Tema: Forskning i Norge. Fortellingen om norsk forskning Forskning skal være kvalitet Dårlig forvaltning av forskere og forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Forskning i Norge. Fortellingen om norsk forskning Forskning skal være kvalitet Dårlig forvaltning av forskere og forskning"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Forskning i Norge Fortellingen om norsk forskning Forskning skal være kvalitet Dårlig forvaltning av forskere og forskning TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Er forsking viktig nok? Gunn Kvalsvik - Det er sjølvsagt viktig at vi forskar på diabetes, men det er ikkje tvil om at svenske politikarane har vore litt vel mykje fokusert på akkurat dette området. Kanskje de heller burde ha oppfordra diabetikarar til å ete sunnare og trene meir, og dermed gje forskarar rom til å konsentrere seg om andre områder. Kanskje ville vi for eksempel ha ein medisin mot pandemier som svineinfluensa dersom forskarane hadde fått betre vilkår og meir midlar til fri forsking. Orda kjem frå rektor ved Universitet i Göteborg, professor Pam Fredman, under seminaret Forsking for framtida som vart arrangert i Oslo 20. august i år. Publikum, som i stor grad består av menneske frå norske universitet og forskingsinstitusjonar, klappar begeistra. Slike ord fell i smak. Meir til forsking og fri forsking går som eit mantra i Noregs forskingsmiljø. Rektoren ved Universitetet i Göteborg var ikkje på seminaret fyrst og fremst for å snakke om pandemiar, men for å fortelje det norske forskingsmiljøet historia bak forskingssuksessen i Sverige. Trass hennar kritiske merknadar, særlig til Sveriges manglande satsing på grunnforsking, kjem ho frå eit land som har satsa mykje på forsking. I motsetjing til Noreg har dei blant anna klart å auke delen av BNP til over den magiske tre prosentgrensa, noko som står i sterk kontrast til vår satsing, som framleis held oss rundt ein prosent. Fredman fortel at i Sverige har forskingsopptrappinga vore ei nasjonal satsing som starta på 1980-talet. Ho fortel om eit aktivt næringsliv og et godt samarbeid, særlig med legemiddelindustrien. Også samfunnsvitskap og økonomisk vitskap har vore viktige satsingsområde. Det er inga løyndom at både Sverige, Finland og etterkvart også Danmark satsar meir på forsking enn her heime. Og ser vi på statistikk frå OECD finn vi Norge langt ned på lista over best på forsking. Som Mats Benner seier det: Noreg er altså eit annleisland når det gjeld forskingssatsing (s. 6). Bedrifter er lunkne og pengane sit langt inne, rekrutteringa fungerer ikkje og politikken er lite vekta. Dette står i kontrast til dei politiske partia sine pamflettar, der dei alle er opptekne av at forsking skal trappast opp. I eit samstemt kor hevder dei at satsing på forsking er avgjerande for vårt lands framtid. Refrenget er: Det er gjennom forsking vi kan utvikle ny industri, vere med i den internasjonale konkurransen og verte eit betre samfunn. Vi byggjer kunnskapssamfunnet. Røynda er annleis. Mange ser i vantru at den sitjande regjeringa presenterar ei defensiv forskingsmelding. Og leiaren i forskingskomiteen (som også tilhøyrer oposisjonen) legg ikkje skjul på at forskningspolitikk har lite gjennomslagskraft. I dette magasinet har vi intervjua kunnskapsministeren, leiar for forskingskomiteen, forskingsleiar for NIFU STEP og nokre til. Vi prøver å seie noko om status på vår lands forsking, har bladd litt i den nye forskingsmeldinga og spurt om framtida. Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Tiber AS i samarbeid med Gunn Kvalsvik Opplag: 7700 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 11 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 37 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (180 x 240 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,- 1/1 bakside (200 mm x 200 mm) 9 000,- (farge) Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD Tema: Forskning i Norge Aktuelt Forskning for fremtiden nå! 05 Kortsiktige og få satsningsområder 06 Norges første forskningsombud 08 Fortellingen om norsk forskning 10 Forskning skal være kvalitet 14 Dårlig forvaltning av forskere og forskning 16 Student Rekruttering til akademia 20 De unge fremtidsforskerne 22 Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning Juss Midlertidig ansettelse i universitets- og høgskolesektoren TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 Foto: Øivind Haug Enkelt oppgjør etter skade 1. januar 2009 etablerte vi DnB NOR Skadeforsikring med et mål om å bli best der det virkelig gjelder på selve skadeoppgjøret. Hvor god din forsikring egentlig er vet du først når skaden inntreffer. Din forening har i tillegg forhandlet frem våre beste priser. Ring Medlemsrådgiveren valg 2, eller kom innom et av våre bankkontorer for medlemstilbud. Sjekk også din forenings nettside. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Hovedstyret har ordet Forskning for fremtiden nå! Dette nummeret av magasinet Samfunnsviteren er viet til forskning og forskningspolitikk. Samfunnsviterne har satt forskning på dagsorden på mange måter den siste tiden, og på landsmøtet i slutten av oktober er målet å få vedtatt et eget forskningspolitisk dokument. Dessuten foreslår vi å rette spesiell oppmerksomhet mot rekruttering av medlemmer fra universitets- og høgskolesektoren fremover. Regjeringen la tidligere i år frem stortingsmeldingen Klima for forskning. At forskningsmeldingen avstedkom ganske bred offentlig debatt er veldig bra, men hovedgrunnen til debatten var dessverre at forskningsmeldingen er svak på flere områder. Ansvarlig statsråd for meldingen, Tora Aasland, har måttet bruke mye tid på å forklare hvorfor man har forlatt målet om tre prosent av BNP til forskning innen Hovedpoenget hennes har vært at målet ikke egner seg som et konkret mål, men mer er egnet som en langsiktig målsetning. Dessuten mente man angivelig at målet ville være for ambisiøst i forhold til tidshorisonten, altså urealistisk å kunne nå. Politikk handler etter vårt syn mye om visjoner. Når man forlater konkrete målsetninger forlater man på sett og vis også sine visjoner. Derfor mener vi forskningsmeldingen fortjener kritikken den har blitt møtt med på dette punktet. Og hvorfor prosentmål er egnet for bistand og kultur, men uegnet for forskning, forstår vi rett og slett ikke. Vi har også på andre måter fått en uforpliktende forskningsmelding, dessverre. Meldingen har ingen kostnadsoverslag for hvor mye man ønsker å realisere av bevilgninger til forskningsinnsats. Begrunnelsen har vært at finansieringen uansett må tas i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene på Stortinget. Dette er i og for seg riktig, men når den samme regjeringen la frem sin nasjonale transportplan et par måneder før forskningsmeldingen, anslo man hva foreslåtte tiltak ville koste. At dette også har betydning når man så kommer til budsjettbehandlingene er relativt innlysende, og vi mener derfor det er skuffende når forskningsmeldingen ikke inneholder mer konkrete anslag for fremtidig finansiering. Forskning og utviklingsarbeid er grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd. Samtidig er omfattende forskningsinnsats avgjørende for å løse de store problemene i verden, enten det handler om mat og rent vann til en stadig økende befolkning eller om global oppvarming som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. For et par år siden lanserte statsminister Jens Stoltenberg renseteknologi av CO2-utslipp fra store utslippskilder som gass- og kullkraftverk som Norges og vår tids månelanding. Rensing av CO2-utslipp blir helt sikkert avgjørende for å få til kutt, men det som helt klart ville gitt enda større kutt, var å la være å brenne av oljen, gassen eller kullet i utgangspunktet. I løpet av ca. 150 år har menneskene brukt opp om lag halve verdens forekomst av olje, et produkt det har tatt millioner av år og lage. Oljen har vært grunnlaget for mye av den velstandsutvikling man har sett i den vestlige verden, og Norges rikdom er tuftet på utvinning av olje og gass. Men er det spesielt klokt å brenne opp et produkt som vi ikke vil kunne få fatt i igjen, og som har så enormt mange andre anvendelsesområder? Svaret er selvsagt nei, men det er bare gjennom omfattende og langvarig forskningsinnsats vi vil få frem alternativene til dagens forurensende aktivitet. Og det er gjennom tilsvarende forskning vi skal finne de neste anvendelseområdene for hydrokarboner og andre fantastiske naturressurser. Samfunnsviterne krever derfor en langt mer forpliktende forskningspolitikk, der alle fagområder får anledning til å utvikle seg til beste for vår felles fremtid. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 Storebror om norsk forskning: Kortsiktige og få satsningsområder Professor Mats Benner ved det Forskningspolitiska institutet, Lunds universitet, mener at Norge er et annerledesland. Han peker på EU, miljø, olje - og på forskningsmeldingen. Hans råd til Norge er å satse mer på samfunnsforskning i fremtiden. Tekst: Mats Benner Professor, Forskningspolitiska institutet Lunds universitet, Sverige. Når en vurderer Norge fra utsiden ser en et land med en del interessante, kontrastfulle sider. Samtidig som Norge kanskje er det landet i verdenssammenheng som snakker mest samvittighetsfullt rundt miljøspørsmålet, bygger norsk økonomi på utnyttelse av begrensede fossile ressurser. Det ser ikke ut til å være noen veg ut av denne ekstreme avhengigheten av økologiske, og igjen økonomiske næringer. Norge er et smalt og langt land med store regionale variasjoner, samtidig som landets politiske tradisjoner ikke tillater større sosiale eller økonomiske forskjeller. Forholdet mellom sentrum og periferi blir derfor spesielt spent, og det blir ikke mindre komplisert når Norge prøver å tilpasse seg EU. Norge er også, på én og samme tid, internasjonalt og nasjonalistisk. Den internasjonale delen materialiseres gjennom landets åpenhet og nysgjerrighet på verden, som kanskje er større enn i noe annet land. Det globale engasjementet er synlig gjennom en sterk rolle i internasjonalt konfliktløsningsarbeid og i globale forpliktelser, rundt fattigdom, miljø og språk, global helse osv. Samtidig virker det som det norske samfunnet er en anelse lukket og har nok med seg selv, og grobunnen for populisme er ikke dårligere - men snarere bedre - enn i mange andre land. Spenning i forskningsverden Spenningene og motsetningene er synlige også innen forskningsverdenen. Norsk forskning ligger alt i alt på et godt internasjonalt nivå, men det er en verden som preges av store interne variasjoner og med små muligheter til å samle ressursene på noen få steder. Alla måste vara med, som det heter i svensk politisk retorikk. Spenningen mellom elitesatsinger og regionale behov er derfor et gjennomgangstema innenfor forsknings- og universitetspolitikken. For å møte disse motsetningsfulle tendensene, og unngå offentlig schizofreni, trengs flere tiltak som sammenholder. Noe som kan gi bedre innsikt i problemene og utfordringene, og kanskje til og med bidra til å finne en løsning på dem, er å bruke samfunnsvitenskapen. Samfunnsvitenskaplig forskning kan nemlig sette ord på dilemmaer og motsigelser, og kanskje også hjelpe til med å finne en vei ut av dem. Samfunnsvitenskap Når en ser nærmere på hvordan samfunnsvitenskapen har blitt behandlet i Norge, blir man slått av to forhold. På den ene siden er Norge en samfunnsvitenskapelig stormakt. Innenfor en rekke områder, som for eksempel politisk sosiologi, fredsforskning, offentlig administrasjon, makroøkonomi, kjønnsforskning og velferdsforskning, er Norge eksepsjonelt fremtredende, ikke bare relativt sett, men også absolutt. På den andre siden bruker en den samfunnsvitenskapelige kompetansen dårlig. Et konkret bevis på dette fant jeg da jeg satt i et ekspertuvalg i Norges forskningsråd, som skulle evaluere Norges forskningsråds såkalte store programmer (Sats på Forandring). Når Norges forskningsråd skulle ta for seg store samfunnsmessige spørsmål, gjorde de det kun ved bruk av rene teknisk-industrielle termer. I den grad humanistiske og samfunnspolitiske spørsmål overhode ble stilt, ble det Når det gjelder samfunnsvitenskap kunne man gjort mye annerledes: å dra nytte av Norges sterke samfunnsvitenskaplige tradisjon, som kan utnyttes særlig nå når Norge, sammen med resten av verden, står overfor store økonomiske og industrielle utfordringer. Det hadde kunnet bli ett unikt norsk bidrag til kunnskapssamfunnet. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 gjort i liten skala og med lavt ambisjonsnivå. Forskning rundt tema som petroleum og fiskeri ble ikke satt i sammenheng med regionaløkonomi og næringsøkonomi, til tross for at de samfunnsmessige dimensjonene av politikken går rett inn i de tekniske og industrielle områdene. Gammelt nytt Forskningsmeldingen har ingen gode forslag til hvordan norsk samfunnsforskning skal finne tilbake sin sterke og samfunnsbyggende rolle. Meldingen preges i stedet av målet om kontinuitet og stabilitet i den norske politiske kulturen: det er regionale interesser og de tradisjonelle næringenes kortsiktige behov som preger diskusjonen om den norske forskningens vilkår og fremtid. Alt er selvsagt ikke gammelt. Klimaspørsmålet står naturligvis i sentrum for oppmerksomheten. Det gjør også den globale orienteringen av forskning på helse, der den norske forskningen absolutt kan gjøre nytte i et - Norge er et smalt og langt land med store regionale variasjoner, samtidig som landets politiske tradisjoner ikke tillater større sosiale eller økonomiske forskjeller. Forholdet mellom sentrum og periferi blir derfor spesielt spent, og den blir ikke mindre komplisert når Norge prøver å tilpasse seg EU, skriver Mats Brenner. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 globalt sammenvevd kunnskapssystem. En innretning mot offentlig sektors kunnskapsbehov er også påkrevd når nasjonalstatens grenser blir mer uttydelige og nye statlige oppgaver kommer på agendaen. Oppdelingen av temaer (mål på tvers) og satsingsområder (strategiske mål) skaper en rimelig balanse mellom politisk definerte områder og forutsetningen innenfor universitetene. Men for samfunnsvitenskapen er det litt nedslående at så lite blir gjort for å styrke koplingene mellom samfunnsvitenskap og de teknisk-industrielle satsningene. Det handler jo ikke om mangel på resurser og muligheter til å prøve seg på nye forskningspolitiske instrument i Norge, eller å prøve ut nye initiativer. Norge kan bidra Oppsummert kan en si at Norge har fått en ganske rigid og fantasiløs forskningsmelding som er preget av de økonomiske og regionale forholdene som fortsatt preger norsk politikk og forskningspolitikken spesielt. Når det gjelder samfunnsvitenskap kunne man gjort mye annerledes: å dra nytte av Norges sterke samfunnsvitenskaplige tradisjon, som kan utnyttes særlig nå når Norge, sammen med resten av verden, står overfor store økonomiske og industrielle utfordringer. Det hadde kunnet bli ett unikt norsk bidrag til kunnskapssamfunnet. Artikkelen er oversatt av Gunn Kvalsvik. Mats Benner. Foto: Lunds Universitet Om forfatteren: Professor Mats Benner har forskningspolitikk som ett av sine viktigste forskningsområder. Benner forsker på politikk og hvordan implementering av forskning fungerer, både i Sverige og andre land. Norges første forskningsombud Professor Peter Kierulf fra Ullevål universitetssykehus HF er oppnevnt som forskningsombud for tre helseforetak og Universitetet i Oslo. Forskningsombudet skal være et kontaktpunkt for ansatte i saker hvor man mistenker brudd på anerkjente vitenskapelige normer i forbindelse med planlegging, gjennomføring og avslutning av et forskningsprosjekt. Det hender at forskere fusker i faget. Dessverre. Her til lands kjenner vi alle til Sudbø-saken, og går vi til utlandet finnes det en rekke graverende tilfeller. Det er slike historier som gjør at vi for noen måneder siden fikk vårt eget forskningsombud. På Ullevål universitetssykehus websider står det følgende: Forskningsombudet skal bidra til at Ullevåls sykehus` ansvar for håndtering av spørsmål om uredelighet blir ivaretatt på en betryggende måte for alle berørte parter i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn for lov om etikk og redelighet i forskning. Ullevål universitetssykehus har lagt til grunn en vid definisjon av uredelighetsbegrepet. Både alvorlige tilfeller av uredelighet i form av forfalskning, fabrikkering, plagiering, så vel som mindre alvorlige tilfeller, som uberettiget forfatterskap, publiseringsskjevhet (bias) og andre former for brudd på fullstendighetsprinsippet, omfattes av forskningsombudsordningen. Medisin mest utsatt Det er selvsagt interessant å stille seg spørsmålet om ikke andre forskingsområder også burde få sitt ombud. Konsekvensene på kort sikt er kanskje ikke så graverende som ved medisinsk forskning, på lengre sikt vet vi imidlertid at slurv kan bli kostbart. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 HALLO SAMFUNNSVITER Tobias Bade Strøm jobber i Forskningsrådet. Hans hverdag består i å koordinere og å styrke forskning mellom Norge og Asia. - Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg har Cand.mag. fra Universitetet i Bergen med mellomfag i sammenliknende politikk. I graden inngår også utvekslingsopphold i Uppsala, Bordeaux og Washington D.C. I USA tok jeg et semesteremne i amerikansk utenrikspolitikk og hadde utplassering to dager i uka ved den franske ambassaden. Tilslutt tok jeg Master i europeisk politikk ved College of Europe i Brugge. - Hvor jobber du nå? - I Avdeling for globale utfordringer (Divisjon for store satsinger) i Norges forskningsråd, som rådgiver og internasjonal kontaktperson med Asia som ansvarsområde. - Hvorfor havnet du der? - Jeg hadde et halvt års vikariat gjennom Proviko i Forskningsrådet våren 1999 i internasjonal enhet. Etter studieåret i Belgia og seks flotte år med Schengen-saker og internasjonalt politisamarbeid i Kripos var jeg så heldig å få et engasjement i Avdeling for samfunnsvitenskap i Forskningsrådet. Der jobbet jeg hovedsakelig med koordinering og nettverkssamarbeid innenfor norsk og europeisk samfunnsvitenskapelig forskning. Da engasjementet gikk ut søkte jeg jobben i Avdeling for globale utfordringer og har vært der siden mars Hvordan er din arbeidshverdag? - Heldigvis varierende! Noen dager består mest av interne planleggingsmøter og eksterne møter med departementer og andre aktører vi samarbeider med. Andre dager bruker jeg til å skrive rapporter og strategidokumenter. Noe av det viktigste er å opprette og utvikle kontakten med samarbeidspartnere i Norge og i Asia, som Kunnskapsdepartementet, UD og NORAD samt Innovasjon Norges utestasjoner i eksempelvis Tokyo og Beijing. Og ikke minst norske forskningsmiljøer som jobber opp mot Asia ved universiteter, høgskoler, institutter og i næringslivet. - Hva er det mest spennende med ditt virke? - For meg er det følelsen av å gjøre noe helt nytt i og med at det opprinnelig er europaspørsmål jeg egentlig kan. Å jobbe opp mot Asia er også veldig aktuelt da de globale utfordringene helt klart må løses ved hjelp av aktiv deltakelse fra de store landene i Asia - Kina, India og Japan. Så det å kunne være med å koordinere Forskningsrådets og norsk forsknings engasjement for å styrke samarbeidet med asiatiske land innen forskning og teknologi er både en spennende utfordring og en unik mulighet til å knytte nærmere bånd til et kontinent som sannsynligvis bare er i startfasen når det gjelder økonomisk og politisk innflytelse i verden. - Hvorfor valgte du å organisere deg i Samfunnsviterne? - Rett og slett fordi jeg helt fra gymmaset, eller i alle fall mitt første studieår, har følt meg som en samfunnsviter. Med Cand. mag.-grad og Master inneholdende statsvitenskap, kommunikasjon og samfunnsgeografi var valget enkelt. I 2001 var jeg med på å starte lokallag ved Kripos, som naturlig nok var dominert av Politiets Fellesforbund. Det ble mange interessante år som lokallagsleder med gode og intense lokale forhandlinger og møter med ledelsen om medbestemmelse og fagforeningenes posisjon. - Er det mange andre medlemer av Samfunnsviterne der du er? - I Forskningsrådet er det nesten 400 ansatte og kun ca. ti medlemmer av Samfunnsviterne. Det gledelige er at vi er i ferd med å starte et lokallag med et potensiale på rundt 50 medlemmer på et par års sikt.vi ser frem mot å jobbe sammen med Tekna for å få litt mer Akademiker-preg på arbeidsplasssen! - Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? - I 2029 er jeg tilbake i Norge etter å ha jobbet noen år i en internasjonal organisasjon. Ideelt sett har jobben involvert forskningssamarbeid, informasjon og kommunikasjon, og det daglige arbeidsspråket har vært fransk. Et alternativ hadde vært å jobbe for at flere nordmenn synes det er en god idé å samarbeide nærmere med 27+ av våre naboland i vår egen verdensdel ved å sitte rundt bordet når det diskuteres klima- og miljøsaker, sikkerhetspolitikk og hvordan EU best kan samarbeide med andre stormakter om internasjonale spørsmål. Personlig mener jeg at et medlemskap i EU er den beste måten å styrke det nordiske samarbeidet på og samtidig påvirke de store landene i EU til å ta de rette avgjørelsene. Det ville også være en god mulighet til innenfra å se til at den eneste realistiske samarbeidsorganisasjonen i Europa gjør noe med sine demokratiske og organisatoriske mangler og får et ordentlig TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 En glad versjon Fortellingen om norsk forskning I den grad forskningspolitikk debatteres i Norge, tegnes det ofte et trist bilde av utviklingen. Oppfatningen om at vi er et u-land i denne sammenhengen synes å være rådende. Bildet er ikke riktig, sier Magnus Gulbrandsen. Han er forskningsleder for området Forsknings- og innovasjonspolitikk i NIFU STEP og redaktør for tidsskriftet Forskningspolitikk. Tekst: Balder C. Hasvoll Atomforskning Gulbrandsen er opptatt av det som faktisk har fungert godt i Norges forskningspolitikk. Han framhever etterkrigsårene som startperioden for en systematisk forskningspolitikk. - Rett etter andre verdenskrig var nok atomforskning den aller største satsingen. 45 prosent av forskningsbudsjettet ble brukt på militær- og atomforskning. Bare reaktorprosjektet JEEP kostet fem millioner 1945-kroner, som utgjorde en enorm budsjettpost. Forsvarsminister Jens Christian Hauge møtte den gang stor motstand fra professorer ved UiO og NTH, fordi de fryktet at det ikke skulle bli penger igjen til grunnforskning. - Det at Norge i dag fremdeles er blant verdens ti største våpeneksportører, viser at satsingen var vellykket, hevder Gulbrandsen. Men det viktigste er nok avkastningen på andre områder for eksempel den betydningen kompetansen som ble bygget opp under etterkrigssatsingen på atomenergi og forsvarsteknologi, har hatt for olje- og gassindustrien. Mye vil ha mer - I dag har vi ikke nådd målet om at forskningsmidler skal utgjøre tre prosent av BNP, hvor to av dem skal komme fra private kilder, men så har vi jo også et kjempehøyt BNP, sier han. - Ser man på offentlige utgifter eller utgifter per innbygger, bruker vi omtrent like mye penger på forskning som land det er naturlig å sammenligne seg med. De siste 20 årene har antall ansatte ved universiteter og høyskoler blitt mer enn doblet. Vi har postdoksystemet, som ikke var der før. Selv om utviklingen ikke har vær like sterk på alle områder, har det har vært en betydelig realvekst i forskningssatsingen de siste 20 årene, og både forrige og nåværende regjering må sies å ha lagt betydelig vekt på forskningssektoren. - Hvorfor hører vi likevel stadig om hvor elendig det står til med norsk forskning? - Her finnes det mange ulike forklaringer. Det er en tendens til å tenke om forskning som så mange andre områder: Hvorfor brukes det ikke mer når vi har så mye oljepenger? Et annet fenomen er at vekst i seg selv generer nye behov. Jo flere forskere vi får, jo skarpere blir konkurransen blant disse. De viktigste resultatene av forskningsarbeider er jo ofte ideer om hva man skal undersøke videre, noe som gjerne vil kreve ekspansjon av forskningsinnsatsen. Deler av budsjettøkningene er også spist opp av lønnsvekst. Så noe av misnøyen bunner i at man ikke ser at det kommer mer forskning ut av pengene. Vekst i seg sjøl leder altså ikke til tilfredshet, konkluderer Gulbrandsen. Gulbrandsen påpeker at misnøye med forskningspolitikken ikke er noe særnorsk fenomen. - Historiske studier viser at krise innen forskningen er omtalt i over 100 år og i mange land. Når vi så sammenligner oss med andre, må vi huske på at et lite land som Norge ikke kan satse like mye på alle felt. Forskere kan ofte sammenligne med andre land som bruker mer, og fornøyde forskere skriver sjelden avisinnlegg. Norske forskere som har opphold i utlandet, kommer ofte hjem og sier at vi ikke har det så verst her likevel. Og ser vi for eksempel på samfunnsforskning, bruker Norge relativt mer penger på dette enn de fleste andre land. I år brukes det over 40 milliarder kroner på forskning mennesker jobber som forskere. Det er snart flere av dem enn det er bønder og fiskere i landet, men forskningssektoren er nok mer usynlig. Det vil alltid være en kamp om ressursene mellom de ulike sektorene, og kriseretorikken kan gi politisk oppmerksomhet. I en tid med press på offentlige budsjetter og et vell av prisverdige formål for offentlig pengebruk, synes jeg likevel at noen forskeres krav om doblinger og tidoblinger av forskningsbudsjettene vitner om svak bakkekontakt. Samfunnsfagenes betydning - På hvilke områder har norsk forskning en fremtredende posisjon? - Vi hevder oss ofte på de områdene Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 hvor vi har spesielle naturgitte betingelser, som et land med mye fjorder og fjell. På fagfelt som geologi og marine fag har vi sterke tradisjoner, og vi har gode forskningsmiljøer som svarer til viktige industribransjer som metaller og olje og gass. Norges geografi, klima, spredte bosetting og andre forhold har gitt oss enkelte spydspissområder innen f.eks. kommunikasjonsteknologi og automatisering, både militært og sivilt. I tillegg framhever Gulbrandsen toneangivende samfunnsforskere som karakteristisk for den norske modellen. - Særlig arven etter Arbeiderpartiet med Gerhardsen og hans finansminister Brofoss, som trodde på kunnskapsbasert samfunnsplanlegging, har bidratt til en sterk samfunnsforskning i Norge. Her var nok det sosialøkonomiske miljøet svært viktig til å begynne med, det fikk svært gode rammebetingelser og interesserte brukere. Senere har vi som kjent fått tre nobelprisvinnere her. Mange av forskningsinstituttene våre er med på å underbygge organiseringen av offentlig sektor. Instituttene har i lengre perioder hatt gode rammebetingelser, og departementer er interessert i hva de driver med. Det kan med tyngde argumenteres for at denne målrettede bruken av samfunnsforskningen har vært en suksess. Noen undersøkelser fremhever at vi har færre - Historiske studier viser at krise innen forskningen er omtalt i over 100 år og i mange land. Når vi så sammenligner oss med andre, må vi huske på at et lite land som Norge ikke kan satse like mye på alle felt, sier forskningsleder Magnus Gulbrandsen. Foto: Illustrasjonsfoto. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 problemer i offentlig sektor enn mange andre land, med mindre byråkrati og større effektivitet. Gulbrandsen trekker fram arbeidslivsforskeren Einar Thorsrud som et meget godt men kanskje ikke like kjent eksempel på samfunnsforskningens bidrag. Thorsrud eksperimenterte med nye former for arbeidsplassdemokrati og organisering blant annet i Norsk Hydro fra Prosjektet i kunstgjødselfabrikken fikk lite oppmerksomhet i sin samtid, men regnes i dag som helt banebrytende. I Norsk Hydros jubileumsbok er det nevnt som et av de viktigste vendepunktene i selskapets historie. I 1962 fikk Thorsrud jobben med å lede det såkalte Samarbeidsprosjektet LO/N.A.F., et forsknings- og utviklingsprogram for demokratisering av industrielt arbeid, basert på praktisk forsøksvirksomhet i flere produksjonsbedrifter. Prosjektet har høstet stor internasjonal oppmerksomhet. - Thorsruds prosjekter bidro til å videreutvikle den spesielle måten vi driver industri på, sier Gulbrandsen. - Samfunnsforskerne bidro ikke bare til å gjøre endringer i enkeltbedrifter, men til nye lover og paragrafer som f.eks. fastsatte et prinsipp om at ansatte skal høres ved innføring av IKT. Det har nok bidratt til en vellykket automatisering i Norge, fordi det i mindre grad ble oppfattet som en trussel. Thorsruds betydelige praktiske resultater og internasjonale anerkjennelse var likevel ikke nok til å vinne respekt i norsk akademia, hvor han ble både kritisert, motarbeidet og ignorert. - Selve strukturen i systemet er viktig. Hvordan er samarbeid og arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, bedrifter og sykehus? I store deler av forskningssektoren er det andre mål enn god forskning som står sentralt, slik som distriktspolitikk, sektorutvikling og velferd. Forskningen har aldri vært viktig i seg selv i Norge, men alltid vært styrt av andre mål og underlagt enkeltdepartementer. Men så stor som sektoren er blitt nå, er det kanskje et større behov for å løfte opp forskningspolitikken enn tidligere. Kan vi få bedre forskning av å tenke på forskning som en helhet, og koordinere innsatsen bedre og få mer ut av pengene? - Når det gjelder pengebruk, må vi også se på hvordan de enkelte enhetene prioriterer, mener Gulbrandsen. - For eksempel har Universitetet i Oslos budsjett blitt mer enn tredoblet de siste ti årene. Da bør vi i større grad spørre oss om universitetet evner å bruke alle pengene på riktig måte, ved å sluse dem inn i god forskning og stimulere sine ansatte til å gjøre god forskning. Det kan være vanskelig å gjøre endringer i universitetene. Men vi vil ikke løse alle problemer ved å sprøyte inn dobbelt så mye penger. Nyttig med nyttetenking I tillegg til for lite penger, er en annen vanlig kritikk mot norsk forskningspolitikk at den er for nytteorientert, og for lite opptatt av god og nyskapende grunnforskning. Heller ikke her vil Gulbrandsen være med på å svartmale. og en forsker til Karl Johan, og stilte forbipasserende spørsmålet: Hvem ville du gitt en ekstra milliard til? En forsker som kun snakker om forskning for forskningens egen skyld vil ikke komme heldig ut. Det ville være bra for både forskningen og samfunnet om man tydeliggjorde båndene mellom forskningen og samfunnsutviklingen. Likevel ligger det en stor utfordring her når mye av forskningens nytte er svært langsiktig og indirekte. Men det viktigste poenget er likevel at det ikke er noen motsetning mellom god grunnforskning og nytteforskning. Miljøer som kombinerer grunnforskning med anvendte aktiviteter, gjør det best, det finnes det mye empiri på. De siste årenes økte fokus på nytteverdi og ekstern finansiering har skjedd parallelt med et fokus på bedre forskning, ikke minst innenfor samfunnsfagene. I dag arbeider man langt mer i grupper enn tidligere, og man utsetter sin forskning for fagfellekritikk gjennom internasjonal publisering. Da er det kanskje den middelmådige forskningen som får problemer den som verken er viktig i internasjonal målestokk eller har noen særlig nytteverdi, hevder Gulbrandsen. Gulbrandsen tror også at mange forskere ønsker at forskningen deres Magnus Gulbrandsen Penger er ikke alt Gulbrandsen savner argumenter som ikke kun dreier seg om penger i forskningsdebattene. Hva får man ut av pengene man faktisk har og hvordan skal forskningen organiseres? - I et moderne demokrati vil det være politisk umulig å fjerne nytte som argument. La oss som et tankeeksperiment se for oss at vi tok med en skolelærer, en som starter en liten bedrift, en sykepleier Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

EU-forskningen smaker den mer enn den koster?

EU-forskningen smaker den mer enn den koster? EU-forskningen smaker den mer enn den koster? Av statsråd Tora Aasland ved NHO-konferanse om EU-forskning 25. mars 2010 Kjære alle sammen, La meg først av alt takke for invitasjonen. Forskningssamarbeidet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Forskningspolitikk Forskningsformidling

Forskningspolitikk Forskningsformidling Innledning Akademiet for yngre forskere sitt arbeidsprogram for 2016 er utviklet for å realisere formålsparagrafen. Akademiet har som formål: a. å være en tverrfaglig møteplass for yngre forskere; b. å

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer