt for å etablere dagtilbod til utviklingshemma med åtferdsutfordringar, som ikkje klarer å gjere seg nytte av dei eksisterande dagtilboda vi rår over. Prosjektet fekk fornya støtte i 2016 og Velferdsteknologi vert ei ny stor satsing for oss, som heng heilskapleg saman med mange av prosjekta over. Satsing på teknologi skal hjelpe oss å betre nå målet i visjonen vår om «mestring og tryggleik for alle». Denne typen satsingar er vanskeleg for oss å prioritere innanfor dei rammene vi rår over, både når det gjeld tid og ressursar. Vi har difor lagt mykje arbeid i å utvikle prosjekt som også vert oppfatta som interessante utover kommunen, og som slik har fått støtte gjennom eksterne midlar. I tabellen under er nokre av fellessatsingane våre lista opp: Felles utv.prosjekt Støttespelar Leiarutvikling HS NAV Fv* Etikksatsing Fylkesmannen Palliativ plan i M & R (tidlegare lindrande behandling) Helsedirektorate t Fv* Kvardagsrehabilitering Fylkesmannen Dropp inn ikkje ut Utgreiing helsehus/ samlokalisering av tenester *Forventa vidareføring Helsedirektorate t Helsedirektorate t Ovf Tilbake -betalt Vi har også medvite satsa på å tilsette kompetanse og funksjonar som er viktig på tvers av sektoren (og utanfor), 40

41 gjennom å søkje støtteordningar som har gjort det mogleg for oss å prioritere dette. Vidare har vi lagt mykje arbeid i å nytte oss av støtteordningar for å legge til rette for vidareutdanning av eigne tilsette. Døme på denne typen støtteordningar er lista opp under (*Forventa vidareføring): Støtteordning/funksjon Støttespelar Kommunepsykolog Helsedirektoratet Fv* Kreftkoordinator Kreftforeningen Ruskonsulent Fylkesmannen Fv* Bustadsosial konsulent AVdir Fv* God Helse-partnarskap/ folkehelsekoordinator M&R fylke Fv* Vidareutd. psykisk helse Fylkesmannen Kompetanseløftet 2015 Fylkesmannen Fv* *Forventa vidareføring Det er viktig å understreke at vi ikkje jaktar ekstern finansiering for finansieringa si eiga skuld; det ligg ein gjennomtenkt strategi bak satsingane, forankra i planverk og tenestene sine uttrykte behov. HMT Det meldast om høgt tempo i alle einingane. Vi ser som vanleg svingingar i fråveret mellom einingane. Gjennomsnittleg fråvær i sektoren steig med 0,5% frå 2015 til 2016, til 9,1%. Det er betre enn «bransjesnittet» i landet for helse og sosial, men høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Gjennomsnittleg fråvær jan-juli 2017 var 7,6% som tyder på at fråvere igjen viser ein synkande tendens. Samla fråvær i sektoren er akseptabelt når ein samanliknar med tilsvarande verksemd (bransjesnittet). Gjennomsnittleg sjukefråver i helse- og sosialsektoren i Norge var 11,2% i perioden 4. kv kv Gjennomsnittet i kommunane i same periode var 9,8%. Gjennomsnittet i helse og sosial ligg ca. 1,5% under bransjesnittet for Norge og ca. 0,8% under samla kommunesnitt i Norge. (kjelde: KS, statistikkpakken) Det har blitt tatt grep for å trygge arbeidsmiljøet rundt brukarar med krevjande åtferd i butenesta. Auka bemanning og konkrete tiltak har betra arbeidstilhøva og auka tryggleiken til dei tilsette. Kvaliteten i tilbodet har òg auka. 41

42 Gjengangar i vernerunderapportane er uro knytt til for stor arbeidsmengd og tempo, særleg i heimetenestene, men alle einingane har stor arbeidsbelastning. Det er aukande uro knytt til akutt plassmangel i fleire einingar. Det er no gjort vedtak om tiltak for å bøte på plassproblema til heimetenesta og helseavdelinga, men plassmangelen i NAV-kontoret er ikkje løyst. IKT Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte. 24/7 programma må ha, og har, prioritet på oppetid. Innføring av «meldingsløftet» har vore ei stor satsing. Meldingsløftet er ei sikker kommunikasjonsplattform for utveksling av sensitiv pasientinformasjon mellom kommunen og spesialisthelsetenesta og internt i kommunen. Systemet skal breiast ut til å omfatte nye meldingstypar og nye einingar skal koplast på. Datatrafikken går over nasjonalt HelseNett. Tryggleikskrava er svært strenge og kommunen må dokumentere at ein stettar dei nasjonale krava i «Normen». Hausten 2015 vart heimetenesta utstyrte med mobile terminalar. Erfaringane er dei aller beste. Tida er moden for å bygge ut systemet vidare. Det blir bedt om investeringsmidlar til innføring av modulen elås i fagsystemet Gerica. Formålet med elås er å minimere tida dei tilsatte bruker på nøkkelhausting, og minimere risikoen for nøkler på avveie. Fordelar for dei tilsette er at dei alltid har «rett nøkkel» med seg, sjølv om ein får ekstraoppdrag undervegs. Tilgangsstyring via fagprogrammet og loggføring gir ekstra tryggleik. elås monterast enkelt utanpå eksisterande låskasse. Meir info om elås: #t=12m26s Vi ser at framtida er digital og kraftige nok linjer (i praksis fibersamband) fram til kommunale bygg er avgjerande for forsvarleg og effektiv drift. Framføring av fiber og utbygging av trådlaust nett i helse- og omsorgsbygga er i ferd med å komme på plass. Viktig for å kunne få full effekt av e-læringsmodular og trådlaust nett er etterspurt av både brukarar og pårørande. Fibersamband er viktig for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i større skala. Pasientvarslingssystema i heildøgns omsorgstilboda (HDO) våre, er ikkje tilpassa dagens velferdsteknologi (VFT). Systema er dessutan gamle og ustabile med mykje feil og manglar. Kommunestyret vedtok derfor i K-sak 055/17 å skifte ut desse anlegga til moderne anlegg tilpassa ny og auka bruk av VFT. Dette arbeidet er i full gang og nye anlegg vil kome på plass ila Vidare vert det arbeidd med å legge til rette for same plattforma for VFT i resten av tenestene. Det vil vere ein stor føremon både for brukarar og tilsette. I 2018 vil vi utarbeide ein strategi for satsinga vår på VFT. Bygningar Bygga vi har til rådvelde er på det jamne av god teknisk kvalitet, men mange einingar opplever reell plassmangel og nokre av bygga er lite tenlege. Ad hoc-løysingar vert brukt i stor grad. Behovet for å samle fleire helse- og omsorgsfunksjonar i eit «Helsehus» er stort. Samling av helse- og omsorgsfunksjonar og TBU og gjerne også eksterne helse- og sosialfaglege funksjonar, som NAV, apotek mfl., vil skape eit fagleg og kompetent primærhelsesenter i kommunen. Fagleg samlokalisering i helsehus vil vere eit viktig fagleg og rasjonelt tiltak for å møte utfordringane kommunen får i framtida, uavhengig av kommunestruktur. Det vart i budsjettframlegget for 2016 foreslått investeringsmidlar til nytt helsehus. I det beløpet vart det òg teke høgd for areal til eksterne leigetakarar, der ein ser for seg at husleiga 42

43 vil dekke investeringskostnadene. Nettokostnaden for ei slik investering kjem fram etter fråtrekk av mva.-refusjon, spart husleige samt husleige frå utleige. I budsjettframlegget for 2017 vart investeringa flytta eitt år fram i tid og i budsjettframlegget for 2018 ytterlegare eitt år. For å løyse på nokre av dei akutte plassproblema, kjøpte kommunen 1. og 2. etg i Stadsnesvegen 9. Med dette grepet, kjøpte kommunen seg noko tid. Heile 1. etg vert ila 2018 tatt i bruk til helsestasjon, barnevern og heimetenester som med det vil få tilfredstillande lokalar. Samstundes vil det bli gjort nokre heilt naudsynte tiltak i 2. etg. Som no vil bli disponert av helseavdelinga åleine. Det vil gi rom nok til fleire legar, ei ekstra skiftestove og betre fasilitetar for pasientar og pårørande. Det er teke høgd for mindre ombyggingar i løyvinga til ombygging av 1. etg. NAV har framleis for lite plass og kommunestyrevedtaket om samlokalisering av TBU har ein ikkje funne løysing på. Sulatunet har arealknapphet. Mangelen på større samlingsrom til festar, kulturinnslag, kontor, garderobar, lager m.m. er stor. Når heimetenestene flyttar ut i 2018 vil frigjorte lokale gi rom for å betre tilhøva både for bebuarar og tilsette. Det er ikkje funne rom for å ta med midlar til ombygging av Sulatunet i budsjettframlegget for Det blir utsett til i seinare budsjettrundar, så får ein bruke tida til å definere korleis drifta best kan tilpassast dei frigjorte areala. Storkjøkkenet ved Sulatunet er sprengt på plass og behovet for vedlikehald er påtrengande Meir detaljar om behov for omsorgsbygg kan lesast i helse- og omsorgsplanen og i budsjettframlegga frå einingsleiarane. Kvalitet Det er ikkje gjennomført brukarundersøkingar eller medarbeidarundersøkingar i Slike står etter planen for tur i Det er få som formelt klagar på tenestevedtak eller utøvinga av tenestene. Det er likevel aukande tilbakemeldingar på at tenestetildelingane er for knappe, spesielt for heimetenestene og avlastingstenestene. Rammer Rammene er knappe. Ramma i økonomiplanen vert vidareført. Drifta kan vidareførast på dagens nivå og aukast på nokre få område. Som vanleg er lista over melde tiltak lang. Også i 2018 er det tiltak til yngre personar som krev prioritet, auka behov i butenesta pga. personar med psykisk utviklingshemming som krev meir tenester. Konkret gjeld det to personar som krev auka bemanning til 2:1 med heimel i helse- og omsorgstenestelova kapittel 9. om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning (tvangsvedtak). Konsekvensen blir at viktige tiltak i dei andre einingane ikkje kan prioriterast og blir «sett på vent». KOSTRA-tala syner at kommunen bruker lite på dei ulike deltenestene samanlikna med andre. 43

44 Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall, kommunar - nivå 1 (konserntal) 1531 Sula 1531 Sula 1532 Giske 1504 Ålesund Kommune-gr. 07 Gj.snitt Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Prioritering Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Legeårsverk pr innbygg, kommunehelsetjenesten 8,7 8,7 11,0 10,2 9,4 11,3 10,7 Fysioterapiårsverk per innbygg, kommunehelsetj. 6,9 6,8 5,9 7,8 8,5 8,7 9,2 Helsesøsterårsverk pr barn 0-5 år Andel plassar i institusjon og døgnbemanna bolig i % av ,0 25,0 40,0 28,0 26,0 30,0 29,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 3,1 1,7 2,5 13,9 12,7 13,7 13,0 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbygg år 1,1 1,3 2,2 3, ,0 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte bto driftsutgifter pr mottaker av pleie og omsorgstenester Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kjelde: utvalde nøkkeltal kommunar, konserntal. Behov Einingane melder om mange vel dokumenterte behov, både for stillingar og utstyr. Det er først og fremst mangelen på hender som går igjen, men òg arealknapphet gjer seg sterkt gjeldande t.d. i helseavdelinga, NAV og Sulatunet. Melde behov som rådmannen har tatt med i framlegget: Drift Helse og sosial: Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, delfinansiering av stilling Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun (auka volum) Auka kostnad bruker, Ålesund (underbudsjettert) BPA.løpende tiltak (underbudsjettert) Avlevering arkiv Nav sosial Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert Investering investering Drift Beskrivelse Bilar heimetensta Bilar Molvær senter NYE MØBLER MVN. 15 OG 17 OG SLHVN NYE MØBLAR SULATUN Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Molværsenter Hjelpemiddelbil Utstyr nytt hjelpemiddellageret NYTT HELSEHUS (ANSLAG) INKL. PROSJEKTERING Sulatunet Ventilasjon Geilneset 11, Leikeplass Geilneset 11, Leikeplass Fleire av tiltaka ligg i gjeldande økonomiplan. Utstyr til den nye hjelpemiddelsentralen vår, ventilasjon på Sulatunet og leikeplass ved Geilneset er nye tiltak. Det er ikkje funn rom for nye lokalar for NAV Sula som slit med store plassproblem. Då kontoret opna for 8 år sidan var der 9 stillingar, i dag er der 17. Det er heller ikkje funn rom i økonomiplanen for vidare kapasitetsutvidingar i heildøgns omsorgsplassar. I gjeldande økonomiplan låg kr inne i Desse midlane er i rådmannen sitt forslag skyvd ut i tid. 44

45 Begrunninga for det er at det ser ut som vi har meir tid å førebu denne kapasitetsauken på då framskrivingane no for dei eldste aldersgruppene ser ut til å halde seg om lag på nivået vi har i dag i fram mot andre halvdel av åra, jf figur under: Det er stort behov for meir tenelege bustadar for yngre personar med utviklingshemmingar og åtferdsproblematikk. Det er ikkje funne rom for investeringar til dette føremålet i rådmannen sitt framlegg. Jf òg omtale underutfordringar og i framlegget frå einingsleiar for Bu- og aktivitetstenesta. For fullstendig oversikt over kva som er tatt med og ikkje, av melde behov, visast det til tabellane bak i heftet og til framlegga frå einingsleiarane. Øyremerka tilskot Den kulturelle spaserstokken Sula har mottatt om lag kr dei siste åra. Midlane har finansiert ulike kulturtiltak der «Syng med oss» har vore det viktigaste tiltaket. 5-6 arrangement pr. år med ei gjennomsnittleg deltaking på personar. Vi når mange og det kostar lite. Investeringstilskot for sjukeheimar og omsorgsbustadar Tilskotsordninga vert endra og frå 2021 blir det kunn gitt tilskot til plassar som gir netto tilvekst. Kommunen må oppretthalde netto tilvekst i 10 år frå søknadstidspunktet. I perioden er det ei overgangsordning der høvesvis 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. av tilskotsramma skal gå til plassar som gir netto tilvekst. Gjeldande maksimale godkjente anleggskostnader er 3,144 mill. kroner. Det blir gitt 45% tilskot pr. plass i omsorgsbustad og 55% tilskot pr. institusjonsplass, inntil maks anleggskostnad. Dette betyr i berekna tilskot inntil kr 1,415 mill pr. omsorgsbustad og inntil kr 1,73 mill pr. institusjonsplass. Satsane er så gode at om ein investerer smart, vil tilskot og husleige dekke mesteparten av investeringa, kanskje heile. Det blir gitt tilskot til oppgradering og fornying av pasientvarslingsanlegg med inntil 55%. Dette tilskotet kjem godt med når vi skal skifte ut anlegga i bukollektiva og ved Sulatunet. 45

46 Tilskot til ressurskrevjande brukarar Innslagspunktet er i statsbudsjettet er foreslått auka til kr pr. brukar. Reguleringa av dette tilskotet utgjer kr utover vanleg løns- og prisvekst. Med 10 brukarar utgjer dette 0,5 million for Sula kommune. Denne mekanismen skjer kvart år. Innslagspunktet for personar med psykisk utviklingshemming får tilsvarande heving, til kr Tilskotsprosenten for beløp over innslagspunktet, er foreslått til 80%, noko som er uendra. Integreringstilskot flyktningar På det tidspunktet rådmannen legg fram budsjettet har IMDI ikkje oppmoda kommunen om å busette nye flyktningar i 2018 og utetter. I rådmannen sitt framlegg har vi lagt inn forventa inntekter for flyktningar som er etablert og i tillegg har vi teke høgd for inntil 10 personar som kan få godkjent familiesameining (usikkert). Forventa utgifter er lagt inn i einingane sine respektive budsjett. Utfordringar Sula kommune har hatt over 70% vekst i den eldste delen av befolkninga (80+) siste 15 åra. Vi har same tal døgnbemanna bustadar no som for 15 år sidan. Tenestene har derfor gjennomgått store omstillingar. Helse- og sosialtenestene si utfordring er å holde tritt med veksten i etterspurnaden, og samstundes unngå at kvaliteten i tenestene blir svekka. Veksten i tal eldre komande tiår må møtast med nye grep og metodar som auka bruk av velferdsteknologi og kvardagsrehabilitering. Dette fører til oppgåveforskyving med auka behov for innovasjon, ny kompetanse og omstilling i tenestene. Generelt kan ein seie at utfordringsbiletet for helse- og omsorgstenestene framover står framfor: MEIR oppgåver. Både i volum pga. demografiske endringar og i kompleksitet pga. medisinsk teknologisk utvikling, behov for ytterlegare spesialisering av sjukehusa og politisk ønska oppgåveoverføringar FÆRRE: tilsette til å utføre oppgåvene. Kampen om arbeidskrafta er i gang. Vi opplever aukande rekrutteringsvanskar BETRE: Det blir stilt stadig strengare krav til kvalitet og sørvis og oppfylling av rettigheiter. MINDRE: Det blir mindre pengar og mindre vekst enn både den demografiske og teknologiske utviklinga tilseier Det skal ikkje mykje fantasi til å skjøne at tenestene står overfor store utfordringar. Digitalisering, kompetanseutvikling i alle ledd, auka bruk av velferdsteknologi og tenesteinnovasjon blir som nemnt peika på av myndigheitene som viktige grep for å møte desse utfordringane blir starten på ei tyngre og årelang satsing på desse områda i helse- og omsorgstenestene i Sula. Denne satsinga har ei kostnadsside som det i noko grad er teke høgd for i IKT-budsjettet. Det vil neste år bli utarbeidd ein eigen handlingsplan for denne satsinga og det vil bli vurdert om satsinga skal synleggjerast i budsjett med eigne midlar, til liks med digitaliseringa i skulen. Siste åra har vi fått styrka heimetenesta. Kapasitetsauken ved oppstart av Molværsvegen 17 viser seg. Frigjort tid blir vridd i retning av å kome tidlegare inn og trene brukarar meir heime. Vi ser gode resultat av kvardagsrehabiliteringsprosjektet vårt og det er ønskeleg å auke innsatsen ytterlegare i den retninga. Slik utvikling er i tråd med vår omsorgsideologi, den er fagleg rett, den er i tråd med brukarar sine eigne ønske og den er rimelegast. Derfor står ønsket om å styrke fysioterapiressursen og ergoterapiressursen høgt på «ønskelista». Nye brukarar kan ikkje bli ståande utan eit forsvarleg tenestetilbod, og hovudutfordringa er, og blir, å kunne ta inn nye brukarar i tenestene våre utan å få auka ressursane tilsvarande. Det er ei kjennsgjerning at yngreomsorga er krevjande. I Norge er det grovt sett slik at 1/3 av brukarane (oftast yngre) tar 2/3 av ressursane. Biletet er gjenkjenneleg i Sula. Det blir derfor ekstra krevjande å prioritere eldreomsorg og auka førebyggande innsats og finne ressursar til tenesteinnovasjon og auka bruk av velferdsteknologi. 46

47 I tillegg fører samhandlingsreforma, nye behandlingsmetodar og effektiviseringsprosessane ved sjukehusa til ubønhøyrleg flytting av oppgåver over på kommunane. Målsettinga for liggetid i Helse M&R (nyleg justert ned), er at gjennomsnittleg liggetid skal ytterlegare ned til 3,2 døgn. Særleg heimetenestene merkar dette. Befolkningsutvikling og dekningsgrad heildøgns omsorg (HDO) Faktiske tal for 80+ i 1999 var 257 personar og vi hadde 76 plassar for heildøgns omsorg (HDO-plassar) for eldre var talet 413 og vi har no 90 HDO-plassar. I denne veksten har personar 90+ har auka frå 45 til 88 personar. Erfaringsvis krever 50% i denne gruppa eit HDO-tilbod. Vi har altso bak oss ein vekst på om lag 70% siste 15 år blant dei eldste (eldrebølge 1), med beskjeden auke i HDO-plassar. Ressursveksten i same periode har hovudsakleg gått til styrking av «yngreomsorga». Ser vi framover, er det langsiktige biletet eintydig relativt stabilt tal eldre komande år, før vi får ein ny kraftig vekst (eldrebølge 2). Dette er lett å skjøne når vi ser kor sterkt gruppa veks, den doblar seg komande 30 år. Sula kommune har lav dekningsgrad har for HDO for eldre samanlikna med landet og kommunane i M&R jf. figuren under. Det er få i dei eldste aldersgruppene som har tilbod om HDO i Sula samanlikna med landet. Det betyr at tilsvarande fleire bur i eigen heim med bistand frå heimetenestene. 47

48 Dekningsgrad HDO eldre Namn 2010 faktiske tal 2015 faktiske tal Sulatunet institusjon + bukollektiv, tal bustadar Bukollektiv Molværsvegen 15& Bukollektiv Sloghaugvn Nytt bukollektiv Molværsvegen SUM Tal på personar 80år Prosent dekning (avrunda til nærmaste heile %) % dekning 80+ (normtal) Underdekning HDO, faktisk tal Gul: Faretrugande låg dekningsgrad Oransje: Dekningsgrad på grensa til kritisk Raud: Kritisk låg dekningsgrad (Kjelde: Gjeldande helse- og omsorgsplan) Sula kommune, til liks med andre kommunar, har erfart at staten sitt normtal på 25% dekningsgrad er for lågt. Denne dekningsgraden vert opplevd å vere knapp sjølv om ein berre skal dekke behovet til eldre (80+). Når ein vurderer dekningsgrad for heildøgns omsorg (HDO), må ein alltid vurdere kapasiteten til den ambulante heimetenesta samstundes. Låg dekningsgrad HDO kan kompenserast med heimetenesteorientering av omsorgstenesta. Det vil seie ei kompetent og godt utrusta ambulant heimeteneste med tilsvarande god kapasitet. Poenget er at det må vere samsvar og balanse, slik at det samla tilbodet blir tilstrekkeleg og godt nok (forsvarleg). I Sula sitt tilfelle er ein uroa for denne balansen. Ein har valt å ha få plassar med HDO, utan å makte tilsvarande prioritering av den ambulante tenesta. Når ein reknar inn at veksten i heimetenestene hovudsakleg har kome i «yngreomsorga» siste åra og at sjukehusa sparer og effektiviserer, forklarar det godt kvifor heimetenestene i lang tid har rapportert om kapasitetsvanskar. Samanhengane mellom befolkningsutvikling, tenesteprofil og økonomi er grundig belyst i helse og omsorgsplanen. Der er òg balansen mellom HDO-plassar til eldre og funksjonshemma belyst. Det er sjølvsagt flott at mange klarer seg heime. Det er i tråd med det dei aller fleste ønsker, det er i tråd med omsorgsideologien i kommunen og det er bra for kommuneøkonomien. Men det er ei grense for kor effektivt heimetenesta kan vere. Kommunestyret vedtok å styrke heimetenestene monaleg i 2015 og 2016, men kapasiteten opplevast framleis knapp. I budsjettframlegget for 2018 er styrking av tilbodet til funksjonshemma som er prioritert. Behova i andre einingar blir med det i hovudsak sett på vent. Det er ikkje ønskeleg og vil gå utover utviklingsarbeid og presse tenestene, men rådmannen har vurdert at rammene toler ikkje større vekst enn det som alt er lagt inn. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma utfordrar kommunane på fleire måtar. Ressursdiskusjonen har fått mest merksemd til no. Sula kommune har til no hatt god kontroll i forhold finansieringsordninga for utskrivingsklare pasientar. Kombinasjonen stram sjukehusøkonomi og rivande medisinsk teknologisk utvikling fører i sum til auka press på kommunane. Kortare liggetider og forventing om at kommunane skal handtere stadig meir avanserte behandlingsregimer i forlenginga av sjukehusbehandling. Vi får utfordring med å rekruttere og utvikle kompetanse. Personellet vårt synest dei nye oppgåvene er spanande, men at det er for lite tid og ressursar til å kunne makte det på ein forsvarleg måte. 48

49 Åtferdsproblematikk Vi ser ein stor auke i krevjande åtferdsproblematikk. Brukarar med krevjande åtferd utfordrar oss med omsyn til kompetanse og tryggleik for personalet. Fleire alvorlege HMT-avvik siste åra har gjort det naudsynt med betydelege styrkingstiltak. Utan den statlege toppfinansieringsordninga, hadde vi ikkje makta ei slik satsing. Fleire personar med liknande vanskar vil i løpet av få år vil søke tilbod frå kommunen. For å kunne gi desse personane eit godt nok tilbod innanfor ei forsvarleg ressursramme, må vi tenke nytt. Bustadmassen vi til no har hatt til funksjonshemma, er ikkje godt nok egna til denne gruppa. Det blir behov for nye bustadar der brukarane er plassert i grupper med personalbasen smart og sentralt plassert i høve bustadane. Vi må bygge lurt for å drifte godt og rimeleg. Nærare omtale av dette er gitt i Bustad-sosial handlingsplan og Helse og omsorgsplanen. Fagutvalet for helse og sosial har nyleg bestilt ei sak med nyare oppdatering av stoda på dette området. Rekruttering Vi merkar at det har blitt vanskelegare over tid å rekruttere fagfolk. Særleg innan omsorgstenestene har dette vore merkbart siste åra. Av same grunn er vi heilt avhengige av å nytte vikarbyrå i periodar. Bruken av vikarbyrå har auka. Det er derfor viktig å ha offensive strategiar for å møte konkurransen om arbeidskrafta. Å huke tak i ungdommane ved t.d. å tilby gode lærlingplassar, er noko kommunen er medviten på og gjennomfører i praksis. Vi har òg gjort oss erfaringar med alternative arbeidstidsordningar (langturnus), noko som har synt seg populært og eit godt rekrutteringstiltak, men det er og utfordringar knytt til det. Med omsyn til kvalitet har slike ordningar klare føremoner, då bruken av små stillingar går ned. For brukarane betyr dette færre personar å forhalde seg til og for kommunen færre å lære opp osb. Kort omtale av einingane: For detaljert omtale av einingane vert det vist til framlegga frå einingsleiarane. Helseavdelinga Driftskostnadene ved helseavdelinga er låge samanlikna med landsgjennomsnittet og Kostragruppe 7 (KG7) Dekningsgraden for legar er låg. Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, kommunehelsetenesta: Sjølv om kostnadene våre har auka, ligg vi framleis lavt. 49

50 Legeårsverk pr innbyggarar, kommunehelsetenesta: Legedekninga er lav i Sula. Noko av forklaringa er at mange innbyggarar vel fastlege i andre kommunar av praktiske og forsåelege grunnar. Sett frå fagleg side, kan dette vere utfordrande, spesielt ved behov for øyeblikkeleg hjelp, då legane våre då vil ha mangelfulle journalopplysningar. Fysioterapiårsverk per innbyggarar, kommunehelsetenesta: Fysioterapidekninga er også låg i Sula kommune, noko som vert opplevd problematisk når ein skal prioritere førebyggande arbeid og meir heimrehabilitering. Akutte plassproblem blir løyst neste år ved ombygging og ved at helsestasjonen flyttar ein etg ned. Det gir rom til sårt tiltrengte utbetringar ved legekontoret. Det blir kontor til ny(e) legar og leiar, det blir plass til skiftestue nr 2 og ikkje minst venteromsløysinga og pasientfasilitetane kan utbetrast. Samarbeidet med nabokommunane om legevakt utviklar seg fint. Nye og moderne lokale er tekne i bruk. Sist men ikkje minst vil nye romslege lokale bety mykje for brukarane av legevakta. Då legevakta flytta inn på Ålesund lokalmedisinske senter vart samstundes eit nytt interkommunalt samarbeid starta opp, interkommunal ØHD-avdeling. Sula deltar i samarbeidet med tilsvarande 1 seng og vi innfrir med det 50

51 plikta vi er pålagt om å tilby ØHD til innbyggarane våre. Interkommunalt samarbeid gjer at storleiken borgar for eit fagleg sterkt tilbod, med god kompetanse, god bemanning og god legedekning. Dette er viktig for at tilbodet skal bli oppfatta som trygt av både fastlegane som skal legge inn pasientar og brukarane som skal få tilbod der. ØHD må bli vurdert og opplevd som eit reelt alternativ til sjukehusinnlegging. Fleire innbyggarar frå Sula har alt nytta det nye tilbodet. Tilbakemeldingane er gode blir eit krevjande år prega av arealknapphet og seinare ombyggingar etter at helsestasjonen flyttar ut NAV Netto driftsutgift til sosialtenesta pr. innbygger år, konsern: NAV Sula har god måloppnåing når det gjeld å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette ser vi tydeleg på utbetalingane av sosialhjelp, som er låge samanlikna med andre. Utfordringar komande år blir å følgje opp flyktningane som har kome og ev nye flyktningar kommunen måtte få som familiesameining. Det er mindre sannsynleg at Sula kommune blir oppmoda om å busette nye flyktningar neste år vurdert ut frå signala IMDI har gitt til no. I rådmannen sitt framlegg er det budsjettert med inntekter og utgifter for å følgje opp dei flyktningane vi har. I tillegg har vi teke høgd for inntil 10 personar som resultat av godkjent familiesameining. Dette anslaget er usikkert, men det er realistisk å vente noko familiesameining. Utgiftene blir regulert i samsvar med oppgåvene/inntektene. Regelverket for arbeidsavklaringspengar blir stramma inn fom Det kan bety press på kommunale tenester. Endringa utløyser behov for opplæring og tettare oppfølging. Tiltak er sett i verk for å førebu NAV-kontoret på denne regelinnstramminga. 51

52 Omsorgstenestene (Sulatunet, heimetenesta og butenesta) Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgstenesta, konsern: Vi ser at kostnadene til pleie- og omsorgsformål kryp sakte oppover. Hovudårsaken til det er nok dei mange kostnadskrevjande tiltaka vi har sett i verk for å gi eit forsvarleg tilbod til einskildbrukarar i Bu- og aktivitetstenesta. Vi ligg no under Giske kommune og KG7, men framleis under landet, fylket og Ålesund kommune. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+: Tabellen syner at Sula kommune har svært lav dekning av bustadar med heildøgns bemanning sett i forhold til tal personar over 80 år. Samhandlingsreforma, medisinsk-teknologisk utvikling, nye oppgåver og rettigheter og stram sjukehusøkonomi fører til auka press på tenestene. Alle omsorgseiningane merkar dette, men presset er nok aller størst på heimetenestene. Resultatet blir hardare prioriteringar og knappare utmåling av tenester. Prioritering av utskrivingsklare pasientar går ut over heimebuande som har behov for rehabiliterings- eller avlastingsopphald ved korttidseininga ved Sulatunet. Slike opphald er avgjerande for at personar kan vedlikehalde ferdigheter og 52

53 funksjonar lengst råd, slik at dei kan nå måla sine om å få bu lengst muleg heime. Ein kan undrast korleis og kor lenge tenestene kan makte denne utfordringa? Svaret ligg truleg i god organisering, stabile og dyktige leiarar og ikkje minst eit entusiastisk og omstillingsvillig personale. Heimetenestene fikk etterlengta styrking av rammene i 2015 og 2016, men behova er framleis store og det blir bede om meir ressursar i år også for å kunne makte veksten i oppgåver og nye krav på ein forsvarleg måte. Opninga av Molværsvegen 17 var venta å lette trykket i tenestene på fleire område. Det ser etter få månader med drift ut til å bli som venta og planlagt. Auka tilbod til personar med demens med 10 nye plassar gjer at vi no har fått gjenoppretta balansen i tiltakskjeda til denne sårbare pasientgruppa. Korttidsavdelinga opplever lette og det same gjer heimetenestene. Tiltakskontoret opplever merkbart mindre press og færre henvendingar frå brukarar og pårørande som har det vanskeleg. Ansvaret for privatavlasting er aukande. Det er krevjande å rekruttere nye avlastingsfamiliar, noko som vil føre til at vi må vurdere å utvide tilbodet om avlasting i institusjon, Geilneset 9. Vi ser nye brukarar som vil søke om avlasting ila I budsjettframlegget er det ikkje funne rom for slik auke. Alle einingane ber om fleire stillingar, langt meir enn rammene gir rom for. Rådmannen har ikkje funne rom for å styrke omsorgseiningane med nye stillingar komande år. Bu- og aktiviteetstenesta (BUA) BUA er den klart største eininga i kommunen, målt etter tal årsverk, med om lag 70 årsverk. Det er nye brukarar, hovudsakleg finansiert av storbrukarordninga, som har stått for veksten. Slik blir det òg i To brukarar har fått tvangsvedtak som utløyser krav om 2:1-bemanning er tatt høgd for i rådmannen sitt budsjettframlegg. Veksten og dei nye brukarane med auka behov for spesialisering, gir oss utfordringar med omsyn til rekruttering, kompetanse og organisering og det uløyser behov for nye og meir tenlege bustadar med gode personalbasar. Mangelen på tenlege bustader til personar med krevjande åtferd er ei stor utfordring. Resultatet blir ei vanskeleg drift og eit ikkje optimalt tilbod til dei brukarane det gjeld og til naboar. Sula kommune har nyleg fått avvik i ei tilsynssak frå Fylkesmannen der utilfredsstillande bustadtilhøve er ein del av årsaksforholdet. I slike tilfelle må det ofte kompenserast med å bruke meir personell for å kunne gi forsvarleg tilbod. Rekruttering av kvalifisert personell er ei stor utfordring. Ved gjennomføring av tvangsvedtak, er det lovkrav om at høgskuleutdanna personell skal vere til stades. Dette kravet strevar vi med å etterkome, men har likevel lukkast noko betre siste tida med å rekruttere vernepleiarar. Då mange brukarar får tilbod på dagtid av andre, blir arbeidstidsordningane i butenesta ofte ugunstige med mykje kvelds- og helgearbeid. Resultatet blir lett mange små stillingsbrøkar med påfølgande rekrutteringsvanskar og ikkje optimal kvalitet i tenestetilbodet. Det er innført turnusordning med bruk av langvakter. Ein har no gjort seg erfaringar. I grove trekk kan vi seie at vi har lært at langvakter fungerer fint i nokre bogrupper, men i grupper med brukarar med krevjande åtferd må vi kanskje revurdere langturnus. Det er tid for evaluering. Flytting av dagtilbodet frå Mylna senter til Molvær senter, har gitt eit løft. Lyse og tenlege lokale opnar for nye mulegheiter. Ein er enno i innkøyringsfasen og ny kommunal hjelpemiddelsentral i underetasjen, er planlagt starta opp komande år. Det er tatt høgd for noko utrusting av dei nye lokala og tilpassing til ny drift. Det er stort behov for ei betre logistikkløysing for hjelpemiddelhandteringa, men den må utgreiast meir og må vente. 53

54 5. Teknisk sektor Dei tekniske tenestene i Sula kommune omfattar plansaker, byggesakshandsaming, oppmåling, eigedomsforvalting, veg, vatn, avlaup, slam, renovasjon, feiing, brann og redning. Tenestene er organisert i tre driftseiningar og ei avdeling for brann- og redning. Teknisk sektor Plan, byggesak og oppmåling Eigedom Kommunalteknikk Brann og redning Mål for teknisk sektor er å tilby kvalitativt gode tenester til alle brukarar (innbyggjarar) eller driftseiningar (til dømes skule, barnehage eller andre kommunale institusjonar) så rasjonelt som mogleg med ressursane som er tilgjengelig. Den nye sektororganiseringa har sett seg i løpet av 2017 og ser ut til å fungere godt. På lik line med tidlegare år er i hovudsak utfordringar innan teknisk sektor knytt til konsekvensar av folketalsauke dei seinare åra og nye krav/oppgåver. Konkrete eksempel er planlegging av ny skule for midtre Sula, utviding av kapasitet på dei øvrige skulane, nye omsorgsbustadar, dagsenter og utviding sørvisareal innan helse og omsorg. Sula er framleis prega av høg byggeaktivitet sjølv om tilflyttinga ikkje er like stor som tidlegare år. Lovgrunnlag Teknisk sektor har ansvar for eit vidt spekter av tenester og saksutgreiing. I tillegg til kommunelova og forvaltingslova er det mange særlover og forskrifter som skal leggjast til grunn. Eit utval av dei mest sentrale lovane er som følgjande: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om vegar (veglova) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Lov om husleieavtaler (husleieloven) 54

55 Oversikt over ressursar Oversikt over stillingsressursar er normalt gitt i budsjett og årsmelding. Teknisk sektor har ein samla ressurs på i overkant av 32 årsverk. Brann og ulykkesvern skiller seg klart ut med mange svært små delstillingar. Brannordninga for Sula legg til grunn at det skal være minimum 22 mannskaper, men samla utgjer stillingsressursane omkring eit årsverk. Sula kommune er i dag avhengig av å kjøpe tenester frå Ålesund brannvesen og det interkommunale brannvesent for å løyse oppgåvene. Driftseining for eigedom har hatt størst utfordringar med kapasitet, men tilføring av ei stilling i administrasjon (prosjektleiar) og ei stilling innan drift (vaktmeister) i 2017 har betra situasjonen. Vaktmeisterstillinga er ikkje teken i bruk på grunn av tilsettingsstopp fram til 1. juli Det er ikkje tilført nye stillingar innan driftseiningane for plan, byggesak og oppmåling eller kommunalteknikk i STILLINGSRESSURSAR INNAN TEKNISK SEKTOR: Budsjett inklusive nye tiltak SUM 33,316 33,376 32,230 30,561 29,070 Administrasjon (leiing og ingeniørar) 10,000 10,000 9,000 9,000 8,000 Utearbeidarar 15,200 15,200 14,200 12,730 12,000 Brann (inkludert leiing) 1,116 1,176 1,030 0,966 0,930 Reinhald, sulahallen 1,000 1,000 1,000 0,865 1,060 Reinhald, sentrallager 0,000 0,000 0,000 0,000 0,080 Byggesak/oppmåling (sakshandsaming) 4,000 4,000 5,000 5,000 5,000 Plan/miljø (sakshandsaming) 2,000 2,000 2,000 2,000 2,000 55

56 Stillingsressursar fordelt på driftseinings/avdelingsnivå Administrasjon, sektornivå: Inklusive nye tiltak SUM 1,000 1,000 1,000 Plan, byggesak og oppmåling SUM 7,000 7,000 8,000 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Byggesak 2,000 2,000 3,000 Tilsyn 0,000 0,000 0,000 Plan 2,000 2,000 2,000 Oppmåling 2,000 2,000 2,000 Eigedomsforvalting SUM 14,200 14,200 12,200 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Administrasjon/ ingeniører 2,000 2,000 1,000 Arbeidsleiing/vaktmeistrar 8,000 8,000 7,000 Park/kyrkjegardsdrift 2,200 2,200 2,200 Reinhald (Sulahallen) 1,000 1,000 1,000 Tekniske tenester SUM 10,000 10,000 10,000 Administrasjon,leiing av driftseining 1,000 1,000 1,000 Administrasjon, ingeniører 4,000 4,000 4,000 Arbeidsformann/utearbeidarar 5,000 5,000 5,000 Brann og ulukkesvern SUM 1,176 1,176 1,030 Administrasjon, leiing 0,450 0,450 0,200 Mannskaper 0,726 0,726 0,830 Totalt: 33,376 33,376 32,230 Dei økonomiske rammene og ressursane for teknisk sektor er som følgjande : Budsjett og økonomiplan (alle beløp i kroner) Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Ramme før nye tiltak: Eigedom, Kommunalteknisk, Brann og redning Ramme etter nye tiltak: Eigedom, Kommunalteknisk, Brann og redning Ramme før nye tiltak: Plan, byggesak og oppmåling Ramme etter nye tiltak: Plan, byggesak og oppmåling Ramme: vatn, avlaup, renovasjon, slam, feiing (sjølvkostområde) I økonomiplan for 2018 var leigeinntekter for nye utleigebustadar ( i praksis omsorgsbustadar) ikkje teken ut av ramma. I budsjett for 2018 og økonomiplan frå 2019 er disse inntektene trekt ut av ramma for Eigedom. Leigeinntektene skal disponerast til rente og avdrag for dei respektive bygga. Det er kompensert for eit mindre beløp (ca kr ) slik at ramme for Eigedom vert uendra i budsjett for 2018 og i økonomiplan For nærmare informasjon viser vi til det fullstendige budsjettet. 56

57 Helse, miljø og tryggleik Teknisk sektor har eit variert arbeidsmiljø med store skilnader mellom driftseiningane. Arbeidsmiljø knytt til drift innan kommunaltekniske anlegg, drift av bygg og oppgåver innan brann er klart mest krevjande. Oppgåvene medfører eksponering for kjemikalia, gass, bakteriar/virus, fallskader og bruk av mekanisk utstyr. Alt driftsrelatert personell vert følgd opp med helsekontroll og vaksinering for dei som arbeider med sanitær/avlaupsanlegg. Tiltaksplan for HMT i 2018 vert å sette opp i samarbeid med bedriftshelsetenesta Medi3. Sjukefråver Kommunalteknikk (eigenmeldt + legemeldt) 2017 Utval: Kommunalteknikk, adminstrasjon (%) 1,2 0,3 Kommunalteknikk, utestyrken (%) 2,9 2,6 3,0 4,3 9,2 Kommunalteknikk samla (%) 2,0 1,5 Sjukefråver Eigedom (eigenmeldt + legemeldt) 2017 Utval: Eigedom, administrasjon (%) 3,0 0,0 Eigedom, drift (%) 1,1 9,5 3,0 4,3 9,2 Eigedom, samla (%) 1,7 7,9 Sjukefråver Plan, byggesak og oppmåling (eigenmeldt + legemeldt) Utval: Samla sjukefråvær (%) 12,3 6,3 3,0 4,3 9,2 Samla sjukefråvær teknisk sektor (%) 4,1 5,3 3,0 4,3 9,2 Samla sjukefråvær i teknisk sektor er ikkje spesielt høgt samla. Enkelttilfelle av langtidssjukefråvær verkar sterkt inn internt i einingane og det vert arbeidd med tiltak og tilrettelegging så langt praktisk mogleg. Analyse av drift og kostnadsnivå Det er normalt eit kontinuerlig fokus på forbetring av drifta i einingane, men ut frå prognosene som ligg til grunn for økonomiplan må dette skjerpast. Innan teknisk sektor er drifta generelt god samanlikna med andre kommunar i Kostragruppe 07. Sula kommune er i Kostrasystemet vurdert som ein mellomstor kommune med låge bundne kostnadar og låge frie disponible inntekter. Nokre hovudtrekk er vist i tabellen under. 57

58 Driftsområde Kommune Kostnader i kroner per innbygger for byggesak, deling, Sula kart og oppmåling (kan selvkostfinansieres) Kostragruppe Kostnader i kroner per innbygger for brann og redning Sula Kostragruppe Kostnader til eiendomsdrift i kroner per innbygger Sula Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel Sula Kostragruppe Når det gjeld kostnadar knytt til byggesak, deling, kart og oppmåling er det i budsjettframlegget lagt til grunn ei auke i samla gebyrinntekter på om lag kr Dette vil innebære at gebyrnivået i Sula vil harmonere med nivå i nabokommunane rundt Ålesund. Dei auka gebyrinntektene vil ikkje medføre auka ressursar i eininga då rammeoverføring vert justert tilsvarande ned. I høve kostnadar innan brann og redning legg gjeldande brannordning med tilhøyrande vilkår knytt til dispensasjon frå forskrift føringar som gjer det vanskelig å redusere kostnadsnivå vesentlig. Det vert lagt opp til ein nærmare gjennomgang av potensial for innsparing i samband med evaluering av brannordning/organisering og eventuell forhandling om samarbeidsavtale med andre kommunar. Oversikten under viser at Sula kommune driv arealeffektivt og kostnadseffektivt i høve bygg. Sula Kostragruppe 07 Samlet areal på administrasjonslokaler (m2/innbygger) 0,4 0,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler (kr/m2) Samlet areal på formålsbyggene (m2/innbygger) 3,2 4,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning (kr/m2)

59 Omtale av einingane Plan, byggesak og oppmåling Omtale av avdeling Eininga skal sørgje for saksbehandling av bygge- og delingssaker samt utarbeiding og saksførebuing av overordna planar. Eininga skal yte service til brukarane/innbyggarane innanfor sitt fagfelt, og utføre tenester i samband med eigedomsdeling. Eininga har også ansvar for vedlikehald og fornying av det kommunale kartverket og Sula kommune sitt geografiske informasjonssystem. Behov Det er vurdert å være samsvar mellom ressursar og oppgåver ved avdelinga med unntak av tilsynsfunksjon. Utfordringar Utfordringar er hovudsakelig knytt til kapasitet til å følgje opp tilsynsfunksjon, realisere planar og å innføre nye verktøy for byggesakshandsaming (digitale verktøy). Sula kommune har ikkje teke i bruk elektronisk løysing for handsaming av byggesøknadar enno, men utviklinga mot digitale tenester går rask framover og det er naturleg å prioritere innføring av digital løysing innan byggesakshandsaming også på Sula. Driftsbudsjett Det er vedteken å sette i gang mange planprosessar i Sula kommune. Planarbeida er ikkje finansiert gjennom dei enkelte vedtaka. Ramme i framlegg til driftsbudsjett for 2018 gjev ikkje rom for å kunne fullføre alle vedtekne planprosessar i Det er ikkje sett av nye midlar til gjennomføring av planprosessar. I 2018 vil det være fokus på gjennomføring av planarbeid som er starta i Områdeplan for Langevåg sentrum, estimert kostnad på kr ,- Reguleringsplan for nye barneskule på Rørstadmarka Reguleringsplan for Mikkalvegen, estimert kostnad på kr ,- Reguleringsplan for Mikkalvegen har som formål å gje grunnlag for innløysing av veggrunn. Analyse av kostratal for plan, byggesak og oppmåling har vist at det er eit potensiale for innsparing på omtrent 1,1 millionar samanlikna med kostragruppe 7. Innsparingspotensiale er i hovudsak knytt til at gebyra er sett lågt på Sula samanlikna med andre kommunar i regionen. Nytt for 2018 er oppsett av sjølvkostkalkyle for plan, byggesak og oppmåling. Det vert vurdert som naturleg og uproblematisk med ei tilpassing av gebyrnivå på Sula innan fagfeltet med nabokommunane rundt Ålesund. Investeringsbudsjett Det er ingen særskilde investeringsbehov ved avdelinga for På sikt vil det være nødvendig å skifte ut deler av landmålingsutstyret (GPS) og dette er difor teken inn som nytt tiltak i økonomiplan for Behov for utskifting av bil ved eininga i 2019 er meldt inn, men utan at det funne rom for dette i økonomiplan. 59

60 Eigedomsforvalting Omtale av avdelinga Eigedomsforvalting har ansvar for kommunale bygg og husvære. Eininga har og ansvar for parkvesen, kjøp og sal av eigedom, reinhald og leigeavtaler. Utfordringar Dei største utfordringane for driftseininga har vore knytt til kapasitet. Det har over fleire år vore vekst i sektorane for oppvekst og helse og omsorg. Som følge av denne veksten er bygningsmasse knytt til barnehage, skule og omsorg aukande. Eininga har ferdigstilt to nye større bygg innan helse og omsorg i 2017, omsorgsbustadane i Fyllingvegen 13 (torget aust) og bukollektiv og dagsenter i Molværsvegen 17. I tillegg er tidlegare Molvær skule bygd om til Molvær senter for å kunne gje tilbod om arbeid, aktivisering og opplæring. For å sette eininga betre i stand til å løyse oppgåvene vart det i 2017 oppretta to nye stillingar, ei administrativ stilling knytt til planlegging og ei innan drift (vaktmeister). Den administrative stillinga er teken i bruk medan stillinga som vaktmeister enno står vakant. Tidspunkt for å ta i bruk og tilpassing av innhald for vakant stilling vil verte vurdert laupande. Oversikt over hovudutfordringar ved eigedomsdrift: Mange investeringsprosjekt Krav om kort gjennomføringstid for investeringsprosjekta Manglande kapasitet til å planlegge i høve drift, utarbeide rutinar og bruke/ta i bruk verktøy Auke i byggningsareal som skal driftast Nye oppgåver, til dømes hjelpemiddel Kombinasjonen av mange store og små investeringar som skal gjennomførast tilnærma samtidig er ei stor utfordring i høve adminstrativ kapasitet. Kjøp av eksterne tenester til planlegging og gjennomføring som alternativ til gjennomføring i eigen regi gjev ofte auka kostnadar samtidig som det også må settast av administrativ kapasitet til å følgje opp kjøp av tenestene. Auken i bygningsmasse stiller høgare krav til rasjonell drift. Dette gjeld dagleg tilsyn, men også oppfølging i form av internkontrollar (rømningsvegar, naudlys, brannslokkingsutstyr, elektriske anlegg). Driftsbudsjett og behov for nye tiltak Meldte behov for nye driftstiltak innan eigedom er hovudsak knytt til vedlikehald, etablering av vaktordning, forvaltingsverktøy (rasjonell byggdrift) og leigeavtaler. Bilar og maskinar/utstyr bør fornyast planmessig. Det er til dømes stor slitasje på maskinar og utstyr til stell av park/grøntareal. Fortsatt drift med «utslitt» utstyr vil gje mange driftsstans og vesentlig auke i vedlikehaldskostnadar. Etablering av ny vaktordning for bygg er drøfta administrativt. Det er særlig institusjonsbygg og omsorgsbustadar som har behov for ei slik ordning, men også til dømes idretshallane med stor aktivitet utanom ordinær arbeidstid har slikt behov. Teknisk vakt retta mot veg, vatn og avlaup vil i praksis ikkje være i stand til å følgje opp meldingar om feil i eigen regi. Utan vaktordning for bygga vil det være knytt usikkerheit til om driftspersonell er tilgjengelig. 60

61 Det vert og vurdert som krevjande om større ansvar for oppfølging vert lagt på driftspersonell på vakt i institusjonsbygga då dei må ha fokus på brukarar i dei fleste situasjonar. Investeringar Det er meldt inn behov for mange og til dels store investeringar i kommunale bygg i åra framover. Behova er meldt frå både oppvekstsektoren og helsesektoren. I budsjett for 2018 er følgjande investeringstiltak prioritert: Tiltak, navn: Investering (kr) Nytt helsehus Utviding Solevåg skule, nye klasserom Rørstadmarka skule Oppgradering uteområder barnehagar og skular Rammeløyving mindre investering bygg Nytt brannvarslingsanlegg Pumpe i fyrrom Ombygging av gymbygg Ombygging Ombygging varmegjenvinner Leikeplass/gjerde Sum prioriterte investeringar: Kommentar til tiltak ved Langevåg barneskule: For å møte auken i elevtal ved Langevåg barneskule vert det planlagt ominnreiing av bygg nytta av tidlegare Sula vidaregåande. Planlegging skjer i nært samrbeid med skulen. Bygget med tekniske anlegg er i god stand og er eit godt utgangspunkt for ominnreiing. Kommentar til tiltak ved Sula ungdomsskule: Planlegging av utviding av klasseromskapasitet og nye spesialrom er starta hausten 2017 i nært samarbeid med skulen. Tiltaka er omfattande med innreiing av nye spesialrom til mat/helse og naturfag i tillegg til nytt ordinært klasserom. Tiltaka vert planlagt med mål om å nytte eksisterande bygningsmasse i størst mogleg grad. Det er eit mål å ferdigstille tiltaka til hausten 18, men ombygging av gamle gymbygget er omfattande og det er knytt relativ stor usikkerheit til denne delen. Kommentar til rammeløyving for utbetring av uteområde ved barnehage og skule: Tiltaka er knytt til oppfølging av tilstandsvurderinga av uteområde ved kommunale barnehagar og skular sommaren Det er gjennomført tiltak ved Langevåg barnehage, Måseide barnehage, Sunde barnehage og Langevåg barneskule i Tiltaka som er utført gjeld utbetring av drenering/underlag, sikring med gjerde og nye leikeapparat (ny leikeapparat gjeld særleg Sunde barnehage). Eigedom vil sette opp forslag til disponering av midlar for 2018 etter at budsjett er vedteken. 61

62 Kommentar til rammeløyving for mindre investeringar i bygg Det er meldt inn mange behov for mindre tiltak i kommunale bygg også for Eigedom vil sette opp forslag til disponering av midlar for 2018 etter at budsjett er vedteken. Kommentar til arbeid med utgreiing av nytt helsehus Utgreiing av nytt helsehus vart utsett på nytt sommaren Utsettinga skuldast prioritering av oppgåve med planlegging og gjennomføring av innreiing av nye lokale til heimetenesta og helsestasjon i 1. etasje i Stadsnesvegen 9A (tidlegare lokale til Rema 1000) i Langevåg sentrum. Eigedom tek sikte på å starte utgreiing av nytt helsehus vinteren Kommentar til behov ved Sulatunet Det er ikkje funne rom for å prioritere ombygging av Sulatunet etter flytting av heimetenesta ytre (HBO) til Stadsnesvegen 9A eller til fornying av storkjøkkenet. Storkjøkkenet er slitt og har for liten kapasitet i forhold til behovet. Det har ikkje vært kapasitet administrativt til å sette opp plan for fornying eller kostnadskalkyle, men dette bør utførast til budsjett for Kommentar til status for kommunale utleigebustadar Sula kommune har seld relativt mange eldre bustadar siste åra. Situasjonen med mottak av flyktingar for integrering er krevjande særleg i høve at det er vanskelig å finne egna bustadar. NAV har sendt inn ei «bekymring» og ber om at det vert etablert nye bustader i kommunal regi. Kommunen bør også av omsyn til andre grupper styrke kapasiteten med kommunale bustader. Det er ikkje sett av investeringsmidlar i budsjettforslag for 2018, men saka bør vurderast nærmare. Kapasiteten til å følgje opp nye investeringsprosjekt i tillegg til dei som er starta og dei som ligg inne i budsjettframlegget ved Eigedom er imidlertid svært avgrensa. Kommunalteknikk Omtale av avdelinga Driftseining for kommunalteknikk driftar infrastrukturen knytt til veg, vatn og avlaup. I tillegg har eininga ansvar for tenestene knytt til renovasjon, slam og feiing. Kommunalteknikk har også ansvar for trafikktryggingstiltak og saker om lokal forureining. Tenester knytt til vatn, avlaup, renovasjon, slam og feiing er organisert etter sjølvkostprinsippet. For renovasjon og slam er kravet absolutt og inneber at kommunen skal ha full kostnadsdekning for tenestene. For vatn, avlaup og feiing er kravet at brukere bør bære kostnadane ved tenestene. Sula kommune er tilknytt det regionale samarbeidet om innsamling av hushaldsavfall og slam i form av ÅRIM. Målet med samarbeidet er å organisere tenestene på ein rasjonell og kvalitativt god måte. Tilsvarande kjøper Sula kommune feietenester av Ålesund kommune. Ut frå dagens organisering vert dette vurdert som rasjonelt samanlikna med å utføre i eigen regi. Sula kommune tek sjølv ansvar for drift og vedlikehald av dei kommunaltekniske anlegga for veg, vatn og avlaup. Sula har ikkje eige vassforsyning, men kjøper vatn frå Ålesund kommune. Driftseining for kommunalteknikk har kapasitet til å planlegge dei fleste små og mellomstore investeringane i tekniske anlegg sjølv. 62

63 Oversikt over kommunale avgifter for 2018 og prognose for økonomiplanperioden er som følgjande: Årleg gebyrendring frå året før Vatn -6,8 % 1,5 % 2,8 % 3,2 % Avløp 10,7 % 6,8 % 6,9 % 10,4 % Renovasjon 6,0 % 4,4 % 3,3 % 3,0 % Feiing 2,0 % 2,0 % 1,9 % 3,1 % Total endring 4,5 % 4,7 % 4,7 % 6,4 % Det går fram av kalkylene at avlaupsgebyret og renovasjonsgebyret vil auke i økonomiplanperioden. Dei øvrige gebyra for vatn og feiing er relativt stabile. Auken i avlaupsgebyret er knytt til oppfølging av kommunedelplan for avløp og at Sula kommune må innfri krav om rensing snarast mogleg. Renovasjonsgebyret har Sula kommune ikkje direkte styring over i og med at renovasjonstenesta er sett bort til Årim. Auken i renovasjonsgebyr er mellom anna påverka av faktorar som innsamling med høgare grad av gjenvinning og konkurs i RenoNorden. Utfordringar Sula kommune har gjennomført mange tiltak i samsvar med kommunedelplan for avløp vedteken i Fjerning av direkteutslepp av kloakk og separering av overvatn og avlaup har vært i fokus. Arbeidet med etablering av nytt renseanlegg for avlaup har teke tid. Samarbeid om felles renseanlegg vart etablert med Ålesund kommune i 2016 og endelig avklaring om realisering vert å ta stilling til tidleg i Sula kommune har ikkje fått innvilga utsleppsløyve og ein forpliktande framdriftsplan må leggjast fram for fylkesmannen. Arbeidet med oppfølging av kommunedelplan for avlaup er tid og ressurskrevjande. 63

64 Sjølv om folketalsveksten på Sula har flata ut er det framleis høg aktivitet med utbygging av nye felt og enkeltbustadar. Det er knytt utfordringar til veksten og kommunal infrastruktur innan veg, vatn og avlaup. Av disse områda er utfordringane størst i høve veg ut frå tilgjengelige investerings og driftsrammer. Driftsbudsjett Det er meldt inn behov for ei ny stilling knytt til drift og vedlikehald av vassforsyningsanlegg. Behovet vert grunngjeve med at det er relativt store lekkasjar på leidningsnettet og at dette er svært uheldig økonomisk, av omsyn til forsyningssikkerheit og ut frå fare for følgjeskadar. Det er ikkje tilstrekkelig kapasitet i eininga til å følgje denne oppgåva i tillegg til alle andre oppgåver tilfredsstillande. Behovet må sjåast i samanheng med store oppgåver som til dømes realisering av nytt avlaupsrenseanlegg som vil krevje relativt mykje tid administrativt i fleire år framover. Det er ikkje meldt inn behov for styrking av budsjett for veg i Dette innebær i praksis ei vidareføring av dagens nivå eller ein liten reduksjon. Inngåtte avtaler om vintervedlikehald vert nytta sesongen haust 17 og vinter 18, men skal etter dette fornyast etter gjennomføring av ny konkurranse. Investeringsbudsjett Hovudtyngda av planlagde investeringar for 2018 er innan vatn og avlaup og vert dekt inn gjennom gebyr frå brukarar. I budsjett for 2018 vert det lagt opp til rammeløyvingar for vatn og avlaup som tidlegare år. Disponering av rammeløyvingane vert å komme tilbake til i eigne saker. Det er lagt opp tilsvarande innanfor veginvesteringar med ei rammeløyving på kr. 2,6 millionar. Brann og redning Avdelinga har ansvar for lokal beredskap i høve brann og redning. Sula kommune har eit deltidsmannskap, men krav til kompetanse er likt med profesjonelle. Utfordringar Sula kommune har ei brannordning vedteken i 1999 og dispensasjon frå krav om vaktordning. I tillegg til eigen beredskap har Sula slokkeavtale med Ålesund kommune som gjeld indre deler. Veksten i kommunen, endringar i sentrale system og utfordringar knytt til ressurstilgang og intern organisering tilsei ei heilskapelig evaluering. Det er eit mål å legge fram ei evaluering og forslag til organisering i løpet av hausten 17/vinteren 18, men kan verte forsinka som følgje av arbeid med ny forskrift for dimensjonering av brannvesen og eventuelt behov for avklaring med nye Ålesund kommune. Sitasjonen i høve leiing og konstituering av brannsjef må avklarast før sak om organisering vert handsama politisk. Driftsbudsjett Driftsbudsjett for 2017 vart styrka med kr i Det er ikkje meldt inn behov for generell styrking av driftsbudsjettet for 2018, men behov for styrking av budsjett for kurs og opplæring og kjøp av utstyr. Behovet for styrking av budsjett for kurs og opplæring vert grunngitt med lovpålagte kompetansekrav. Det er konkret behov for kurs innan utrykningskjøring, grunnkurs og leiing (befalskurs). Behov for styrking av budsjett for kjøp av utstyr vert grunngitt ut frå helse, miljø og sikkerheit for mannskap og beredskapsevne. 64

65 Investering Sjølv om Sula brannstasjon er relativt ny er det likevel knytt vesentlige manglar til bygget. Behov for utbetring er meldt tidlegare utan at det har vore priortert. Av dei meldte behova er eksosavsug i vognhall og etablering av rein og skitten sone helse, miljø og sikkerheitstiltak som bør prioriterast. Montering av brannalarmanlegg er viktig for å sikre bygget og slik også beredskapen lokalt. Påstøyp av golv i vognhall er ikkje akutt, men må utførast om stasjonen skal nyttast over tid. Etablering av rømningsveg frå lokale i 2. etasje vil opne for bruk til kurs og liknande av andre enn Sula brannvesen internt. 65

66 6. Økonomiplan , drift Budsjett og økonomiplan Budsjett 2017 Øk.plan 2018 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 opprinneleg Frie inntekter (skatt og rammetilskot) Frie inntekter ekls. Skjønnsmidler Skjønnsmidler Veksttilskot ,5% årleg auke i frieinntekter pga. befolkningsvekst Andre statstilskot Tilskot flyktninger Reform rente- og avdragskompensasjon Skulepakken - rentekompensasjon Skulepakken Omsorgsbustader - rente og avdragskompensasjon Rente kompensasjon orgel Refusjon ressurskrevjande brukarar Ny ressurskrevjande brukar Pensjon Premieavvik inkl arbeidsiveravgift (prognose KLP/SPK) Amortisering premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift (prognose KLP/SPK) Renter og utbytte, avdrag Renter og avdrag på lån pr , indeksregulert Renter og avdrag på nye tiltak Renter og utbytte Til fordeling på sektorane DRIFTSUTGIFTER SEKTORANE: 66

67 SENTRALADM, RAMME FØR NYE TILTAK Kjøp av It utstyr (drift) IKT auke i lisenser Avlevering Kommunalt arkiv SENTRALADM, RAMME ETTER NYE TILTAK OPPVEKST, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern OPPVEKST, RAMME ETTER NYE TILTAK HELSE OG SOSIAL, RAMME FØR NYE TILTAK Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun Auka kostnad bruker, Ålesund BPA.løpende tiltak Avlevering arkiv Nav sosial Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert HELSE OG SOSIAL, RAMME ETTER NYE TILTAK KULTUR OG FOLKEHELSE

68 TEKNISK, RAMME FØR NYE TILTAK Overføring til fylket (Furnesvegen) TEKNISK, RAMME ETTER NYE TILTAK PBO, RAMME FØR NYE TILTAK Auka gebyr bygg og oppmåling PBO, RAMME ETTER NYE TILTAK VAR SUM SEKTORRAMMER, ETTER NYE TILTAK RENTER OG AVDRAG NYE TILTAK RESULTAT SALDERING: EIGEDOMSSKATT BOLIGER EIGEDOMSSKATT VERKER OG BRUK TAKSERING - EIGEDOMSSKATT BRUK AV OVERSKOTSFOND Overskotsfond pr Overskot Budsjettert brukt i Forventa mindreforbruk Overskotsfond pr Forbruk i økonomiplan perioden Overskotsfond pr

69 Endring i drifta frå budsjett 2017/ nye driftstiltak Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Sentraladministrasjonen: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: Auke i avsette midler til lønsoppgjer Nye driftstiltak: Avlevering arkiv Acos Websak IKT felles Kjøp av It utstyr (drift) IKT auke i lisenser Oppvekst: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: TBU, auka utgifter vedtak i barnevernet Privatebarnehager, redusert tilskudd og auka foreldrebetaling Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Forbyggjande tiltak barn og unge, tiltakskoordinator Nye driftstiltak: Auka behov nye klasser Langevåg skule med verknad for haust Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - heilårsverknad Auka behov nye klasser Sula ungdomsskule - verknad f.o.m.aug Kommunesamarbeid barnvernvakt Avlevering arkiv barnevern Helse og sosial: Tiltak med inntekter i rammetilskotet: Opptrappingsplan rus og psykiatri, delfinansiering av stilling Nye driftstiltak: Matvarer kjøkken Sulatun (auka volum) Auka kostnad bruker, Ålesund (underbudsjettert) BPA.løpende tiltak (underbudsjettert) Avlevering arkiv Nav sosial

70 Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Tiltak delvis finansiert gjennom ordning for ressurskrevjande brukarar: Nye tiltak på Geilneset, 2:1 bemanning, kr er finansiert Nye tiltak i Berngarden, (2:1 bemanning), kr er finansiert TEO: Endring i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan: Husleige nye bygg, innsparing husleige pga nye kommunalebygg Nye driftstiltak: Overføring til fylket (Furnesvegen) Auka gebyr bygg og oppmåling Sum nye tiltak/endra tiltak

71 7. Økonomiplan , investeringar Investering Drift Felles IKT investering Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyving grunnkjøp Lån Renter og avdrag IKT skuleplan-kjøp og/eller leasing Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Bilar heimetensta Lån Renter og avdrag Bilar Molvær senter Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag NYE MØBLER MVN. 15 OG 17 OG SLHVN Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag NYE MØBLAR SULATUN Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

72 Spesialvaskemaskin hjelpemiddel Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Molværsenter Hjelpemiddelbil Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Utstyr nytt hjelpemiddellageret Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Vegar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyvinguteområde skule/bhg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyve mindre investering bygg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Nytt helsehus inkl. prosjektering Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

73 Utviding Solvåg skule nye klasserom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - uteområde Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - inventar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka skule - sanserom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka Fleirbrukshall inventar Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstadmarka Fleirbrukshall Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

74 Rørstadmarka vegkryss Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rørstad gang og sti Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sulahallen brannvarsling Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sula ungdomsskule pumpe i fyrrom Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sula ungdomsskule ombygging av gymbygg Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Langevåg skule /VG skule ombygging Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag

75 Sulatunet Ventilasjon Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Geilneset 11, Leikeplass Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Rammeløyving vatn Lån Rammeløyving avlaup Lån GPS utstyr Kompensasjon mva Lån Renter og avdrag Sum renter og avdrag

76 Investeringstiltak som ikkje er med i den vedtatte «økonomiplanen » 76