SAMMENDRAG OG KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSER: UTKAST TIL BARNEHAGEPLAN

Transkript

1 SAMMENDRAG OG KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSER: UTKAST TIL BARNEHAGEPLAN Høringsfrist Uttalelser fra Hovedtrekk Kommentar /endringer Utdanningsforbundet Uttaler Ønske om 2 barnehageopptak i året skal gjelde nye barn og ikke overflyttinger. Nye barnehager skal godkjennes for minimum 24 ekvivalenter Barnehagelærerne ved Høgåsmyra barnehage Uttaler at kvaliteten i barnehagen vil bli mye bedre ved å: Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen Styrking av voksentettheten generelt gjennom hele barnehagedagen slik at lang åpningstid og fravær av voksne til planlegging og møter ikke går ut over kvaliteten i tilbudet. Kommentarer om ubunden tid / planleggingstid for pedagogene: - Uforandret siden Rollen som avdelingsleder / barnehagelærer har endret seg - Høyere krav/forventninger fra sentralt hold - Fokus på kvalitet har blitt større - Flere barn som trenger tett oppfølging barndommen er blitt mer kompleks. - Flere tverrfaglige samarbeidsmøter med hjelpeinstansene - Trenger mer tid til foreldreveiledning Høgåsmyra beskriver egne utfordringer ift at de er en stor barnehage og at planleggingstid (grupper på 24 ekvivalenter hvor det kreves 2 pedagoger) for pedagogene utgjør 8 timer pr uke (2 pedagoger à 4 timer), noe som ikke blir erstattet på avdeling. Altså «mangler» det et helt dagsverk i personalgruppa ukentlig som ikke blir erstattet. De påpeker at planleggingstid er viktig men at det går på bekostning av de andre på avdelingen (barn/voksne) og lurer på om dette påvirker sykefraværet. Ved sykdom og vikarinnsparing får ikke barnehagen gitt det kvalitative tilbudet de ønsker.

2 Pedagogene i Fembøringen barnehage De private barnehagene i Rissa kommune Barnehagen har 13 barn som enten har hjelpetiltak eller er minoritetsspråklige og dette krever tett oppfølging. Undersøkelser viser at barn som strever i sin hverdag trenger faste rammer og små grupper for bedre struktur. De gangene de har anledning til å dele gruppene i barnehagen opplever de at barnehagedagen blir bedre for barna som har ekstra utfordringer. Fokus på Tid til planlegging og teamarbeid i hovedsak det samme som det pedagogene ved Høgåsmyra beskriver om utfordringer ift kvalitet i tilbudet Styrket grunnbemanning ønsker å gå ned fra 6 til 5 barn pr voksen for å øke kvaliteten i tilbudet. 50% pedagogdekning ønsker at det skal stå i planen at alle barnehager skal ha 50% pedagog. Det vil bety styrking av faglig nivå og økt kvalitet i tilbudet. Kompetanseplan. Ønsker større innflytelse på den regionale kompetanseplanen, og større handlefrihet for alle barnehager. Andre instanser. De kommenterer viktigheten av det tette samarbeidet med ppt, og verdsetter barnehageteam høyt. To opptak i året. Tror at dette blir en dyr løsning for kommunen, og har heller et ønske om generelt bedre kapasitet/større dekning og løpende opptak etter behov. Uttalelsen referer til planen punktvis Pkt 9.1 God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud og pkt 9.5 Personalstrategi. De private barnehagene er positive til planens forslag om færre barn pr voksen og 50 % pedagogtetthet i alle barnehager. De ønsker en detaljert beregning som viser alle de økonomiske konsekvenser en slik endring vil medføre. De er også enige i planens beskrivelser av behovet for å sette inn vikar når pedagogene har planleggingstid, og poengterer at vikarer som blir satt inn i disse timene skal være pedagoger. I tillegg foreslår de å øke pedagogenes tid til planlegging til 8 timer pr uke for pedagoger som har ansvar for 18 barn eller mer, og 6 timer for pedagoger som har ansvar Budsjettbeløp avsatt til opplæring/ kompetanseutvikling for den enkelte barnehage (de kommunale) er svært liten. For 2015 utgjør det samlet kr , og det skal ivareta totalt ca 70 medarbeidere. I en innsparingstid blir dette en salderingspost på de enkelte enhetenes budsjett, og det blir uansett lite igjen for pengene. (Eksempelvis har Fembøringen for 2015 en pott på kr som skal fordeles på ca 20 medarbeidere.) Disse små kurspottene går stort sett med til førstehjelpskurs og annen kursing som må gjennomføres for å opprettholde lovkrav og annet. All annen kompetanseutvikling foregår regionalt og det er satsinger som gjelder hele Fosen. Det kan oppleves for lite «skreddersydd» til den enkelte barnehagens behov. Innspill til sektorleder / regionkonsulent er viktig for å få utnyttet ressursene best mulig. Det står også i planen pkt 8.2. «Rissa må være aktiv for å påvirke innholdet og kompetansesatsingen i Fosen». Pkt 9.0 Handlingsdel med økonomiske konsekvenser Det er gjort beregninger for punktene i handlingsdelen men disse er ikke vedlagt planen. Det er beregnet estimater, men må konkretiseres mer, spesielt ift pkt 9.1. Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal ingen pedagoger ha ansvar for mer enn 18 barn. Vi går ut fra at det tenkes økt planleggingstid for

3 for 17 barn eller færre. Pkt 9.2 Styrket satsing på kompetanseutvikling Det uttrykkes enighet om satsingene i handlingsdelen i planen, men de ønsker samtidig at det må satses mer på styrerne, og lages en utviklingsplan for styrerne som kan være en del av barnehageplanen. Pkt 9.6 Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønster De ønsker at planens innhold endres til at alle barnehager skal godkjennes for minimum 24 ekvivalenter. Uttalelsen fra de private barnehagene ønsker en tabell/oversikt som viser ledig kapasitet eller overkapasitet ved de ulike barnehagene. I tillegg ønsker de en bedre oversikt/tabell som viser tydelig fram hvor behovet for barnehageplasser er størst, og hvor evt mangel på plasser er. De ønsker at det jobbes mot samme mål: Barn i Rissa kommune skal få barnehageplass i nærmiljøet sitt. Slik er det ikke i dag. Barnehageplanen må derfor legge til rette for at alle barn i Rissa kommune skal få en barnehageplass i sitt nærmiljø. Pkt 8.8 Økonomiske rammer De private barnehagene ønsker at handlingsdelen skal inneholde et tiltak som sier at alle barnehager skal ha 100 % tilskudd fra januar Pkt 9.0 Handlingsdel med økonomiske konsekvenser En del av tiltakene er diffuse og de mener det er behov for en konkretisering når det gjelder handling og kostnadsberegning. De private barnehagenes forslag til hva som er viktigst å gjennomføre først er i følgende rekkefølge: 1. ALLE barnehager skal ha en godkjenning for minimum 24 ekvivalenter. 2. Sette inn vikar (pedagog) i ubundentiden. Og øke ubundentiden til 8 timer for en pedagog som har ansvaret for 18 eller flere barn og 6 timer/pr. uke for en pedagog som har ansvaret for 17 eller færre barn. 3. ALLE private barnehager skal ha 100 % tilskudd innen januar % pedagogtetthet 5. Ny norm om grunnbemanning fem ekvivalenter pr. voksen. pedagoger i grupper som har mer enn 18 barn. Innspill om kompetanseheving på styrernivå tas inn som en målsetting i pkt 8.2. En slik plan må legges i samarbeid med styrerne. Pkt 9.6 i handlingsdelen: «..Nye godkjenninger skal ligge innenfor rammen av ekvivalenter.» Med det menes det at alle store aktivitetsendringer som krever ny godkjenning bør sikre at vi har barnehager med minimum 24 ekvivalenter. Dette gjelder dermed både eksisterende og nye barnehager. Altså; det er et mål at barnehager i Rissa skal ha minst 24 ekvivalenter. Tall som viser ledig kapasitet / overkapasitet ved barnehagene endres stadig, og det er derfor vanskelig å lage en god oversikt over dette. Det gjennomføres et hovedopptak pr år, og resten av året gjøres det opptak fortløpende. Det er redegjort i planens kap 7.2 om dekningsgrad pr august 2015, hvor det også står at Stadsbygd er et pressområde med for lav kapasitet. Pkt 8.8. Økonomiske rammer: Fra innføres det 100 % tilskudd for alle private barnehager.

4 Styret og Samarbeidsutvalget ved Akrobaten barnehage De er positive og fornøyd med at Rissa kommune setter kvalitet i barnehagen i fokus, og støtter planens innhold og gjengir punktene som er viktig for å kunne oppnå en barnehage av høy kvalitet. Videre trekker de fram hva de mener er viktig i forhold til å nå målene om høy kvalitet: 1. Fokus på å ha nok kapasitet i barnehagene, når behovet oppstår uavhengig av hvor i kommunen familiene bor, og ønsker å øke kapasiteten ved Akrobaten barnehage på Stadsbygd. De redegjør for ventelister (Ett nytt barn, tre søsken til barn som har plass, og ett barn som ikke har fått alle dager de har behov for.) 2. God kvalitet i barnehagen. Det avgjørende at kommunen og barnehageeiere for øvrig legger til rette for at de ansatte i barnehagene har mulighet til å jobbe strukturert og målrettet med utvikling. Det redegjøres for arbeidsmetoder ved Akrobaten. Videre uttaler de at «Skal kommunen være med å legge grunnlaget for god kvalitet i barnehagen, er det viktig at barnehagene ikke er for små». De ønsker at planens innhold (pkt 9.6 i handlingsdelen) endres til at alle barnehager skal godkjennes for minimum 24 ekvivalenter. De ønsker videre at tiltak i handlingsdelen pkt 9.6 endres fra «økt kapasitet på Stadsbygd» endres til «Økt kapasitet ved Akrobaten barnehage». De mener det er viktig at eksisterende tilbud styrkes framfor å opprette nye enheter, og redegjør for at de har kapasitet til en slik økning. Uttalelsen fra Akrobaten savner en tabell/oversikt som viser ledig kapasitet eller overkapasitet ved de ulike barnehagene. Til slutt redegjøres det for hva foreldre har sagt om kvalitet i barnehagen, ref. foreldreundersøkelse; Mange nok, engasjerte og stabile voksne, trygghet, trygge rammer, godt foreldresamarbeid, voksne med ulik kompetanse, leikekamerater og turer i natur og nærmiljø. Pkt 9.6 i handlingsdelen: se kommentarer til uttalelsen til de private barnehagene (over). Det må være en politisk beslutning som skal avgjøre om økt kapasitet i barnehagene på Stadsbygd skal skje i Akrobaten barnehage. Ang tabell/oversikt som viser ledig kapasitet/overkapasitet: Se kommentar til de private barnehagene (over). 3. Gode arbeidsforhold for de ansatte. Gode arbeidsforhold krever en målrettet leder som legger til rette for at barnehagen skal kunne utvikle seg. Uttalelsen påpeker at tiltakene under pkt 9.5 i handlingsdelen i planen er viktig, og at kvaliteten i barnehagen sitter i personalet. Nok personale med god fagkunnskap og erfaring for å lede utviklingsarbeid hver dag er nøkkelen for å oppnå en kvalitativ god barnehage. De redegjør for at tid avsatt til administrasjon i små barnehager som Akrobaten

5 Samarbeidsutvalget ved Fevåg barnehage Foreldre Akrobaten barnehage, totalt 7 høringssvar fra: Bente Fjærli, Marthe og Morten Kilen, Bente Hammer og Jørn Gjersøe, Maria Bergvik og David Kristiansen, Elisabeth Askjem, Lise barnehage er for liten, og ønsker en utvidelse av driften, slik at administrasjonsressursen også kan bli bedre ivaretatt 4. Kompetanseheving på alle plan. - Som uttalelsen fra de private barnehagene Pedagogenes arbeidstid. Det er et ønske om at også assistentenes tid til planlegging blir mer synliggjort. Dette er også en faktor som påvirker voksentettheten i tillegg til pedagogenes arbeidstid. Utbyggingsområder og kapasitet i skolekretsene: Planen bør ta ut det som gir negativ oppmerksomhet rundt tema om at Fevåg barnehage har vært nedleggingstruet og kanskje bli et politisk tema igjen. Det bør tilføyes i planen at Fevåg barnehage har god kapasitet. Vedlikehold av bygningsmasse: - ønsker mer spesifiserte tall rundt husleie. Det fremkommer ikke at Fevåg barnehage ikke har gjeld. I tillegg kommer det ikke frem driftsutgifter i de barnehagene som driftes i kommunale bygg. De ønsker at punktet tas ut. Alle 7 høringssvar kommer med følgende hovedtrekk Alle har et sterkt ønske om at Akrobaten barnehage må få utvide driften, og beskriver behovene for barnehageplasser på Stadsbygd. De har barn som går i barnehagen, og er i familiesituasjoner hvor det oppleves usikkerhet i forhold til om barn 2 får plass i samme barnehage som sine søsken, eller om det vil være nok kapasitet i barnehagene på Stadsbygd. De har en barnehage de er veldig fornøyd med, og ønsker å fortsette å bo på Stadsbygd, men opplever det vanskelig og svært utfordrende siden det er så stor usikkerhet omkring barnehagekapasiteten. Enkelte har stående tilbud om barnehageplass i Leksvik kommune (pendler til/fra Trondheim på jobb), og vil benytte seg av dette ift yngre søsken, for å få Se kommentarer til samme innspill fra de private barnehagene. Det tas inn i planen i eget avsnitt under pkt 4.3 om assistenter/fagarbeideres tid til planlegging. Denne varierer noe, og det er ikke alle barnehager som gjennomfører det. Planens pkt 7.2 Utbyggingsområder og kapasitet, avsnitt 4: Siste setning tas ut. Pkt 8.7 Vedlikehold av bygningsmasse Hvis behov kan det spesifiseres at husleien pr er på kr pr mnd for Fevåg, og leieforholdet ble opprettet Altså utgjør dette kr Resterende beløp for Skogy til dekning av husleie og nedbetaling av gjeld er på kr Driftsutgifter for alle barnehagene tas ikke inn. Punktet gjelder kun vedlikehold av bygningsmasse. Det er angitt i planen et beløp for hvor mye Rissa kommune bruker årlig på vedlikehold (2014-tall) + prosjektmidler til spesielle/nødvendige tiltak. Det redegjøres i planen for at Stadsbygd er et pressområde med økte behov, og det er lagt innen økning i barnehageplasser på Stadsbygd på minimum 6 ekvivalenter i Se pkt 7.2.

6 Haugnes Lysheim og Paul Inge Lysheim, Jonas Kirkemyr «kabalen» til å gå opp. De argumenterer sterkt for at om Rissa kommune ønsker å være en kommune i vekst, så må Stadsbygd/Akrobaten ha flere barnehageplasser å tilby. Rissa Arbeiderparti Rett til plass Arbeiderpartiet vil at Rissa kommune skal garantere for full barnehagedekning hvor barn som fødes eller flytter til Rissa skal være garantert plass i en barnehage i sitt nærmiljø. Reiseavstanden til barnehagen må ikke være for lang, og pr i dag er det behov for en økning av antall barnehageplasser på Stadsbygd De ønsker ikke to opptak i året, men fortløpende opptak gjennom hele året. Grunnbemanning Det må opprettholdes en god grunnbemanning, og administrativ tid må trekkes ut i fra tid som blir regnet inn som tid i barnegruppa. Kompetanse AP ønsker at det settes fokus på å rekruttering på fagbrev og høgskolenivå. Det må ses på incentivordninger for at ansatte uten formell kompetanse får tilegnet seg det. Rekruttering av menn bør også prioriteres. Privat versus kommunale barnehager Ønsker likhet rundt hvordan private og kommunale barnehager drives. Tidlig innsats Barnehagen må ses på som en del av et lengre løp for å hindre frafall, og det er viktig å starte tidlig. Sammenhengen mellom barnehage og skole Planen må ses i sammenheng med skolen, og AP ønsker at barnehagen skal ha leken i sentrum, men også være en arena som forberede barna på skolegang. Åpningstider Barnehagene må ha åpningstider som samsvarer med brukernes behov. Det må finnes et barnehagealternativ som muliggjør både å jobbe her i kommunen og for at pendlere skal bo i bygda. Sommerlukking: AP ønsker en mer fleksibel åpningstid i sommerferien forutsatt at det ikke går ut over de økonomiske rammene. En fleksibel ferieavvikling er positivt både for brukere og ansatte. Vi går ut fra at Arbeiderpartiet med administrativ tid mener pedagogenes tid til planlegging. Administrativ tid til styreroppgaver regnes inne inn i grunnbemanningen. Ang sommerlukking: Gjeldende regler for dette er politisk vedtatt, mest ut fra økonomiske hensyn. Det er en mulighet for barnehagene å spare på en måte som rammer færrest brukere. Løsningen er lite fleksibel. Innenfor disse rammene forsøker barnehagene å finne gode løsninger og «sjonglerer» med stengetidspunkter slik at den enkelte barnehage holdes stengt de ukene det er færrest barn som har bruk for plassen (behovsprøvd).

7 Samarbeidsutvalget ved Skogly barnehage Samarbeidsutvalget er positive til at det foreslås en reduksjon fra 6 til 5 barn pr voksen i barnehagen. De lurer på hvordan 2 opptak i året skal gjennomføres. Hvor finnes det ledige plasser til 2.opptaket? To opptak i året: Pr i dag har vi ett hovedopptak og i tillegg fortløpende opptak gjennom hele året. Ved 2 barnehageopptak vil ledig kapasitet som oppstår utover høsten kunne fylles opp fra f. eks 1. februar, samt at barn som fyller 3 år på høsten kan overflyttes til storbarns-avdeling hvis det er ledig kapasitet. Det gir bedre muligheter for tilbud om plass for barn som ikke har fylt 1 år ved utgangen av august. I praksis vil det gi mer ro i barnegruppene, og en slipper å ha tilvenningsperioder hele året. Det er ikke kostnadsberegnet i planen. Feriestenging: Det foreslås å holde stengt i jula og i påskeuka, og heller ha en mer fleksibel sommerferiestenging for å kompensere økonomisk. Se kommentar til Arbeiderpartiets uttalelse om sommerlukking.