DN Magasinet. lørdag 30. august illustrasjonsfoto: luca kleve-ruud

Transkript

1 Kleven Verft glemte å skrive noen tall i hjørnet på en konvolutt og ble disket fra konkurransen om en milliardkontrakt. Når beste korrekturleser får bygge skip, er anbudstyranniet komplett, sier styreleder Kjersti Kleven. DN Magasinet lørdag 30. august 2014 illustrasjonsfoto: luca kleve-ruud

2 4 Næringsliv ANBUDSTYRANNISERT. En detalj fikk Kleven Verft i Ulsteinvik disket fra en stor konkurranse. Vi bygger skip og er ikke rigget for så mye formalia. Jeg husker da den beste båtbyggeren, og ikke den beste korrekturleseren, vant konkurransene, sier styreleder Kjersti Kleven.

3 5 HARDE BUD Norges offentlige anskaffelser er dyrest i Europa. Minst 40 milliarder kroner forsvinner hvert år. Det er gått fullstendig av skaftet, sier advokat Inger Roll-Matthiesen om anbudsreglene hun en gang var med på å skape. tekst Daniel Butenschøn FOTO Luca Kleve-Ruud Illustrasjon Oh Yeah Studio/byHands Oslo/Hadeland/Ulsteinvik/Bergen «Kronprins Haakon» var en gavepakke til norske verft. Kontrakten på Havforskningsinstituttets nye forskningsfartøy var verd 1,4 milliarder kroner. Kleven Verft ga full gass i konkurransen, men kom ikke forbi prekvalifiseringen. Vi hadde glemt prosjektnummeret utenpå konvolutten, forteller styreleder Kjersti Kleven. Et annet verft, Vard, hadde vært spesielt grundig for å sikre at det det mente var besparende løsninger, skulle komme frem. Siden dokumentasjonen ikke fikk plass i en konvolutt, ble tre ringpermer kjørt i ens ærend fra Ålesund til Bergen og levert i resepsjonen. Vard ble disket fordi det ikke hadde brukt forseglet konvolutt. Faktisk ble samtlige tilbud diskvalifisert. Da ny konkurranse ble utlyst, betakket de fleste norske verftene seg. Oppdraget endte i utlandet. Når beste korrekturleser får bygge skip, er anbudstyranniet komplett. Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på grunn av formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler, sier Kleven. FRANKENLOV. Vi har skapt et monster. Det sier kvinnen som i sin første jobb etter jusstudiene var med på å skrive det norske regelverket for offentlige anskaffelser. 20 år senere myser advokat Inger Roll-

4 6 Harde bud MONSTERETS MOR. Advokat Inger Roll-Matthiesen har forbløffet observert hvordan reglene hun var med på å skrive på 90-tallet, har fått sitt eget liv. Det er blitt viktigere for nordmenn å ikke gjøre feil enn å gjøre noe bra. Det er forstemmende å se hvordan disse prosessene personlig berører dem som gjør feil! sier hun. Matthiesen i solen utenfor Næringslivets Hus ved Frognerparken. Inne suger hundrevis av samfunnstopper til seg siste nytt om anbudsregler, terskelverdier, Doffin, Kofa, forsyningsforskrifter og annen hverdagskost for de tusener som handler for eller med det offentlige. Reglene skulle gjøre ting billigere, mer innovativt og hindre folk i å berike tanter og onkler. Men det er gått fullstendig av skaftet! sier Roll-Matthiesen. Både offentlige oppdragsgivere og leverandørene beskriver et system som har påført oss Europas strengeste regler og dyreste innkjøp, lammende papirmøller og unevnelige samfunnskostnader og en kollektiv angst for å gjøre feil som kveler evnen til å tenke kreativt og gjøre gode innkjøp. Som advokat har Roll-Matthiesen selv holdt i anskaffelsessaker hvor klienten er blitt felt. Har du forsøkt å gjennomføre en offentlig anskaffelsesprosedyre etter boken? Jeg laget disse reglene, og så skulle jeg opptre som offentlig oppdragsgiver på en konsulentavtale... Hun setter solbrillene på. Jeg holdt på å bli gal. BORDET FANGER. Som offentlig bestiller mener Havforskningsinstituttet at regelverket binder også det til masten. Følger vi ikke reglene til punkt og prikke, blir det protester som nærmest automatisk medfører avlysning av konkurranser og store utsettelser. Tapernes advokater plukker jo fra hverandre hver setning i utlysningen! Det er fortvilende, for vi går fort glipp av det beste tilbudet, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar. En egen innkjøpsseksjon med fem personer overser at i hvert fall Havforskningsinstituttet gjør alt etter boken. Som offentlig oppdragsgiver kunne vi jo selv bare hentet ut de moms- og skatteskjemaene vi syntes vi trengte, så kunne leverandørene sluppet å sende så mye papir. Men reglene er nå der av en grunn, sier innkjøpssjef Trond Nilsen. Kjersti Kleven, som også er styreleder i Norsk Industri, husker da offentlige redere ikke var drevet av frykt: Da vi kunne drøfte alternative løsninger underveis for å finne det beste tilbudet, da bitte små formalia ikke veltet gigantkontrakter. TILLITENS TID. Vi fikk en rekvisisjon på rekvisisjonsblokk der det sto: «Vi rekvirerer et stykk sykehjem i henhold til deres tegninger og beskrivelse.» Eilif Holte i Holte Consulting begynte karrieren hos svigerfar og entreprenør Olav Selvaag på 70-tallet. Så vi skrev en enkel kontrakt: «Et stykk sykehjem.» Da de ville ha en garanti, sa jeg at «nei, det pleier ikke vi å gi». Gjorde vi feil, rettet vi det opp uten diskusjon eller ansvarsfraskrivelse, sier Holte. Det var en tillitssak. Å være en god bestiller er en profesjon. Ting fungerer ikke fordi man følger et regelverk, men fordi man klarer å beskrive hva man trenger og velger kompetente leverandører. Ingeniørene styrte anskaffelsene. Anbudskonkurranser var forbeholdt enkle innkjøp der pris fungerte som beste kriterium. Mer komplekse prosjekter forhandlet man seg frem til. Det endret seg på 90-tallet. Gjennom EØS-avtalen kom Norge inn på et løfterikt og uoversiktlig marked der 5000 milliarder kroner skiftet hender hvert år. Strengere og mer forutsigbare regler måtte til. Heretter måtte alle offentlige innkjøp over de såkalte terskelverdiene på 1,7 millioner kroner og byggeprosjekter over 40 millioner kroner utlyses i hele EU. Mer kvalitet og mindre korrupsjon ideen er enkel å like. Norske politikere var så oppløftet at de like godt tok det noen skritt lenger, forteller anskaffelsesadvokat Morten Goller hos Wiersholm. Av egen fri vilje la Stortinget inn nasjonale terskelverdier som lå langt under EUs. Alle oppdrag over kroner måtte utlyses, og det måtte gjennomføres formelle konkurranser.

5 7 DET ER ALDRI ET GODT TEGN NÅR JURISTENE RYKKER INN. PROBLEMET VAR AT INGEN ØKONOMER STILTE KRITISKE SPØRSMÅL advokat OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Innkjøp av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til offentlige instanser. Styres av EØS-avtalen og de særnorske direktivene i lov om offentlige anskaffelser. Stiller strenge krav til forberedelse, gjennomføring og avslutning av anskaffelsene gjennom omfattende dokumentasjon, spesiell kunngjøring, frister, inngåelse av kontrakt ved avtaledokument og adgang til å klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) og domstolene. Offentlige oppdragsgivere kan velge mellom anbudskonkurranse med forhandlingsforbud, begrenset anbudskonkurranse der færre konkurrenter prekvalifiseres, konkurranse med forhandlinger og direkte anskaffelse. Hvilken metode det er tillatt å benytte, avhenger stort sett av anskaffelsens beløpsstørrelse. Beløpsgrensene for anbudskonkurranser og forhandlede konkurranser er fastsatt som terskelverdier. Den særnorske grensen for konkurranseutlysning ligger på kroner, som er langt under EUs grense på 1,4 millioner, med særregler for anskaffelser mellom og kroner. For å hjelpe oss til å forstå de kompliserte anskaffelsesreglene bedre, ga Fornyings- og administrasjonsdepartementet ifjor ut en ny «Veileder til reglene for offentlig anskaffelse» på 270 sider. Må på hybel. Zabi Hazarbuz (19) rydder ut av rommet sitt i Hadelandsveien bofellesskap for mindreårige asylsøkere, som løftes frem som kremeksempel på en vellykket anskaffelse. Likevel legges bofellesskapet ned. Beløpet var helt uten begrunnelse. Vi ville vel bare vise verden at vi var best i klassen på antikorrupsjon, uten at vi reflekterte over hvorfor vi skulle legge oss så langt under resten av Europa. Hos regjeringsadvokaten, der Goller jobbet den gangen, prutet de en ny kopimaskin ned til under kroner for å slippe å utlyse den. Det var vel tegn på at systemet begynte å virke mot sin hensikt, sier Goller. JURISTENES INNMARSJ. EU-reglene ble først bare lempet rett inn i norsk lov. Reglene var helt uleselige, med den fordel at ingen leste dem. Så i begynnelsen var det faktisk mye sunt bondevett i domstolenes vurderinger, sier Morten Goller. Inger Roll-Matthiesen var sentral i fornorskingen av regelverket på 90-tallet. Lovgiverne kunne jo sagt at «dette med innkjøp klarer dere oppdragsgivere sikkert fint, her har dere noen generelle prinsipper». Men det var et politisk sug etter å regulere. Jeg kan ikke huske at vi engang vurderte alternativene til å regulere mer, sier Roll-Matthiesen. Forskriftene erstattet mye sedvane og skapte et nytt nivå av regler som alle måtte forholde seg til. Og med reglene kom regelbruddene. Små og store aktører gikk i baret. Statsråder av alle kulører erklærte «nulltoleranse mot anbudsrot». Det ble et to-advokater-i-byen-syndrom, og da er det gjort, sier Morten Goller. Det er påpekt: «Jo flere jurister, jo flere jurister.» Det er aldri et godt tegn når juristene rykker inn. Problemet var at ingen økonomer stilte kritiske spørsmål, sier Roll-Matthiesen. For regelverket begynte å koste. Anskaffelsessaker fylte domstolenes timeplaner. Det daværende Næringsog handelsdepartementet ønsket flere lavterskeltvister og opprettet i 2003 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa. Dikene brast. Med Kofa tok klagene helt av. Vi påpekte regelbrudd uansett alvorlighetsgrad, fordi vi mente det var viktig for forståelsen av regelverket, sier Roll-Matthiesen, som satt i Kofa fra starten. Morten Goller sitter i Kofa i dag. Han sier at kombinasjonen av komplekse regler, upresise konkurransegrunnlag og uklare tilbud gjør at en advokat garantert finner feil i enhver tildeling. Kofa har hatt et mandat til å påpeke feil som aldri ville innvirket på utfallet av en rettssak tidligere, sier han. Nå forplantet regeltroheten seg inn i domstolene. Soberheten fra de første årene forduftet. Da Helse Sør-Øst nylig tegnet ny rammeavtale for søvn- og respirasjonsutstyr, ble foretaket felt i både tingretten og lagmannsretten for feil bruk av et «underunderkriterium» domstolene selv skriver «ikke fikk noen reell betydning ved den endelige evalueringen». Lagmannsretten fastslo at kriteriet bare var «vektet med 1% av totalen» noe som likevel var nok til at tildelingen ble kjent ugyldig og saksøker tilkjent saksomkostninger. «Anskaffelsesreglene skal tolkes restriktivt for å oppnå formålet bak regelverket,» heter det i dommen. Det var Kofa-medlem Morten Goller som førte den tapende partens sak: Jeg er redd oppmerksomheten vår på å avdekke regelbrudd har ødelagt den gode anskaffelsen, sier han. FARVEL PÅ HADELAND. Det har vært gjevt! sier Zabiullah «Zabi» Hazarbuz (19). Han setter en kartong med eiendeler inn i Forden han kjøpte for lønnen fra Rema Etter en vanvittig flukt fra Afghanistan har han de siste tre årene bodd på Hadelandsveien bofellesskap for mindreårige asylsøkere i en trevilla ved en av Hadelands fire rundkjøringer. Her er det alltid voksne tilstede, og Zabi har lært norsk, jobbet, tatt lappen. I disse dager begynner alle ungdommene på videregående.

6 8 Harde bud Andre asylsøkere jeg kjenner, blir sittende på hybel og prate sitt eget språk på telefon. Jeg kan bidra nå. Jeg vil bli politi, siden dette er det første landet jeg har vært i der politiet ikke er overgriperne, sier Zabi. Bofellesskapet begynte som en solskinnshistorie. I stedet for bare å ordne hybler, ville politikerne i Gran og Lunner teste om det fantes en bedre måte å integrere ungdommen på. De utlyste konkurranse om to bofellesskap der kvalitet skulle veie minst 75 prosent. Otrera, et nystartet selskap, danket ut de store aktørene som umiddelbart klaget på tildelingen. Kommunene avlyste konkurransen. Frykten for Kofa gjorde at vi hyret inn landets fremste anskaffelsesjurister før vi utlyste konkurransen på nytt, forteller kommunalsjef Idun Eid i Lunner kommune. Juristene ga grønt lys. Prosjektet hadde sikre inntekter og lav risiko. Den lokale banken gikk god for Otrera, som vant igjen. Vi pugget reglene, skrev den beste søknaden og satte i gang med glød, sier Siri Skogvold Isaksen, daglig leder i Otrera. Bofellesskapene har vært en suksess hyllet av ordførere, rektorer, lokalpressen, ansatte og ungdommen selv. Det var en triumf for hvordan offentlige konkurranser kan få frem mindre aktører med friske ideer, sier kommunalsjef Eid. Hun sukker. Dessverre viser det også hvordan systemet undergraver seg selv. Gran og Lunner ble felt av Kofa. Nevnden mente at Otrera ikke oppfylte kravet til «godt økonomisk fundament», som kommunene hadde bedt om i utlysningen. Gjøvik tingrett dømte senere kommunene til å betale positiv og negativ kontraktsinteresse på 1,6 millioner kroner til klagerne. Til tross for at bofellesskapene på dette tidspunktet hadde vært drevet med suksess i to år, mente retten at Otrera ikke hadde vært skikket til å delta i konkurransen. Sammen med de store ressursene vi brukte på klagesaken, sved det godt i kommunekassen. Det koker ned til at vi brukte ordet «godt» om det økonomiske fundamentet. Retten straffet oss for å bruke skjønn og tok null hensyn til at vi gjorde et utmerket innkjøp, sier Eid. I juni ble bofellesskapene stengt. Politikerne våget ikke benytte opsjonen for videre drift, av frykt for ytterligere erstatningskrav. Siri Skogvold Isaksen mener regelverket er blitt fullstendig uforutsigbart: DE STORE AKTØRENE KLAGER AUTOMATISK NÅR DE TAPER EN KONTRAKT. OG BELØNNES FOR DET daglig leder i Otrera FORENKLINGSUTVALGET Utpekt av den rødgrønne regjeringen i Ledet av advokat Inger Roll-Matthiesen, med deltagelse fra blant annet Virke, KS, NHO og LO. Sekretariatsleder var Benedikte Slørdahl Skjærpe i Nærings- og fiskeridepartementet. Innstillingen «Enklere regler bedre anskaffelser» (NOU 2014:4) er på 330 sider og full av dissenser. Høringsfristen er 31. oktober. Foreslår at forhandlinger gjøres til en mulig og valgfri del av alle konkurranser. Anskaffelser under kroner unntas. Unntaket for kontrakter om helse- og sosialtjenester som tildeles ideelle virksomheter, videreføres ikke. Den nasjonale terskelverdien på kroner videreføres. Protokollplikten for anskaffelser som overstiger kroner fjernes. Leverandører kan levere egenerklæring som foreløpig dokumentasjon. Kravene om at tilbud skal være merket og lukket, fjernes. Leverandøren bærer risikoen for uklarheter i tilbudet. Oppdragsgiver kan til enhver tid gjøre små endringer i konkurransegrunnlaget. Rapport kan lastes ned på regjeringen.no. De store aktørene, som såvidt husker å skifte ut navnet på kommunene i tilbudene sine, klager automatisk når de taper en kontrakt. Og belønnes for det. Det er tøft for aktører uten tre års regnskap og eget advokatkorps å slippe til. Og tror du kommunene heretter vil konkurranseutsette noe som helst med mindre de absolutt må? spør hun. Den neste mindreårige asylsøkeren som havner på Hadeland, må på hybel. Zabi flytter rett nedi gaten. I Afghanistan er vi ikke beskyttet av lover, men her er det så mange regler at ingenting funker. STORT SLUK. Aldri har det kostet Norge mer å spare penger. Fire av ti utlyste kontrakter ligger under det selvpåførte terskelbeløpet på for tiden kroner, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet PwC. Altså utlyses kontraktene selv om det ikke er påkrevd. Tilsammen ligger 72 prosent av de utlyste kontraktene under EUs gjeldende terskel på 1,4 millioner kroner. Dette gjør at de norske transaksjonskostnadene administrative utgifter knyttet til konkurransene er Europas høyeste med, i snitt, over fire prosent av kontraktsverdien. Det er skyhøyt over EU-snittet på drøyt én prosent, ifølge en annen PwC-rapport utarbeidet for EU. God konkurranseutsetting kan være lønnsomt. Ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS) sparer kommunene tre milliarder kroner i året på å konkurranseutsette innkjøp, men av disse forsvinner 1,3 milliarder rett ut i transaksjonskostnader. Og det er bare frem til tildelingen. Hvis det kommer klager, er helvete løs! Du kan ikke bare sende en mail der du forklarer deg. En klage til Kofa må besvares som om det er en rettssak. Og til det trenger man advokater, påpeker Inger Roll-Matthiesen. Dette er usynlige kostnader som forsvinner inn i rammeavtaler med advokatkontorer, saksbehandlingstid og forsinket oppstart og bruk av tjenester. Regner man inn kostnader knyttet til omorganisering og oppfølging, vil et prosjekt til 25 millioner kroner ha transaksjonskostnader på hele ti prosent, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Asplan Viak. For mindre prosjekter det vil si de aller fleste er kostnadene på opp mot 25 prosent, viser PwC-rapporten. Og da regnes ikke de tapende konkurrentenes utgifter inn. Forrige uke offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at det offentlige gjorde innkjøp for 408 milliarder kroner i Dermed følger et administrativt «svinn» på rundt 40 milliarder kroner og sannsynligvis langt mer. «Det har vært økende frustrasjon med

7 9 JUL PÅ ANBUD Hvis det ikke kan konkurranseutsettes, eksisterer det egentlig da? Da Oslo-borger Øyvind Moe tok med seg barna til julemarkedet på Rådhusplassen, fikk han ideen om å lage et lokalt julemarked på St. Hanshaugen. Fra Friluftsetaten fikk Moe følgende svar: «Denne typen arrangement må i henhold til Oslo kommunes juridiske strategi konkurranseutsettes. Det utlyses ikke anbudskonkurranse for julemarked på St. Hanshaugen i denne omgang.» STØRES BOK Som utenriksminister iverksatte Jonas Gahr Støre et bokprosjekt der han selv skulle være en gjennomgangsperson. Brageprisvinner Simen Ekern ble hyret inn til å intervjue europeiske ledere om fremtiden. Opposisjonen mente det fikk være måte på selvprofilering. Men da en Tschudi-skvetten Støre kansellerte prosjektet, var det Frykten for Kofa som ble anført: «Vi ser nå at vi skulle konkurranseutsatt boken,» sa utenriksministeren. Kunne han ha funnet en rimeligere forfatter? ANSKAFFELSER I TALL 42 % Andelen av utlyste kontrakter inngått under den særnorske terskelverdien og som dermed er utlyst selv om det ikke er påkrevd. 408 milliarder kroner Offentlige anskaffelser i 2012, til sammen cirka 14 prosent av bnp. SLIK KOSTER EN SKRIVEFEIL 40 MILLIONER SKATTEKRONER Helseforetakene er pålagt en spesiell høy grad av konkurranseutsetting og har ofte erfart hvor vanskelig og kostbart det er å være bestiller. Da Helse Sør-Øst utlyste anbudskonkurranse for levering av tekniske gasser, vant Air Liquide deler av oppdraget. Så viste det seg at en formelfeil i regnearket hadde gjort summeringen av Air Liquides tilbud feil og at selskapets tilbud likevel ikke var det beste. Domstolen fant det ikke påvist at formelfeilen hadde påvirket Air Liquides tilbud, men siden formelfeilen i teorien kunne ha påvirket tilbudet, måtte konkurransen likevel avlyses. Helse Sør-Øst måtte holde på den gamle avtalen i enda et år og gikk glipp av en årlige besparelse på 40 millioner kroner. 10% Transaksjonskostnader på et tenkt prosjekt på 25 millioner kroner hvis man regner inn omstilling og oppfølging. Da er ikke tapende tilbyderes kostnader regnet inn. 25% Transaksjonskostnader 230 milliarder kroner Omfanget av offentlige innkjøp slik lov om offentlige anskaffelser definerer det, ifølge PwC. Inkluderer ikke anskaffelser som er fritatt for krav om offentliggjøring. på kontrakter av mindre omfang, spesielt innen «kreative næringer» som forskning, ifølge Dansk Industri. SPISER SINE EGNE Det norske anskaffelsesregimet er systemet som ingen liker, men ingen unnslipper. Ifjor skulle statens egne anskaffelseseksperter i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kjøpe inn nye driftere av Doffin, databasen der alle offentlige innkjøp skal kunngjøres. Tildelingen ble meldt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), der Difi ble felt for brudd på anskaffelsesreglene. 40 % Andelen saker i Kofa (siden 1. janiar 2012) som vedrører avvisning av leverandører som har vunnet en kontrakt. 72 % Andelen av norske kontrakter som utlyses under EU/EØS-terskelverdiene. Utgjør 23 prosent i verdi. Kilder: NOU 2014:4, PwC, Asplan Viak, Rambøll/Inventura, SSB

8 10 Harde bud ANBUDSTYRANNIET HAR KASTRERT NORSK FORSKNING! direktør i Norsk institutt for by- og regionsforskning VINGEKLIPPET. Direktør Hilde Lorentzen i Norsk institutt for by- og regionsforskning mener anskaffelsesregimet er vanskelig å få grep på: Vi konkurrerer om småpenger og svir av enorme ressurser på søknader, sier hun. det enkelte oppfatter som et unødig strengt og komplisert regelverk ofte fremført som kritikk av EØSavtalen,» påpeker den norske Europautredningen, som konkluderer at vi kan skylde oss selv: «Men ved nærmere ettersyn rammer kritikken i første rekke de supplerende norske reglene, som et enstemmig Storting har vedtatt.» EN KONKURRANSE FOR ALT. Nordmenn konkurrerer, tilsynelatende frivillig, i blinde. For oppdrag under EUs terskelverdier kan oppdragsgivere velge fritt mellom en anbudskonkurranse og en konkurranse med forhandlinger. Det spesielle med anbudskonkurransen er et absolutt forbud mot å forhandle med tilbyderne fra konkurransen er offentliggjort til tildelingen er utført. I Norge praktiseres forhandlingsforbudet ekstremt strengt, og det begrenser handlingsrommet hvis utlysningen eller tilbudene inneholder feil og uklarheter noe som ofte er tilfellet. Av frykt for å bryte forhandlingsforbudet, avvises gjerne en leverandør umiddelbart. Eller oppdragsgiver legger til grunn en forståelse av tilbudet som ikke var tilsiktet av leverandøren, noe som fort skaper konflikter i ettertid, sier seniorrådgiver Benedikte Slørdahl Skjærpe i Nærings- og fiskeridepartementet, en av næringsminister Monica Mælands nærmeste rådgivere på anskaffelser. En ny rapport fra Inventura og Rambøll konkluderer at anbudskonkurranser oftest gir de beste resultatene for enkle anskaffelser. I mer kompliserte prosjekter vil derimot de som bruker forhandlinger «få spisset tilbudene og oppnå bedre tilbud». Dette til tross: 75 prosent av norske innkjøp gjøres gjennom anbudskonkurranse. Det er ganske vilt! Anbudskonkurranser kan kanskje fremstå som det enkleste og mest effektive for oppdragsgiver, men det er dersom prosessen går knirkefritt noe den sjelden gjør, sier Skjærpe. På grunn av forhandlingsforbudet må bestillingen gjøres så presis og detaljert at den ikke kan feiltolkes, noe som krever en kompetanse mange oppdragsgivere nødvendigvis mangler, tror Inger Roll-Matthiesen. Grunnen til å konkurranseutsette er jo at oppdragsgiver tror det blir bedre og mer lønnsomt enn å utføre det selv, ikke sant? I stedet «spekkes» nå prosjektene så hardt at de som egentlig kan dette best de potensielle leverandørene hindres i å tenke utenfor boksen for å finne de beste løsningene, sier hun. Vi er fremme ved det flere mener er anskaffelsesregimets farligste pris: Transaksjonskostnadene blir småpenger holdt opp mot det nasjonen betaler for at evnen til å tenke kreativt og samfunnsøkonomisk reguleres i senk. FRA INNOVASJON TIL INKVISISJON. Anbudstyranniet har kastrert norsk forskning! Fra kontorvinduet speider Hilde Lorentzen, direktør i Norsk institutt for by- og regionsforskning (Nibr), utover Forskningsparken husklyngen som skulle

9 11 KUNDEFLUKTEN. Handlende skviser seg forbi trikken og inn til butikkene på smale svalganger to og et halvt år etter at oppussingen av Bogstadveien begynte. Handelsstanden sier den har hatt et omsetningstap på en milliard kroner. Det de sparte på å gå for billigste tilbud, er det butikkene som betaler for nå, sier en butikkeier. bringe norsk innovasjon opp i verdenstoppen. Friske anbudsrunder skulle løse opp i støvete forskningsmiljøer, spore til inspirert samarbeid og føre ideene rett fra kantineserviett til superavkastning. 20 år senere beskriver et samlet forskningsmiljø en hverdag fortapt i formalia. Vi konkurrerer om småpenger og sløser enorme ressurser til utforming av søknader. Vi får diktert hvordan vi skal gjennomføre forskningsoppgaven. Forhandlingsforbudet hindrer all konstruktiv dialog, og vi risikerer å bli kastet ut av konkurransen dersom vi har et skilleark for lite, sier Lorentzen. Bare for å delta i en konkurranse kreves det skatteog momsattester, kredittratingrapporter, HMS-erklæringer, risikoanalyser, miljøsertifisering. Det beskrives om arkene skal stiftes, om minnepinne er forbudt eller påbudt, om epost aksepteres, hvordan oversendelsesbrevet skal formuleres, hva som skal stå på konvolutten, sier Lorentzen. Nibr har ansatt en egen «akkvisisjonsekspert» for å håndtere papirmøllen. Det er ikke bare vi som svir av forskningsmidler på tull. Alle har sugerøret i den samme sekken og frykter å ikke få konkurrere om et interessant prosjekt fordi vi har stiftet søknaden galt, sier Lorentzen. Det er blitt lengre frem for de gode ideene. Utlysningene beskriver i detalj hvilke forskningsmål som er relevante og metodene som skal brukes. På grunn av forhandlingsforbudet krever de detaljerte utlysningene at oppdragsgiver har like god forskningskompetanse som forskeren noe som hverken er ønskelig eller mulig. Og alle er fullstendig bundet av konkurransegrunnlaget, selv om det viser seg å være helt elendig! Tidligere tiders arbeidsdeling og tillit mellom partene er erstattet med formalisme og mistillit. Det hjelper ikke at offentlige utlysninger ligger godt under minstekravet og noen ganger ned mot kroner. Det gir jo ikke mening når kostnadene våre er høyere enn kontraktens verdi, påpeker Lorentzen. Nettopp på grunn av dette, eksisterer det særregler om at forskningsprosjekter slipper å utlyses dersom forskningen rapporteres i offentlig tilgjengelige publikasjoner eller institusjonen selv delfinansierer forskningen. I Norge brukes nesten ikke dette unntaket, i motsetning til i for eksempel Sverige og Danmark. Dermed går også forskningens grunnleggende samarbeidsånd tapt, mener Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt. Vitenskapen lever på meningsutveksling. I et system der ethvert forskningsresultat kommer som følge av at forskeren har vunnet et anbud, vil derimot de som har tapt anbudet altså alle med relevant kompetanse holde berettiget kritikk inne for ikke å se ut som surmulere, sier Fridstrøm. Og forskernes deltagelse i samfunnsdebatten som så ofte etterlyses?

10 12 Harde bud Gapende sluk. Et gedigent hull i Bjørvika der byggingen av Deichmanske bibliotek skulle ha vært påbegynt i mars. Byggestart er 19 måneder forsinket grunnet en mislykket anbudskonkurranse. Glem det! For tydelige synspunkter kan resultere i at man erklæres inhabil når utredningen av de samme spørsmålene legges ut på anbud, sier Fridstrøm. Det er litt som i det gamle Øst-Europa, der det viktigste av alt var ikke å tråkke utenfor regelverket. Til slutt fantes ikke kreativitet igjen, noe som bidro til systemets kollaps. Én ting har Hilde Lorentzen funnet ut, uten å måtte søke midler: I en verden der vi som forskere skal forstå hvordan ting henger sammen, er det norske anskaffelsesregimet det mest uforståelige. SPARER SEG TIL KONK. Klokken er ni blank, og to damer i gul vest hindrer morgentrafikken i å komme forbi byggegjerdene rundt Deli de Luca i Bogstadveien. I månedsvis holdt et digert hull kundene unna. Så kom de og tettet det. Én uke senere kom det noen andre og gravde det opp igjen, sier daglig leder Martina Kaldahl. Det de sparte på billig prosjektledelse, er det butikkene som betaler for nå. Handlegaten bak Slottet befester posisjonen med lekre spradeområder, granitt med varmekabler og økt fremkommelighet. Men prosjektet butikkene først fikk vite skulle ta ett år da det begynte i 2011, er godt inne i sitt tredje. Budsjettet på 85 millioner kroner har bikket 200 millioner. Næringslivet har hatt et omsetningstap på én milliard kroner, og et titall butikker har stengt dørene, ifølge Bogstadveien Næringsforening kostnader som aldri var regnet inn i kommunens budsjett. Anskaffelsesregimet skaper en forventning om at alt skal gjøres billigst mulig. Når offentlige oppdragsgivere av ufattelige grunner nesten alltid sier fra seg muligheten til å forhandle underveis, blir pris ofte den viktigste rettesnoren. Men det hjelper ikke å velge billig når gode prosjekter blir dårlige eller den endelige regningen blir uspiselig for samfunnet, sier Kjetil Trædahl Thorsen, grunnlegger av arkitektkontoret Snøhetta. Det halvkommunale, konkurstruede og nå korrupsjonsmistenkte Oslo Vei vant entreprisen for gravearbeidet i Bogstadveien. Vi var forpliktet til å ta det billigste tilbudet. Vi visste ikke da om uføret Oslo Vei var i, sier Ståle Berg, som var prosjektleder for Oslo kommune og sier han gjerne skulle hatt muligheten til å forhandle underveis. Selvsagt! For selv om enkelte entreprenører er dyrere, er det kanskje fordi de sitter med dyrebar erfaring og vet at dette koster. De kan også løse uventede problemer raskere. Når det er sagt, var Oslo Vei en riktig og løsningsorientert entreprenør for oss. Mot jul i 2012 uteble asfaltleverandørene av frykt for å ikke få betalt fra Oslo Vei. Julehandelen ble reddet av et improvisert direktekjøp. Under bakken dukket det dessuten opp gamle ledninger og strukturer det tok ukevis å utrede. I mellomtiden gravde de videre. En stund sto det seks gapende hull med arbeidere hengende rundt. Kunder kom ikke frem til butikkene. En proff prosjektleder hadde tatt inn Hafslund og Telenor i byggekomiteen, selv om det ville kostet litt mer, mener Andreas Melander, næringsforeningens leder. Eilif Holte opplever at offentlige oppdragsgivere er så redde for å gjøre feil at de ikke våger å overgi innkjøpsmakt til profesjonelle prosjektledere. De fleste bestillere er mer opptatt av formalia enn av å gjøre seg opp en kvalifisert mening om behovene som skal dekkes og hvilke krav som skal stilles til leveransen. Det er grunnen til at så mange leveranser blir katastrofalt dårlige og kostbare. Plunder og heft kan bli vesentlig dyrere enn det man tror man sparer på å velge et billig tilbud, sier Holte. Butikker som Baker Brun observerte at det aldri ble arbeidet etter klokken 17 eller mellom torsdag og søndag. En treskiftsordning hadde kanskje kostet noen millioner, men blir småpenger mot hva vi sparer inn i andre enden. I anbudets tidsalder er samfunnsregnskapet åpenbart ikke en del av budsjettene, sier baker Axel Brun.

11 13 DET ER LITT SOM I D EUROPA, DER DET VIKTIGSTE AV ALT VAR IKKE Å TRÅKKE UTENFOR REGELVERKET. TIL SLUTT FANTES IKKE KREATIVITET IGJEN forsker ved Transportøkonomisk institutt 2 1 ❶ AVSLAGET. Kleven Verfts forseglede konvolutt ble aldri åpnet av Havforskningsinstituttet fordi prosjektnummeret manglet utenpå. Faktisk ble samtlige ti tilbydere i prekvalifiseringen disket grunnet formaliafeil. ❷ SOM MAN REDER. Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar på Havforskningsinstituttet beklager at han som offentlig oppdragsgiver må følge reglene til punkt og prikke. Vi vet vi kanskje mister det beste tilbudet underveis, men systemet har dessverre ikke den smidigheten vi skulle ønsket oss.❸ ANBUDSLANDET. En egen anskaffelsesavdeling under ledelse av innkjøpssjef Trond Nilsen sørger for at i hvert fall Havforskningsinstituttet gjør alt etter boken, om ikke leverandørene klarer det. 3 Oslo Vei gikk konkurs i desember Ny konkurranse ble utlyst. Kostbare forsinkelser fulgte. BUD TIL BESVÆR. Vi omtaler konsekvent oppdragsgiverne som «motparten». Jeg har opplevd mer konflikt i norske byggeprosjekter enn i noe annet land! sier arkitekt Kjetil Trædahl Thorsen. I Danmark brukes det gjerne såkalt «åpen bok» i byggeprosjekter der det forhandles underveis om behovet melder seg. Flere forteller at det skaper en følelse av å være i samme båt. I Norge drar leverandørene i stedet nytte av at oppdragsgiver binder seg til masten. Vi setter tallknuserne våre til å spekulere i uklarheter i konkurransegrunnlaget. Vi har jo mer kompetanse på dette enn motparten fordi vi driver med det hele tiden, sier en konsulent hos en av Norges største entreprenører, som ikke vil identifiseres. Eilif Holte forklarer at om en oppdragsgiver har undervurdert for eksempel grunnarbeidene, kan entreprenøren prise ut fra det som er på tegningen. Så legger de en høy enhetspris der de vet vil komme ekstraarbeider og en lav enhetspris der de vet det ikke kommer noe ekstra. Slik skjevprising er utbredt, sier Holte. Det verste som kan skje om prosjektbeskrivelsen er virkelig elendig er at man ikke får inn tilbud overhodet. Midt i trafikkaoset i Bjørvika står et gapende hull og venter på Deichmanskes nye hovedbibliotek. Et skilt forteller at byggestarten skulle vært i mars. Nå er den utsatt med 19 måneder. Årsak: en mislykket anbudskonkurranse. Entreprisen for grunnarbeider og råbygg fikk ett fattig tilbud, som i tillegg lå langt over budsjett. Kommunikasjonssjef Håkon Berg Jensen i Kulturbyggene i Bjørvika redegjør: Det var knyttet forbehold til tilbudet som ble vurdert å medføre betydelig risiko for merkostnad ut over tilbudssummen. Det ble vurdert å gå i dialog med tilbyderen, men det juridiske handlingsrommet i en slik dialog ble imidlertid vurdert som såpass begrenset at vi valgte å ikke gjøre det. Enklere sagt: Oslo kommune fryktet at det ble spekulert i uklarheter. Siden kommunen ikke hadde åpnet for forhandlinger, avlyste den konkurransen. BESTEMOR PÅ ANBUD. Det summes forventningsfullt når Inger Roll-Matthiesen går på scenen i Næringslivets Hus. Alle er enige om at anskaffelsesregimet har en alvorlig diagnose, men ikke hva som er medisinen, begynner advokaten. Det strenge regelverket har vært en sovepute for norske politikere, som mangler anskaffelsesfaglig kompetanse til å forstå hvor kostbart systemet er blitt. Debatten drukner i stedet i krangel om privatisering, korrupsjon og sosial dumping. Dette handler ikke om «bestemor på anbud» og kriminelle vaskefirmaer. Det handler om at når man først konkurranseutsetter en leveranse, må ikke vinninga gå opp i spinninga, sier Roll-Matthiesen. De høye transaksjonskostnadene vekket politikerne. Den rødgrønne regjeringen nedsatte det såkalte Forenklingsutvalget for å vurdere om enklere regler kan gi bedre innkjøp. Utvalgsleder Inger Roll-Matthiesen røper nå utvalgets forslag. Ivrig nikking til de første dryppene: enklere prosedyrer, epostlevering av tilbud, mulighet til å levere attester først etter at man eventuelt har vunnet oppdraget. I vinter sendte næringsminister Monica Mæland et åpent brev til alle som drev med offentlige innkjøp. Budskapet: Slapp av. Benytt fleksibiliteten som tross alt eksisterer i regelverket. Flere tror formaningen er forgjeves. Det nytter ikke å si «slapp av»! Kontrollregimet er blitt et mål i seg selv. Dermed har vi fått en sterk og vedvarende angst i befolkningen som gjør at vi sier: «Kanskje har jeg ikke gjort noe bra, men jeg har i hvert fall ikke gjort noe galt,» sier filosof Einar Øverenget.

12 14 Harde bud JEG HAR OPPLEVD MER KONFLIKT I NORSKE BYGGEPROSJEKTER ENN I NOE ANNET LAND! arkitekt i Snøhetta 1 2 ❶ NÅR DOVRE FALLER. Anskaffelsesregimet og dens fravær av forhandlinger gjør at norsk byggenæring konsekvent omtaler sine oppdragsgivere som «motparten», sier Snøhetta-gründer Kjetil Trædahl Thorsen. ❷ MER KATOLSKE ENN PAVEN. Snøhettas Opera i vannkanten er fredet med alt sitt innhold. Men operasjefen konkurranseutsatte nye foajémøbler, og et billigere tilbud enn Snøhettas vant. Inn kom stoler mange nordmenn har i hagen. Vi trenger en reell kulturendring, sier Roll-Matthiesen og tar sats på talerstolen. Vi vil fjerne anbudskonkurransen fullstendig! Etter reaksjonene å dømme har Roll-Matthiesen nettopp begått barmhjertighetsdrap på en nær, men senil tippoldefar. Hun foreslår å erstatte anbudskonkurransen med en «tilbudskonkurranse» der forhandlinger gjøres til en valgfri del. Tanken er at det først er når oppdragsgiver kjenner alle tilbudene, hun vet om hun trenger å forhandle eller ikke. Oppdragsgiver kan da velge å forhandle med én eller flere tilbydere, eller tildele kontrakten basert på det hun har sett. Terskelen for å delta i en konkurranse skal da bli lavere, også for mindre aktører. Frykten for Kofa kommer til å avta, fordi man gis muligheten til å rette opp i feil og misforståelser underveis, sier Roll-Matthiesen. Mektige samfunnsaktører som Virke, KS og LO stiller seg bak forslaget. Et stort skritt i riktig retning, mener Hilde Lorentzen i Nibr. Hvis rederen nå kan ringe meg og spørre etter nummeret vi glemte på konvolutten, er jeg helhjertet for, sier verftseier Kjersti Kleven. Og rederisjefen som diskvalifiserte henne? Det er et kanon forslag. Da kan vi unngå at gode tilbud faller gjennom selv om de skulle ha bommet på noen av formalkravene, sier Per Wilhelm Nieuwejaar. Likevel: Med forslaget ute på høring er det duket for kamp utover høsten. MOTSTANDSBEVEGELSE. Noen etasjer høyere opp i Næringslivets Hus er stemningen lunken. NHO-leder Kristin Skogen Lund vil beholde anbudskonkurransen og forhandlingsforbudet. Vi er sterkt imot den nye prosedyreformen, som gir all makt til oppdragsgiver. Leverandørene må få vite i forkant hvilken konkurranse de er med på. Dette er et fiendtlig forslag for små og mellomstore bedrifter, og politikerne må skyte det ned, sier Skogen Lund. NHO mener det skaper større forutsigbarhet for leverandørene når partene ikke kan endre tilbudet underveis. De frykter ikke at mangelfull anskaffelseskompetanse og overdetaljerte utlysninger blokkerer innovasjon. Vi er mer redd for at oppdragsgiverens incentiver til å gjøre et grundig forarbeid forsvinner. Oppdragsgiver må ha kompetanse for å skreddersy konkurransegrunnlag som gir gode tilbud. Å innføre en ny prosedyre hjelper ikke oppdragsgiver, sier Lund. Forenklingsutvalgets leder tror NHO nekter å gi opp kontrollen som regelverket gir dem over oppdragsgiverne. De kaller det «transparens». Men er det ikke egentlig mistillit? spør Inger Roll-Matthiesen. LA TRAVIATA. «Arkitekturistene» setter seg på hvite wire-stoler i operafoajeen. Rett før den prisvinnende bygningen ble fredet i sin helhet, innså ledelsen at de spesialtegnede møblene som harmonerte med de påkostede kunstinstallasjonene, var for tunge til å flytte rundt på til arrangementer i foajeen. Operategnerne i Snøhetta designet da en lettere variant. Men de følte at de ikke kunne bestille fra oss sånn helt uten videre. Kontrakten måtte konkurranseutsettes, sier Kjetil Trædahl Thorsen i Snøhetta. Et billigere tilbud vant. Inn kom noen danske møbler som mange nordmenn har i hagen sin. Ulf Grønvold, seniorkurator i Nasjonalmuseet, sukker tungt: Man skal ikke ha befattet seg mye med formgiving for å se at det er en kulturell nivåsenkning som har funnet sted. Det er ikke synd på Snøhetta. Det er synd på oss alle, sier Grønvold. Bare fordi opera er italiensk, trenger vi ikke være mer katolske enn paven. Hva blir det neste? At «La Traviata» settes ut til billigste regissør? daniel.butenschon@dn.no