UTVIKLINGSPLAN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN SØR-TRØNDELAG

2

3 Politisk behandling: Kjære alle sammen som bidrar i den kulturelle skolesekken. Sak 7/2008 Den kulturelle skolesekken - rullering av plan Behandlet av Kultur- idrett- og velferdskomitéen Saknr 7/2008. Behandlet av Fylkestinget Saknr 7/2008 Den kulturelle skolesekken skal bidra til at alle skoleelever i grunnskolen skal få gode, spennende og variertet kulturopplevelser i skoledagen. Denne målsettingen er krevende og utfordrende for alle som jobber både i kultur- og skolesektoren på alle nivå. Noen av oss er så gamle at vi ikke fikk oppleve den kulturelle skolesekken, desto hyggeligere er det å konstatere at våre barn får denne muligheten Vi tror nemlig at kulturopplevelser vil kunne gi dem en god skolehverdag og åpne noen nye dører til musikk, teater, visuell kunst,litteratur og kulturarven som vil kunne påvirke og følge dem videre i livet. Kunstopplevelsen kan være magi og følge oss lenge. Den kan gi nye tanker som kan være det som åpner opp for nye muligheter i en skolehverdag. Jeg hørte en gang tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes i et foredrag snakke om bruk av mønstret i selbuvotten i matematikkundervisning. Så enkelt og så vanskelig kan det sies og gjøres. Kreativitet handler om å se nye muligheter, bryte mønsteret, skape nye produkter. Tilbudet i den kulturelle skolesekken handler om dette, skolen må bruke kunstopplevelsen aktivt til å se mulighetene, gå nye veger og skape egne produkter. Da blir kultur summen av kjærlighet, tanke og handling som gir oss mennesker litt større mulighet til å få være mindre slavebundet. Astrid Fuglås Fagleder kultur Regional utvikling Vedtak 1 Plan for den kulturelle skolesekken vedtas slik den er framlagt. Tiltakene er retningsgivende for det videre arbeidet. 2 Det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av DKS i Sør-Trøndelag, igangsettes høsten Det settes i gang en kulturell skolesekk i den vi deregående skolen i nært samarbeid opplæringsen heten og de videregående skolene i fylket. 4 Det bevilges kr av regionale utviklingsmidler som oppstartsmidler i videregående skoler, evaluering som nevnt i pkt 2 og for utvikling av produksjoner. 5 Ytterligere ressurser vurderes i Strategiplan for KIV-komiteen ønsker en rask avklaring med Trondheim kommune på adm. Og politisk nivå vedr. framtidig organisering av Den Kulturelle Skolesekken (DKS), hvor fylkets primære ønske er en felles organisasjon. 7 Det ønskes en grundigere vurdering av hvordan DKS kan bidra til å skape flere kulturarbeidsplasser og utvikle visningsarenaer. Dette tas opp som egen sak i KIV komiteen i april Tilføyelse: St.mld nr 8 kulturell skolesekk for framtida behandles i Stortinget 29. april Behandling og vedtak skal hensyntas i arbeidet med Den kulturelle skolesekken. I tillegg legger det årlige tildelingsbrevet føringer for arbeidet med Den kulturelle skolesekken. 3

4 INNHOLD 1. Innledning 2. Målsetninger 3. Organisering på fylkesnivå 4. Fylkeskommunens profesjonelle formidlingstilbud 5. Lokal forankring mulighetenes dimensjon 6. Kompetanseutvikling 7. Utfordringer og forslag til tiltak Vedlegg 1. Oversikt over produsenter med finansiering 2. Samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3. Årshjul 2007/ Innspill til plana, oversikt. 5. Referat fra styringsgruppemøte 6. november 2007, sak 10/2007. (Plan og vedlegg lastes ned fra 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) ble introdusert som et nasjonalt tiltak i 2001 og er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Kunnskapsdepartmentet (KD). Den kulturelle skolesekken har som sitt fremste mål å gi barn og unge i grunnskolen en kulturell kapital og en kulturell kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet. Fylkeskommunen har ansvar for at Den kulturelle skolesekken kommer alle grunnskoleelever til gode. Fylkeskommunen skal forankre arbeidet i en politisk behandlet plan for DKS som skal være basert på innspill fra kommuner, både skoler og kultursektoren. Planen skal vise hvordan fylkeskommunen koordinerer, administrerer og selv bidrar til realiseringen. Den skal også vise samarbeid og nettverksbygging med kommunene, samarbeid mellom kultur- og skolesektor på fylkesnivå og med kulturinstitusjoner regionalt og nasjonalt. Fylkesmannen har det overordnede ansvar for skolene når det gjelder skolenes planarbeid, dermed også for at Den kulturelle skolesekken blir en del av grunnskolene helhetlig planer. Jfr Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen. Arbeids- og ansvarsforhold mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen er regulert gjennom en egen avtale. Den kulturelle skolesekken har i forrige planperiode vokst fra å være et prosjekt med få kommuner i oppstartsfase til å omfatte alle kommunene i Sør-Trøndelag med til sammen vel elever som får besøk av profesjonell kunst og kultur tre til fire ganger pr år. Denne planen tar sikte på å legge noen overordnede målsettinger for formidling og lokal forankring. Utvikling av planen må derfor skje med basis i fylkesplanen og i nært samarbeid med aktører lokalt og regionalt. 4

5 det gjelder å administrere og koordinere ordningene. Fylkesmannen har oppfølgingsansvar når det gjelder kommunene som skoleeiere og innholdet i skolen. REGIONAL SATSING Den kulturelle skolesekken har etter hvert vokst til en stor organisasjon innholdsmessig, strukturelt og økonomisk. Dette gir store muligheter både regionalt og lokalt. Videre utvikling vil kreve god og grundig planlegging og strukturering på alle nivå, og ikke minst at det legges til rette for økt produksjon av kunst og kultur for barn og unge. Institusjonenes økte bevissthet på kunst og kulturformidling til barn og unge er en viktig faktor. Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen Skapende læring (juni 2007) pålegger kommunene å foreta en helhetlig planlegging hvor også Den kulturelle skolesekken inngår. I Sør-Trøndelag fylkeskommune er arbeidet med formidlingsordningen i DKS en del av Enhet for regional utvikling. Samarbeidet med kommunene er regulert gjennom egne avtaler. Når det gjelder Trondheim kommune er det inngått en utvidet avtale som også omfatter kjøp av tjenester. RAMMEVILKÅR OG FORUTSETNINGER Senter for kunst og kultur i opplæringen, åpnet i februar 2007 og lagt til høgskolen i Bodø. Evalueringsrapporten Ekstraordinært eller selvfølgelig. Evaluering av Den kulturelle skolesekken utført av NIFU Step Rapporten var ute på høring, med høringsfrist februar STFK ga uttalelse til høringa. 2. Målsetninger Prinsippene for arbeidet med DKS er nedfelt i Stortingsmelding nr. 38 ( ) Den kulturelle skolesekken og behandlingen av den i Stortinget. Også St.mld. nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen danner et viktig styringsgrunnlag for arbeidet med DKS. Ny stortingsmelding om den kulturelle skolesekken, St.mld nr 8 kulturell skulesekk for framtida ble lagt fram 30. november Politisk behandling vil skje i vårsesjonen 2008 og eventuelle nye tiltak, praktiske eller organisatoriske endringer vil bli sannsynligvis bli igangsatt fra skoleåret 2008/2009 Økonomi tiltakene i Den kulturtelle skolesekken er spillemiddelfinansiert. Overføringen til fylkene har vært uendret de siste tre årene. Kommunene og fylkeskommunene har et ansvar når 2.1 Hovedmål I følge Stortingsmelding nr 38 (2003) Den kulturelle skolesekken er de overordnede målsetningene med DKS: - å medverke til at elevar i grunnskulen får eit profes jonelt kulturtilbod - å leggje til rette for at elevar i grunnskulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og få eit positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag - å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av 5

6

7 kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål I Stortingsmelding nr 8 Kulturell skolesekk for framtida er målsettingene presisert til også å omfatte videregående skole: - å medverke til at elevar i skulen får eit profesjonelt kulturtilbod - å leggje til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og få utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag - å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål Den kulturelle skolesekken skal utformes og stadig vurderes ut fra et sett prinsipper i hht St. mld. 8: Varig tiltak. Den kulturelle skulesekken skal vere ei varig ordning for elevar i skulen. For alle elevar Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar grunnskulen og den videregåande opplæringa, uavhengig av kva skole dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har. Realisere mål i læreplanverket Innhaldet i kunst- og kutlurtilboda i Den kulturelle skolesekken skal medverke til å realisere skulen sine mål slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i dei ulike læreplanane. Høg kvalitet Elevane skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbod med høg kunstnarleg kvalitet. Kulturelt mangfald Den kulturelle skulesekken skal omfatte uilke kunst- og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar Breidde Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal vere representerte i Den kulturelle skulesekken. Det skal vere variasjon i formidlingsmåtane. Regularitet Elevane skal sikrast eit regelmessig tilbod på alle klassetrinn. Samarbeid skule kultur Arbeidet med Den kulturelle skulesekken skal skje i eit godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle niv. Rollefordeling kultur skule Opplæringsektoren har ansvar for å leggje føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvar for kulturinnhaldet i Den kulturelle skulesekken og for å informere om innhaldet i god tid. Lokal forankring og eierskap Den kulturelle skulesekken måforankrast lokalt, i den enkelte skulen, kommunen og fylket. Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale variantar, slik at alle skal kunne kjenne eigarskap til Den kulturelle skulesekken Stortingsmelding nr 8 (30. november 2007) Kulturell skulesekk for framtida bygger videre på målsettinger og prinsipper fra St. meld nr 38 (2003), med tydeliggjør alle deler av arbeidet. Meldinga bygger på prisnippene i kulturløftet (KKD) og verdien av kulturpolitikken for barn og unge hvor Den kulturelle skolesekken er kjernen i regjeringa sin politikk for kulturformidling til barn og unge. De to andre sentrale ordningene er ungdommens kulturmønstring og de kommunale kulturskolene. Opplæringspolitisk bygger den på Kunnskapsløftet (KD) og skolen som arena for kunst og kultur. Kunnskapsløtet stiller store krav til kunnskap og dugleik hjå elevane. Dette har medverka til meir varierte arbeidsmåtar der kunst og kutlur spelar ei viktig rolle. 2.2 Regionale mål Modellen for DKS i Sør-Trøndelag bygger på gjeldende målsetninger med sikte på ei samordna satsning for kultur/skole på kommune- og fylkesnivå. Satsingen på DKS skal bidra til at alle grunnskoleelevene i Sør-Trøndelag sikres gode, spennende og varierte kulturopplevelser. Samtidig skal elevene utfordres til å utvikle sin egen kreativitet og skaperglede i samsvar med intensjonene i Kunnskapsløftet. 7

8 Både lokale, regionale og nasjonale ressurser og institusjoner er viktige i gjennomføringen. Videre er det viktig å følge opp utviklingsarbeidet regionalt og lokalt med kompetanseutviklende tiltak og bidra til at DKS kan gi økte oppdrag for fylkets kunstnere i hele landet. Ut over dette er det ingen definerte målsettinger for Sør-Trøndelag. 3. Organisering på fylkesnivå Det er inngått treårige samarbeidsavtaler med alle kommunene for Det er inngått egen avtale med Trondheim kommune som omhandler kjøp av tjenester. Det er inngått avtaler med sentrale kulturinstitusjoner og produsenter. Rikskonsertenes skolekonserter er en del av Den kulturelle skolesekken. Samarbeidet med Nord-Trøndelag er pr november 2007 ikke regulert i egen avtale. er felles for begge fylkene. Politisk styring ligger til de politiske ordninger som til enhver tid gjelder. Organisering av arbeidet: Styringsgruppen - har det overordna ansvar for DKS, både når det gjelder økonomi og innhold. - informeres kontinuerlig av administrasjonen og forespørres når det er behov for vesentlige kursendringer i konseptuelle og økonomiske sammenhenger. - består av direktør for Regional utvikling, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen, 1 representant fra Trondheim kommune, 1 representant fra KS som representerer distrikt og en til to representanter fra utdanningsmiljøene i Sør-Trøndelag dvs en fra pedagogisk utdanning og en utdanning som representerer kunstfag. I tillegg en representant fra enhet for oppvekst i Fylkeskommunen. På regionalt nivå er arbeidet med realisering av DKS nedfelt i en samarbeidsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette er basert på et likeverdig samarbeid mellom skole og kultur. Forslag til avtale, vedlegg nr 1. Utviklingsgruppen - Er knyttet til det operative nivået og bistår styringsgruppen med råd og innspill knyttet til utvikling og gjennomføring av DKS i fylket. Utviklingsgruppen har ansvar for gjennomføring av konferanser og andre større fellesoppgaver består av: Ansvarlig for DKS hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ansvarlig koordinator i Trondheim kommune Daglig leder i Norsk Kulturskoleråd Sør-Trøndelag - DKS koordinator i STFK

9 Egen organisasjon Arbeidet med DKS er organisert på ulike måter i fylkene; stiftelser, A/S (Telemark), kommunale foretak og innlemmelse av oppgavene i kulturavdelingene gjennom arbeidsavteler med 9 Administrativt Fylkeskommunen har ansvar for en administrasjon som drifter formidlingsordningen og sørger for utvikling av DKS innen alle nivå og områder. Hos Fylkesmannen er ansvarlig for DKS knyttet til Oppvekst- og utdanningsavdeling. Programutvikling Produksjon, formidling og kvalitetssikring av innholdet i tilbudet skjer i regionens kulturinstitusjoner og produksjonsmiljøer. Musikktilbudet blir produsert av Rikskonsertene. Det kan etableres fagråd sammensatt av representanter med skolefaglig og kulturfaglig kompetanse, dvs representanter som er har sitt daglige virke der Den kulturelle skolesekken er del av arbeidsoppgavene som produksjon, formidling eller læring. Nettverk Deltagelse og engasjement i relevante nettverk både regionalt og nasjonalt som produsentnettverk, Norsk Scenekunstbruk, UKM, Kulturskolerådet er viktig både for forankring og utvikling av Den kulturelle skolesekken. Organiseringen av arbeidet må til enhver tid være slik at oppgavene blir løst på en hensiktsmessig og helhetlig måte. FRAMTIDIG ORGANISERING Arbeidet med DKS er pr i dag en del av regional utvikling. Fylkeskommunen har et bredt ansvar for barn- og unge gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM), kulturkort for ungdom, Ungt entreprenørskap, Unginfo og Ungdommens fylkesting. Det er naturlig å etablere noen felles arenaer for arbeid rettet mot barn og unge i STFK. Samarbeid med Nord-Trøndelag Samhandlingsprogrammet for Trøndelag (2006) gav samhandlingspartene i oppdrag å vurdere etableringen en felles distribusjonsorganisasjon for kunstneriske ressurser gjennom Den kulturelle skolesekken. Utredningen, ferdigstilt august 2007, konkluderer med følgende: Stortingets endelige behandling av forvaltningsreformen Regionale fortrinn - regional framtid, vil være av avgjørende betydning for vurdering av organisasjonsmodell og innhold knyttet til en turne- og distribusjonsorganisasjon for kunstneriske ressurser i Trøndelag. Inntil en felles turneorganisasjon er på plass, vil det være mest aktuelt for partene å samarbeide i en nettverksorganisasjon basert på intensjonsavtaler. I løpet av forrige planperiode er forskjellige samarbeidsformer utprøvd. Samarbeidet fungerer best der det er like forutsetninger og begge parter har gjensidig nytte av samarbeidet i oppgaveløsningen. Det er etablert et felles nettsted som utvikles og driftes sammen, den årlige konferansen Inspirasjon gjennomføres i et samarbeid. En vesentlig forskjell i organisering av arbeidet er at Nord-Trøndelag fylkeskommune eier institusjonene som er produsenter for DKS, mens Sør-Trøndelag fylkeskommune har samarbeidsavtaler med kulturinstitusjoner både nasjonalt og regionalt (Norsk scenekunstbruk, Midtnorsk forfattersentrum, Teaterhuset Avant Garden, Midtnorsk filmsenter mf.)

10 ansatte i fylkeskommunene. Det er ikke vedtatt utredning om ev etablering av egne foretak når det gjelder Sør-Trøndelag. 3.1 Økonomiske ressurser Den Kulturelle Skolesekken er i hovedsak finansiert av spillemidler. Fylkeskommunen har ansvar for å administrere ordningen. kommunene har ansvar for å administrere ordningen kommunalt og får sin forholdsmessige del av spillemidlene. Følgende prinsipp for bruken av de statlige midlene gjelder for fylkene: 1. Minimum 1/3 skal gå til kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til kommunene Fylkeskommunen har ansvar for å tilby kommunene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet 2. Minimum 1/3 skal fordeles til kommunene Fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen skal benyttes Kommunene skal sende inn kortfattet 3-årig plan for DKS før midlene kan tildeles 3. Inntil 1/3 brukes slik fylkeskommunen synes mest tjenlig i fylket Når det gjelder bruken av midlene blir det presisert at tilskuddet skal brukes til mer kunst og kultur til hver elev i grunnskolen. Midlene kan ikke brukes til administrasjon, kompetanseheving, turnelegging, nettverksamlinger, kulturtorg og lignende Tilskuddet gjennom spillemiddelordningen har vært uendret de siste tre årene. Tilskudd til er kr ,- Kommuner eller regioner med mer enn innbyggere har kunnet få tildelt hele sin andel av midlene til fylket for skoleåret 2005/2006 og 2006/2007. Disse kommunene skal i likhet med fylkeskommunen kunne bestille, produsere og formidle kunst og kultur av høy kvalitet til sine grunnskoler. 3.2 Om bruken av regionale midlene Overførte midler til fylkeskommunen brukes i tråd med prinsippene i fordelingsmodellen. Så langt har de statlige midlene uavkortet gått til elevretta tiltak i form av tilbud og transport gjennom formidlingsordningen og utviklingsmidler til kommunene. Fylkeskommunens bidrag, samt deler av kommunenes egenandel har finansiert driften av ordningen, inkludert kostnader til bl.a programslipp og konferanser. Budsjett for 2007/2008, samt oversikt fordeling av utviklingsmidler - vedlegg 2. Det er viktig å legge til rette for og stimulere regionale kulturprodusenter til utvikling av nye produksjoner og formidlingsmodeller. Det er også en utfordring å møte behovet for kompetanseutvikling hos både lærere, kulturarbeidere og kunstnere. 4 Fylkeskommunens profejonelle formidlingstilbud Fylkesnivået skal først og fremst ta ansvar for de regionovergripende tilbudene og tilbud med nasjonale kunstnere og institusjoner, og sikre samarbeid med andre fylket. Fylkeskommunens formidlingsordning skal sikre alle grunnskoleelever i fylket et regelmessig, variert og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet og innen alle kulturuttrykk. Elevene skal få møte kunstnere i sitt eget miljø på skolen, men også bli kjent med kunstog kulturinstitusjonene i lokalsamfunnet. Ordningen er organisert som ei abonnementsordning og finansiert som et spleiselag hvor kommunene betaler en egenandel på kr. 40,- pr. elev. I tillegg betaler kommunen kr. 18,- pr. elev som egenandel for Rikskonsertenes skolekonsertordning. Kommunen får så tilbake besøk fra kunstnere innenfor 6 ulike kunst- /kulturuttrykk i løpet av skoleåret. Tilbudet er sterkt subsidiert av statlige og fylkeskommunale midler.

11 arena for formidling også for elever i distriktskommunene. Storbymodell Trondheims styrke er en godt utbygd kulturell infrastruktur. Dette utnyttes i størst mulig grad i en egen storbymodell. Trondheim har høy kunst- og kulturfaglig kompetanse i institusjoner og freelancemiljøer innenfor de fleste kunstformer/uttrykk og knyttet til byens kunstutdanningsinstitusjoner. Byen har flere profesjonelle arenaer og allerede etablert formidlingsnettverk mellom samarbeidende kulturinstitusjoner. Dette gir mulighet til større valgfrihet for brukerne i kombinasjon med bruk av byomfattende profesjonelle arenaer og kunst i nærmiljøet. Trondheim kommune har etablert en kulturombudsordning med 2 representanter på hver skole. Kulturombudsordningen ledes av egne prosjektledere som i tillegg til nettverksbygging også koordinerer kompetanseutviklende tiltak. 4.3 Møteplasser Møteplasser i denne sammenheng er både de fysiske arenaene for kunst og kultur og konferanser, møter og lignende arena for diskusjoner og utvikling av innhold. 4.2 Storby og distrikt Sør-Trøndelag består av 24 små og mellomstore kommuner, samt en storby. Dette gir utfordringer i organisering av tilbudet i formidlingsordningen når det gjelder logistikk, nærhet/avstand til de sentral kulturinstitusjonene og tilgang på profesjonelle kunstnere. Ordningen er derfor organisert i 2 modeller: Distriktsmodell Distriktsmodellen er tilpasset distriktskommunene og derfor stort sett turnebasert. Hver kommune har en koordinator som har ansvar for koordinering mellom DKS, grunnskolen og kulturskolen og skal bidra til hver besøk blir godt mottatt og at DKS innlemmes i skolenes planarbeid. Hver skole har opprettet en kulturkontakt som er ansvarlig for mottaksapparatet på sin skole Det er imidlertid et stort utviklingspotensiale i å bruke kunst- og kulturinstitusjonene både i egen kommune og i Trondheim som Det årlige programslippet er med på å gi lærerne og skole- og kulturarbeiderne i kommunene bedre kjennskap til de ulike kulturuttrykkene og øke deres kompetanse både kulturfaglig og formidlingsmessig. Hvert år gjennomføres også regionale dialogmøter med kommunene, samt en større konferanse kalt Inspirasjon, som tar sikte på å løfte fram de gode eksemplene fra kommunene, gi deltakerne et løft, en ny inspirasjon og gi faglig påfyll. Det gjennomføres i tillegg møter etter behov, både med kommunene og produsentene. Det arrangeres også konferanser i samarbeid med andre instanser som retter seg til samme målgruppe, eks UKM og kulturskolen. I takt med samarbeid om satsing for barn og ungs på fylkesnivå, forventninger om felles planer og helhetlig arbeid for barn og unge er det på sin plass å vurdere koordinering av konferanser og dialoger med kommunene. Kommunene har gjennom samarbeidsavtalen ansvar for å

12 tilrettelegge arena for besøk gjennom Den kulturelle skolesekken. De vanligste arenaene er gymsaler, klasserom, kommunale kulturhus/samfunnssaler og bibliotek. Mange kommuner har ikke tilfredsstillende arena for vising og formidling av visuell kunst Bibliotek er en arena som finnes i alle kommuner. Regionale kulturhus drives oftere som egne foretak eller stiftelser enn som kommunale virksomheter. Dette medfører en kostnad ved bruken som også i noen grad er refundert gjennom formidlingsordningen. Det er en utfordring for kommunene å inngå gode nok driftsavtaler med kulturhusene slik at de nye arenaene også blir en naturlig arena for barn og unge og ikke brukes på bekostning av innholdet i kunstuttrykket. 4.4 Det kulturelle innholdet Fylkeskommunen baserer sin skolesekk på et godt samarbeid med kulturprodusenter. Tilbudet skal være variert og nyskapende og følgende uttrykk skal være representert: musikk, scenekunst, visuelle uttrykk, litteratur, kulturarv og film. Fylkeskommunen ønsker i prinsippet ikke å produsere selv, med unntak av musikktilbudet i samarbeid med Rikskonsertene. Formidlingsordningen er i all hovedsak basert på formidling av ferdige produksjoner som kjøpes i markedet fra profesjonelle kulturprodusenter. 4.5 Kunst- og kulturprodusentene STFK har bygd opp et nettverk av produsenter innenfor alle kulturytringer og etablert samarbeid med allerede eksisterende regional og nasjonal kompetanse på kunst-/kulturproduksjon. Det overordna ansvar for formidlingstilbudet ligger hos STFK. Våre regionale produsenter bidrar imidlertid med faglig kvalitetsmessig vurdering av de produksjoner som formidles innenfor hvert enkelt kunstuttrykk. STFK har videre etablert samarbeid med flere nasjonale formidlingsordninger, herunder Rikskonsertene, Norsk Scenekunstbruk og Norsk Forfattersentrum. Slik sikres også kvaliteten på produksjonene gjennom et nasjonalt nettverk. Det er imidlertid et stort utviklingspotensiale knyttet til stadig å søke nye samarbeidspartnere innen de ulike kunstuttrykkene på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samtidig er det viktig å stimulere til nye samarbeidsrelasjoner på tvers av uttrykkene. Videre er det viktig å skape tydelige rammer for kunstnere som opererer på det frie feltet. Det er en utfordring i denne sammenhengen å imøtekomme kunstnernes behov for informasjon, samt etablere gode arenaer for visning og vurdering av prosjekter som kan være aktuelt å realisere innenfor DKS. Nettverk er formalisert gjennom samarbeidsavtaler og avtaler om kjøp av tjenester Det etableres også nettverk i forhold til produsenter og produksjoner, regionale, nasjonale og internasjonale. Ellers bygges både formelle og uformelle nettverk som er til nytte for arbeidet og samarbeidet. St. meld 8 forventer tydeligere og mer formelle nettverk. Utfordring Dersom Den kulturelle skolesekken skal kunne levere kunst og kultur med profesjonell kunstnere og av høy kvalitet til alle elever gjennom formidlingsordningen også i framtida, må det produseres mer kunst og kultur for barn og unge. Dette er en del av kulturpolitikken, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Følgende utfordringer kan knyttes til utviklingen av kunst og kultur i Norge: Utvikling av kulturnæringer Kunstneres arbeidsvilkår. Kunstnerarbeidsplasser i distriktet. Flerkulturelt perspektiv i kunstuttrykkene. - Minoriteter Oversikt over produksjoner skoleåret 2007/2008 med produksjonssted (regionalt, nasjonalt, internasjonalt) vedlegg 4.

13 5. kommunene og lokal forankring Organisering av DKS i Sør-Trøndelag bygger på en forutsetning om at den enkelte kommune tar et ansvar for å realisere skolesekken på lokalt plan, på grunnlag av intensjonene i Stortingsmelding nr 38 ( ) Den kulturelle skolesekken og nr 39 ( ) Ei blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Fylkesnivåets rolle i arbeidet med å forankre utvikingsplana og dks-arbeidet lokalt dreier seg i første rekke om informasjonsog stimuleringsarbeid overfor kommunene. I tillegg er tildeling av utviklingsmidler til kommunene et sentralt virkemiddel for at kommunen skal kunne realisere sine mål og bidra til at den enkelte kommune og skole får et eierskapsforhold til DKS. Rapportering fra kommunene skal være sammenfallende med innholdet i fylkets rapportering til ABM. 5.1 Lokale planer Det kommunale utviklingsmidlene skal brukes i tråd med overordna målsettinger og prinsipper nedfelt i St.mld 38 og 39 (jf. Kap 2), samt årlig tildelingsbrev fra KKD. En forutsetning for tildeling av utviklingsmidler er at kommunen utformer sin lokale plan som viser hvordan kommunen vil organisere arbeidet med DKS og hvordan arbeidet skal utvikle seg knyttet til de ressurser som finnes på kulturfeltet lokalt og de ressurser som tilføres kommunen. Planen skal være forankret i kommunale planer, være politisk behandlet og utarbeides på grunnlag av regional utviklingsplan for fylket. Formålet er å stimulere kommunene til å legge planer for og å gjennomføre samarbeid mellom grunnskole, kulturskole og kulturlivet for øvrig med tanke på forankre DKS i den enkelte skole og kommune. Det er særlig viktig å vise hvilken rolle den kommunale musikk- og kulturskolen skal ha i samarbeidet, Ungdommens Kulturmønstring, samt elevmedvirkning. Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen Skapende læring som kom i juni 2007 setter krav om samordnet planlegging i kommunene. 5.2 Musikk- og Kulturskolenes rolle St.mld nr 39 Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen gir føringer for musikk- og kulturskolenes rolle i arbeidet med DKS. I følge meldinga skal musikk- og kulturskolene utvikles til kommunale ressurssenter for hele grunnskolen generelt og kulturlivet ellers. Musikk- og kulturskolene kan slik bli en kulturell drivkraft for det lokale arbeidet med DKS. 13 Det forutsettes derfor at musikk- og kulturskolene har en viktig

14 rolle i kommunens arbeid med realisering av DKS lokalt i kraft av sin faglige kompetanse og kunnskap om kunst- og kulturlivet lokalt. Fylkesmannen har videre et særlig ansvar i å inspirere kulturskolene i eget fylke. 6. Kompetanseutvikling Det er et viktig regionalt mål å heve lærernes kompetanse. Ettersom overførte DKS-midler ikke kan nyttes til dette formål, ligger dette ansvaret hos fylkesmannen i samarbeid med høgskoler og universitet. Kommunene mottar årlig statlige midler til kompetanseutvikling i skolen. Disse midlene kan ikke benyttes til kompetansehevingstiltak. For å innfri intensjonene på regionalt og kommunalt nivå er det nødvendig å heve kompetansen både på skolefaglig og kulturfaglig område. Dette kan gjøres på mange måter og på ulike nivå. Det er snakk om både uformell og formell kompetanse. Høgskoler og universitet har videre et ansvar for å gjennomføre tiltak for å heve den uformelle så vel som den formelle kompetansen innenfor området DKS. å representere det eneste kulturtilbudet elevene i kommunen skal få. Det er et lokalt ansvar for skole og kulturskole å sørge for kontinuitetstilbudet og fordypning innenfor de ulike feltene av kultur for elevene. Forventninger og føringer i St.mld nr 8 Kulturell skulesekk for famtida legges til grunn for all videre utvikling av Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag. Utfordringene kan deles i lokale og regionale utfordringer: 7.1 LOKALE UTFORDRINGER Etablering av lokalt eierskap til DKS forutsetter at skoleeier/ kommunen utvikler en plan for den aktuelle perioden. Kommunens plan skal bygge på den regionale planen og utvikles etter retningslinjer fra fylkeskommunen som også skal godkjenne den. Retningslinjene for de kommunale planene gjøres kjent i brev til kommunene. De kommunale planene bør være forankret i det overordnede kommunale planverket. 7.2 REGIONALE UTFORDRINGER Fylkeskommunen og Fylkesmannen har det overordnede ansvaret for den profesjonelle kulturformidlingen i grunnskolen. Videreutvikling av Den kulturelle skolesekken må gjennomføres med basis i ny felles Fylkesplan for Trøndelagsfylkene og Trondheim kommune. For å sikre gode nok og varige tilbud må både det administrative opplegget og det kulturelle innholdet kvalitetssikres: 7. utfordringer og forslag til tiltak Gi tre til fire tilbud til alle grunnskoleelever hver år. Sikre bredden av tilbudet med kulturytringer Utvikle samarbeidet med kulturprodusenter - Ta initiativ til prosjekter med regionale midler og være rådgiver overfor søknad nasjonale prosjektmidler. - Utvikle og sikre nettverk med å koble det kulturfaglige og skolefaglige Videreutvikle møteplasser mellom mottakere og tilbydere - Stimulere produsentene til utvikling av nye tilbud Innenfor Den kulturelle skolesekken fins det store utviklingsmuligheter for alle involverte parter; skolesamfunnet, - Utvikle en tydelig og helhetlig administrasjon av arbeidet. kommunene, kulturprodusentene og det regionale nivået. Det er viktig at alle parter er inneforstått med at ordningen ikke er 14 ment

15 Forslagene er vedtatt, se s. 3 Forslag til Tiltak Struktur/organisering Styringsgruppas sammensetting: Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren, en repr fra Sør- Trøndelag fylkeskommune, to representanter fra utdanningsmiljøene i Sør-Trøndelag; en fra pedagogisk utdanning og en som representerer utdanning for kunstfag., en representant fra KS som representerer kommunene, en representant fra Enhet for opplæring i STFK. Eventuell en representant fra Trondheim kommune avhengig av organisering. Samarbeid med Fylkesmannen - Samarbeid med Fylkesmannen formaliseres gjennom revidering av eksisterende samarbeidsavtale og gjennom jobbing i nettverk. Regionalt samarbeid - Samarbeid med Nord- Trøndelag vurderes kontinuerlig. - Oppgaver og tiltak iverksettes der det synes formålstjenlig og ut fra oppgavens innhold og størrelse. Utviklingsgruppa ordningen videreføres og tydeliggjøres. Oppgaver defineres. Administrasjonen formaliseres og tydeliggjøres. Innhold/produksjon - Styrke samarbeidet med kulturinstitusjonene om utvikling av gode produksjoner. - Utvikling av nyskapende produksjoner i dialog med kunstfeltet utenom institusjonene. - Etablere dynamiske råd for utvikling av innholdet i Den kulturelle skolesekken. - Vurdere om deler av den trønderske kulturarven skal ble obligatorisk i formidlingsordningen. Arenaer/møteplasser - Møteplasser i form av konferanser, nettverk og møter videreutvikles. - Fysiske arenaer for formidling av kunst og kultur i kommunene er også arenaer for Den kulturelle skolesekken. Kompetanseutvikling - Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving hos produsentnettverket og kunstfeltet. Forankring i kommunene - Forankring og samarbeid med kommunene skal fortsatt være en viktig del av arbeidet med Den kulturelle skolesekken. 15 Plan og vedlegg lastes ned fra

16 Layout & bilder