Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune.

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. M60 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Per Inge Tung Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. Dokumenter i saken: 1 Afallsplan for Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Kommunestyret sak 036/99 2 S Hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. F.sak 78/07, Kommunal forskrift.forbruksavfall Kommunestyret Diverse brukerundersøkelser fra andre kommuner Saksopplysninger Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok å innføre tvungen hytterenovasjon, jf saknr. 036/99. Tilsvarende vedtak ble også gjort i Melhus og Klæbu i forbindelse med felles avfallsplan. I Klæbu er det allerede innført tvungen hytterenovasjon. Formannskapet behandlet saken på nytt, saknr. 2007/3834-1, Følgende vedtak ble fattet: Hytterenovasjon utsettes. Formannskapet ber rådmannen legge frem en orientering om ordninger og erfaringer fra andre kommuner. Vurdere muligheter for og konsekvenser av en frivillig ordning. Det er en generell samfunnstrend med økt forbruk og økte avfallsmengder noe som også gjenspeiler seg på bruk av hyttene. Hyttefolket krever bedre standard og bedre tjenester. Det har kommet tilbakemeldinger med ønsker om hytterenovasjon fra flere hold. Et strukturert system blir en naturlig del av det kommunale miljøarbeidet som er igangsatt og en hytterenovasjonsording vil være en del av kommunens miljøprofil. Økt omlegging i landbruket, nye rammebetingelser og fokus på realisering av verdier knyttet til landbrukseiendommer, har og vil bl.a. medføre at trykket på å få lagt ut nye områder til fritidseiendommer forventes å øke i

2 årene som kommer. Dette vil være hytter med høy standard, lett tilgjengelighet og med brukere utenfor kommunen. Nedenfor er en tabell som viser nye godkjente hyttefelt : Hyttefelt godkjent Navn på felt Antall hytter Merknader Skjærlivollen 11 2 eksisterende hytter Rasmusvollen 4 2 eksisterende hytter Storslettvollen 14 Solemsvollen 3 1 eksisterende setervoll Jelåsen 8 3 eksisterende hytter + 1 eksisterende gårdstun Øveregga 10 1 eksisterende hytte Grønset 6 2 eksisterende hytter + 1 eksisterende setervoll Hyllbekklia 17 8 eksisterende hytter + 1 eksisterende setervoll Svingen 2 til 4 Varghaugen 13 Bakkebo 4 2 eksisterende hytter Gammelvollia eksisterende hytter Killingmoan 9 totalt Hytter og fritidsboliger struktur I Midtre Gauldal kommune er det om lag 2300 hytter/fritidseiendommer/seterhus. Registreringene i kommunens eiendomsregister er per i dag ikke 100 % ajour. De største enkeltområdene er: Burusjøen Samsjøen Fordalen/Fordbygda Synnerdalen Endalen/Blåola Ramstadsjøen Langvatnet/Garli Butjønna-området Langvatnet/Frøset I tillegg er det noen mindre hyttekonsentrasjoner og hytter inn i mellom helårsbebyggelse, spesielt i og ved veiene til Budalen med rundt 200 hytter. Av hytteiere med kjent adresse har om lag 40 prosent bostedsadresse utenfor kommunen. 2. Hvem skal omfattes Alle hytter og fritidseiendommer som kommer inn under forskriftens definisjon skal omfattes av ordninga. Forskriftens definisjon er: Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate >15 m2 som ikke beboes mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell. For å identifisere hytter og hytteeiere tar vi utgangspunkt i kommunens eiendomsregister. Kommunen blir delt opp i soner basert på objektive kriterier. Sonene vil danne grunnlag for ulike gebyrsatser. De vanligste formene for differensiering er knyttet til strøm, vann, avstand til

3 vei. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er en sammenheng mellom hyttestandard og avfallsmengder og mellom avstand fra vei og avfallsmengder. Fast oppstilling av campingvogner vil søkes ivaretatt gjennom hytterenovasjonsordninga. Forurensningsloven og den kommunale avfallsforskriften gir hjemmel til å unnta enkelte områder og eiendommer fra gebyrplikten. Dette vil bli vurdert ifb med en evt. innføring av ordningen. Dette kan bl.a. bli aktuelt for lavstandardhytter beliggende langt unna allfarvei mv. Fritak vil også kunne gis for hytter som beviselig ikke er beboelig eller har en standard som ikke er tilpasset ordinært bruk, f.eks koier, rastehytter. Alle hytter < 15 m2 er automatisk fritatt for ordningen. Forurensningsloven gir ikke anledning til å differensiere gebyrer basert på kriterier knyttet til eier, bostedsadresse eller brukshyppighet. 3. Kostnader Det er et krav at hytterenovasjonsordninga skal drives til selvkost. Kostnadene skal dekkes på samme måte som beregningsgrunnlaget for et vanlig abonnement. Elementene som skal dekkes er: innsamling og behandling av avfall, oppsamlingsutstyr, opparbeiding av oppstillingsplasser, beredskap ved hyppigere tømming og forsøpling, informasjon, forvaltningsoppgaver knyttet til enkeltvedtak, gebyrinnkreving. I nåværende gebyrregulativ er satsen for hytte- og fritidseiendommer satt til 1/3 av standardgebyr for husholdninger. Dette tilsvarer kr. 778,- pr år, fordelt på to terminer. Satsene for en ordning i Midtre Gauldal vil mest sannsynlig ligge på et lavere nivå. Dette med bakgrunn i at Envina kjører renovasjon i egenregi i kommunen og har nødvendig innsamlings-/ omlastingslogistikk og støttefunksjoner tilrettelagt mv.. Med oppstart av en ordning f.eks 1. oktober 2010, vil vi anbefale at en gebyrplikt først vil trå ikraft fra Hovedordning Hovedordninga blir i størst mulig grad bestående av punkter med beholdere (660 liter) i nær tilknytning til hytteområder. Hvor nært hytteområdene oppstillingsplassene kommer, er avhenging av framkommelighet for renovasjonsbil, dvs veibredde, akseltrykkbestemmelser, vinterbrøyting, snuplass og lignende. Hovedordninga blir supplert med containere der det er nødvendig enten pga mengder eller tilgjengelighet. Unntaksvis kan det bli aktuelt å supplere med en sekkeordning i enkelte områder. Vi vurderer også nedgravde containersystemer for å ivareta hygieniske og estetiske kvaliteter. 5. Estetikk og forsøpling Erfaringer fra andre kommuner viser at problem med forsøpling avtar vesentlig når hytterenovasjonspunktene blir plassert bort fra hovedvei. Videre er erfaringa at mindre punkter med mindre beholdere er bedre enn store punkter og store containere. I den grad det er mulig, vil vi benytte desentraliserte punkter vekk fra hovedvei og i tilknytning til hytteområder. Oppstillingsplasser og størrelse på oppsamlingsenhetene må avveies opp mot de praktiske mulighetene for plassering og framkommelighet med renovasjonsbil. Det vil også bli satt opp beredskap for å holde punktene ryddige og tiltalende. Det vil bli lagt vekt på at punktene skal framstå som innbydende gjennom at punktene er ryddige, oppsamlingsenhetene er hele, opplakkerte, ryddig oppstilt og godt merket. Erfaring viser at punkt som framstår som ryddige og strukturerte har mindre tilbøyelighet til å bli forsøplet.

4 6. Sesongvariasjoner Erfaringer fra andre kommuner viser at avfallsmengdene fra hyttene varierer svært mye over året. Sesongvariasjonene vil bli møtt med tilpasset tømmefrekvens. I tillegg blir det lagt opp vaktordning som skal fange opp uventede topper. Nærmere om mengder og erfaringer er omtalt i neste punkt Ordninger og erfaringer fra andre kommuner Nedenfor er det oppsummert de hovedfunn som er registrert ifb med erfaringskartlegging og undersøkelser foretatt i følgende regioner etc.: - Hamos: Hitra/Frøya, undersøkelse utført av Scentio Hamos: Hemne, undersøkelse utført sv Scentio FIAS: 9 kommuner, undersøkelse utført av Scentio Rennebu kommune, undersøkelse blant hytteeiere Norsk Renholdsverks-forening, Veileder for renovasjon av fritidseiendommer Generelt viser noen erfaringer mht kartlegging av avfallsmengder pr hytte at mengdene kan variere fra kg til 250 kg pr år, mot ca 400 kg pr husholdning. Eller fra 50 liter pr uke (innland) til over 105 liter pr uke (sjø/hyttefelt). Når man tar hensyn til at hytterenovasjonen bare varer 6-7 måneder pr år, kan hyttebebyggelsen levere en betydelig andel avfall ift en husholdning med 360 brukerdøgn. Hovedfunn erfaringer Hitra: 88 % av hytteeierne bruker hyttecontainerne for å kvitte seg med avfallet fra hytta. Det er få som bruker returpunkt, gjenvinningsstasjon, eller tar med avfallet hjem. Alle forhold ved ordningen er vurdert som viktig av hytteierne, men det at det skal være rent og ordentlig rundt containere, at renovasjonsgebyret ikke øker, at servicen er god og kapasiteten på containerne er god, er det som blir vurdert som mest viktig. Hytteeierne er godt tilfreds med tilgjengeligheten på hyttecontainerne. De er minst tilfredse med informasjon på stedet, orden og ryddighet og kapasiteten. Generelt misbruk av containere. Brukes av turister, fastboende og at alle typer avfall kastes i/ved containerne. Hytteeierne er lite tilfreds med de ulike forholdene rundt hyttecontainerene på Hitra. De ønsker flere og større containere og hyppigere tømming, spesielt i høysesongene. De er derimot ikke villig til å betale mer for økt service og tilgjengelighet. Erfaringer Hemne: 2 av 3 hytteeiere mener det er behov for en renovasjonsordning. Mens kun 1 av 3 mener de selv har behov for en slik ordning. Mest positiv: utenbygdsboende, eiere av hytter nær kjørbar vei, de med høy inntekt. Erfaringer FIAS: 60 % benytter hyttecontainere, 22 % bruker returpunkt, 17 % tar avfallet med hjem 65 % har hytter som ligger inntil offentlig eller privat vei hvor det er helt eller delvis tilrettelagt for vann, avløp eller elektrisitet. 73 % av hytteeierne mener kostnadene for hytterenovasjon er for stor. De som synes kostnadene er passe er hovedsakelig hytteeiere som bruker hytten mye. Andelen av de som synes kostnadene er passe øker med standarden på hytta. Minst betalingsvillighet og minst fornøyd med kostnadene er hytteiere i Holtålen. I motsatt ende ligger Røros og Folldal. Andelen av hytteiere som tar med avfallet hjem er også betydelig høyere i Holtålen. Hytteierne benytter stort sett hyttecontainere eller returpunkt for å levere avfall.

5 De fleste hytteeirne brenner bygge- og anleggsavfall. Inventar og farlig avfall tas med hjem (7 % kaster farlig avfall i hyttecontaineren.) Hytteeier stort sett synes at det er enkelt å bli kvitt avfall. Det er farlig avfall og inventar som er vanskelig å bli kvitt. Hytteeierne er positive til sortering på hytta. Det som oppleves som viktigst ved hyttecontainerne er at de har stor nok kapasitet. 43 % av alle hytteeiere ønsker like gebyrer uansett. Erfaringer Rennebu: Denne undersøkelsen er ikke oppsummert og viser kun de ulike svar som ble mottatt. Men i grove trekk inneholder denne erfaringer som viser at hytteeierne har stort sprik i tilfredshet og erfaringer, noe som sier litt om kompleksiteten i å trekke ut erfaringer. Da det er så svært mange forhold og variabler som påvirker om man er godt fornøyd eller mindre fornøyd. Alle undersøkelser viser at bostedsadressen, hyttestandard, brukshyppighet, hytteeiers inntekt, beliggenhet ift oppsamlingspunkt og vei, tømmehyppighet, kapasitet, informasjon etc har betydning. Ovennevnte undersøkelser er understøttet med flere detaljerte erfaringsdata på ulike områder knyttet til hytterenovasjon, som vil være et nyttig redskap ifb med en eventuell ordning i Midtre Gauldal. 8. Frivillig ordning Det eksisterer i dag en form for frivillig renovasjonsordning for hytte- og fritidseiendommer. Dette benyttes av kun en håndfull abonnenter i dag. Avgrensningen ligger i at disse bør ligge på eller i tilknytning av den ordinære renovasjonsruten. Dette avgrenser derfor store hytteområder å delta i denne frivillige ordningen. En utvidelse av denne ordningen slik at den kan representere et tilbud til samtlige hytteeiere er teoretisk mulig, men vil bli en forholdmessig krevende og kostbar løsning da man må tilpasse seg individuelle behov og tilgjengelighet i alle områder uansett antall hytteabonnenter. Betalingsvillighet for en slik service tror vi ikke er til stede i dag. Imidlertid kan en frivillig ordning muligens fungere innenfor en hyttevelforening eller i regi av et grunneierlag. Abonnenten blir da velforeningen eller grunneierlaget, som da må informere og administrere ordningen mot hytteeierne. Envina har tidligere forsøkt å få undersøkt denne muligheten, også bl.a. muligheten for å inndekke et hytterenovasjonsgebyr gjennom veibomordninger som ofte er etablert ifb med hytteområder/grunneierlag. Erfaringer viste da at det er en del utfordringer knyttet til administrering, ansvarsdeling og det juridisk ved å inndekke hytterenovasjon ifb med veibom. Bruk av utvidet åpningstid på miljøstasjon på Støren kan være med på å fange opp en del av behovet for å levere hytteavfall. Imidlertid er det få erfaringer å innhente da det er kun noen få områder som har en ordning som bygger på dette som eneste løsning for hytteeiere. Generelt viser alle undersøkelser at miljøstasjoner brukes svært lite av hytteeiere. Men dette er undersøkelser hvor det i tillegg er utbygd et innsamlingssystem med containere og beholder, og blir derfor ikke helt representativt. Kostnadsmessig blir det også vanskelig å skille ut denne kostnaden fra husholdningene, da det er et krav om at både husholdning og hytterenovasjon skal drives etter selvkostprinsippet. Det er derfor stor sannsynlighet for at kostnadene med et utvidet tilbud på miljøstasjonen, havner på husholdningene i kommunene. Et annet moment er at ca % av alle hytteiere i kommunen har en annen bostedsadresse.

6 9. Videre arbeid Vi vil finne oppstillingsplasser i samarbeid med grunneiere og hytteeierforeninger. Det blir lagt opp til en bred informasjon om ordninga før iverksetting. Samtidig vil det bli vurdert å nedsette en arbeids-/styringsgruppe med representanter fra kommunen og Envina. I det videre arbeidet er det også viktig at hytteregisteret kvalitetssikres, samt at alle erfaringer fra andre hyttekommuner knyttes sammen med de faktiske forhold i Midtre Gauldal for å finne den best mulige og mest rettferdige ordning. Økonomiske konsekvenser Hytterenovasjon omfattes stort sett av det samme regelverket som husholdningsrenovasjon, slik renovasjon er et kommunalt ansvar og skal drives etter selvkostprinsippet. Utgiftene til ordningen skal dekkes med avfallsgebyr og vil således ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Den tidligere vedtatte hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune iverksettes i løpet av 2010 og bestemmelser i eksisterende renovasjonsforskrift gjøres gjeldende fra iverksettelsestidspunkt. Ordningen skal bygge på følgende prinsipp: 1. Alle hytte- og fritidseiendommer blir gebyrpliktige og innlemmes i ordninga, jf forskrift og vedtak. Fritidseiendommer i enkelte områder og/eller som faller utenfor sonene, kan bli fritatt for gebyrplikten. Det samme vil gjelde hytter som ikke er beboelig mv. 2. Det blir lagt opp til å vurdere differensiering av gebyrplikt ved å etablere ulike soner basert på objektive kriterier og med en ordning hovedsakelig basert på desentraliserte punkter. 3. Det tillegges det interkommunale renovasjonsselskapet ENVINA IKS å iverksette og gjennomføre ordninga, fakturere og innkreve gebyrer og stå for enkeltvedtak knyttet til ordninga.