Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Sakliste

Transkript

1 Trondheim kommune Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Formannskapssalen, 2.etasje Møtedato: Tid: 10:00-12:30 Eventuelt forfall meldes Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste. Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste. Orientering v/laura Steinsli. Vedlegg 1. (Ca. kl ). Pkt. 5 Trekk i pensjon og rettigheter til ektefelle som fortsatt bor i felles hjem, når den andre har flyttet til institusjon. Janne Sundt orienterer og svarer på spørsmål. (Ca. kl 10.40). Pkt. 6 Innsendte saker fra rådsmedlemmer (utsatt sak fra møte 17. august): a. Seniorrådets vedtekter (Silset). Vedlegg 2. b. Forstyrrelser av kirkegårdsfreden på Tilfredshet Kirkegård (Bromseth). Vedlegg 3. Pkt. 7 Fjerning av bussholdeplasser for ny E6 i Trondheim. Vedlegg 4. Pkt. 8 Informasjon fra rådets medlemmer om deres deltakelse utvalg, komiteer og lignende (utsatt sak fra møte 17. august). Vedlegg 5. Pkt. 9 Evaluering av rådsmøtene (utsatt sak fra møte 17. august). Pkt. 10 Temamøte om demens 25.okt Pkt. 11 Eldres dag. Pkt. 12 Informasjon fra Storbykonferansen i Fredrikstad (utsatt sak fra møte 17.august). Saksnr. PS 12/16 Tittel Arkiv:16/26492 Til uttalelse: Kvalitetsmelding for eldreomsorgen (Ca. kl ) Møteinnkalling, Trondheim seniorråd,

2 Vedlegg 1: Notat om søknad om oppgaven som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Til: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (møte ) Trondheims seniorråd (møte ) Fra: Helge Garåsen, kommunal direktør Helse og velferd Dato: Trondheim kommune har vært vertskommune for et Undervisningssykehjem (siden 1999) som senere, fra 2011, ble Utviklingssenter for sykehjem. Undervisningssykehjem og Utviklingssenter for sykehjem har hatt sin basis i Søbstad helsehus og har vært finansiert med statlige midler, et eget bidrag fra Trondheim kommune, og i tillegg prosjektmidler fra for eksempel Fylkesmannen. Det finnes Utviklingssenter for sykehjem over hele landet i hvert fylke, og i tillegg finnes det Utviklingssenter for hjemmetjeneste for hvert fylke. Noen av disse er samlokalisert i en vertskommune, noen av disse er lokalisert i forskjellige kommuner i et fylke. Utviklingssenter for hjemmetjeneste for Sør-Trøndelag er lokalisert i Åfjord. Hovedmålet med ordningen til nå har vært at disse utviklingssentre er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Helsedirektoratet har evaluert ordningen for Utviklingssenteret og har lagt føringer for framtidens utviklingssentre og har med disse nye føringer utlyst oppgaven som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste på nytt. Alle nåværende vertskommuner er i første omgang spurt om de ønsker å søke. Hovedmålet med den nye ordningen er at USHT skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap / nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Det skal være en vertskommune og et utviklingssenter for både hjemmetjeneste og sykehjem i hvert fylke. Utviklingssenteret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø, skal ha tverrfaglig kompetanse og relevant mastergrad, skal forankres politisk, skal ha bruker- og pårørendemedvirkning, og det skal medfinansieres av vertskommunen. I kommunen vår pågår det en god del fagutvikling i forhold til sykehjem og hjemmetjeneste. Utviklingen som pågår gjennom utviklingssenteret er en liten, men viktig del av dette. En eventuelt framtidig Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Trondheim passer innenfor satsingen som Trondheim som Universitetskommune som er vedtatt i 2014 i vår kommunale strategi for forskning og utvikling. Derfor er det jobbet med å forberede en søknad hvor Trondheim søker å bli vertskommune. Utkast til søknaden finnes som vedlegg til dette notatet. Utkasten er laget i samarbeid med medarbeidere i det nåværende Utviklingssenteret for sykehjem på Søbstad helsehus, representanter fra NTNU, og Senter for Omsorgsforskning i Trøndelag. Utgangspunktet er at Utviklingssenteret blir tett knyttet opp mot Rådmannens fagstab, hvor en stor del av fagutviklingen blir koordinert, og forskningsmiljøet hos NTNU. Via prosjektstillinger skal tverrfaglighet, og forksningskompetanse bli ivaretatt. Medfinansiering som vertskommune er tenkt på samme nivå som nå, som ligger på kroner i lønnsmidler. Bruker- og pårørendemedvirkning skal ivaretas via Styringsrådet og medvirkning i hvert prosjekt. Mål med orientering /drøfting i rådene:

3 Det er et ønske om at Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Trondheims seniorråd uttaler seg om innholdet i søknaden før den blir sendt til behandling i Formannskapet. Det som er særlig ønsket er at Trondheims seniorråd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttaler seg om bruker- og pårørendemedvirkning blir nok ivaretatt via Styringsrådet og medvirkning i hvert prosjekt via en prosjektgruppe, eller om rådene kan tenke seg andre eller ekstra tiltak som kan ivareta bruker- og pårørendemedvirkning på en bedre måte. Søknad om utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Bakgrunn Det er to hovedutgangspunkter for innholdet i denne søknaden. Det første er at Trondheim kommune har en politisk vedtatt strategi for forskning, utvikling og innovasjon som har som visjon at Trondheim skal være en universitetkommune. Mer om dette begrepet lengre ned i søknaden under paragrafen Tilknytning til fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen. Det andre utgangspunktet er den læringen vi har gjort som kommune gjennom de årene vi har vært vertskommune for et Undervisningsykehjem (siden 1999) og senere Utviklingssenter for sykehjem (siden 2011). Vi ønsker å si litt mer om dette. I en stor kommune som Trondheim er posisjonering av et utviklingssenter avgjørende for den nødvendige koblingen med andre utviklinger i kommunen. Trondheim har de siste årene opplevd at posisjonering av USH på et (av totalt 28) sykehjem/helsehus ble uheldig i forhold til alle utviklinger og forskningsprosjekter som foregår i kommunen. Trondheim kommune har gjennom år hatt gode koblinger mot FoU-organisasjoner som blant annet NTNU og Sintef. USH var for lite til stede innenfor disse strukturene og miljøene til å ha best nytte av det. USH har en bred oppgavepakke som blant annet består av prosjektutvikling, kompetanseheving, bygge nettverk og læringsnettverk, spredning og implementering av kunnskap. Dette i forhold til forholdsvis lite ressurser har gjort at det er gjort litt av alt. Særlig oppgaven med å koble seg mot utviklinger som allerede er i gang, være et senter for hele fylke, og å spred og implementere nye utviklinger og kunnskap er oppgaver som vi seer kunne vært bedre ivaretatt. Utviklingssentrene har et hovedmål og delmål som omfatter mye som allerede skjer i kommunene. Det har aldri vært meningen at alt av utviklingen skulle skje i eller av utviklingssenteret, ressursbruken på USHT separat står heller ikke i forhold til den svære oppgaven. Men vi tror at vi med å organisere USHT på en hel annen måte enn som er gjort før, vi kan ha stort utbytte for hele regionen. Dette innebærer en annen posisjonering i kommunen og styringsstruktur, sterkere forankring i samarbeidsstruktur i regionen og med NTNU, og sterkere forankring i brukerrådene. Dette beskriver vi videre i søknaden. Organisasjonstrukturen og samarbeidsformer som beskrevet i søknaden er ikke alle fast etablerte avtaler som allerede er utformet. Mye av det som er beskrevet er i ferd med å bli utformet og etablert.

4 Forankring, organisering og samarbeid (30% av vurderingen) Politisk forankring Formannskapet vedtar søknaden i sitt møte Søknaden blir diskutert i Seniorrådet / Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KFU) og Tilknytning til fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen Trondheim kommune har som ambisjon å bli universitetskommune, og USHT skal integreres i denne satsingen. Trondheim sin Strategi for forskning, utvikling og innovasjon med universitetskommune som kjernebegrep, ble vedtatt i Bystyret i August I begrepet universitetskommune legger vi at Trondheim kommune tar og får en mer aktiv rolle i forskning, undervisning, og utvikling og at forskning og undervisning blir en tydeligere del av samfunnsoppdraget til kommunen. Tanken er at universitetskommune, følger modellen som er laget for universitetssykehus. Vi etterstreber å ha på plass en avtale med NTNU for vårt helse- og velferdsområde som omfatter praktiske satsinger på: Forskning: felles forskningsutvalg, felles arenaer for forskningsformidling, delte stillinger og forskerutdanning Utdanning: undervisning, praksis (tverrfaglig), helselederutdanning Utvikling: kommunen som levende lab for studenter og forskere. USHT skal passes inn i denne satsingen. Forskningsutvalget bidrar med peke ut satsingsområder for USHT. USHT satser på å ha delte stillinger. Både ansatte fra NTNU og fra praksisfeltet blir tatt inn i delstillinger på prosjektbasis. Tilknytting av USHT til fag- og utviklingsmiljø i Trondheim kommune vil bli organisert på tre nivå: 1. tilknytting til fag- og utviklingsmiljø innenfor kommuneorganisasjonen 2. tilknytting av de faste ansatte til en enhet som tar være av personalledelse, og hvor faste USHT-ansatte kan ha et sosialt miljø 3. tilknytting til fag- og utviklingsmiljø hos NTNU 1. Mye av utviklingsarbeidet i Trondheim kommune blir koordinert av rådmannens fagstab, inkludert styringen av implementeringen av utviklingsarbeid. USHT vil bli koblet mot denne delen av sentraladministrasjonen i kommunen. USHTs prosjekter blir organisert som et program i kommunen, med en programleder tilknyttet Rådmannens fagstab. Programlederen styrer innholdet av det USHT jobber med, og sørger for at prosjektene USHT jobber med, blir styrt som en helhet. Programleder holder tett kontakt med FOU-koordinatoren i kommunen. Vi velger en modell hvor 2 faste ansatte er tilknyttet USHT, og resten av kompetanse blir ansatt for en prosjektperiode i et spesifikt prosjekt. Mer om dette under paragrafen om plan for samarbeid, og kompetansekrav. 2. Personalledelse vurderes å bli lagt til Enhet for sikkerhet og internkontroll (Esikt). I denne enheten jobber allerede en god del ansatte med fagutvikling og evaluering, som for eksempel kvalitetsarbeid, livsglede for eldre, legemiddelhåndtering, bruker, og medarbeiderundersøkelser og evaluering av forskjellige prosjekter. Esikt får arbeidsgiveransvaret og USHT får et sosialt miljø.

5 3. Det er forskjellige fag- og utviklingsmiljø ved NTNU som er relevant for USHT, Fakultet for medisin og helsevitenskap (per ). Alle utdanninger samles på Øya i 2020, men nå er utdanningene spredt mellom Øya og Tunga. Relevante utdanninger er innenfor sykepleie, vernepleie, fysioterapi, samfunnsmedisin, ergoterapi, logopedi, psykisk helsearbeid, audiologi. De offentlige PhD-kandidater innenfor helse fra Trondheim kommune er tilknyttet Det Medisinske fakultetet, instituttet for samfunnsmedisin (Fakultet for medisin og helsevitenskap per ). Det skal organiseres at også USHT blir tilknyttet dette instituttet. USHT for kontorplass på instituttet noen dager i uka. Plan for samarbeid, faste samarbeidsstrukturer Kommunene i fylket Samarbeid med andre kommuner legges fast i en avtale. Kommunene i fylket blir involvert i USHTarbeid på fire forskjellige måter. Kommunene i fylket: 1. er med i å bestemme satsningsområder for USHT 2. har mulighet til å være utviklingsarena for en del av prosjektene 3. kan påmelde ansatte for en delstilling i et prosjekt 4. får mulighet til å være med på kurs og læringsarenaer som USHT organiserer. 1. For hele fylket er det etablert kommunegrupper hvor kommunene samarbeider rundt samhandlingsreformen. Vi foreslår at disse kommunegruppene blir de som bringer inn relevante satsingsområder for USHT, og at deltakerne i disse kommunegruppene initierer implementering av resultater fra utviklingsarbeidet. Vi tenker på en struktur hvor en representant fra hver kommunegruppe er med i en samarbeidsforum med både NTNU og USHT og hvor det gjøres forarbeidet rundt utvalg av relevante temaer. KS blir også spurt å delta i forumet. Et slikt forum har vært beskrevet og presentert i kommunegruppene i sammenheng i samarbeid med HiST i 2014/2015, men må forankres og implementeres når vi tar det i bruk ift USHT. Dette forumet har en kobling mot universitetskommunens forskningsutvalg, gjennom en eller to personer som deltar i begge. Samarbeidsforumet kommer med en shortlist med temaer som blir diskutert i kommunegruppene. Kommunegruppene kommer med sine uttalelser og samarbeidsforumet tar den siste avgjørelsen pga alle synspunkter som er levert av kommunegruppene. Satsingsområder gjelder både for USHT sitt arbeid, og for samarbeidsmidler for praksisfeltet som NTNU disponerer. 2. Alle kommuner har mulighet til å være utviklingsarena for en del av prosjektene. For hvert prosjekt blir det etterspurt hvilke kommuner som har interesse av å bli med. 3. Alle kommuner kan melde på ansatte for en delstilling i et USHT-prosjekt, både for et prosjekt som blir gjennomført i egen kommune, men også for prosjekter i andre kommuner. 4. Alle kommuner får mulighet til å sende deltakere på kurs som USHT organiserer, eller bidra med en læringsarenaer som USHT styrer. Fylkesmannen Samarbeidet med Fylkesmannen skjer på fire nivå: 1. USHT og sine prosjekter er tema på faste samarbeidsmøter Trondheim kommune allerede har med Fylkesmannen. Det er programlederen som sørger for input. 2. Fylkesmannen kan etterspørre aktiviteter og prosjekter som Fylkesmannen ønsker at USHT skal jobbe med. For eksempel organisering av Omsorgskonferansen. 3. USHT har mulighet til å søke om skjønnsmidler eller Kompetanse- og innovasjonstilskudd via Trondheim kommunen sin årlige søknad.

6 4. Fylkesmannen har en representant i USHTs styringsråd. Senter for omsorgsforskning (SOF) Senter for omsorgsforskning Midt-Norge bistår USHT med faglig råd i forsknings- og utviklingsarbeidet. Dette innebærer støtte til formulering av problemstillinger, litteratursøk, utforming av undersøkelser, bearbeiding av data, rapport- og artikkelskriving, utforming av prosjektsøknader. Det er en fast ansatt fra SOF tilknyttet USHT. Dette tenkes forankret i ny samarbeidsavtale som skal lages. Senter for omsorgsforskning har også en representant i USHTs styringsråd. Spesialisthelsetjeneste Trondheim har sammen med alle kommuner i fylket en samarbeidsavtale og retningslinjer for samarbeid med St. Olavs hospital HF. Fagutviklingsspørsmål fra møteplasser med St. Olavs, kan bli bragt inn som mulige temaer for USHT. Utdannings-/kompetanse- og forskningsmiljø NTNU er Trondheims største utdanning-/kompetanse og forskningsmiljø. Samarbeid med NTNU tenkes forankret i en ny samarbeidsavtale for universitetskommunearbeidet som blir utarbeidet sammen med nåværende dekaner på Det Medisinske fakultetet og Fakultet for helse- og sosialvitenskap (fra Fakultet for medisin og helsevitenskap): 1. Felles forskningsråd peker ut temaer det skal utvikles og forskes på i USHT. Disse gjelder også som utgangspunkt for deres arbeid. 2. NTNU er med i samarbeidsforumet med kommuner i fylke (som beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommuner i fylket) hvor satsningsområder blir mer spisset som beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommuner i fylket. Her kobles USHTs satsingsområder mot satsingsområder for samarbeidsmidler for praksisfeltet og forbindes arbeidet sammen hvor mulig. 3. Noen NTNU-ansatte får en delt stilling hos USHT (20%), så forskere/lærere på NTNU har mulighet å gjennomføre et prosjekt som USHT jobber med. 4. NTNU tilbyr de faste USHT-ansatte kontorplass for noen dager i uka. 5. NTNU har en representant i USHTs styringsråd. Fagutdannede (helsefagarbeidere) utgjør en stor del av personalet i kommunehelsetjenesten. I en USHT ønsker vi å fortsette samarbeidet som er startet med videregåendeskoler og Sør-Trøndelag fylkeskommunen. KS i regionen KS blir spurt om å ha en rolle i samarbeidsforumet med kommunegrupper, NTNU, og USHT. KS blir spurt å ha en representant i USHTs styringsråd. Plan for oppfølging og kontroll Kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse: Bruk av Trondheim kommunes interne tjenester (økonomitjeneste og regnskapstjeneste) for å ivareta korrekt rapportering rundt økonomi. Bruk av styringsråd, statusmøter, Trondheim kommunes FOU-koordinator og programleder USHT for å sikre korrekt rapportering på innhold og måloppnåelse.

7 USHT får et styringsråd med representant fra: brukerorganisasjoner: både Trondheims seniorråd og fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir representert Representant fra10-ergruppe: hovedtillitsvalgte NTNU Senter for omsorgsforskning Fylkesmannen KS Trondheim kommunes FOU-koordinator Kommunal sjef for Helse og velferd med forskning som særansvar Det organiseres formelle styringsrådmøter minst 2 ganger i året. Styringsrådet blir spurt om råd før det søkes om tilskudd hos helsedirektoratet, men også når det søkes via andre tilskuddsordninger, for eksempel fra fylkesmannen. I tillegg gir styringsrådet råd før det rapporteres til Helsedirektoratet eller andre tilskuddsordninger. På styringsrådmøtene informeres det i tillegg om status for prosjektene. Via programorganisasjon organiseres det minst fire statusmøter årlig hvor alle prosjekt gjennomgås og hvor alle prosjektansatte skal være til stede. Medlemmene fra styringsrådet er velkommen, og det er ønskelig at brukerrepresentantene kan være med på disse statusmøter. Måloppnåelse og arbeidsform (50% av vurderingen) Faglig perspektiv og gjennomføring av oppdraget Hovedmålet med ordningen er at USHT skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap / nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. USHT skal ha et bredere fagperspektiv enn det er jobbet med før i USH og USHT i Sør-Trøndelag. Fokuset i fylket har vært mest rettet mot eldreomsorgen, tjenester til personer med demens, omsorg vet livets slutt. Mens disse skal forbli viktige temaer, skal USHT utvide sitt fokus til hjemmetjeneste og sykehjemstilbud for personer med psykisk helse og rusproblematikk, innvandrere, personer med utviklingshemming, og det skal være mer fokus på forebygging og rehabilitering. Her nede blir det beskrevet litt mer detaljert om hvordan vi skal jobbe med disse satsingsområder. Lokale behov blir ivaretatt gjennom det samarbeidssystemet som ble beskrevet i paragrafen om samarbeid med kommunene i fylket. Det er et viktig utgangspunkt, også ift implementering, at prioritering av temaer USHT skal jobbe med, skal skje i samarbeid med kommunene i fylket og NTNU. USHT i sin rolle som intermediair mellom kommunale utviklinger og FoU-miljø, styrker Trondheim kommune i sin rolle som universitetskommune og stor praksisarena for framtidige helsearbeidere i regionen. USHT skal også få en rolle i beslutningsprosessen rundt hvilke forskningsprosjekter Trondheim kommune prioriterer å være med på, og som kommer fra andre parter enn våre samarbeidsparter. Bruker- og pårørendemedvirkning For å gi bruker- og pårørendemedvikrning en sentral plass i USHTs arbeid, skal det i alle prosjekt USHT etablerer være en brukerrepresentant eller pårørende som er involvert i prosjektoppsett, og som følger gjennomføringen av prosjektet. Representant fra Trondheims seniorråd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal delta i USHTs styringsrråd.

8 USHT skal være en pådriver for kunnskapsbasert praksis gjennom: formidle og omsette forskning til utviklingsarbeid ut i fylket og videreformidle behov for forskning fra kommunene til forskningsmiljøet nettverksarbeid: sørge for at helse- og omsorgsarbeidere i kommunene treffer hverandre i læringsnettverk, hvor kunnskap blir spredd og implementering av ny kunnskap blir planlagt. workshops på aktuelle temaer. ulike utviklings- og forskningsprosjekter USHT skal tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø og være en ressurs i utviklingsog implementeringsarbeid for kommunene USHT skal jobbe videre med nasjonale satsinger som riktig legemiddelbruk, demensomsorgens ABC, og andre satsinger som kommer fra nasjonalt nivå. USHT skal stimulere til bruk av ny teknologi. USHT videreformidler erfaringer som er gjort i Trondheim og andre kommuner i fylket rundt velferdsteknologi og andre former for bruk av teknologi i tjenester. USHT kobles mot programmet for velferdsteknologi, og implementering av KS-læringsportalen. USHT jobber med utvikling og implementering av tverrprofesjonelle veilederteam. Dette skal gi veiledere for studenter, lærlinger og elever et verktøy for kompetansehevning og styrket tverrprofesjonell samhandlingskompetanse. USHT skal jobbe med utvidelse av arbeidet med tverrfaglig samarbeid og praksisveiledning til andre lokasjoner kommuner USHT skal for å forsette utviklingsarbeidet for personer med demens, enda tettere kobles mot Ressurssenteret for demens (med tre årsverk) og kompetansegruppe Utfordrende adferd i Trondheim kommune. Ressurssenteret for demens skal være i all USHTs prosjekter for personer med demens. Det skal forsettes med kursing i demensomsorgens ABC, USHT er med i å organisere i kurs for ressurspersoner Utfordrende adferd, både basiskurs, og kurs i Vips-modellen. Disse kursene blir også tilbud til andre kommuner i fylket. Veiledning av ansattegrupper i utfordrende adferd, kan hvis ønskelig også bli utvidet til andre kommuner. På NTNU finnes det Nasjonalt senter for kompetanse i utviklingshemming. Dette er også et miljø som skal tettere kobles mot USHT, det skal til enhver tid minst være et prosjekt som USHT og det Nasjonale senteret jobber sammen i. I disse prosjektene blir det involvert vernepleier og/eller psykisk helsearbeider. USHT skal kobles på utvikling av framtidens hjemmetjeneste USHT skal bli involvert i arbeidet med Helsetjeneste til innvandrerbefolkningen Kompetansekrav USHT får en programleder i 20% stilling som er tilknyttet Rådmannens fagstab. Programleder er kontaktpunktet fra USHT for strategiske partnere, og koordinerer USHTs arbeid. USHT får to faste ansatte i 100% stilling som blir ansvarlig for å drive læringsnettverk og gjennomføre kurs, organisere og fasilitere styringsråd- og statusmøter, ha jevnlig kontakt med kommunene i fylket og representanter fra brukerrådene, hjelpe prosjektansatte i sitt arbeid, samle informasjon til rapportering, og gjennomføre en del av prosjektene selv. USHT får i tillegg prosjektansatte som blir knyttet på et prosjekt og som har en 20%-stilling på USHT, og 80%-stilling hos sin faste arbeidsgiver. Det blir planlagt å ha ni delstillinger. Fire av disse stillinger er forbehold Trondheim kommune sine ansatte, to av disse stillinger er forbehold ansatte fra andre kommuner i fylket. Tre av disse stillinger er forbehold NTNU sine ansatte. Hvis vi får inn ekstra midler for ekstra prosjekter, blir antall delstillingene økt i forhold til behovet.

9 Minst en sykepleier, en vernepleier, en lege, en fysioterapeut og en ergoterapeut er til enhver tid koblet til USHT via fast stilling eller prosjektstillinger. Programlederstillingen: minstekrav master FOU-koordinator: minstekrav PhD Faste USHT-ansatte: minstekrav bachelor i helse- og sosialfag og erfaring fra fagfeltet, minst en av ansatte skal ha master i helse- og sosialfag. Prosjektansatte: minstekrav bachelor i helse- og sosialfag og erfaring fra fagfeltet, minst 50% av prosjektansatte skal ha master i helse- og sosialfag. Vi knytter minst en seniorforsker eller ansatt med PhD mot USHT i en av stillingene Økonomi (20% av vurderingen) Vertskommunens bidrag Vi seer på USHT som en virkemiddel for å få ut mer av de resursene som allerede brukes i Trondheim kommune på FOU arbeid. Det er et stort miljø med forskning og utviklingsarbeid i Trondheim, og via universitetskommuneorganiseringen ønsker vi at det blir enda større. USHT skal være bindeledd mellom den utviklingen som skjer i Trondheim og andre kommuner. Derfor tror vi at vertskommunens bidrag inn i USHT og utviklingen i regionen er større enn bare det pengerbeløpet vi putter inn og som er beskrevet herunder. Vertskommunens bidrag består av allokering av stillingsressurser og midler som nå blir brukt til blant annet USH og andre oppgaver, til USHT. Planer om å søke andre midler USHT og Trondheim kommune bruker aktiv andre tilskuddsordninger i USHT sitt arbeid. Skjønnsmidler, Kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen er mulige inntektsbrøner som vi har brukt før. I tillegg er samarbeidsmidlene for praksisfeltet fra NTNU en mulighet som vi har brukt før. Vi har også planer til å søke midler innenfor disse ordninger også i de årene som kommer. Trondheim har som større by med stort forskermiljø i både NTNU og Sintef også mulighet til å bli med i Europeiske prosjekter. Vi skal aktiv prøve å få til et samarbeid med andre Europeiske byer. Trondheim er med i det Europeiske nettverket for Eldrevennlige byer.

10 Vedlegg 2 Jeg ønsker følgende forslag blir behandlet på første møte i Rådet: SENIORRÅDETS VEDTEKTER. I vedtektene 3 Oppgaver for Seniorrådet, hetter det Trondheim seniorråd er et rådgivende organ for kommunen. Alle saksdokumenter skal legges fram for Rådet i god tid før behandling i de kommunale organer. Rådet behandler alle saker som gjelder levekår for eldre. Seniorrådet har et meget godt samarbeid med kommunaldirektør Helge Garåsen. Seniorrådet har merket seg at det er forholdsvis få saker fra andre kommunale organer som også omfatter levekår for eldre, som blir forelagt Rådet. Seniorrådet ber derfor ordfører om å gjøre alle kommunale etater oppmerksom på at saker som også gjelder levevilkår for eldre skal forelegges Seniorrådet i god tid før behandling i kommunale organer. Med vennlig hilsen, Arne R Silset Vedlegg 3 Til Seniorrådet v/leder Randi Wiggen Trondheim, 23.mai 2016 FORSTYRRELSE AV KIRKEGÅRDSFREDEN PÅ TILFREDSHET KIRKEGÅRD Min lokale pensjonistforening har oppfordret meg til å ta opp ovenstående sak med Seniorrådet. Flere medlemmer av foreningen har opplevd krenking av kirkegårdsfreden på Tilfredshet kirkegård. Kapellet ved Tilfredshet er tydeligvis utleid og er i bruk opptil flere ganger i uka. Brukerne har med seg barn. Disse løper rundt på kirkegården og leker, hopper over gravstøttene og tramper i blomsterbedene og som lekende barn flest er det mye hujing og roping. Pårørende som er der for å stelle gravstedene sine finner dette opprørende og sårende, og ber Seniorrådet ta opp saken med rette vedkommende for å komme fram til en tilfredstillende løsning. Med hilsen Lillian Dalager Bromseth mdl.seniorrådet Vedlegg 4 Fra: Sturla Willmann [mailto:sturla.will@gmail.com] Sendt: 26. august :36

11 Til: Lundereng Ole Kristian Emne: Orientering ifbm fjerning av bussholdeplasser for ny E6 i Trondheim Hei, mitt navn er Sturla Willmann og jeg tar kontakt med Seniorrådet på eget initiativ ifbm pågående veiprosjekt med ny E6 i Trondheim. Jeg sender dette til orientering slik at Seniorrådet får mulighet til å fremme ønsker til Statens vegvesen for nye bussholdeplasser fordi det er planlagt å fjerne eksisterende holdeplasser ved tettstedet "Storler" ifbm veiprosjekt med ny E6 i Trondheim. Reguleringsplan for ny E6 ved Storler illustrerer en dårligere løsning mhp kollektivtilbud fordi holdeplassene ved Storler blir flyttet 2 km lengre vekk fra tettbebyggelsen på Leinstrand der det er kort vei til Rødde folkehøgskole og bussovergang til Heimdalsveien. Det blir dessuten en halvering av bussavganger når holdeplassene flyttes fra et felles knutepunkt til to separate holdeplasser for E6 og E39. Forbedret infrastruktur med tilrettelegging for eldre, svaksynte og for de med nedsatt bevegelsesevne burde være en selvfølge for nye veiprosjekt ved en tettbebyggelse. Men i stedet er det planlagt å flytte holdeplassene til en avsidesliggende plass i et område regulert for jordbruk iflg kommunens arealdelsplan. Dette vil føre til en forverring av trafikksikkerheten, kødannelser, økt forurensning/veislitasje og tapte bussinntekter når flere velger å kjøre bil i stedet for buss. Argumentet for at holdeplassen må fjernes er at det blir en stigning for ny E6 der holdeplassen står i dag. Men mitt forslag til løsning er å lage nye avkjøringsramper for felles holdeplass til busser fra E6 og E39 ved samfunnshuset / idrettsanlegget / Kletthallen før stigningen begynner som i skissert vedlegget. På samme sted er det dessuten skissert en bro over E6 med kort vei til bussovergang ved FV900 Heimdalsveien. Dette ville være en vesentlig billigere løsning som bidrar til økte bussinntekter, bedre infrastruktur og miljøgevinst. Jeg regner med at Seniorrådet ønsker å bli orientert om slike veiprosjekt der infrastrukturen blir endret. Derfor spør jeg om dere i Seniorrådet kan ta en vurdering om det vil være aktuelt å fremme et forslag om dette til Statens vegvesen med tilbakemelding til meg? NB, noe gravearbeid for veiprosjektet er allerede igangsatt og det kan derfor være en siste mulighet til å komme med innspill. Jeg stiller gjerne til befaring med dere ved behov. Kontaktperson for veiprosjektet er: Karl Gunnar Sødal Prosjekteringsleder E6 Trondheim - Melhus Mobilnummer E-postadresse karl.sodal@vegvesen.no Mvh Sturla Willmann Mobil

12 Denne teksten fra Statens vegvesens Håndbok 017 beskriver krav til utforming av holdeplasser: C.3.7 Kollektivanlegg for buss Holdeplass for buss utformes som kantstopp eller busslomme. Dersom bussen stopper i kjørefeltet, anlegges venteareal slik at passasjerene kan vente utenfor kjørebanen. C Plassering av busslommer Busslommer plasseres i forhold til boligområder, skoler og institusjoner slik at trafikantene unngår unødig kryssing av vegen. Busslommer plasseres slik at de er i kontakt med gangveger, og så nær viktige målpunkt som mulig.

13 Vedlegg 5 I konstituerende møte i rådet ble følgende oppnevninger gjort: 1. Styret for Boligstiftelsen for Trygdeboliger i Trondheim Fast representant: Nils Nesjan Vararepresentant: Lillian Dalager Bromseth 2. Styret for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Astrid Seim Ekeland 3. Brukerutvalget for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen Trondheim kommune 4. Arrangementskomitéen for Eldres Dag Leder av seniorrådet leder arrangementskomitéen Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Thor Johansen 5. Brukerutvalget for Produksjonskjøkkenet Fast representant: Joar Tapper Brobakk Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 6. Brukerrepresentant til styringsgruppen for Undervisningssykehjemmet Søbstad Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Hans Walseth

14 7. Brukerutvalget for Øya Helsehus: Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 8. Redaksjonsrådet for avisen 70+ Fast representant: Lillian Dalager Bromseth Fast representant: Svenn Revdahl 9. Koordineringsgruppe for ny helsevakt (tidligere velferdsteknologiprosjektet) Fast representant: Knut Solem Vararepresentant: Astrid Seim Eikeland 10. Kontaktforum for interesseorganisasjonene innenfor eldreomsorgen Fast representant: Elisabeth Finne Vararepresentant: Per Winsnes 11. Styringsråd for kreftkoordinator Fast representant: Anne-Marie Evjen Vararepresentant: Per Winsnes 12. Brukergruppe i forbindelse med planlegging av Persaunet Helse- og velferdssenter Fast representant: Astrid Seim Ekeland Vararepresentant: Eldar Hernes 13. Representant i prosjektet Aldersvennlig by Faste representanter: Knut Solem og Elisabeth Finne 14. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Midtbyen og Heimdal Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Hans Walseth 15. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Lerkendal og Østbyen Fast representant: Astri Seim Ekeland Vararepresentant: Hans Walseth 16. Brukerutvalg HV-kontorene Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Hans Walseth På møtet i rådet 10.februar ble det gjort følgende supplerende oppnevning: 17. Referansegruppe for seniorkultur og

15 Trondheim kommune Saksframlegg Til uttalelse: Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Arkivsak.: 16/26492 Forslag til innstilling: 1. Bystyret ber rådmannen jobbe videre med å øke kvaliteten innenfor eldreomsorgen. 2. Bystyret forventer at neste års kvalitetsmelding viser en positiv utvikling på sentrale indikatorer. Saken gjelder Bystyret har bedt rådmannen legge frem en årlig kvalitetsmelding for eldreomsorgen (sak 11/15). Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i verdighetsgarantien og inneholder både nasjonale indikatorer og lokale indikatorer bestemt av bystyret (sak 37/16). Rådmannen er bedt om å sikre at datainnsamling blir gjort på en effektiv og lite tidkrevende måte som ikke går på bekostning av primæroppgavene. Indikatorer som krever mye manuelt arbeid er derfor utelatt i årets melding. Meldingen er også gjort så kortfattet som mulig. Målet er at meldingen fra neste år skal bli digital og lett tilgjengelig på kommunens nettside. Bakgrunn Verdighetsgarantien ble vedtatt av regjeringen i 2010 for å sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet. 1. En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. 2. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. 3. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. 4. Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. 5. Lindrende behandling og en verdig død. 6. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. 7. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. 8. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

16 Trondheim kommune Fakta Her presenterer rådmannen vedtatte indikatorer for hvert av punktene i verdighetsgarantien. Ved gjennomgang av indikatorene har jeg fått bekreftet at det er vanskelig å finne gode data på flere av dem. Registreringen er i noen tilfeller mangelfull. Forhold kan også måles og telles på forskjellige måter. Noen av dataene krever i dag manuelt arbeid, men rådmannen jobber med å få til en enklere innsamling av disse. På enkelte av indikatorene har kommunen tydelige mål og forventninger slik at resultatet kan vurderes. På andre indikatorer har kommunen ennå ingen uttalt målsetting. 1. En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Overholdelse av ventetidsgaranti for hjemmeboende med behov for sykehjemsplass Venteliste på sykehjemsplass Ventetid på avlastningsopphold Antall utskrivingsklare pasienter på sykehuset som venter på et kommunalt tilbud I 2015 og så langt i 2016 er det ingen brudd på ventetidsgarantien da alle hjemmeboende med behov for langtids sykehjemsplass fikk dette innen seks uker. Enkelte blir liggende på helsehus og vente på sykehjemsplass i mer enn seks uker. I slutten av juni 2016 var det til sammen 76 personer som ventet på langtids sykehjemsplass. De fleste har allerede en korttidsplass. 17 personer venter hjemme. Ingen av disse har ventet mer enn ventetidsgarantien på seks uker. I første halvår av 2016 har det vært mellom 53 og 81 personer som har stått på venteliste. Snittet i denne perioden er 67. Ingen data, krever manuell telling. I slutten av juni 2016 var det sju utskrivingsklare pasienter som ventet på et kommunalt tilbud. Ingen hadde ventet mer enn fem dager. 2. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Skår på spørsmål om mat i brukerundersøkelsen Andel beboere på sykehjem med ernæringsmessig risiko og andel beboere som er underernært Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter Jeg får nok mat i løpet av døgnet. Skår 5,5 (av maks 6). Samme skår som ved forrige undersøkelse som var i Maten jeg får er appetittvekkende. Skår 5,0. Litt høyere score enn ved forrige undersøkelse. Ingen data. I løpet av 2016 vil vi få et eget felt i journalsystemet der både ernæringsmessig risiko og underernæring blir registrert. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

17 Trondheim kommune 3. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Antall sykehjem som er livsgledesertifisert Antall timer med aktivitør Skår på spørsmål i brukerundersøkelsen om mulighet til å komme ut i frisk luft Skår på spørsmål om grad av fornøydhet med tidspunkt for hjelp til å stå opp/legge seg Skår på spørsmål om hjelp til personlig hygiene Andel beboere på sykehjem med dårlig tannstatus Forbruk av sovemedisin og beroligende medisin ved sykehjem 22 av 27 sykehjem er sertifisert per Hver beboer på helse- og velferdssenter har i gjennomsnitt 1,03 timer per uke med aktivitør. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Jeg får tilbud om å komme ut i frisk luft minimum en gang pr. uke. Skår 3,6. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Det tas hensyn til mine ønsker ift døgnrytmen. Skår 5,2. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten 2015: Jeg er fornøyd med tidspunktet for når jeg får bistand til å stå opp. Skår 4,9. En økning på 0,3 i forhold til den forrige undersøkelsen. Jeg er fornøyd med tidspunktet for når jeg får bistand til å legge meg. Skår 4,8. Samme skår som ved forrige undersøkelse. Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter 2014: Jeg får den hjelpen jeg trenger for å holde meg velstelt. Skår 5,1. Litt høyere skår enn forrige undersøkelse. Ingen data. Forbruk av sovemedisin har gått ned i perioden mens forbruket av beroligende medisin har vært mer stabil. I 2015 brukte 16,3 prosent sovemedisin hver dag og 7,8 prosent beroligende medisin. I 2009 var prosentandelen 29,1 og 7,8. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

18 Trondheim kommune 4. Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Skår på spørsmål i brukerundersøkelsen om det tas hensyn til tro og livssyn Beskrivelse av vårt tilbud Brukerundersøkelse i helse- og velferdssenter i 2014: Det tas hensyn til min tro/mitt livssyn her på helse- og velferdssenteret. Skår 5,5. Kommunen har en samarbeidsavtale med Den norske kirke. Mange menigheter og enheter har oppnevnt en kontaktperson for åndelige og eksistensielle spørsmål. Flere helse- og velferdssentere har samtalegrupper om døden i samarbeid med menigheten. Kommunen har en nettside med beskrivelse av ulike religioners og livssynssamfunns forventninger til ansatte når det gjelder ivaretakelse av tro og livssyn. 5. Lindrende behandling og en verdig død Avvik fra Trondheim kommunes kvalitetsstandard Omsorg og behandling ved livets slutt Det er rapportert ett avvik i 2015, ingen i En person døde alene i Vedkommende hadde tilsyn 15 min før dødsfallet. 6. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Ventetid på dag- eller døgnrehabilitering Andel eldre over 80 år som har takket ja til forebyggende hjemmebesøk Det er sjelden ventetid på døgnrehabilitering, men det er til en hver tid noen brukere som står på venteliste (3-10 brukere) på dagrehabilitering. Ventetiden er fra 4-6 uker. 95 prosent av alle som får vedtak om oppsøkende rehabilitering får et tilbud innen 2-4 dager. Resten får et tilbud innen 1-2 uker. I 2015 var andelen som takket ja 79 prosent. I 2014 var andelen 67 prosent og i prosent. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

19 Trondheim kommune Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering I 2015 var det 33 brukere som gjennomførte hverdagsrehabilitering. I første halvår 2016 var det 16 brukere. 7. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Grunnbemanning ved sykehjem og hjemmetjeneste Andel heltid Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær blant ansatte Antall innleide vikarer fra bemanningsbyrå I sykehjem er det 0,27 årsverk per langtidsplass og 0,52 per korttidsplass. Nattressurs, ledelse, merkantil og aktivitør er ikke regnet med i disse tallene. I hjemmetjenesten har vi 0,12 årsverk per bruker. Juni Juni Hjemmetjenester 70 % 68 % HV-senter 67 % 64 % Helsehus 68 % 63 % jan-juni Hjemmetjenester 13,9 % 14,3 % HV-senter 13,3 % 12,9 % Helsehus 11,2 % 14,2 % For 2015 var det 104 forskjellige vikarer som ble brukt i helsehus og helse- og velferdssenter. 54 forskjellige vikarer ble brukt i hjemmetjenesten/helsevakt/ trygghetspatruljen. Det har vært en nedgang i antall innleide vikarer de siste årene. Diagrammet viser utviklingen i antall innleide timer for helse og velferd. Andel faglærte fordelt på stillingskategori Legedekning på sykehjem Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Legetimer per beboer i sykehjem er i snitt 0,49. Alle beboere på sykehjem blir vurdert av tannhelsepersonell hvert år. Dette blir gjennomført i samarbeid med fylkestannlegen. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

20 Trondheim kommune Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Andel brukere i hjemmetjenesten som har ti eller færre ulike hjelpere Andel avvik som er lukket innen tidsfristen Det er rutine med årlig kontroll av alle beboere på sykehjem. I tilegg har vi rutine for vurdering av helsetilstand hver tredje måned. Hver måned skal det være en kort gjennomgang av alle beboere. Ved måling høsten 2015 var gjennomsnittsandelen med ti eller færre ulike hjelpere 54 prosent. Gjennomsnittlig antall hjelpere var 9,96. Ved måling våren 2016 var gjennomsnittsandelen 56 prosent og gjennomsnittlig antall hjelpere 9,58. Av til sammen hendelser i første kvartal 2016 er det 309 hendelser som ikke er lukket innen fristen på 30 dager. Dette utgjør 8,1 prosent. I første kvartal 2015 var tallet 11 prosent. 8. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom Antall personer som ufrivillig bor på dobbeltrom Andel enkeltrom på korttidsopphold I 2015 hadde vi fire brukere som i en periode bodde på dobbeltrom. I 2016 har det i en periode vært ombygging ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. I denne perioden var det 18 brukere som bodde på dobbeltrom. Ingen data, krever manuell telling. Brukerundersøkelser I 2015 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Rådmannen er fornøyd med resultatet av brukerundersøkelsen. Brukernes helhetsinntrykk av hjemmetjenesten får svært høy skår. Så mange som 64,2 prosent av brukerne har gitt aller høyeste skår. Undersøkelsen viser at ansatte og brukere kommer godt over ens. Brukerne opplever at ansatte bryr seg om dem. De gir høyest skår på spørsmål som handler om høflighet og respekt. Det gode inntrykket blir forsterket ved høy skår på både brukermedvirkning og samhandling. Selv om vi har gode resultat, så har vi fortsatt et utviklingspotensial. Vi kan bli bedre på å gi brukerne god nok informasjon. Informasjon om hvem som er deres kontaktperson i hjemmetjenesten, og informasjon om kommunens mange kultur- og aktivitetstilbud. Og ikke minst å varsle brukerne når hjelp uteblir eller blir forsinket. Brukerundersøkelsen viser en positiv utvikling også på disse områdene, men her har vi fortsatt en vei å gå. Kontinuitet i hjemmetjenesten er bedret, men det er fortsatt brukere som har for mange forskjellige hjelpere. Tilsyn og revisjon I 2015 har kommunerevisjonen gjennomført en regnskapsrevisjon der de har kartlagt rutiner og praksis for håndtering av brukernes økonomiske midler ved de enheter der kommunen hjelper brukerne med dette. De enheter som inngår i denne undersøkelsen er helse- og velferdssenter, Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

21 Trondheim kommune helsehus, bo- og aktivitetstilbud og botiltak. Revisjonen har også undersøkt om disse enhetene oppbevarer andre verdigjenstander for brukerne og om disse i så fall håndteres og oppbevares betryggende. Revisjonen fant at det på enkelte enheter har utviklet seg en praksis som er uheldig. De påpeker at så lenge enheter i Trondheim kommune utfører denne tjenesten, bør det utarbeides felles rutiner som beskriver den praktiske håndteringen av midlene. Rutinene bør også sikre en felles standard for regnskapsføring. Rådmannen har startet forbedringsarbeidet og skal rapportere tilbake til kontrollkomiteen innen årsskiftet. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Rådmannens forslag til satsningsområder i eldreomsorgen blir lagt frem i handlings- og økonomiplan Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ingen konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen jobber kontinuerlig med å øke kvaliteten på eldreomsorgen. Hverdagsrehabilitering og tidlig innsats er satsningsområder. Hjemmetjenesten er styrket. Dette får kommunen full effekt av i Det prøves ut velferdsteknologi på flere områder, blant annet for å bedre kommunikasjonen med brukere og pårørende og for å legge til rette for mer brukerstyring av tjenesten. GPS rulles ut for fullt, noe som vil lette hverdagen for personer med demens og deres pårørende. Jeg har tro på at elektronisk medisindosett vil gi færre avvik på medisinhåndteringen. Rådmannen ser på arbeidet med denne første kvalitetsmeldingen som et lærerikt forsøksprosjekt. I neste års kvalitetsmelding bør kommunen konsentrere seg mest om indikatorer der det er tydelige mål, slik at det også kan gis en bedre vurdering av resultatet. Rådmannen jobber med en digital versjon av kvalitetsmeldingen som kan oppdateres fortløpende og som viser utviklingen over tid. Denne skal gjøres lett tilgjengelig for alle på kommunens nettside. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Kirsti Buseth rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16