DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Dønna omsorgssenter Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 65/11 11/981 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALG /11 11/969 VALG AV FORMANNSKAP FOR PERIODEN /11 11/970 VALG AV ORDFØRER FOR PERIODEN /11 11/971 VALG AV VARAORDFØRER FOR PERIODEN /11 11/986 FASTSETTELSE AV GODTGJØRING TIL ORDFØRER 70/11 11/987 FASTSETTELSE AV GODTGJØRING TIL VARAORDFØRER 71/11 11/936 VALG AV ADMINISTRASJONSUTVALG FOR PERIODEN /11 11/939 VALG AV REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL KS NORDLAND 73/11 11/934 VALG AV KONTROLLUTVALG FOR PERIODEN /11 11/972 VALG AV KLAGENEMND FOR PERIODEN /11 11/973

2 VALG AV VALGNEMND FOR PERIODEN /11 07/164 UTFØRELSE AV EKSTRARBEIDER GANG/SYKKELSTI BJØRN ETTER KLAGEBEHANDLING - FINANSIERING 77/11 11/67 EVENTUELL VIDEREFØRING AV INTERKOMMUNALT NÆRINGSSAMARBEID I HALD-KOMMUNENE. NY BEHANDLING. Dønna,

3 Sak 65/11 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALG 2011 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 11/981 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner at valget er gjennomført i henhold til gjeldende regelverk. Kommunestyret godkjenner kommunestyrevalget Bakgrunn: Bestemmelsen om kontroll av valget står i valgloven 13-4 som sier at det nyvalgte kommunestyret skal treffe vedtak om å godkjenne valget. Fylkestingsvalget skal godkjennes av fylkestinget. Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Fylkesmannen fører ikke lenger kontroll med valgstyrets møtebøker ved kommunestyrevalget. Kommunestyret godkjenner selv valget på bakgrunn av en innstilling fra valgstyret. Det er forutsatt at godkjenning av valget skal skje i det nye kommunestyrets konstituerende møte, jfr. kommuneloven 17, og at godkjenning av valget er første sak. Tjenestegjørende ordfører leder behandlingen av saken. Dersom kommunestyret finner at valget er gjennomført i henhold til regelverket, godkjennes kommunestyrevalget. Saksutredning: Kommunestyrevalget i Dønna har vært avholdt etter gjeldende regelverk. Valgdeltakelsen var 67,18%. Kommunen har benyttet et elektronisk valgsystem med manuell telling av stemmene. Kommunen har etter endringen av stemmekretser 5 stemmekretser igjen. Hver av dem har et stemmestyre på 3 medlemmer. Opptelling gjøres hos valgstyret. Alle stemmestyrene v/leder har ført møteprotokoll og andre opplysninger om valget finnes i valgstyrets møtebok. Det ble ikke registrert noen uregelmessigheter ved gjennomføring av kommunestyrevalget og valgstyret har godkjent valgprotokollen. Saksmappevedlegg: Møteprotokoll fra kommunestyrevalget. Side 3 av 27

4 Sak 66/11 VALG AV FORMANNSKAP FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/969 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Kommuneloven 8 inneholder bestemmelser om formannskap, disse er sålydende: 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer.dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform. 2. Medlemmer og varamedlemmer til formannskap og fylkesutvalg velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 3. Formannskapet og fylkesutvalget behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret og fylkestinget selv området for formannskapets og fylkesutvalgets virksomhet. Formannskapet og fylkesutvalget kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor annet ikke følger av lov. Kommunestyret i Dønna har gjennom vedtak i K.sak 13/07 Politisk organisasjonsstruktur besluttet at formannskapet skal ha 7 medlemmer. Saksutredning: Det kongelige Kommunal- og Regionaldepartement har i rundskriv H-4/11 Val av formannskap/fylkesutval, kommuneråd/fylkesråd, ordfører/fylkesordfører, varaordfører, faste utval m.m. datert 24. august 2011, orientert om de lovregler som gjelder for bl.a. valg av formannskap. Det henvises til dette, jfr. saksmappevedlegg 1. Valg av formannskap skal skje i kommunestyret sitt konstituerende møte, som skal avholdes innen utgangen av oktober måned. Det er kun de faste medlemmene av kommunestyret som er valgbare til formannskapet. Når det gjelder forholdstallsvalg så omhandles dette i kommunelovens 36 sålydende: Ved forholdsvalg følges denne fremgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal vært kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer fra kommunestyre og fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapitel 12 A. Side 4 av 27

5 Sak 66/11 3. Listeforslag skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. Rundskriv H-4/11 inneholder ytterligere opplysninger vedrørende forholdstallvalg og framlegging m.m. av listeforslag. Kommunelovens 37 Forholdsvalg, valgoppgjøret er sålydende: 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1,2,3,4 o.s.v. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr.1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn en plass, teller en deretter opp de navn som står som nr.2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragraf nr.3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølge på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr.2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. For øvrig henvises det til Kommuneloven samt Rundskriv H-4/11 fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Vurdering: Saken fremmes uten innstilling fra rådmannen. Saksmappevedlegg: 1. Rundskriv H-4/11 Val av formannskap/fylkesutval, kommuneråd/fylkesråd, ordførar/fylkesordførar, varaordførar, faste utval m.m. fra Kommunal- og regionaldepartementet. Side 5 av 27

6 Sak 67/11 VALG AV ORDFØRER FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/970 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Kommunestyret skal i henhold til kommuneloven foreta valg av ordfører. Saksutredning: Valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører blir regulert av kommuneloven 9 og 38, jfr. 35 nr. 3. Kommuneloven 9 omhandler bl.a. valg av ordfører m.m. og er sålydende: 1. Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år. Krav om fritak må fremsettes før valget foretas. I kommuner som har innført parlementarisk styringsform velges ordfører og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges fylkesordfører og varaordfører blant fylkestingets medlemmer. 2. Trer ordføreren eller fylkesordføreren midlertidig ut av sitt verv,rykker varaordføreren opp som ordfører eller fylkesordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører. Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg. 3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget.han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. 4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommunelovens 38 Flertallsvalg. Ansettelser er sålydende: Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemming. Ved denne er den valgt eller ansatt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelsen av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. Kommuneloven 35 pkt. 3 er sålydende: 3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg Det kongelige Kommunal- og Regionaldepartement har i rundskriv H-4/11 datert 24. august d.å. omtalt bl.a. valg av ordfører, det henvises til dette. Vurdering: Saken fremmes uten innstilling Side 6 av 27

7 Sak 67/11 Vedlegg: Side 7 av 27

8 Sak 68/11 VALG AV VARAORDFØRER FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/971 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Kommunestyret skal i henhold til kommuneloven foreta valg av varaordfører. Saksutredning: Valg av ordfører/fylkesordfører og varaordfører blir regulert av kommuneloven 9 og 38, jfr. 35 nr. 3. Kommuneloven 9 omhandler bl.a. valg av ordfører m.m. og er sålydende: 1. Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år. Krav om fritak må fremsettes før valget foretas. I kommuner som har innført parlementarisk styringsform velges ordfører og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges fylkesordfører og varaordfører blant fylkestingets medlemmer. 2. Trer ordføreren eller fylkesordføreren midlertidig ut av sitt verv,rykker varaordføreren opp som ordfører eller fylkesordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører. Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg. 3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget.han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. 4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommunelovens 38 Flertallsvalg. Ansettelser er sålydende: Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemming. Ved denne er den valgt eller ansatt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelsen av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. Kommuneloven 35 pkt. 3 er sålydende: 3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg Det kongelige Kommunal- og Regionaldepartement har i rundskriv H-4/11 datert 24. august d.å. omtalt bl.a. valg av varaordfører, det henvises til dette. Vurdering: Saken fremmes uten innstilling Side 8 av 27

9 Sak 68/11 Vedlegg: Side 9 av 27

10 Sak 69/11 FASTSETTELSE AV GODTGJØRING TIL ORDFØRER Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 11/986 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Bakgrunn: Kommunestyret har vedtatt et reglement for godtgjøring til folkevalgte som sier at ordfører får godtgjørelse for arbeidsinnsats tilsvarende 100%, med en sats som tilsvarer 80% av stortingsrepresentantenes lønn. Godtgjørelsen utbetales med 1/12 hver måned og genererer ikke feriepenger. Saksutredning: Kommunestyret bes om å ta stilling til hva slags godtgjøring og frikjøp som skal ytes til ordfører. Kommunestyret står fritt til å følge det vedtatte reglementet, eller til å gjøre endringer både i lønnssats og størrelse på frikjøp. Vedlegg: Reglement for godtgjøring til folkevalgte Side 10 av 27

11 Sak 70/11 FASTSETTELSE AV GODTGJØRING TIL VARAORDFØRER Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 11/987 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Bakgrunn: Kommunestyret har vedtatt et reglement for godtgjøring til folkevalgte som sier at varaordfører kan kreve tapt arbeidsfortjeneste i i forbindelse med møter i kommunestyre, formannskap og andre utvalg oppnevnt av kommunestyret. I tillegg gis dobbel møtegodtgjørelse. Ved representasjon og/oppdrag i stedet for ordfører ytes en dagsats tilsvarende ordførerens månedsgodtgjørelse delt på 30. Det kan da ikke kreves møtegodtgjørelse eller tapt arbeidsfortjeneste i tillegg. Vurdering: Kommunestyret bes om å ta stilling til hva slags godtgjøring og evt. frikjøp som skal ytes til varaordfører. Kommunestyret står fritt til å følge det vedtatte reglementet, eller til å gjøre endringer i godtgjøringen. Vedlegg: (Regementet ligger ved saken om ordførergodtgjørelse) Side 11 av 27

12 Sak 71/11 VALG AV ADMINISTRASJONSUTVALG FOR PERIODEN Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/936 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 71/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Kommuneloven 25 gir bestemmelser om at det i alle kommuner skal opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen. Kommunestyret velger selv kommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre faste utvalg. Administrasjonsutvalgets oppgaver er delegert av kommunestyret og går fram av reglementet. Administrasjonstuvalget har i kommunestyreperioden bestått av 5 representanter der kommunestyret har valgt 3 og de ansatte 2 representanter. Det vises til K-sak 13/07 Politisk organisasjonsstruktur hvor det går fram at administrasjonsutvalget skal bestå av 5 medlemmer. 3 av disse skal velges blant formannskapets 7 medlemmer. 2 medlemmer skal være ansatterepresentanter (hovedtillitsvalgte) Saken fremmes uten innstilling. Saksmappevedlegg: 1. Reglement for administrasjonsutvalget i Dønna kommune. 2. Utskrift av K sak 17/03 Politisk organisasjonsstruktur. Side 12 av 27

13 Sak 72/11 VALG AV REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL KS NORDLAND Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/939 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 72/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: I h.h.t. vedtekter for Kommunenes Sentralforbund revidert for Landstinget i 2008, skal en del valg til KS organer foretas av det konstituerende kommunestyret. Fylkesmøtet er KS s øverste organ i fylket. Fylkesmøtets primære oppgave er å velge delegater til Landstinget og å velge fylkesstyre. Kommunens representant til Fylkesmøtet, velges blant de faste kommunestyremedlemmene. Hver kommune velger representanter på bakgrunn av folketallet pr det år valg til kommunestyret avholdes. For kommuner inntil 5000 innbyggere skal det velges 1 representant. Valgene gjelder for valgperioden. Ordfører bør, i følge vedtektene, velges som representant til fylkesmøtet. I vår kommune har ordfører blitt valgt som representant og med varaordfører som vararepresentant til KS Nordland. Saken fremmes uten innstilling. Saksmappevedlegg: 1. Vedtekter for KS. Side 13 av 27

14 Sak 73/11 VALG AV KONTROLLUTVALG FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/934 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: I henhold til kommuneloven skal det i hver kommune velges ett kontrollutvalg. Saksutredning: Kommunelovens 77 omhandler kontrollutvalget og denne er sålydende: 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. 2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. 6. Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse. 7. Kontrollutvalget kan hos kommunen eller fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. 8. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Dersom møtet holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom utvalget skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, 31 nr.3 gjelder tilsvarende. 9. Kommunens og fylkeskommunens revisor har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. 10. Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget. 11. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kontollutvalgets oppgaver og saksbehandling m.v. Kommunen har etablert en sekretariatsordning for kontrollutvalg (SEKON) i samarbeid med en rekke andre Helgelandskommuner. Det henvises også til egen forskrift av nr. 905 når det gjelder kontrollutvalg. Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) som er en interesseorganisasjon for kontrollutvalgene i norske kommuner har i brev av til kommunene og fylkeskommunene oppfordret til at Side 14 av 27

15 Sak 73/11 kommunestyrene velger kontrollutvalg på sitt konstituerende møte og like etter valg av formannskap, ordfører og varaordfører. Det henvises til dette brevet, jfr. saksmappevedlegg. Vurdering: Saken fremmes uten innstilling. Saksmappevedlegg: 1. Skriv av fra FKT vedrørende valg av kontrollutvalg for perioden Side 15 av 27

16 Sak 74/11 VALG AV KLAGENEMND FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/972 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Forvaltningsloven 28 fastslår at det er klageadgang for part eller annen med rettslig klageinteresse i saken når forvaltningsorgan fatter enkeltvedtak og at det i den forbindelse må være en klageinstans i kommunen som behandler slike saker. Saksutredning: Forvaltningsloven 28 omhandler vedtak som kan påklages og er sålydende: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Med mindre Kongen annerledes bestemmer, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. For vedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret ellerfylkestinget. Vedkommende statlig organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. For særskilte sakområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapitel. Forskrift som begrenser klageretten eller som vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Forvaltningslovens 34 omhandler klageinstansens kompetanse og er sålydende: Dersom vilkårene for å behandle saken ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlige organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Kommunestyret vedtok i møte den under sak 98/07 å opprette ei særskilt klagenemd med 3 medlemmer og 3 varamedlemmer for perioden Nemnda har hatt slik sammensetning: Medlemmer: Kjersti Aaker (AP) Martin Seltveit (SP) Laila Strøm (FRP) Varamedlemmer: Wenche Jenssen (KP). Svein Sivertsen (H). Anne Berit Johansen (SV). Side 16 av 27

17 Sak 74/11 Den særskilte klagenemnda i Dønna kommune har i siste fireårs perioden avholdt to møter (seinhøsten 2007 og sommeren 2011) og behandlet ei sak i hvert møte. I forbindelse med siste sak måtte nemnda innkalles tre ganger før man klarte å samle beslutningsdyktig nemnd. Kommunestyret bør vurdere om man skal videreføre ordningen med særskilt klagenemnd eller om dette skal tillegges formannskapet. Ved endring må dagens reglement for delegering av myndighet revideres tilsvarende. Vurdering: Saken fremmes uten innstilling. Vedlegg: Side 17 av 27

18 Sak 75/11 VALG AV VALGNEMND FOR PERIODEN Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/973 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: Kommunelovens 10a gir kommunestyret myndighet til å opprette kommunestyrekomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret. Komiteene kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. I Dønna kommune har kommunestyret benyttet denne lovadgang til å opprette ei valgnemd som har som oppgave å fremme forslag i forbindelse med at kommunestyret skal foreta valg til ulike organer (nemder og råd). Saksutredning: Kommunestyret vedtok i møte den under sak 81/07 å oppnevne ei valgnemda bestående av 6 medlemmer og anmodet hvert parti om oppnevne en representant og at det ble gitt melding om navn til kommunen. I henhold til kommunelovens 10 skal kommunestyret selv opprette ei slik valgnemnd, rådmannen antar derfor at kommunestyret i konstituerende møte bør foreta personvalg til nemnda. Både i forhold til lovteksten og i forhold til at nemnda må fremme forslag til en rekke valg som er planlagt i neste kommunestyremøte (22. november d.å.). Vurdering: Saken fremmes uten innstilling. Vedlegg: Side 18 av 27

19 Sak 76/11 UTFØRELSE AV EKSTRARBEIDER GANG/SYKKELSTI BJØRN ETTER KLAGEBEHANDLING - FINANSIERING Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 07/164 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre bygging av støttemur med tilhørende grunnarbeider jfr. tilbud datert fra OMT AS innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. samt at det utføres oppmåling og ferdigstilles utbetaling av grunnerstatning til eiendommer som har avstått grunn til gang- og sykkelstien på Bjørn innenfor en ramme på kr Kommunestyret vedtar at tiltakenes totale kostnad på kr finansieres slik: Omdisponering av lån kjøp av traktor kr Momskompensasjon kr Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettregulering i årets investeringsbud-sjett i tråd med dette. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 70/11 Behandling: Rådmannen trakk sin innstilling i møtet med bakgrunn i nye opplysninger fremlagt av teknisk sjef, og fremmet ny innstilling med justerte tall: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre bygging av støttemur med tilhørende grunnarbeider jfr. tilbud datert fra OMT AS innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. samt at det utføres oppmåling og ferdigstilles utbetaling av grunnerstatning til eiendommer som har avstått grunn til gang- og sykkelstien på Bjørn innenfor en ramme på kr , samt betaling av faktura pålydende kr fra firma OMT as. 2. Kommunestyret vedtar at tiltakets totale kostnad på kr finansieres slik: Omdisponering av lån til kjøp av traktor kr Momskompensasjon kr Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettregulering i årets investeringsbudsjett i tråd med dette. Side 19 av 27

20 Sak 76/11 Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre bygging av støttemur med tilhørende grunnarbeider jfr. tilbud datert fra OMT AS innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. samt at det utføres oppmåling og ferdigstilles utbetaling av grunnerstatning til eiendommer som har avstått grunn til gang- og sykkelstien på Bjørn innenfor en ramme på kr , samt betaling av faktura pålydende kr fra firma OMT as. 2. Kommunestyret vedtar at tiltakets totale kostnad på kr finansieres slik: Omdisponering av lån til kjøp av traktor kr Momskompensasjon kr Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettregulering i årets investeringsbudsjett i tråd med dette. Bakgrunn: Klagesaken gjelder en støttemur som eier av gnr. 50/20 Frank Peter Lisø søkte om å få oppsatt i forbindelse med utbygging av gang- og sykkelstien på Bjørn. Det ble i brev datert gitt et administrativt avslag på søknaden, med opplysning om at avslaget kunne påklages. Lisø benyttet seg av sin rett til å klage på vedtaket og Komm.sjef 1 forberedte sak til den kommunale klagenemnda. Saken ble fremlagt på møte i klagenemda den der saken ble vedtatt utsatt. Saken ble på nytt fremlagt i møte der det ble gjort følgende vedtak: Klagen innvilges med bakgrunn i at klagenemnda finner at løsningen som er valgt gir for liten bruksverdi på det gjenværende arealet. Det bes om at det settes opp støttemur slik at resterende del av hagen kan utnyttes på en bedre måte. Saksutredning: Utbyggingen av gang- og sykkelstien på Bjørn startet i 2008 og kommunestyret behandlet avslutningssaken i møte under sak 96/10. Det ble gjort følgende vedtak: Kommunestyret godkjenner at anlegget gang- og sykkelveg Bjørn avsluttes innenfor en totalkostnad på kr og godkjenner at kostnadsoverskridelse og svikt i tilskudd finansieres gjennom låneopptak. Saken og anlegget er dermed avsluttet og et evt. nytt tiltak må godkjennes og finansieres før oppstart kan skje. Det er foretatt befaring sammen med entreprenør Olen Maskin & Transport AS (OMT AS) for å kartlegge og beskrive jobben, og tiltakene med igjenlegging grøft og støping støttemur er godkjent av Statens vegvesen jfr. muntlig tilbakemelding fra I. Lorentzen. Olsen Maskin & Transport AS har i tilbud datert gitt en pris på de beskrevne arbeider på totalt kr ,- + mva. Enhetsprisene er i henhold til tidligere innlevert tilbud på tilsvarende arbeid. Med å beregne inn noe utforutsette kostnader (ca. 5000,- kr.) vil det si at det må avsettes kr ,- til dette formålet inkl. mva. Side 20 av 27

21 Sak 76/11 Det er i tillegg en kostnad som ikke er medtatt etter at sluttsaken ble laget endelig oppgjør for avstått grunn. Det er tidligere gjort opp for avstått grunn som en delutbetaling der det ble utbetalt en erstatning på kr. 10,- pr. m² (av kr. 13,50) ut fra arealmåling på kart. Siste del av grunnerstatningen på kr. 3,50 pr. m² x oppmålt areal skal gjøres opp høsten 2011 og det må her avsettes et beløp på kr ,- Vurdering: For å få sluttført anlegget gang- og sykkelsti på Bjørn i henhold til klagenemndas vedtak må det avsettes kr til igjenlegging grøfter og oppføring mur mot gnr. 50/20. Det må også avsettes kr til oppmåling og utbetaling av grunnerstatning. Rådmannen rår til at disse ekstrakostnadene dekkes inn gjennom omdisponering av låneopptak til kjøp av traktor. Lånet er klargjort, men som kjent har kommunestyret sagt nei til innkjøp av ny traktor. Saksmappevedlegg: Avslutningssak gang- og sykkelsti Bjørn, kommunestyret sak 96/10, datert Klage på enkeltvedtak ifm. søknad om bygging støttemur, klagenemda sak 3/11, datert Pristilbud fra OMT AS datert på igjenlegging grøfter og oppføring støttemur ved eiendom gnr. 50/20. Side 21 av 27

22 Sak 77/11 EVENTUELL VIDEREFØRING AV INTERKOMMUNALT NÆRINGSSAMARBEID I HALD-KOMMUNENE. NY BEHANDLING. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 026 &17 Arkivsaksnr.: 11/67 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/11 Plan- og utviklingsstyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommunestyre går inn som eier av det nye interkommunale næringsselskapet, basert på det mandat, arbeidsoppgaver og budsjetter som ligger i denne saksutredningen. Dønna kommunestyre vedtar å gå inn med 25 % av aksjekapitalen, tilsvarende kr , og tegner også grunnavtalen med selskapet. Grunnavtalen gjelder for 4 år, og er oppsigelig etter 3 av disse. Ved en oppsigelse av avtalen vil den bli avsluttet etter det 4. året. For grunnavtalen betaler Dønna kommune kr pr. år. Beløpet indeksreguleres hvert år. Dønna kommunestyre vedtar at aksjekapitalen dekkes gjennom bruk av kommunens næringsfond samt at årlig bevilgning på kr innarbeides i konsekvensjustert økonomiplan for perioden Dønna kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å ferdigforhandle avtalen med selskapet. Ved stiftelse av selskapet er det ordfører, eller den som blir gitt fullmakt av ordfører, som representerer kommunen. 2. Dersom noen av de tre andre HALD-kommunene fatter negativt vedtak om videreføring av interkommunalt næringssamarbeid som skissert i denne saken, vedtar Dønna kommunestyret å opprette stillingshjemmel som næringssjef i 100 % - stilling med virkning f.o.m Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 68/11 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Dønna kommunestyre går inn som eier av det nye interkommunale næringsselskapet, basert på det mandat, arbeidsoppgaver og budsjetter som ligger i denne saksutredningen. Dønna kommunestyre vedtar å gå inn med 25 % av aksjekapitalen, tilsvarende kr , og tegner også grunnavtalen med selskapet. Grunnavtalen gjelder for 4 år, og er oppsigelig etter 3 av disse. Ved en oppsigelse av avtalen vil den bli avsluttet etter det 4. året. For grunnavtalen betaler Dønna kommune kr pr. år. Beløpet indeksreguleres hvert år. Side 22 av 27

23 Sak 77/11 Dønna kommunestyre vedtar at aksjekapitalen dekkes gjennom bruk av kommunens næringsfond samt at årlig bevilgning på kr innarbeides i konsekvensjustert økonomiplan for perioden Dønna kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å ferdigforhandle avtalen med selskapet. Ved stiftelse av selskapet er det ordfører, eller den som blir gitt fullmakt av ordfører, som representerer kommunen. 2. Dersom noen av de tre andre HALD-kommunene fatter negativt vedtak om videreføring av interkommunalt næringssamarbeid som skissert i denne saken, vedtar Dønna kommunestyret å opprette stillingshjemmel som næringssjef i 100 % - stilling med virkning f.o.m Bakgrunn: Dønna kommunestyret behandlet denne saken i møte den d.å. hvor det under sak 34/11 ble fattet slikt vedtak: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal delta i en videreføring av det etablerte næringssamarbeid i HALD-kommunene som skissert i vedtak fattet av representantskapet i HALD IKS i møte under sak 18/11. Dette under forutsetning av at de andre tre kommunene fatter tilsvarende vedtak. Herøy og Leirfjord kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak, mens Alstahaug kommunestyre fattet slikt vedtak: HALD IKS avvikles og administrasjonssjefen får i oppdrag å opprette dialog med Herøy/Leirfjord/Dønna kommuner for å se på videre næringssamarbeid basert på en vertskommunemodell/kjøp av tjenester/felles næringsforening. Med bakgrunn i dette har det vært gjennomført flere møter mellom rådmannene i de fire kommunene og som en følge av disse har styret i HALD IKS fremmet et nytt forslag til hvordan ett felles næringsselskap for HALD-kommunene kan organiseres og driftes. Saksutredning: Styret i HALD IKS v/daglig leder har sendt ut følgende til bruk i kommunens saksframlegg når saken nå skal behandles på nytt: BAKGRUNN HALD IKS har vært i operativ virksomhet siden starten av Etableringen skjedde ved en virksomhetsoverdragelse fra omstillingsorganisasjonen HALD as. IKS er en forkortelse for Interkommunalt Selskap, en organisasjonsform som er regulert i en egen særlov "Lov om interkommunale selskap". Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna er eiere av selskapet. Det var første gang i Nord- Norge, muligens også nasjonalt, at interkommunalt samarbeid om næringsutvikling ble formalisert på en slik måte. Selskapet har fire ansatte, to som har næringsarbeid som hovedoppgave og to som arbeider med reiseliv/turistinformasjon. Kontorplass leies i Sentrum Næringshage. Selskapet ledes av et styre med fire medlemmer, hvor rådmenn/administrasjonssjefer har hatt posisjonene. Øverste organ i HALD IKS er representantskapet, bestående av de fire ordførerne og fire næringslivsrepresentanter (en fra hver kommune). Roy Skogsholm er styreleder og Ivan Haugland leder av representantskapet. I desember 2010 reviderte Alstahaug kommune sin økonomiplan, og tok ut sitt drifts- og utviklingsbidrag fra HALD IKS med virkning fra Ved etableringen av HALD IKS ble det bestemt at selskapet skulle evalueres i løpet av Vedtaket i Alstahaug kommunestyre gjorde at denne prosessen ble iverksatt i februar Konklusjonene i evalueringsrapporten ble behandlet av både styre og representantskap i HALD IKS, som anbefalte at samarbeidet mellom de fire kommunene ble videreført. Siden HALD IKS, ved etableringen i 2008, var en utvikling av næringsarbeidet på kommunalt nivå Side 23 av 27

24 Sak 77/11 så var det både nødvendig og riktig å se på behovet for endringer, både i selskapets mandat og organisering. Dette lå i det forslaget til vedtak som ble oversendt fra HALD IKS sitt representantskap til eierkommunene; Selskapsform, arbeidsoppgaver og styrende organ skulle vurderes, og om nødvendig, endres. Kommunestyrene i Herøy, Leirfjord og Dønna vedtok det forslag til vedtak som representantskapet i HALD IKS foreslo. Alstahaug kommunestyre vedtok; "HALD IKS avvikles og administrasjonssjefen får i oppdrag å opprette dialog med Herøy/Leirfjord/Dønna kommuner for å se på videre næringssamarbeid basert på en vertskommunemodell/kjøp av tjenester/felles Næringsforening." På bakgrunn av vedtakene i de respektive kommunestyrene har HALD IKS sitt styre arbeidet frem et nytt forslag til hvordan næringsarbeidet kan organiseres i fellesskap mellom de fire kommunene. Saksutredning I HALD IKS sin "Strategiplan " er følgende hovedsatsinger beskrevet j prioritert rekkefølge: Primæroppgave: En kundeorientert og kvalitetsmessig service til bedrifter og etablerere med utviklingsmuligheter og omstillingsbehov. Satsingsfelt 1: Strategisk innsats for å bedre samferdselstilbudet i regionen Satsingsfelt 2: Aktiv innsats for å bedre rekruttering av arbeidskraft og innbyggere til regionen Satsingsfelt 3: Bidra aktivt til å maksimere utviklingsmulighetene for regionen innenfor olje/gass Satsingsfelt 4: Bidra i viktige utviklingsprosjekt innenfor havbruk/fiskeri, reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. Første kvartal 2011 ble det gjennomført en evaluering av HALD IKS. Konsulentselskapet PwC ble innleid til å gjennomføre evalueringen, som ble avsluttet gjennom overleveringen av rapporten "Evaluering av HALD IKS. Langt mellom liv og lære." Konklusjonen i rapporten er tydelig; Selskapet har løst sin primæroppgave godt, og får gode skussmål for sitt arbeid. I forhold til satsingsfeltene 1-4 er resultatene utydelige - og det er vanskeligere å se hva som har vært HALD IKS sitt bidrag i disse prosessene. I prosessen med å videreføre samarbeidet om næringsutvikling mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har også ordførere og ledere for næringsforeninger /handelsstandsforeninger vært involvert. Det har vært fokusert på at det ikke er en videreføring av HALD IKS som har vært målet, men å kunne skape en ny organisasjon som svarer på de utfordringene som evalueringsrapporten tydeliggjorde og som reduserer den økonomiske forpliktelsene til de involverte kommunene. Prosessen har endt opp med følgende konsept; Navn: Blir bestemt senere Selskapsform: Aksjeselskap. Aksjekapital: ,- Aksjonærer: Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna eier 25% av selskapet hver. I aksjonæravtalen bestemmes det at hver av eierne kan selge seg ned til 20%. Salg skal skje til strategiske eiere og godkjennes av generalforsamlingen (vedtektfestes). Styret: Side 24 av 27

25 Sak 77/11 Styret skal ha 5-7 medlemmer. Styret har ansvaret for økonomi og personell, og leder selskapet etter de retningslinjene som generalforsamlingen vedtar. For alle styrets medlemmer er kompetanse et sterkere kriterium enn geografi. Generalforsamling/eiermøter: Generalforsamlingen består av ordførerne i eierkommunene, eventuelt supplert med representanter for andre eiere i selskapet. Generalforsamlingen er eiernes forum. Det må vurderes, eventuelt skrives inn i aksjonæravtalen, om det skal være eiermøter utover generalforsamlingen. Det må også vurderes hvordan rapportering skal skje fra selskapet og til eierkommunenes politiske fora. Etablering: Etableringen av selskapet er en virksomhetsoverdragelse fra HALD IKS. Gjennom etableringen av Helgeland Reiseliv, vil de to ansatte innen reiseliv blir overført til det selskapet (allerede prinsippvedtak i representantskapet i HALD IKS), mens de to ansatte innen næring overføres til det nye selskapet. Den formelle etableringen skjer på stiftelsesmøte ultimo oktober. Selskapets arbeidsoppgaver: Førstelinjetjeneste i forhold til næringsarbeid for eierkommunene. Det vil si rådgivning/bistand til bedrifter, grundere og etablerere. Saksbehandling for eierkommunene. Egne prosjekt eksternt delfinansiert. Prosjektledelse og deltagelse forji eierkommunene. Salg av tjenester (til andre kommuner, organisasjoner og bedrifter). Administrativ bistand til næringsselskap/handelsstandsforeninger i eierkommunene. 1., 2. og 6. går inn i grunnavtalen som tegnes mellom selskapet og den enkelte kommune. For 3., 4., og 5. tegnes det egne avtaler. Grunnavtalen tegnes for 4 år (3+1), og sikrer driftskapitalen i selskapet. økonomi; Selskapet har en budsjettramme på ca ,-. Kostnaden fordeles likt mellom kommunene slik. I tillegg bidrar vertskommunen med ,- som vertskommunebidrag. Dette som en kompensasjon for den fordelen det medfører å ha selskapet lokalisert i sin kommune. Budsjett: Kostnader Inntekter Lønn, alt inkludert: ,- Alstahaug: ,- Husleie: ,- Dønna: ,- Reise og diett: ,- Herøy: ,- Regnskap, revisjon: ,- Leirfjord: ,- Diverse: Vertskommunetilskudd: , Totalt: ,- Salg av tenester Totalt; ,- Hver eierkommune kan, uten ekstra kostnad, benytte ressurser tilsvarende et halvt årsverk, fra selskapet.tjenester utover dette faktureres det for etter en på forhånd avtalt pris. VURDERING I forslaget som foreligger er det nye selskapet basert på det beste fra HALD IKS, arbeidet som har skjedd i forhold til eksisterende næringsliv, grlindere og etablerere. Den delen av HALD IKS sitt mandat, som lå mot den politiske sfæren, slik som samferdsel og olje/gass er nå definert som oppgaver som tilligger regionrådet og den enkelte kommune. Skal det nye selskapet engasjere seg i disse temaene, vil det være på oppdrag/bestilling fra for eksempel kommunene og/eller regionrådet. Konsekvensen av en slik endring i arbeidsoppgavene er at det nye selskapet vil bli mye tydeligere. En tydelighet som blir ytterligere understreket ved at det blir den enkelte kommune sin førstelinjetjeneste i næringsarbeidet. I praksis løses dette ved at Side 25 av 27

26 Sak 77/11 representanter for selskapet vil ha faste kontordager i den enkelte eierkommune, og dermed også bli en mer integrert del av kommunenes administrasjon og politiske miljø enn hva HALD IKS noen gang hadde mulighet til å bli. Ved å organisere det nye selskapet som et aksjeselskap, blir også styring og forvaltning tydeligere. Ansvar og mandat for styret og generalforsamlingen er tydelige og definerte, noe som også vil slå positivt ut for driften av selskapet. Næringslivets deltagelse i styret anses som avgjørende for å få et selskap som tilpasses næringslivets behov og ønsker. Nærhet med næringslivet er avgjørende for hvilken grad av suksess et næringsselskap kan oppnå. I finansieringen av selskapet er det lagt inn lik kostnadsfordeling mellom kommunene. En modell som ikke har vært brukt så mye i interkommunalt samarbeid på Helgeland så langt. Bakgrunnen for valget av denne modellen er at den enkelte kommune kan hente ut arbeidsressurser tilsvarende et halvt årsverk fra det nye selskapet og at den like fordelingen av kostnadene derfor er det mest naturlige og rettferdige. Hva den enkelte kommune kan forvente å få av tjenester fra selskapet blir regulert i en grunnavtale, som i utgangspunktet er lik for alle fire eierne. ønsker kommunene tjenester utover dette, inngås det avtaler om omfang og kostnad i hvert enkelt tilfelle. Grunnavtalen tegnes med en varighet på år. Det betyr at avtalen vurderes etter 3 år. Hvis en kommune velger å si opp sin avtale etter 3 år, gjelder avtalen fortsatt det påløpende kalenderåret. Vertskommunebidraget, se inntekstbudsjettet for selskapet, er en ordning som er hentet fra interkommunalt samarbeid andre steder. Det å være vertskommune gir positive effekter i forhold til aktivitet, som skaper inntekter for næringslivet. Kommunene som ikke er vertskommune får ikke disse inntektene, og denne ulikheten blir utjevnet gjennom vertskommunebidraget. Økonomien til det nye selskapet er nøktern. Det må i driften holdes fokus både på kostnader og inntekter. Samtidig gir ressursene i selskapet eierkommunene god tilbakebetaling for det som blir investert, og leveransene er meget målbare gjennom de avtalene som inngås mellom selskapet og kommunene. Svakheten ved tidligere samarbeid om næringsutvikling ser ut til å være redusert, og selskapet virker robust nok til å kunne takle de utfordringene som ligger i dets mandat. Det tette samarbeidet mellom selskapet og eierkommunene underbygger denne forventningen. Vurdering: Rådmannen vil rå kommunestyret til akseptere at Dønna kommune går videre i interkommunalt næringsselskap for HALD-kommunene som skissert i dette saksframlegg, dersom dette er det som er nødvendig for at Alstahaug kommunestyre skal kunne akseptere en slik løsning. De foreslåtte endringer i forhold til kommunestyrets vedtak i møte den d.å. under 34/11 er vel ikke så veldig betydningsfulle vurdert fra ståstedet til rådmannen i Dønna kommune og bør derfor kunne aksepteres. Den største forskjellen er at årskostnaden trolig er økt fra kr til kr , dog noe avhengig av omfanget av tjenester som hentes ut av det interkommunale næringsselskapet. I dette nye opplegget er vår grunnpris i henhold til grunnavtale kr Ved positivt vedtak må den økte kostnad på kr innarbeides i konsekvensjustert årsbudsjett for 2012 og konsekvensjustert økonomiplan for perioden , jfr. rådmannens innstilling. Når det gjelder aksjekapitalen på kr foreslår rådmannen at denne inndekkes ved bruk av kommunens næringsfond, jfr. rådmannens innstilling. Annet alternativ. Dersom Alstahaug kommunestyre på nytt sier nei til interkommunalt næringsselskap for HALD-kommunene må man ha klar annen løsning. Det har vært vurdert interkommunalt næringsselskap for kommunene Herøy, Leirfjord og Dønna, men med bakgrunn i avklaring i formannskapsmøte den d.å. er dette alternativt lite aktuelt fra vår side. Kommunen har en stillingshjemmel som næringskonsulent i 50 % - stilling som er stilt i vakanse ut 2011 og som er forutsatt tilsatt i dersom HALD-samarbeidet ikke videreføres. Side 26 av 27

27 Sak 77/11 Rådmannen luftet av ulike årsaker mulighetene/ønskene for å utvide dette til hel stilling som næringssjef dersom det interkommunale samarbeidet strander, og fikk i formannskaps-møte den d.å. kun positiv respons på et slikt alternativ. Et slikt alternativ vil trolig ha en årskostnad på kr kr , avhengig av lønnsnivå m.m. Dette vil nødvendiggjøre en utgiftsøkning på mellom kr kr i forhold til vedtatt økonomiplan. Rådmannen mener at dette trolig er eneste reelle alternativ til ett interkommunalt næringsselskap, dette da rådmannen tror det kan utrolig vanskelig å rekruttere inn riktig kompetanse til en slik stilling når denne kun er 50 %-stilling. Saksmappevedlegg: 1. Kommunestyrets saksprotokoll i K.sak 34/11- Eventuell videreføring av interkommunalt næringssamarbeid i HALD-kommunene. Side 27 av 27