ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Ignagard Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 11/12 PS 12/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING, SAKLISTE OG MØTEREFERAT FRA MØTE SAMHANDLINGSREFORMEN - UTSETTELSE AV SAK OMHANDLENDE FOREBYGGING OG FRISKLIV - FUN BEHANDLING PS 13/12 BRUKERBETALING HELSE OG OMSORGSAVDELINGEN FUN BEHANDLING PS 14/12 RS HØRING - FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR - FUN BEHANDLING REFERATSAKER REFERATSAKER EVENTUELT Enebakk, 9. mai 2012 Tove Britt Henriksen leder Side 2

3 Side 3

4 PS 11/12 Godkjenning av innkalling, sakliste og møtereferat fra møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/909 Arkivkode: G00 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Samhandlingsreformen - utsettelse av sak omhandlende forebygging og friskliv - FUN behandling Ikke vedlagte dokumenter: Prosjektbeskrivelse Samhandlingsreformen i Follo Søknad midler til Friskliv i Enebakk kommune Vedlagte dokumenter: Prosjektdirektiv Friskliv i Follo : INNSTILLING: Utsettelse av sak omhandlende forebygging og friskliv tas til etterretning. SAKSUTREDNING: Sammendrag Grunnet det interkommunale prosjektarbeidet som gjennomføres i Follo, samt de uavklarte forhold omhandlende økonomiske prosjektmidler i Enebakk kommune, utsettes bestilte sak omhandlende forebygging og friskliv til høsten Bakgrunn I kommunestyremøte , sak 118/11 pkt 23 ble det vedtatt følgende: Bestilling av sak: Rådmannen bes legge frem en sak om forberedelser forebygging og friskliv omtalt i samhandlingsreformen. Herunder samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner, helsestasjon for eldre etc. Første halvår Saksopplysninger Enebakk kommune er deltaker i prosjekt Samhandlingsreformen i Follo. Et delprosjekt i dette prosjektet tar for seg friskliv og forebygging (se vedlagte mandat). Prosjektet skal levere sin innstilling innen utgangen av mai Enebakk kommune har via interne endringsprosesser frigjort en delstilling til frisklivskoordinator for å ivareta arbeidet inn i Follo samt for å igangsette arbeidet i Enebakk kommune. Dette arbeidet startet opp 1. april 2012 (se utvalgssak 9/12). I tillegg til dette har Enebakk kommune søkt midler fra sentralt hold til Friskliv både til eldre via Rehabiliteringstjenesten, og til barn og unge via Helsetjeneste barn og unge. Utfallet av disse søknadene er pr dags dato ikke kjent. Side 5

6 Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at det arbeidet som er initiert og igangsatt i Follo er en viktig premiss inn mot det forebyggende arbeidet i Enebakk kommune. Samtidig er utfallet av søknadsprosessen om prosjektmidler ikke avklart, og vil kunne ha betydning for kommunens videre satsing. Med ovennevnte som utgangspunkt anbefaler rådmannen derfor at sak omhandlende friskliv og forebygging utsettes inntil supplerende opplysninger foreligger. Rådmannen fremmer følgende innstillling til HOS-utvalget og kommunestyret: Utsettelse av sak omhandlende forebygging og friskliv tas til etterretning. Side 6

7 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Fra Prosjekteier: Kontaktperson: E-postadresse: Prosjektstart: Prosjektgruppa Follorådet Navn på prosjektet: Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Ingvild Belck-Olsen Ingvild.belck-olsen@ski.kommune.no Prosjektslutt: 31. mai 2012 Overordnede føringer/strategier: St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Meld. St.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan , Prop. 91 L ( ) Helse- og omsorgstjenesteloven Veileder Friskliv Prioriteringskriterier for delprosjektet Interkommunalt samarbeid Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak Læring og mestring Bakgrunn for prosjektet Hensikt med prosjektet Prosjektet samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt høsten 2009 for å jobbe med forslag til hvordan Follokommunene skal møte utfordringene samhandlingsreformen introduserer. Også Ahus deltar i prosjektet. Reformens mål er bedre samhandling mellom kommune og sykehus for helhet for pasientene. Flere helse- og omsorgsoppgaver skal ivaretas i kommunene. Innsatsen for å forebygge og begrense sykdom skal øke. Høsten 2011 ble det vedtatt å utrede etablering av lokalmedisinsk senter i Follo for å løse kompetansekrevende helse- og omsorgsoppgaver. Dette vil si oppgaver den enkelte kommune vil ha nytte av å løse sammen med andre kommuner, da særlig knyttet til kompetanse, rekruttering og robusthet. Etablering av lokalmedisinsk senter må ses uavhengig av fysisk lokalisering i regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket. Utrede etablering av lokalmedisinsk senter med tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold med satsing på forebygging, læring og mestring. Beskrivelse av prosjektet. Hvilke resultater skal prosjektet gi. (resultatmål) Prosjektet er knyttet opp mot følgende strategier og handlingsplaner Beskrivelse av forventet effekt av prosjektet, både kvantitative og kvalitative (bare utredn.fasen?) 1. Utrede og anbefale interkommunale frisklivstiltak i (tilknytnings til) lokalmedisinsk senter 2. Utrede grenseoppgang mellom spesialisthelsetjenestens og kommunenes ansvar og anbefale interkommunale lærings- og mestringsfunksjoner i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter 3. Foreslå følgeforskning av delprosjektet Delrapport per og prosjektplan Samhandlingsreformen i Follo For pasienten: økt egenmestring For ansatte: jobbe forebyggende For kommunene: kostnadsøkonomisk og bærekraftig Side 7

8 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Hva er gjort tidligere av lignende arbeid Friskvernklinikken, Asker Lærings- og mestringssentre Beskrivelse av prosjektrisiko (mulige årsaker til at prosjektet ikke lykkes) Anslått ressursbehov (antall og stillingsbrøk) Avgrensning hva prosjektet ikke skal omfatte Lykkes med interkommunalt samarbeid Prioritering av ressurser i kommunene, herunder tid 1 delprosjektleder i 20 % stilling Arbeidsgruppe ca. 7 personer, ca. 1-2 halvdagsmøter per måned, samt arbeid mellom møtene Det legges opp til samarbeidsmøter mellom delprosjektlederne Konsekvenser hvis prosjektet ikke gjennomføres Manglende satsing på forebygging vil gjøre at kommunene ikke klarer å møte den demografiske utviklingen på en bærekraftig måte. Finansiering Hovedprosjektet finansieres med hhv statlige prosjektmidler og egenfinansiering fra kommunene og Ahus ved deltakelse i arbeidsgrupper Er prosjektet avhengig av andre prosjekt/ har andre avhengigheter spesifiser Satsing på frisklivssentraler og ansettelse av Frisklivskoordinatorer i den enkelte Follo-kommune Milepælsplan Oversikt over den enkelte Follo-kommunes satsing på Frisklivsordningen og lærings- og mestringstiltak Mars 2012 Anbefaling om frisklivstiltak i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter April 2012 Anbefaling om lærings- og mestringsfunksjoner i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Mai 2012 Anbefaling om følgeforskning av tiltaket Mai 2012 Sluttrapport Mai 2012 Arbeidsgruppe Side 8

9 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Delprosjekt 4 Friskliv Dato: 6. januar 2012 Folkehelserådgiver Frisklivskoordinator Fysioterapeut/ergo/sykepleier Fastlege NAV Lærings- og mestringskompetanse Forskningskompetanse Delprosjektleder Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (kommune) Medlem (UMB el Ahus) Medlem, brukerrepr. Anbefalt av leder: Dato: Navn: Anbefalt av prosjekteier: Dato: Navn: Side 9

10 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/304 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Brukerbetaling helse og omsorgsavdelingen FUN behandling Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen INNSTILLING: 1. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er tilfreds med at dagens satser for brukerbetaling innenfor helse og omsorg videreføres i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har ikke merknader til at egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem følger statens øvre grense. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen er av den oppfatning at dagens satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg bør videreføres inn i Betalingssats for korttidsopphold i sykehjem følger statens øvre grense. Denne fastsettes i statsbudsjettet i desember. Betalingssats for korttidsopphold i Enebakk kommune endres fra Bakgrunn Endring i betalingssatser skal vedtas spesielt av kommunestyret i forkant av budsjettbehandlingen. Saksopplysninger Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen klima eller miljømessige konsekvenser. Økonomiske forhold Staten fastsetter øvre grense for egenbetaling for korttidsopphold i sykehjem i forbindelse med statsbudsjettet. Ny maksimal betalingssats blir kjent for kommunene etter at budsjettet for neste år er vedtatt. Som for 2012 settes betalingssatsen for korttidsopphold i Enebakk kommune lik statens til en hver tid øvre grense. Øvre grense for egenbetaling ved korttidsopphold er for tiden 129 kroner pr døgn. Driftskostnadene for en sykehjemsplass for somatisk syke i Enebakk var i gjennomsnitt kroner pr døgn i 2011, korrigert for sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. For skjermet enhet var tilsvarende driftskostnad pr døgn kr Kapitalkostnader og avskrivninger er ikke medregnet. Inntektene fra egenbetalinger kommer til fradrag. Side 10

11 Det foreslås ingen andre endringer i brukerbetalinger innen helse- og omsorgstjenestene for Alternative løsninger Det foreslås ingen alternative løsninger. Vurderinger og begrunnelse Kommunens sats for brukerbetaling ved korttidsopphold i sykehjem bør til enhver tid være lik statens maksimalsats. Dette begrunnes ved at satsen er forholdsvis lav i forhold til kostnadene for kommunen. Brukerbetaling for korttidsopphold i sykehjem endres fra dersom statens øvre grense økes. Rådmannen fremmer følgende innstilling til HOS-utvalget, formannskapet og kommunestyret: 1. Gjeldende satser for brukerbetaling innenfor Helse- og omsorg videreføres i Satser for egenbetaling ved korttidsopphold på sykehjem settes lik statens øvre grense gjeldende fra Nye satser tas i bruk fra Side 11

12 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/303 Arkivkode: 122 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Høring - Forslag til planprogram regional plan for handel, service og senterstruktur - FUN behandling Dokumenter som er vedlagt: Høringsbrev av Forslag til planprogram INNSTILLING: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne anmoder om at det i høringsuttalelse fra Enebakk kommune til planprogrammet legges vekt på at representanter fra brukergrupper for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas med i aktuelle grupper i videre planprosess. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at det i Enebakk kommunes uttalelse til planprogrammet legges vekt på at representanter fra brukergruppene for eldre mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas med i aktuelle grupper i videre planprosess. Bakgrunn Høringsbrev av , hvor Akershus fylkeskommune anmoder om uttalelse til forslag til planprogram. Saksopplysninger Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Den nye planen skal være styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv og skal erstatte fylkesdelplan fra Planen skal dessuten samordnes og koordineres med arbeidet om en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides eget planprogram som skal klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Fylkesutvalget har sluttet seg til forslag til planprogram, jfr.vedlegg. Det bes om tilbakemelding fra høringsinstansene spesielt på følgende pkt.: Forslag til formål med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus? Forslag til innhold og tematiske avgrensninger i planen Side 12

13 Utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlag hva vet vi, hva mangler vi kunnskap om? Forslag til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Ordføreren har anmodet om at forslag til planprogram behandles i aktuelle utvalg og kommunestyret, men også forankres i Eldrerådet og Råd for menensker med nedsatt funksjonsevne. Plan, prosess og medvirkning framgår i planprogrammets pkt. 4, side 12.. Vurderinger og begrunnelse Det anbefales at rådene uttaler seg om siste strekpunkt i ovenstående opplisting. Det antas at sak til aktuelle utvalg og kommunestyret går dypere inn i de øvrige strekpunkt ut fra bl.a. plan- og arealmessige forhold. Det foreslås at Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gir innspill om at det i høringsuttalelse fra Enebakk kommune legges vekt på at representanter fra disse brukergruppene bør tas med i aktuelle grupper i videre planprosess. Side 13

14 AKERSHUS fylkeskommune SENTRALADMINISTRASJONEN Enebakk kommune Prestegardsv ENEBAKK Var saksbehandler Jon Moxnes Steineke Var dato Telefon Deres dato Deres referanse Var referanse (oppgis ved svar) 2011/ /39387/2012 EMNE 026 Fors lag til planprogram regional plan for handel, service og senterstruktur pa hexing Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur fra Den nye regionale planen skal vxre et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og nwringsliv. Hensikten med planen er a styrke utviklingen av byer, tettsteder og sentrumsomrader i Akershus. Arbeidet med a starte et eget regionalt planarbeid for handel, service og senterstruktur, som skal erstatte fylkesdelplanen fra 2001, skal samordnes og koordineres med arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Dette fordi problemstillingene som skal vurderes og avveies henger noye sammen. Dette vil spesielt gjelde tema knyttet til senterstruktur, hvor den regionale planen for areal og transport vil vxre premissgiver. Det var opprinnelig tenkt at handel, service og senterstruktur skulle inngá i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Oslo kommune har en egen kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002), som det for oyeblikket ikke er behov for A rullere. Under arbeidet med planprogrammet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble det derfor avklart at rulleringen av Akershus fylkesdelplan skal folges opp i en egen regional planprosess som kun omfatter Akershus. I forbindelse med oppstarten av dette planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogxammet er A klargjore rammene for det pafolgende planarbeidet. Et forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 19. mars Fylkesutvalget sluttet seg til forslaget til planprogram, og vedtok A sende det pa horing. Forslaget til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur angir formal og rammer for planarbeidet, en avgrensing av innholdet i planarbeidet i forhold til gjeldende relevante regionale planer og strategier, Postadresse Besoksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO Side 14

15 en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige utrednings-/analysetema, mulige opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet, og framdriften i den regionale planprosessen Vi ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, men ber swrlig om tilbakemeldinger pa forslaget til formal med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus? forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen. utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? forslaget til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hort? Forslaget til planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmeside for regional planlegging htt :// ionalutviklin re ional%20 lanle in ). Horingsfristen er satt til ti uker. Merknader til forslaget til planprogam sendes skriftlig innen 1. juli 2012 til Akershus fylkeskommune v/avd. for plan, nxring og miljo Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Merknader til forslaget til planprogram kan ogsa sendes elektronisk innen 1. juli 2012 til postmottak@akershus-fk.no Med vennlig hilsen Oyvind Michelsen fylkesdirektor avdeling for plan, nwring og miljo Dokumentet er elektronisk godkjent. Jon Moxnes Steineke radgiver Vedlegg: Forslag til planprogram - regional plan for handel, service og senterstruktur Side 2 15

16 Regional plan for handel, service og senterstruktur Forslag til planprogram 1 Side 16

17 Bilder: Kjørbokrysset/Sandvika Storsenter Drøbak torg 2 Side 17

18 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Formål Rammer for planarbeidet Eksisterende planer og føringer Nasjonale rammebetingelser Regionale og lokale rammebetingelser Erfaringene med gjeldende fylkesdelplan Tema for planarbeidet Offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel) Senterstruktur Plan, prosess og medvirkning Organiseringen av planarbeidet Styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe Referansegruppe Tematiske arbeidsgrupper Regionale dialogmøter Medvirkning og formidling i planarbeidet Offentlig medvirkning Framdrift Handlingsprogram: revisjon, rapportering og oppfølging av den regionale planen 14 3 Side 18

19 4 Side 19

20 1. Innledning Forslag til planprogram for en regional plan er et dokument som beskriver hvordan en regional plan skal utarbeides i dette tilfellet regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus. Planprogrammet gjør rede for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre interessenter skal få anledning til å komme med innspill underveis. I det regionale planarbeidet tas det som utgangspunkt at den regionale planen skal ha et operativt tidsperspektiv på minst ti år. Del 1 i forslaget til planprogram beskriver bakgrunnen for og formålet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Del 2 redegjør for rammene for planarbeidet i form av nasjonale og regionale planer, planretningslinjer og andre føringer. I del 3 beskrives sentrale plantema. Her løftes også fram hvilke utredningsoppgaver og -behov som må dekkes for å ha et robust kunnskapsgrunnlag ved innledningen av planarbeidet. Del 4 redegjør for opplegget for planprosessen og ekstern medvirkning i det forestående planarbeidet, mens prinsippene for revisjon, rapportering og oppfølging av den regionale planen blir introdusert i del Bakgrunn Arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur er en oppfølging av den regionale planstrategien for Akershus , som ble vedtatt våren Planstrategien har avdekket at det er et politisk ønske om å sette økt fokus på sammenhengen mellom arealplanlegging og transportbehov i den regionale planleggingen. Det skal legges særlig vekt på fortetting i tettstedene, og tettstedsutviklingen skal prioriteres ved å styrke lokal utvikling av arbeidsplasser. Fylkeskommunen har dokumentert sine overordnede, langsiktige ambisjoner for et slikt arbeid i den regionale planstrategien som er vedtatt for perioden I høringssvarene til forslaget til regional planstrategi kom det entydige signaler fra høringsinstansene om at det er behov for en nærmere drøfting av den store betydningen lokalisering av arbeidsintensive bedrifter og handel har for både tettstedsutviklingen, transportbehov og reisemiddelvalg, særlig i lys av et presserende behov for å rullere Akershus gjeldende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur fra Arbeidet med å starte et eget regionalt planarbeid for handel, service og senterstruktur, som skal erstatte fylkesdelplanen fra 2001, skal sees i sammenheng og koordineres med plansamarbeidet i Oslo og Akershus om å utarbeide en regional plan for areal og transport i de to fylkene. Det var opprinnelig tenkt at det skulle utarbeides felles prinsipper for lokalisering av varehandel basert på den senterstruktur for Oslo og Akershus som skal defineres gjennom dette plansamarbeidet. I arbeidet med planprogrammet for regional plan for areal og transport ble det imidlertid avklart at rulleringen av Akershus fylkesdelplan skulle følges opp i en egen regional plan som kun omfatter Akershus. Dette gjør at Akershus kan revidere de gjeldende bestemmelsene i fylket for lokalisering av kjøpesentre og ulike former for privat og offentlig tjenesteyting mest mulig effektivt. Samtidig er det svært viktig at planprosessene knyttet til de to regionale planene blir samordnet og koordinert. 5 Side 20

21 1.2 Formål En regional plan for handel, service og senterstruktur er et regionalt styringsinstrument. Prinsippene, bestemmelsene og retningslinjene som skal utarbeides i planarbeidet skal balansere mange ulike styringsutfordringer. Det skal tas hensyn til kommunalt selvstyre, likebehandling av aktører, konkurranse og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Planen skal ha som formål å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer robust og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Dette formålet er sammenfallende med målsettingene for gjeldende fylkesdelplan (2001) og de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre (2008). Det legges opp til at det tas hensyn til særlige delregionale ulikheter og utfordringer i Akershus i planprosessen. 2. Rammer for planarbeidet Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger ulike rammer for utformingen av en regional plan. Avsnittet gir en kort presentasjon av rammer, føringer og satsingsområder på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som legger føringer for arbeidet med en regional plan for Akershus. 2.1 Eksisterende planer og føringer Nasjonale rammebetingelser Departementenes viktigste sentrale føringer med relevans for varehandel og senterutvikling framkommer i: Plan- og bygningsloven (2009), St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen, St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder, St meld nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (juni 2011) går det fram at regjeringen forventer at kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det er utarbeidet rikspolitiske planretningslinjer for ulike tema, deriblant samordnet areal- og transportplanlegging. I denne heter det at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med 6 Side 21

22 miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene anviser på sin side at fylkeskommunen skal legge til grunn for den regionale planleggingen at kommunene skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser i sin kommuneplanlegging. Fylkeskommunene kan gjennom arealplanleggingen påvirke transportomfang og transportmiddelfordeling, og bygge opp under kollektivtransporten. Miljøverndepartementet har også lagt sentrale føringer i sin forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre fra 1. juli Disse innebærer en innskjerping av retningslinjene slik de ble praktisert under den norske kjøpesenterstoppen. Forskriften gjelder i inntil ti år, eller inntil den avløses av en regional planbestemmelse. Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen inneholder ikke noen definisjon av begrepet plasskrevende varer, og omdefinerer kjøpesenterbegrepet til også å omfatte handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område, som for eksempel en handelspark, om kjøpesenterbegrepet ikke allerede er definert i godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner Regionale og lokale rammebetingelser Den gjeldende fylkesdelplanen for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) setter som mål at «samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21». Det generelle målet for utviklingen er at det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Det legges i fylkesdelplanen vekt på at Utbyggingsmønster, areal- og transportplanlegging i Akershus skal være samfunns- og arealøkonomisk og bidra til redusert transportomfang og økt kollektivandel, Tettstedene i Akershus skal ha næringsvirksomhet og god offentlig og privat service. Det finnes også andre regionale planer og utviklingsstrategier som berører temaene i en regional plan. Blant disse kan nevnes Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike , Gardermoen 2040: strategisk utviklingsplan for Gardermoen Samferdselsplan for Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (under utarbeidelse) Oslos Kommuneplan 2013 (under utarbeidelse) Planprogrammet for regional plan areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i mars Dette arbeidet vil legge føringer for arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur. I dette arbeidet er det skissert tre alternative modeller for utbyggingsmønster: Videreutvikle dagens kommuneplaner, Konsentrert utvikling av byer og Fortetting i mange knutepunkter. Disse modellene skal konkretiseres, og det skal gjennomføres delanalyser. Modellene skal drøftes med regionene og kommunene før det utarbeides et planforslag med konsekvensutredning for areal og transport for Oslo og Akershus. De tematiske 7 Side 22

23 analysene knyttet til senterstruktur som skal gjennomføres som del av arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur må samordnes med dette arbeidet. Utover areal og transport har Oslo og Akershus mange sammenfallende utfordringer knyttet til utformingen av en velfungerende hovedstadsregion, hvor befolkningsveksten er en felles hovedutfordring. Oslos kommuneplan 2013 skal vurdere tre byplangrep korridorbyen, ringbanebyen og herlighetsbyen. Det er den regionale korridorbyen som i høyeste grad vil angå Akershus og Oslos omegnskommuner. De tematiske analysene knyttet til korridorbyen vil være viktige underlag også for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus. Den regionale planen skal forankres ikke bare mot byutviklingen i Oslo, men også mot Akershuskommunene og deres utviklingsstrategier. Oslo har en egen kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002). I Akershus er det bare en av kommunene som har en egen, tilsvarende kommunedelplan for handel, service og senterstruktur (Lørenskog; 2003). For de øvrige kommunene er det i større eller mindre grad inntatt bestemmelser for varehandel og servicefunksjoner i kommuneplanene. Systematisk erfaringsutveksling kan også bidra til å legge premisser for lokal og regional planlegging. Framtidens byer er et samarbeidsprogram ( ) mellom de ti mest folkerike kommunene i Norge og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bærum er blant de kommunene som deltar i dette samarbeidet. Innenfor satsingsområdet arealbruk og transport rettes søkelyset blant annet mot samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet. 2.2 Erfaringene med gjeldende fylkesdelplan Bestemmelsene som er inntatt i kommuneplanene i Akershus er i mange tilfeller henvisninger til ulike planretningslinjer som er angitt i gjeldende fylkesdelplan. Erfaringene med ulike styringsbegreper er varierende. Noen sentrale begreper har vist seg å ha et uklart meningsinnhold, med rom for ulike fortolkninger: Definisjonen av kollektivtilgjengelighet I retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting går det fram at regionsentre og lokalsentre skal/bør ha god kollektivtilgjengelighet. Dette relative begrepet er ikke nærmere presisert. Graderingen god er ikke tilstrekkelig presis. Definisjonen av avstand I retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting går det fram at nærområdet til et lokalsenter i utgangspunktet skal være innenfor en avstand av 3 kilometer fra sentrum. Det framgår ikke uten videre om sentrum er soneavgrenset eller punktfestet. Ei heller er det klart om avstanden skal relateres til gangavstand på bakken (langs veinettet), eller i luftlinje. Definisjonen av plasskrevende varegrupper Plasskrevende varer defineres som salg av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/ 8 Side 23

24 hagesentre. Erfaringene med anvendelsen av denne definisjonen tilsier at handelsvirksomheter bruker varegrupper strategisk (gjennom bransjeglidning ) for kunne etablere handelsvirksomhet på lokaliteter i randsonen til by- og tettstedssentrene, gjerne med god eksponering mot hovedtrafikkårene. De kartfestede avgrensningene av sentrumsområdene for store og mellomstore sentre og kommunesentre er siden 2003 ikke oppdatert i tråd med arealdelen i de nye kommuneplanene som har kommet til etter Erfaringene med anvendelsen av disse ulike planretningslinjene som styringsverktøy er likeledes varierende: Retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting Retningslinjene avgrenser nærområdet for lokalsentre til i utgangspunktet å være innenfor en avstand av tre kilometer. Dette gir rom for fortolkninger når kundegrunnlaget for lokalsentre skal vurderes. Retningslinjene har vist seg uklare med hensyn til etablering av handel med varegrupper som er plasskrevende i nærområdene til sentrene. Retningslinjene for etablering og utvidelse av kjøpesentre Retningslinjene retter seg særskilt mot kjøpesentre med en størrelse > 3000 m 2, uten at det framgår om denne begrensningen gjelder samlet bruksareal eller salgsareal. Retningslinjene for etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Av retningslinjene framgår det at salg av plasskrevende varer fortrinnsvis bør ligge i randsonen til et stort eller mellomstort senter. Randsoneavgrensningen er upresis som styringsverktøy. Retningslinjene er ikke tilstrekkelig presis i angivelsen av hva slags trafikksikkerhets- og tilgjengelighetsvurderinger som skal ligge til grunn for hvor og når slike etableringer kan være aktuelle. Et av temaene for planarbeidet vil være å utdype erfaringene med fylkesdelplanen, for å forbedre den regionale planen ytterligere. 3. Tema for planarbeidet Utviklingen av en robust senter- og sentrumsstruktur dreier seg om mye mer enn bare èn næring (varehandel) også andre former for privat, forretningsmessig og offentlig tjenesteyting må ha innpass for å oppnå en bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Nedenfor følger en gjennomgang av sentrale vurderinger som planarbeidet vil bygge på. Samtidig gis det en presentasjon av opplegget for innsamling av statistikk, markedsundersøkelser og andre tematiske analyser som vil utgjøre et nødvendig og relevant underlag for planarbeidet. Transportøkonomisk Institutt har i en rapport om prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer (TØI-rapport 1016/ 2009), pekt på ulike generelle utfordringer og behov for underlagsdokumentasjon i slike planer. Det etterlyses 9 Side 24

25 spesielt bedre kunnskap om virkninger av ulike tiltak. Miljøverndepartementet har hatt fokus på restriksjoner, men lite på virkningene av restriksjonene. TØI påpeker også at det bør utarbeides analyser der en vurderer eksisterende og fremtidig etterspørsel etter arealer for handel. Dette forutsetter markedsfaglig kompetanse og ikke minst økonomisk kompetanse innen varehandelsfaget. Fremtidig etterspørsel er sterkt sammenhengende med økonomisk situasjon, forbrukssituasjonen og muligens også miljømessige krav på noe lenger sikt. TØI anbefaler generelt at det knyttes til normer for tilgjengelighet med ulike transportformer og det transportbehov som oppstår. Det har vært tradisjon for et sterkt fokus på transportutfordringene knyttet til handel, uten at verken empiri eller modellbruk har brakt kunnskap om dette området nevneverdig frem. I Oslo og Akershus er det særlig behov for kunnskap om En utdyping av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (jfr. del 2.2 foran). Etterspørselen etter arealer for handel og service. Her kan etableringen av en felles modell for lokale og regionale handelsanalyser, jfr. pilotarbeidet i Asker og Bærum , inngå. Prinsipper for sentrumssoneavgrensning og oppdatering av sentrumssoneavgrensninger. Skal kartavgrensninger anvendes i den regionale planen, må de kunne revideres som del av oppfølgingen av den regionale planens handlingsprogram. Gjeldende planer/delplaner for handel, service og senterstruktur i tilgrensende fylker og kommuner. Avgrensninger/definisjoner av ulike handelsbegreper som anvendes i kommuneplanene i Akershus, samt i planer/delplaner i tilgrensende kommuner og fylker. Avgrensningen av nye handelsomland for ulike sentertyper (lokale og regionale; innenfor/utenfor Oslo tettsted). Avgrensninger/definisjoner av ulike lokaliteters/knutepunkts kollektivtilgjengelighet. Prinsippene for lokal parkeringspolitikk i de ulike kommunene/delregionene. 3.1 Offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel) Utredningsbehov kan deretter være knyttet til nødvendigheten av å utvikle egne regionale planbestemmelser eller planretningslinjer for Lokalisering av ulike besøksintensive virksomheter (skoler, arbeidsplasser, idrettsanlegg, kjøpesentre, offentlige tjenesteytere), Ulike former for restriksjoner ved etablering av ny besøksintensiv virksomhet i og utenfor sentrumsområder, Dokumentasjon ved dimensjonering av næringsvirksomhet (handelsanalyser). Analysene skal vurdere eksisterende og framtidig etterspørsel etter arealer for detaljhandel, styrker og svakheter ved dagens tilbud samt framstille forslag til hvordan framtidens utfordringer kan møtes, Etablering av strategiske avlastningsplasser utenfor senterområder for besøksintensiv offentlig og privat tjenesteyting (transport, logistikk, varehandel) 10 Side 25

26 Erfaringer med handelsanalyser i det pågående prosjektet Framtidens byer ( ) viser at handelsanalyser kan være nyttige om kommuneplaner eller liknende strategiske dokumenter definerer klare målsettinger for handelsutviklingen, og angir hvordan utviklingen skal foregå. Når det mangler slike klare næringsstrategiske målsettinger har handelsanalyser mindre for seg. 3.2 Senterstruktur Tydelige tettsteder som kan tilby attraktive senterområder, et bredt utvalg av offentlig og privat tjenesteyting og gode fysiske stedskvaliteter regnes normalt som en styrke i konkurransen om næringsetableringer og økt bosetting. Det er nødvendig med en oppdatert vurdering av hva det enkelte tettsteds funksjoner innebærer i forhold til sitt næromland, og hvordan den enkelte delregionen som helhet kan dra nytte av at ulike tettsteder klargjør sin posisjon i senterhierarkiet. Dette må skje i samråd med plansamarbeidet om en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som vil være en premissgiver. Følgende utredninger bør skje i et samarbeid mellom de to regionale planoppgavene: Det utføres en vurdering av utvalgte sentres delregionale posisjon ut fra kriterier som befolkningsmengde/-tetthet, offentlig og privat tjenestetilbud, kulturtilbud, lokal og regional tilgjengelighet med ulike reisemidler. Vurderingen kan ligge til grunn for re-etableringen av en regional senterstruktur. Strategien for utvikling og rollefordelingen mellom de ulike sentrene (regionsentre, kommunesentre, lokalsentre) i Akershus revideres. Den skal sette felles, regionale mål for ønsket senter- og tettstedsutviklingen i regionen, og skal definere ansvarsfordelinger og nødvendige virkemidler for at den nye senterstrategien skal kunne gjennomføres og styres. I den regionale planen for handel, service og senterstruktur skal i første omgang bare rollen til ulike sentertyper beskrives. En konkret utpeking av bestemte sentre etter sentertype vil først skje når den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus foreligger. Det gjennomføres en analyse av dynamikken mellom de mest sentrale delregionale sentrene på mellomlang sikt. I analysen skal det undersøkes på hvilke områder de enkelte sentrene konkurrerer, komplementerer og/eller styrker hverandre, og hvordan endringer i næringsstruktur og samferdselsinfrastruktur kan påvirke/endre dette. Det gjennomføres en analyse av ulike virkemidler som kan komme til anvendelse for å realisere den ønskede senterstrukturen. Vurderingene skal omfatte bruken av juridiske virkemidler (retningslinjer/bestemmelser) i regionale plandokumenter, dokumentasjons- og prosesskrav, behov for endringer på kommuneplan- eller reguleringsplannivå, parkeringspolitikk, samt økonomiske virkemidler/restriksjoner. Innsatser for å utvikle en robust senterstruktur kan følges opp gjennom en vurdering av hvordan disse kan bidra til å øke stedsattraktiviteten for den enkelte kommune. Det kan klargjøres på hvilke områder det kan være nødvendig med oppfølgningsprosjekter på mer detaljert nivå, og hvilke planmessige utfordringer som vil være knyttet til dette. Det må vurderes om tiltak for senterutvikling kan få utilsiktede konsekvenser ved at nabokommuner/ nabofylker foretar næringsstrategiske tilpasninger til omleggingene. 11 Side 26

27 Den regionale planen for handel, service og senterstruktur skal inneholde en ny regional planbestemmelse for kjøpesentre som erstatter gjeldende rikspolitiske bestemmelse. 4. Plan, prosess og medvirkning 4.1 Organiseringen av planarbeidet Den regionale planen skal være et grunnlag for dialog, samarbeid og partnerskap mellom kommune, stat og fylkeskommune i utviklingen av byer, tettsteder og sentrumsområder i Akershus. Planen skal trekke opp mål, strategier og tiltak for lokalisering av offentlig og privat tjenesteyting i Akershus, og skal ha et tidsperspektiv på flere tiår. Den regionale planen skal formulere helhetlige og oppdaterte strategier som omfatter hele fylket, og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom aktører på lokalt og regionalt nivå i fylket, og planarbeidet skal balansere de ulike styringsutfordringene som kommer til syne. Underveis skal utforming, organisering og prosess den regionale planen avstemmes med plansamarbeidet om regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, for å sikre at disse blir komplementære. Det er en sentral målsetting at lokale og regionale interessenter får et eierforhold til prosess, plandokument og arbeidet med å identifisere lokale og regionale strategier og tiltak. Derfor legges det opp til et arbeid med stor grad av involvering av eksterne aktører. Forankringen og kvaliteten i involveringen i selve planprosessen vil bli tillagt like stor vekt som kvaliteten på det endelige regionale plandokumentet Styringsgruppe Det løpende arbeidet med den regionale planen vil bli ledet av en styringsgruppe sammensatt av fylkes- og lokalpolitikere fra Akershus. Styringsgruppens sammensetning og arbeidsform avklares i samråd med plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus Administrativ prosjektgruppe Det faglige planarbeidet vil bli koordinert av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø, Oslo kommune, plansekretariatet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, samt Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø vil ha sekretariats- og tilretteleggingsfunksjonen Referansegruppe Det vil bli etablert en referansegruppe for å bistå den administrative prosjektgruppen. Etableringen og sammensetningen av denne referansegruppa må koordineres med etableringen av referansegruppa for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Tematiske arbeidsgrupper For å øke medvirkning og tyngde i det faglige arbeidet kan det bli oppnevnt tematiske arbeidsgrupper. Det kan vise seg å bli aktuelt å oppnevne en eller flere arbeidsgrupper for hvert hovedtema som er angitt i planprogrammet, men dette vil bli vurdert fortløpende underveis i planarbeidet. Arbeidsgruppene skal bistå prosjekt- 12 Side 27

28 gruppen med å utarbeide grunnlag for og vurdere veivalg innenfor sitt avgrensede temaområde Regionale dialogmøter For å øke den lokale medvirkningen og tyngden i arbeidet med å formulere målsettinger for by- og tettstedsutviklingen kan det være aktuelt å arrangere regionale dialogmøter i ulike faser av planarbeidet. Dette vil bli vurdert fortløpende underveis i planarbeidet. Tilbakemeldingene fra de regionale samlingene skal bistå prosjektgruppen med å utarbeide grunnlag for og vurdere særlige regionale veivalg og tiltak innenfor de ulike temaområdene. De regionale dialogmøtene må samordnes med de regionale dialogmøtene som planlegges i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. 4.2 Medvirkning og formidling i planarbeidet Det vil bli lagt stor vekt på å sikre bred medvirkning og lokal involvering i den regionale planprosessen: Høringsrunde for forslag til planprogram Medvirkning gjennom direkte deltakelse i planprosessen og høringer Regionale samlinger underveis Forankring av sentrale beslutninger underveis i styringsgruppe/ referansegruppe Omfattende høringsrunde i forkant av den formelle sluttbehandlingen av forslaget til regional plan Medvirkningsprosessen knyttet til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus skal så langt det er mulig samordnes med medvirkningsprosessen knyttet til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. 4.3 Offentlig medvirkning Det vil bli lagt opp til et offentlig ordskifte om sentrale veivalg og utviklingsstrategier. Det skal arbeides for at berørte myndigheter, etater, næringsinteresser og ideelle foreninger blir involvert i beslutningsprosessen gjennom måten planarbeidet blir organisert på: Aktiviteter rettet mot allmennheten: o Regionale samlinger knyttet til høring av forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur (2014) o Arbeidsgrupper med deltakere fra offentlige og private aktører o Internettside med underlagsmateriale (utredninger, analyser og møtepapirer) tilgjengelige for allmennheten Aktiviteter rettet mot fylkeskommunen, kommunene og regional stat: o Jevnlige møter i styringsgruppe, temagrupper og regionale samlinger o Arbeidsgrupper med deltakere fra offentlige og private aktører o Fagseminar innenfor avgrensede tema for å samle innspill og drøfte foreløpige resultater o Løpende informasjon til kommunenes ledelse på møter i regionråd m.v. 13 Side 28

29 4.4 Framdrift Siden november 2011 har Akershus fylkeskommune internt arbeidet med forslaget til et planprogram. Underveis har det vært arrangert et møte med administrative representanter for kommunene, regional stat (FMOA) samt Oslo kommune for å få eksterne innspill på et tidlig utkast til planprogram. Etter at utkastet til planprogram er behandlet i fylkesutvalget, sendes det på høring (10 uker). Deretter sluttbehandles planprogrammet i fylkesutvalget. Parallelt starter arbeidet med selve planen, som vil ha følgende faser: 1. Utredningsfase (mai 2012 mars 2013) 2. Utforming av planforslag (2013) 3. Førstegangsbehandling av planforslag (februar 2014) 4. Høring og sluttbehandling i fylkeskommunen (første halvår 2014) Framdriften knyttet til de fire fasene fordrer god koordinering i forhold til andre, nærliggende planprosesser, spesielt arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det blir lagt opp til en progresjon som gjør at den regionale planen for handel, service og senterstruktur kan legges fram til behandling i fylkestinget i februar Det foreslås at høringstiden for forslaget til regional plan blir satt til 10 uker. Med en slik framdriftsplan vil denne planprosessen være synkronisert med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, slik at begge de regionale planene legges ut til høring samtidig. 5. Handlingsprogram: revisjon, rapportering og oppfølging av den regionale planen Den godkjente regionale planen vil ligge til grunn for statens, fylkeskommunens og kommunenes planlegging. For at den regionale planen skal kunne fungere som et effektivt styringsdokument, er det nødvendig at den revideres jevnlig. Aktivitetene som skal inngå i samband med slike revisjoner, vil framgå av et eget handlingsprogram. Hvert år bør det foreligge en oppdatert oversikt over innvirkningen av planens bestemmelser og retningslinjer. Oversikten må vise hvilken vei utviklingen går i de ulike delregionene. Det vil være nødvendig med et enkelt registreringssystem som gjør det mulig å framstille en oppdatert tilstandsrapport for utviklingen innenfor de tre tematiske hovedområdene varehandel, tjenesteyting og senterutvikling. Utformingen av et slikt registrerings- og oppfølgingssystemet bør fremgå av forslaget til regional plan. Det skal utarbeides et forslag til registrerings- og oppfølgingssystem, inkludert eventuelle forventninger om underlagsrapportering av data fra kommuner og andre samarbeidspartnere. Oversikter over avgrensninger av sentrumssoner og andre områder for offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel) bør utarbeides og oppdateres av fylkeskommunen årlig. Innenfor handlingsprogrammet bør det også legges til rette for konstruktive faglige dialoger for å kople den regionale transport- og arealplanleggingen med senterutviklingen i kommunene. 14 Side 29

30 Referatsaker RS Referatsaker Side 30

31 Eventuelt Side 31