Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sakliste

Transkript

1 Trondheim kommune Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, 3.etasje Møtedato: Tid: 14:00-17:00 Eventuelt forfall meldes Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Inneklima på skolene i Trondheim. Oppfølging av henvendelse fra Astma- og allergiforbundet. Orientering v/trondheim Eiendom og Miljøenheten. Pkt. 5 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste. Orientering v/laura Steinsli (vedlegg 1) Pkt. 6 Trondheim kommunes saksbehandlingsrutiner for BPA. Orientering v/boel Helgesen Pkt. 7 Oppfølging av sak på møte i KFU 7.juni 2016 om varig tilrettelagte arbeid (VTA). Innmeldt av Britt Elin Strand Pkt. 8 Voksne funksjonshemmede uten arbeidsoppdrag i sin arbeidsdag. Innmeldt av Liv Marit Løkken Pkt. 9 Endring i den administrative organiseringen i Trondheim kommune og hvilke følger dette får for organiseringen av brukermedvirkning. Innmeldt av Håvard Ravn Ottesen Pkt. 10 Fellesmøte med brukerorganisasjonene. Fastsettelse av dato og temaer Saksnr. PS 12/16 Tittel Arkiv:16/31436 Til uttalelse: Fremtidig tegnspråklig skoletilbud i Trondheim kommune Møteinnkalling, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne,

2 VEDLEGG 1: Søknad utviklingssenter Notat om søknad om oppgaven som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Til: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (møte ) Trondheims seniorråd (møte ) Fra: Helge Garåsen, kommunal direktør Helse og velferd Dato: Trondheim kommune har vært vertskommune for et Undervisningssykehjem (siden 1999) som senere, fra 2011, ble Utviklingssenter for sykehjem. Undervisningssykehjem og Utviklingssenter for sykehjem har hatt sin basis i Søbstad helsehus og har vært finansiert med statlige midler, et eget bidrag fra Trondheim kommune, og i tillegg prosjektmidler fra for eksempel Fylkesmannen. Det finnes Utviklingssenter for sykehjem over hele landet i hvert fylke, og i tillegg finnes det Utviklingssenter for hjemmetjeneste for hvert fylke. Noen av disse er samlokalisert i en vertskommune, noen av disse er lokalisert i forskjellige kommuner i et fylke. Utviklingssenter for hjemmetjeneste for Sør-Trøndelag er lokalisert i Åfjord. Hovedmålet med ordningen til nå har vært at disse utviklingssentre er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Helsedirektoratet har evaluert ordningen for Utviklingssenteret og har lagt føringer for framtidens utviklingssentre og har med disse nye føringer utlyst oppgaven som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste på nytt. Alle nåværende vertskommuner er i første omgang spurt om de ønsker å søke. Hovedmålet med den nye ordningen er at USHT skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap / nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Det skal være en vertskommune og et utviklingssenter for både hjemmetjeneste og sykehjem i hvert fylke. Utviklingssenteret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø, skal ha tverrfaglig kompetanse og relevant mastergrad, skal forankres politisk, skal ha bruker- og pårørendemedvirkning, og det skal medfinansieres av vertskommunen. I kommunen vår pågår det en god del fagutvikling i forhold til sykehjem og hjemmetjeneste. Utviklingen som pågår gjennom utviklingssenteret er en liten, men viktig del av dette. En eventuelt framtidig Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Trondheim passer innenfor satsingen som Trondheim som Universitetskommune som er vedtatt i 2014 i vår kommunale strategi for forskning og utvikling. Derfor er det jobbet med å forberede en søknad hvor Trondheim søker å bli vertskommune. Utkast til søknaden finnes som vedlegg til dette notatet. Utkasten er laget i samarbeid med medarbeidere i det nåværende Utviklingssenteret for sykehjem på Søbstad helsehus, representanter fra NTNU, og Senter for Omsorgsforskning i Trøndelag. Utgangspunktet er at Utviklingssenteret blir tett knyttet opp mot Rådmannens fagstab, hvor en stor del av fagutviklingen blir koordinert, og forskningsmiljøet hos NTNU. Via prosjektstillinger skal tverrfaglighet, og forksningskompetanse bli ivaretatt. Medfinansiering som vertskommune er tenkt på samme nivå som nå, som ligger på kroner i lønnsmidler. Bruker- og pårørendemedvirkning skal ivaretas via Styringsrådet og medvirkning i hvert prosjekt. Mål med orientering /drøfting i rådene:

3 Det er et ønske om at Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Trondheims seniorråd uttaler seg om innholdet i søknaden før den blir sendt til behandling i Formannskapet. Det som er særlig ønsket er at Trondheims seniorråd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttaler seg om bruker- og pårørendemedvirkning blir nok ivaretatt via Styringsrådet og medvirkning i hvert prosjekt via en prosjektgruppe, eller om rådene kan tenke seg andre eller ekstra tiltak som kan ivareta bruker- og pårørendemedvirkning på en bedre måte. Søknad om utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Bakgrunn Det er to hovedutgangspunkter for innholdet i denne søknaden. Det første er at Trondheim kommune har en politisk vedtatt strategi for forskning, utvikling og innovasjon som har som visjon at Trondheim skal være en universitetkommune. Mer om dette begrepet lengre ned i søknaden under paragrafen Tilknytning til fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen. Det andre utgangspunktet er den læringen vi har gjort som kommune gjennom de årene vi har vært vertskommune for et Undervisningsykehjem (siden 1999) og senere Utviklingssenter for sykehjem (siden 2011). Vi ønsker å si litt mer om dette. I en stor kommune som Trondheim er posisjonering av et utviklingssenter avgjørende for den nødvendige koblingen med andre utviklinger i kommunen. Trondheim har de siste årene opplevd at posisjonering av USH på et (av totalt 28) sykehjem/helsehus ble uheldig i forhold til alle utviklinger og forskningsprosjekter som foregår i kommunen. Trondheim kommune har gjennom år hatt gode koblinger mot FoU-organisasjoner som blant annet NTNU og Sintef. USH var for lite til stede innenfor disse strukturene og miljøene til å ha best nytte av det. USH har en bred oppgavepakke som blant annet består av prosjektutvikling, kompetanseheving, bygge nettverk og læringsnettverk, spredning og implementering av kunnskap. Dette i forhold til forholdsvis lite ressurser har gjort at det er gjort litt av alt. Særlig oppgaven med å koble seg mot utviklinger som allerede er i gang, være et senter for hele fylke, og å spred og implementere nye utviklinger og kunnskap er oppgaver som vi seer kunne vært bedre ivaretatt. Utviklingssentrene har et hovedmål og delmål som omfatter mye som allerede skjer i kommunene. Det har aldri vært meningen at alt av utviklingen skulle skje i eller av utviklingssenteret, ressursbruken på USHT separat står heller ikke i forhold til den svære oppgaven. Men vi tror at vi med å organisere USHT på en hel annen måte enn som er gjort før, vi kan ha stort utbytte for hele regionen. Dette innebærer en annen posisjonering i kommunen og styringsstruktur, sterkere forankring i samarbeidsstruktur i regionen og med NTNU, og sterkere forankring i brukerrådene. Dette beskriver vi videre i søknaden. Organisasjonstrukturen og samarbeidsformer som beskrevet i søknaden er ikke alle fast etablerte avtaler som allerede er utformet. Mye av det som er beskrevet er i ferd med å bli utformet og etablert.

4 Forankring, organisering og samarbeid (30% av vurderingen) Politisk forankring Formannskapet vedtar søknaden i sitt møte Søknaden blir diskutert i Seniorrådet / Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KFU) og Tilknytning til fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen Trondheim kommune har som ambisjon å bli universitetskommune, og USHT skal integreres i denne satsingen. Trondheim sin Strategi for forskning, utvikling og innovasjon med universitetskommune som kjernebegrep, ble vedtatt i Bystyret i August I begrepet universitetskommune legger vi at Trondheim kommune tar og får en mer aktiv rolle i forskning, undervisning, og utvikling og at forskning og undervisning blir en tydeligere del av samfunnsoppdraget til kommunen. Tanken er at universitetskommune, følger modellen som er laget for universitetssykehus. Vi etterstreber å ha på plass en avtale med NTNU for vårt helse- og velferdsområde som omfatter praktiske satsinger på: Forskning: felles forskningsutvalg, felles arenaer for forskningsformidling, delte stillinger og forskerutdanning Utdanning: undervisning, praksis (tverrfaglig), helselederutdanning Utvikling: kommunen som levende lab for studenter og forskere. USHT skal passes inn i denne satsingen. Forskningsutvalget bidrar med peke ut satsingsområder for USHT. USHT satser på å ha delte stillinger. Både ansatte fra NTNU og fra praksisfeltet blir tatt inn i delstillinger på prosjektbasis. Tilknytting av USHT til fag- og utviklingsmiljø i Trondheim kommune vil bli organisert på tre nivå: 1. tilknytting til fag- og utviklingsmiljø innenfor kommuneorganisasjonen 2. tilknytting av de faste ansatte til en enhet som tar være av personalledelse, og hvor faste USHT-ansatte kan ha et sosialt miljø 3. tilknytting til fag- og utviklingsmiljø hos NTNU 1. Mye av utviklingsarbeidet i Trondheim kommune blir koordinert av rådmannens fagstab, inkludert styringen av implementeringen av utviklingsarbeid. USHT vil bli koblet mot denne delen av sentraladministrasjonen i kommunen. USHTs prosjekter blir organisert som et program i kommunen, med en programleder tilknyttet Rådmannens fagstab. Programlederen styrer innholdet av det USHT jobber med, og sørger for at prosjektene USHT jobber med, blir styrt som en helhet. Programleder holder tett kontakt med FOU-koordinatoren i kommunen. Vi velger en modell hvor 2 faste ansatte er tilknyttet USHT, og resten av kompetanse blir ansatt for en prosjektperiode i et spesifikt prosjekt. Mer om dette under paragrafen om plan for samarbeid, og kompetansekrav. 2. Personalledelse vurderes å bli lagt til Enhet for sikkerhet og internkontroll (Esikt). I denne enheten jobber allerede en god del ansatte med fagutvikling og evaluering, som for eksempel kvalitetsarbeid, livsglede for eldre, legemiddelhåndtering, bruker, og medarbeiderundersøkelser og evaluering av forskjellige prosjekter. Esikt får arbeidsgiveransvaret og USHT får et sosialt miljø. 3. Det er forskjellige fag- og utviklingsmiljø ved NTNU som er relevant for USHT, Fakultet for medisin og helsevitenskap (per ). Alle utdanninger samles på Øya i 2020, men nå er utdanningene

5 spredt mellom Øya og Tunga. Relevante utdanninger er innenfor sykepleie, vernepleie, fysioterapi, samfunnsmedisin, ergoterapi, logopedi, psykisk helsearbeid, audiologi. De offentlige PhD-kandidater innenfor helse fra Trondheim kommune er tilknyttet Det Medisinske fakultetet, instituttet for samfunnsmedisin (Fakultet for medisin og helsevitenskap per ). Det skal organiseres at også USHT blir tilknyttet dette instituttet. USHT for kontorplass på instituttet noen dager i uka. Plan for samarbeid, faste samarbeidsstrukturer Kommunene i fylket Samarbeid med andre kommuner legges fast i en avtale. Kommunene i fylket blir involvert i USHTarbeid på fire forskjellige måter. Kommunene i fylket: 1. er med i å bestemme satsningsområder for USHT 2. har mulighet til å være utviklingsarena for en del av prosjektene 3. kan påmelde ansatte for en delstilling i et prosjekt 4. får mulighet til å være med på kurs og læringsarenaer som USHT organiserer. 1. For hele fylket er det etablert kommunegrupper hvor kommunene samarbeider rundt samhandlingsreformen. Vi foreslår at disse kommunegruppene blir de som bringer inn relevante satsingsområder for USHT, og at deltakerne i disse kommunegruppene initierer implementering av resultater fra utviklingsarbeidet. Vi tenker på en struktur hvor en representant fra hver kommunegruppe er med i en samarbeidsforum med både NTNU og USHT og hvor det gjøres forarbeidet rundt utvalg av relevante temaer. KS blir også spurt å delta i forumet. Et slikt forum har vært beskrevet og presentert i kommunegruppene i sammenheng i samarbeid med HiST i 2014/2015, men må forankres og implementeres når vi tar det i bruk ift USHT. Dette forumet har en kobling mot universitetskommunens forskningsutvalg, gjennom en eller to personer som deltar i begge. Samarbeidsforumet kommer med en shortlist med temaer som blir diskutert i kommunegruppene. Kommunegruppene kommer med sine uttalelser og samarbeidsforumet tar den siste avgjørelsen pga alle synspunkter som er levert av kommunegruppene. Satsingsområder gjelder både for USHT sitt arbeid, og for samarbeidsmidler for praksisfeltet som NTNU disponerer. 2. Alle kommuner har mulighet til å være utviklingsarena for en del av prosjektene. For hvert prosjekt blir det etterspurt hvilke kommuner som har interesse av å bli med. 3. Alle kommuner kan melde på ansatte for en delstilling i et USHT-prosjekt, både for et prosjekt som blir gjennomført i egen kommune, men også for prosjekter i andre kommuner. 4. Alle kommuner får mulighet til å sende deltakere på kurs som USHT organiserer, eller bidra med en læringsarenaer som USHT styrer. Fylkesmannen Samarbeidet med Fylkesmannen skjer på fire nivå: 1. USHT og sine prosjekter er tema på faste samarbeidsmøter Trondheim kommune allerede har med Fylkesmannen. Det er programlederen som sørger for input. 2. Fylkesmannen kan etterspørre aktiviteter og prosjekter som Fylkesmannen ønsker at USHT skal jobbe med. For eksempel organisering av Omsorgskonferansen. 3. USHT har mulighet til å søke om skjønnsmidler eller Kompetanse- og innovasjonstilskudd via Trondheim kommunen sin årlige søknad. 4. Fylkesmannen har en representant i USHTs styringsråd.

6 Senter for omsorgsforskning (SOF) Senter for omsorgsforskning Midt-Norge bistår USHT med faglig råd i forsknings- og utviklingsarbeidet. Dette innebærer støtte til formulering av problemstillinger, litteratursøk, utforming av undersøkelser, bearbeiding av data, rapport- og artikkelskriving, utforming av prosjektsøknader. Det er en fast ansatt fra SOF tilknyttet USHT. Dette tenkes forankret i ny samarbeidsavtale som skal lages. Senter for omsorgsforskning har også en representant i USHTs styringsråd. Spesialisthelsetjeneste Trondheim har sammen med alle kommuner i fylket en samarbeidsavtale og retningslinjer for samarbeid med St. Olavs hospital HF. Fagutviklingsspørsmål fra møteplasser med St. Olavs, kan bli bragt inn som mulige temaer for USHT. Utdannings-/kompetanse- og forskningsmiljø NTNU er Trondheims største utdanning-/kompetanse og forskningsmiljø. Samarbeid med NTNU tenkes forankret i en ny samarbeidsavtale for universitetskommunearbeidet som blir utarbeidet sammen med nåværende dekaner på Det Medisinske fakultetet og Fakultet for helse- og sosialvitenskap (fra Fakultet for medisin og helsevitenskap): 1. Felles forskningsråd peker ut temaer det skal utvikles og forskes på i USHT. Disse gjelder også som utgangspunkt for deres arbeid. 2. NTNU er med i samarbeidsforumet med kommuner i fylke (som beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommuner i fylket) hvor satsningsområder blir mer spisset som beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommuner i fylket. Her kobles USHTs satsingsområder mot satsingsområder for samarbeidsmidler for praksisfeltet og forbindes arbeidet sammen hvor mulig. 3. Noen NTNU-ansatte får en delt stilling hos USHT (20%), så forskere/lærere på NTNU har mulighet å gjennomføre et prosjekt som USHT jobber med. 4. NTNU tilbyr de faste USHT-ansatte kontorplass for noen dager i uka. 5. NTNU har en representant i USHTs styringsråd. Fagutdannede (helsefagarbeidere) utgjør en stor del av personalet i kommunehelsetjenesten. I en USHT ønsker vi å fortsette samarbeidet som er startet med videregåendeskoler og Sør-Trøndelag fylkeskommunen. KS i regionen KS blir spurt om å ha en rolle i samarbeidsforumet med kommunegrupper, NTNU, og USHT. KS blir spurt å ha en representant i USHTs styringsråd. Plan for oppfølging og kontroll Kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse: Bruk av Trondheim kommunes interne tjenester (økonomitjeneste og regnskapstjeneste) for å ivareta korrekt rapportering rundt økonomi. Bruk av styringsråd, statusmøter, Trondheim kommunes FOU-koordinator og programleder USHT for å sikre korrekt rapportering på innhold og måloppnåelse. USHT får et styringsråd med representant fra: brukerorganisasjoner: både Trondheims seniorråd og fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir representert Representant fra10-ergruppe: hovedtillitsvalgte

7 NTNU Senter for omsorgsforskning Fylkesmannen KS Trondheim kommunes FOU-koordinator Kommunal sjef for Helse og velferd med forskning som særansvar Det organiseres formelle styringsrådmøter minst 2 ganger i året. Styringsrådet blir spurt om råd før det søkes om tilskudd hos helsedirektoratet, men også når det søkes via andre tilskuddsordninger, for eksempel fra fylkesmannen. I tillegg gir styringsrådet råd før det rapporteres til Helsedirektoratet eller andre tilskuddsordninger. På styringsrådmøtene informeres det i tillegg om status for prosjektene. Via programorganisasjon organiseres det minst fire statusmøter årlig hvor alle prosjekt gjennomgås og hvor alle prosjektansatte skal være til stede. Medlemmene fra styringsrådet er velkommen, og det er ønskelig at brukerrepresentantene kan være med på disse statusmøter. Måloppnåelse og arbeidsform (50% av vurderingen) Faglig perspektiv og gjennomføring av oppdraget Hovedmålet med ordningen er at USHT skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap / nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. USHT skal ha et bredere fagperspektiv enn det er jobbet med før i USH og USHT i Sør-Trøndelag. Fokuset i fylket har vært mest rettet mot eldreomsorgen, tjenester til personer med demens, omsorg vet livets slutt. Mens disse skal forbli viktige temaer, skal USHT utvide sitt fokus til hjemmetjeneste og sykehjemstilbud for personer med psykisk helse og rusproblematikk, innvandrere, personer med utviklingshemming, og det skal være mer fokus på forebygging og rehabilitering. Her nede blir det beskrevet litt mer detaljert om hvordan vi skal jobbe med disse satsingsområder. Lokale behov blir ivaretatt gjennom det samarbeidssystemet som ble beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommunene i fylket. Det er et viktig utgangspunkt, også ift implementering, at prioritering av temaer USHT skal jobbe med, skal skje i samarbeid med kommunene i fylket og NTNU. USHT i sin rolle som intermediair mellom kommunale utviklinger og FoU-miljø, styrker Trondheim kommune i sin rolle som universitetskommune og stor praksisarena for framtidige helsearbeidere i regionen. USHT skal også få en rolle i beslutningsprosessen rundt hvilke forskningsprosjekter Trondheim kommune prioriterer å være med på, og som kommer fra andre parter enn våre samarbeidsparter. Bruker- og pårørendemedvirkning For å gi bruker- og pårørendemedvikrning en sentral plass i USHTs arbeid, skal det i alle prosjekt USHT etablerer være en brukerrepresentant eller pårørende som er involvert i prosjektoppsett, og som følger gjennomføringen av prosjektet. Representant fra Trondheims seniorråd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal delta i USHTs styringsrråd. USHT skal være en pådriver for kunnskapsbasert praksis gjennom: formidle og omsette forskning til utviklingsarbeid ut i fylket og videreformidle behov for forskning fra kommunene til forskningsmiljøet

8 nettverksarbeid: sørge for at helse- og omsorgsarbeidere i kommunene treffer hverandre i læringsnettverk, hvor kunnskap blir spredd og implementering av ny kunnskap blir planlagt. workshops på aktuelle temaer. ulike utviklings- og forskningsprosjekter USHT skal tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø og være en ressurs i utviklingsog implementeringsarbeid for kommunene USHT skal jobbe videre med nasjonale satsinger som riktig legemiddelbruk, demensomsorgens ABC, og andre satsinger som kommer fra nasjonalt nivå. USHT skal stimulere til bruk av ny teknologi. USHT videreformidler erfaringer som er gjort i Trondheim og andre kommuner i fylket rundt velferdsteknologi og andre former for bruk av teknologi i tjenester. USHT kobles mot programmet for velferdsteknologi, og implementering av KS-læringsportalen. USHT jobber med utvikling og implementering av tverrprofesjonelle veilederteam. Dette skal gi veiledere for studenter, lærlinger og elever et verktøy for kompetansehevning og styrket tverrprofesjonell samhandlingskompetanse. USHT skal jobbe med utvidelse av arbeidet med tverrfaglig samarbeid og praksisveiledning til andre lokasjoner kommuner USHT skal for å forsette utviklingsarbeidet for personer med demens, enda tettere kobles mot Ressurssenteret for demens (med tre årsverk) og kompetansegruppe Utfordrende adferd i Trondheim kommune. Ressurssenteret for demens skal være i all USHTs prosjekter for personer med demens. Det skal forsettes med kursing i demensomsorgens ABC, USHT er med i å organisere i kurs for ressurspersoner Utfordrende adferd, både basiskurs, og kurs i Vips-modellen. Disse kursene blir også tilbud til andre kommuner i fylket. Veiledning av ansattegrupper i utfordrende adferd, kan hvis ønskelig også bli utvidet til andre kommuner. På NTNU finnes det Nasjonalt senter for kompetanse i utviklingshemming. Dette er også et miljø som skal tettere kobles mot USHT, det skal til enhver tid minst være et prosjekt som USHT og det Nasjonale senteret jobber sammen i. I disse prosjektene blir det involvert vernepleier og/eller psykisk helsearbeider. USHT skal kobles på utvikling av framtidens hjemmetjeneste USHT skal bli involvert i arbeidet med Helsetjeneste til innvandrerbefolkningen Kompetansekrav USHT får en programleder i 20% stilling som er tilknyttet Rådmannens fagstab. Programleder er kontaktpunktet fra USHT for strategiske partnere, og koordinerer USHTs arbeid. USHT får to faste ansatte i 100% stilling som blir ansvarlig for å drive læringsnettverk og gjennomføre kurs, organisere og fasilitere styringsråd- og statusmøter, ha jevnlig kontakt med kommunene i fylket og representanter fra brukerrådene, hjelpe prosjektansatte i sitt arbeid, samle informasjon til rapportering, og gjennomføre en del av prosjektene selv. USHT får i tillegg prosjektansatte som blir knyttet på et prosjekt og som har en 20%-stilling på USHT, og 80%-stilling hos sin faste arbeidsgiver. Det blir planlagt å ha ni delstillinger. Fire av disse stillinger er forbehold Trondheim kommune sine ansatte, to av disse stillinger er forbehold ansatte fra andre kommuner i fylket. Tre av disse stillinger er forbehold NTNU sine ansatte. Hvis vi får inn ekstra midler for ekstra prosjekter, blir antall delstillingene økt i forhold til behovet. Minst en sykepleier, en vernepleier, en lege, en fysioterapeut og en ergoterapeut er til enhver tid koblet til USHT via fast stilling eller prosjektstillinger. Programlederstillingen: minstekrav master FOU-koordinator: minstekrav PhD

9 Faste USHT-ansatte: minstekrav bachelor i helse- og sosialfag og erfaring fra fagfeltet, minst en av ansatte skal ha master i helse- og sosialfag. Prosjektansatte: minstekrav bachelor i helse- og sosialfag og erfaring fra fagfeltet, minst 50% av prosjektansatte skal ha master i helse- og sosialfag. Vi knytter minst en seniorforsker eller ansatt med PhD mot USHT i en av stillingene Økonomi (20% av vurderingen) Vertskommunens bidrag Vi seer på USHT som en virkemiddel for å få ut mer av de resursene som allerede brukes i Trondheim kommune på FOU arbeid. Det er et stort miljø med forskning og utviklingsarbeid i Trondheim, og via universitetskommuneorganiseringen ønsker vi at det blir enda større. USHT skal være bindeledd mellom den utviklingen som skjer i Trondheim og andre kommuner. Derfor tror vi at vertskommunens bidrag inn i USHT og utviklingen i regionen er større enn bare det pengerbeløpet vi putter inn og som er beskrevet herunder. Vertskommunens bidrag består av allokering av stillingsressurser og midler som nå blir brukt til blant annet USH og andre oppgaver, til USHT. Planer om å søke andre midler USHT og Trondheim kommune bruker aktiv andre tilskuddsordninger i USHT sitt arbeid. Skjønnsmidler, Kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen er mulige inntektsbrøner som vi har brukt før. I tillegg er samarbeidsmidlene for praksisfeltet fra NTNU en mulighet som vi har brukt før. Vi har også planer til å søke midler innenfor disse ordninger også i de årene som kommer. Trondheim har som større by med stort forskermiljø i både NTNU og Sintef også mulighet til å bli med i Europeiske prosjekter. Vi skal aktiv prøve å få til et samarbeid med andre Europeiske byer. Trondheim er med i det Europeiske nettverket for Eldrevennlige byer.

10

11 Trondheim kommune Saksframlegg Til uttalelse: Fremtidig tegnspråklig skoletilbud i Trondheim kommune Arkivsak.: 16/31436 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at Trondheim kommune overtar A.C. Møller skole ved virksomhetsoverdragelse som beskrevet i avtale. Saksutredning: Saken gjelder Kunnskapsdepartementet ønsker å overføre driften av A. C. Møller skole til Trondheim kommune. Skolen er i dag statlig og driftes av Statped. Bakgrunn A. C. Møller skole forvalter en lang historie og tradisjon, som innebærer at utover å være en skole for døve, er den også et symbol for døvekultur og forvalter en viktig og stolt tradisjon. Dette var også grunnen til at A. C. Møller skole ble videreført som statlig skole, jf. Meld. St. 18 ( ). Skolen har i dag et nasjonalt ansvar for tegnspråklig opplæring og er den eneste statlige døveskolen. A. C. Møller skole er en 1-10 skole, og har i fra høsten elever som har opplæring 2 dager eller mer hver uke (heltidselever). 13 elever har opplæring 1 dag i uken. Omregnet i heltid har skolen 17,4 elever, derav 8,8 elever fra Trondheim. Det er fra høsten 2016 en betydelig økning i elevtall, men mange elever vil fullføre grunnskolen i Trondheim kommune har med andre ord 50 % av dagens elevmasse, mot 2/3 av elevene skoleåret 2015/2016. De fleste andre elever er fra Sør-Trøndelag, men det er nå en økning med elever fra Møre og Romsdal. Skolen har 18 årsverk som ivaretar opplæring og SFO-tilbud, samt administrasjon. Situasjonen er utfordrende med tanke på synkende elevtall og betydningen dette har for et godt læringsmiljø. Dette gjør at det må vurderes tiltak for å sikre et videre godt tegnspråklig læringsmiljø for barn og unge i Trondheimsregionen. Kunnskapsdepartementet og Trondheim kommune har hatt møter for å skissere et mulig samarbeid mellom stat og kommune om et godt tegnspråklig opplæringstilbud. Kunnskapsdepartementet ønsker at Trondheim kommune skal overta driften av skoletilbudet ved en virksomhetsoverdragelse. Det er gjennomført forhandlinger om mulig virksomhetsoverdragelse. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

12 Trondheim kommune Elevgrunnlag A. C. Møller skole tilbyr heltids opplæring for elever som har behov for opplæring i og på tegnspråk. Skolen har også dagselever som har opplæring en dag for uken i fag fra opplæringsplan for hørselshemmede. Noen av heltidselevene kan ha delt tilbud mellom A. C. Møller og nærskole. Det er et betydelig spesialpedagogisk behov hos flere av elevene. Antall elever ved A. C. Møller skole har vært fallende over tid. For skoleåret 2016/2017 har elevtallet økt med 5 elever sammenlignet med forrige skoleår. Dette ses på som en midlertidig økning. Elevtall fra høsten 2016: Heltidstilbud: o 14 elever har vedtak om fulltidsplass (7 fra TK) o 2 dager i uka: 2 elever (ingen TK) Dagstilbud: o 1 dag i uka: 13 elever har tilbud (8 fra TK) Det betyr at til sammen 29 elever fra høsten 2016 får sitt undervisningstilbud av personalet ved A. C. Møller skole. Det er 12 årsverk i undervisningsstillinger. Av skolens 12 årsverk i undervisningsstillinger har det skoleåret 2015/2016 vært benyttet til sammen ca. 3 årsverk til opplæringstilbud som gis til elevene som fast er inne 1 eller 2 dager i uken. De resterende 9 årsverkene ga opplæring til elevene som gikk på A.C. Møller skole 5 dager i uken. Andre elever som får et opplæringstilbud fra Statped er organisert innenfor det såkalte deltidsprosjektet. Fjernundervisning ivaretas i deltidsprosjektet. En mulig virksomhetsoverdragelse vil ikke omfatte deltidsprosjektet. Dagselevene deltar også gjerne på deltidsopplæringen med ukesopphold som hittil har utgjort 4 uker pr. år i gjennomsnitt for disse elevene. Hvordan opplæringstilbudet er organisert varierer fra år til år, ut i fra elevgruppens sammensetning, faglige behov og skolens rammevilkår. Det settes sammen ulike grupper med elever på bakgrunn av blant annet elevenes alder, faglige og sosialpedagogiske behov. De ulike gruppene kan bestå av både elever som går på A. C. Møller skole 5 dager i uken, og av elever som går 1 eller 2 dager i uken ved skolen. Elevgruppene har ulike benevnelser, som for eksempel ressursgruppe, tirsdagsgruppe, torsdagsgruppe og KREM-gruppe. Noen elever kan tilhøre flere grupper. Det har ved alle de statlige hørselsskolene vært praktisert et dagtilbud, i tillegg til heltidsskoletilbudet og det ordinære deltidstilbudet (der elevene kommer inn noen uker i året). Å inngå avtaler med nærliggende kommuner om at elever hadde en til to dager fast opplæring ved den statlige hørselsskolen, var organisatorisk enkelt i og med at den statlige skolen hadde lærerressursene og kompetansen, og elevene gikk inn i klasseundervisningen som allerede var etablert for de hørselshemmede heltidselevene. Denne praksisen har opphørt i de andre regionene, som tidligere hadde en statlig hørselsskole, det vil si på Hunstad skole (Bergen) og på Skådalen skole (Oslo). Praksisen er videreført ved A. C. Møller skole. Prognose for fremtidig elevtall I Norge fødes det årlig ca barn som alle screenes med tanke på hørselstap mens de er på barselavdelingen. Funn i screeningen fører til at barn testes videre ved høresentralene. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

13 Trondheim kommune Forekomsten av medfødte permanente hørselstap som svekker evnen til å kommunisere er cirka 1-2 per tusen nyfødte barn (Medisinsk fødselsregister). Årlig fødes ca barn i Midt-Norge, derav ca 3800 i Sør-Trøndelag. I Trondheim fødes det årlig ca barn. Dette skulle tilsi at det blir født 8-16 barn med hørselstap årlig i Midt-Norge og 2-5 i Trondheim. Selv om vi har tall for antall fødte med hørselsvansker som kan medføre vansker med kommunikasjon, er det utfordrende å predikere antall barn som blir tegnspråklige og av dette igjen lage en prognose for antall elever ved en fremtidig døveskole. Stadig flere elever med hørselsvansker velger å få opplæringen ved nærskolen. Dette henger sammen med utviklingen av hjelpemidler og da særlig med frekvensen av elever som er operert med cochleaimplantat. Dersom det ikke kommer til nye fulltidselever, vil det kun være 5 fulltidselever fra høsten En av elevene som har 2 dager, vil også gå over til videregående skole fra høsten De 13 dagselevene vil gå over til videregående skole fra Antall dager på vedtak kan endre seg før høsten 2017, men det kan oppstå en situasjon der de fleste elever er dagselever. Erfaring er samtidig at dagselever går over til heltid i ungdomsskolealder og det er nå 6 elever på 6. trinn. Dersom vi kun tar med elever som har tilbud fra høsten 2016 vil vi få følgende utvikling i elevtall dersom det ikke kommer til nye elever: Skoleår 2016/ / / / /2021 Antall elever En prognose for elevtall kan være at elevtallet nå flater ut og stabiliserer seg rundt 20. Prognosen kan også tilsi at elevtallet fortsatt vil bli redusert betraktelig. Denne prognosen er med en blanding av heltidselever og dagselever, den tar ikke hensyn til antall dager med undervisning for hver elev. Inngått avtale og et mulig alternativ til denne Rådmannen har inngått avtale med Kunnskapsdepartementet om overtakelse av A.C. Møller skole ved virksomhetsoverdragelse fra 1. juli Avtalen trer ikke i kraft før den er bekreftet av politisk nivå hos begge parter. Gjennom avtalen er følgende avtalt: Kommunen skal legge til rette for et samlet tegnspråklig grunnskoletilbud i Trondheim som en integrert del av kommunens grunnskoletilbud I perioden driftes skolen med statlige tilskudd Tilbudet skal etableres i kommunale lokaler innen Inntaksområde skal være hele landet I perioden bidrar staten med totalt 9 millioner kroner. Tilbudet har tilgang til dagens lokaler vederlagsfritt frem til , deretter kan lokalene leies i et skoleår til Fra skoleåret 2019/2020 vil elever fra andre kommuner være gjesteelever og hjemkommune må dekke kostnadene for disse elevene Kopi av avtalen er vedlagt saken. Dersom Trondheim kommune ikke overtar driften av det tegnspråklige grunnskoletilbudet er det en risiko for at staten uansett vil avvikle dagens drift. Dersom det ikke er inngått avtale, og staten Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

14 Trondheim kommune velger å avvikle dagens tilbud, vil kommunen måtte organisere et tilbud for de av våre elever som i dag har tilbud på A.C. Møller skole. Kommunen må da rekruttere ansatte som kan ivareta disse elevene og må finne egnede lokaler til et skoletilbud. Dette må da skje uten statlig finansiering. Kommunen vil fortsatt ha mulighet til å ta i mot gjesteelever fra andre kommuner. En avtale om overtakelse vil gi kommunen en overgangsfase der man kan styre overtakelsen av statlige oppgaver og gir kommunen tid til å finne gode løsninger for elevene. Økonomiske konsekvenser for kommunen Kommunen vil med avtalen overta arbeidsgiveransvaret for inntil 18 årsverk. Staten dekker alle kostnadene ved tilbudet i de første to skoleår, det vil si skoleåret 2017/2018 og skoleåret 2018/2019. Etter de to første skoleårene vil staten fremdeles bistå i en overgangsperiode. Fra høsten 2019 vil Trondheim kommune motta 9 millioner kroner fordelt over tre budsjettår. Trondheim kommune vil fra høsten 2019 også ha muligheter til å ta betaling for elevplasser fra hjemkommuner til elever tilhørende andre kommuner. Avtalen gir Trondheim kommune vederlagsfritt tilgang til dagens lokaler for tilbudet i skoleårene 2017/2018 og 2018/2019. For skoleåret 2019/2020 kan Trondheim kommune leie dagens lokaler og fra høsten 2020 må Trondheim kommune skaffe egnede lokaler for elevene. Det må andre ord påregnes kostnader med lokaler fra høsten Valg av fremtidig organisering og eventuell tilknytning til en nærskole vil påvirke hvordan investeringsbehovet blir. Dersom det ikke blir inngått avtale med staten risikerer Trondheim kommune å måtte finansiere hele tilbudet til Trondheim kommunes elever uten statlige tilskudd. Det må også finnes løsninger på lokaler for et skoletilbud. Gjesteelever fra andre kommuner kan ved en slik løsning medføre inntekter til Trondheim kommune. En avtale med staten om overtakelse vil gi kommunen en god økonomisk start for et nytt tilbud og vil medføre en styrt overtakelse av oppgaver fra staten. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Denne saken har ikke konsekvenser for klima og det ytre miljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Staten har ansvar for å ivareta de ansatte i omstillingen frem til overtakelsestidspunktet. Virksomhetsoverdragelsen vil følge de regler som gjelder for dette. En virksomhetsoverdragelse medfører at de ansatte må forholde seg til en ny arbeidsgiver. Dagens ansatte kan reservere seg for overflytting til kommunen. Ny skoleeier vil medføre nytt arbeidsmiljø for de ansatte. Rådmannens vurdering og konklusjon Det er fra rådmannen arbeidet grundig med inngåelsen av avtalen med Kunnskapsdepartementet. Avtalen gir en god mulighet for styring av overføring av oppgaver fra staten til kommunen. Det er inngått en avtale som sikrer dagens elever fortsatt skoletilbud og avtalen vil gi et godt utgangspunkt for å etablere et kommunalt tilbud med inntaksområde for hele landet. Gjennom å integrere tilbudet i kommunens skolestruktur vil elevene sikres et større læringsmiljø og tilbudet vil bli en del av det større utviklings- og kompetansemiljøet som de kommunale skolene utgjør. Dette vil gi tilbudet gode utviklingsmuligheter i et større fellesskap. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

15 Trondheim kommune Avtalen medfører noe risiko for kommunen i form av overtakelse av ansvar for ansatte. Samtidig gir avtalen kommunen en god mulighet til oppstart av et tilbud integrert i trondheimsskolen. Rådmannen avbefaler at Bystyret godkjenner avtalen og vil komme tilbake med sak om organisering av tilbudet etter at avtalen er godkjent. Det vil etter godkjenning av avtalen bli igangsatt en prosess med bruker og ansattemedvirkning for å finne gode løsninger på den fremtidige organiseringen av tegnspråklig grunnskoletilbud i Trondheim. Rådmannen i Trondheim, Olaf Løberg kommunaldirektør Jan Roger Wevang rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Kopi av inngått avtale Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

16

17

18