Saksprotokoll. Fylkesordføreren, H fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, AP, KrF, V, SV, T.Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh:

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 90/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/11235 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BYPAKKE NORD-JÆREN Behandling: Det ble protokollert: Fylkesordføreren, H fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, AP, KrF, V, SV, T.Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

2 Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Bypakkens investeringsprofil skal sikre at om lag 70 prosent av bompengene brukes på kollektivtrafikktiltak, tiltak for sykkel og gange og ca. 30 prosent vil brukes til veibygging. Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Fylkestinget peker på økte driftskostnader ved etablering av Bussvei 2020 og ser ikke mulighet for å finansiere økt drift av kollektiv over ordinære fylkeskommunale budsjett. Staten bidrar med investeringsmidler til høyverdig kollektivtilbud, og det vil også være viktig at staten bidrar tilsvarende med tilskudd til drift. Uten økte statlige bidrag vil det måtte vurderes bruk av bompenger til drift når høyverdig kollektivtilbud er etablert. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 på strekningen Schancheholen - Solasplitten. Klimaforliket legger opp til at vekst i persontransport skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gange. Sykkelstamveien er sentral for å få til en endring i reisemiddelfordelingen i bymiljøpakken. Sykkelstamveien er prioritert av staten og det er derfor naturlig å forvente statlige bidrag på lik måte som til realisering av Bussvei 2020 med inntil 50 prosent. Økte statlige bidrag vil benyttes til reduksjon av bomsatsene. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

3 Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten, i sin helhet dekkes av veieier. Føringer som gis gjennom statlig klimapolitikk, som fritak for Elbil i bomringene forutsettes dekket av staten. Rogaland fylkeskommune ber staten om å utrede muligheten for fritak fra bompenger for barnefamilier ved levering og henting av barn i barnehage. I den årlige rapporteringen, til fylkestinget, legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser og framdriftsplan knyttet til målsettingen om 70/30 fordelingen. Rogaland fylkeskommune forventer at bymiljøpakken kommer inn under ordningen med statlig infrastrukturfond. Bypakkens totale investeringsramme er om lag 22 milliarder, i tillegg er det behov for 3 milliarder til drift av kollektiv (2014-kroner). Det legges opp til en årlig indeksregulering. Det forutsettes at den statlige andelen prisjusteres tilsvarende. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder, og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

4 Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) Veiprosjekt E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5. I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 6. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Takstene er tidsdifferensiert. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00 b. Grunntaksten er 20 kroner (2014) for lette kjøretøy. I tidssonene beskrevet i punktet over er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for kjøretøy 3,5-7,5 tonn er 2 ganger taksten for lette kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

5 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. e. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. f. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. g. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. h. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn). 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. Bomstasjon i Flyplassveien flyttes til sør for Nordsjøveien. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke, skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

6 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. Den til en hver tid høyeste taksten i henholdsvis Hundvågtunnelen og Bypakke Nord-Jæren vil være gjeldene. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50 millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru, Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39). Einar Endresen, FrP fremmet følgende forslag:.1 Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg..2 Fylkestinget forutsetter at Bypakke Nord-Jæren finansieres over statsbudsjettet..3 Fylkestinget vil revurdere sitt syn dersom innbyggerne i de berørte kommunene sier ja til fortsatt bompengeinnkreving gjennom en folkeavstemning. Arne Bergsvåg, SP fremmet følgende forslag: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Gjennomføringen av Bypakke Nord-Jæren skal skje med grunnlag i de til enhver tid gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det legges til grunn at statlige krav til måloppnåelse knyttet til fylkeskommunalt driftsansvar blir fulgt opp gjennom de årlige rammetilskudd til Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

7 fylkeskommunen. Det er et overordnet mål at kollektivtrafikkens andel av den samlede transportmengden skal dobbles fram til 2032 samt nullvekst i biltrafikken. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Fylkesutvalget/samferdselsutvalget fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren på forsommeren. Styringsgruppen avgir uttalelse til handlingsprogrammet Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord- Jæren i løpet av sommeren. Statlige bidrag til bypakken fremmes og vedtas gjennom de årlige budsjettprosesser i Stortinget. Rogaland Fylkesting vedtar årlig budsjett for Bypakke Nord-Jæren etter forutgående behandling i styringsgruppen I styringsgruppen representeres fylkeskommunen med fylkesordfører samt to representanter fra fylkestinget. Styringsgruppen ledes av fylkesordfører 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Økte driftskostnader for kollektivtrafikken som følge av utbygging av et høgverdig kollektivsystem (Bussvei 2020) må i hovedsak dekkes gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunen. Bruk av bompenger til drift av kollektivtrafikken er ikke forenlig med bompengepakkens forutsatte tidsavgrensing. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 (Schancheholen Solasplitten). Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

8 Økte statlige bidrag og gevinst av nedsatt rente fra statlige veifond vil bli benyttet til sikring av prosjektene i pakken. Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten i sin helhet dekkes av veieier. I den årlige rapporteringen legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

9 Veiprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Gandsfjord bru Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående..5 I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 10 milliard kroner (2014 kr). a. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til toveis innkreving i det foreslåtte takst- og rabattsystemet med flat takst på 13 kroner b. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. c. Taksten for kjøretøy 3.5-7,5 tonn er lik grunntakst grunntakst kroner 13 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy gange med 3. e. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

10 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

11 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 10 milliard kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst skal konsepter for kryssing av Gandsfjorden utredes og fases inn i de siste del av bompengeperioden. Votering: Endresens forslag fikk 8 stemmer (FrP) og falt. Bergsvågs forslag fikk 3 stemmer (SP) og falt. Fellesforslaget ble vedtatt med 36 stemmer (H, AP, KrF, V, SV, T.Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh. Vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

12 Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Bypakkens investeringsprofil skal sikre at om lag 70 prosent av bompengene brukes på kollektivtrafikktiltak, tiltak for sykkel og gange og ca. 30 prosent vil brukes til veibygging. Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Fylkestinget peker på økte driftskostnader ved etablering av Bussvei 2020 og ser ikke mulighet for å finansiere økt drift av kollektiv over ordinære fylkeskommunale budsjett. Staten bidrar med investeringsmidler til høyverdig kollektivtilbud, og det vil også være viktig at staten bidrar tilsvarende med tilskudd til drift. Uten økte statlige bidrag vil det måtte vurderes bruk av bompenger til drift når høyverdig kollektivtilbud er etablert. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 på strekningen Schancheholen - Solasplitten. Klimaforliket legger opp til at vekst i persontransport skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gange. Sykkelstamveien er sentral for å få til en endring i reisemiddelfordelingen i bymiljøpakken. Sykkelstamveien er prioritert av staten og det er derfor naturlig å forvente statlige bidrag på lik måte som til realisering av Bussvei 2020 med inntil 50 prosent. Økte statlige bidrag vil benyttes til reduksjon av bomsatsene. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

13 Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten, i sin helhet dekkes av veieier. Føringer som gis gjennom statlig klimapolitikk, som fritak for Elbil i bomringene forutsettes dekket av staten. Rogaland fylkeskommune ber staten om å utrede muligheten for fritak fra bompenger for barnefamilier ved levering og henting av barn i barnehage. I den årlige rapporteringen, til fylkestinget, legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser og framdriftsplan knyttet til målsettingen om 70/30 fordelingen. Rogaland fylkeskommune forventer at bymiljøpakken kommer inn under ordningen med statlig infrastrukturfond. Bypakkens totale investeringsramme er om lag 22 milliarder, i tillegg er det behov for 3 milliarder til drift av kollektiv (2014-kroner). Det legges opp til en årlig indeksregulering. Det forutsettes at den statlige andelen prisjusteres tilsvarende. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder, og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

14 Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) Veiprosjekt E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5. I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 6. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Takstene er tidsdifferensiert. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00 b. Grunntaksten er 20 kroner (2014) for lette kjøretøy. I tidssonene beskrevet i punktet over er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for kjøretøy 3,5-7,5 tonn er 2 ganger taksten for lette kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

15 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. e. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. f. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. g. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. h. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn). 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. Bomstasjon i Flyplassveien flyttes til sør for Nordsjøveien. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke, skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

16 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. Den til en hver tid høyeste taksten i henholdsvis Hundvågtunnelen og Bypakke Nord-Jæren vil være gjeldene. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50 millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru, Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39). Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks:

17 Konstituerende møte Styringsgruppe for Bypakke Nord Jæren 13. februar 2015 Møtetidspunkt: 13.februar 2015, kl Møtested: Rogaland Fylkeskommune Møterom: Fylkesutvalgssalen Deltakere Statens vegvesen Lars Aksnes Fungerende Vegdirektør Jernbaneverket Elisabeth Enger Jernbanedirektør Rogaland Fylkeskommune Janne Johnsen Fylkesordfører Stavanger kommune Christine Sagen Helgø Ordfører Sandnes kommune Stanley Wirak Ordfører Sola kommune Ole Ueland Ordfører Randaberg kommune Bjørn Kahrs Ordfører Fylkesmannen i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa Fylkesmann, observatør 1

18 Agenda Sak 1/2015 Rammeverk/mandat for styringsgruppens arbeid Sak 2/2015 Konstituering av styringsgruppen Sak 3/2015 Etablering av sekretariat for bypakken Sak 4/2015 Forhandling av bymiljøavtale Sak 5/2015 Arbeidet med bompengepakken Bypakke Nord Jæren Sak 6/2015 Eventuelt Oslo, 4. februar 2015 Lars Aksnes Fungerende vegdirektør 2

19 Sak 1/2015 Rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler Brev fra Samferdselsdepartementet 2. juni 2014 Samferdselsdepartementet (SD) har sendt brev til Vegdirektoratet, datert 2. juni 2014, om «Fastsetting av endelig rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler». (vedlegg 1) I brevet er det skissert et rammeverk og føringer for etablering og gjennomføring av bymiljøavtaler: En bymiljøavtale er en langsiktig politisk intensjonsavtale som ikke er juridisk bindende. Felles minimumskrav som skal ligge til grunn for alle bymiljøavtalene; KVU/KS1, arealplanlegging, styringssystem og indikatorsett. Gjeldende og nye bompengeordninger skal være en del av bymiljøavtalene Mål og styringssystem må være sammenfallende for bompengeordningen og bymiljøavtale i det enkelte byområdet. Mål fra Klimaforliket skal være en del av målstrukturen Bymiljøavtalene skal styres etter styringsmodellen fra Oslopakke 3 Statens vegvesen får fullmakt til å forhandle fram bymiljøavtaler på vegne av staten. Dep. utarbeider forhandlingsmandat for kvar bymiljøavtale. Fylkesmannen skal delta som observatør i styringsgruppen. Indikatorsett; SD gir sin tilslutning til Statens vegvesen sin tilråding i brev datert 20. mars Det jobbes nå med felles indikatorer for oppfølging av bl.a. arealbruks- og trafikkutvikling. Rapporteringa skal koordineres av SVV. God økonomistyring - det åpnes for låneopptak etter fastsatte vilkår Vedtak i Fylkestinget 21. oktober 2014 Styringsstruktur og mandat Fylkestinget vedtok i oktober 2014 å etablere styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren basert på notatet «Forslag til styringsstruktur og Mandat for Bypakke Nord- Jæren og Utbyggingspakke Jæren» (vedlegg 2) Fylkestinget vedtok: Styringsgruppe etableres og ledes av Vegdirektøren. Øvrige medlemmer er Fylkesordfører, ordførere i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Jernbanedirektøren. Fylkesmannen får status som observatør. Det etableres en egen styringsgruppe for Utbyggingspakke Jæren Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Det etableres et uavhengig sekretariat for å betjene Bypakke Nord-Jæren. Administrative samarbeidsorganer og tematiske arbeidsgrupper opprettes av styringsgruppene etter behov. 3

20 Under vises den styringsstrukturen skjematisk: Vedtak i kommunene høsten 2014 Bypakke Nord-Jæren ble behandlet i de involverte kommunene høsten Under refereres sak og tidspunkt for vedtak. Protokoll fra møtene er vedlagt (Vedlegg 3). 1. Stavanger bystyre sak 134/14 vedtak Sandnes bystyre sak 107/14 vedtak Sola kommunestyre sak 55/14 vedtak Randaberg kommunestyre sak 53/14 vedtak Bypakke Nord-Jæren ble i tillegg behandlet i de fire andre kommunene i dagens Transportplan Jæren i tillegg til Strand kommune: 1. Gjesdal kommunestyre sak 071/14 vedtak Klepp kommunestyre sak 45/14 vedtak Time kommunestyre sak 042/14 vedtak Hå kommunestyre sak 51/14 vedtak Strand kommune sak 61/14 vedtak Alle kommunene sluttet seg til Bypakke Nord-Jæren. Noen kommuner hadde tilleggspunkt. 4

21 Vedtak i S-gruppen 14. november 2014 Styringsgruppen for Transportplan Jæren behandlet i november 2014 sak 16/14, «Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Effektuering av vedtaket fattet i Fylkestinget 21.oktober 2014». (vedlegg 4) Styringsgruppen sluttet seg enstemmig til effektuering av vedtaket i fylkestinget 21.oktober 2014 om styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren. Vedtak i Fylkestinget 9. desember 2014 Bypakke Nord-Jæren Fylkestinget vedtok i desember 2014 Bypakke Nord-Jæren. (vedlegg 5). Hovedtrekk i vedtaket: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. Øvrige vedtakspunkt som omhandler finansielle forutsetninger, prosjekt, bomstasjonsplassering og andre forutsetninger vises i vedlegg 3. 5

22 Organisering av styringssystem for Bypakke Nord Jæren iht. styringsmodell etter Oslopakke 3 I brevet fra Samferdselsdepartementet legges som styringsmodellen i Oslopakke 3 til grunn for en Bymiljøavtale for Nord-Jæren. Et eget notat som beskriver styringsmodell og møtepraksis i Oslopakke 3 er vedlagt (vedlegg 6) Styringsgruppe I tråd med Fylkestingsvedtak etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Mandatet for styringsgruppen til Bypakke Nord-Jæren vil være presentert og forankret i vedtatt i den kommende Stortingsmeldingen om Bypakke Nord-Jæren. Arbeidet med Bypakke Nord-Jæren ledes av en styringsgruppe. Deltakere i gruppen er Vegdirektør, Fylkesordfører, Ordførere i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Jernbanedirektøren. Fylkesmannen får status som observatør. Vegdirektøren leder gruppen. Styringsgruppen får hovedansvaret for styring og koordinering av Bypakke Nord-Jæren, basert på prinsipper om porteføljestyring og mål- og resultatstyring. Arbeidet skal gi grunnlag for omforente saksframlegg til besluttende politiske organ om prioritering av midler i Bypakke Nord-Jæren. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale/regionale styresmakter sitt behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. 4-årig handlingsplan som blir lagt fram årlig Rapportering til partene i Bypakke Nord-Jæren Sørger for løpende avklaring i viktige prinsipielle saker Har regelmessige møter Møtereferat blir gjort tilgjengelig på nettside Sekretariatet foreslår dagsorden i samarbeid med administrativ koordineringsgruppe Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. Styringsgruppen vedtar handlingsprogram og årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren opprettes en politisk referansegruppe for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, videre ivaretagelsen av perspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Møteplan vedlagt (vedlegg 7) Forslag til vedtak: Styringsgruppen tar rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler til etterretning. 6

23 Sak 2/2015 Konstituering av Styringsgruppen Styringsgruppens faste medlemmer Deltakere Statens vegvesen Lars Aksnes Fungerende Vegdirektør Jernbaneverket Elisabeth Enger Jernbanedirektør Rogaland Fylkeskommune Janne Johnsen Fylkesordfører Stavanger kommune Christine Sagen Helgø Ordfører Sandnes kommune Stanley Wirak Ordfører Sola kommune Ole Ueland Ordfører Randaberg kommune Bjørn Kahrs Ordfører Fylkesmannen i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa Fylkesmann, observatør Ledelse av styringsgruppen Styringsgruppen ledes av Vegdirektøren Stedfortredere for styringsgruppens medlemmer Deltakerne oppgir faste stedfortredere i møtet. Praksis for bisittere/tilhørere i møtene Drøftes i møtet Åpne eller lukkede møter for eksterne tilhørere/presse Drøftes i møtet Forslag til vedtak: Styringsgruppen for Bypakke Nord får følgende deltakere. Deltakere Statens vegvesen Lars Aksnes Fungerende Vegdirektør Jernbaneverket Elisabeth Enger Jernbanedirektør Rogaland Fylkeskommune Janne Johnsen Fylkesordfører Stavanger kommune Christine Sagen Helgø Ordfører Sandnes kommune Stanley Wirak Ordfører Sola kommune Ole Ueland Ordfører Randaberg kommune Bjørn Kahrs Ordfører Fylkesmannen i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa Fylkesmann, observatør 7

24 Sak 3/2015 Etablering av sekretariat for bypakken Midlertidig sekretariat inntil det permanente sekretariatet er etablert. Et sekretariat for Bypakke Nord-Jæren Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. Formelt med hensyn til bl.a. arbeidsgiveransvaret, vil sekretariatet være tilknyttet Statens vegvesen eller Rogaland fylkeskommunen. Inntil det permanente sekretariatet er etablert, er styringsgruppen avhengig av et sekretariat som kan betjene gruppen. Det er derfor behov for å opprette et midlertidig sekretariat. Dette vil bli drøftet i møtet. Etablering av sekretariat, antall stillinger, arbeidsgiveransvar, kontorsted, utlysningog ansettelsesprosess. Fylkestinget vedtok å etablere et eget sekretariat for styring og gjennomføring av Bypakke Nord- Jæren. (Forslag til styringsstruktur og Mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren» (vedlegg 2)). Sekretariatets primære oppgaver vil være: Sørge for innkalling til møter i styringsgruppa, administrativ koordineringsgruppe, og faglig koordineringsgruppe Forberede beslutningsgrunnlag for saker i styringsgruppa Utarbeide system for porteføljestyring og risikovurdering Oppfølging av gjennomføring av tiltak i utførende etater (Statens vegvesen, Jernbaneverket, planstyresmakter osv.) Økonomioversikt inntekter og kostnader Sikrer nødvendig rapportering til partene i Bypakke Nord-Jæren Styringsgruppen må ta stilling til antall stillinger i sekretariatet, arbeidsgiveransvar og kontorsted for de som skal ansettes. Styringsgruppen må i tillegg utpeke ansvarlige for utlysning- og ansettelsesprosess. Etablering av sykkelgruppe Fylkestinget vedtok å sette av én milliard kroner til sykkelprosjekt på Nord-Jæren i tillegg til Sykkelstamvegen. For å få planavklarte sykkelprosjekt klar til pakkens oppstart haster det med å starte opp arbeidet med å vurdere hvilke prosjekt som skal prioriteres og planlegges. Erfaringer med sykkelprosjekt i tettbygde og bynære strøk viser at planprosessene kan være tidkrevende og kompliserte. Derfor er det behov for å etablere en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere og få fram gode sykkelprosjekt. Dette vil bli drøftet i møtet. Finansiering av sekretariat, planlegging og bygging av bomstasjoner Det er behov for å finansiere sekretariat og planleggings- og byggekostnader av bomstasjoner. Dette vil bli drøftet i møtet. 8

25 Forslag til vedtak: Styringsgruppen oppretter et midlertidig sekretariat basert på resultat av drøftinger i møtet. Styringsgruppen gir mandat til å starte prosessen med å etablere et sekretariat for Bypakke Nord- Jæren. Styringsgruppen utpeker ansvarlig og avgjør antall stillinger, arbeidsgiveransvar, kontorsted og ansvarlig for utlysnings- og ansettelsesprosess basert på drøftinger i møtet. Styringsgruppen oppretter en sykkelgruppe basert på resultat av drøftinger i møtet. 9

26 Sak 4/2015 Forhandling om bymiljøavtale Nord Jæren Forhandlingsmandat fra Samferdselsdepartementet Bymiljøavtalen skal forhandles mellom staten og lokale parter. Samferdselsdepartementet vil utarbeide et forhandlingsmandat for statens representant i forhandlingene. Statens vegvesen er i brev fra Samferdselsdepartementet, datert 2. juni 2014 (vedlegg 1), gitt fullmakt til å forhandle fram bymiljøavtaler på vegne av staten. Det må legges til rette for gjennomføring av arbeidsoppgaver i forbindelse med bymiljøavtale i to ulike faser en fase med tilrettelegging og forhandling om en bymiljøavtale og en senere fase med gjennomføring av bymiljøavtale. I saken vil følgende drøftes: Organisering av forhandlingene (politisk forhandlingsutvalg) Gjennomføring av forhandlingene Fremdriftsplan Forslag til vedtak: Tas til orientering 10

27 Sak 5/2015 Arbeidet med bompengepakke Bypakke Nord Jæren Kort orientering om vedtak i Rogaland fylkesting Orientering gis i møtet Orientering om arbeidet med å etablere nye bompengestasjoner Orientering gis i møtet Orientering om arbeidet med Utbyggingspakke Jæren. Orientering gis i møtet Drøftelse av videre arbeid med bompengepakken Møteplan Styringsgruppen 2015 Forslag til møteplan mai september desember 2015 Alle møter kl Forslag til vedtak: Møteplan mai september desember 2015 Alle møter kl

28 Sak 6/2015 Eventuelt 12

29 Grunnlagsdokument for KS2 av Bypakke Nord-Jæren Statens vegvesen Grunnlagsdokumentet er en kortfattet beskrivelse av det faglige grunnlaget for KS2 for Bypakke Nord-Jæren med fokus på mål og virkemiddel, status på planer og styring av pakken. Det er tidligere utarbeidet et trafikknotat som også viser finansieringsplanen. Innledning Bypakke Nord-Jæren er en bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Bypakken skal gjelde i 15 år, fra til og med Når Bypakke Nord-Jæren er fullført vil en etter foreliggende planer ha: - Bussvei på rv. 509 Risavika Stavanger med arm til Kvernevik - Bussvei på fv. 44 Stavanger Sandnes Øst Vatnekrossen og arm til Forus Vest Sola sentrum Stavanger lufthavn Sola - Sykkelstamveg fra Stavanger til Sandnes via Forus - Sammenhengende fire-felts E39 fra Ålgård til Harestad i Randaberg - Tungbilfelt på rv. 509 Transportkorrridor vest Sømmevågen - Jåsund. I tillegg skal det være gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre forholdene for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikken. Prosjekt i Bypakke Nord-Jæren, som f.eks Transportkorridor vest og utbygging av E39 har direkte nytte for næringslivets transporter. I tillegg vil næringslivet nyte godt av at det legges til rette for 0-vekst i personbiltrafikken. 1. Faglig og politisk forankring KVU for transportsystemet på Jæren med hovedvekt på byområdet, var ferdigstilt i oktober 2009 og anbefaler konsept 3C Bybane. Det ble deretter gjennomført en revidert KVU som stod ferdig i oktober 2012, der konsept 3A Bussveg eller 3C Bybane anbefales. KS1- dokumentet er fra desember 2012 og anbefaler at det settes sammen et revidert konsept bestående av enkelttiltak fra både det bilbaserte konseptet og buss- og jernbanebaserte konseptet. Valg av enkelttiltak som skal inngå i konseptet må være basert på kost- /nytteanalyser av enkelttiltak, men også analyser av hvordan de enkelte tiltak samvirker i et system, for å gi optimal nytte for ulike brukergrupper av et trafikksystem, ut fra en

30 prioritering. I april 2013 vedtar regjeringen at utviklingen av transportsystemet på Jæren skal baseres på bussveg-konseptet. Dette innebærer en buss- og jernbanebasert videre utvikling av transportsystemet, men at det samtidig legges til rette for en mulig framtidig omlegging til bybane (Samferdselsdepartementet, Brev av ). KVU-en er senere blitt supplert med en revidert KVU, og det er videre utarbeidet et oppsummeringsnotat for KVU Nord-Jæren av Rogaland Fylkeskommune fra Med utgangspunkt i dette utarbeidet Statens vegvesen, i samarbeid med Rogaland fylkeskommune det faglige grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren med forslag til bompengeordning og porteføljestyring. Det ble også utarbeidet et trafikknotat og en finansieringsanalyse for bypakken. Lokalpolitisk behandling av Bypakke Nord-Jæren Saksframlegget ble sendt til 10 kommuner, hvorav 9 sendte inn høringsuttalelse. Disse 10 kommunene er medlem av referansegruppen for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren og de samme kommunene utgjør Regionalplan Jæren. Nedenfor er det gjengitt vedtakene til de fire direkte berørte kommunene og fylkestinget i Rogaland. Stavanger bystyre behandlet Bypakke Nord-Jæren , sak 134/14 og gjorde følgende vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord- Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektivtransport, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer i tillegg til dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. 4. Stavanger kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Stavanger kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst, og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. Stavanger kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen.

31 b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. Forholdet mellom finansiering av Ryfast og bypakke Nord-Jæren bør vurderes 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord- Jæren og utbyggingspakken. 13. Stavanger kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av felles kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Stavanger kommune mener prosjektlisten må oppdateres innen fire år. Ved oppdateringen skal det fremlegges konkrete planer for datert på RV13 fra E39 til Vatnekrossen som følge av at høyfrekvent kollektivtransport mot Sandnes Øst etableres i Skippergata. 15. Stavanger kommune ønsker å se Gandsfjordkrysningen i sammenheng med interkommunalt planarbeid mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen Lura/Forus. Dette prosjektet går parallelt og uavhengig av Jæren Pakke Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utbedres bedre.

32 Sandnes bystyre behandlet Bypakke Nord-Jæren i sak 107/14 og gjorde følgende vedtak: Sandnes kommune forutsetter at følgende legges til grunn for det videre arbeid med transportløsninger i regionen: 1. Gandsfjord bru tas inn igjen, ref. tidligere vedtatte handlingsplaner. 2. Økt vegkapasitet på RV 13 fra E 39 til Vatnekrossen innarbeides som følge av at høyfrekvent kollektivtransport mot Sandnes øst blir etablert i Skippergata. Dette skal på plass etter hvert som utbyggingen av Sandnes øst krever økt kapasitet. Med disse forutsetningene på plass vil bystyret støtte følgende forslag: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord- Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompenger skal bare brukes til investeringer. 4. Sandnes kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Sandnes kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det gis 20 % rabatt ved bruk av bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man bare betaler for den første passering innen en time, og det bør være betaling for maks tre passeringer i døgnet. f. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sandnes kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. Styringsgruppens representanter fra kommunene skal være folkevalgte. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig.

33 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord- Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord- Jæren og utbyggingspakken. 13. Sandnes kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Det forutsettes at El-biler i fremtiden bidrar med bompenger, og at fritak for disse opphører. 15. Alle reduserte kostnader eller økte inntekter, herunder økte statlige bidrag går til reduksjon i bompengesatser. 16. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utredes bedre. 17. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. 18. Detaljer og nøyaktige plasseringer av bomstasjoner avklares av styringsgruppen. Sola kommunestyre behandlet Bypakke Nord-Jæren i sak 53/14 og gjorde følgende vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord- Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. a. Sola kommune er negative til at bompenger brukes til drift av kollektivtransport b. Dersom det blir aktuelt å bruke bompenger til drift av kollektivtrafikk må pengene benyttes de første årene i perioden og deretter trappes ned. 4. Sola kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill.

34 kroner. 5. Sola kommune anbefaler følgende takst- og rabattsystem: a. Det kreves inn flat takst hele døgnet. Dersom fylkestinget likevel innfører differensierte satser må disse begrenses til mellom og b. Grunntaksten er 30 kroner for lette kjøretøy. Endelig pris fastsettes før oppstart av bomringen. Dette for å kunne ta høyde for eventuelle endringer i statens bidrag. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Rabatt på 20 prosent for alle som har bombrikke videreføres. e. er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sola kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Foreslåtte bomstasjoner ved Nordsjøvegen og Sømmebakken utgår og erstattes med bomstasjon plassert rett etter rundkjøringen inn til Stavanger Lufthavn. d. For å unngå at beboere i Tananger må betale to ganger/begge veier ved kjøring til kommunesenter i Sola, samt at beboere på Snøde har mulighet til å kjøre fritt internt i Tananger, bes fylkestinget vurdere mulighet for flytting av nordre bomstasjon lenger nord, f.eks til Hafrsfjord bru. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av folkevalgte representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og representant fra Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord- Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord- Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Rime, Hå og Gjesdal a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode

35 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord- Jæren og utbyggingspakken. 13. Sola kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av felles kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Det forutsettes at Solalink realiseres som en del av det høyverdige kollektivsystemet, og at hovedprinsippene for ny rutestruktur med hyppige avganger for innbyggerne i Sola, samt helpendelruter, så langt som mulig bør være på plass før bypakke Nord Jæren iverksettes. Dette bør inkludere et forbedret kollektivtilbud til Sola Sør og hele kommunen som skal sikre hyppige avganger også på kveldstid samt i helger. 15. Økt statlig medfinansiering skal føre til reduksjon av bompengesatsene 16. Ved fremtidig endring av nasjonalt regelverk vedr. fritak for passering for 3lbiler skal det på nytt vurderes innført avgift for passering med elbiler i Bypakke Nord-Jæren. 17. Det må sikres at sykkelveier som realiseres i Sola kommune gjennom Bypakke Nord- Jæren er av høyverdig standard, sammenhengende og kobles sammen med øvrig sykkelveinettverk i regionen på tilfredsstillende måte. 18. For å skjerme utsatte grupper, som barnefamilier med barn i barnehage, bes fylkestinget vurdere om timesregelen kan utvides til to timer. 19. Sola kommune mener prosjektlisten må oppdateres innen fire år. Ved oppdatering skal det fremlegges konkrete planer for fremtidig vei- og kollektivløsning for Sandnes Øst, og vurderes om disse er aktuelle å ta inn i pakken i løpet av perioden. Sola kommune mener det kan være aktuelt å se Gansfjordkrysningen i sammenheng med interkommunalt planarbeid, for eksempel i planarbeidet mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen av Forus/Lura. Dette prosjektet går parallelt og uavhengig av Bypakke Nord Jæren. Fylkeskommunen bes vurdere om broprosjektet kan finansieres med egen bomstasjon. Randaberg kommunestyre behandlet Bypakke Nord-Jæren i sak 53/14 og gjorde følgende vedtak: Primært mener Randaberg kommune at bompenge innkreving er en dårlig måte og finansiere samferdselsprosjekter på, og at alternative måter bør vurderes. Sekundært kan Randaberg støtte en Jærenpakke 2 på følgende kriterier. a. Bypakke Nord Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jærregionen samlet. b. Styringsgruppen skal bestå som nå. c. Dagens prisstruktur opprettholdes og eventuelt utsette prosjekter. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Lokalt for Randaberg er det viktig og påpeke utbedring av krysset Kyrkjeveien/ Goaveien, utbedring av Goaveien samt sykkel- og gangvei langs Vistnesveien. f. Staten må garantere for hvor mye staten skal bidra med for hele 15 års perioden.

36 Rogaland Fylkesting behandlet Bypakke Nord-Jæren i sak 90/14 og gjorde følgende vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Bypakkens investeringsprofil skal sikre at om lag 70 prosent av bompengene brukes på kollektivtrafikktiltak, tiltak for sykkel og gange og ca. 30 prosent vil brukes til veibygging. Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Fylkestinget peker på økte driftskostnader ved etablering av Bussvei 2020 og ser ikke mulighet for å finansiere økt drift av kollektiv over ordinære fylkeskommunale budsjett. Staten bidrar med investeringsmidler til høyverdig kollektivtilbud, og det vil også være viktig

37 at staten bidrar tilsvarende med tilskudd til drift. Uten økte statlige bidrag vil det måtte vurderes bruk av bompenger til drift når høyverdig kollektivtilbud er etablert. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 på strekningen Schancheholen - Solasplitten. Klimaforliket legger opp til at vekst i persontransport skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gange. Sykkelstamveien er sentral for å få til en endring i reisemiddelfordelingen i bymiljøpakken. Sykkelstamveien er prioritert av staten og det er derfor naturlig å forvente statlige bidrag på lik måte som til realisering av Bussvei 2020 med inntil 50 prosent. Økte statlige bidrag vil benyttes til reduksjon av bomsatsene. Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten, i sin helhet dekkes av veieier. Føringer som gis gjennom statlig klimapolitikk, som fritak for Elbil i bomringene forutsettes dekket av staten. Rogaland fylkeskommune ber staten om å utrede muligheten for fritak fra bompenger for barnefamilier ved levering og henting av barn i barnehage. I den årlige rapporteringen, til fylkestinget, legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser og framdriftsplan knyttet til målsettingen om 70/30 fordelingen. Rogaland fylkeskommune forventer at bymiljøpakken kommer inn under ordningen med statlig infrastrukturfond. Bypakkens totale investeringsramme er om lag 22 milliarder, i tillegg er det behov for 3 milliarder til drift av kollektiv (2014-kroner). Det legges opp til en årlig indeksregulering. Det forutsettes at den statlige andelen prisjusteres tilsvarende. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder, og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen.

38 Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) Veiprosjekt E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5. I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 6. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Takstene er tidsdifferensiert. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00 b. Grunntaksten er 20 kroner (2014) for lette kjøretøy. I tidssonene beskrevet i punktet over er taksten 2 x grunntakst.

39 c. Taksten for kjøretøy 3,5-7,5 tonn er 2 ganger taksten for lette kjøretøy. d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. e. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. f. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. g. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. h. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn). 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. Bomstasjon i Flyplassveien flyttes til sør for Nordsjøveien. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke, skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10.Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11.Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. Den til en hver tid høyeste taksten i henholdsvis Hundvågtunnelen og Bypakke Nord-Jæren vil være gjeldene.

40 12.Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord- Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13.All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14.Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 15.For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50 millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru, Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39). 2. Mål og innretning for Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren skal finansiere det konseptet som ble vedtatt av Regjeringen Stoltenberg etter KVU/KS1 for Transportsystemet på Jæren: Buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. I Nasjonal transportplan og Regionalplan Jæren er det nedfelt mål som skal styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. For å oppfylle målet i Klimaforliket om at veksten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, er tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet nødvendig. Dette er lagt til grunn for utformingen av Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålene i Bypakke Nord-Jæren er: 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter 3. Prosjekter/tiltak og investeringsramme Følgende prosjekter i Bypakke Nord-Jæren er prioritert i gjennom NTP og Statens vegvesens handlingsprogram : E39 Smiene Harestad: 760 mill. kroner i statlig midler og 580 mill. kroner bompenger i perioden E39 Ålgård Hove: mill. kroner i statlige midler og mill. kroner bompenger i perioden Sykkelstamvegen: 62 mill. kroner i statlige midler innenfor rammen til programområdetiltak i 2015 E39 Eiganestunnelen: om lag 740 mill. kroner i statlige midler etter 2016 Omfanget av statlige midler vil bli vurdert ved kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

41 Aktuelle prosjekter som kan få midler gjennom bymiljøavtaler eller ordinære statlige bevilgninger er sykkelstamvegen og Transportkorridor vest, samt kollektivprosjekter på riksveg (E39 og rv. 509). Det kan også komme midler gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur (dvs. Bussvei2020, jf. brev fra Samferdselsdepartementet av 2. juni 2014 som er omtalt nedenfor). Det legges opp til at den mva-kompensasjon fylkeskommunen får fra staten som følge av investerte bompengemidler, skal gå tilbake til investeringer i pakken. Det er anslått at dette beløpet vil være om lag 600 mill. kroner. Dersom staten bidrar med finansiering av Bussvei2020 på fylkesveg, vil dette beløpet bli redusert. Det vil være prosjekter i dagens bompengeordning på Jæren som ikke er fullfinansiert innen utgangen av I følge Statens vegvesen og fylkeskommunens handlingsprogram for perioden gjelder dette i hovedsak prosjektene E39 Eiganestunnelen, fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland, og eventuelle pågående kollektivtiltak på fv. 44 og rv Med bakgrunn i de kostnadsoverslagene som ligger til grunn for disse prosjektene i dag og beregnede inntekter, er det lagt til grunn at det vil mangle om lag 500 mill. kroner i bompengemidler fra Jærenpakke 1 for å kunne realisere disse prosjektene. Det er lagt til grunn at midlene dekkes med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. Omtale av prosjekter Bussvei2020: Bussvei2020 er et sammenhengende høykvalitets bussystem fra Risavika i vest, via Stavanger sentrum, til Sandnes og Vatnekrossen i sør. Prosjektet inkluderer også armer til Kvernevik Ring og Forus. I bussveien skal bussene ha full fremkommelighet. Mellom Risavika og Stavanger sentrum vil bussveien plasseres sidestilt i vegen og vil følge rv. 509 med unntak av Jåsund og Tananger-området. Der bussveien følger rv. 509 mellom Sundekrossen og Risavika, vil den inngå i Transportkorridor vest. Løsning i Kannik er per dags dato ikke endelig valgt. Mellom Stavanger og Sandnes vil bussveien i hovedsak gå midtstilt i fv.44. Bussveien planlegges ført i trasé via Jåttåvågen i stedet for å følge fv.44 gjennom Hinna. Mellom Kvadrat og Sandnes sentrum vil traséen enten følge Stavangerveien og Strandgata eller gå over Trones og området ved Sandnes stadion og via Oalsgata inn til Ruten. Endelig trasévalg gjøres gjennom arbeidet med kommuneplan for Sandnes i løpet av Mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen vil bussveien etter planen gå i Skippergata. Sola Link vil delvis benytte bussveitraséen mellom Sandnes sentrum og Forus, men vil mellom Forus og Sola lufthavn og videre til Risavika ha behov for fremkommelighetstiltak for å sikre god fremkommelighet. Mellom Sola lufthavn og Risavika vil traséen inngå i Transportkorridor vest. Andre kollektivtiltak Selv om Bussvei2020 vil være det største bussinfrastrukturprosjektet i regionen fremover, vil også andre viktige kollektivtraséer ha behov for fremkommelighetstiltak.

42 Det er behov for kollektivfelt langs E39 Schancheholen-Solasplitten for å sikre busstrafikken god fremkommelighet også i rushperiodene. Dette vil ikke minst hjelpe X-rutene (ekspressruter) til og fra Forus-området. Videre er det ønskelig å utvide Solasplitten med to ekstra felt for tungtrafikk, for å forlenge feltene som etableres for tungtrafikk i Transportkorridor Vest-prosjektet ut til E39. Det legges videre opp til kollektivfeltutbygging i aksen mellom Jåttåvågen, Universitet i Stavanger og Stavanger sentrum for å sikre bussene god fremkommelighet her. I forhold til kollektivprosjekter som ikke er spesifisert i listen over vil det være et særskilt fokus på bybussnettverket i sentrale deler av Stavanger kommune og i noen grad i Sandnes kommune. Transportkorridor vest: Transportkorridor Vest omfatter strekningen fra E39 Solasplittkrysset via rv. 509 og fv. 409 til E39 Finnestadgeilen. Hovedmål med prosjektet er å bedre kapasitet og fremkommelighet for kollektivtrafikk og næringstrafikk. Videre vil tiltaket sikre fremkommelighet for gående og syklende samt bedre trafikksikkerhet, støy- og miljøforhold på strekningen. Transportkorridor vest går igjennom Sola, Stavanger og Randaberg kommuner. Tiltaket inneholder følgende delstrekninger i bypakken: rv. 509 Solasplitten: tungbilfelt; rv. 509 Sømmevågen Jåsund: tungbilfelt, kollektivtiltak, bussvei2020, GSoppgradering, rv. 509 Jåsund Sundekrossen: tungbilfelt, bussvei 2020, GS-oppgradering, fv. 409 Sundekrossen Finnestadgeilen: Bussvei 2020, tungbilfelt (uavklart), GSoppgradering. Sykkelstamvegen: Det skal bygges høystandard sykkelveg fra Stavanger via Forus og til Sandnes. Målet med prosjektet er å overføre arbeidsreiser fra personbil til sykkel gjennom å bygge en effektiv og trafikksikkert veg for syklister. Prosjektet starter opp før 2017, men vil bli fullført innenfor Bypakke Nord-Jæren. E39 Eiganestunnelen: Prosjektet vil resultere i ny firefelts veg på strekningen Schancheholen Harestad, totalt 5 kilometer med ny veg. Anleggsarbeidet startet opp i 2013, og vil bli fullført etter Det forutsettes derfor at bompengedelen av prosjektet fullfinansieres med midler fra Bypakke Nord-Jæren. E39 Ålgård Hove: Ny fire-felts E39 mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove (kryss rv. 13) i Sandnes kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 14km. Kommunedelplan med konsekvensutredning er til behandling Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør mill. kroner. E39 Smiene Harestad: Ny fire-felts E39 mellom Smiene/Tasta i Stavanger kommune og Harestad/Rogfast i Randaberg kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 4,5km. Kommunedelplan med konsekvensutredning ble vedtatt i Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør 760 mill. kroner.

43 Fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland: Første delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 på Skjæveland og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt til ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca 2,7 km. Prosjektet skal bompengefinansieres og er med i Jærenpakke 1, men må fullfinansieres i Bypakke Nord Jæren. Fv. 505 Foss Eikeland E39 v/bråstein: Andre delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca. 4 km. E39/rv.44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland: Utvidelse av rv. 44 (gamle rv. 509) fra to til fire felt, samt kryssutbedring mellom Oalsgata/E39 og rv. 44. Målet er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten i området. Prosjektet er delvis et rekkefølgekrav knyttet til nye næringsområder på begge sider av riksvegen. Øvrig finansiering er lagt inn i Bypakke Nord Jæren. Sandnes øst: Utbyggingsområdet Sandnes øst vises i vedtatt Regionalplan for Jæren prioritert som fase 2 med prinsipiell økende betydning fra Første utbyggingstrinn vil være området Vatnekrossen. Forslag til Bypakke Nord-Jæren forutsetter utbygging av «bussvei 2020» til Vatnekrossen. Veikapasiteten til/fra området økes med firefeltsutbyggingen av E 39. Fremover må det foretas en grunnleggende avklaring av hvordan behovet for ytterligere økt vegkapasitet best kan løses. Drift av kollektivtransport Det er i Bypakke Nord-Jæren lagt inn 3 mrd. kr til drift av kollektivtransport. En egen utredning om dette er utført av Urbanet analyse og ligger vedlagt.

44 Figur 1. Oversikt over prosjektene i Bypakke Nord-Jæren

45 Prosjekt og kostnader En oversikt over prosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og foreløpige kostnader er vist i tabellen under: Alle tall i mill kr. Kostnad Vegtiltak E39 Eiganestunnelen* 740 E39 Ålgård Hove Fv. 505 Skjæveland - Foss Eikeland* 500 Fv. 505 Foss Eikeland - E E39/rv. 44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland 190 E39 Smiene Harestad E39 Smiene Harestad E39 Harestadkrysset Transportkorridor vest Rv.509 Sømmevågen - Sundekrossen Fv. 409 Sundekrossen - Finnestadgeilen Sykkelstamvegen RP Sykkelstamvegen Sørmarka - Smeaheia 565 RP Sykkelstamvegen Schancheholen - Sørmarka 305 RP Sykkelstamvegen Smeaheia - Oalsgate 130 Kollektivtrafikktiltak Rv. 509 Solasplitten: Kollektiv/tungbil 55 E39 Kollektivfelt Solasplitten Hinna-Schanceholen 430 Hillevåg (fv.44) Tjensvoll UIS 465 UIS Diagonalen - Gauselvågen, Kollektivfelt og g/s 170 Hoveveien Nord, Kollektivfelt 270 Buøy - Austbø, Kollektivfelt 265 Bussvei Rv.509 Sundekrossen-Bråde 415 Rv.509 Bråde-Ragbakken 420 Rv.509 Ragbakken-E39 Motorveien 100 Fv.509 Kannik 110 Stavanger sentrum 25 Fv.44 Stavanger sentrum-haugåsveien 660 Fv.44 Stasjonsveien-Diagonalen 600 Fv.44 Diagonalen-Gausel stasjon 220 Fv.44 Gausel stasjon-hans og Gretestien 640 Stokkaveien-Ruten 800 Ny Ruten stasjon 100 Ruten-Skippergata 240 Skippergata-Vatnekrossen 300 Fv. 375 Tananger Ring (tilpasning til bussvei)** Fv. 445 Kvernevik Ring og fv. 409 Kvernevikveien**

46 Forus-Sola sentrum (Solalink) 330 Sola sentrum-sola flyplass (Solalink) 300 Fv. 44 Paradis - SUS gangtunnel endeholdeplasser med snumuligheter og fasiliteter 100 Drift av kollektiv og programområder Drift av kollektiv 3000 Programområde kollektiv 1000 Programområde sykkel 1000 Programområde TS, gange, miljø 1000 Total kostnad alle prosjekt Tabell 1. Oversikt over prosjektkostnader * Restfinansiering av E39 Eiganestunnelen, fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland, og eventuelle pågående kollektivtiltak på fv. 44 og rv Med bakgrunn i de kostnadsoverslagene som ligger til grunn for disse prosjektene i dag og beregnede inntekter, er det lagt til grunn at det vil mangle om lag 500 mill. kroner i bompengemidler fra Jærenpakke 1 for å kunne realisere disse prosjektene. I tillegg er det satt av 740 mill kr. statlige midler til E39 Eiganestunnelen. ** Prosjekt kun aktuelt dersom analyser viser behov ut fra køsituasjon. Derfor ikke lagt inn sum. Eventuelle kostnader dekkes gjennom programområde kollektiv De prosjektene man ikke har vedtatte reguleringsplaner for har en større usikkerhet. Noen av prosjektene har kostnader hentet fra KVU, som er prisjustert, noen er fra anslag men andre er basert på løpemeterpriser. Transportkorridor vest og Bussvei2020 har samme trasé deler av strekningen. I tabellen over er alle kostnadene lagt inn i Transportkorridor vest-prosjektet. Status planer Det er lagt opp til at nye planer vil bli utarbeidet parallelt med utbyggingen av pakken. Det foreligger få godkjente reguleringsplaner per dags dato, men flere vil være ferdige før oppstart av pakken i For de resterende prosjektene vil det bli utarbeidet reguleringsplaner forløpende i perioden Denne fremgangsmåten har vært praksis for de fleste pakkene. Dette gir også mulighet til å gjøre nødvendige endringer og justeringer ved behov. I tillegg vil det bli utarbeidet planer for sekkeposttiltak senere i pakkens levetid. Planstatus for det enkelte prosjekt er vist i tabellen under: Vedtak reguleringsplan Merknad planstatus/forventet vedtatt Vegtiltak E39 Eiganestunnelen* E39 Ålgård Hove Venter på avklaring på kommunedelplan, ligger i KMD. Fv. 505 Skjæveland - Foss Eikeland* prosjektering/grunnerverv igangsatt Fv. 505 Foss Eikeland - E39 Forventes ferdig 4. kvartal 2019 E39/rv. 44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland ikke igangsatt E39 Smiene Harestad E39 Smiene Harestad Startet, forventes ferdig 4.kvartal 2016 E39 Harestadkrysset Startet, forventes ferdig 2.kvartal 2015 Transportkorridor vest Rv.509 Sømmevågen - Sundekrossen Forventet ferdig 4.kvartal 2015 Fv. 409 Sundekrossen - Finnestadgeilen Forventes ferdig 4 kvartal. 2016

47 Sykkelstamvegen RP Sykkelstamvegen Sørmarka - Smeaheia RP Sykkelstamvegen Schancheholen - Sørmarka Startet, forventes ferdig i 2. kvartal 2015 RP Sykkelstamvegen Smeaheia - Oalsgate Forventes ferdig 2. kvartal 2017 Kollektivtrafikktiltak Rv. 509 Solasplitten: Kollektiv/tungbil E39 Kollektivfelt Solasplitten Hinna- Schanceholen Forventes ferdig 4. kvartal 2017 Hillevåg (fv.44)- Tjensvoll UIS Ikke igangsatt UIS Diagonalen - Gauselvågen, Kollektivfelt og g/s Ikke igangsatt Hoveveien Nord, Kollektivfelt Startet, forventes ferdig 2. kvartal 2015 Buøy - Austbø, Kollektivfelt Ikke igangsatt Bussvei2020 Rv.509 Sundekrossen-Bråde Startet, forventes ferdig 4. kvartal 2015 Rv.509 Bråde-Ragbakken Startet, forventes ferdig 1. kvartal 2016 Rv.509 Ragbakken-E39 Motorveien Reguleringsplanbehov ikke helt avklart Fv.509 Kannik Forventes ferdig 3. kvartal 2017 Stavanger sentrum Reguleringsplanbehov ikke helt avklart Fv.44 Stavanger sentrum-haugåsveien Forventes ferdig 2. kvartal 2017 Fv.44 Stasjonsveien-Diagonalen Startet, forventes ferdig 4. kvartal 2016 Fv.44 Diagonalen-Gausel stasjon Startet, forventes ferdig 4. kvartal 2015 Fv.44 Gausel stasjon-hans og Gretestien Startet, forventes ferdig 2. kvartal 2015 Stokkaveien-Ruten Forventes ferdig 3. kvartal 2017 Ruten-Skippergata Forventes ferdig 4. kvartal Skippergata-Vatnekrossen Forventes ferdig 2. kvartal 2017 Fv. 375 Tananger Ring (tilpasning til bussvei) Deler av vegen reguleres gjennom TKV Fv. 445 Kvernevik Ring og fv. 409 Kvernevikveien Deler av vegen reguleres gjennom TKV Forus-Sola sentrum (Solalink) Forventes ferdig 4. kvartal 2016 Sola sentrum-sola flyplass (Solalink) Ikke igangsatt Fv. 44 Paradis - SUS gangtunnel ikke igangsatt 8 endeholdeplasser med snumuligheter og fasiliteter Forventes ferdig 4. kvartal 2017 Tabell 2. Planstatus prosjekt i Bypakke Nord-Jæren * E39 Eiganestunnelen og Fv.505 Skjæveland - Foss Eikeland har oppstart i Jærenpakke 1 4. Bomstasjonsplasseringer Bypakke Nord-Jæren får fem tette ringer av bomstasjoner. Ringene skal plasseres rundt viktige reisemål i byområdet, jf. figur 2. Prinsippene for plassering av bomstasjonene er: Det blir tette ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner

48 De fem ringene blir: Stavanger sentrum Sandnes sentrum Forus Risavika Flyplassområdet Sola I tillegg kommer det et ytre snitt i Randaberg kommune. Dette snittet er viktig for å ivareta prinsippet om bompengeinnkreving på veger der det gjøres betydelige investeringer. Det er nødvendig å etablere et tett snitt for å hindre omkjøring på alternative veger. For at systemet skal fungere er det et bærende prinsipp at det skal være tette ringer/snitt. Dersom ikke ringer/snitt er tette, vil det gi grunnlag for uønsket endringer av vegvalg. Dette vil gi seg utslag som betydelig trafikkbelastning i boligområder og redusert trafikksikkerhet.

49 Figur 2. Kart som viser plasseringen av bomringene. I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales. I NTP (Meld. St. 26 ( )) står det blant annet følgende om nytteprinsippet: Det kan ikke stilles samme direkte krav til sammenheng mellom betaling og nytte når det gjelder bypakker/bymiljøavtaler. Bypakkene/bymiljøavtalene består av flere prosjekt som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnett og kommer bilistene til gode ved økt framkommelighet. I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales. En mer detaljert oversikt over bomstasjonsplasseringene er beskrevet i vedlegg. 5. Styringsmodell Det opprettes en felles politisk referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, samt for å ivareta helhetsperspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det er etablert en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av forslag til handlingsprogram og årlige prioriteringer. I styringsgruppen deltar Statens vegvesen v/vegdirektør, Jernbaneverket v/jernbanedirektør, fylkesordføreren i Rogaland fylkeskommune og ordførerne fra de fire kommunene. Fylkesmannen deltar som observatør. Gruppen ledes av vegdirektøren. Styringsgruppen vedtar handlingsprogram og årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Bypakke Nord-Jæren må styres i tråd med de overordnede målene for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. 4-årige handlingsplaner vil bli førende for planlegging og prioritering. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring Disponible midler

50 Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet vil bli revidert årlig. Mandatet for styringsgruppen til Bypakke Nord-Jæren vil være presentert og forankret i vedtatt i den kommende Stortingsmeldingen om Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. Et sekretariat har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. Formelt med hensyn til bl.a. arbeidsgiveransvaret, vil sekretariatet være tilknyttet Statens vegvesen eller Rogaland fylkeskommune. En administrativ gruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Styringsgruppens oppgaver Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludert rekkefølge for prosjekter) av midlene i Bypakke Nord-Jæren Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser for å sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill til arbeidet med areal-planer Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltak hvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene. Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppens arbeid med løpende prioriteringer. Det er kommunestyrene, fylkestinget og Stortinget som fatter de formelle vedtak om handlingsprogram og budsjetter. Styringsgruppen har ansvar for at det etableres gode systemer for administrativ styring av Bypakke Nord-Jæren. Gjennomføring av Bypakke Nord-Jæren krever godt samarbeid og god ressursstyring internt og på tvers av offentlige organisasjoner. Det er viktig at de ulike etater er bevisst sine roller og ansvar, samtidig som det etableres nødvendige koordineringsfunksjoner og felles prosjekter.

51 Figur 3.: Styringsstruktur Bypakke Nord-Jæren Styringsstrukturen ble vedtatt av Rogaland fylkesting i sak 168/ Trafikkberegninger Det foreligger lokalt vedtak for et opplegg med tidsdifferensierte bompengetakster med enveis innkreving i 38 bomstasjoner på Nord-Jæren. Det blir timesregel for alle bomstasjoner som inngår i Bypakke Nord-Jæren, uavhengig av om disse er i ulike ringer. I tillegg er det vedtatt en timesregel med Hundvågtunnelen som inngår i Ryfastprosjektet. Dagens bompengeordning på Jæren har 20 prosent rabatt for de som har innbetalt på forhånd. Det viser seg imidlertid at handlingsrommet for rabatt er betydelig innskjerpet i det siste. I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan står det at det for nye bompengeprosjekt kun skal være en rabatt på 10 prosent for alle kjøretøy. Denne rabatten er knyttet til bruk av elektronisk brikke. Kun de som har brikke har anledning til å få timesrabatt og månedstak med 75 passeringer, noe som gir betydelige insentiver til å ha brikke i byområdet selv om rabatten er lav. Det legges til grunn takster på kr. 20 utenom rushtiden og kr. 40 i rushtiden for lette kjøretøy med doble takster for tunge kjøretøy. Rushtidsperioden er fra 07:00-09:00 og fra 15:00-17:00 på hverdager. De tidsdifferensierte bomtakstene bidrar i større grad enn flat takst til å jevne ut trafikken i rush, altså til å ta bort de største trafikktoppene. Andre effekter av bompenger er erfaringsmessig at biltrafikken endrer reisemål og reiserute, og at en del trafikanter endrer reisemåte eller at reiser bortfaller. I en situasjon med tidsdifferensierte takster vil taksten utenom rushtid være ca. 20 kroner. Dette er samme takst som er i bomringen på Jæren i dag. Denne taksten ser ikke ut til å hatt