Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtendeararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtendeararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gruppemøter fra kl 1500 Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Ifm sak om gebyrregulativ for enhet næring, plan og forvaltning vil utfyllende informasjon gis under møtet. Mulig sak om prosedyrer ansettelse. Arbeidsgruppen som vurderer godtgjøring for folkevalgte skal avholde møte 9 feb og endringer i innstilling vil kunne komme. Ift forslag til avtale om virksomhetsoverdragelse for ansatte ved GSK ble det forett endringer i avtalekonseptet torsdag 4 feb som ikke er forelagt for hovedtillitsvalgte og det vil kunne komme merknader/forslag til endringer. Støren, den Erling Lenvik Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/10 RS 1/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Midtre Gauldals vedtakelse av kommuneplanens arealdel varsel om mulig lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 Saker til behandling 2007/258 PS 2/10 Økning av festeavgift og forkorting av betalingsperiode 2008/1816 PS 3/10 PS 4/10 Gauldal skole og kultursenter.sameie og samarbeid Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune 2010/ /3077 PS 5/10 Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal 2008/2785 PS 6/10 Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune 2009/3285 PS 7/10 Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. 2007/3834 PS 8/10 Søknad om lånegaranti Budal flerbrukshus AL 2009/997 PS 9/10 Områderegulering Moøya fra industri til forretning - igangsetting av reguleringsarbeider 2010/235 PS 10/10 Gebyrregulativ for enhet for næring, plan og forvaltning 2010/244 PS 11/10 PS 12/10 PS 13/10 Etterbruk Budal tjenestesenter. Ombygging til omsorgsboliger. Midtre Gauldal kommune og strategi for framtidig interkommunalt samarbeid - oppretting av arbeidsgruppe Søknad om permisjon fra poltiske verv i Midtre Gauldal kommune - Ann Karin Haugen 2010/ / /325 PS 14/10 Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet 2010/326 PS 15/10 Valg overformyndere 2010/327 PS 16/10 Ansettelse av rådmann- Prosedyre 2010/267 Kommunestyret fikk og omdelt: - Skriv fra Konsek ad innspill til forvaltningsrevisjon - Skriv fra FMST dat ad lovlighetskontroll av vedtakelse av kommuneplan Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 PS 1/10 Referatsaker Side 5

6 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Thomas Gundersen Kommunal- og beredskapsavdeling Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref /258 Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Midtre Gauldals vedtakelse av kommuneplanens arealdel varsel om mulig lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 Det vises til brev fra Midtre Gauldal kommune den hvor det fremgår at det samme dag ( ) ble kunngjort at Midtre Gauldal kommune ved kommunestyret har egengodkjent kommuneplanens arealdel i møte Kommunen har ved vedtakelsen av planen tatt ut planbestemmelsene under overskriftene "Særskilt bruk av sjø og vassdrag" og "Plankrav langs Gaula" og erstattet disse med: "Differensiert forvaltningsplan for Gaulavassdraget, vedtatt i sak 58/03, gjelder fremdeles som kommunedelplan". Fylkesmannen har tidligere - etter henvendelse fra kommunen vedrørende usikkerhet om konsekvensene av kommunestyrets sluttbehandling av kommuneplanen - uttalt at ovennevnte bestemmelse som viser til forvaltningsplanen for Gaulavassdraget, må endres. Dette fordi kommunedelplan for Gaula (som i realiteten er den differensierte forvaltningsplanen for Gaulavassdraget) ikke har noe plankart som viser arealbrukskategorier eller bestemmelser forankret i plan- og bygningsloven (pb1.). Kommunen er sågar kjent med problemstillingen. Fra saksfremlegget til kommunestyrets vedtak , hvor planen ble egengodkjent, hitsettes: "Differensiert forvaltningsplan for Gaula inneholder ingen plankart som viser arealbrukskategorier eller bestemmelser hjemlet i plan- og bygningsloven. Den tilfredsstiller dermed ikke kravene til en kommunedelplan. Det gjør at forvaltningsplanen ikke kan brukes som en kommunedelplan. Dette gjør at det vedtaket som ble gjort ikke er gyldig, i og med at forslaget verken tilfredsstiller formelle krav eller har vært ute til høring og ettersyn. Vi ser for oss at det er to muligheter for videre arbeid: 1. At planen vedtas slik som rådmannens innstilling. 2. At planen sendes ut til høring og ettersyn på nytt. Kommuneplanens arealdel slik den fremstår på kartet på arealplankartet av er gjennomarbeidet, og merknader og innsigelser er behandlet. Ny høring og ettersyn vil ta lang tid, med risiko for nye innspill og innsigelser som må tas hensyn til. Vi anbefaler derfor at kommunestyret egengodkjenner kommuneplanens arealdel slik som rådmannens innstilling til kommunestyremøtet " Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvemadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Side 6

7 2 Planen ble deretter vedtatt i tråd med rådmannens innstilling. Etter fylkesmannens foreløpige vurdering hefter det feil ved vedtaket som tilsier at det kan være ugyldig, da "forvaltningsplanen for Gaulavassdraget" ikke tilfredsstiller kravene til en kommunedelplan. De orienteres med dette om at fylkesmannen vurderer om det er grunnlag for lovlighetskontroll av vedtaket iht. kommune1oven 59 nr. 5. Etter denne bestemmelsen kan fylkesmannen av eget tiltak kontrollere lovligheten av en kommunal avgjørelse. En lovlighetskontroll kan resultere i at kommunens vedtak av oppheves. Før vi tar stilling til om lovlighetskontroll skal gjennomføres, har kommunen rett til å komme med en uttalelse. Det gis herved en frist på 14 dager etter at dette brev er mottatt til å komme med en uttalelse. Det er ønskelig med en nærmere begrunnelse for hvordan arealdisponeringen i angjeldende område er tenkt ivaretatt, når kommunen tilsynelatende er bevisst på at forvaltningsplanen ikke oppfyller kravene i pb1. og ikke kan brukes som en kommunedelplan, jfr. kommunens egne vurderinger inntatt ovenfor. Med hilsen Trond Flydal fagsjef 6ce-a/( Thomas undersen juridisk rådgiver Kopi: Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Side 7

8 Saker til behandling Side 8

9 Saker til behandling Side 9

10 Saksframlegg Arkivnr. 231 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2/ Saksbehandler: Knut Dukane Økning av festeavgift og forkorting av betalingsperiode Dokumenter i saken: 1 U Festeavgifter 2009 Støren Farvehandel AS m.fl. 2 S Økning av festeavgift og forkorting av betalingsperiode Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte saksutredning og vedtak i sak 21/09 fra kirkelig fellesråd. Vurdering Som angitt i saksutredningen til fellesrådet er det kommunen som iht 21 i gravferdloven skal fastsette festeavgiften. Inngåtte avtaler med den enkelte fester er ikke til hinder for at festeavgiften endres. Festeavgiften anvendes bl.a til administrasjon av ordningen, vedlikehold av kirkegårder, kapell m.v. Basert på saksopplysninger om nivået i andre kommuner synes det naturlig å foreta korrigering. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune vedtar, i henhold til kirkelig fellesråds tilrådning i sak 21/09, at festeavgiften i Støren kirkelige fellesområde fastsettes til kr 150,- pr år og at betalingsperioden forkortes til 5 år med virkningstidspunkt Side 10

11 Side 11

12 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/64-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/ Kommunestyret 3/ Saksbehandler: Dag Morseth-STFK Gauldal skole og kultursenter.sameie og samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune Dokumenter i saken: 1 S Gauldal skole og kultursenter.sameie og samarbeid Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Forvaltningsavtale GSKS 3 Avtale om sameie GSK Saksopplysninger GJELDENDE FORUTSETNINGER Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK)og Midtre Gauldal Kommune (MGK) bygger i felleskap GSK: Gauldal Skole- og Kultursenter. Prosjektet er på mange måter enestående i landet ved at det bygges ungdomsskole, videregående skole og kulturhus under samme tak. Bygget er dimensjonert under forutsetning om stor grad av sambruk av arealer. Dette er altså ikke et bygg, der STFK har sin del og MGK har sin. Det er et mål at hele bygget skal kunne brukes av så mange som mulig. Styringsgruppa for prosjektet har oppnevnt en tverrkommunal gruppe som har behandlet organisering av eierskap og drift/vedlikehold. Dette vil utgjøre grunnlaget for videre avtaler om driftstjenester og kostnader. Side 12

13 FAKTISKE OPPLYSNINGER Fra starten av prosjektet, har det mellom kommune og fylkeskommune vært bred enighet om at drift og vedlikehold av GSK skal være felles for hele bygget. Dette er også festet i intensjonsavtale som danner grunnlag for utbyggingsavtale På dette grunnlaget nedsatte styringsgruppa for prosjektet ei gruppe som ble gitt følgende mandat: Det skal lages en utredning som skal legges fram for de to respektive politiske organene før jul i år. Utredningen skal ut på høring til alle brukere av bygget. Ferdig innstilling skal gjennomgås av styringsgruppa Utredningen skal inneholde modell for eierskap, drift, vedlikehold, service og utvikling. Den skal gi klare føringer for hvordan disse områdene skal implementeres og hvordan beslutningsprosessene innenfor hvert område i store trekk skal være. Det oppfordres til å innhente informasjon fra tilsvarende prosjekter i Norge. Det skal være fokus på en helhetlig utvikling av bygget og muligheter for stordriftsfordeler. Det må sikres at forvaltningsmodellen som velges er tilstrekkelig forankret i de 2 eiendomsadministrasjonene. Gruppemedlemmer: Jens Haugen (MGK) Stein Strand (MGK) Bjørn Hellandsjø (STFK) Dag Morset (STFK) Maj Britt Ervik (Sekr, STFK) Gruppas vurdringer og konklusjoner ligger til grunn for fylkesrådmannens drøfting, konklusjon og innstilling. HELHETLIG DRØFTING Litt om bakgrunn Bak ideen om å bygge GSK i felleskap ligger flere forhold. Billigere å bygge fordi det samlet er mindre areal å bygge. Det er mer miljøvennlig å bygge mindre og tettere. (mindre forbruk både under bygging og i drift). Et samliv mellom kultur, ungdomsskole og videregående skole gi synergier mtp faglig nivå, stillingsressurser og tilbud til elevene Bedre utnyttelse av ressurser til bygningsdrift Større volum/kvalitet på avtaler med eksterne tjenesteytere Støren som regionalt senter vil bli styrket gjennom tett samarbeid mellom STFK og MGK. Modeller for eierskap og FDVU 4 mulige modeller er vurdert: IKS: Interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid MGK som vertskommune Overføring av eierskap til MGK Side 13

14 Her følger en kort oppsummering av gruppas vurdering av de 4 modellene. IKS IKS gir god helhetlig styring med forvaltningen av bygget, men har en svakhet i at det begrenser politisk mulighet å tenke helhetlig. Den er også forholdsvis omfattende organisatorisk ift størrelsen på selskapet. Gruppa ser også en svakhet i at et IKS kan bli for fristilt. Effektiv byggforfaltning handler mye om volum. GSK må kunne ses i sammenheng med resten av eiendomsporteføljen til både MGK og STFK. Interkommunalt samarbeid Dette er en lettere variant av IKS som fristiller i mindre grad. Gruppa mener at denne modellen gir tilstrekkelig politisk/administrativt handlingsrom. Modellen forutsetter stor grad av enighet mellom eierne. Grunnlag for uenighet må forsøkes minskes gjennom avtaler. Vertskommune En slik modell vil være strid med kommunelovens bestemmelser 28 litrae a/b. Bakgrunnen for dette er at kommune og fylkeskommune er ulike forvaltningsnivå, og fylkeskommunen kan derav ikke overføre sin myndighet til en kommune. Overføring av eierskap til MGK Et leieforhold vil i likhet med IKS begrense politisk/administrativt handlingsrom og strider for øvrig med fylkeskommunal eiendomsstrategi og langsiktig eierskap. Side 14

15 Det er valgt å gå videre med interkommunalt samarbeid som basis for nødvendig avtaleverk. Avtaleverk K skole K-hus U-skole V-skole Overstående figur illustrerer kompleksiteten i arealbruket ved GSK. De samme arealene brukes gjerne av flere forskjellige primærfunksjoner i bygget. På den måten Det er et mål med bygget at det skal brukes av så mange og som mulig, til så mye som mulig og så ofte som mulig. For å legge forholdene til rette for at dette skal skje, er det forsøkt å holde en så enkel avtalestruktur som mulig. Valgte eieskapsmodell krever 2 hovedavtaler. Den ene regulerer sameiet og den andre (forvaltningsavtalen) regulerer samarbeidet mellom MGK og STFK (se vedlegg). Det blir opprettet et samarbeidsstyre med 3 personer heretter kalt GSKS. I tillegg må det være en avtale som sier noe om hva som skal leveres inn til anlegget av tjenester, ressurser og kompetanse. Denne avtalen vil beskrive nivået på alle FDV-tjenestene knyttet til anlegget. Primærfunksjonene skal ha en avtale om bruk av huset og hvilke FDVtjenester de vil/må benytte av GSKS. Det må også være behov for å opprette kortsiktige og langsiktige leieavtaler. Framleieavtaler behandles av GSKS. Sameieavtale Hjemlet i lov om sameige. Omhandler hva som eies, andelsstørrelser, hva sameiet skal benyttes til, evt oppløsning eller utløsning m.m. Side 15

16 Forvaltningsavtale (samarbeidsavtalen) Hjemlet i kommunelovens 27. Den regulerer forholdene under drift, vedlikehold og utvikling av anlegget Leveranseavtale Det skal utarbeides en avtale som spesifiserer hvilke tjenester EKT og BE skal levere til GSKS innenfor forvaltning, drift, vedlikehold, service. Disse skal være basert på de to overstående avtalene samt vedtektene for GSKS Brukeravtaler Hver enkelt av primærfunksjonene inngår avtale med GSKS om leveranser knyttet til drift og service. Disse avtalene kan også inneholde motytelser som kantinedrift og lignende. Leieavtaler Kort og langsiktig utleie til foreninger og lag, kursholdere, konsertarrangører, privatpersoner osv. Side 16

17 Avtaletyper i GSK Fylkestingsvedtak Kommunestyrevedtak Forvaltningsavtalen Fordeler myndighet, oppgaver og ansvar innenfor det vi kaller FDV på bygget. Avtalepartenene er MGK og STFK Sameieavtalen Regulerer alle forhold rundt det å eie GSK i felleskap. Avtalepartenene er MGK og STFK Leveranseavtaler Avtaler inngått på grunnlag av forvaltningsavtalen om hvilke ressurser som skal tilføres GSKS Avtalepartene er MGK og STFK Leieavtaler Avtaler som berettiger og begrenser bruk bygget Avtaleparter er GSKS (evt primærbrukere) og eksterne brukere som konsertarrangører, kursholdere osv. Bruksavtaler Avtaler inngått på grunnlag av forvaltningsavtalen om bruk av bygget og hvilke tjenester GSKS kan levere hvilke plikter og rettigheter primærbrukere har ved bruk av bygget Avtalepartene er GSKS og de forskjellige primærbrukerne av bygget Side 17

18 Driftsmodell Anbefalte forvaltningsmodell innebærer ingen strukturelle endringer for Midtre Gauldal Kommune. For Sør-Trøndelag Fylkeskommune, er dette i skolesammenheng noe nytt. Modellen innebærer et tydeligere skille mellom primærfunksjon og eiendomsforvaltning. Størst blir forskjellen ift til drifts- og serviceoppdrag, der dette nå må nedfelles i driftsavtalen. Modellen er som følger: Eiendomssjef Kommuneingeniør Driftsleder andre kommunale bygg Driftsleder idrettesanlegg (f.eks Størenhallen) Driftsleder GSK Renholdsleder Vaktmesterteam Vaktmesterteam Vaktmesterteam Renholderteam Myndighet og budsjett Her behandles bare de områdene som blir berørt: Eiendom og kommunalteknikk (EKT) har ansvaret for driftspersonellet og FDVtjenestene som leveres på bygget. Bygge- og eiendomstjenesten (BE) ved STFK og EKT ved MGK beholder byggeiermyndighet på samme måte som tidligere ift hver sin ideelle del. I praksis vil det være naturlig at det deles på oppgavene i forhold til hvor kompetansen befinner seg i de to organisasjonene. Dette nedfelles i avtale med GSKS Vedlikehold og omgjøringer behandles i GSKS. Servicetjenester (jfr NS3454) behandles i GSKS Driftsutgiftene for videregående skole dekkes fremdeles gjennom skolens budsjett. Ubrukte midler overføres fra år til år for å redusere faren for press-situasjoner mellom eierne og for å sikre et fornuftig økonomisk og ønsket nivå på vedlikeholdet. Side 18

19 Forholdet til offentlige innkjøpsregler Samarbeidet er en ikke kommersiell utveksling av oppgaver under felles tak. Samarbeidet skal ha enerett på å utføre vedlikeholds- og driftsoppgaver for MGK og STFK og skal ikke påta seg oppgaver for andre organer mm eller selge tjenester. Valgte samarbeidsmodell kommer derfor ikke i konflikt med regelverket for offentlige anskaffelser. Overflytting av personell Dette nedfelles i en egen avtale basert på regler i AML kap 16 om virksomhetsoverdragelse. Jfr arb.miljøl. 8-1 skal informasjon og drøfting med ansatte og tillitsvalgte starte samtidig med at man planlegger endringer i virksomheten som har betydning for ansatte. I valgte modell er det kun renholds- og driftspersonell ved Gauldal videregående skole som blir berørt. Arbeidet er påstartet g vil bli fullført før saken legges fram for politisk behandling. Vurdering Rådmannen gir sin tilslutning til foreslåtte eierskaps- og driftsmodell. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet/Kommunestyret godkjenner vedlagte utkast til avtale om sameie og interkommunalt samarbeid. 2. Formannskapet/Kommunestyret) ber Fylkesrådmannen/Rådmannen inngå vedlagte forslag til avtaler. Kommende avtaler skal bygge på disse to avtalene og inngås på administrativt nivå. Saksprotokoll i Formannskapet Repr. Gunhildsøien fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: Under punktet overflytting av personell tilføyes: Det forutsettes at det vil foreligge en avtale mellom Midtre Gauldal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune vedr overflytting av personell drift/renhold. Det ble votert over pkt 1, 2 og nytt pkt. 3 samlet. Pkt. 1, 2 og 3 enstemmig tilrådd. Vedtak 1. Formannskapet/Kommunestyret godkjenner vedlagte utkast til avtale om sameie og interkommunalt samarbeid. Side 19

20 2. Formannskapet/Kommunestyret) ber Fylkesrådmannen/Rådmannen inngå vedlagte forslag til avtaler. Kommende avtaler skal bygge på disse to avtalene og inngås på administrativt nivå. 3. Under punktet overflytting av personell tilføyes: Det forutsettes at det vil foreligge en avtale mellom Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune vedr overflytting av personell drift/renhold. Side 20

21 Saksframlegg Arkivnr. 082 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Kommunestyret 4/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte 2 Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune, vedtatt , K- sak 54/00 Saksopplysninger Formannskapet nedsatte i sak 52/08 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede og fremme anbefalning i forhold til kommunestyrets vedtak sak 30/07 vedr. politikernes arbeidsvilkår og godtgjørelse. Følgende personer har sittet i utvalget: Erling Lenvik leder Jens Gunnar Fløttum Harald Buseth Kristin Gunhildsøien Utvalget har hatt 3 møter, og fremmer nå forslag til endringer til eksisterende reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Kommentarer til endringer: Ordførers godtgjørelse forslaget er i henhold til vedtak gjort i formannskapet sak 52/08 samt K-sak 74/95 (ettergodtgjørelse). Formannskapets godtgjørelse økes fra kl 8 000,- til kr pr år. Satsene for møtegodtgjørelse til kommunestyret, råd og utvalg økes noe. Tapt arbeidsfortjeneste kravet til dokumentasjon er mer spesifisert. Det forslås at det fastsettes en maksimumsgrense pr dag for legitimert tapt arbeidsfortjeneste. Side 21

22 Skyssgodtgjørelse bruk av bil avtales i forkant for folkevalgte som har midlertidig bopel utenfor kommunen Utvalget har også arbeidet med et forenklet skjema for tapt arbeidsfortjeneste. Dette skal tas i bruk så snart revideringen av reglementet er vedtatt. Vurdering Det er ikke foreslått vesentlige økinger i satsene for godtgjørelse til folkevalgte. Det er imidlertid foretatt presiseringer i det nye reglementet på områder hvor det gamle har vist seg å være noe uklart. Økonomiske konsekvenser Å fastslå nøyaktige kostnader med foreliggende forslag til reglement er vanskelig, da alt avhenger av møteaktiviteten. Rådmannen vil anta at økte utgifter ikke vil overstige kr ,- på årsbasis. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til nytt reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune. 2. Det nye reglementet gjelder fra Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Vedtak 3. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til nytt reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune. 4. Det nye reglementet gjelder fra Side 22

23 Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunes e den 01. november 2000 sak 054/00 Gjelder fra og ut valgperioden 1. Ordfører Ordførerens godtgjørelse tilsvarer rådmannens lønn pr Godtgjøringen dekker nødvendig kontortid, møter i kommunestyret, formannskap og andre styrer og råd, representasjon og evt andre oppdrag i egenskap av ordfører. 2. Varaordfører Varaordføreren gis en årlig godtgjørelse på 20 % av rådmaimens lønn pr Det avsettes 1 dag pr uke til kommunalt arbeid. Kun møter som faller utenom kontordagen dekkes med tapt arbeidsfortjeneste 3. Formannska et Formannskapets faste møtende medlemmer, unntatt ordfører, varaordfører og sektorutvalgsledere far en fast godtgjøring på_kr_1:2pn,- pr år. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Eventuell tapt arbeidsfortjenee utbetales i tillegg. Varamedlemmer gis møtegodtgjøring på kr 150, pr møte. 4. Ledere av sektorutval 11) Leder i sektorutvalg godtgjøres med 213.% i 1.tr. 30. Ingen skal likevel gå ned i lønn i forhold til sitt ordinære arbeid. Det avsettes 1 dag pr uke til kommunalt arbeid. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Kun møter som faller utenom kontordagen kan dekkes med tapt arbeidsfortjeneste. 5. Møte odt *ørin Følgende møtegodtgjøring skal utbetales: Kommunes ets f aste medlemmer. Sektorutval. Andre faste utval om-sektorut Fjemmøte, skriftlig saksbehandling, jfr. kommuneloven 30 pkt. 2 honoreres som ordi Møtende vararepresentanter skal ha møte odt 'ørin Godt *ørin til leder i andre utval Ad-hoc Godt "ørin til medl Ad-hoc kr 1 000,- r år «1500,- r år -«150 _r-møte r-møte 5, 150,- pr møte kr 150,- pr møte kr 300,- r møte 97/ Side 23

24 For korte møter, på inntil 1 time, i tilknytning til kommunestyremøter/ sektorutvalgsmøter, betales ikke godtgjøring. 6. Forliksrådet Møtegodtgjøring gis som for medlemmer i sektorutvalg. Leder får en fast godtgjøring pr år på kr 6 800,- (inklusive møtegodtgjøring). 7. Kontrollutval et Møtegodtgjøring gis som for medlemmer i sektorutvalg. Leder av kontrollutvalget får en fast godtgjøring på kr 4 000,- pr år (inklusive møtegodtgjøring). 8. Ta t arbeidsforeeneste/omsor s odt 'ørin Legitimert Legitimert tapt arbeidsfortjeneste utbetales i sin helhet. For selvstendige næringsdrivende forelegges attest fra revisor eller ligningskontoret. Ulegitimert Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres med kr 100,- pr time i medgått møtetid inldusive reisetid begrenset oppad til kr 750,- pr møtedag. Møtetid avrundes til nærmeste halvtime. Det kan kreves tapt arbeidsfortjeneste for gruppemøter i tilknytning til sektorutvalg, formannskap og kommunestyremøter. Beløpene er inklusive feriepenger. 9. Omsor s odt 'ørin For medlemmer av styrer/råd/nemnder/utvalg som har tilsyn og/eller omsorgsforpliktelser, ytes godtgjøring etter følgende retningslinjer: a) Til enslige som forsørger barn under 12 år, eller forsørger funksjonshemmende barn, eller - har-ansvar for eldre-eller syke-hjemmeværende som trenger tilsyn/pleie, kan det ved kommunale_rnøter,_mot legitimasjon, tilstås godtgjøring for tilsyn/barnepass me - entuelt med av arbeidsgiverav ift ell lkår som pkt a, når begge deltar i kommunale møter til samme tid, eller når møtet berammes i den andre ektefelles/samboers arbeidstid. God gjøring e er p. a og i a i ektefelle/samboer, eller barnets søsken. d) Dersom tilsyn/omsorg med sterkt pleietrengende fører tirlegitimerte kostnader over max.beløp, blir dekning vurdert i hvert enkelt tilfelle av rådmannen 97/ Side 24

25 10. Diverse odt 'ørin er KM/ skyss-, kost- og reisegodtgjøring til folkevalgte ytes etter statens regulativ. Telefongodtgjøring: Ordfører: 100 % installasjonskostnader 100 % fastavgift 600 tellerskritt pr år Mobiltelefon kjøpes inn av kommunen. Kommunen betaler fastavgift og tellerskritt som påløper i forbindelse med ordførervervet Kommunal rapport: Formannskapets medlemmer 11. Utbetalin m.v. Ordførers, varaordførers og sektorutvalgsledernes faste godtgjøring samt skyssgodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste utbetales månedsvis. Andre faste godtgjøringer samt møtegodtgjøringer utbetales 2 ganger pr år. Krav framsettes innen 1501 og Kravene fremsettes på eget skjema med attestasjon av enten utvalgsleder, utvalgssekretær eller sektorsjef og leveres sektorkontoret. Det fylles ut eget skjema for hvert utvalg. Sektorsjefen anviser kravet til utbetaling. Faste godtgjøringer fremmes det ikke egne krav på. Utbetaling 12. mars og 12. september. Godtgjøringer eller atmen utgiftsdekning som kreves for lengre tid tilbake enn siste kalenderår, utbetales ikke. Forskj ellige bestemmelser De satser for godtgjøringer som er gjengitt i bestemmelsene ovenfor, og som er knyttet til kommunens lønnsregulativ endres i samsvar med regulativendringene. Myndigheten til å avgjøre fortolkningsspørsmål/andre problemstillinger til de ulike punkter i disse bestemmelsene, legges til et utvalg bestående av de politisk valgte medlemmer av administrasjonsutvalget. ******* ********** ******** ********** ******** ********** ******** ********** *** Reglementet gjelder med virkning fra / Side 25

26 Forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune Gjelder fra Ordfører Ordførerens godtgjørelse reguleres i takt med lønnsutviklingen i Hovedtariffavtalens kap 4. Virkningstidspunktet fastsettes til 0101 hvert år. Godtgjøringen dekker nødvendig kontortid, møter i kommunestyret, formannskap og andre styrer og råd, representasjon og evt andre oppdrag i egenskap av ordfører. Ordfører gis ettergodtgjørelse ved ordinær valgperiodes utløp - i inntil 1.5 mnd, begrenset til inntreden i ny stilling og senest 0112 dersom vedkommende inntrer i ny stilling etter valgperioden. - i inntil 3 mnd begrenset til 3112 dersom vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperioden. 2. Varaordfører Varaordføreren gis en årlig godtgjørelse på 10 % av ordførers godtgjørelse pr Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. 3. Formannskapet Formannskapets faste møtende medlemmer, unntatt ordfører og varaordfører får en fast godtgjøring på kr ,- pr år. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. Varamedlemmer gis møtegodtgjøring på kr 200,- pr møte. 4. Ledere av sektorutvalg Leder i sektorutvalg godtgjøres med 10 %, årslønn kr ,- (minimum). Ingen skal gå ned i lønn i forhold til sitt ordinære arbeid. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste ut over 10 % stilling utbetales i tillegg. 5. Møtegodtgjøring Følgende møtegodtgjøring skal utbetales: Kommunestyrets faste medlemmer. kr 2 000,- prår Medlemmer av sektorutvalg «2 000,- pr år Godtgjørelse til ledere av andre utvalg (inkl «400,- pr møte ad-hoc utvalg) Godtgjørelse til medlemmer av andre utvalg «200,- pr møte (inkl ad-hoc utvalg) Fjernmøte, skriftlig saksbehandling, jfr. kommuneloven 30 pkt. 2 honoreres som ordinært møte 200,- pr møte Side 26

27 Møtende vararepresentanter skal ha møtegodtgjøring kr 200,- pr møte For korte møter, på inntil 1 time, i tilknytning til kommunestyremøter/ sektorutvalgsmøter, betales ikke godtgjøring. 6. Kontrollutvalget Møtegodtgjøring gis som for medlemmer av sektorutvalg. Leder av kontrollutvalget får en fast godtgjøring på kr 5 000,- pr år (inklusive møtegodtgjøring). 7. Tapt arbeidsfortjeneste/omsorgsgodtgjøring - Legitimert Maksimumsgrensen (pr dag) fastsettes til ordførerens godtgjøring for en dag. Legimiterte utgifter til stedfortreder og/eller tapt arbeidsinntekt godtgjøres (inntil maksimumsgrensen). For beregning av timer legges følgende til grunn: Møtevarighet Medgått tid til kjøring fra/til Inntil ½ t. i tillegg i den grad dette er nødvendig. Timesats skal ikke avvike i vesentlig grad fra gjeldende tariff innenfor området. Ett av følgende krav til dokumentasjon må foreligge: Erklæring fra arbeidsgiver om trekk i lønn. Regning fra stedfortreder Kopi av timelister for vikar Lønnsfastsetting fra ligningskontoret - Ulegitimert Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres med kr 150,- pr time i medgått møtetid inklusive reisetid begrenset oppad til kr 1 125,- pr møtedag. Beløpet er inklusive feriepenger. Møtetid avrundes til nærmeste halvtime. Det kan kreves tapt arbeidsfortjeneste for gruppemøter i tilknytning til sektorutvalg, formannskap og kommunestyremøter. 8. Omsorgsgodtgjøring For medlemmer av styrer/råd/nemnder/utvalg som har tilsyn og/eller omsorgsforpliktelser, ytes godtgjøring etter følgende retningslinjer: a) Til enslige som - forsørger barn under 12 år, eller - forsørger funksjonshemmende barn, eller Side 27

28 - har ansvar for eldre eller syke hjemmeværende som trenger tilsyn/pleie, kan det ved deltaking i kommunale møter, mot legitimasjon, tilstås godtgjøring for tilsyn/barnepass med kr 250,- pr dag, eventuelt med tillegg av arbeidsgiveravgift. b) Til ektefelle/samboende gis godtgjøring på samme vilkår som pkt a, når begge deltar i kommunale møter til samme tid, eller når møtet berammes i den andre ektefelles/samboers arbeidstid. c) Godtgjøring etter pkt. a og b tilstås ikke dersom tilsyn eller barnepass utføres av ektefelle/samboer, eller barnets søsken. d) Dersom tilsyn/omsorg med sterkt pleietrengende fører til legitimerte kostnader over max.beløp, blir dekning vurdert i hvert enkelt tilfelle av rådmannen 9. Diverse godtgjøringer KM/ skyss-, kost- og reisegodtgjøring til folkevalgte ytes etter statens regulativ. Bruk av egen bil avtales i forkant for folkevalgte som har midlertidig bopel utenfor kommunen. Telefongodtgjøring: Orfører får dekket alle mobiltelefonutgifter som påløper i forbindelse med ordførervervet. Dette innbefatter kjøp av mobiltelefon samt alle månedlige utgifter. Kommunal rapport: Kommunestyrets medlemmer 11. Utbetaling m.v. Ordførers, varaordførers og sektorutvalgsledernes faste godtgjøring samt skyssgodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste utbetales månedsvis. Andre faste godtgjøringer samt møtegodtgjøringer utbetales i mars. Øvrige krav fremsettes på eget skjema med attestasjon av enten utvalgsleder eller utvalgssekretær. Det fylles ut eget skjema for hvert utvalg. Faste godtgjøringer fremmes det ikke egne krav på. Krav må fremmes i løpet av budsjettåret. Forskjellige bestemmelser Myndigheten til å avgjøre fortolkningsspørsmål/andre problemstillinger til de ulike punkter i disse bestemmelsene, legges til formannskapet. ************************************************************************** Reglementet gjelder med virkning fra Side 28

29 Side 29

30 Saksframlegg Arkivnr. 031 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 36/ Kommunestyret 5/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal Dokumenter i saken: 1 S Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal 2 U Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal Sokna IL 3 U Angående forslag om å forandre på Hauka Villmarksbarnehage 4 5 U U skolekretsgrensene Høringsuttalelse vedr. justering av skolekretsgrenser i Hauka Justering av skolekretsgrensene i Hauka høringsuttalelse FAU v/soknedal skole Samarbeidsutvalget i Singsås oppvekstområde Saksopplysninger Bakgrunn På bakgrunn av Kommunestyrets vedtak om nedlegging av Hauka skole er det arbeidet med regulering av skolekretsgrensene. Saken ble tatt opp med Oppvekst- og kulturutvalget den , og utvalget bestemte at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede saken. Arbeidsgruppen har bestått av 2 representanter oppnevnt av rådmannen og Per Bjarne Bonesvoll som representant for utvalget. Rådmannen ba Bodil Brå Alsvik og Per Olav Skjevdal om å tiltre arbeidsgruppen. På bakgrunn av arbeidet i denne gruppen vedtok oppvekst- og kulturutvalget å sende saken om justering av skolekretsgrensene på høring. Høringsfristen er over, og saken fremmes på nytt til politisk behandling. Faktiske opplysninger Om skolekretser Skolekrets er en gammel kommunal inndeling som bestemmer hvor barna i den enkelte grunnkrets skal gå på skole. Skolekretsene bygger altså på det vi kaller grunnkretser. Side 30

31 I Midtre Gauldal kommune har vi i dag følgende inndeling i skolekretser: Hauka skolekrets Soknedal skolekrets Budal skolekrets Singsås skolekrets Støren skolekrets Nord-Hauka Fløttum Endal Buset Bones Hauka Røe Kjønnås Kotsøy Rognes Kjøtrød Bakkgjerdet Enodd Forsetmo Rogstad Håkkådal (ingen Vagnild Bjerkli Bjørgen Tilseth bosetting) Fossum Svardal Singsås Folstad Hov Sæterdalene Hindbjørgen Fredheim (ingen bosetting) Løkli Haugen Almås Engan Soknedal Forbygda Nesset Strinde Holtsjøen (ingen Soknes bosetting) Snøan Haukdal Skolekretsene i Midtre Gauldal ble sist endret fra i forbindelse med nedleggingen av Rognes skole. Daværende Rognes skolekrets ble da overført til /innlemmet i Støren skolekrets, med unntak av Haugen-/Storrø-området som ble innlemmet i Budal skolekrets. Opplæringslovens bestemmelser Organiseringen av undervisningen er regulert gjennom opplæringsloven kapitel 8. I 8-1 heter det at grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i kommunen sokner til. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Regulering av skolekretsgrenser bestemmes altså av kommunen gjennom forskrift. Dette setter spesielle krav til saksbehandlingen i forhold til de berørte parters uttalerett/høring. Grensereguleringer må behandles i oppvekst- og kulturutvalget og i kommunestyret. Om saksbehandlingen På bakgrunn av at Hauka skole er vedtatt nedlagt er det nødvendig å fastsette hvilken skolekrets elevene i gamle Hauka skolekrets nå skal tilhøre. For å utrede dette nedsatte oppvekst- og kulturutvalget en egen arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har avholdt et møte, og på bakgrunn av de vurderinger og drøftinger som ble gjort, ble det bestemt å legge fram en sak om justering av skolekretsgrensene for utvalget; utvalgssak 2008/2785 Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal. Saken ble behandlet den og utvalget vedtok å sende saken på høring. Saken ble oversendt alle skolene i kommunen for framleggelse i foreldreutvalg og andre aktuelle råd/utvalg ved skolene. Videre ble saken lagt ut til full offentlig høring, og høringen ble annonsert på kommunens hjemmeside, samt i Gauldalsposten og Trønderbladet. Høringsfristen ble satt til Side 31

32 Ved høringsfristens utløp har administrasjonen mottatt uttalelser fra 4 instanser; samarbeidsutvalget i Singsås oppvekstområde, Sokna IL, FAU ved Soknedal skole og Hauka Villmarksbarnehage. Høringsuttalelsene Oppsummert vurderer høringsinstansene det som uheldig at barna i Hauka blir spredt på forskjellige skoler. Tilhørigheten til lag og foreninger i Soknedal vektlegges i denne sammenheng, noe som innebærer at elevene bør få gå på Soknedal skole. Vurdering Det er viktig for foreldre og elever med forutsigbarhet når det gjelder hvilke(n) skole elevene skal gå på. Det er derfor viktig å få på plass vedtak om skolekretsgrenser ut fra foreliggende skolestruktur. En grunnskoleelev skal ha rett til å gå på den nærmeste skolen, noe som innebærer at nærskoleprinsippet må være sentralt i fastsettingen av skolekretsgrensene. Samtidig er det viktig at individuelle ønsker blir ivaretatt på en best mulig måte. Gjennom kommentarer i opplæringsloven understrekes det at kommunen også ved plassering/opptak av elevene må ta hensyn til andre forhold enn geografisk nærhet, som for eksempel å skaffe søsken plass ved den samme skolen og om skoleveien er farlig. Dette ivaretas i dag gjennom individuelle søknader fra foresatte om overflytting/alternativt skolevalg. Slike søknader legges fram for oppvekst- og kulturutvalget til behandling. Med unntak av diskusjonene og engasjementet i forbindelse med saken om nedlegging av Hauka skole, har det de seinere årene vært liten generell diskusjon om skolekretsgrensene i kommunen, noe som kan tyde på at dagens fordeling av elevene skolene imellom oppleves som fornuftig. På denne bakgrunn kan det derfor synes unødvendig å sette i gang en omfattende endringsprosess utover det som strengt tatt er nødvendig ut fra at Hauka skole er nedlagt. I praksis betyr dette at det må vedtas hvilken skolekrets elever med bosted i Nord-Hauka, Hauka, Kjøtrød og Håkkådal skal tilhøre. For skoleåret 2009/2010 er disse elevene overført til Soknedal skole, samt at enkeltelever har fått innvilget skolegang ved annen skole etter individuell søknad. I saken som ble sendt på høring fant opplærings- og kulturutavlget det likevel naturlig å peke på noen områder i skolekretsene til Soknedal og Budal skoler som klart ligger i det vi kan kalle grenseområder: Haukdalen; ut fra geografiske og praktiske hensyn kunne alle elever boende langs strekningen fra Økdalskrysset til Støren tilhøre skolekretsen til Støren barneskole. Området Lilleøkdal og Sætersgarden; ut fra geografiske og praktiske hensyn kunne elever hjemmehørende her tilhøre skolekretsen til Budal skole. Grensen mellom Soknedal og Støren skolekretser går i dag mellom Stenbro og Moan. Flere av barna i dette området har tidligere gått på skole i Hauka (Amdal, Hongrø, Moan). Det bør vurderes om det kan være mest hensiktsmessig at de elevene som bor på Hongrød og Moan tilhører skolekretsen til Soknedal skole, mens elever som bor på Amdal sokner til Støren barneskole. Ingen av de instanser som har uttalt seg i saken ønsker reguleringer/endringer i skoletilhørighet for barn som bor i de grenseområdene som er nevnt ovenfor. FAU ved Soknedal skole peker på at det er viktig å vektlegge tilhørigheten til lag og foreninger i Soknedal, og Sokna Il peker bl.a. Side 32

33 på at et samlet engasjement i idrettslaget er en svært viktig faktor for å bygge fellesskap og tilhørighet i lokalsamfunnet. Hauka Villmarksbarnehage peker på at mange av barna går sammen i barnehagen i Hauka eller i Soknedal, og at det vil være uheldig at de ved skolestart skal spres på flere skoler. Skolekretsgrensene berører foreldre og nærmijø i stor grad, og det er derfor rimelig at foreldrenes syn vektlegges når avgjørelsen om framtidige skolekretsgrenser skal tas. At de aller fleste elevene med bosted i Nord-Hauka, Hauka, Kjøtrød og Håkkådal i dag har et etablert fellesskap med barna i Soknedal gjennom deltakelse i ulike aktiviteter på fritida er et viktig argument for at Soknedal skole blir den skolen disse barna naturlig skal sokne til. Det synes både av sosiale og praktiske hensyn mest hensiktsmessig at barna deltar på fritidsaktiviteter sammen med sine skolekamerater. På denne bakgrunn foreslås at elever med bosted i Nord- Hauka, Hauka, Kjøtrød og Håkkådal fra nå av tilhører skolekretsen til Soknedal skole. I henhold til tidligere vedtak i Kommunestyret om framtidig skolestruktur i kommunen utgjør hele Midtre Gauldal kommune skolekretsen til Støren ungdomsskole fra høsten Rådmannens innstilling Fra og med skoleåret 2010/2011 tilhører elever med bosted Nord-Hauka, Hauka, Kjøtrød og Håkkådal skolekretsen til Soknedal skole. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak Fra og med skoleåret 2010/2011 tilhører elever med bosted Nord-Hauka, Hauka, Kjøtrød og Håkkådal skolekretsen til Soknedal skole. Side 33

34 Saksframlegg Arkivnr. L30 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 4/ Kommunestyret 6/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 0 Y Forskrift om unntak fra tidsfrister i sasker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune 1 U Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune - til uttalelse 2 U Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune - til orientering 3 I SV: Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kom 4 I Vedr ikraftsetting av lov om eigedomsregistrering med forskrifter (matrikkelloven og matrikkelforskriften). Utarbeidelse av lokal forskrift høringsinstanser m.fl. nabokommunene m.fl. Geoforum Statens kartverk Eiendom Vedlegg 1 Forskrift om unntak fra tidsfrister i sasker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Den nye loven om eiendomsregistrering, matrikkelloven, med forskrifter overtok for delingsloven Matrikkelloven inneholder bestemmelser om tidsfrister. Maksimal behandlingstid for kommunen fra det foreligger en fullstendig søknad til matrikkelbrevet (det som tidligere het Side 34

35 målebrev) skal foreligge, er generelt satt til 16 uker. Ved overskridelse av denne fristen skal kommunen tilbakebetale deler av gebyret. Fristen stopper når det er forhold utenfor kommunens påvirkning som forsinker behandlingen, for eksempel behov for høringer eller utredninger. Feltsesongen for landmålingsarbeider vil på grunn av snø- og lysforholdene variere etter hvor man er i landet. For å ta hensyn til dette, har kommunene mulighet til å gi forskrift om at behandlingsfristen for saker ikke skal gjelde om vinteren. Matrikkelforskriftens 18 (3) sier: ( ) Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Midtre Gauldal kommune har laget et forslag til slik vinterforskrift for vår kommune. Forskriften ble sendt på høring til Geoforum (kartteknisk forening), Statens kartverk og nabokommunene. Geoforum Trøndelag har ingen merknader. De andre har ikke svart på henvendelsen. Vurdering Vi regner med at vinteren i Midtre Gauldal kommune varer fra november til midt i mai. Dette varierer mye, spesielt er det mange områder i høyden som kan være utilgjengelig på grunn av snø til langt ut på sommeren. For å gardere oss mot dette, har vi satt inn et punkt om at fristen varer til vinterstengte veger er åpne. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune vedtar Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune med virkning fra den datoen den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Side 35

36 Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal Kommune Fastsatt av Midtre Gauldal kommunestyre i møte xx.xx.xx i sak xx/10 med hjemmel i forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 18 tredje ledd. 1 Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. 2 Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftens 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige adkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. 3 Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Side 36

37 Saksframlegg Arkivnr. M60 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Kommunestyret 7/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Per Inge Tung Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. Dokumenter i saken: 1 Afallsplan for Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Kommunestyret sak 036/99 2 S Hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. F.sak 78/07, Kommunal forskrift.forbruksavfall Kommunestyret Diverse brukerundersøkelser fra andre kommuner Saksopplysninger Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok å innføre tvungen hytterenovasjon, jf saknr. 036/99. Tilsvarende vedtak ble også gjort i Melhus og Klæbu i forbindelse med felles avfallsplan. I Klæbu er det allerede innført tvungen hytterenovasjon. Formannskapet behandlet saken på nytt, saknr. 2007/3834-1, Følgende vedtak ble fattet: Hytterenovasjon utsettes. Formannskapet ber rådmannen legge frem en orientering om ordninger og erfaringer fra andre kommuner. Vurdere muligheter for og konsekvenser av en frivillig ordning. Det er en generell samfunnstrend med økt forbruk og økte avfallsmengder noe som også gjenspeiler seg på bruk av hyttene. Hyttefolket krever bedre standard og bedre tjenester. Det har kommet tilbakemeldinger med ønsker om hytterenovasjon fra flere hold. Et strukturert system blir en naturlig del av det kommunale miljøarbeidet som er igangsatt og en hytterenovasjonsording vil være en del av kommunens miljøprofil. Økt omlegging i landbruket, nye rammebetingelser og fokus på realisering av verdier knyttet til landbrukseiendommer, har og vil bl.a. medføre at trykket på å få lagt ut nye områder til fritidseiendommer forventes å øke i Side 37

38 årene som kommer. Dette vil være hytter med høy standard, lett tilgjengelighet og med brukere utenfor kommunen. Nedenfor er en tabell som viser nye godkjente hyttefelt : Hyttefelt godkjent Navn på felt Antall hytter Merknader Skjærlivollen 11 2 eksisterende hytter Rasmusvollen 4 2 eksisterende hytter Storslettvollen 14 Solemsvollen 3 1 eksisterende setervoll Jelåsen 8 3 eksisterende hytter + 1 eksisterende gårdstun Øveregga 10 1 eksisterende hytte Grønset 6 2 eksisterende hytter + 1 eksisterende setervoll Hyllbekklia 17 8 eksisterende hytter + 1 eksisterende setervoll Svingen 2 til 4 Varghaugen 13 Bakkebo 4 2 eksisterende hytter Gammelvollia eksisterende hytter Killingmoan 9 totalt Hytter og fritidsboliger struktur I Midtre Gauldal kommune er det om lag 2300 hytter/fritidseiendommer/seterhus. Registreringene i kommunens eiendomsregister er per i dag ikke 100 % ajour. De største enkeltområdene er: Burusjøen Samsjøen Fordalen/Fordbygda Synnerdalen Endalen/Blåola Ramstadsjøen Langvatnet/Garli Butjønna-området Langvatnet/Frøset I tillegg er det noen mindre hyttekonsentrasjoner og hytter inn i mellom helårsbebyggelse, spesielt i og ved veiene til Budalen med rundt 200 hytter. Av hytteiere med kjent adresse har om lag 40 prosent bostedsadresse utenfor kommunen. 2. Hvem skal omfattes Alle hytter og fritidseiendommer som kommer inn under forskriftens definisjon skal omfattes av ordninga. Forskriftens definisjon er: Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate >15 m2 som ikke beboes mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell. For å identifisere hytter og hytteeiere tar vi utgangspunkt i kommunens eiendomsregister. Kommunen blir delt opp i soner basert på objektive kriterier. Sonene vil danne grunnlag for ulike gebyrsatser. De vanligste formene for differensiering er knyttet til strøm, vann, avstand til Side 38

39 vei. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er en sammenheng mellom hyttestandard og avfallsmengder og mellom avstand fra vei og avfallsmengder. Fast oppstilling av campingvogner vil søkes ivaretatt gjennom hytterenovasjonsordninga. Forurensningsloven og den kommunale avfallsforskriften gir hjemmel til å unnta enkelte områder og eiendommer fra gebyrplikten. Dette vil bli vurdert ifb med en evt. innføring av ordningen. Dette kan bl.a. bli aktuelt for lavstandardhytter beliggende langt unna allfarvei mv. Fritak vil også kunne gis for hytter som beviselig ikke er beboelig eller har en standard som ikke er tilpasset ordinært bruk, f.eks koier, rastehytter. Alle hytter < 15 m2 er automatisk fritatt for ordningen. Forurensningsloven gir ikke anledning til å differensiere gebyrer basert på kriterier knyttet til eier, bostedsadresse eller brukshyppighet. 3. Kostnader Det er et krav at hytterenovasjonsordninga skal drives til selvkost. Kostnadene skal dekkes på samme måte som beregningsgrunnlaget for et vanlig abonnement. Elementene som skal dekkes er: innsamling og behandling av avfall, oppsamlingsutstyr, opparbeiding av oppstillingsplasser, beredskap ved hyppigere tømming og forsøpling, informasjon, forvaltningsoppgaver knyttet til enkeltvedtak, gebyrinnkreving. I nåværende gebyrregulativ er satsen for hytte- og fritidseiendommer satt til 1/3 av standardgebyr for husholdninger. Dette tilsvarer kr. 778,- pr år, fordelt på to terminer. Satsene for en ordning i Midtre Gauldal vil mest sannsynlig ligge på et lavere nivå. Dette med bakgrunn i at Envina kjører renovasjon i egenregi i kommunen og har nødvendig innsamlings-/ omlastingslogistikk og støttefunksjoner tilrettelagt mv.. Med oppstart av en ordning f.eks 1. oktober 2010, vil vi anbefale at en gebyrplikt først vil trå ikraft fra Hovedordning Hovedordninga blir i størst mulig grad bestående av punkter med beholdere (660 liter) i nær tilknytning til hytteområder. Hvor nært hytteområdene oppstillingsplassene kommer, er avhenging av framkommelighet for renovasjonsbil, dvs veibredde, akseltrykkbestemmelser, vinterbrøyting, snuplass og lignende. Hovedordninga blir supplert med containere der det er nødvendig enten pga mengder eller tilgjengelighet. Unntaksvis kan det bli aktuelt å supplere med en sekkeordning i enkelte områder. Vi vurderer også nedgravde containersystemer for å ivareta hygieniske og estetiske kvaliteter. 5. Estetikk og forsøpling Erfaringer fra andre kommuner viser at problem med forsøpling avtar vesentlig når hytterenovasjonspunktene blir plassert bort fra hovedvei. Videre er erfaringa at mindre punkter med mindre beholdere er bedre enn store punkter og store containere. I den grad det er mulig, vil vi benytte desentraliserte punkter vekk fra hovedvei og i tilknytning til hytteområder. Oppstillingsplasser og størrelse på oppsamlingsenhetene må avveies opp mot de praktiske mulighetene for plassering og framkommelighet med renovasjonsbil. Det vil også bli satt opp beredskap for å holde punktene ryddige og tiltalende. Det vil bli lagt vekt på at punktene skal framstå som innbydende gjennom at punktene er ryddige, oppsamlingsenhetene er hele, opplakkerte, ryddig oppstilt og godt merket. Erfaring viser at punkt som framstår som ryddige og strukturerte har mindre tilbøyelighet til å bli forsøplet. Side 39

40 6. Sesongvariasjoner Erfaringer fra andre kommuner viser at avfallsmengdene fra hyttene varierer svært mye over året. Sesongvariasjonene vil bli møtt med tilpasset tømmefrekvens. I tillegg blir det lagt opp vaktordning som skal fange opp uventede topper. Nærmere om mengder og erfaringer er omtalt i neste punkt Ordninger og erfaringer fra andre kommuner Nedenfor er det oppsummert de hovedfunn som er registrert ifb med erfaringskartlegging og undersøkelser foretatt i følgende regioner etc.: - Hamos: Hitra/Frøya, undersøkelse utført av Scentio Hamos: Hemne, undersøkelse utført sv Scentio FIAS: 9 kommuner, undersøkelse utført av Scentio Rennebu kommune, undersøkelse blant hytteeiere Norsk Renholdsverks-forening, Veileder for renovasjon av fritidseiendommer Generelt viser noen erfaringer mht kartlegging av avfallsmengder pr hytte at mengdene kan variere fra kg til 250 kg pr år, mot ca 400 kg pr husholdning. Eller fra 50 liter pr uke (innland) til over 105 liter pr uke (sjø/hyttefelt). Når man tar hensyn til at hytterenovasjonen bare varer 6-7 måneder pr år, kan hyttebebyggelsen levere en betydelig andel avfall ift en husholdning med 360 brukerdøgn. Hovedfunn erfaringer Hitra: 88 % av hytteeierne bruker hyttecontainerne for å kvitte seg med avfallet fra hytta. Det er få som bruker returpunkt, gjenvinningsstasjon, eller tar med avfallet hjem. Alle forhold ved ordningen er vurdert som viktig av hytteierne, men det at det skal være rent og ordentlig rundt containere, at renovasjonsgebyret ikke øker, at servicen er god og kapasiteten på containerne er god, er det som blir vurdert som mest viktig. Hytteeierne er godt tilfreds med tilgjengeligheten på hyttecontainerne. De er minst tilfredse med informasjon på stedet, orden og ryddighet og kapasiteten. Generelt misbruk av containere. Brukes av turister, fastboende og at alle typer avfall kastes i/ved containerne. Hytteeierne er lite tilfreds med de ulike forholdene rundt hyttecontainerene på Hitra. De ønsker flere og større containere og hyppigere tømming, spesielt i høysesongene. De er derimot ikke villig til å betale mer for økt service og tilgjengelighet. Erfaringer Hemne: 2 av 3 hytteeiere mener det er behov for en renovasjonsordning. Mens kun 1 av 3 mener de selv har behov for en slik ordning. Mest positiv: utenbygdsboende, eiere av hytter nær kjørbar vei, de med høy inntekt. Erfaringer FIAS: 60 % benytter hyttecontainere, 22 % bruker returpunkt, 17 % tar avfallet med hjem 65 % har hytter som ligger inntil offentlig eller privat vei hvor det er helt eller delvis tilrettelagt for vann, avløp eller elektrisitet. 73 % av hytteeierne mener kostnadene for hytterenovasjon er for stor. De som synes kostnadene er passe er hovedsakelig hytteeiere som bruker hytten mye. Andelen av de som synes kostnadene er passe øker med standarden på hytta. Minst betalingsvillighet og minst fornøyd med kostnadene er hytteiere i Holtålen. I motsatt ende ligger Røros og Folldal. Andelen av hytteiere som tar med avfallet hjem er også betydelig høyere i Holtålen. Hytteierne benytter stort sett hyttecontainere eller returpunkt for å levere avfall. Side 40

41 De fleste hytteeirne brenner bygge- og anleggsavfall. Inventar og farlig avfall tas med hjem (7 % kaster farlig avfall i hyttecontaineren.) Hytteeier stort sett synes at det er enkelt å bli kvitt avfall. Det er farlig avfall og inventar som er vanskelig å bli kvitt. Hytteeierne er positive til sortering på hytta. Det som oppleves som viktigst ved hyttecontainerne er at de har stor nok kapasitet. 43 % av alle hytteeiere ønsker like gebyrer uansett. Erfaringer Rennebu: Denne undersøkelsen er ikke oppsummert og viser kun de ulike svar som ble mottatt. Men i grove trekk inneholder denne erfaringer som viser at hytteeierne har stort sprik i tilfredshet og erfaringer, noe som sier litt om kompleksiteten i å trekke ut erfaringer. Da det er så svært mange forhold og variabler som påvirker om man er godt fornøyd eller mindre fornøyd. Alle undersøkelser viser at bostedsadressen, hyttestandard, brukshyppighet, hytteeiers inntekt, beliggenhet ift oppsamlingspunkt og vei, tømmehyppighet, kapasitet, informasjon etc har betydning. Ovennevnte undersøkelser er understøttet med flere detaljerte erfaringsdata på ulike områder knyttet til hytterenovasjon, som vil være et nyttig redskap ifb med en eventuell ordning i Midtre Gauldal. 8. Frivillig ordning Det eksisterer i dag en form for frivillig renovasjonsordning for hytte- og fritidseiendommer. Dette benyttes av kun en håndfull abonnenter i dag. Avgrensningen ligger i at disse bør ligge på eller i tilknytning av den ordinære renovasjonsruten. Dette avgrenser derfor store hytteområder å delta i denne frivillige ordningen. En utvidelse av denne ordningen slik at den kan representere et tilbud til samtlige hytteeiere er teoretisk mulig, men vil bli en forholdmessig krevende og kostbar løsning da man må tilpasse seg individuelle behov og tilgjengelighet i alle områder uansett antall hytteabonnenter. Betalingsvillighet for en slik service tror vi ikke er til stede i dag. Imidlertid kan en frivillig ordning muligens fungere innenfor en hyttevelforening eller i regi av et grunneierlag. Abonnenten blir da velforeningen eller grunneierlaget, som da må informere og administrere ordningen mot hytteeierne. Envina har tidligere forsøkt å få undersøkt denne muligheten, også bl.a. muligheten for å inndekke et hytterenovasjonsgebyr gjennom veibomordninger som ofte er etablert ifb med hytteområder/grunneierlag. Erfaringer viste da at det er en del utfordringer knyttet til administrering, ansvarsdeling og det juridisk ved å inndekke hytterenovasjon ifb med veibom. Bruk av utvidet åpningstid på miljøstasjon på Støren kan være med på å fange opp en del av behovet for å levere hytteavfall. Imidlertid er det få erfaringer å innhente da det er kun noen få områder som har en ordning som bygger på dette som eneste løsning for hytteeiere. Generelt viser alle undersøkelser at miljøstasjoner brukes svært lite av hytteeiere. Men dette er undersøkelser hvor det i tillegg er utbygd et innsamlingssystem med containere og beholder, og blir derfor ikke helt representativt. Kostnadsmessig blir det også vanskelig å skille ut denne kostnaden fra husholdningene, da det er et krav om at både husholdning og hytterenovasjon skal drives etter selvkostprinsippet. Det er derfor stor sannsynlighet for at kostnadene med et utvidet tilbud på miljøstasjonen, havner på husholdningene i kommunene. Et annet moment er at ca % av alle hytteiere i kommunen har en annen bostedsadresse. Side 41

42 9. Videre arbeid Vi vil finne oppstillingsplasser i samarbeid med grunneiere og hytteeierforeninger. Det blir lagt opp til en bred informasjon om ordninga før iverksetting. Samtidig vil det bli vurdert å nedsette en arbeids-/styringsgruppe med representanter fra kommunen og Envina. I det videre arbeidet er det også viktig at hytteregisteret kvalitetssikres, samt at alle erfaringer fra andre hyttekommuner knyttes sammen med de faktiske forhold i Midtre Gauldal for å finne den best mulige og mest rettferdige ordning. Økonomiske konsekvenser Hytterenovasjon omfattes stort sett av det samme regelverket som husholdningsrenovasjon, slik renovasjon er et kommunalt ansvar og skal drives etter selvkostprinsippet. Utgiftene til ordningen skal dekkes med avfallsgebyr og vil således ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Den tidligere vedtatte hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune iverksettes i løpet av 2010 og bestemmelser i eksisterende renovasjonsforskrift gjøres gjeldende fra iverksettelsestidspunkt. Ordningen skal bygge på følgende prinsipp: 1. Alle hytte- og fritidseiendommer blir gebyrpliktige og innlemmes i ordninga, jf forskrift og vedtak. Fritidseiendommer i enkelte områder og/eller som faller utenfor sonene, kan bli fritatt for gebyrplikten. Det samme vil gjelde hytter som ikke er beboelig mv. 2. Det blir lagt opp til å vurdere differensiering av gebyrplikt ved å etablere ulike soner basert på objektive kriterier og med en ordning hovedsakelig basert på desentraliserte punkter. 3. Det tillegges det interkommunale renovasjonsselskapet ENVINA IKS å iverksette og gjennomføre ordninga, fakturere og innkreve gebyrer og stå for enkeltvedtak knyttet til ordninga. Saksprotokoll i Formannskapet Repr H. Buseth fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Formannskapet ber rådmannen sende brev til alle eiere av hytte/fritidseiendommer/setrer i kommunen med spørsmål om det er interesse og behov for at ordningen innføres. Utsettelsesforslaget falt mot 2 stemmer. Deretter voterte formannskapet over rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt Side 42

43 Vedtak Den tidligere vedtatte hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune iverksettes i løpet av 2010 og bestemmelser i eksisterende renovasjonsforskrift gjøres gjeldende fra iverksettelsestidspunkt. Ordningen skal bygge på følgende prinsipp: 4. Alle hytte- og fritidseiendommer blir gebyrpliktige og innlemmes i ordninga, jf forskrift og vedtak. Fritidseiendommer i enkelte områder og/eller som faller utenfor sonene, kan bli fritatt for gebyrplikten. Det samme vil gjelde hytter som ikke er beboelig mv. 5. Det blir lagt opp til å vurdere differensiering av gebyrplikt ved å etablere ulike soner basert på objektive kriterier og med en ordning hovedsakelig basert på desentraliserte punkter. 6. Det tillegges det interkommunale renovasjonsselskapet ENVINA IKS å iverksette og gjennomføre ordninga, fakturere og innkreve gebyrer og stå for enkeltvedtak knyttet til ordninga. Side 43

44 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den , i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer seuest ved lov av nr. 83 fra Forskriften erstatter alle tidligere vedtekter/forskrifter innenfor avfallssektoren i Midtre Gauldal kommune. Ikrafttredelsesdato Gjelder ikke for kommunal renovasjon av fritidseiendommer. Forskrift om renovasjon av fritidseiendommer gjøres gjeldende fra skn tid kommunestyret bestemmer. KAP. 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Virkeområdet Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og ttansport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Renovasjonsområdet omfatter hele kommunen. 2. Definisjoner Med avfall forstås (jfr. forurensningsloven 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Somforbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inveritar og lignende fra husholdninger, mindre butikker, kontorer og lignende. Avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet regnes også som forbruksavfall. I tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som forbruksavfall. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengder atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall og som ikke hensiktsmessig kan hånckeres i den etablerte ordningen for forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Sprøytespisser, skarpe gjenstander, blodige bandasjemateriell og annet smittefarlig avfall fra institusjoner, legekontorer m.v. omtales som smittefarlig avfall og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Avfall som består av legemidler (piller, medisiner m.v.) omtales som medisinavfall, og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Eiendom er deftnert med eget matrikkelnummer. Side 44

45 Festes eiendommen bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som hytte- ogfritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate > 15 m2 som ikke beboes mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell. Med sko skoie seterhus o.a. regnes bygninger for periodisk opphold/overnatting i tjeneste eller arbeid. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av tømming. Med avstand a 'orerute menes avstand fra nærmeste veikant av godkjent kjørbar vei til hentested (se 11). Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper adskilt, og legger disse avfallstypene i anviste avfallsbeholdere eller bringer disse til anviste returpunkt. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden (abonnenten) som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der abonnenten selv bringer sitt avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallstyper, fleks. glass og metallemballasje, tekstiler osv. Med 'envinnin sstas'on menes et anlegg for organisert mottak av kildesortert avfall. Gjenvinningsstasjonen er betjent. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matrester, planterester, hageavfall og vått husholdningspapir. Med h'emmekom osterin forstås en ordning der abonnenten anskaffer egen, godkjent, komposteringsbeholder for behandling av våtorganisk avfall fra egen husholdning. 3 Unntak for visse typer forbruksavfall Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for forbruksavfall uten at det er fattet spesielle vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, skarpe gjenstander, smittefarlig avfall, varm aske, plantevernmidler, etsende, eksplosivt, asbest, medisiner eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Når det gjelder spesialavfall skal abonnenten selv bringe dette avfallet til godkjent mottaksanlegg. Eller til annen godkjent sluttbehandling/ordning. Kommunen kan innføre egen henteordning for spesialavfall, Side 45

46 4 Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal ha ansvaret for å samle inn avfall som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller deler av denne. Den pålagte renovasjonsordningen gjelder for alle bebygde eiendommer med eget matrikkelnurnmer, og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Eiendom som benyttes mindre enn 6 måneder i året kan etter søknad omklassifiseres til fritidseiendom. Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i renovasjonsordningen. Hver bebygd eiendom utgjør minst ett abonnement. Kommunen kan fastsette minimumstørrelse på avfallsbeholder beregnet ut fra antall boenheter/leiligheter pr. eiendom. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunkt boeiiheten tas i bh.ik eli når bygningsmyndtghetene gir midfitidi brukstillatelse/ferdigattest. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kommunestyret eller den det bemyndiger kan fastsette egne regler for deltakelse i renovasjonsordningen. KAP. 2 1NNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL 5 Kildesortering av forbruksavfall Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer og fritidseiendommer. Den gjelder også for forbruksavfall fra næringsvirksomhet. De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente innsamlingsordninger eller gjenvinnings-/behandlingsanlegg. Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet skal bringes til returpunkt, kommunens gjenvinningsstasjon eller godkjent mottaksanleggl-ordning. Side 46

47 6 Avfall fra næringsvirksomhet Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet. Produl*nsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av produksjonsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe spesialavfall og produksjonsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. Kommunen kan pålegge virksomheter å levere spesielle typer avfall til innsamlingsordninger som ikke administeres av kommunen. Helse- og pleieinstitusjonerrlegekontorer3-tannlegerrveterinærer~likter-å-ha-en-hen og hygienisk oppbevaring av smittefarlig avfall og medisinavfall samt levere dette til en særskilt innsamlingsordning. 7 Avfall fra fritidseiendommer Kommunal avfallsordning for fritidsbebyggelse omfatter alle fritidseiendommer med grunnflate over 15 m2. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte fritidseiendommer fra den kommunale renovasjonsordningen. Forbruksavfallet skal sorteres i den grad kommunestyret bestemmer og bringes til felles oppsamlingsenheter som er utplassert av kommunen. Bestemmelser om renovasjon av fritidseiendommer gjøres gjeldende fra det tidspunkt kommunestyret vedtar. 8 Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjon skal benytte de oppsamlingsenheter for forbruksavfall som kommunen plasserer ut. Enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten er ansvarlig for å gi melding til kommunen om endring i abonnementsforhold som t.d. eierskifte, endring i avfallsmengde m.v. Bortkomne eller skadd oppsamlingsutstyr utover normal slitasje skal erstattes økonomisk av abonnenten. Alt avfall som settes frem for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive oppsamlingsenhets volum. Kommunen kan i spesielle tilfeller, og som fast ordning, godkjenne at avfallet settes fram i merket sekk. Sekker utleveres da av kommunen. Dersom det i spesielle tilfeller er behov for å bli kvitt ekstra avfall skal det benyttes egne merkede sekker. Abonnenten må selv bekoste og skaffe sekker. Side 47

48 Abonnenten skal videre påse at bruken, plasseringen og tilgjengeligheten av/til oppsamlingsenheten(e) skjer i samsvar med denne forskriften. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter (-og avfallssekker ) som brukes i strid med denne forskriften. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente avfallsanlegg eller returpunkter. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. 9 Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunenbestemmer hvilk- n type oppsamhngsutstyr som skal benyttes, h-vorstore-de skal være;-- -- antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha og i hvilke fraksjoner abonnenten skal sortere sitt avfall. Oppsamlingsenheten(e) skal følge eiendom. Oppsamlingsenhetene leveres ut av kommunen. Abonnenten skal sørge for vedlikehold og rengjøring av enhetene, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen selv er ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Det kan påbys eller besørges anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for ra oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Kun utstyr godkjent av kommunen skal benyttes. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på beholdere bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Borettslag eller andre abonnenter som ønske å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha samtykke fra kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter i et område til å benytte felles oppsamlingsenheter. 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenheten skal plasseres lett tilgjengelig på plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enhetem plasseres i eget søppelrom med direkte inngang fra vei eller gårdsplass. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Oppsamlingsenhet(er) klargjort for henting skal plasseres slik at avstand fra kjørerute til hentested på tømmedagen ikke overstiger 10 meter. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Side 48

49 Kommunen kan i spesielle tilfeller/områder godkjenne andre avstander. 11 Krav til kjørbar vei (kjørerute) Veien skal ha snuplass, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke som er tilpasset renovasjonskjøretøy som nyttes til innsamling. Om vinteren må veien være brøyta og om nødvendig være strødd. Det skal ikke henge trær/busker ut over veien i renovasjonskjøretøyets høyde og bredde. Kommunen kan pålegge abonnenter til å bringe avfallet frem til returpunkter eller benytte særskilte ordninger. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting ogsandstrøing-må skje-så-tidlig- at vegen er klar tilrenovatøren-kornmer, Kommunen gjennomgår og vurderer veien basert på nevnte kriterier for eventuelt godkjent transport/kjørerute. Skader som skyldes dårlig bærelag, mangelfull strøing o.l. erstattes ikke. Kommunestyret kan fastsette egne regler og krav til kjørerute. 12 Hjemmekompostering I områder hvor det er hensiktsmessig og hvor abonnenten har egnet bruksareal til ferdig kompost, kan det i egen godkient beholder tillates hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenten må inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering. De abonnenter som tegner slik kontrakt far en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Bruk av avfallskvern tilkoblet avløpsnettet er ikke Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk og tilfredsstillende måte, og ikke sjenerer omgivelsene m.m. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Kompostbingen-/beholderen skal være godkjent av kommunen i henhold til gjeldende regelverk. Enheten må være slik konstrtert at komposteringen kan foregå hele året, uavhengig av årstidsvariasjoner. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Side 49

50 KAP. 4 AVFALLSGEBYRER M.M. 13 Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsen i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen, jfr forurensningsloven 34. Avfallsgebyret skal dekke alle kostnadene med avfallshåndteringen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Ekstra leveranse til renovasjonsbil kan skje ved kjøp av egne merkede sekker hos kommunen. For fritidsabonnenter fastsetter kommunestyret egne satser. Gjenvinnbare fraksjoner av forbruksavfall som kan leveres til returpunkter, vil kunne leveres uten ekstra gebyr. Det samme gjelder for bestemte typer forbruksavfall (spesialavfall, kjøleskap, frysere, elektrisk-/elektronisk avfall) som er underlagt bestemmelser i egne forskrifter som ikke omfattes av den kommunale henteordningen for forbruksavfall. Kommunestyret kan fastsette nærmere regler for beregning av gebyrets størrelse for å oppnå en kostnadsriktig avfallsbehandling. Gebyrets størrelse for de forskjellige tjenester vil fremgå av det vedtatte gebyrregulativ. 14 Innkreving, renter m.v. Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1 (jfr. forurensningslovens 34). Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6 juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. KAP. 5 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 15 Myndighet Utøvende myndighet til å gjennomføre denne forskriften er lagt til rådmannen, såfremt ikke annet er spesifisert i forskriften. 16 Klage Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet i medhold av disse forskrifter, kan påklages til LNT-utvalget. 17 Sanksjoner og straff LNT-utvalget kan pålegge den enkelte abonnent sanksjoner hvis avfallet ikke sorteres, oppbevares, disponeres eller håndteres m.v. i medhold av denne forskriften og/eller gjeldende regelverk. Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens 79. Side 50

51 18 Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall og renovasjon følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. Side 51

52 Saksframlegg Arkivnr. 256 Saksnr. 2009/997-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Kommunestyret 8/ Saksbehandler: Ingvar Hanshus Søknad om lånegaranti Budal flerbrukshus AL Dokumenter i saken: 1 Søknad om lånegaranti - kr ,- Budal flerbrukshus Budal flerbrukshus AL Saksopplysninger Budal flerbrukshus søker om kommunal garanti for kostnader for utbedring og etterisolering av gamle samfunshusdelen og skolen for å tilfredsstille nye isoleringskrav og for å spare energiutgifter. Total kostnad for gjennomføring av tiltaket blir kr ,-. Budal flerbrukshus søker om kommunal garanti på kr ,-, for å gjennomføre ovenstående tiltak. Kommunale garantier er regulert i kommuneloven 51 og i egen forskrift. Det kan ikke gis økonomisk garanti for virksomheter som drives av andre enn kommune. Unntatt er når det utøves produksjon/ tjenester som kommunene vanligvis gjør, for eksempel til et bygg som benyttes både til offentlig og privat virksomhet, lag og forreninger. Garantien skal være tidsbegrenset. Garantier under kr ,- må ikke godkjennes av fylkesmannen. Vurdering De tiltak som planlegges gjennomført, er nødvendig for å etterkomme nye krav til energiøkonomisering og redusere energiutgiftene. Økonomiske konsekvenser Midtre Gauldal kommune dekker 75% av alle utgifter i Budal flerbrukshus, mens Budal samfunnshus dekker resten. Kapitalkostnadene for låneopptaket vil bli fordelt tilsvarende. Side 52

53 Rådmannens innstilling Midtre-Gauldal kommune garanterer med simpel kauksjon for et lån på kr ,- Garantien fastsettes til 10 år. Garantiansvaret nedtrappes i takt med avtalt avdragsplan. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Midtre-Gauldal kommune garanterer med simpel kauksjon for et lån på kr ,- Garantien fastsettes til 10 år. Garantiansvaret nedtrappes i takt med avtalt avdragsplan. Side 53

54 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/235-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 9/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering Moøya fra industri til forretning - igangsetting av reguleringsarbeider Vedlegg 1 Forslag til planavgrensning Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune har mottatt en henvendelse fra en aktør som vil etablere forretning på Støren. Det aktuelle området er felt I2 på Moøya, i krysset mellom Fv630 og Kv102 nede ved den gamle idrettsbanen. Dette er en del av eiendommen gnr. 45 bnr Eiendommen er eid av Midtre Gauldal kommune. Området er i reguleringsplan for Moøya fra 1989 satt av til industriformål. Vurdering Omregulering av dette området fra industriformål til forretningsformål er tidligere diskutert, og i 2006 ble det igangsatt arbeid med reguleringsendring på Moøya. Noe av bakgrunnen for dette var forespørsler om nyetablering av bedrifter eller forretninger ved den gamle idrettsbanen. Reguleringen ble ikke fullført. Når vi nå igjen ser at det er interesse for dette området til forretningsformål, ønsker vi å ha reguleringen av området avklart, slik at det er avsatt til formålet når prosjektet er klart til realisering. Midtre Gauldal kommune har ingen sentrumsplan for Støren, og har derfor ingen klare strategier for tettstedsutviklingen. Enhet for næring, plan og forvaltning har påbegynt arbeidet med et prosjekt for sentrumsutvikling. Vi håper at det i dette arbeidet vil utkrystallisere seg noen strategier omkring sentrumutvikling som kan gi oss en rettesnor i arealsaker i fremtiden. Selv om vi ikke har klare strategier for arealbruken, virker det å være enighet om at det er klokt at nyetablering av forretninger skjer innenfor sentrumstrekanten Engan-Korsen-Prestteigen. I den sammenhengen virker det fornuftig å forsøke å binde sammen Prestteigen og bebyggelsen Side 54

55 rundt Domussenteret med en rekke med forretninger. En etablering som det tilrettelegges for her vil være en førsteetappe i den praktiske utføringen av en slik sammenbinding. Flomsonekartet viser at en del av idrettsbanen vil være utsatt ved 200årsflom. Denne etableringen er tenkt sør på idrettsbanen, og vil trolig berøres lite av flomproblematikken. Vi ser derfor ikke behov for konsekvensutredning eller planprogram. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune kunngjør i henhold til plan- og bygningslovens 12-8 igangsetting av reguleringsarbeider for omregulering av en del av område I2 i reguleringsplanen for Moøya (den gamle idrettsplassen) til forretningsformål. Side 55

56 Utskrift Side 56 Side 1 av MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr: 45 Bnr: 272 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse: Moøya Hj.haver/Fester: Dato: 27/ Sign: Målestokk 1:3000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.