Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-20 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-20 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune, Unni Wetlesen politisk sekretær 1

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 9/12 Sluttbehandling av prinsippsak om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond PS 10/12 Innføring av nedsatt konsesjonsgrense PS 11/12 Boligtomtpriser i eksisterende kommunalt eide tomteområder. PS 12/12 Skredsikring av fritidsboliger, Imingfjell. PS 13/12 Salg av ungboleiligheter på Rødberg. PS 14/12 Budsjett og arbeidsprogram Gjennomføring. PS 15/12 Støtte til utskiftning av PCB holdige lysarmatur i lysløypa på Rødberg. PS 16/12 Suppleringsvalg til overtakstnemnda. PS 17/12 Klientutvalg PS 18/12 Vi utvikler et helhetlig læringsmiljø i Nore og Uvdal kommune - betingelser og utfordringer PS 19/12 Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Sluttbehandling. PS 20/12 Avtale med Kompetansesenter rus - region Sør Lukket/åpent 2

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L80 Saksmappe : 2007/437 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Tone Mejlgaard Sluttbehandling av prinsippsak om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /12 Kommunestyret /12 Saken gjelder: Sluttbehandling av prinsippsak om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond. Fakta: I sak 46/07 fattet kommunestyret prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler med hjemmel i Plan- og bygningsloven 64. Dette vedtaket går generelt på bruken av utbyggingsavtaler i kommunen. En utbyggingsavtale er, jfr. Plan- og bygningsloven 17-1, definert som en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. I henhold til 17-2 må utbyggingsavtaler ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Jfr. Vedlegg 2 til veileder om utbyggingsavtaler, utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet 07. juni 2007, kan formålet med utbyggingsavtaler variere sterkt. De sentrale tema vil imidlertid oftest være ulike spørsmål knyttet til finansiering og realisering av rekkefølgebestemte krav om teknisk og grønn infrastruktur. Det fremkommer videre av Vedlegg 2 til veileder om utbyggingsavtaler at det kan opprettes fond til gjennomføring av infrastruktur i tilknytning til et utbyggingsområde. Da det var behov for å sette rammene for bruk av utbyggingsavtaler i kommunen, ble det utarbeidet et forslag til utbyggingsavtale knyttet mot infrastrukturfond. Hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk vedtok den å legge forslaget ut til offentlig 3

4 ettersyn. I hovedsak går forslaget ut på at kommunen skal kreve utbyggingsavtaler i forbindelse med alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbygger skal forplikte seg til å bidra økonomisk til kommunens infrastrukturfond ved salg av enheter. Intensjonen er å sikre kvaliteten på sti- og løypenettet i tilknytning til utbyggingsområdene, som bidrar til at Nore og Uvdal kommune blir en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Det er foreslått å opprette 9 infrastrukturfond knyttet til kommunens 9 sti- og løypeområder; Område 1: Dagalifjell og Øvre Uvdal Område 2: Jønndalen Område 3: Imingfjell Område 4: Rødberg Område 5: Borgegrend Område 6: Øygardsgrend Område 7: Tunhovd Område 8: Åsbøseterdalen Område 9: Ytre Nore Utbyggere skal innbetale fortløpende til infrastrukturfondet ved salg av enheter/tomter. Beløpet beregnes på bakgrunn av følgende: Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte. Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet. Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25. Utleiehytter: 5 % av markedsverdi på tomt, beregnet ut fra snitt i området. Innbetalingen blir øremerket det sti- og løypeområdet den solgte enheten/tomten ligger innenfor. Dette innebærer at innbetalinger fra et sti- og løypeområde ikke kan tildeles et annet. Organisasjoner som løypelag, løypeutvalg, vel og grunneierlag kan søke om midler til konkrete tiltak fra infrastrukturfondet tilhørende sitt område. Fondene skal, jfr. foreslått mal til utbyggingsavtale, brukes til følgende grønne infrastrukturtiltak utenfor planområdet: Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier. Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier. Løypebruer, kulverter og lignende. Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende. Informasjonstiltak. Enhetlig skilting av veger, stier og løyper. Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming. De 9 infrastrukturfondene er foreslått forvaltet av Løypenemnda, som er et underutvalg av Hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk. Prinsippsaken ble sendt på høring til berørte aktører den , med som høringsfrist. Enkelte aktører fikk utvidet frist til Innen høringsfristens utløp fikk kommunen inn merknader fra Miljøringen SA, Uvdal Utmarkslag BA, Prosjekt Solsiden, Løypenemnda, Dagalifjellets Vel, samt Ellen Sevle og Arnstein Matheson. Miljøringen SA, Uvdal Utmarkslag BA og Prosjekt Solsiden 4

5 Miljøringen SA, Uvdal Utmarkslag BA og Prosjekt Solsiden kom med tilnærmet identiske merknader. Disse ønsker pkt. 2.2 Intern infrastruktur tatt ut fra utbyggingsavtalen. Miljøringen SA og Uvdal Utmarkslag BA s argument for dette lyder som følger: Det bør ikke gjøres forskjell på om investeringer til grønn infrastruktur gjøres innenfor eller utenfor et planområde da det i de aller fleste tilfeller uansett vil komme både fritidsbeboere i og utenfor området til gode, sammen med alle andre brukere av eksempelvis stier og løyper. Når det gjelder pkt Bruk av infrastrukturfondet anbefales det å bruke fondet til fellestiltak innenfor området fremfor utenfor, da tiltak innen området i de fleste tilfeller vil komme hele sonen til nytte. Miljøringen ber kommunen om å bruke deres avgiftssatser i område 1, 2 og 3. Dette fordi de finner det svært uheldig at grunneiere som eventuelt tegner avtale med kommunen fremfor Miljøringen SA får en gunstigere avtale. Det ønskes også en presisering av hva som ligger i definisjonen tomteverdi. Videre bør det utarbeides en handlingsplan med fem delmål for bruk av fondet, hvor den grønne infrastrukturen bygges ut i tråd med fondets økonomi for de enkelte områdene. Dette for å utarbeide gode planer, som er nødvendig dersom en skal lykkes med en helhetlig utvikling. Det foreslås at Hovedutvalget for Næring, miljø og kommunalteknikk forvalter infrastrukturfondet i samarbeid med administrasjonen i kommunen. I tillegg bes kommunen om å legge til setningen Kommunen kan inngå avtale med private aktører under pkt. 2.5 Innbetaling og forvaltning. Med henvisning til vag uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet i brev datert , bes kommunen om å jobbe med løsninger som gir hjemmel til å avtalefeste bidrag til løypekjøring i utbyggingsavtalene. Alternativt, vurdere hvorvidt det er hjemmel til å kreve grunneiere / utbygger, som direkte avtalepart, å være ansvarlige for å etablere løsninger for drift og vedlikehold av skiløypene. Løypenemnda Løypenemnda stiller seg positiv til utbyggingsavtale, med unntak av nedenfor nevnte merknader. De mener det er viktig å tilføre ressurser til områder som ikke har inntekt via salg. Da administrering av infrastrukturfondet anslås å medføre betydelig merarbeid for løypenemnda, foreslås NMK ved Næring og miljø som forvalter av fondet. Dette fordi det stilles spørsmål om løypenemnda bør påføres en slik tung funksjon, i tillegg til at det er NMK som sitter med pengesekken. Løypenemnda ønsker også en alternativ løsning som saksbehandler grunnet idrettsleders arbeidssituasjon. Dagalifjellets Vel Et %-beløp fra utbyggere skal kun gå til opprettelse av skiløyper og stier. Dagalifjellets Vel finner dette underlig, da det per i dag er størst behov for vedlikehold og drift av disse. Dagalifjellets Vel mener tanken om en deltagelse fra grunneiere i finansiering av tilbudene er god. Videre mener de det vil være naturlig å spille på lag med Dagalifjellets Vel ved utvidelse av dagens sti- og løypenett. På den måten kan det være en overordnet plan i utviklingen. Det forventes også en større deltagelse fra kommunen hva gjelder finansiering av tur- /skiløype- / stinettet på Dagalifjellet. Det er fornuftig å sikre arealer i nye utbyggingsområder, slik at man kan transportere seg til fots eller på ski til løypeområdene. De er videre enige med kommunen om at det er lite formålstjenlig å kreve årlig betaling av hytteeiere i tillegg til skatt og medlemskap i lag og foreninger. De anbefaler å binde lokalt næringsliv sterkere til driftingen av området. 5

6 Ellen Sevle og Arnstein Matheson Ellen Sevle og Arnstein Matheson mener utbyggingsavtaler vil bli en økonomisk belastning for grunneiere, da de i utgangspunktet ikke tror tomteprisen vil øke tilsvarende denne avgiften. Næringen vil således få nok en økonomisk belastning, noe som kan føre til ytterligere fraflytting og omgjøring av gardsbruk til fritidseiendom. Hvis utbyggingsavtaler skal få et ønskelig omfang, må forslaget endres slik at også brukere av løypenettet tar sin del av kostnaden. Dette kan sikres ved de avtaler som inngås med utbyggere ved at det blir satt opp som en del av reguleringsplanbestemmelser og grunneiers avtale mot kunde. Boligfelt tar da sin del av kostnaden, og løypenett rundt Rødberg sikres. Dersom hytte- og boligkunder betaler årlig, vil dette kunne sikre drift og vedlikeholdskostnader. Best mulig gjennomføring av prosjektet ville vært dersom kommunen hjelper til med etablering av grunneierlag samt oppfordrer til å få en gjennomtenkt struktur på løype/tur-lag i områder som naturlig faller inn mot hverandre og har felles interesser i området. Saksbehandlers vurdering: Miljøringen SA, Uvdal Utmarkslag BA og Prosjekt Solsiden ønsker pkt. 2.2 Intern infrastruktur tatt ut fra den foreslåtte malen for utbyggingsavtale. Det frarådes, fra administrasjonen sin side, å gjøre dette. Grønn infrastruktur innen et planområde anses å være intern infrastruktur, som kun kommer fritidsbeboere innen det avgrensete området til gode. Investering til grønn infrastruktur innen planområdet sees således på som en utgift utbygger selv må dekke, noe som er i tråd med gjeldende praksis i kommunen. Av samme årsak bør ikke anbefalingen om å bruke fondet til fellestiltak innenfor planområdet imøtekommes. Faller imidlertid viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett innenfor et planområde er det fornuftig å gi midler fra fondet til opparbeidelse av dette. Administrasjonen foreslår derfor å legge til setningen Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette under pkt. 2.4 Bruk av infrastrukturfondet. For å gjøre utbyggingsavtalen mer entydig foreslår administrasjonen også å endre pkt. 2.2 Intern infrastruktur fra Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til det enkelte byggeområde og prosjekt til Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk. Miljøringen SA ber kommunen om å bruke deres avgiftssatser i område 1, 2 og 3. For å sikre likebehandling av alle utbyggere i kommunen bør ikke denne merknaden imøtekommes. Ved dokumentert avtale med Miljøringen skal det imidlertid ikke kreves økonomisk bidrag til kommunens infrastrukturfond, jfr. Mal til utbyggingsavtale. Dette fordi Miljøringens ordning ivaretar intensjonen med kommunens infrastrukturfond, og kommunen bør av denne årsak ikke konkurrere med dette lokale initiativet. Andre aktører som utvikler lignede ordninger som Miljøringens, kan få samme betingelser etter en konkret vurdering foretatt av kommunen. Det må i denne forbindelse presiseres at ved vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, forpliktes alle utbyggere av hytteområder til å bidra økonomisk til kommunens eller eventuelle private aktørers infrastrukturfond ved salg av enheter/tomter. På den måten unngås gratispassasjerer, som ofte kan være et problem i forbindelse med frivillige ordninger. I flere av de innkomne merknadene omtales driftsproblematikken. Administrasjonen finner ingen hjemmel til å avtalefeste bidrag til løypekjøring i forbindelse med utbyggingsavtaler. Det er heller ikke hjemmel knyttet til utbyggingsavtaler som gir kommunen mulighet til å tillegge grunneiere/utbyggere ansvaret for å etablere løsninger for drift og vedlikehold av skiløypene. Samtidig vil det ikke være rom for å benytte fondet til drift og vedlikehold av 6

7 infrastruktur, da det ikke finnes hjemmel for dette. Åpenbart er dette klare svakheter ved utbyggingsavtaler og infrastrukturfond. Det er ikke lovlig å trekke privatrettslige forhold inn i reguleringsbestemmelser. Drifts- og vedlikeholdskostnader kan derfor ikke sikres dekket av brukere ved å vedta bestemmelser om dette i reguleringsplaner, som foreslått av Ellen Sevle og Arnstein Matheson. Driftsproblematikken er foreløpig uløst. Kommunen kan søke problemet løst ved for eksempel å definere retningslinjer i kommuneplanen om drift og vedlikehold, samt oppfordre utbyggere til å inngå privatrettslige avtaler med tomtekjøpere om årlige innbetalinger til vel, løypelag og lignende. Som grunneier kan kommunen inngå slike avtaler med sine tomtekjøpere. Per dags dato bevilger kommunen kr. årlig i tilskudd til infrastrukturtiltak som merking/skilting av løypenettet, rydding av stier, oppkjøring av skiløyper og lignende. Ved opprettelse av infrastrukturfond vil trolig en vesentlig andel av pengesummen frigis, noe som muliggjør omdisponering av midler til drift og vedlikehold. Område Rødberg vil få et svært begrenset infrastrukturfond, da det er lite hytteutvikling i dette området. Forskjellen i kvaliteten på sti- og løypenettet i Rødberg og de øvrige områdene i kommunen kan således forsterkes. De fastboende i kommunen bruker sti- og løypenettet i Rødberg aktivt, og tilbudet er nært knyttet til befolkningens helse og livskvalitet. Administrasjonen finner for øvrig et eventuelt vedtak om bruk av utbyggingsavtale og infrastrukturfond som svært positivt. Konsekvensene av å ikke fatte et slikt vedtak er dårlig kvalitet på den grønne infrastrukturen i kommunen, og derav liten konkurranseevne som reiselivsdestinasjon. Det har i de senere år blitt etterspurt bedre sti- og løypenett i kommunen. Jfr. kommunedelplan for stier og løyper vedtatt er det en lokal målsetting at Nore og Uvdal kommune i framtiden skal være et kvalitativt godt og attraktivt turområde året rundt, både for tilreisende turister og for den fastboende befolkningen. Skal kommunen lykkes i dette må kvaliteten på sti- og løypenettet holde høy standard. Bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond vil i stor grad bidra til å nå denne målsettingen. I tillegg vil det trolig bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv på hyttemarkedet, noe som igjen kan øke prisnivået på hyttetomter. Administrasjonen ser to muligheter til hvordan infrastrukturfondet kan forvaltes. Det ene alternativet er å delegere forvaltningsansvaret til løypelag/løypeutvalg og private aktører, som Miljøringen. Ved signering av utbyggingsavtalene pålegges imidlertid kommunen et ansvar for å tilse at midlene går til de tiltak som fremkommer i utbyggingsavtalen, og at alle søknader blir tilstrekkelig vurdert. Hvorvidt det gis midler eller ikke til ulike tiltak skal være så forutsigbart som mulig. Hvis forvaltningsansvaret delegeres, må således kommunen kreve innsendelse av årsrapporter og gjennomføre løpende kontrollarbeid. Det andre alternativet er at kommunen selv forvalter infrastrukturfondet. Kommunen skal i utgangspunktet kreve utbyggingsavtaler i forbindelse med alle nye reguleringsplaner for hytteområder. Dersom godkjente reguleringsplaner revideres uten at antall tomter økes, mener administrasjonen at utbyggingsavtale ikke skal kreves. Økes derimot antallet tomter, bør det kreves utbyggingsavtale. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 17-2 vedtas bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i Nore og Uvdal kommune. Kommunen skal kreve utbyggingsavtaler i tilknytning til alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbyggerne skal forplikte seg til å bidra økonomisk til kommunens infrastrukturfond ved salg av enheter, jfr. Mal til 7

8 utbyggingsavtale datert Tilsvarende kreves ved revidering av godkjent reguleringsplan som medfører økning i antall tomter. Rådmannen delegeres myndighet til å iverksette bruken av utbyggingsavtaler for inntekt til infrastrukturfondet i kommunen. Innen skal rådmannen legge frem forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av fondet med tilhørende delegasjonsreglement. Vedlegg: Mal til utbyggingsavtale, datert Saksdokumenter: Øvrige dokumenter i saken. 8

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V60 Saksmappe : 2011/429 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Innføring av nedsatt konsesjonsgrense MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /12 Kommunestyret /12 Saken gjelder: Innføring av nedsatt konsesjonsgrense. Endelig behandling etter innkomne høringsuttalelser. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre vedtok den å legge forslag til forskrift etter konsesjonsloven 7 ut på høring. Høringsfristen var satt til Det er kommet inn 5 høringsuttalelser i saken. Da det er valgt nytt kommunestyre siden forskriften ble lagt ut på høring, gjentar vi fakta om nedsatt konsesjonsgrense. Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 er konsesjon ikke nødvendig ved erverv av: ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 fastsetter også at konsesjon ikke er nødvendig ved overtakelse av: bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka ikke er mer enn 25 dekar. 9

10 Etter konsesjonslovens 7 kan Kongen fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for hele eller deler av kommunen. Kongen kan ved forskrift sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 eller 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft for: 1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter planog bygningsloven er regulert til boligformål, 3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål Forskrift kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Statens landbruksforvaltning avgjør om det skal innføres forskrift, etter anmoding og søknad fra kommunen. Konsesjonsloven regulerer blant annet erverv av fast eiendom. En del erverv er i utgangspunktet konsesjonsfrie, som for eksempel boligeiendommer jf 4 første ledd nr. 2 som omfatter ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, og nr. 4 bebygd eiendom under 100 dekar der fulldyrka eller overflatedyrka jord ikke er over 25 dekar. En utfordring for en del kommuner er at boligeiendommer blir brukt som fritidseiendommer. Jo mer attraktiv en kommune er som ferieplass, jo mer utsatt er den for dette. Alle Hallingdalkommunene har valgt å benytte seg av muligheten som konsesjonsloven gir til å demme opp mot slik bruk av boligeiendommer. Dersom man innfører nullgrense eksempelvis for eiendommer inntil 100 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig, kan disse erverves konsesjonsfritt kun hvis du binder deg til å bruke eiendommen som helårsbolig. Kjøperen forplikter seg til å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og krysse av for at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette betyr av erverver må bo der selv, eller leie ut boligen til fastboende. Boplikten er altså upersonlig på disse eiendommene. Konsesjonsloven åpner likevel for et unntak. I loven ligger det et generelt fritak fra konsesjonsplikt dersom erverver jf 5 første ledd nr. 1, er eierens ektefelle, eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens, eller ektefelles første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. I slike tilfeller fyller kjøperen også ut egenerklæring om konsesjonsfrihet, men i stedet for å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig, krysser vedkommende av for slektskap. Det betyr at når en person overtar en boligeiendom fra nær slekt, og tidligere eier har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 åra før overdragelsen, kan vedkommende overta eiendommen konsesjonsfritt, og uten at det oppstår boplikt selv om boplikt er innført som nevnt ovenfor ved forskrift. Muligheten for å fastsette forskrift om 0-konsesjon har eksistert i mange år. Med lovendringene fra 1. juli 2009 kom det endringer i konsesjonsloven som styrker kommunens mulighet til å styre eiendomsutviklingen og bosettingspolitikken. Den største endringer fra tidligere er at kommunene nå har anledning til å ta bort muligheten for å overta boligeiendom innenfor slekta uten plikt til å sørge for bosetting. Dette følger av 7 i konsesjonsloven. 10

11 Lovverket åpner for at kommunene kan ha en konsesjonsgrense på 0 dekar for: - bebygd eiendom som er/har vært brukt som helårsbolig - eiendom med bebyggelse som enda ikke er tatt i bruk som helårsbolig i regulerte områder - på ubebygde tomter som er regulert til boligformål - I tillegg åpner lovverket for at slektskapsunntaket som gjelder når eiendommen er overtatt fra nære slektinger kan settes ut av kraft (ikke tilbakevirkende) De eiendommer som omfattes av en eventuell forskrift vil overdras enten konsesjonsfritt med betingelse om helårsbosetting, eller ved konsesjonssøknad. Figur 1. Forholdet mellom forskrift og lov. Orange boks er de eiendommene som omfattes av nullgrenseforskriften Eiendom med lovbestemt boplikt (konsesjonspliktig ved fritt salg) (Bebygd eiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka Konsesjonsfri eiendom som kan bli omfattet av nullgrenseforskrift (Eiendom fra daa) Eiendom uten lovbestemt boplikt som ikke omfattes av forskrift (konsesjonspl ved fritt salg) (Eiendom over 100 dekar totalareal, men ikke nok jord og skog som i grønn boks) Figuren ovenfor viser forholdet mellom det som er regulert i lov og det som kan omfattes ved forskrift. Den grønne boksen viser konsesjonspliktig bebygd eiendom som tilfredsstiller arealkravene, og dermed har lovbestemt boplikt. Nær slekt kan overta slik eiendom konsesjonsfritt ved egenerklæring med betingelse om at erverver bosetter seg, og bebor i 5 år sammenhengende. Boplikten er personlig på disse eiendommene. Grå boks viser eiendommer som er konsesjonspliktige ved salg utenom nær slekt. Dette kan eksempelvis være større eller mindre fjelleiendommer som ikke har nok skog eller jord til å omfattes av lovbestemt boplikt. Ved salg utenom nær slekt kan kommunen pålegge personlig eller upersonlig boplikt etter konsesjonsloven. Nær slekt kan overta disse eiendommene ved egenerklæring, og det oppstår ingen lovpålagt boplikt ved slike overdragelser. Nullgrenseforskriften gjelder ikke disse eiendommene. Orange boks viser hvilke eiendommer som er omfattet av nullgrenseregelverket. Det gjelder eiendommer fra dekar. Bruken av slike eiendommer må eventuelt følges opp etter plan- og bygningsloven. Det viser seg likevel at plan- og bygningsloven ikke har det verktøyet som trengs for å følge opp kommuneplan-bestemmelsene. 11

12 Tabell 1. Landbrukseiendommer i jordregisteret Under 100 daa (som vil kunne omfattes av en evt. forskrift) Ikke bopliktseiendom, men over 100 daa totalareal Mer enn 25 daa dyrka jord - Lovpålagt boplikt Mer enn 25 dekar dyrka jord og mer enn 500 daa prod. skog - Lovpålagt boplikt Mer enn 500 daa prod. Skog - Lovpålagt boplikt 91* *Boliger og boligtomter som ikke er registrert som landbruk kommer i tillegg Tabellen over viser at vi har 91 små eiendommer under 100 dekar totalareal som er registrert som landbrukseiendommer. Dette vil være mye boligeiendommer, men kan inneholde andre arealer eller være bebygd med fritidsbolig. Mange av disse vil likevel kunne omfattes av 0-konsesjonregelverket. I tillegg kommer andre boligtomter og boliger i LNF- områder eller i områder regulert til boligformål. Vi har rundt 254 landbrukseiendommer som har lovpålagt boplikt etter lovendringen i 2009, (dersom det er bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig). Antall eiendommer med boplikt er betraktelig redusert etter 2009 når arealgrensene ble forhøyet. Rundt 237 landbrukseiendommer har ikke lovpålagt boplikt og vil heller ikke omfattes av nullgrenseregelverket. En kort oppsummering av mulighetene innenfor nullgrenseregelverket. Kommunen kan velge ett eller flere av alternativene som er listet opp: 1. 0-konsesjon for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig Gjelder eiendom fra dekar og ikke mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 4 settes ut av kraft for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig 2. 0-konsesjon for boliger under oppføring 0-grenseregelverket kan utvides til å omfatte boliger under oppføring. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 4 settes ut av kraft for eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål 3. 0-konsesjon for ubebygde tomter som er regulert til boligformål Tanken bak denne muligheten er å unngå at folk kjøper attraktive tomter som er lagt ut til boligformål, for så å sette opp fritidshus på tomta. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 2 settes ut av kraft for ubebygd tomt som er regulert til boligformål 4. Slektskapsunntaket 12

13 Det generelle fritaket fra konsesjonsplikt som gjelder ved overdragelse til nær slekt kan tas bort. Muligheten gjelder bebygd eiendom inntil 100 dekar totalareal. Punktet har ikke tilbakevirkende kraft. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 5 første ledd nr 1 settes ut av kraft for eiendommer som er omfattet av punkt (romertall) og (romertall) i denne forskriften. Naboene i Hallingdal har valgt litt ulike løsninger: Hemsedal kommune har valgt å endre den lokale forskriften fra 1992 etter lovendringa sommeren Følgende forskrift ble fastsatt 2. februar 2010: I. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål. II. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for: - Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilprsbustad - Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 5 første ledd nr. vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for eigedomar som vert omfatta av punkt I og II i denne forskrifta. Ål kommune valgte samme løsning som Hemsedal i ny forskrift av 7. februar Ål kommune har hatt 0-konsesjon siden Slektskapsunntaket er satt ut av kraft for begge kommunene. Hol kommune innførte 0-konsesjon allerede i 1978, etter lovendringen ble saken tatt opp på nytt, men de valgte å holde fast ved den gamle lokale forskriften fra 12. desember 2008: Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Hol kommune i samsvar med konsesjonslovens 7 for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig - Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har som strategi å legge til rette for bolyst og trivsel i kommunen. Man vil blant annet legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted. Videre vil man også bygge omdømme, identitet og stolthet samt å videreutvikle Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal. Målet er at oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle 13

14 innflyttere i alle aldre. Under avsnittet om befolkningsutvikling og bolyst er det beskrevet nedgangen i folketallet fra 1980, og det nevnes at folketallet er viktig for tjenestetilbudet og for lokalsamfunnets bærekraft. Samfunnsøkonomiske konsekvenser: Økt bosetting vil bety økte skatteinntekter, og økt aktivitet på mange områder som handel, varer, og annen tjenesteyting med mer. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Innføring av forskrift om 0-grense vil bety økt arbeidsbyrde og medføre ekstra arbeid med å håndheve forskriften. Arbeidsomfanget vil være avhengig av hvor tett ordningen skal følges opp. Erfaringer fra andre kommuner viser at arbeidet gjøres i team, og at ansvaret for forskjellige arbeidsoppgaver plasseres på ulike avdelinger. Oppsummering av innkomne uttalelser: Harald Brugård : - Kommunen bør fokusere på bolyst fremfor botvang - Bolyst skapes gjennom attraktive arbeidsplasser, gode skole- og fritidstilbud, og ved å bruke gulrøtter og ikke pisk - I moderne samfunn har de fleste mennesker og familier to bosteder som de bruker i løpet av et år huset der de bor og arbeider, og fritidseiendommen/hytta - Brugård kan ikke se at utviklingen som går i retning av to bosteder, er forenelig med boplikt og dertil skjerpet boplikt - Brugård viser til uttalelser fra kritiker og professor Normann Aanesland som peker på at boplikten virker mot sin hensikt, uavhengig av om boplikten er personlig eller upersonlig. Fire forhold nevnes: o Boplikten er i strid med EØS-avtalens regler om fri kapitalbevegelse o Boplikten er i strid med artikkel 13 og 17 i FN`s menneskerettighetserklæring o Boplikten fører til redusert verdi og investeringslyst o Det er ikke dokumentert at hensikten med reglene om boplikt er blitt oppnådd i praksis Lidvard Hytta : - Nore og Uvdal kommune er en god kommune å bo i - Det kan være flere årsaker til at det er vanskelig å få innbyggertallet til å stige selv om politikere og frivillige organisasjoner gjør mye for å legge forholdene til rette - Det er bra at kommuneplanens samfunnsdel for i sin strategi vil legge til rette for bolyst og trivsel - Trivsel og bolyst er ikke nok, det trengs også arbeidsplasser - Nedsatt konsesjonsgrense vil ikke løse problemet med manglende arbeidsplasser - Det må være et nederlag for en kommune å måtte innføre boplikt for å få folk til å bosette seg i bygda - I stedet for tvang må en fortsette arbeidet med å gjøre kommunen attraktiv og skape arbeidsplasser 14

15 - Flere kommuner som har innført nedsatt konsesjonsgrense har begynt å vurdere om de skal avvikle den - Hus og småbruk har noe med identitet og familiehistorie å gjøre, og dette må ikke kommunen ta fra folk - Dersom det er flertall i kommunestyre for å innføre nedsatt konsesjonsgrense foreslår Hytta at nær slekt unntas fra vedtaket Nore og Uvdal Høyre : - Kommuneplanens samfunnsdel har som strategi å legge til rette for bolyst og trivsel i kommunen - Kommunen skal profileres som et attraktivt bo- og arbeidssted. - Skapes det bolyst ved botvang? - Skal ikke barn kunne overta foreldrenes hus eller småplasser uten at stedet må bebos hele året? - Har gjeldende konsesjonslov for landbrukseiendom blitt fulgt opp av det kommunale byråkratiet og fremmet bosetting? - Er allerede 250 eiendommer med lovpålagt boplikt - Overvåkes eierne eller satses det på at naboer skal være angivere? - Ungdom i Nore har oppfordret til at det utvikles attraktive boligtomter alle steder i kommunen - Kommunen bør se velvillig på fradeling av tomter gjerne større tomter uten at det må fremmes reguleringsplan. - Høyre vil slå fast følgende: o Boplikt griper sterkt inn i eiendomsretten o Boplikt fører til redusert verdi og investeringslyst o Boplikt fører ikke til bolyst Lars Peder Larsgård Kommunen må sette seg grundig inn i hvordan de som rammes av dette vil forholde seg - Boplikt er et negativt virkemiddel som kan skape unødige motsetningsforhold, splittelse, og vil bidra aktivt til å skremme folk vekk - Det eneste positive som kan sies om boplikt som oppstår ved nedsatt konsesjonsgrense er at den på en måte er mer rettferdig enn boplikt på landbrukseiendommer av ulik størrelse - Bestemmelsene rammer den enkelte som overtar eiendom, og det vil bli den enkeltes ensomme kamp mot myndighetene dersom man vil forsøke seg på å overta en slik eiendom uten å kunne oppfylle for eksempel boplikten - Det finnes knapt noen organisasjon for å ivareta kjøpers interesse i en slik sak - Det er forståelig og høyst påkrevet at det i kommunen jobbes aktivt med å hindre fraflytting og øke sysselsettingen, men det virker nærmest uansvarlig å satse på virkemidler som sannsynligvis har motsatt effekt når situasjonen er sviktende arbeidsmarked - Larsgård viser til professor Normann Aanesland som mener at boplikt på helårsboliger har negativ virkning på folketallet i kommuner med fraflyttingsproblemer - I fraflyttingskommuner er oftest det største problemet mangel på arbeidsplasser 15

16 - Det er stor risiko forbundet med å eie helårsbolig i en kommune med boplikt påpeker professor Aanesland som har skrevet rapporten Boplikt drøm eller virkelighet sammen med kollega Olaf Holm - Å bygge eller kjøpe hus er en investeringsfelle det kan bli vanskelig å komme seg ut av dette forsterker tendensen til forgubbing i utkant-norge - Landbruket og industrien står overfor store omveltninger - Hvis boplikten oppheves kan boliger selges til en høyere pris uansett hva som skjer i næringslivet dermed reduseres huseiers risiko - Professor Aanesland mener boplikten har en rekke utilsiktede bivirkninger: o Dyrt: Boplikten påfører mange fastboende store verditap ved at en del av formuen forsvinner. Bygdefolket blir fattigere, mens hyttene til bybassene øker i verdi o Forfall: Mange lar eiendommene forfalle, av to grunner. På grunn av boplikten er det usikkert om investeringer i vedlikehold og oppgraderinger svarer seg. Eller så kan rønna få ny status som hytte i det kommunale eiendomsregisteret o Overvåking: Reguleringen griper inn i menneskers rettigheter og frihet. Boplikt skaper angiveri, konflikter og dårlig sosialt miljø i slike kommuner kikker naboer og kommuneansatte gjennom gardiner for å undersøke om boplikten overholdes o Vekk med boplikten: Det er mer enn nok arealer og man bør heller tilrettelegge nye boligfelt for å oppnå at folketallet øker - Larsgård sier han stiller gjerne opp for å bidra i en debatt som må tas, og han advarer politikere mot å hoppe på lettvinte løsninger for siden å kunne trøste seg med at vi gjorde det vi kunne Gunhild L. Kjøntvedt, Kjersti Lesteberg, Målfrid B. Bergstøl, Halvor Lesteberg, Gerd A. Tråseviken, Målfrid Toeneiet Det er viktig at vi i Nore og Uvdal kommune gjør det vi kan for å ha attraktive eiendommer/boliger til de som ønsker å bo her hele året - Dagens situasjon viser at svært mange småbruk som kommer under nåværende konsesjonsgrense ender opp som feriesteder dette er uheldig så lenge det finnes kjøpere som kan tenke seg å bo fast på eiendommen (Lys i alle glas har en lang liste med folk som ønsker å kjøpe småbruk for å bosette seg der) - Det er viktig at kommunen går for 0-konsesjon uten slektskapsunntaket fordi størstedelen av eiendommene overdras innenfor slekta - Det er de siste årene solgt flere eiendommer i sentrum av Norefjord til fritidsformål, uten at de har vært ute på det åpne markedet en nedsatt konsesjonsgrense vil kunne hindre dette - Utfordringen med nedsatt konsesjons blir på eiendommer som er vanskelige å selge med boplikt, hvordan skal slike situasjoner løses? - Vi tror at nedsatt konsesjonsgrense kan virke positivt for bosettingen i kommunen, men det er viktig at en ved en eventuell nedsatt konsesjonsgrense påser at boplikten overholdes dette er også viktig når det gjelder nåværende bopliktsregler - Vi er klar over at dette er et omdiskutert virkemiddel, men vi kjenner likevel at tiden nå er inne for å prøve det kan det gi oss flere fastboende er det bra 16

17 - Viser det seg at det ikke har noen virkning, kan man gå tilbake til nåværende regelverk Saksbehandlers vurdering: En del av fordelene og ulempene ved innføring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense er drøftet i kommunestyresak 39/11. Etter at forslag til forskrift ble lagt ut på høring kom det inn 5 høringsuttalelser. Noen momenter fra høringsuttalelsene vil bli drøftet her. Den norske konsesjonsloven gir kommunene adgang til å innføre 0-konsesjon dvs. boplikt på boligeiendommer dersom det er nødvendig for å hindre at boligeiendommer brukes som ferieeiendommer. I høyesterettsdom sak nr. 2010/1716 som gjaldt anke over konsesjonsavlag, er det vurdert blant annet om boplikten er i strid med menneskerettigheter som arbeid, gode arbeidsvilkår og tilfredsstillende levestandard. Det ble også vurdert hvorvidt boplikten er i strid med EF-traktatens artikkel 56 om fri kapitalbevegelse. Etter dommerens vurdering er ikke krav om boplikt som vilkår for å erverve fast eiendom, et inngrep i denne retten. Boplikt som vilkår for å erverve fast eiendom ble heller ikke ansett som et inngrep i retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem. Boplikt på landbrukseiendommer som tilfredsstiller odelslovens arealkrav er lovpålagt, og er ikke tema for drøfting i denne saken. Kommunestyrets vurdering er hvorvidt kommunen skal innføre konsesjonsplikt og boplikt på eiendommer fra daa, for å hindre at boligeiendommer blir tatt i bruk som fritidseiendommer. Kommuneplanen har avsatt definerte områder til fritidsformål, boligformål og LNFformål. Boligområder og LNF- områder skal i hovedsak nyttes til helårsbosetting. Plan- og bygningsloven gir oss ikke det verktøyet som skal til for å sikre at helårsboliger benyttes på den måten det er ment. Konsesjonsloven gir kommunen et bedre verktøy for å påse at kommuneplanbestemmelsene blir etterfulgt. Konsesjonsloven og Folkeregisterloven setter også noen begrensninger for hvor langt kommunen kan gå i sin oppfølging av bopliktssaker, heriblant at en eiendom skal ses som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i folkeregisterloven. Konsesjonsloven åpner for at hele kommunen kan inkluderes i en forskrift, eller man kan vurdere om det er noen områder hvor helårsbosetting er viktigere enn andre. De kommunene som har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense har valgt ulike løsninger avhengig av problemstillingen innenfor den enkelte kommune. Larvik kommune, som er en vekst/bykommune, har hatt nedsatt konsesjonsgrense siden Nedsatt konsesjonsgrense ble den gangen innført for hele kommunen. I 2011 reviderte Larvik kommune forskriften, og konsesjonsfriheten ble satt ut av kraft for hele kommunen, med unntak av Larvik sentrum (avgrenset etter kommunegrensen for gamle Larvik kommune). Larvik kommune valgte å ikke sette slektskapsunntaket ut av kraft. Nore og Uvdal skiller seg fra Larvik kommune på den måten at hos oss omsettes de fleste eiendommer innen nær slekt. I Larvik kommune, som i flere andre bykommuner, omsettes langt flere boligeiendommer på det åpne markedet. Når flere eiendommen omsettes utenom nær slekt vil nedsatt konsesjonsgrense ha en effekt selv 17

18 om ikke slektskapsunntaket settes ut av kraft. Kvinesdal kommune i Vest-Agder har også valgt å sette konsesjonsfriheten ut av kraft for enkelte områder. Forskriftens ordlyd kan leses i vedlegg. Måten forskriften er utformet på gjør at det ikke er til å misforstå hvilke boligeiendommer som er omfattet av forskriften. Forskriften må imidlertid endres dersom nye eiendommer skal inn. Hallingdalskommunene har flere ganger signalisert at deres erfaring med nedsatt konsesjonsgrense er positiv. Flå kommune var den siste av Hallingdalkommunene som vedtok forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i Signaleffekten om at kommunene ønsker fast bosetting i boligområdene anses som meget viktig. Tinn innførte nedsatt konsesjonsgrense rundt 1980 for å hindre at boligeiendommer ble brukt som fritidseiendommer. Kommunen trakk imidlertid tilbake sin forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Bakgrunnen for dette skal blant annet ha vært lave boligverdier på Rjukan. Nore og Uvdal kommune kan velge å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i hele eller deler av kommunen, og samtidig bestemme seg for å ikke sette slektskapsunntaket ut av kraft. Det er etter saksbehandlers vurdering stor sannsynlighet for at den ønskede effekten da vil utebli, men samtidig så vil vi begynne å sende ut et signal om at vi ønsker bosetting på boligeiendommer i kommunen vår. Det er i høringsuttalelsene signalisert at boplikt griper inn i identitet og familiehistorie, og at det skaper unødige motsetningsforhold og splittelse med mer. Det å overta en eiendom er i hovedsak noe man går inn i frivillig. Dersom man ikke vil bo på eiendommen er man ikke nødt til å overta. Nedsatt konsesjonsgrense kan være med på å sikre at eiendommen overdras til den som faktisk ønsker å bosette seg i kommunen, og eiendommen vil erfaringsmessig bli bedre ivaretatt. Kommunen har et ansvar for å ivareta samfunnsinteressene, og arbeide for å opprettholde eller øke befolkningstallet slik at samfunnsoppgavene kan ivaretas på en god måte. Dette gjelder opprettholdelse av et godt barnehage- og skoletilbud, ivareta eldreomsorgen og andre velferdsordninger. Kommunen trenger arbeidskraft og skatteinntekter for å sikre at samfunnshjulet går rundt. Erfaring fra prosjektet Lys i alle glas som Nore og Uvdal kommune initierte, viste også at det var mange som var interessert i å bosette seg i kommunen. En del av disse har med seg arbeidsplassen, og er mer på jakt etter et attraktivt bosted enn en jobb. Skal kommunen oppnå sin målsetting om befolkningsvekst slik som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel for , bør man ta i bruk både plikt og lyst som virkemiddel. Rådmannens oppsummering Rådmannen konstaterer at kommunen har en ambisjon om å tiltrekke seg flere innbyggere og at såvel utvikling av næring og arbeidsplasser som utvikling av boligmarkedet er pekt på som virkemidler. Innføring av begrenset konsesjonsfrihet har 18

19 blitt innført i en del kommuner og det later til at det har gitt ønsket effekt i alle fall i noen av disse. Det har blitt påvist et ønske fra mulige tilflyttere å etablere seg på eiendommer som i dag ikke er i bruk som helårsbolig og det er sannsynlig at noen fra denne gruppen lettere kunne finne bolig i framtida dersom det ble innført nedsatt konsesjonsgrense. Innføring av nedsatt konsesjonsgrense må derfor kunne ses som et forholdsvis velprøvd og fullt ut akseptabelt virkemiddel for å fremme etablering i kommunen. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen ikke tilrå innføring av nedsatt konsesjonsgrense og til å begynne med vise til sin innstilling da saken ble forberedt for utlegging til høring, der det vises til at en innføring må ses som et forholdsvis kraftig virkemiddel og brudd med vanlig håndtering av utflytting eller eierskifter. Videre er rådmannen i tvil om Nore og Uvdal står i den samme situasjonen som andre kommuner som har innført nedsatt grense og dermed tviles det på om nedsatt konsesjonsgrense er rette virkemiddelet. Det kan heller ikke ses at det foreligge så store muligheter i denne delen av markedet at det kan forsvare det forholdsvis inngripende virkemiddelet som nedsatt konsesjonsgrense kan oppfattes som. Slik denne saken legges fram for folkevalgt organ, synes det rett å formulere to vedtak som står i motstrid til hverandre slik: Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke nedsatt konsesjonsgrense i Nore og Uvdal kommune. Kommunen vil søke å løse bolig- og etableringsutfordringene gjennom frivillig tilpasning og tilrettelegging for bolyst. Utviklingen må følges nøye og det kan fremmes ny sak om nedsatt konsesjonsgrense dersom forholdene tilsier det. Alternativt forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre å søke Statens landbruksforvaltning om å fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, som lyder: Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7, Nore og Uvdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. I 19

20 Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. II - Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for eiendommer som omfattes av denne forskriftens punkt I og II. III Denne forskriften trer i kraft straks. IV Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke nedsatt konsesjonsgrense i Nore og Uvdal kommune. Kommunen vil søke å løse bolig- og etableringsutfordringene gjennom frivillig tilpasning og tilrettelegging for bolyst. Utviklingen må følges nøye og det kan fremmes ny sak om nedsatt konsesjonsgrense dersom forholdene tilsier det. Behandling Formannskap : Kirsten Gjestemoen Hovda fremmet framlagt alternativt forslag: Nore og Uvdal kommunestyre å søke Statens landbruksforvaltning om å fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, som lyder: Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7, Nore og Uvdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. I 20

21 Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. II - Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for eiendommer som omfattes av denne forskriftens punkt I og II. III Denne forskriften trer i kraft straks. IV VOTERING: Rådmannens forslag ble satt opp imot forslaget fra Hovda. Rådmannens forslag til innstilling ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer for Hovdas forslag. Innstilling Formannskap : Det innføres ikke nedsatt konsesjonsgrense i Nore og Uvdal kommune. Kommunen vil søke å løse bolig- og etableringsutfordringene gjennom frivillig tilpasning og tilrettelegging for bolyst. Utviklingen må følges nøye og det kan fremmes ny sak om nedsatt konsesjonsgrense dersom forholdene tilsier det. Vedlegg: Høringsuttalelser Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for Kvinesdal kommune Saksdokumenter: Kommunestyresak 39/11 Øvrige dokumenter i saken 21

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 611 Saksmappe : 2012/91 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Boligtomtpriser i eksisterende kommunalt eide tomteområder. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /12 Kommunestyret /12 Saken gjelder: Fastsette pris for salg av boligtomter i eksisterende tomteområder. Fakta: Kommunestyret vedtok i 2007 å tilby boligtomter for salg til kr. 1,- + tilknytningsavgifter. Kommunestyret vedtok ved behandling av budsjett i kommunestyre , at salg av boligtomter til kr. 1,- skulle opphøre. Administrasjonen ble samtidig bedt om å beregne tomtepriser for opparbeidede tomteområder. Saksbehandlers vurdering: Kommunen har tidligere tilbudt boligtomter til kr. 1,-. Ved salg av tomter til kr. 1,- kreves det i skjøtet at verdien av tomta føres inn selv om kjøpesummen er kr. 1,-. Fra tiden før kommunen vedtok å selge tomter til kr. 1,- og fram til i dag, har administrasjonen derfor hele tiden operert med en tomteverdi som har blitt regulert etter Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks hvert år. Vi har foreløpig ikke den indeksregulerte verdien for januar i år, men verdien var i 2011 kr ,-. Indeksregulert fra januar 2011 til desember 2011 er verdien kr ,-. Rådmannen tolker det slik, at det ikke er ment å gå inn i regnskapstall for hver enkelt av de etablerte boligområdene den gangen de ble etablert. 22