INNKALLING MØTE 5 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Onssdag Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

Transkript

1 INNKALLING MØTE 5 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Onssdag Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 10:00 12:00 Medlemmer Navn Til stede Forfall Rogaland fylkeskommune Janne Johnsen, leder Rogaland fylkeskommune Terje Halleland Rogaland fylkeskommune Elin Schanche Rogaland fylkeskommune Tom Tvedt Rogaland fylkeskommune Ellen Solheim Rogaland fylkeskommune Arne Bergsvåg Rogaland fylkeskommune Kjartan Alexander Lunde Rogaland fylkeskommune Rune Tvedt Stavanger kommune Christine Sagen Helgø Stavanger kommune Cecilie Bjelland Stavanger kommune Helge Solum-Larsen Sandnes kommune Stanley Wirak Sandnes kommune Olav Birkeland Randaberg kommune Bjørn Kahrs Sola kommune Ole Ueland Klepp kommune Ane Mari Braut Nese Gjesdal kommune Frode Fjeldsbø Hå kommune Mons Skrettingland Time kommune Reinert Kverneland Varamedlemmer Navn Møtt for Dessuten møtte: Navn Arkivsak 12/ Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 1

2 AGENDA: 00/14 Protokoll fra møte 4/14 den Sak 10/14 Sak 11/14 Sak 12/14 Sak 13/14 Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren - Brev fra Samferdselsdepartementet datert Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Grunnlaget til Bypakke Nord-Jæren - Oversendelsesbrev - Saksframlegg - Kart over prosjekter i Bypakke Nord-Jæren - Oversikt over bomringene i Bypakke Nord-Jæren - Bomstasjoner i Bypakke Nord-Jæren, detaljert - Oversikt over forslag til stenging av veger i forbindelse med Bypakke Nord-Jæren - Trafikknotat Bypakke Nord-Jæren - Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren - Bruk av bominntekter til drift av kollektivtrafikk - Programområde Sykkel Kollektivtrasè på Forus (finansieringstilskudd) Rundkjøring Fv247/Fv249 i Klepp kommune (finansieringstilskudd) Eventuelt Stavanger, Gottfried Heinzerling samferdselssjef NB! Neste møte blir torsdag 11.september kl. 10:00 12:00. Arkivsak 12/ Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 2

3 Sak 10/14 Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Saken er en presentasjon av forslag til styringsstruktur for Bypakke Nord-Jæren. Saken foreslås sendt til kommunene og Jernbaneverket til høring. Forslag til vedtak: Styringsgruppen anbefaler overfor Fylkestinget at saken sendes til berørte kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og Jernbaneverket for høring. Arkivsak 12/ Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 3

4 DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegdirektoratet Postboks8142Dep. 0033OSLO Deresref VårrefDato 13/ Fastsettingav endeligrammeverkog generelleføringerfor forhandlingerom helhetlige bymiljøavtaler INNLEDNING Vi viser til omtale av helhetlige bymiljøavtaler i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP), der det forutsettes at regjeringen fastsetter et endelig rammeverk for bymiljøavtaler før de aktuelle byområdene inviteres til forhandlinger. Vi viser også til regjeringsplattformen der regjeringens føringer og satsing på by og klima framgår. På bakgrunn av denne regjeringens føringer, fastsetter Samferdselsdepartementet gjennom dette brevet et endelig rammeverk. Alle parter skal legge rammeverket til grunn i forhandlinger om og ved inngåelse og oppfølging av bymiljøavtaler. I brevet gir vi også føringer til Statens vegvesen i rollen som statens representant i arbeidet med bymiljøavtaler. Jernbaneverket og berørte fylkesmenn får kopi av dette brevet og bes merke seg føringene. Videre konkretiseres hovedprinsippene for statlig investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger som kan inngå i bymiljøavtaler for nærmere definerte byområder. Samferdselsdepartementet redegjør også for hvordan dagens Belønningsordning skal innfases i bymiljøavtalene. FASTSETTINGAVENDELIGRAMMEVERKFORBYMILJØAVTALER 2.1Presiseringerav generelle føringer Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet er lagt til grunn i NTP Løsningene som velges Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg-og Saksbehandler Postboks8010Dep Akersg trafilcksikkerhetsavdelingenmaribraatenlarssen 0030Oslo Orgno postmottak@sd.dep.no

5 må bidra til at byene utvikler løsninger som sikrer bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Man må samtidig ivareta at transportpreferanser kan variere med årstider og vær, og at det derfor må være en viss grad av fleksibilitet for innbyggerne. Bymiljøavtaler skal i så måte være et virkemiddel for å bidra til at målene nås. Det vil være nødvendig å utøve noe skjønn samt ha en fleksibel tilnærming knyttet til særskilte forhold i den enkelte by. Vekst i el-bilbruk må tas hensyn til i disse vurderingene. Ordningen er rettet inn mot Oslo-området, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø. Bymiljøavtalene er en videreutvikling og utvidelse av de etablerte bypakkene/bompengeordningene i de største byene. Når ordningen med bymiljøavtaler nå settes i verk, vil dette bli et overordnet virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket i disse ni byområdene. Dagens bypakker/bompengeordninger er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansieringen av drift av kollektivtrafikken. Bymiljøavtalene vil også bestå av andre sentrale elementer, som for eksempel forpliktelser om arealbruk, prioritering av viktige knutepunkter og parkeringspolitikk, samt midler fra Belønningsordningen. Det er spesielt viktig å vektlegge fortetting for å skape robuste knutepunkt. Statlig investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger vil kunne inngå i bymfljøavtaler for nærmere definerte byområder, jf. pkt. 3. Tilsvarende kan jernbane også bli en del av bymiljøavtalene i de byområdene hvor jernbanen har en viktig rolle i den samlede kollektivtrafikken. Eksempelvis kan staten sørge for et godt togtilbud gjennom kjøp av persontransport og eventuelle nødvendige infrastrukturinvesteringer som kreves for dette mot at lokale myndigheter bygger opp under togtilbudet gjennom arealpolitikken og/eller ved at øvrig kollektivtrafikk mater til toget i knutepunktene. Gjeldende og nye bompengeordninger vil være en del av bymiljøavtalene. Mål og styringssystem må derfor være sammenfallende for bompengeordningen og bymiljøavtalen i det enkelte byområdet. Bymiljøavtalene vil være langsiktige politiske intensjonsavtaler som ikke er juridisk bindende. Staten må ta forbehold om regelverk for statlig budsjettering, jf. ettårig budsjettering. Samferdselsdepartementet understreker at eventuelle forslag med budsjettmessige konsekvenser må fremmes og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Partene kan si opp avtalen og unnlate å bevilge midler dersom øvrige parter ikke følger opp sine forpliktelser, f.eks. ved at utviklingen ikke er i tråd med målene i avtalen. Samferdselsdepartementet H/FrPs regjeringserklæring. viser for øvrig til føringene gitt i NTP og relevante punkter i 2.2 Presiseringer av kravene i rammeverket til KVU/KS1, arealplanlegging, styringssystem og indikatorsett Rammeverket som ble lagt fram i NTP, fastsetter felles minimumskrav som skal ligge til grunn for alle bymiljøavtaler. Nedenfor presiseres kravene til konseptvalgutredninger (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1), arealplanlegging, styringssystem og indikatorsett. Side 2

6 2.2.1 KVU/KS1 I rammeverket i NTP er det et krav om at det skal foreligge en KVU for byområdets transportsystem som er eksternt kvalitetssikret. Dette kravet vurderes i tilstrekkelig grad som oppfylt for alle de aktuelle byområdene med unntak av Buskerudbyen der KS1 er i sluttfasen. Transportetatene skal gjøre supplerende faglige vurderinger dersom det gjennom KVU/KS1 ikke er synliggjort hvilke tiltak som vil underbygge målsettingene for byområdene. Disse vurderingene skal ha mindre omfang enn ordinære KVU-er, og skal underlegges KS1 kun dersom de innebærer vesentlig endrede anbefalinger i forhold til tidligere gjennomført KVU/KS1. I flere pågående/planlagte bypakker er målet fra Klimaforliket allerede tatt inn i målstrukturen. Omfanget av de supplerende vurderingene vil variere mellom byene. Samferdselsdepartementet er kjent med at Statens vegvesen har startet arbeidet med de supplerende faglige vurderingene. Det er avgjørende at berørte myndigheter gis et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og det er nødvendig at Statens vegvesen prioriterer dette arbeidet. Samtidig ber vi om at Statens vegvesen legger en pragmatisk tilnærming til grunn slik at arbeidets omfang blir håndterbart, samt at arbeidet prioriteres ut fra mulig tidspunkt for avtaleinngåelse. Samferdselsdepartementet ber om at Statens vegvesen gir departementet en nærmere orientering om arbeidet på dette området Arealplaner Bedre samordning av areal- og transportplanlegging er et av de viktigste grepene ved overgang fra ordinære bypakker til bymiljøavtaler. Det er derfor krav i rammeverket i NTP om at regionale eller interkommunale arealplaner skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen. Lokale myndigheter som skal inngå bymiljøavtaler, må gjøre en vurdering av på hvilken måte regional eller interkommunal areal- og transportplan for avtaleområdet bidrar til å nå målet i Klimaforliket, og besvare hvilke konkrete føringer og tiltak planen gir for å sikre konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunktsutvikling og mer kollektivtransport, sykling og gange. Hvis eksisterende plan ikke vurderes som tilstrekkelig, må lokale myndigheter redegjøre for eventuelle ytterligere føringer og tiltak. I de byområdene der planene ikke er i tråd med målene, vil det være tilstrekkelig å vise til et politisk vedtak om revisjon av regional eller interkommunal areal- og transportplan med konkrete intensjoner som er i tråd med målene i bymiljøavtalene, og med en frist for når dette arbeidet skal være ferdig. Det forutsettes at føringerfra regionale eller interkommunale planer følges opp i den kommunale arealplanleggingen. Dette vil sannsynligvis kreve politiske vedtak i de fleste kommunene Styringssystem Styringsmodell, statens representant og økonomistyring Det pågår eller planlegges bypakker i alle de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Den mest utviklede styringsmodellen fmnes i dag i Oslopakke 3. Trondheim har en tilsvarende modell, mens de andre byområdene nærmer seg i realiteten liknende modeller. I valg av styringsmodell for bymiljøavtalene har Samferdselsdepartementet lagt vekt på å ivareta lokalpolitisk forankring. Videre er det i NTP lagt til grunn at det skal være et gjensidig Side 3

7 styrkeforhold mellom partene i en avtale. Det er viktig at styringsformen er smidig, effektiv og beslutningsorientert. Deltakerne i styringsgruppene må ha god kunnskap om sektoren og lokale forhold, samt nødvendige fullmakter og autoritet i arbeidet. Etter Samferdselsdepartementets vurdering ivaretas disse hensynene i styringsmodellen fra Oslopakke 3. På denne bakgrunnen er det besluttet at bymiljøavtaler skal styres etter en modell fra Oslopakke 3. Når de første bymiljøavtalene har løpt over noe tid og gitt et erfaringsgrunnlag, kan det etter behov vurderes tilpasninger/endringer i styringsmodellen. Statens vegvesen gis fullmakt til å forhandle fram bymiljøavtaler på vegne av staten og er statens representant i styringsgruppene. Samferdselsdepartementet vil utarbeide et forhandlingsmandat for hver enkelt bymiljøavtale med føringer som Statens vegvesen skal legge til grunn i forhandlingene. Jernbaneverket deltar i styringsgruppene i de byområdene der jernbanen er en viktig del av transportsystemet. I slike tilfeller vil staten ha to representanter i styringsgruppen. Det vil alltid være Statens vegvesen som er statens forhandlingspart. Statens vegvesen og Jernbaneverket må sørge for at statens interesser er samordnet der også Jernbaneverket deltar. Fylkesmannen deltar som observatør i styringsgruppene, og skal formidle statens politikk, og gi faglige råd, innenfor ansvarsområdene regional og kommunal planlegging, miljø og klima som er relevante for målsetningene i bymiljøavtalen. Gjeldende og nye bypakker/bompengeordninger vil inngå i bymiljøavtalene. Det er viktig med god økonomistyring i bompengeordningene, men det kan åpnes for låneopptak etter fastsatte vilkår i tråd med dagens praksis. Låneopptak skal ikke benyttes som et virkemiddel for å unngå reell prioritering i porteføljestyringen. Ved inngåelse av en bymiljøavtale skal det foreligge en finansieringsplan som viser at gjelden til enhver tid holdes på et bærekraftig nivå, slik at bompenger i hovedsak dekker kostnader til investeringer og andre formål i bymiljøavtalen når de påløper. Renter og avdrag må aldri utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de løpende bompengeinntektene. Låneadgangen begrenses til et konkret beløp og skal forankres i Stortinget. Det er viktig at byområdene å bruke bompenger til driftstiltak for kollektivtransport Indikatorsett for oppfølgingav bymiljøavtalene ikke gjør seg avhengig av I bymiljøavtaler er det en forutsetning at effektene av tiltak kan dokumenteres av partene. I NTP fikk Statens vegvesen i oppdrag å arbeide videre med å utvikle et felles indikatorsett for byområdene. Etaten har besvart oppdraget i brev av 27. februar 2014 med anbefalinger om felles minimum indikatorsett for oppfølging av bymiljøavtalene. Etter Samferdselsdepartementets vurdering har Statens vegvesen gjort et bredt og grundig arbeid i utformingen av et felles minimum indikatorsett. Jernbaneverket, Miljødirektoratet, Miljøverndepartementet, utredningsmiljøer og andre berørte parter har vært involvert i arbeidet. Et forslag til indikatorsett ble sendt på høring 28. oktober 2013 til fylkeskommuner, kommuner, KS og andre relevante fagmiljøer og organisasjoner. På bakgrunn av høringen ble forslaget justert. Samferdselsdepartementet gir med dette tilslutning til Statens vegvesens anbefalinger. Det innebærer at det legges til grunn felles målindikatorer for trafikkutvikling og CO2-utslipp i bymiljøavtalene, og at Side 4

8 det arbeides videre med felles indikatorer for oppfølging av bl.a. arealbruks- og trafikkutvikling. Videre skal byområdene forplikte seg til å følge opp/rapportere på utviklingen av øvrige innsatsområder som inngår i avtalene, men oppfølgingen inngår ikke i et felles minimumssett av indikatorer. For å følge opp øvrige innsatsområder i hver avtale brukes bypakkenes eksisterende målog resultatstyringssystem/evalueringskriterier. De byområdene som inngår bymiljøavtale og som ikke har et slikt system, må utvikle egnede indikatorsett/evalueringskriterier. Rapporteringen koordineres av Statens vegvesen. 3. STATLIG INVESTERINGSTILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNALE INFRASTRUKTURTILTAK FOR KOLLEKIWTRANSPORT 3.1 Statlig investeringstilskudd i helhetlige bymiljoavtaler Regjeringen har varslet at den vil sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 prosent av kostnadene. I NTP er det prioritert midler til statlig forhandlingsbidrag i bymiljøavtaler. Midlene skal gå til statlige programområdetiltak over vegbudsjettet, samt til investeringstilskudd til fylkeskommunale infrastrukturløsninger av nasj onal interesse. Dagens ansvarsdeling mellom staten, fylkeskommunene og kommunene ligger fast. Samferdselsdepartementet ber om at Statens vegvesen legger til grunn at statlig investeringstilskudd til fylkeskommunale infrastrukturtiltak kan inngå i bymiljøavtalene. Dette vil sikre at prosjektene som får støtte, inngår i en helhetlig sammenheng i det enkelte byområde og ses i sammenheng med arealbruk, andre typer investeringer, behov for driftstilskudd osv. 3.2 Nærmere om avgrensning Investeringstilskuddet skal gå til høykvalitets kollektivprosjekter med stor kapasitet. Geografisk avgrenses tilskuddet til de fire største byområdene, dvs. Oslo/Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerregionen, som har størst trafikkgrunnlag og de største trafikale utfordringene. Aktuelle prosj ekt for vurdering av statlig tilskudd i perioden er: Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bybanen til Åsane i Bergen, Superbussløsning i Trondheim og Bussvei 2020 i Stavanger. I de øvrige fem byområdene som er omfattet av ordningen med bymiljøavtaler, er passasjergrunnlaget mer begrenset. KollektivIøsningene kan derfor bestå av ordinære busstilbud som ikke vil kreve infrastrukturinvesteringer av samme omfang som i de fire største byene. Alle de ni byområdene er imidlertid aktuelle for tildeling av midler til programområdetiltak gjennom bymiljøavtalene. Slike tiltak vil bidra til bedre framkommelighet og punktlighet for buss, og kan være vel så viktige for folks hverdag og kollektivtransportens konkurranseevne som nye, store infrastrukturprosjekter. 3.3 Statlig bidrag Aktuelle prosj ekter må vurderes ut fra den effekten de gir på måloppnåelse. Planløsningene skal ligge på et nøkternt nivå slik at det statlige finansieringstilskuddet ikke går til fmansiering av unødig Side 5

9 fordyrende løsninger. Prosjekter som er omfattet av ordningen, skal planlegges som om lokale myndigheter skulle betalt disse selv. Statens vegvesen vil ha en viktig rolle i å se til at dette ivaretas. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til enkelte hovedprinsipper for hvilket beregningsgrunnlag som skal legges til grunn for statens delfinansiering i tråd med dette. Det statlige bidraget fastsettes endelig av Stortinget i den ordinære budsjettprosessen på bakgrunn av gjennomført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) for det aktuelle prosjektet. I denne sammenhengen fastsettes det også endelig hvilke kostnader staten skal delfinansiere. Lokale myndigheter vil være byggherre for det aktuelle prosjektet. Staten vil ikke bidra til å dekke eventuelle kostnadsoverskridelser. Dette er et ansvar for lokale myndigheter. INNFASINGAV BELØNNINGSORDNINGENI HELHEILIGE BYMILJØAVTALER Midlene som tildeles byområdene gjennom Belønningsordningen, skal brukes til å redusere behovet for transport med personbil og dermed styrke kollektivtransportens konkurransekraft. Midlene kan brukes til drift av kollektivtransporten, og til tiltak for syklister og fotgjengere. Ordningen gjelder for de samme byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler, jf. punkt 2.1. For å motta midler fra Belønningsordningen må lokale myndigheter forplikte seg til å utforme sine virkemidler i tråd med fastsatte målsettinger. Hvilke virkemidler som velges er opp til lokale myndigheter selv. Staten har i dag belønningsavtaler med åtte av de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Avtalene gjelder for fire år av gangen. De fleste avtalene går ut i 2016, men det er variasjoner. Belønningsordningen og bymiljøavtalene vil ha felles mål, og det vil være en fordel å kunne håndtere så mange som mulig av de relevante virkemidlene i sammenheng. Belønningsordningen skal derfor innlemmes i bymiljøavtalene så raskt det er praktisk mulig. I praksis betyr dette at for byområder som har belønningsavtale ut 2016, vil det ikke inngås nye belønningsavtaler så lenge det er aktuelt med inngåelse av bymiljøavtale for 2017 eller tidligere. For andre byområder kan det være aktuelt med belønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås. Dette innebærer at gjenstående midler avsatt i NTP-rammen til Belønningsordningen (fram til 2023) forutsettes nyttet i bymiljøavtaler/belønningsordningen. Belønningsmidlene brukt i bymiljøavtaler skal fortsatt kunne benyttes til driftstilskudd for fylkeskommunal kollektivtrafikk. Bruk av belønningsmidler og midler til bymiljøavtalene skal baseres på objektive kriterier og dokumenterbare resultater, jf. også pkt VIDERE PROSESS Som grunnlag for et mulig statlig initiativ overfor byområdene til å starte forhandlinger om bymiljøavtaler, ber Samferdselsdepartementet om at Statens vegvesen nå går i dialog med aktuelle byområder som oppfyller kravene som framgår av NTP og dette brevet. Departementet vil utarbeide et forhandlingsmandat for hver enkelt bymiljøavtale før forhandlinger innledes Side 6

10 I første omgang tar departementet sikte på at Oslo/Akershus inviteres til forhandlinger om en bymiljøavtale. Dette vil skje i løpet av relativt kort tid og så snart departementet har gitt Statens vegvesen et forhandlingsmandat. Oslo/Akershus oppfyller kravet til styringssystem, og det pågående samarbeidet med regional areal- og transportplan vil være et godt utgangspunkt for arealforpliktelser i en eventuell bymiljøavtale. Det er også behov for raske avklaringer om statlig investeringstilskudd til Fornebubanen. Trondheim oppfyller også i stor grad kravene i rammeverket, og vil tidlig kunne være aktuell for bymiljøavtale. Vi ser for øvrig for oss at det vil ta noen år å implementere ordningen med helhetlige bymiljøavtaler i alle de ni aktuelle byene. Med hilsen (A.AA! 1 C),I3U-ute,e Lu/ agesvee e. avdèingsdirektør Bente Elgar Seniorrådgiver JC Kopi til: Jernbaneverket Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmaimen i Hordaland Fylkesmamien i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Østfold Fylkesmarmen i Vest-Agder Fylkesmannen i Telemark Side 7

11 Forslag til styringsstruktur, og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Jæren skjer med to atskilte pakker, Bypakke Nord- Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Begge pakkene bygger i likhet med andre bompengepakker på lokalt initiativ og vedtak. Felles for begge pakkene opprettes en politisk referansegruppe for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, videre ivaretagelsen av perspektiv knyttet til Regionalplan for Jæren Bypakke Nord-Jæren vil i 2015 etter lokalpolitisk behandling fremmes til behandling i Stortinget høsten Utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for å kunne fremme Utbyggingspakke Jæren vil starte i Det vil legges frem et fagnotat til høring i berørte kommuner sommer Notatet vil omfatte en beskrivelse av prosjektene som inngår i en slik utbyggingspakke, angi en prioritert rekkefølge for realisering av prosjektene, videre beskrive finansieringsgrunnlaget for utbyggingspakken og lokalisering av bomstasjoner. I.2 Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren er en finansieringsplan for forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Nord-Jæren for å fremme de overordnede målene for pakken. Det er også lagt til rette for at bompenger kan brukes til drift av et styrket kollektivtilbud. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Det overordnete målet for Bypakke Nord-Jæren er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem på Nord-Jæren. Bypakke Nord-Jæren har to hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang- og sykkeltrafikk. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. 1

12 Andre mål for Bypakke Nord-Jæren er: Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet I.3 Utbyggingspakke Jæren Utbyggingspakke Jæren er en finansieringsplan for forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Jæren for å fremme det overordnede mål for pakken. Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Overordnet mål for pakken er bedre fremkommelighet for alle trafikantgruppene. I.4 Politisk referansegruppe felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren opprettes en politisk referansegruppe for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, videre ivaretagelsen av perspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Figur 1 på neste side viser den forslåtte styringsstrukturen skjematisk. 2

13 Politisk nivå Felles referansegruppe (geografisk i overenstemmelse med Regionalplan for Jæren) Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Time Klepp og Hå, fylkeskommunen, statens vegvesen og jernbaneverket er representert i referansegruppen. Styringsgruppe Bypakke Nord Jæren Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, fylkeskommunen og vegdirektoratet er representert i styringsgruppen. Styringsprinsipper: porteføljestyring, klimaforlikets ambisjoner og fremkommelighet som kriterier St. prp. vedtas i løpet av De viktigste prosjektene er: Firefelts utbygging E 39 Harestad Ålgård, Fv 505 (forbindelse til E 39), Transportkorridor vest, Bussvei 2020, Solalink, Sykkelsatsing (inkl. sykkelstamvei), Miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Veinett til/fra Sandnes øst i prosess (venter på tilbakemelding) Styringsgruppe Utbyggingspakke Jæren Kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal, fylkeskommunen, statens vegvesen og jernbaneverket er representert i styringsgruppen. Styringsprinsipper: styring etter nytteprinsippet, fremkommelighet som kriterium. Det jobbes med et mål om å få vedtatt en St. prp. i løpet av 2016/2017. De viktigste prosjektene er: Firefelts utbygging fv 44 Sykkel-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Det vil utredes nærmere hvilke prosjekt som bør inkluderes i pakken. Dobbeltspor Sandnes Nærbø (- Egersund) forutsettes finansiert med statlige midler. Administrativt nivå (støtte til den politiske styringsstrukturen) Figur 1: Forslag til styringsstruktur, og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren 3

14 II. Mandat Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren må styres i tråd med de overordnede målene for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. 4-årige handlingsplaner vil bli førende for planlegging og prioritering. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord- Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet vil bli revidert årlig. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Mandatet for styringsgruppen til Bypakke Nord-Jæren vil være presentert og forankret i vedtatt i den kommende Stortingsmeldingen om Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Gruppen ledes av xxx. Styringsgruppen vedtar handlingsprogram og årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Et sekretariat felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. Formelt med hensyn til bl.a. arbeidsgiveransvaret, vil sekretariatet være tilknyttet statens vegvesen eller fylkeskommunen. 4

15 En administrativ gruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Styringsgruppens oppgaver Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludert rekkefølge for prosjekter) av midlene i Bypakke Nord-Jæren Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser for å sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill til arbeidet med areal-planer Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltak hvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene. Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppens arbeid med løpende prioriteringer. Det er kommunestyrene, fylkestinget og Stortinget som fatter de formelle vedtak om handlingsprogram og budsjetter. Styringsgruppen har ansvar for at det etableres gode systemer for administrativ styring av Bypakke Nord- Jæren. Gjennomføring av Bypakke Nord-Jæren krever godt samarbeid og god ressursstyring internt og på tvers av offentlige organisasjoner. Det er viktig at de ulike etater er bevisst sine roller og ansvar, samtidig som det etableres nødvendige koordineringsfunksjoner og felles prosjekter. Figur 2: Styringsstruktur Bypakke Nord-Jæren 5

16 III. Mandat Utbyggingspakke Jæren Utbyggingspakke Jæren må styres i tråd med det overordnede mål for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. Det etableres en styringsgruppe for utbyggingspakke Jæren. Mandatet for styringsgruppen til utbyggingspakke Jæren vil være presentert og forankret i i en kommende Stortingsmelding. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen og Jernbaneverket), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Gruppen ledes av xxx. Styringsgruppen vedtar årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen og lokal enighet er et viktig fundament for arbeidet med Utbyggingspakke Jæren. Et felles sekretariat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av utbyggingspakken. En administrativ gruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Styringsgruppens oppgaver: Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludert rekkefølge for prosjekter) av midlene i Utbyggingspakke Jæren Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser for å sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill til arbeidet med arealplaner Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltak hvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene. Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppens arbeid med løpende prioriteringer. Det er kommunestyrene, fylkestinget og Stortinget som fatter de formelle vedtak om handlingsprogram og budsjetter. Styringsgruppen har ansvar for at det etableres gode systemer for administrativ styring av Utbyggingspakke Jæren. Gjennomføring av Utbyggingspakke Jæren krever godt samarbeid og god ressursstyring internt og på tvers av offentlige organisasjoner. Det 6

17 er viktig at de ulike etater er bevisst sine roller og ansvar, samtidig som det etableres nødvendige koordineringsfunksjoner og felles prosjekter. Figur 3: Styringsstruktur Utbyggingspakke Jæren 7

18 Sak 11/14: GRUNNLAGET TIL BYPAKKE NORD-JÆREN Saken er en presentasjon av grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren. Saken foreslås sendt til kommunene til høring. (Se vedlegg.) Forslag til vedtak: Styringsgruppen anbefaler overfor Fylkestinget at saken sendes til berørte kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå for høring. Arkivsak 12/ Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 4

19 Statens vegvesen Rogaland fylkeskommune Postboks STAVANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Målfrid Hannisdal Teigen / Oversendelse av grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren til lokalpolitisk behandling Statens vegvesen Region vest oversender med dette beslutningsgrunnlaget for Bypakke Nord- Jæren til Rogaland fylkeskommune. I bompengesaker er det vanlig at det er Statens vegvesen som sender saken på høring, siden det er Vegvesenet som er ansvarlige for det faglige grunnlaget for en Stortingsproposisjon. I denne saken har Rogaland fylkeskommune besluttet at de ønsker å legge fram til politisk behandling om beslutningsgrunnlaget skal sendes på høring. Dette vil bli gjort først i styringsgruppa for Transportplan Jæren 12. juni og deretter i fylkestinget 17/18. juni. Siden det er lagt opp til en slik framgangsmåte er det viktig for Statens vegvesen å understreke at det som blir politisk behandlet nå kun er spørsmålet om beslutningsgrunnlaget skal sendes på høring. Innholdet i Bypakke Nord-Jæren skal politisk behandles i kommunene og fylkeskommunen etter at saken slik den nå foreligger er sendt på høring. Vi foreslår med bakgrunn i dette at følgende vedtak fremmes for styringsgruppa og fylkestinget: Styringsgruppa/fylkestinget slutter seg til at beslutningsgrunnlaget for Bypakke Nord-Jæren slik det nå foreligger sendes på høring til berørte kommuner. Dersom styringsgruppen/fylkestinget ikke kan fatte slikt vedtak, er det vårt syn at saken (beslutningsgrunnlaget) må returneres til Statens vegvesen for ny saksforbereding. Dette vil få konsekvenser for videre framdrift. Etter at saken har vært på høring i kommunene skal samtlige høringsinnspill sendes til Statens vegvesen Region vest, slik at Statens vegvesen kan sammenstille disse og vurdere disse opp i mot retningslinjer og prinsipper for bompengepakker. Deretter vil Statens vegvesen oversende beslutningsgrunnlaget og høringsinnspillene fra kommunene til Rogaland fylkeskommune. For å sikre at saken kan legges fram for fylkestinget i desember, så settes høringsfristen for Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4010 STAVANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

20 kommunene til 1. oktober. Høringsinnspillene skal oversendes Statens vegvesen direkte innen denne datoen. Saken skal sendes på høring til følgende kommuner: Sola kommune, Randaberg kommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Strand kommune, Rennesøy kommune, Klepp kommune, Time kommune, Hå kommune og Gjesdal kommune. Styrings- og strategistaben Med hilsen 2 Paal Fosdal Avdelingsdirektør Målfrid Hannisdal Teigen Vedlegg Saksframlegg Bypakke Nord-Jæren med tilhørende vedlegg

21 Saksframlegg Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren er en bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Bypakken skal gjelde i 15 år, fra til og med Når Bypakke Nord-Jæren er fullført vil en etter foreliggende planer ha: - Bussvei på rv. 509 Risavika Stavanger med arm til Kvernevik - Bussvei på fv. 44 Stavanger Sandnes Øst Vatnekrossen og arm til Forus Vest Sola sentrum Stavanger lufthavn Sola - Sykkelstamveg fra Stavanger til Sandnes via Forus - Sammenhengende fire-felts E39 fra Ålgård til Harestad i Randaberg - Tungbilfelt på rv. 509 Transportkorrridor vest Sømmevågen - Jåsund. I tillegg skal det være gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre forholdene for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikken. Prosjekt i Bypakke Nord-Jæren, som f.eks Transportkorridor vest og utbygging av E39 har direkte nytte for næringslivets transporter. I tillegg vil næringslivet nyte godt av at det legges til rette for 0-vekst i personbiltrafikken. Mål Bypakke Nord-Jæren skal finansiere det konseptet som ble vedtatt av Regjeringen Stoltenberg etter KVU/KS1 for Transportsystemet på Jæren: Buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. I Nasjonal transportplan og Regionalplan Jæren er det nedfelt mål som skal styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. For å oppfylle mål i Klimaforliket om at veksten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, er tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet nødvendig. Dette er lagt til grunn for utformingen av Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålene i Bypakke Nord-Jæren er: 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter Økonomiske rammer I Bypakke Nord-Jæren er det lagt opp til at det brukes 17,85mrd. kroner av bompenger til investeringer i infrastruktur og 3 mrd. kroner av bompenger til drift av kollektivtilbudet. I tillegg kommer statlig delfinansiering til prosjekter på E39 og fylkeskommunale midler. 1

22 Følgende prosjekter i Bypakke Nord-Jæren er prioritert i gjennom NTP og Statens vegvesens handlingsprogram : E39 Smiene Harestad: 760 mill. kroner i statlig midler og 580 mill. kroner bompenger i perioden E39 Ålgård Hove: mill. kroner i statlige midler og mill. kroner bompenger i perioden Sykkelstamvegen: 62 mill. kroner i statlige midler innenfor rammen til programområdetiltak i 2015 E39 Eiganestunnelen: om lag 740 mill. kroner i statlige midler etter 2016 Omfanget av statlige midler vil bli vurdert ved kommende revisjoner av Nasjonal transportplan. Aktuelle prosjekter som kan få midler gjennom bymiljøavtaler eller ordinære statlige bevilgninger er sykkelstamvegen og Transportkorridor vest, samt kollektivprosjekter på riksveg (E39 og rv. 509). Det kan også komme midler gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur (dvs. Bussvei2020, jf. brev fra Samferdselsdepartementet av 2. juni 2014 som er omtalt nedenfor). Dersom det kommer statlige midler ut over det som er tatt høyde for her, vil dette kunne resultere i at man kan holde takstene uendret i en periode eller pakken kan utvides, dersom ikke økte bevilgninger trengs for å dekke kostnadsøkninger på prosjekter som ligger inne i bypakken. Dette må vurderes ved styringen av pakken når man ser utviklingen av kostnader og inntekter. Siden hovedhensikten med Bypakke Nord-Jæren er å finansiere gitte tiltak, vil endringer i statlige midler ikke endre innretningen og forutsetningene i pakken. Opplegget for bymiljøavtaler i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan krever utstrakt grad av samordning, og styringen av bypakkene står sentralt. Etter at Samferdselsdepartementet har kommet med nærmere avklaringer og føringer for bymiljøavtalene, kan det bli nødvendig med nye runder mot lokale myndigheter. Flere avklaringer om endelig rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler er gitt i departementets brev av 2. juni Det legges opp til at den mva-kompensasjon fylkeskommunen får fra staten som følge av investerte bompengemidler, skal gå tilbake til investeringer i pakken. Det er anslått at dette beløpet vil være om lag 600 mill. kroner. Dersom staten bidrar med finansiering av Bussvei på fylkesvei, vil dette beløpet bli redusert. Det vil være prosjekter i dagens bompengeordning på Jæren som ikke er fullfinansiert innen utgangen av I følge Statens vegvesen og fylkeskommunens handlingsprogram for perioden gjelder dette i hovedsak prosjektene E39 Eiganestunnelen, fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland, og eventuelle pågående kollektivtiltak på fv. 44 og rv Med bakgrunn i de kostnadsoverslagene som ligger til grunn for disse prosjektene i dag og beregnede inntekter, er det lagt til grunn at det vil mangle om lag 500 mill. kroner i 2

23 bompengemidler fra Jærenpakke 1 for å kunne realisere disse prosjektene. Det er lagt til grunn at midlene dekkes med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. Finansieringsplanen framgår av tabell 1. Det legges opp til låneopptak for å sikre at mye av infrastrukturen kommer på plass i første del av bompengeperioden. Dette medfører at bompengene også må dekke finansieringskostnader ved låneopptaket. I tillegg kommer bompenger til å dekke innkrevingskostnadene. Tabell 1: Finansieringsplan (Mill 2014-kr) Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger investering Bompenger drift av kollektiv Sum Følgende basisforutsetninger er lagt til grunn for finansieringsplanen: - Lånerente: 6,5 prosent - Innskuddsrente: 2 prosent - Årlig prisstigning: 2,5 prosent - Årlige innkrevingskostnader: 150 mill. kroner - Låneopptak: inntil mill. kroner Lånerente på 6,5 prosent er standard forutsetning for bompengeprosjekter dersom det ikke foreligger en garanti på en lavere rente. Lav rente sammenfaller svært ofte med lav inflasjon. I markedet i dag er både rente og inflasjon lavere enn disse forutsetningene. Finansieringsopplegget for en bypakke skal ta høyde for en usikkerhet langt fram i tid. I «Trafikknotat Bypakke Nord-Jæren» som følger vedlagt er det gjort en følsomhetsberegning med en rente på 4 prosent. Det er lagt til grunn et betydelig låneopptak i bypakken. Årsaken til dette er et ønske om å få en rask forbedring av infrastruktur som vil bidra til måloppnåelse. Det er lagt til grunn for låneopptaket at Bussvei 2020, sykkelstamvegen og betydelige veginvesteringer gjøres i løpet av første fireårsperioden i pakkens levetid. I vedlagte trafikknotat er det gjort en følsomhetsvurdering på et noe mindre låneopptak. Årlig bompengeinntekt er beregnet til om lag mill kroner. Som en følge av målet om nullvekst i personbiltrafikken, er det ikke lagt til grunn en vekst i personbiltrafikken gjennom bomsnittene i pakkens levetid. Det er tatt høyde for en vekst i næringstrafikken i tråd med prognoser fra Nasjonal transportplan. Det er lagt til grunn en 11 For å sikre samsvar med Handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan er 2017 spesifisert i tabellen som et eget år. 2 Størrelsen på beløpet avhenger størrelsen på investeringer finansiert av bompenger på fylkesvei 3

24 mill. kroner næringstrafikk på 15 prosent. Det vil bidra til noe vekst i årlige inntekter i bompengeperioden. Takstøkning og endret innretning av bomstasjonene vil gi en avvisning av trafikk. Som forutsetning for beregningene er det lagt til grunn en avvisning på 10 prosent ved tidsdifferensierte takster. Trafikk og finansiering er omtalt i nærmere detalj i vedlagte trafikknotat. Der er det også gjort en vurdering av hvilken konsekvens det vil ha for takstene dersom bompengeinvesteringen reduseres med 3 mrd. kroner. Det vil bli lagt opp til porteføljestyring for pakken. Det medfører at styringsgruppen vil ha ansvar for at investeringer gjøres i tråd med målene for pakken, inntektsgrunnlaget og grensen for låneopptak. Dersom det skulle vise seg å bli betydelige kostnadsøkninger ut over det som her er lagt til grunn, betyr det at prosjekter må skyves ut i tid eller tas ut av pakken. Basert på vurdering av kostnader for prosjektene vil om lag 70 prosent av bompengene brukes til kollektivtrafikktiltak og tiltak for sykkel og gange mens om lag 30 prosent vil brukes til vegbygging. Dette kan endre seg som følge av kostnadsendringer på enkeltprosjekter, og vil derfor ikke inngå som styringsparameter for bypakken Investeringer Bypakke Nord-Jæren Figur 1: Totale investeringer (bompenger og offentlige bevilgninger) i Bypakke Nord-Jæren fordelt på tiltakskategorier basert på tilgjengelige kostnadsanslag Prosjekter Først følger en overordnet prosjektliste der prosjektene omtales helhetlig og i sammenheng med hverandre. Deretter følger en detaljert prosjektliste der de enkelte prosjektene/delprosjektene er listet opp. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: 4

25 BUSSVEI 2020 Bussvei 2020 sammenhengende midtstilt bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik Sola link - kollektivprioriterende tiltak som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest - Sola sentrum - Flyplassen Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes sentrum. I tillegg får Stavanger sentrum en ny gateterminal. Fv. 44 Paradis SUS: Gangtunnel 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter TUNGBILFELT/KOLLEKTIVFELT Rv 509 Transportkorridor vest, E39 Solasplitten Risavika, Hagakrossen - Jåsund ANDRE KOLLEKTIVPROSJEKT E39 Schancheholen Solasplitten - kollektivfelt Hillevåg SUS Tjensvoll -UiS Diagonalen Gauselvågen kollektivfelt/annen kollektivprioritering Fv. 330 Hoveveien Nord: Kollektivfelt Fv. 435 Buøy Austbø: Kollektivfelt Fv. 510/rv. 509 Sola sentrum Sømmevågen, kollektivfelt/annen kollektivprioritering. 1. mrd. kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) VEGPROSJEKT E39 Eiganestunnelen (oppstart i Jærenpakke 1) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fv. 505 Foss Eikeland E39 Fv. 409 Transportkorridor vest, Kvernevik E39 i Randaberg E39/rv. 44 krysstiltak/vegutvidelse Stangeland SYKKEL Sykkelstamvegen Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter GANGE OG MILJØTILTAK 1 mrd. kr til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5

26 Tabell 2: Detaljert liste over prosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren Vegtiltak E39 Eiganestunnelen (oppstart i Jærenpakke 1) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fv. 505 Skjæveland - Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fv. 505 Foss Eikeland - E39 Transportkorridor vest: Sømmevågen - Jåsund: Kollektiv/tungbil Transportkorridor vest: Sundekrossen - Finnestadgeilen E39/rv. 44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland Sykkeltiltak Sykkelstamveg Stavanger Forus Sandnes Kollektivtrafikktiltak Rv 509 Sundekrossen - Søra Bråde: Kollektivfelt og tosidig gang- og sykkelveg Rv. 509 Søra Bråde - Ragbakken: Kollektiv, kryss, miljløkulvert Rv. 509 Jåsund - Sundekrossen: Kollektiv, inkludert oppgradering av sykkeltilbud Fv. 375 Tananger Ring (tilpasning til bussvei) Fv. 445 Kvernevik Ring og fv. 409 Kvernevikveien Fv. 509 Kannik Stavanger sentrum bussterminal og gateterminal Fv. 44 Hans og Gretestien - Gausel stasjon Fv. 44 Stasjonsveien - Jåttåvågen - Diagonalen Fv. 44 Stokkaveien - Oalsgata, inkl. lang kulvert Fv. 509 Oalsgata Sandnes sentrum Vatnekrossen Sandens stasjon (Ruten) Fv. 44 Hillevåg - Stavanger sentrum Fv. 44 Paradis - SUS gangtunnel 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter Bussvei 2020: Visuell profil, grafisk profil og markedsføring Rv. 509 Solasplitten: Kollektiv/tungbil E39 Kollektivfelt Solasplitten Hinna E39 Kollektivfelt Schanceholen Hinna E39 Hinna/Grannes: Bedre kollektiv framkommelighet E39 Tjensvoll UIS. Bussgate Tjensvoll UIS Diagonalen - Gauselvågen, Kollektivfelt og gang-/sykkel Hoveveien Nord, Kollektivfelt Buøy - Austbø, Kollektivfelt Sola sentrum Sømmevågen Kriterier for prioritering av kollektivtiltak som ikke er spesifisert i listen overfor, sykkel, gange og miljøtiltak (såkalte programområdetiltak) følger vedlagt. Tiltak vil bli utarbeidet i tråd med de overordnede kriteriene som er utarbeidet og mål- og resultatstyringssystemet som skal etableres for pakken. 6

27 Det er lagt til grunn at bompenger skal dekke kostnadene ved etableringen av bomstasjonene og at bompenger skal kunne benyttes til planlegging av prosjektene i bompengepakken. Omtale av prosjekter Bussvei2020: Bussvei2020 er et sammenhengende høykvalitets bussystem fra Risavika i vest, via Stavanger sentrum, til Sandnes og Vatnekrossen i sør. Prosjektet inkluderer også armer til Kvernevik Ring og Forus. I bussveien skal bussene ha full fremkommelighet. Mellom Risavika og Stavanger sentrum vil bussveien plasseres sidestilt i vegen og vil følge rv. 509 med unntak av Jåsund og Tananger-området. Der bussveien følger rv. 509 mellom Sundekrossen og Risavika, vil den inngå i Transportkorridor vest. Løsning i Kannik er per dags dato ikke endelig valgt. Mellom Stavanger og Sandnes vil bussveien i hovedsak gå midtstilt i Fv44. Bussveien planlegges ført i trasé via Jåttåvågen i stedet for å følge Fv44 gjennom Hinna. Mellom Kvadrat og Sandnes sentrum vil traséen enten følge Stavangerveien og Strandgata eller gå over Trones og området ved Sandnes stadion og via Oalsgata inn til Ruten. Endelig trasévalg gjøres gjennom arbeidet med kommuneplan for Sandnes i løpet av Mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen vil bussveien etter planen gå i Skippergata. Hele Bussvei2020-prosjektet skal være ferdig til sommeren Andre kollektivtiltak Selv om Bussvei2020 vil være det største bussinfrastrukturprosjektet i regionen fremover, vil også andre viktige kollektivtraséer ha behov for fremkommelighetstiltak. Sola Link vil delvis benytte bussveitraséen mellom Sandnes sentrum og Forus, men vil mellom Forus og Sola lufthavn og videre til Risavika ha behov for fremkommelighetstiltak for å sikre god fremkommelighet. Mellom Sola lufthavn og Risavika vil traséen inngå i Transportkorridor vest. Det er behov for kollektivfelt langs E39 Schancheholen-Solasplitten for å sikre busstrafikken god fremkommelighet også i rushperiodene. Dette vil ikke minst hjelpe X-rutene (ekspressruter) til og fra Forus-området. Videre er det ønskelig å utvide Solasplitten med to ekstra felt for tungtrafikk, for å forlenge feltene som etableres for tungtrafikk i Transportkorridor Vest-prosjektet ut til E39. Det legges videre opp til kollektivfeltutbygging i aksen mellom Jåttåvågen, UIS og Stavanger sentrum for å sikre bussene god fremkommelighet her. I forhold til kollektivprosjekter som ikke er spesifisert i listen over vil det være et særskilt fokus på bybussnettverket i sentrale deler av Stavanger kommune og i noen grad i Sandnes kommune. 7

28 Foreløpig beregnet kostnad for kollektivprosjektene i Bypakke Nord-Jæren er mill. kroner. Dette inkluderer Bussvei2020, andre spesifiserte kollektivtiltak og uspesifiserte kollektivtiltak. Transportkorridor vest: Transportkorridor Vest omfatter strekningen fra E39 Solasplittkrysset via rv. 509 og fv. 409 til E39 Finnestadgeilen. Hovedmål med prosjektet er å bedre kapasitet og fremkommelighet for kollektivtrafikk og næringstrafikk. Sikre fremkommelighet for gående og syklende samt bedre trafikksikkerhet, støy- og miljøforhold. Strekningen går igjennom Sola, Stavanger og Randaberg kommuner. Tiltaket inneholder følgende delstrekninger i bypakken: rv. 509 Solasplitten: tungbilfelt; rv. 509 Sømmevågen Jåsund: tungbilfelt, kollektivtilktak, bussvei 2020, GS-oppgradering, rv. 509 Jåsund Sundekrossen: tungbilfelt, bussvei 2020, GS-oppgradering, fv. 409 Sundekrossen Finnestadgeilen: Bussvei 2020, tungbilfelt (uavklart), GS-oppgradering. Foreløpig beregnet kostnad for riksvegdelen av prosjektet er mill. kroner, avhengig av hvilken løsning som velges. For fylkesvegdelen er det ikke tilgjengelig kostnadstall enda. Sykkelstamvegen: Det skal bygges høystandard sykkelveg fra Stavanger via Forus og til Sandnes. Målet med prosjektet er å overføre arbeidsreiser fra personbil til sykkel gjennom å bygge en effektiv og trafikksikkert veg for syklister. Prosjektet starter opp før 2017, men vil bli fullført innenfor Bypakke Nord-Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner. E39 Eiganestunnelen: Prosjektet vil resultere i ny firefelts veg på strekningen Schancheholen Harestad, totalt 5 kilometer med ny veg. Anleggsarbeidet startet opp i 2013, og vil bli fullført etter Det forutsettes derfor fullfinansiering av bompengedelen av prosjektet med midler fra Bypakke Nord-Jæren. E39 Ålgård Hove: Ny 4 felts E39 mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove (kryss rv. 13) i Sandnes kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 14km. Kommunedelplan med konsekvensutredning er til behandling. Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør mill. kroner. E39 Smiene Harestad: Ny 4 felts E39 mellom Smiene/Tasta i Stavanger kommune og Harestad/Rogfast i Randaberg kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 4,5km. Kommunedelplan med konsekvensutredning ble vedtatt i Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør 760 mill. kroner. Fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland: Første delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 på Skjæveland og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt til ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca 2,7 km. Reguleringsplan godkjent Prosjektet skal bompengefinansieres og er med i Jærenpakke 1, men må fullfinansieres i Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 530 mill. kroner. 8

29 Fv. 505 Foss Eikeland E39 v/bråstein: Andre delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca. 4 km. Kommunedelplan med konsekvensutredning er under utarbeidelse og vil behandles i Prosjektet skal bompengefinansieres i en ny Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 700 mill. kroner. E39/rv44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland: Utvidelse av rv. 44 (gamle rv. 509) fra 2 til 4 felt samt kryssutbedring mellom Oalsgata/E39 og rv. 44. Målet er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten i området. Reguleringsplan blir behandlet i Prosjektet er delvis et rekkefølgekrav knyttet til nye næringsområder på begge sider av riksvegen. Øvrig finansiering er lagt inn i Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 190 mill. kroner. Sandnes øst: Utbyggingsområdet Sandnes øst vises i vedtatt Regionalplan for Jæren prioritert som fase 2 med prinsipiell økende betydning fra Første utbyggingstrinn vil være området Vatnekrossen. Forslag til Bypakke Nord-Jæren forutsetter utbygging av «bussvei 2020» til Vatnekrossen. Veikapasiteten til/fra området økes med firefeltsutbyggingen av E 39. Fremover må det foretas en grunnleggende avklaring av hvordan behovet for ytterligere økt vegkapasitet best kan løses. Drift av kollektivtransport Det stilles en rekke krav til dokumentasjon i saker hvor man legger opptil å bruke bompenger til drift av kollektivtransport. Statens vegvesen Region vest, i samarbeid med fylkeskommunen, vil utarbeide nødvendig dokumentasjon og legge denne fram for Statens vegvesen Vegdirektoratet. Vegdirektoratet vil utarbeide utkast til bompengeproposisjon om Bypakke Nord-Jæren og fremme dette for Samferdselsdepartementet. Bomstasjonsplasseringer Bypakke Nord-Jæren får fem tette ringer av bomstasjoner. Ringene skal plasseres rundt viktige reisemål i byområdet, jf. figur 2. Prinsippene for plassering av bomstasjonene er: Det blir tette ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. De fem ringene blir: Stavanger sentrum Sandnes sentrum Forus Risavika Flyplassområdet Sola (arbeidsplasser rundt flyplassen, samt selve flyplassen) 9

30 I tillegg kommer det et ytre snitt i Randaberg kommune. Dette snittet er viktig for å ivareta prinsippet om bompengeinnkreving på veger der det gjøres betydelige investeringer. Det er nødvendig å etablere et tett snitt for å hindre omkjøring på alternative veger. For at systemet skal fungere er det et bærende prinsipp at det skal være tette ringer/snitt. Dersom ikke ringer/snitt er tette, vil det gi grunnlag for uønsket endringer av vegvalg. Dette vil gi seg utslag som betydelig trafikkbelastning i boligområder og redusert trafikksikkerhet. Figur 2: Bomringer/snitt Bypakke Nord-Jæren I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales. 10

31 I NTP (Meld. St. 26 ( )) står det blant annet følgende om nytteprinsippet: Det kan ikke stilles samme direkte krav til sammenheng mellom betaling og nytte når det gjelder bypakker/bymiljøavtaler. Bypakkene/bymiljøavtalene består av flere prosjekt som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnett og kommer bilistene til gode ved økt framkommelighet. I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales. Kartet nedenfor som viser sammenhengen mellom investeringer og plassering av bomringer synliggjør dette. Figur 3: Oversiktskart med bomringer og prosjekter i Bypakke Nord-Jæren 11

32 Dagens trafikk fordeler seg mellom de ulike bomringene og snittet som vist i figur 3: Trafikk i bomringene Forus Stavanger sentrum Sandnes sentrum Sola flyplass/arb.plass omr. Risavika Ytre snitt Randaberg Figur 4: Trafikk fordelt mellom bomringer/snitt (basert på trafikktellinger/registreringer 2013) Som det framgår her er det mest trafikk gjennom bomstasjonene på Forus, i Stavanger og Sandnes. Det er lagt til grunn timesregel i Bypakken. Siden det er første passering som registreres som inntektsgivende, vil ikke inntektene fra bomringene fordele seg på samme måte som denne figuren viser. Inntektene vil også påvirkes av hvilken avvisning av trafikk og endring av reisemål det vil bli som følge av innføringen av bompengeordningen. Det vil være mulig å kjøre rundt bompengeringen på Forus via Nesbuveien og Grannessletta. Det er gjort vurderinger av omkjøringsproblematikk på disse veiene. Ut i fra disse vurderingene finner vi ikke at det er grunnlag for å sette opp bomstasjon på disse veiene fra starten. Men det vil være nødvendig å følge med på utviklingen på strekningen. Dersom det skulle vise seg å bli et problem med omkjøring her, må det settes opp bomstasjoner senere. Dette er nærmere omtalt i vedlagte trafikknotat (kap.2.3). Når prosjektet E39 Smiene Harestad åpnes for trafikk erstattes dagens bomstasjon på E39 Randaberg med ny bomstasjon på ny veg. For å etablere tette ringer er det lagt til grunn at noen kommunale veger må stenges for å få tette ringer. Statens vegvesen følger opp dette overfor kommunene. Dersom det ikke gjennomføres stenging av disse vegene, må det etableres bomstasjoner på disse vegene for å sikre tette ringer. Detaljert plassering av samtlige bomstasjoner er å finne i vedlegg. Der fremgår det også hvilke veger som må stenges for at det skal etableres tette ringer. Takster 12

33 Takstnivået er basert på foreliggende kostnadsoverslag for de prosjekter og tiltak som foreslås prioritert i Bypakke Nord-Jæren. Tidsdifferensiering av takstene brukes som et virkemiddel for at særlig flere arbeidsreiser enn i dag skal gjennomføres med kollektivtransport, sykkel eller gange. Det er lagt til grunn at takstene justeres i henhold til byggekostnadsindeksen for veganlegg fram til 2017 og i tråd med konsumprisindeksen (KPI) fra oppstart av innkrevingen. Det legges opp til følgende takst- og rabattsystem i Bypakke Nord-Jæren: - Tunge kjøretøy betaler 2,5 x taksten for lette kjøretøy - Det er ingen månedlig passeringstak - Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner - Det er timesregel, og man belastes for første passering i løpet av en time - Det legges opp til tidsdifferensierte takster etter følgende modell: 21 kroner 32 kroner 43 kroner 32 kroner 21 kroner fram til 06:00 06:00-07:00 07:00-09:00 09:00-10:00 etter 18:00 14:00-15:00 15:00-17:00 17:00-18:00 Takstene er foreslått ut fra at morgenrushet varer fra 06:00-10:00 og ettermiddagsrushet fra 14:00-18:00. - Det gis 10 prosent rabatt for kjøretøy med brikke (uavhengig av hvilket selskap brikken er utstedt fra) - For øvrig legges det opp til fritak i tråd med gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter. Følgende grupper er pr. mars 2014 helt eller delvis fritatt for betaling av bompenger: Gående og syklende. Moped og motorsykkel. Passasjerer. Uniformerte utrykningskjøretøy (sivile utrykningskjøretøy i tjeneste). Kjøretøy i merket begravelsesfølge. El-biler og hydrogenbiler med HY-registreringsskilt. Kollektivtransport i konsesjonert rute. Forflytningshemmede. Herunder åpnes det for to gratisbrikker for familier med funksjonshemmede barn, og refusjon av bompenger for funksjonshemmede uten egen bil. Kjøretøy eid eller knyttet til Nato-hovedkvarter. Det forutsettes at alle som er innvilget fritak må ha brikke. Fritaksordningen skal til en hver tid være i tråd med gjeldende takstretningslinjer og vil derfor kunne endre seg både før bompengepakken trer i kraft og underveis i pakkens levetid. 13

34 Alternativer i forhold til takstnivå er også utredet. Ett av alternativene vil være samme takst hele døgnet. Ett annet alternativ er to ulike takstnivåer, henholdsvis ett takstnivå utenom rushperioden og ett takstnivå i rushperioden. Takstene ved disse to alternativene blir som følger: 24 kroner 36 kroner 24 kroner 36 kroner 24 kroner fram til 06:00 06:00-10:00 10:00-14:00 14:00-18:00 etter 18:00 30 kroner hele døgnet I tillegg er det utredet ytterligere alternativer for takstnivå. Dette er nærmere gjengitt i vedlagte trafikknotatet. Samspill med andre virkemidler Det er lagt til grunn for innretningen av Bypakke Nord-Jæren at denne skal samsvare med de vedtatte føringer som er gitt gjennom bl. a. Klimaforliket, Nasjonal transportplan for , Regionalplan for Jæren, Belønningsordningen og en kommende Bymiljøavtale. Målet man forpliktes på i Belønningsordning og Bymiljøavtale vil være 0-vekst i personbiltrafikken. For å imøtekomme de nasjonale og regionale målene som er satt for utviklingen av transportsystemet for Nord-Jæren i lys av en sterk befolkningsvekst, er det lagt til grunn at størstedelen av bompengene skal benyttes til å styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. Bypakken er det finansielle grepet for å gjennomføre de investeringene som er lagt til grunn i KVU Jæren og etablere infrastruktur som skal bygge opp under det arealscenario som er valgt for utviklingen på Jæren, dvs. konsentrert byvekst. Bompengeordningen vil i seg selv ikke være nok til at målet om 0-vekst i personbiltrafikken nås. Det vil i tillegg være behov for andre virkemidler for å nå dette målet. Det er lagt til grunn for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren at kommunen og fylkeskommunen vil iverksette de tiltak som er nødvendig for å opprettholde dette målet i den perioden Bypakke Nord-Jæren er gjeldende. Virkemidler som kan benyttes for å oppnå dette er blant annet parkeringsrestriksjoner, endring i arealbruk, økt kollektivtilbud og evt. støtteordninger til kollektivreisende. Med bakgrunn i hovedmålet om 0-vekst i personbiltrafikken er det i beregningene av inntekter lagt til grunn 0-vekst i denne trafikken i hele bypakkens levetid. Jæren samlet sett Eksisterende bompengeordning på Jæren omfatter kommuner både på Nord-Jæren og Jæren for øvrig. Når ny bompengeordning etableres vil det bli lagt opp til to bompengeordninger, henholdsvis for Nord-Jæren (Bypakke Nord-Jæren) og Jæren for øvrig (Utbyggingspakke Jæren). Dette skyldes ulike utfordringer og ulike mål for områdene. På Nord-Jæren vil bompengeordningen bli knyttet opp mot å løse byutfordringer og legge til rette for 0-vekst i trafikken. På Jæren for øvrig vil det være et fokus på å finansiere ulike former for infrastruktur, men uten samme overordnede mål som byområdet forplikter seg på. 14

35 Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Overordnet mål for pakken er bedre fremkommelighet for alle trafikantgruppene. Det legges til grunn at det bør bli en felles timesregel mellom Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Dette må utredes nærmere i forbindelse med konkretisering av prosjekter, bomstasjonsplassering og takster i Utbyggingspakke Jæren. Hvordan reduserte inntekter som følge av en eventuell felles timesregel eventuelt vil påvirke Bypakke Nord- Jæren, må man komme tilbake til når Utbyggingspakke Jæren er utredet. Transportmodellberegninger viser at en svært begrenset andel av inntektene i Bypakke Nord-Jæren kommer fra trafikk fra Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Anslagsvis er andelen mellom 5 10 prosent av passeringene i bypakken. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å ta stilling til hvordan reduserte inntekter som følge av en felles timesregel mellom de to pakkene skal fordeles. Dersom en felles timesregel medfører reduserte inntekter i Bypakke Nord-Jæren, må investeringene tilpasses dette. Det kommer vi tilbake til. Styringsstruktur Det opprettes en felles politisk referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, samt for å ivareta helhetsperspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av forslag til handlingsprogram og årlige prioriteringer. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Opplegget for bymiljøavtalene vil gi føringer for styringer av pakken, jf. omtalen på side 2 over. Et felles sekretariat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. En administrativ gruppe for Bypakke Nord-Jæren med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer som revideres årlig. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring 15

36 Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren følger vedlagt. Utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for å kunne fremme Utbyggingspakke Jæren vil starte i Det vil legges frem et fagnotat til høring i berørte kommuner sommeren Notatet vil omfatte en beskrivelse av prosjektene som inngår i en slik utbyggingspakke, angi en prioritert rekkefølge for realisering av prosjektene, videre beskrive finansieringsgrunnlaget for utbyggingspakken og lokalisering av bomstasjoner. Etablering av bompengeselskap I Prop. 97 S ( ) går Regjeringen inn for at to tre bompengeselskaper får ansvaret for bompengeinnkrevingen i Norge. Dersom det ikke blir etablert slike bompengeselskaper i rimelig tid før oppstart av Bypakke Nord-Jæren, vil Rogaland fylkeskommune ta initiativ til å etablere bompengeselskap. Framdrift Vedtak Statens vegvesen foreslår at følgende forslag til vedtak legges fram for lokalpolitisk behandling i Sola kommune, Randaberg kommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Strand kommune, Rennesøy kommune, Klepp kommune, Time kommune, Hå kommune og Gjesdal kommune. Når saken er behandlet i kommunen vil Statens vegvesen sammenfatte høringsinnspillene og oversende saken til Rogaland fylkeskommune. Saksframlegget med vedlegg og forslaget til vedtak danner grunnlaget for en Stortingsproposisjon om Bypakke Nord-Jæren. 16

37 Forslag til vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer ut over dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. 4. X kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil mill. kroner. 5. X kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. X kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av

38 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. Følgende vedtakspunkter skal kun behandles i Rogaland fylkeskommune (RFK skal også behandle punkt 1-12 etter at disse har vært behandlet i kommunene): 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesveg skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil mill. kroner. 18

39 Vedlegg Kart over prosjekter i Bypakke Nord-Jæren Overordnet kart over bomringene Detaljert kart over bomstasjonsplassering Oversikt over forslag til stenging av veger Trafikknotat Bypakke Nord-Jæren Styringsstruktur Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Bompenger til drift av kollektiv Prinsipper for prioritering av programområdetiltak o Sykkel o Kollektiv o Gange o Miljø o Trafikksikkerhet 19

40 Kart over prosjekter i Bypakke Nord-Jæren

41

42

43

44

45 Oversikt over bomringene i Bypakke Nord-Jæren I dette dokumentet ligger forslag til bomstasjonsplassering. For mer detaljert kart se dokumentet «Bomstasjoner i Bypakke Nord-Jæren, detaljert»

46 Stavanger sentrum Kartet viser omtrentlig plassering ka Antatt åpnet

47 Forus 1 Kartet viser omtrentlig plassering

48 Sandnes sentrum Kartet viser omtrentlig plassering

49 Ytre snitt nord Kartet viser omtrentlig plassering 3 2 1

50 Sola flyplass Kartet viser omtrentlig plassering 1 2

51 Risavika Kartet viser omtrentlig plassering 1 2

52 Bomstasjoner i Bypakke Nord-Jæren, detaljert Dokumentet viser forslag til bomstasjonsplassering på et mer detaljert nivå

53 1 Stavanger sentrum Fv. 435 Bybrua Fv. 435 Hp 1 m260 1

54 2 Stavanger sentrum Fv. 411 Tastagata Fv. 411 Hp 1 m817 2

55 3 Stavanger sentrum Christian Bjellands gate 3

56 4 Stavanger sentrum Fv. 446 Randabergveien Fv. 446 Hp 1 m1775 4

57 5 Stavanger sentrum Fv. 415 Nedre Stokkavei Fv. 415 Hp 1 m800 5

58 6 Stavanger sentrum Fv. 416 Øvre Stokkavei Fv. 416 Hp 1 m690 6

59 7 Stavanger sentrum Rv. 509 Madlaveien Rv. 509 Hp 4 m6001 7

60 8 Stavanger sentrum E39 Mosvatnet E39 Hp 51 m1000 8

61 9 Stavanger sentrum Fv. 404 SUS Fv. 404 Hp1 m745 9

62 10 Stavanger sentrum Fv.44 Lagårdsveien Fv.44 Hp9 m

63 11 Stavanger sentrum Fv.428 Consul Sigval Bergersensvei Fv.428 Hp1 m

64 1 Forus Fv.44 Gausel Fv.44 Hp8 m

65 2 Forus Næringsveien 13

66 3 Forus Norstonekrysset 14

67 4 Forus Åsenvegen 15

68 5 Forus Fv. 443 Forusbeen Fv.443 Hp2 m

69 6 Forus E39 Motorvegen sør for Refnesveien E39 Hp7 8000m 17

70 7 Forus E39 Håkull E39 Hp7 m

71 8 Forus Stokkaveien 19

72 9 Forus Fv.44 Forussletta Fv.44 Hp8 m

73 10 Forus Fv.314 Gamleveien Fv.314 Hp1 m

74 1 Sandnes sentrum Fv. 44 Strandgata Somaneset Fv.44 Hp m 22

75 2 Sandnes sentrum Roald Amundsensgate Motorhotellet 23

76 3 Sandnes sentrum Dyre Vaas vei Dyre Vaa 24

77 4 Sandnes sentrum Fv. 509 Oalsgata Oalsgata Fv.509 Hp1 m

78 5 Sandnes sentrum Fv.241 Heigreveien Foren Fv.241 Hp2 m

79 6 Sandnes sentrum Fv. 325 Jærveien Sandved Fv.325 Hp1 m

80 7 Sandnes sentrum Fv.330 Hoveveien Kvelluren Fv.330 Hp1 m

81 8 Sandnes sentrum Fv.334 Ålgårdsveien Austrått Fv.334 Hp1 m

82 9 Sandnes sentrum Fv.323 Austråttveien Høgevoll Fv.323 Hp1 m

83 10 Sandnes sentrum Fv.332 Hanaveien Hanabryggene Fv.332 Hp1 m990 31

84 1 Randaberg Fv. 409 Kvernevikveien Eksisterende Fv.409 Hp1 m

85 2 a Randaberg E39 Randabergveien Eksisterende E39 Hp9 m

86 2 b Randaberg E39 Randabergveien (Etter Smiene-Harestad åpner, svart strek) 34

87 3 Randaberg Fv. 413 Finnestadgeilen Eksisterende Fv.413 Hp1 m

88 1 Sola flyplass Rv.509 Tanangerveien Rv.509 Hp50 m70 36

89 2 Sola flyplass Fv. 374 Nordsjøveien Fv.374 Hp1 m

90 1 Risavika Rv.509 Tanangervegen Rv.509 Hp3 m