Foto: Therese Lee Jansen MAGISKE ØYEBLIKK

Transkript

1 Foto: Therese Lee Jansen MAGISKE ØYEBLIKK PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

2 SAMARBEIDSPARTNERE Litteratur Norsk Forfattersentrum, Midt-Norge, Nasjonal samarbeidspartner: Norsk Forfattersentrum Visuell kunst Trondheim Kunstmuseum Nasjonal samarbeidspartner: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Scenekunst Teaterhuset Avant Garden Nasjonal samarbeidspartner: Norsk Scenekunstbruk Film Midtnorsk Filmsenter Nasjonal samarbeidspartner: Film & Kino Musikk Nasjonal samarbeidspartner: Rikskonsertene Kulturarv Museene i Sør-Trøndelag Nasjonal samarbeidspartner: Norsk Kulturråd KONTAKTINFO Sør-Trøndelag fylkeskommune Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag Postuttak, 7004 Trondheim Tlf dks@stfk.no FORSIDE Katja Brita Lindeberg i teaterstykket Romeo + Julie som spilles for elever ved den videregående skole. Stykket snur opp ned på kjærlighetsdramaet til Shakespeare.

3 INNHOLD: 1. Innledning Planer og strategier Nasjonale mål og prinsipp Læreplanverket og DKS Rammevilkår og forutsetninger Kommunene og skoleforankring Fylkeskommunens profesjonelle formidlingstilbud Møteplasser og arenaer Medvirkning og mangfold Kompetanseutvikling og forskning Organisering på fylkesnivå Mål, utfordringer og tiltak

4 Den sørtrønderske skolesekken skal gi barn og unge i Sør-Trøndelag magiske øyeblikk, preget av variasjon og mangfold i kunst og kulturopplevelsene. VISJON 3

5 Planen er behandlet i Kultur, velferd og miljøkomiteen, , sak 40/13 og vedtatt i Fylkesutvalget , sak 189/13 1. Innledning Den kulturelle skolesekken handler om møter mellom kunst og elev, og det er eleven som er i sentrum for alt arbeid med DKS. Det er de samme kvalitetskriteriene og prinsippene som legges til grunn for produksjonene innen alle fagområdene og på alle nivå. Utgangspunktet for alle tilbudene skal være en kunstnerisk motivasjon. Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag har følgende målsettinger: Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag skal ha høy kvalitet, god formidling og gi mening. Alle elever skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av geografi, kulturell og sosial bakgrunn. Innholdet i programmet skal speile den kunstneriske aktiviteten i fylket. Denne strategiplanen skal beskrive mål og satsinger for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Sør-Trøndelag med bakgrunn i nasjonale føringer og regionale og lokale behov. Planen beskriver hvordan fylkeskommunen koordinerer, administrerer og selv bidrar til realiseringen av DKS. Den viser også samarbeid og nettverksbygging med kommunene, samarbeid mellom kultur- og skolesektor på fylkesnivå og med kulturinstitusjoner regionalt og nasjonalt. Planen tar sikte på å legge noen overordnede målsettinger for formidling og lokal forankring. Gjennomføring av planen må derfor skje med basis i fylkesplanen og i nært samarbeid med aktører lokalt og regionalt. Planen er utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkeskommune og er en oppfølging av to tidligere planer for DKS i Sør-Trøndelag. Kulturdepartementet har ansvar for ordningen på nasjonalt nivå og fordeler statlige midler til fylkeskommunene årlig. Kulturdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om å utvikle ordningen. Departementene har ansvar for at det sendes likelydende signal om ordningen til sine sektorer. 4

6 5 Kirsti Huke er musiker innenfor jazzgenren. Hun er en av to fylkeskunstnere som i 2014 mottar stipend. Foto: Therese Lee Jansen.

7 2. Planer og strategier Kulturdepartementet krever at fylkeskommunene skal ha en politisk vedtatt plan for arbeidet med Den kulturelle skolesekken og det skal utarbeides årlige tiltaksplaner som sendes nasjonalt sekretariat for DKS. Det er en forutsetning at kommunene ivaretar Den kulturelle skolesekken som en strategi og tiltak for barn og unge i kommunens samfunnsplan. Kommunene skal utarbeide årlige tiltaksplaner og fylkeskommunene er ansvarlige for å følge opp og godkjenne de kommunale planene. Kommuner som har direkte tildeling av spillemidlene må utarbeide en plan for hvordan arbeidet med DKS skal gjennomføres. Denne plana må være politisk forankret. I Sør-Trøndelag gjelder dette Trondheim kommune. Fylkeskommunens Strategiplan for legges til grunn for plan for Den kulturelle skolesekken for samme planperiode. Fylkeskommunens overordnede planstrategi framhever elevdemokrati og læringsmiljø som viktig for elver i videregående opplæring. Kulturdeltakelse, kulturforståelse og aktivitet er viktige elementer i folkehelsebegrepet og en verdi i det enkelte menneskes livskvalitet. Et av målene i strategiplanen for er å samordne fylkeskommunenes tiltak for barn og unge i samsvar med vedtatte strategier. Et annet mål er å realisere intensjonen i samarbeidsavtalen med sametinget, dvs å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Fylkestinget vedtok i mars 2012 følgende overordnede strategier for kultur for barn og unge i planperioden: 1. Omfang: Styrke kulturtilbudet for barn og unge i fylket. Sikre bedre samhandling med kommunene slik at tiltakene i større grad forsterker og utfyller hverandre. 2. Mangfold: Sikre større mangfold i tilbudet for barn og unge, både når det gjelder genre og innhold. 3. Inkludering og deltakelse: Sikre barn og unges deltakelse i kulturlivet uavhengig av bosted, funksjonsevne og sosial, kulturell eller økonomisk bakgrunn. 4. Medvirkning: Sikre barn og unge økt medvirkning og innflytelse. 5. Frivillig engasjement: Legge til rette for økt frivillig engasjement. 6

8 3. Nasjonale mål og prinsipp Målene for Den kulturelle skolesekken er: å medverke til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod. å leggje til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Prinsippene for Den kulturelle skolesekken: Den kulturelle skulesekken skal vere ei varig ordning for elevar i skulen. Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har. Innhaldet i kunst- og kulturtilboda i Den kulturelle skulesekken skal medverke til å realisere skulen sine mål slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i dei ulike læreplanane. Elevane skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbod med høg kunstnarleg kvalitet. Den kulturelle skulesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar. Det skal være bredde i tilbudet; både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal vere representerte i Den kulturelle skulesekken. Det skal vere variasjon i formidlingsmåtane. Elevane skal sikrast eit regelmessig tilbod på alle klassetrinn. Arbeidet med Den kulturelle skulesekken skal skje i eit godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikrast god forankring og tid til planlegging i skulen. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggje føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i Den kulturelle skulesekken og for å informere om innholdet i god tid. Den kulturelle skulesekken må forankrast lokalt, i den enkelte skulen, kommunen og fylket. Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale variantar, slik at alle skal kunne kjenne eigarskap til Den kulturell skulesekken. 7

9 Fra produksjonen Captain Credible. Foto: Lars Opstad. 8

10 9 Sammen med barna utforsker Tankelaboratoriet veien ut av misforståelsene gjennom en humoristisk og sårbar undersøkelse av det å være til. Foto: Cirka teater

11 4. Læreplanverket og DKS Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen skapende læring (juni 2007) pålegger kommunene å foreta en helhetlig planlegging hvor også Den kulturelle skolesekken inngår. Opplæringspolitisk bygger den på Kunnskapsløftet (KD) og skolen som arena for kunst og kultur. «Kunnskapsløftet stiller store krav til kunnskap og dugleik hjå elevane. Dette har medverka til meir varierte arbeidsmåtar der kunst og kultur spelar ei viktig rolle.» 10

12 5. Rammevilkar og forutsetninger Fylkeskommunen er ansvarlig for drift, utvikling, koordinering og forvaltning av spillemidlene. Kommunene og skolene (grunn- og videregående) har ansvar for å ta imot, tilrettelegge og innlemme DKS i skolenes/kommunenes planer og for å utvikle sitt eget program (kommunene). Styringsdokumenter og avtaler: Nasjonalt: St.meld.nr. nr 8 ( ) Kulturelle skolesekk for framtida. Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringa ( ). Årlige tildelingsbrev fra Kulturdepartementet: Fordeling av spillemidler. Årlige tilsagn om tilskudd fra Rikskonsertene skolekonsertordninga. Samarbeidsavtale med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Samarbeidsavtale med Norsk scenekunstbruk. Samarbeidsavtalen mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen. Regionalt inngåtte avtaler: Samarbeidsavtale mellom STFK og Norsk kulturskoleråd om UKM/DKS/kulturskole. Samarbeidsavtale mellom sametinget, STFK og øvrige fylker i sørsamisk område. 11

13 Fra produksjonen JUNK! Foto: Øyvind Anda 12

14 13 Illustrasjonsfoto: Ingram

15 Økonomi Den kulturelle skolesekken er i hovedsak finansiert av spillemidler. I tildelingsbrevet er tilskudd til DKS i videregående foreløpig øremerket. Midlene kan ikke brukes til administrasjon, kompetanseheving, turnelegging, nettverkssamlinger, kulturtorg og lignende. Følgende prinsipp for bruken av de statlige midlene gjelder for grunnskolen: 1. Minimum 1/3 av spillemidlene til skal gå til innkjøp av produksjoner og/eller formidling/turnering av disse. 2. Minimum 1/3 av spillemidlene til grunnskolen skal fordeles til kommunene. (For å utløse midlene må kommunenes planer for skolesekken og rapportering fra foregående år være godkjent av fylkeskommunen) 3. Fylkeskommunen forvalter den siste tredjedelen slik det er mest formålstjenlig i det enkelte fylke. Kommunenes egenandel Kommunene i Sør-Trøndelag betaler kr 40,- pr elev pr år i egenandel for fylkeskommunenes formidlingsordning. I tillegg betaler hver kommune kr 19,- til Rikskonsertene (RK) for musikktilbudet. Dette er forankret i en avtale mellom RK og den enkelte kommune. (Budsjett for 2013/2014 samt oversikt fordeling av utviklingsmidler er vedlagt). Den kulturelle skolesekken høst : 14

16 6. Kommunene og skoleforankring Som skoleeier har kommunene og fylkeskommunen ansvaret for å forankre Den kulturelle skolesekken i skolene i tråd med læreplanverket. Fylkeskommunens rolle i arbeidet med å forankre DKS i kommunene dreier seg i første rekke om informasjonsog stimuleringsarbeid overfor kommunene. Spillemidler til kommunene er et sentralt virkemiddel for at kommunen skal kunne realisere sine mål og bidra til at den enkelte kommune og grunnskole får et eierforhold til DKS. DKS i kommuner og grunnskole Alle fylkets 24 distriktskommuner har en DKS koordinator og alle grunnskoler har kulturkontakt. Det forutsettes at kommunene involverer bibliotek, kulturskole og andre kunst- og kulturinstitusjoner i egen kommune. Kommunene tildeles 1/3 av spillemidlene og har sin del av ansvaret for å fylle målsettingene i Den kulturelle skolesekken. Tildeling av spillemidler er knyttet opp mot innsending av plan og rapportering. Trondheim kommune Trondheim kommune har fra skoleåret 2008/2009 hatt ansvar for Den kulturelle skolesekken i egen kommune. Administrasjonen er lagt til kulturskolen. Samarbeidet er regulert i egen avtale. Videregående skole Fylkeskommunen som skoleeier har det totale ansvaret for DKS i videregående skole. Det vil si programmering av tilbud om kunst/opplevelser, mottak og forankring i skolene. Kultur- og kunnskapsdepartementene presiserer i et felles brev, datert at det er et mål at alle videregående skolene i Norge skal få tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Brevet poengterer også at dersom dette skal bli vellykket for elevene er det viktig med forankring og eierskap i skolene og med god dialog mellom skoleeier og de skolene som mottar tilbudet. Alle de videregående skolene i fylket har en kulturkontakt. 15

17 Unge skuespillere fra skuespillerutdanningen ved HiNT i forestillingen Krig og fred. Stykket er skrevet av Eirik Fauske. Foto: Therese Lee Jansen. 16

18 17 Fra produksjonen Piaf på Norsk. Foto: Lars Opstad

19 7. Fylkeskommunens profesjonelle formidlingstilbud Fylkeskommunen har ansvar for å settes sammen et helhetlig program for turne i grunnskolen i distrikt og å tilby program på valg for de videregående skolene i Sør- Trøndelag, samt å produsere musikk til både distrikt og Trondheim i samsvar med avtale med RK. Det kunstneriske innholdet skal settes sammen i samsvar med mål og prinsipp for ordningen og være «nyskapende og tradisjonelle, gjenkjennende og overraskende, tanketunge og underholdende, komplekse og utfordrende. Kunsten og kulturen skal appellere til elevene sine følelser og gi opplevelser, men også noe å tenke over og drøfte med andre.» (fra St.m nr 8) Sør-Trøndelag består av 24 små og mellomstore kommuner, samt en storby. Dette gir utfordringer i organisering av tilbudet i formidlingsordningen når det gjelder logistikk, nærhet/avstand til de sentrale kulturinstitusjonene og tilgang på profesjonelle kunstnere. Det kulturelle innholdet Fylkeskommunen baserer sin skolesekk på et godt samarbeid med kulturprodusenter. Tilbudet skal være variert og nyskapende og følgende uttrykk skal være representert: musikk, scenekunst, visuelle uttrykk, litteratur, kulturarv og film. Fylkeskommunen produser ikke selv, med unntak av musikktilbudet som produseres i samarbeid med Rikskonsertene. Formidlingsordningen er i all hovedsak basert på formidling av ferdige produksjoner som kjøpes i markedet fra profesjonelle kulturprodusenter, eller utvikling av produksjoner sammen med de forskjellige kunstmiljøene i regionen. Kvalitet, formidling og relevans: I utvelgelsesprosessen for hvilke kunstproduksjoner som skal turnere for den kulturelle skolesekken legges det i hovedsak vekt på tre kriterier: 1. Kvalitet Den kulturelle skolesekken skal levere profesjonell kunst til barn og unge. Det betyr at kunstnerne som velges ut besitter et høyt ferdighetsnivå innen sitt fagområde. 18

20 2. Formidling Kunstneren må besitte viljen og evnen til å kommunisere med barn og unge. Formidlingsegenskapen vurderes til å være like viktig som kunstnerisk kvalitet. 3. Relevans I tillegg til at kunstnerne besitter formidlingsvilje/-evne og høyt kunstnerisk nivå er det et ønske om å prioritere relevante produksjoner. Begrepet relevans knyttes i denne sammenheng til DKS sitt samfunnsoppdrag samt forankring i planer, både nasjonale og regionale. Det betyr at vi til enhver tid må se produksjonene som tilbys i DKS i et helhetlig samfunnsperspektiv. Programråd Programrådet består av en kjernegruppe der alle aktuelle kunstuttrykk er representert gjennom representanter fra kunstmiljøene i Sør-Trøndelag. Medlemmene i rådet er representanter fra de regionale samarbeidspartene, representanter fra skoler og kommuner, og bidrar til å forankre avgjørelsene lokalt samt gi kunstmiljøene nødvendig lokal kunnskap om kommune og skole. Rådet har følgende sammensetting: Kunstnerisk representanter; Scenekunst: Teaterhuset Avant Garden og DansiT Visuell kunst: MIST ved Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Litteratur: Norsk forfattersentrum Midt-Norge og fylkesbiblioteket i Sør-Trøndelag Film: Midtnorsk filmsenter Kulturarv: MIST ved Trøndelag folkemuseum Sverresborg og fylkeskommunens kulturminneforvaltere Musikk: Musikkprodusenten i Sør-Trøndelag (Rikskonsertene) Representanter grunnskole: Tre kulturkontakter i grunnskole To kommunekontakter Representanter videregående skole: To kulturkontakter To elevrepresentanter En fra skoleledelsen 19

21 Den kulturelle skolesekken høst : Hendelser Den kulturelle skolesekken høst : Publikum 20

22 21 Programprosess Fylkeskommunen mottar årlig en svært stor mengde innmeldinger, men det er kun et fåtall produksjonene som blir valgt ut. Utvelgelsen skjer i samråd med et programråd. Når det gjelder grunnskole vil programrådets avgjørelse være endelig for hvilke produksjoner som sendes ut på turne kommende sesong. I videregående skole fungerer det litt annerledes. Programrådet vurderer produksjonene, men det endelige valget for hvilke produksjoner som skal ut på turné gjøres av skolene selv. Valget gjøres på bakgrunn av: A Tekstbeskrivelse av et utvalg produksjoner gjennom folder eller internett. B Presentasjoner under DKS sitt programslipp av et utvalg produksjoner. Skolene melder deretter inn sine ønsker. Det er skolenes ansvar å sørge for at alle elevene i den enkelte skoler får minst ett møte med kunst og kultur i sin skolehverdag. Ønskene imøtekommes der det er mulig. Nasjonale aktører i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å stimulere nyproduksjon, danne nettverk og har som oppgave å sikre kvaliteten og utvikle sine felt. Noen av de nasjonale aktørene har produksjonsmidler å søke på for kunstnere. Musikk - Rikskonsertene Film - Film og Kino Scenekunst - Scenekunstbruket Litteratur - Litteraturbruket, Norsk forfattersentrum Kulturarv - Norsk kulturråd Visuell kunst - Nasjonalmuseet Egenproduksjon vs. innkjøp Fylkeskommunen er i dag kun produserende på ett kunstnerisk felt (musikk) og skal produsere nye produksjoner årlig. Fylkeskommunen tildeles via Rikskonsertene statlige øremerkede midler til dette formålet. For de andre kunstuttrykkene, og for musikk i videregående skole, finnes det ikke slike produksjonsmidler. Foto: Therese Lee Jansen

23 Kunst- og kulturprodusentene Fylkeskommunen har bygd opp et nettverk av produsenter innenfor alle kulturytringer og etablert samarbeid med allerede eksisterende regional og nasjonal kompetanse på kunst-/kulturproduksjon. Våre regionale samarbeidspartnere bidrar med faglig kvalitetsmessig vurdering av de produksjoner som formidles innenfor hvert enkelt kunstuttrykk. Det er videre etablert samarbeid med flere nasjonale formidlingsordninger, herunder Rikskonsertene, Norsk Scenekunstbruk og Norsk Forfattersentrum. Slik sikres også kvaliteten på produksjonene gjennom et nasjonalt nettverk. Det er imidlertid et stort utviklingspotensial knyttet til stadig å søke nye samarbeidspartnere innen de ulike kunstuttrykkene på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samtidig er det viktig å stimulere til nye samarbeidsrelasjoner på tvers av uttrykkene. Videre er det viktig å skape tydelige rammer for kunstnere som opererer på det frie feltet. Det er en utfordring i denne sammenhengen å imøtekomme kunstnernes behov for informasjon, samt etablere gode arenaer for visning og vurdering av prosjekter som kan være aktuelt å realisere innenfor DKS. Den kulturelle skolesekken høst : Produksjoner Antall Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Grunnskole Videregående Total

24 8. Møteplasser og arenaer Møteplasser i denne sammenheng er både de fysiske arenaene for kunst og kultur og konferanser, møter og lignende arena for diskusjoner og utvikling av innhold. Det årlige programslippet er med på å gi lærerne og skole- og kulturarbeiderne i kommunene bedre kjennskap til de ulike kulturuttrykkene og øke deres kompetanse både kulturfaglig og formidlingsmessig. I og med at de videregående skolene velger selv hva de ønsker av produksjoner krever dette ekstra kommunikasjon. Programslippet er derfor spesielt viktig for denne målgruppen. Her kan både lærere og elever i videregående skole gjøre seg godt kjent med skoleårets tilbud og velge fritt mellom produksjonene som presenteres. Hvert år gjennomføres også regionale dialogmøter med kommunene, samt en større konferanse kalt Inspirasjon, som tar sikte på å løfte fram de gode eksemplene fra kommunene, gi deltakerne et løft, en ny inspirasjon og gi faglig påfyll. Det gjennomføres i tillegg møter etter behov, både med kommunene og produsentene. Det arrangeres også konferanser i samarbeid med andre instanser som retter seg til samme målgruppe, eks UKM og kulturskolen. Fysiske arenaer (kunst) Kommunene har gjennom samarbeidsavtalen ansvar for å tilrettelegge arena for besøk gjennom Den kulturelle skolesekken. De vanligste arenaene er gymsaler, klasserom, kommunale kulturhus/samfunnssaler og bibliotek. Mange kommuner har ikke tilfredsstillende arena for vising og formidling av visuell kunst. Bibliotek er en arena som finnes i alle kommuner. Kirkene som kulturarena er lite brukt i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Regionale kulturhus drives oftere som egne foretak eller stiftelser enn som kommunale virksomheter. Dette medfører en kostnad ved bruken som også i noen grad er refundert gjennom formidlingsordningen. 23

25 Fra «Mitt kulturminne». Foto: Hans Marius Johansen. 24

26 25 Brødrene Aissa og Abderrahime Tobi spiller for barn i grunnskolen. Foto: Lars Opstad Foto: Therese Lee Jansen

27 9. Medvirkning og mangfold Medvirkning fra elever og lærere er en forutsetning for god utvikling av Den kulturelle skolesekken. Elever medvirker i dag som arrangører og som vertskap på egen skole. På de videregående skolene deltar også elever i utvelgelsesprosessen og utvikling av innhold på sin skole. Selv om mange skoler har opparbeidet seg rutiner for økt elevmedvirkning, er det fortsatt behov for en faglig oppfølging av dette arbeidet. Ungdommens fylkesting har vedtatt en resolusjon som har betydning for arbeidet med DKS i videregående skole: Større elevmedvirkning i utforming av tilbudet, DKS må være tilgjengelig for alle elever Bedre samarbeid mellom elever og lærere DKS må forankres bedre ved å knytte tilbudet tettere opp mot relevante fag. Satsingen på «Elever som arrangører» ble i sin tid initiert av begge Trøndelagsfylkene i samarbeid med Rikskonsertene. I dag har både UKM, Norsk Kulturskoleråd og flere samarbeidspartnere utviklet gode opplegg for økt arrangørkompetanse blant ungdom & elever. Det er et behov for et strukturerings og koordineringsarbeid på området, og Sør-Trøndelag fylkeskommune har naturlig oppgave her. Elevmassen i fylket er de siste årene sterkt preget av den økende innvandringen til Norge. Mange nasjonaliteter er representert i norsk skolehverdag, og tilbudet i Den kulturelle skolesekken bør reflektere denne nye hverdagen. Det er nødvendig med kartlegging av skolenes behov mht hva slags tilbud Den kulturelle skolesekken skal komme med i en flerkulturell skolehverdag. I Sør-Trøndelag har samarbeidet med Rikskonsertene hatt et økt fokus på internasjonale produksjoner. Økt internasjonalt samarbeid via de andre nasjonale aktørene vil være ønskelig. 26

28 10. Kompetanseutvikling og forskning For å innfri intensjonene på regionalt og kommunalt nivå er det nødvendig å heve kompetansen både på skolefaglig og kulturfaglig område. Fylkeskommunen arrangerer årlig fagsamlinger for lærere og kommuner med fokus på formidling av tilbud innenfor DKS. Regjeringens innføring av nytt gratis kulturskoletilbud for småskoletrinnet og innføringen av nytt valgfag «Fra sal til scene» vil skape nytt behov for kompetansetiltak på kulturfeltet. I Sør-Trøndelag vil samarbeidet med Norsk Kulturskoleråd være viktig for kompetansebygging i skolen som kulturarena. DKS som kompetansefelt er under oppbygging på mange høgskoler og universitet takket være DKS posisjon som et av landets største arbeidsmarkeder for kunstnere. I Trøndelag har særlig Høgskolen i Nord-Trøndelag vært tydelig på banen her. Forskning Det finnes i dag et stort omfang av forskningsmateriale som behandler Den kulturelle skolesekken og feltet kunst og kultur i opplæringen. Forskningsinteressen for feltet er sterkt økende nasjonalt, men de regionale forskningsmiljøene har i liten grad engasjert seg i feltet. Uni Rokkansenteret i Bergen avslutter i 2013 et 3-årig forskningsprosjekt om DKS der Hitra og Trondheim kommuner er gjenstand for studier. Kunnskap om hvordan DKS virker i skolehverdagen er særdeles viktig for en sunn utvikling av DKS. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring, Kulturrådet og Rikskonsertene er aktive pådrivere på forskningsfeltet om DKS. Følgende to publikasjoner gir en god oversikt over eksisterende forskning på fagfeltet: Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen: Den kulturelle skolesekken - et utredningsnotat (Uni Rokkansenteret, Bergen 2012) Kartlegging av FOU-arbeid for tidsrommet (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring, Universitetet i Nordland, Bodø 2011). Det er imidlertid lite faktakunnskap om skolesekken på regionalt nivå utover årlig rapportering som blir utarbeidet og oversendt nasjonalt sekretariat. 27

29 Karianne Stensland er en av to fylkeskunstnere som i 2014 mottar stipend. Hun er visuell kunstner med kunst- og teaterfaglig bakgrunn. Foto: Therese Lee Jansen. 28

30 29

31 11. Organisering på fylkesnivå Kulturutredningen 2014 fastslår at det er mange grunner til å styrke sekretariatet for Den kulturelle skolesekken nasjonalt. Utredningen belyser tre modeller: styrking av eksisterende sekretariat i Norsk Kulturråd, samlokalisering med andre aktører som arbeider med kunst og kultur for barn og unge. Det siste alternativet er at sekretariatet legges til Rikskonsertene. Administrativt er DKS organisert som en del av Enhet for regional utvikling. I dag er det avsatt ca. 4 årsverk som primært jobber med DKS.. Fylkeskommunene har ansvar for UKM, kulturkortordningen, ungdomsfondet og medvirkningsarbeid for barn og unge gjennom ansvaret for Ungdommens fylkesutvalg. Det bør drøftes om arbeidet med utvikling og drift av Den kulturelle skolesekken er optimalt organisert. Et alternativ kan være en organisering tettere mot andre instanser som jobber med kultur for barn og unge. UKM og Norsk kulturskoleråd er allerede samlokalisert. Det kan være et alternativ å legge arbeidet med DKS tettere mot disse, utenfor fylkeskommunen. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Norsk kulturskoleråd, Sør-Trøndelag. Målene er å styrke samhandlingen mellom UKM, DKS og kulturskole på fylkes- og kommunenivå. Avtalen omhandler strategier for kulturarbeid for barn og unge på regionalt nivå og er ment å gi en retning for arbeidet i kommunene. Avtalen har tre samarbeidspunkt: 1. Avklaringer og møtepunkt 2. Informasjonsspredning 3. Ideutvikling og nye prosjekter 30

32 12. Mål, utfordringer og tiltak 1. Mål: Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag skal bidra til styrking av kulturtilbudet for barn og unge. Utfordring: Den kulturelle skolesekken har siden opprettelsen vokst til å omfatte nye områder (videregående skole og fengsel). Dette krever mer oppfølging og dermed større ressurser enn tidligere. Videre utvikling av tilbudet er i dag begrenset av ressursene som er tilgjengelig Tiltak: Det må utredes videre organisering av arbeidet med den kulturelle skolesekken. 2. Mål: Et godt, tett og kreativt samarbeid mellom UKM, DKS og kulturskolerådet. Et samarbeid med synergier. Utfordring: Effektene som ligger nedfelt i samarbeidsavtalen er ikke utnyttet hverken på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Tiltak: Det utredes tettere samarbeid med mellom UKM Norge, UKM Sør-Trøndelag, DKS og kulturskolerådet. 3. Mål: Alle skolebarn i fylket skal i løpet av obligatorisk skoleløp besøke kulturinstitusjoner i Trondheim. Utfordring: Pr. i dag er dette lettere å få til for elever i Trondheim enn for resten av fylket. Dette skyldes lang og delvis kostbar reisevei for elevene som bor utenbys. Tiltak: Det må avsettes midler til transport av elever fra distriktet inn til Trondheim. 4. Mål: DKS i Sør-Trøndelag ønsker å være en aktiv utvikler av nye produksjoner for videregående skoler. Utfordring: Den statlige støtten til DKS dekker ikke utvikling av nye produksjoner. Tiltak: Fylkeskommunen må avsette midler til egenandel til for videregående skole på lik linje med kommunenes egenandel. 5. Mål: Bidra til å utvide elevenes kulturelle forståelseshorisont gjennom mangfold. Utfordring: En utfordring i denne sammenheng er å tilby større variasjon i produksjonsporteføljen slik at elevene får et bredt spekter av opplevelser. DKS i Sør-Trøndelag har i dag et stort mangfold av produksjoner mht. sjangere og kunstuttrykk, men nesten alle produksjonene har utgangspunkt i vestlig kultur. Tiltak: Øke antall produksjoner med opphav i ikke-vestlige kulturer i tett samarbeid med produsentene. 31

33 6. Mål: Tilbud innenfor DKS i videregående må forankres i skolens planer. Utfordring: Å gi skolene, inkludert ledelsen, lærere og elevene en opplevelse av å delta i programplanlegging og i ordningen for øvrig. Tiltak: Det inngås samarbeidsavtale med hver enkelt skole. Det avsettes midler til utvikling av prosjekt med skolene. 7. Mål: Den kulturelle skolesekken skal bidra til generell kulturutvikling i kommunene. Utfordring: DKS har et stort uutnyttet potensiale som ikke blir utnyttet godt nok i kommunene i dag. Tiltak: Fylkeskommunen skal gå aktivt i dialog med kommunene om mulighetene som ligger i DKS. 8. Mål: Heve kompetansen både skolefaglig og kulturfaglig blant DKS-aktørene. Utfordring: Skolen har for liten kompetanse på kulturfeltet, og kunstfeltet har for lite kunnskap om skolefeltet. Tiltak: Skape flere felles arenaer for nettverksbygging og kompetanseheving. 9. Mål: Lærere og elever skal delta aktivt i programmeringsprosessen. Utfordring: Skoleeier/kommuner har begrensede muligheter til aktiv deltakelse for sine ansatte til deltakelse i prosesser initiert av fylkeskommunen. Tiltak: Skoler og kommuner må gis større muligheter for å delta i programprosessen Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) engasjeres i programmeringsprosessen. 10. Mål: Økt faktakunnskap om den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag. Utfordring: Vi mangler kunnskap om hvordan tilbudene i DKS påvirker eleven, skolehverdagen og kulturlivet generelt. Tiltak: Utvikle bedre statistikkgrunnlag og innhente forskningsbasert kunnskap om DKS i Sør-Trøndelag. Vedlegg som kan lastes ned fra Samarbeidsavtale grunnskole Samarbeidsavtale UKM, DKS og kulturskole. Samarbeidsavtalen med Rikskonsertene Kildehenvisninger: STFK strategiplan St,mld nr 8 ( ) «Kulturelle skolesekk for framtida» 32

34 MER INFORMASJON OM TILBUDET I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Fullstendig informasjon om produksjonene, tidspunkt og annet finner du på Finn program Velg skole i nedtrekksmenyen og få en fullstendig oversikt over alle produksjoner i kronologisk rekkefølge.

35 Les om de ulike tilbudene Klikk på tittelen på de ulike produksjonenene for å få mer informasjon. Få informasjon om en turné Klikk på Turnéplan i menyen til høyre og få fullstendige oversikt.

36 Layout: Stfk Kommunikasjon