PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV SAUPSTADRINGEN 13, NY HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TILTAKSHAVER: SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV SAUPSTADRINGEN 13, NY HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TILTAKSHAVER: SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE UTKAST DATERT:

2 Innholdsfortegnelse 1 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Planområdet KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Planprogrammet alternativ Influensområdet FORUTGÅENDE PROSESS/POLITISK FORANKRING Vedtak i STFK om ny Heimdal VGS på Saupstad : Trondheim kommune: Vedtak om områdeløft for Saupstad : Mulighetsstudie, utforming og områdeutvikling på Saupstad: Vedtak i Formannskapet om alternativ 2 i mulighetsstudien (Asplan Viak, Arkiplan) : Vedtak i Formannskapet i saken om «Skolestruktur Kolstad, Saupstad og Huseby rammer for det videre arbeidet» : Vedtak i STFK om ny Heimdal VGS på Saupstad status og ramme : Vedtak i Formannskapet om skolestruktur på Saupstad/Kolstad : DAGENS PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Områdeløft Saupstad-Kolstad DAGENS FORHOLD Funksjonsfordeling og bebyggelsesstruktur Eksisterende skolestruktur Forretning, offentlig og privat tjenesteyting naturmangfold og grønnstruktur

3 5.3 rekreasjon, friluftsliv og idrett kulturminner trafikkforhold Biltrafikk Gang- og sykkelveger Kollektivtilbud Parkering Geoteknikk: Støy/forurensning: Tekniske forsyninger VA, fjernvarme, elektro og svakstrøm FORUTSETNINGER FOR FORSLAG TIL NY HEIMDAL VGS Krav til bygningsmasse - kapasitet Uteområder Trafikk og parkering Bevegelseslinjer for gående og syklende Utforming av fellesareal og offentlige areal Sambruk KONSEKVENSUTREDNING: METODE OG UTREDNINGSPROGRAM utredningsprogram PLANPROSESSEN Medvirkning Framdriftsplan for planprosessen

4 1 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning for ny Heimdal videregående skole på Saupstad, inkludert offentlig tannklinikk og flerbrukshall. Ny Heimdal VGS skal erstatte dagens skole som ligger i samme område, ut mot Saupstadringen i nord. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Forslag til planprogram er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av tiltakshaver Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bygge- og eiendomstjenesten. Planen er basert på felles mulighetsstudie med Trondheim kommune. Områdeløft Saupstad har hatt ansvar for koordinering av brukermedvirkning i forbindelse med mulighetsstudien. Utforming av nytt skolebygg utredes i en konkurransepreget dialog i 2 faser med tre lag, der en vinner kåres mai Konkurransen går parallelt med reguleringsplan- og konsekvensutredningsarbeidet. Oppstart av byggeprosess er planlagt høst 2015 med ferdigstilling til skolestart PLANOMRÅDET Planområdet ligger på lokalsenteret Saupstad, ca. 7,6 km sørvest for Trondheim sentrum. Området grenser mot Heimdal i sør, Huseby og Søremsmarka i vest, Flatåsen i nord og Bjørndalen med jernbane og veg i øst. Avstand til nærmeste nabosenter er Flatåsen ca. 1 km og Heimdal sentrum ca. 1,5. Tiller ligger i ca. 2 km øst for området. 3

5 Figur 1: Oversiktskart med forslag til planavgrensning. Svart linje, inkludert stiplet linje, er planavgrensning ved annonsering og varsel om reguleringsplanoppstart. Heltrukken linje angir skissert planområde for ny Heimdal VGS. Ny Heimdal videregående skole med hall skal bygges som et kompakt anlegg sør for eksisterende Husebyhall- og bad, på tomten til dagens Huseby ungdomsskole. Formannskapet i Trondheim kommune har vedtatt at de kommunale skolene på Saupstad skal samles på tomten sør for ny Heimdal VGS. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok at Huseby ungdomsskole rives høsten 2015, og at ny Heimdal VGS og flerbrukshall trekkes nordover mot Husebybadet/hallen. Dette opprettholder en «skoleakse» fra og med Kolstad til og med Saupstad skole. Ny videregående skole og ny kommunal skole reguleres i hver sin plan, men nøyaktig grense mellom dem er ikke fastsatt enda. Det varsles derfor oppstart av planarbeid for et stort område (område inkludert stiplet linje). Planavgrensning for Heimdal VGS er skissert med heltrukken svart linje. Mindre endringer i planavgrensning kan bli gjort i løpet av planprosessen. Det varslede planområdet er på omtrent 82 daa. Varslet planavgrensning omfatter: krysningspunkt for Blisterhaugvegen og Saupstadringen parkområdet i vest eksisterende tomt for Huseby ungdomsskole idrettsbaner i øst tomt for kommunale skoler sør for ny videregående skole Eiendommene som omfattes av varslet planområdet er: Gnr./bnr. Eier 197/538 Trondheim kommune 197/481 Trondheim kommune 197/590 Trondheim kommune 197/904 Kolstad Fotball 4

6 Eiendommer som delvis inngår i varslet planområde er: Gnr./bnr. Eier 197/499 Trondheim kommune 197/587 Trondheim kommune 194/97 Ringvegen Borettslag 194/102 Trondheim kommune 197/573 Sør-Trøndelag fylkeskommune 197/526 Midteggen Borettslag 197/481 Trondheim kommune 5

7 2 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram, jf. 4 1, og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljøog samfunnstema. Konsekvensutredningens innhold, omfang og detaljeringsgrad må tilpasses den aktuelle plantype og behov for avklaringer Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredninger sier blant annet at kommuneplaner og reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften, mens reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II og detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områdereguleringer skal behandles etter forskriftens 4: kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Detaljregulering av ny Heimdal videregående skole faller inn under 2 bokstav f: reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I: Utbygging av ny Heimdal videregående skole utgjør en så stor investeringskostnad (mer enn 500 mill kr), i tillegg til at bruksarealet er på mer enn m2, at det utløser direkte krav om konsekvensutredning etter «Vedlegg I. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes» Planprogrammet Formålet med planprogrammet er beskrevet i plan- og bygningsloven 4-1 og i forskrift om konsekvensutredninger 6. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planen samt avklare hvilke problemstillinger som er viktige i forhold til miljø og samfunn. Det skal gis en beskrivelse av innholdet i planen og omfanget av planarbeidet. Planprogrammet skal avklare nødvendige utredninger for å kunne gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Planprogrammet skal også redegjøre for planprosessen med frister og muligheter for medvirkning. Figur 2: Plan- og utredningsprosess for reguleringsplan etter regelverk om konsekvensutredninger. 6

8 alternativ I konsekvensutredningen sammenholdes planforslaget med et 0-alternativ. I dette tilfellet er 0- alternativet dagens situasjon (det vil si ingen endring). Det gis en oversikt i dagens situasjon i kapittel 5. Dagens situasjon er for øvrig godt dokumentert i Områdeløftets statusrapport Influensområdet Alle vurderinger i planarbeidet må ses i sammenheng med omgivelsene. For å vurdere virkninger av tiltaket, er det nødvendig å definere både planområdet og det som antas å være influensområde utenfor. Influensområdet bør begrenses til området der det forventes vesentlige virkninger av tiltaket. Influensområdets utstrekning kan være ulik for de forskjellige temaene som beskrives eller utredes. Influensområdets utstrekning for de ulike utredningstemaene vil bli definert og grundigere drøftet i konsekvensutredningen. De virkningene aktivitetene gir, kan medføre behov for avbøtende tiltak både innenfor planområdet og i influensområdet. 1 Denne rapporten, og andre dokumenter knyttet til prosjektet «Områdeløft Saupstad-Kolstad», kan lastes ned fra Trondheim kommunes nettsider: 7

9 3 FORUTGÅENDE PROSESS/POLITISK FORANKRING Oppstart med reguleringsplanarbeid og konsekvensutredning for ny Heimdal videregående skole på Saupstad er resultat av en lengre utredningsprosess. Fylkestinget vedtok i desember 2008 et stort investeringsprogram for de videregående skolene i fylket. Investeringsprogrammet har fått benevnelsen Skolebruksplan 3, «Løft for læring». I investeringsprogrammet inngikk rehabiliteringstiltak i Heimdal videregående skole med et begrenset omfang. Fylkestinget vedtok i desember 2011 å rehabilitere eksisterende Heimdal videregående og inkludere tannklinikken, på bakgrunn av en mulighetsstudie utført av Lusparken arkitekter. På grunn av det spesielle og unike skoletilbudet ved Heimdal VGS var en bekymret for at en midlertidig lokalisering i byggeperioden ville gi en dramatisk nedgang i søkere til de populære tilbudene innen musikk og idrettsfag. I april 2012 ble vedtaket om rehabilitering satt til side i påvente av en utredning om mulig ny lokalisering i Trondheim sør. En omfattende utredning ble satt i gang i samarbeid mellom Lusparken, Asplan Viak og PKA arkitekter. Områdene som det ble sett spesielt på var Heimdal sentrum med 3 ulike tomter, Saupstad med 3 ulike tomter inkl. Saupstadmyra, og Granåsen sivilforsvarsleir. Tomtealternativene ble etter dette redusert til tre tomter: Flatåsen bydelssenter, Saupstad senter vest og Saupstad bydelssenter Vedtak i STFK om ny Heimdal VGS på Saupstad : På bakgrunn av utredningsarbeidet vedtok Fylkestinget i sak 25/13 «Heimdal videregående skole lokalisering, elevkapasitet, framdrift og prosjektramme» blant annet at: Nytt skolebygg med flerbrukshall planlegges for Heimdal videregående skole på Saupstad senter. Nytt bygg for Heimdal videregående skole planlegges med en kapasitet på 1020 elever. Økning i elevtallet ved ny Heimdal videregående skole gjennomføres i samsvar med økt behov for elevplasser i Trondheim. Det foretas en gjennomgang av tilbudsstrukturen i Trondheim sør for å se på muligheten for endret og eventuelt bredere tilbudsstruktur ved Heimdal vgs. Lokaler for ny tannklinikk for Heimdal/Saupstad inkluderes i Heimdal videregående skole. Nytt skolebygg med flerbrukshall og lokaler for ny tannklinikk ferdigstilles til skolestart i Opplæringen ved Heimdal videregående skole videreføres i dagens skolebygg på Saupstad fram til nytt bygg er ferdig. I arbeidet med konkurransegrunnlag bes fylkesrådmannen gå i dialog med Trondheim kommune, idretten, områdeløft Saupstad og lokalt kulturliv om vurdering av samarbeid/sambruk av areal, herunder storhall med 3 håndballflater Trondheim kommune: Vedtak om områdeløft for Saupstad : Trondheim kommune har vedtatt et områdeløft for Saupstad. Satsningen bygger på «Områdeprogram for Saupstad-Kolstad » som bystyret vedtok Områdeløftet skal resultere i et fysisk, sosialt og kulturelt løft på Saupstad som styrker bomiljøet og gjør bydelen enda mer attraktiv. Områdeutviklingen skal bidra til bærekraftig bydelsutvikling og 8

10 synlig miljøopprustning. Den skal føre til bedring av levekår og en styrking av det forebyggende helsefremmende arbeidet. Innbyggerne skal oppleve økt trygghet, trivsel og livskvalitet Mulighetsstudie, utforming og områdeutvikling på Saupstad: Formannskapet vedtok (sak 239/13) at «Trondheim kommune deltar i felles mulighetsstudie, og eventuell arkitektkonkurranse, mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune om utforming av en helhetlig områdeutvikling på Saupstad, som kunne danne grunnlag for en felles reguleringsplan for området». Følgende elementer inngikk i planarbeidet: Ny VGS og tannklinikk, idrettshall med 2 eller 3 håndballflater, kommunal skolestruktur, barnehage, kulturarena/kulturskole, bibliotek m.m., fysisk miljø/infrastruktur/trafikk/parkering/fortetting, og bydelspark/grønne akser/møteplasser/annen grønnstruktur. I perioden utarbeidet arkitekter og landskapsarkitekter hos Asplan Viak, Rambøll og Agraff Arkitekter tre ulike skisseforslag til mulig utvikling av området. Rådmannen i Trondheim kommune utarbeidet i tillegg et fjerde og et femte alternativ. I notat fra rådmann til formannskapet , sak 65/14, «Prinsippavklaring etter gjennomføring av felles mulighetsstudie mellom kommune og fylkeskommune, med områdeutvikling og sambruk av areal på Saupstad-Kolstad» ble det redegjort for et valg mellom to alternativer: A. Lokalisering av ny VGS og idrettshall hovedsakelig på dagens tomt, men forutsatt en trinnvis utbygging. Dette er et nytt forslag fra kommunen, som til en viss grad imøtekommer fylkeskommunens ønske om skoledrift uten utflytting i byggeperioden. B. Lokalisering av ny VGS og idrettshall i ett volum sør for Huseby ungdomsskole, som er fylkeskommunens ønske. Dette er en bearbeidet løsning av alternativ 2 i mulighetsanalysen (Asplan Viak, Arkiplan), der utbyggingen foregår samlet i ett bygg og uavhengig av framdrift for bygging av ny ungdomsskole. Rådmannen så alternativ A som den beste løsningen Vedtak i Formannskapet om alternativ 2 i mulighetsstudien (Asplan Viak, Arkiplan) : I møte i sak PS 65/14 «Prinsippavklaring etter gjennomføring av felles mulighetsstudie for ny Heimdal VGS, områdeutvikling og sambruk av areal på Saupstad-Kolstad» vedtok Formannskapet at alternativ 2 (Asplan Viak, Arkiplan) i mulighetsstudien skal legges til grunn for videre utforming fram mot reguleringsplanprosess, med følgende presiseringer: 1. Idrettshall bygges på samme tomt som ny Heimdal VGS (utgravd under skolen), og tas dermed ut fra tomta til Huseby ungdomsskole 2. Områder vist som bydelspark, aktivitetspark og nærmiljøanlegg i illustrasjonen for alternativ 2 tas ut av det videre arbeidet. Disse tomtene tas stilling til på senere tidspunkt, eksempelvis i forbindelse med ny(e) skole i området. 3. Formannskapet forutsetter en tett dialog med STFK og Kolstad fotball gjennom reguleringsplanarbeidet for å sikre gode forhold for fotballen ved idrettsanlegget også i framtida. 4. Formannskapet forutsetter videre at STFK tar det økonomiske ansvaret for etablering av p-kjeller og eventuell midlertidig flytting av Huseby ungdomsskole i byggeperioden. 9

11 Følgende flertallsmerknad følger saken: «Bygging av en tredje spilleflate vil representere en mulighet for å utvide hallkapasiteten i Trondheim på en rimelig måte med god kvalitet samtidig som en slik storhall kan være en møteplass for hele Trondheim Sør og binde sammen bydelene.» Figur 3: Alterntiv 2 Asplan Viak Arkiplan, som vist i saksframlegg Vedtak i Formannskapet i saken om «Skolestruktur Kolstad, Saupstad og Huseby rammer for det videre arbeidet» : I møte i sak 194/14 om «Skolestruktur Kolstad, Saupstad og Huseby rammer for det videre arbeidet» vedtar Formannskapet å legge til grunn alternativ 5, som redegjort for i saksframlegg, i det videre arbeidet. Alternativ 5 viser til en løsning der er en bygger «en samlokalisert barneskole og ungdomsskole på samme tomt, men som to separate skoler». Dette alternativet omhandler en plassering mellom ny Heimdal VGS og Saupstad skole. Et slikt alternativ forutsetter at ny Heimdal VGS flyttes mot Husebyhallene i nord. Formannskapet vedtok imidlertid følgende endringer for alternativ 5: Formannskapet forutsetter at ferdigstillelse av ny videregående skole ikke skal forskyves som følge av dette. Det betyr at nye Heimdal VGS ikke skal flyttes på mer enn absolutt nødvendig for å få tilstrekkelig areal til ny skole. Tomten beskrevet som «BHG-tomt» i saksfremlegget tas inn i skoletomten. Rådmannen bes å finne ny tomt til barnehagen som er opprinnelig planlagt på denne tomten. Tomten beskrevet som «tilleggstomt» i saksfremlegget tas inn som uteareal i skoletomten. I tillegg bad Formannskapet rådmannen igangsette nødvendig reguleringsarbeid som legger til rette for ny skole som beskrevet, samt gå i dialog med STFK med mål om at gamle Heimdal VGS 10

12 kan tas i bruk som skolebygg i byggeperioden av ny skole. Det ble også blant annet vedtatt at «Nåværende tomt til Huseby ungdomsskole omgjøres til grøntområde etter endt byggeperiode» Vedtak i STFK om ny Heimdal VGS på Saupstad status og ramme : Fylkestinget behandlet sak om «ny Heimdal VGS på Saupstad status og ramme» sak 9/14 den og gjorde følgende vedtak: 1. Samlet brutto areal for hovedprosjektet bestående av Heimdal videregående skole, flerbrukshall med 2 spilleflater og tannklinikk, avgrenses til en øvre ramme på m2 BTA. Øvre økonomisk ramme settes til 704,1 millioner kroner (2012-kroner). 2. Arealer for PPT, barnevernsteam Trondheim syd/vest inkluderes i prosjektet. Frigjorte midler til leie av lokaler inngår i finansiering av arealene. 3. Fylkesrådmannen bes å arbeide videre for å inkludere arealer for parkeringsanlegg under bakken på m2 BTA i prosjektet. Funksjonen forutsettes selvfinansiert. Avklaring må skje senest desember Endelig beslutning om å ta inn funksjonen i prosjektet, delegeres til Fylkesutvalget. 4. Fylkesrådmannen bes å arbeide videre for å inkludere arealer «Ungdomsgruppa» på 766 m2 BTA i prosjektet. Funksjonen forutsettes selvfinansiert. Avklaring må skje senest desember Endelig beslutning om å ta inn funksjonen i prosjektet, delegeres til Fylkesutvalget. 5. I tillegg til de to hallflatene som inngår i hovedprosjektet, etableres det en 3. spilleflate i flerbrukshallen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå en forretningsmessig avtale med Kolstad Håndball om eierskap til og drift av den 3. spilleflata. 6. Fylkesrådmannen bes å arbeide videre for å tilrettelegge flerbrukshallen til topphåndball med tribuneanlegg. Funksjonen forutsettes selvfinansiert. Avklaring må skje senest desember Endelig beslutning om å ta inn funksjonen i prosjektet, delegeres til Fylkesutvalget. 7. Fylkesrådmannen bes å arbeide videre for å oppnå gode flerbruksfunksjoner knyttet til idrettog kulturarealer i hovedprosjektet, spesielt gjelder dette aktiviteter knyttet til kulturskolen i Trondheim kommune og nærmiljøet på Saupstad. 8. Fylkesrådmannen bes å arbeide videre for å legge inn tiltak som bidrar til å realisere Fylkestingets ambisjoner om reduksjon i klimagasser. Tilskudd og ekstra kostnader som særskilt knytter seg til «nullutslippsbygg» fremmes som egen sak for Fylkestinget høsten Det avsettes 6 millioner kroner til planlegging og videre bearbeiding av vinnerprosjektene fra fase 1. Dette kommer i tillegg til tidligere avsatt ramme på 6 millioner kroner til planlegging fram mot konkurranse. Samlet planleggingsramme på 12 millioner kroner (2014-kroner) kommer i tillegg til øvre økonomiske ramme for hovedprosjektet Vedtak i Formannskapet om skolestruktur på Saupstad/Kolstad : Formannskapet behandlet sak 252/14 om «Føringer for videre planlegging av anlegg for grunnskoler og videregående opplæring på Saupstad/Kolstad og gjorde blant annet følgende vedtak: 2 Se saksprotokoll (194/14) for fullstendig oversikt over vedtakspunkt og ordlyd. 11

13 1. Formannskapet vedtar følgende føringer for kommunal og fylkeskommunal skolestruktur for Saupstad/Kolstad: a. Huseby skole rives høsten 2015 for å gi rom for ny videregående skole. b. Ny Heimdal videregående skole bygges på tomta til dagens Huseby ungdomsskole, rett sør for Husebyhallen og Husebybadet. 2. Det tilrettelegges for gjennomgående offentlig grøntdrag i øst-vestlig retning, mellom ny Heimdal videregående skole og nytt kommunalt skoleanlegg. 3. I samsvar med tidligere vedtak, tar Sør-Trøndelag fylkeskommune det økonomiske ansvaret for en midlertidig flytting av Huseby ungdomsskole i byggeperioden for nye Heimdal videregående skole. 4. Formannskapet ber rådmannen i samarbeid med fylkeskommunen igangsette arbeidet med å finne gode løsninger for elevene fram til barne- og ungdomsskoletrinnene står ferdig. Midlertidigheten løses ved bruk av eksisterende fylkeskommunale og kommunale skolebygg. Rådmannen kommer tilbake med sak til formannskapet med alternative plasseringer. 5. Formannskapet ber rådmannen komme tilbake til formannskapet med sak om en helhetlig utbygging av nye skoler når nødvendige avklaringer er gjort på skoletomten. 6. Formannskapet ber rådmannen fremlegge en juridisk bindende avtale mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune som tar for seg de økonomiske konsekvenser og praktiske løsningene for tomtevalget og de midlertidige løsningene. Figur 4: Illustrasjon fra det kommunale saksframlegget som viser hvordan arealbehovet til de nye skolene kan løses dersom eksisterende Huseby ungdomsskole rives forut for bygging av ny videregående skole. 12

14 4 DAGENS PLANSTATUS 4.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Figur 5: Utsnitt av KPA Overordnet plan er kommuneplanens arealdel Området er regulert til framtidig og nåværende grønnstruktur, idrettsanlegg, og offentlig tjenesteyting. Planområdet ligger i overgangen til bestemmelser for lokalsenter. Østre del av planområdet ligger innenfor hensynssone «kulturmiljø» 5.3 Kolstad/Saupstad. For bestemmelser og retningslinjer vedrørende parkering og uterom ligger planområdet i ytre sone. Hovedvegnett for sykkel går vest og sør for planområdet. Planområdet grenser til bestemmelsesområde for kollektiv åre, som blant annet omfatter Saupstadringen. 4.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Figur 6: Gjeldende regulering av området. Gjeldende reguleringsplan for planområder er Reguleringsplan for eiendommene Saupstad (GNR. 197/4) mfl vedtatt Planområdet er regulert til friområde (idrettsanlegg, ballfelt), område for offentlig bebyggelse, parkering, areal for kjøretrafikk, og areal for gangtrafikk. Reguleringsbestemmelsene angir at gesimshøyde ikke skal overstige 11,5 meter. Utnyttelsesgrad er ikke angitt. Rett sør for tomten for planlagt ny VGS ligger det en regulert barnehagetomt. Det er vedtatt politisk i formannskapet at denne tomten skal benyttes til skoleformål. 13

15 4.2.1 Områdeløft Saupstad-Kolstad Trondheim kommune har i samarbeid med innbyggerne, næringslivet og andre samarbeidspartnere startet opp arbeidet med områdeutvikling i bydelen Saupstad-Kolstad. Overordnet målsetting for dette arbeidet er formulert på følgende måte: Områdeløft Saupstad-Kolstad skal resultere i et fysisk, sosialt og kulturelt løft på Saupstad som styrker bomiljøet og gjør bydelen enda mer attraktiv. Områdeutviklingen skal bidra til bærekraftig bydelsutvikling og synlig miljøopprustning. Den skal føre til bedring av levekår, og en styrking av det forebyggende helsefremmende arbeidet. Innbyggerne skal oppleve økt trygghet, trivsel og livskvalitet. Vedtak i Bystyret 23. mai Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse, og skal bidra til å løse bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekårsmessige forhold, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Bydelen har også et relativt svakt næringsgrunnlag. Disse utfordringene er beskrevet og utdypet i rapporten «Status Saupstad-Kolstad», som formannskapet behandlet 5.februar Reguleringsplanforslag for ny Heimdal VGS skal spille på lag med målsettingene satt i områdeløftet og bruke de strukturer og kanaler som er etablert i prosjektet aktivt i planarbeidet, blant annet med tanke på medvirkning. Det vil være en del av konsekvensutredningen å se på hvilke konsekvenser ny Heimdal VGS kan ha på bydelsutviklingen i området. 14

16 5 DAGENS FORHOLD 5.1 FUNKSJONSFORDELING OG BEBYGGELSESSTRUKTUR Figur 7: Skråfoto av planområdet og nærliggende områder (Kilde for skråfoto: 2014 Digitale Medier Blom). 15

17 Figur 8: Bygningstypologier på Saupstad-Kolstad. Illustrasjon hentet fra Områdeplan Saupstad-Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002). Saupstad-Kolstad bydel 3 ble prosjektert og planlagt på 1960-tallet (generalplanen ) og var Trondheims første drabantby. Utbyggingen var et av flere tiltak for å bringe byen ut av bolignøden etter krise og krigsår. Planprinsippene er en delvis sammenhengende blokkbebyggelse i tre og fire etasjer rundt et tun, og med separering av biler og fotgjengere- og oppholdssoner. I de mer kuperte randsonene av området er det bygget rekkehus og kjedehus. Det er i løpet av årene gjort lite med offentlige rom, infrastruktur, grønnstruktur og bygningsmiljøer. Figur 8 viser hvordan de ulike bygningstypene grupperer seg i området og danner forskjellige uterom. Boligblokkenes slyngkarakter i de første byggetrinnene er mer en lukket karréform desto lenger sør i området en kommer. Kontrasten mellom blokkbebyggelsen og den lave småhusbebyggelsen med eneboliger og rekkehus i mindre klynger, blir også tydelig her. Den offentlige aksen nord-sør i området, med skoler, svømme- og idrettshall, senter, helsehus, butikker og kirke, knyttet til de utendørs offentlige større arenaene for kultur og idrett, markerer seg klart med sine store bygningsvolum Eksisterende skolestruktur Heimdal VGS er også i dag lokalisert på Saupstad, men nord for Husebyhallen og sør for Saupstadringen. Skolebygget stod ferdig høsten 1977, og har i dag omtrent 700 elever. Det er en kombinert skole med tilbud innen studieforberedende opplæring og yrkesfag. Tilbudet innen yrkesfag er i dag begrenset til elektrofag og IKT-servicefag. Idrett, med vekt på ski, og musikkopplæring er de bærende utdanningsretningene for Heimdal VGS sin profil. Heimdal VGS har ikke egen idrettshall, men benytter Husebyhallen og andre idrettshaller for å dekke opp skolen behov. Granåsen skisenter er en undervisningsarena for toppidrett (hopp og kombinert). Avstand til Saupstad skisenter er ca. 1,5 km med bil. Avstand til Granåsen skisenter er ca. 3 km. 3 I arbeid med «Områdeløft Saupstad-Kolstad» er det gjort et grundig arbeid med beskrivelse av bydelen (Saksnummer ESA:12/15567). Beskrivelsen baserer seg blant annet på dette arbeidet. 16

18 I tillegg ligger det i dagens skoleakse to mindre barneskoler, Kolstad skole og Saupstad skole, samt Huseby ungdomsskole. Også disse skolene ble bygd ut på 1970-tallet. Konsekvenser av ny Heimdal VGS for de nærliggende kommunale skolene, her i hovedsak Huseby ungdomsskole og Saupstad barneskole, blir et viktig utredningstema i konsekvensutredningen Forretning, offentlig og privat tjenesteyting Planområdet har nærhet til bydelssenter/lokalsenter (Saupstadsenteret), og hele anlegget inngår i et større belte med offentlige funksjoner og felles uteareal uten biltrafikk. Området har således et godt utbygd servicetilbud som omfatter barnehage, barne- og ungdomsskoler, svømmehall, idrettsanlegg, ungdomsklubb, bibliotek, legesenter, helse- og velferdssenter, aldersboliger, matbutikker, blomsterbutikk, gavebutikk, kiosk, bensinstasjon, mm. 5.2 NATURMANGFOLD OG GRØNNSTRUKTUR Figur 9: Oversikt Trondheim kommunes naturtype klassifisering der oransje naturområder er viktig regionalt, gule naturområder svært viktig lokalt, og grønne naturområder er lokalt viktig. Registreringer fra artsdatabasen er vist med punkt. Rødt merke viser planområde. Da Saupstad ble bygd ut, ble en god del av det tidligere kulturlandskapet i bydelen ivaretatt. Bydelen framstår således som en grønn bydel. I følge Naturbase.no (Miljødirektoratet), artsdatabanken 1.6 og miljøstatus.no finnes det ingen registreringer av prioriterte arter, truede/nær truede naturtyper, truede eller nær truede rødlistearter, inngrepsfrie områder eller verdifulle kulturlandskap innenfor planområdet. Det er ingen registreringer i Trondheim kommunes oversikt over viktige naturtyper (viktig regionalt, svært viktig lokalt, viktig lokalt) innenfor planområdet. Oversikten viser imidlertid at det er flere registrerte naturtyper i nærområdet. I vest nær marka og Saupstad skisenter ligger det større områder som er registrert i kategorien viktig regional naturtype. Øst for planområdet ligger et grøntbelte i nord-sørlig retning i kategorien svært viktig lokalt. I tillegg er det flere felt registrert som lokalt viktige områder i nærheten av planområdet, hovedsakelig i vest. Utover disse registreringene er det flere sammenhengende grønnstrukturområder i denne delen av byen. Figur 10 er en oversikt utarbeidet i «Områdeløft Saupstad». Vest og sør for planområdet ligger regulert friområde med klynger av trær/allé langs gang- og sykkelveg. Dette er areal som oppleves som viktige grønne kvaliteter i områder. Deler av selve planområdet har også status som eksisterende og framtidig grønnstruktur i KPA

19 5.3 REKREASJON, FRILUFTSLIV OG IDRETT Figur 10: Grønnstruktur. Illustrasjon hentet fra Områdeplan Saupstad-Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002). skole, og området i sin helhet. Bydelen har mange kvaliteter knyttet til idrett, rekreasjon og friluftsliv med nettverk av grønnstrukturer, nærhet til marka og idrettsanlegg. Kolstad fotball og Kolstad håndball er sentrale og viktige aktører på Saupstad-Kolstad. Området har trygge gang- og sykkelveger som er godt skjermet for biltrafikk, og store arealer som gir rom for lek. Deler av gang- og sykkelvegnettet danner akser mellom bydelen og marka, og det går viktige sykkel- og gangveger gjennom området, både nord-sør og øst-vest. I øst-vestlig retning er planområdet koblet til marka. Koblingen til områdene i vest på Tiller styrkes ytterligere med kommende gangbro over Bjørndalen (som vist i Figur 12). Disse grønne forbindelsene utgjør svært viktige kvaliteter for en ny Heimdal videregående Konsekvenser av ny Heimdal VGS for de grønne strukturene og bevegelseslinjer blir et viktig tema i konsekvensutredningen. 5.4 KULTURMINNER Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner, kulturmiljøer eller bygninger i Kulturminnesøk.no og SEFRAK-registeret i eller i nærheten av planområdet. SEFRAK registrerte gårdsbygninger (Saupstad gård) og Kolstad kirke (registrert som kulturminne) med tilhørende grønne områder ligger imidlertid i nærheten, vest for planområdet. Konsekvenser av ny Heimdal VGS for nærliggende kulturmiljø skal vurderes i konsekvensvurderingen. 5.5 TRAFIKKFORHOLD Etableringen av ny videregående skole med tannklinikk og tre hallflater til idrett vil føre til en økning i trafikken til området. I forbindelse med forutgående prosess med mulighetsstudier er det allerede gjennomført trafikkvurderinger av området. Asplan Viak har på oppdrag fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune gjort en vurdering av eksisterende trafikksituasjon, samt en konseptvurdering av trafikk 18

20 med hensyn til ny Heimdal VGS og storhall 4. Følgende beskrivelser baseres delvis på disse utredningene. Trafikkforhold og infrastrukturtilgjengelighet for ulike brukergrupper vil også være et sentralt tema i den senere konsekvensutredningen. Figur 11: Illustrasjon som viser dagens trafikksituasjon i bydelen og tilgrensende områder Biltrafikk Adkomst til ny Heimdal VGS er planlagt fra Saupstadringen i nord, via Blisterhaugvegen. Saupstadringen er skiltet 50km/t, mens fartsgrensen er 30 km/t i Blisterhaugvegen. Trafikkmengden i Saupstadringen mellom avkjørsel til Saupstadsenteret og Blisterhaugvegen er på totalt 3000 ÅDT (2011-tall hentet fra NVDB) Gang- og sykkelveger Som vist i Figur 11 har Saupstad et klart skille mellom gang/sykkel og biltrafikk med både planfrie overganger og overganger i planet. Det er likevel mangelfull tilgjengelighet på tvers av Saupstadringen nord og sør for planområdet, som en kan se av illustrasjonen over. Blisterhaugvegen er i dag uten fortau. 4 Notat (Asplan Viak ) Ny Heimdal Videregående skole Trafikksituasjon, Notat (Asplan Viak ) Trafikk til Storhall, og dokumentet Mulighetsstudier Anbefalte alternativer Heimdal videregående skole (september 2012). 19