REFERAT MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

Transkript

1 Vedlegg 4 82

2 REFERAT MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:30 10:30 Medlemmer Navn Til stede Forfall Rogaland fylkeskommune Janne Johnsen, leder X Rogaland fylkeskommune Terje Halleland X Rogaland fylkeskommune Elin Schanche X Rogaland fylkeskommune Tom Tvedt X Rogaland fylkeskommune Ellen Solheim X Rogaland fylkeskommune Arne Bergsvåg X Rogaland fylkeskommune Gro Skartveit X Rogaland fylkeskommune Rune Tvedt X Stavanger kommune Christine Sagen Helgø X Stavanger kommune Cecilie Bjelland X Stavanger kommune Helge Solum-Larsen X Sandnes kommune Stanley Wirak x Sandnes kommune Olav Birkeland X Randaberg kommune Bjørn Kahrs X Sola kommune Ole Ueland X Klepp kommune Ane Mari Braut Nese X Gjesdal kommune Frode Fjeldsbø X Hå kommune Mons Skrettingland X Time kommune Reinert Kverneland x Varamedlemmer Navn Møtt for Dessuten møtte: SVV Kommuner RFK Navn Astrid Eide, Stine H. Åsland, Tina Jacobsen Håkon Auglend (Sandnes) Gottfried Heinzerling, Trond Nerdal, Kristin D. Holthe 83

3 AGENDA: 00/14 Protokoll fra møte 8/14 den Sak 16/14 Sak 17/14 Sak 18/14 Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Effekturering av vedtaket fattet i Fylkestinget 21.oktober 2014 Gang- og sykkelvegprosjekter i Sola kommune og Sandnes kommune Støyskjerming FV505 Kverneland Næringspark, Klepp kommune Orienteringsskriv Kronikk v/ Regionvegsjef Helge Eidsnes om Vegdirektørens rolle i bymiljøavtalene vedlegges. Eventuelt 84

4 REFERAT 00/14 Protokoll fra møte 8/14 den Protokollen ble godkjent uten merknader. Sak 16/14 Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Effekturering av vedtaket fattet i Fylkestinget 21.oktober 2014 Enstemmig vedtak: Styringsgruppe i Transportplan Jæren slutter seg til effektuering av vedtaket i fylkestinget 21.oktober 2014 om styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren. Sak 17/14 Gang- og sykkelvegprosjekter i Sola kommune og Sandnes kommune Vedtak: Styringsgruppen for Transportplan Jæren godkjenner at det benyttes h.h.v. 49 mill. kr. og 12 mill. kr. av bompenger i Jærenpakke 1 til finansiering av følgende gang- og sykkelveg prosjekter: Fv 374 Solastranden x fv 510 Kleppvn./fv 380 x fv 374 Nordsjøvn. Ølberg, i Sola kommune Fv 322 Asheimvn., parsellen Juvelvn. Måkevegen, i Sandnes kommune Sak 18/14 Støyskjerming FV505 Kverneland Næringspark, Klepp kommune Vedtak: Styringsgruppen for Transportplan Jæren godkjenner at det benyttes 1,5 mill. kr. av bompengene i Jærenpakke 85

5 Eventuelt: Stanley Wirak (Sandnes) tok opp spørsmålet om finansiering av Gandsfjord bru. 7,5 mrd er oppgitt som pris, og det er høyere beløp enn for tilsvarende bruer. Han oppfordret til kvalitetssikring av alle kostnader og inntekter. Gottfried Heinzerling begrunnet beløpet med behov for andre tiltak på infrastruktur dersom eller når Gandsfjord bru bygges. Møtekalender 2015: Møte 18.mars utgår, i stedet blir de møte 13.mars Kl Møtekalender for 2015 blir dermed: 28.januar, 13.mars, 20.mai, 16.september, 28.oktober, 2.desember. Alle møtene kl :00. Stavanger, 8.desember Fylkesordfører Janne Johnsen Gottfried Heinzerling referent 86

6 Vedlegg 5 87

7 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 90/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/11235 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BYPAKKE NORD-JÆREN Behandling: Det ble protokollert: Fylkesordføreren, H fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, AP, KrF, V, SV, T.Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 88

8 Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Bypakkens investeringsprofil skal sikre at om lag 70 prosent av bompengene brukes på kollektivtrafikktiltak, tiltak for sykkel og gange og ca. 30 prosent vil brukes til veibygging. Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Fylkestinget peker på økte driftskostnader ved etablering av Bussvei 2020 og ser ikke mulighet for å finansiere økt drift av kollektiv over ordinære fylkeskommunale budsjett. Staten bidrar med investeringsmidler til høyverdig kollektivtilbud, og det vil også være viktig at staten bidrar tilsvarende med tilskudd til drift. Uten økte statlige bidrag vil det måtte vurderes bruk av bompenger til drift når høyverdig kollektivtilbud er etablert. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 på strekningen Schancheholen - Solasplitten. Klimaforliket legger opp til at vekst i persontransport skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gange. Sykkelstamveien er sentral for å få til en endring i reisemiddelfordelingen i bymiljøpakken. Sykkelstamveien er prioritert av staten og det er derfor naturlig å forvente statlige bidrag på lik måte som til realisering av Bussvei 2020 med inntil 50 prosent. Økte statlige bidrag vil benyttes til reduksjon av bomsatsene. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 89

9 Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten, i sin helhet dekkes av veieier. Føringer som gis gjennom statlig klimapolitikk, som fritak for Elbil i bomringene forutsettes dekket av staten. Rogaland fylkeskommune ber staten om å utrede muligheten for fritak fra bompenger for barnefamilier ved levering og henting av barn i barnehage. I den årlige rapporteringen, til fylkestinget, legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser og framdriftsplan knyttet til målsettingen om 70/30 fordelingen. Rogaland fylkeskommune forventer at bymiljøpakken kommer inn under ordningen med statlig infrastrukturfond. Bypakkens totale investeringsramme er om lag 22 milliarder, i tillegg er det behov for 3 milliarder til drift av kollektiv (2014-kroner). Det legges opp til en årlig indeksregulering. Det forutsettes at den statlige andelen prisjusteres tilsvarende. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder, og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 90

10 Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) Veiprosjekt E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5. I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 6. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Takstene er tidsdifferensiert. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00 b. Grunntaksten er 20 kroner (2014) for lette kjøretøy. I tidssonene beskrevet i punktet over er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for kjøretøy 3,5-7,5 tonn er 2 ganger taksten for lette kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 91

11 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. e. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. f. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. g. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. h. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn). 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. Bomstasjon i Flyplassveien flyttes til sør for Nordsjøveien. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke, skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 92

12 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. Den til en hver tid høyeste taksten i henholdsvis Hundvågtunnelen og Bypakke Nord-Jæren vil være gjeldene. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50 millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru, Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39). Einar Endresen, FrP fremmet følgende forslag:.1 Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg..2 Fylkestinget forutsetter at Bypakke Nord-Jæren finansieres over statsbudsjettet..3 Fylkestinget vil revurdere sitt syn dersom innbyggerne i de berørte kommunene sier ja til fortsatt bompengeinnkreving gjennom en folkeavstemning. Arne Bergsvåg, SP fremmet følgende forslag: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Gjennomføringen av Bypakke Nord-Jæren skal skje med grunnlag i de til enhver tid gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det legges til grunn at statlige krav til måloppnåelse knyttet til fylkeskommunalt driftsansvar blir fulgt opp gjennom de årlige rammetilskudd til Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 93

13 fylkeskommunen. Det er et overordnet mål at kollektivtrafikkens andel av den samlede transportmengden skal dobbles fram til 2032 samt nullvekst i biltrafikken. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Fylkesutvalget/samferdselsutvalget fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren på forsommeren. Styringsgruppen avgir uttalelse til handlingsprogrammet Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord- Jæren i løpet av sommeren. Statlige bidrag til bypakken fremmes og vedtas gjennom de årlige budsjettprosesser i Stortinget. Rogaland Fylkesting vedtar årlig budsjett for Bypakke Nord-Jæren etter forutgående behandling i styringsgruppen I styringsgruppen representeres fylkeskommunen med fylkesordfører samt to representanter fra fylkestinget. Styringsgruppen ledes av fylkesordfører 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Økte driftskostnader for kollektivtrafikken som følge av utbygging av et høgverdig kollektivsystem (Bussvei 2020) må i hovedsak dekkes gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunen. Bruk av bompenger til drift av kollektivtrafikken er ikke forenlig med bompengepakkens forutsatte tidsavgrensing. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 (Schancheholen Solasplitten). Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 94

14 Økte statlige bidrag og gevinst av nedsatt rente fra statlige veifond vil bli benyttet til sikring av prosjektene i pakken. Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten i sin helhet dekkes av veieier. I den årlige rapporteringen legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 95

15 Veiprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Gandsfjord bru Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående..5 I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 10 milliard kroner (2014 kr). a. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til toveis innkreving i det foreslåtte takst- og rabattsystemet med flat takst på 13 kroner b. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. c. Taksten for kjøretøy 3.5-7,5 tonn er lik grunntakst grunntakst kroner 13 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy gange med 3. e. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 96

16 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 97

17 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 10 milliard kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst skal konsepter for kryssing av Gandsfjorden utredes og fases inn i de siste del av bompengeperioden. Votering: Endresens forslag fikk 8 stemmer (FrP) og falt. Bergsvågs forslag fikk 3 stemmer (SP) og falt. Fellesforslaget ble vedtatt med 36 stemmer (H, AP, KrF, V, SV, T.Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh. Vedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Klimahensyn og prinsippene om samordnet areal- og transportpolitikk er grunnleggende for Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålet er at det skal være nullvekst i biltrafikken i perioden fram til Bypakkens ambisjon er å gi god framkommelighet for kollektivtrafikken, sykling og gange samt næringstransport. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av en rekke forhold: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet for Bypakke Nord-Jæren gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet på Nord-Jæren de neste fire årene. Årlig beslutningsprosess: Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 98

18 Styringsgruppen fremmer forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i løpet av våren. Rogaland fylkesting behandler forslag til handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren i juni. Samferdselsdepartementet utarbeider omtale av Bypakke Nord-Jæren med forslag til bruk av statlige midler og bompenger påfølgende år. Regjeringens forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legges fram i oktober med etterfølgende behandling i Stortinget. Rogaland fylkeskommune vedtar bruk av Bypakke Nord-Jæren midler til tiltak som fylkeskommunen har ansvaret for i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: Bypakkens investeringsprofil skal sikre at om lag 70 prosent av bompengene brukes på kollektivtrafikktiltak, tiltak for sykkel og gange og ca. 30 prosent vil brukes til veibygging. Fylkestinget forutsetter at staten bidrar med minimum 50 prosent andel av investeringskostnadene i høyverdig kollektivinfrastruktur. Fylkestinget peker på økte driftskostnader ved etablering av Bussvei 2020 og ser ikke mulighet for å finansiere økt drift av kollektiv over ordinære fylkeskommunale budsjett. Staten bidrar med investeringsmidler til høyverdig kollektivtilbud, og det vil også være viktig at staten bidrar tilsvarende med tilskudd til drift. Uten økte statlige bidrag vil det måtte vurderes bruk av bompenger til drift når høyverdig kollektivtilbud er etablert. Videre ber fylkestinget staten følge opp egne forutsetninger i gjeldende Nasjonale Transportplan om å la Transportkorridor Vest inngå som en del av bymiljøpakken. Rogaland fylkeskommune ber også om at staten bidrar til finansiering av eget bussfelt på E39 på strekningen Schancheholen - Solasplitten. Klimaforliket legger opp til at vekst i persontransport skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gange. Sykkelstamveien er sentral for å få til en endring i reisemiddelfordelingen i bymiljøpakken. Sykkelstamveien er prioritert av staten og det er derfor naturlig å forvente statlige bidrag på lik måte som til realisering av Bussvei 2020 med inntil 50 prosent. Økte statlige bidrag vil benyttes til reduksjon av bomsatsene. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 99

19 Det forutsettes at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger som følge av disse på veier som eies av staten, i sin helhet dekkes av veieier. Føringer som gis gjennom statlig klimapolitikk, som fritak for Elbil i bomringene forutsettes dekket av staten. Rogaland fylkeskommune ber staten om å utrede muligheten for fritak fra bompenger for barnefamilier ved levering og henting av barn i barnehage. I den årlige rapporteringen, til fylkestinget, legges det fram informasjon om eventuelle budsjettoverskridelser eller besparelser og framdriftsplan knyttet til målsettingen om 70/30 fordelingen. Rogaland fylkeskommune forventer at bymiljøpakken kommer inn under ordningen med statlig infrastrukturfond. Bypakkens totale investeringsramme er om lag 22 milliarder, i tillegg er det behov for 3 milliarder til drift av kollektiv (2014-kroner). Det legges opp til en årlig indeksregulering. Det forutsettes at den statlige andelen prisjusteres tilsvarende. 4. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: Bussvei 2020 Bussvei 2020 baserer seg på prioriteringen av nettverk og infrastruktur lagt til grunn i KVU konsept 3A (bussvei). Kollektivfelt langs E 39 (motorveien) er ikke del av Bussvei 2020, men trengs for å få X-rutene (direkteruter) til/fra Forus forbi bilkøene på motorveien. Forus er et av landets mest arbeidsintensive områder, og X-rutene er i KVUen vist som tilleggsnett som trengs på toppen av Bussvei 2020 for å kunne gi et omfattende tilbud til/fra Forus. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest. Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik. Sola link kollektivprioriterende tiltak og bussfelt som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest Sola sentrum - Flyplassen. Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg blir det ny gateterminal i Stavanger sentrum. Fylkesvei 44 Paradis SUS: her lages det gangtunnel. 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 100

20 Tungbilfelt/kollektivfelt Riksvei 509 Transportkorridor Vest: E39 Solasplitten Risavika Hagakrossen Sundekrossen Andre kollektivprosjekt E39 Schancheholen Solasplitten (kollektivfelt) Hillevåg SUS Tjensvoll UiS Diagonalen Gauselvågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Fylkesvei 330 Hoveveien nord (kollektivfelt) Fylkesvei 435 Buøy Austbø (kollektivfelt) Fylkesvei 510/Riksvei 509 Sola sentrum Sømmevågen (kollektivfelt/annen kollektivprioritering) Det settes av 1 milliard kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) Veiprosjekt E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fylkesvei 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fylkesvei 505 Foss Eikeland E39 Fylkesvei 409 Transportkorridor Vest: Kvernevik E39 i Randaberg E39/Fylkesvei 44 Krysstiltak/veiutvidelse Stangeland Sykkel Sykkelstamveien: Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter Gange og miljøtiltak 1 milliard kroner til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. 5. I forbindelse med Bypakke Nord-Jæren åpnes det for låneopptak på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 6. Under forutsetning av punkt 3 gir Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet: a. Takstene er tidsdifferensiert. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00 b. Grunntaksten er 20 kroner (2014) for lette kjøretøy. I tidssonene beskrevet i punktet over er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for kjøretøy 3,5-7,5 tonn er 2 ganger taksten for lette kjøretøy. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 101

21 d. Taksten for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn) er taksten for lette kjøretøy ganget med 3. e. Det gis rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke. f. Timesregelen er gjeldende. Dette innebærer en kun betaler for den første passeringen i løpet av en time. g. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. h. Det settes passeringstak på 75 passeringer i måneden. Passeringstak differensieres dithen at det ikke settes tak for tunge kjøretøy (over 7,5 tonn). 7. Fylkestinget slutter seg til forslaget om plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus Lura, Stavanger Lufthavn, Sola, og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Prinsippene for plasseringen av bomstasjoner er: a. Ringene plasseres i områder der det er eller vil bli utbygd et godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39/RV 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det viser seg å bli betydelig omkjøring på bompengefrie ruter via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. d. Nordre bomstasjon ved Risavika lokaliseres sør for Hafrsfjord bru. Bomstasjon ved Solastranden lokaliseres til veistrekning mellom avkjørsel til Sola Strandhotel og rundkjøring ved avkjørsel til flyplassen. Bomstasjon i Flyplassveien flyttes til sør for Nordsjøveien. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 når denne opphører ved utgangen av 2016 a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S ( ). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp (FV 505 Skjæveland Foss Eikeland), vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke, skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 102

22 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med utbyggingspakke Jæren. 11. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det blir en felles timesregel med Hundvågtunnelen. Den til en hver tid høyeste taksten i henholdsvis Hundvågtunnelen og Bypakke Nord-Jæren vil være gjeldene. 12. Det forutsettes statlig fullfinansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakke Jæren. 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesvei skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 milliarder kroner (2014 kr). 15. For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50 millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru, Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39). Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger Stavanger Telefaks: 103

23 Saksframlegg Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren er en bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Bypakken skal gjelde i 15 år, fra til og med Når Bypakke Nord-Jæren er fullført vil en etter foreliggende planer ha: - Bussvei på rv. 509 Risavika Stavanger med arm til Kvernevik - Bussvei på fv. 44 Stavanger Sandnes Øst Vatnekrossen og arm til Forus Vest Sola sentrum Stavanger lufthavn Sola - Sykkelstamveg fra Stavanger til Sandnes via Forus - Sammenhengende fire-felts E39 fra Ålgård til Harestad i Randaberg - Tungbilfelt på rv. 509 Transportkorrridor vest Sømmevågen - Jåsund. I tillegg skal det være gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre forholdene for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikken. Prosjekt i Bypakke Nord-Jæren, som f.eks Transportkorridor vest og utbygging av E39 har direkte nytte for næringslivets transporter. I tillegg vil næringslivet nyte godt av at det legges til rette for 0-vekst i personbiltrafikken. Mål Bypakke Nord-Jæren skal finansiere det konseptet som ble vedtatt av Regjeringen Stoltenberg etter KVU/KS1 for Transportsystemet på Jæren: Buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. I Nasjonal transportplan og Regionalplan Jæren er det nedfelt mål som skal styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. For å oppfylle mål i Klimaforliket om at veksten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, er tilrettelegging for miljøvennlig transport og arealplanlegging som reduserer transportbehovet nødvendig. Dette er lagt til grunn for utformingen av Bypakke Nord-Jæren. Hovedmålene i Bypakke Nord-Jæren er: 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren God framkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter Økonomiske rammer I Bypakke Nord-Jæren er det lagt opp til at det brukes 17,85mrd. kroner av bompenger til investeringer i infrastruktur og 3 mrd. kroner av bompenger til drift av kollektivtilbudet. I tillegg kommer statlig delfinansiering til prosjekter på E39 og fylkeskommunale midler

24 Følgende prosjekter i Bypakke Nord-Jæren er prioritert i gjennom NTP og Statens vegvesens handlingsprogram : E39 Smiene Harestad: 760 mill. kroner i statlig midler og 580 mill. kroner bompenger i perioden E39 Ålgård Hove: mill. kroner i statlige midler og mill. kroner bompenger i perioden Sykkelstamvegen: 62 mill. kroner i statlige midler innenfor rammen til programområdetiltak i 2015 E39 Eiganestunnelen: om lag 740 mill. kroner i statlige midler etter 2016 Omfanget av statlige midler vil bli vurdert ved kommende revisjoner av Nasjonal transportplan. Aktuelle prosjekter som kan få midler gjennom bymiljøavtaler eller ordinære statlige bevilgninger er sykkelstamvegen og Transportkorridor vest, samt kollektivprosjekter på riksveg (E39 og rv. 509). Det kan også komme midler gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur (dvs. Bussvei2020, jf. brev fra Samferdselsdepartementet av 2. juni 2014 som er omtalt nedenfor). Dersom det kommer statlige midler ut over det som er tatt høyde for her, vil dette kunne resultere i at man kan holde takstene uendret i en periode eller pakken kan utvides, dersom ikke økte bevilgninger trengs for å dekke kostnadsøkninger på prosjekter som ligger inne i bypakken. Dette må vurderes ved styringen av pakken når man ser utviklingen av kostnader og inntekter. Siden hovedhensikten med Bypakke Nord-Jæren er å finansiere gitte tiltak, vil endringer i statlige midler ikke endre innretningen og forutsetningene i pakken. Opplegget for bymiljøavtaler i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan krever utstrakt grad av samordning, og styringen av bypakkene står sentralt. Etter at Samferdselsdepartementet har kommet med nærmere avklaringer og føringer for bymiljøavtalene, kan det bli nødvendig med nye runder mot lokale myndigheter. Flere avklaringer om endelig rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler er gitt i departementets brev av 2. juni Det legges opp til at den mva-kompensasjon fylkeskommunen får fra staten som følge av investerte bompengemidler, skal gå tilbake til investeringer i pakken. Det er anslått at dette beløpet vil være om lag 600 mill. kroner. Dersom staten bidrar med finansiering av Bussvei på fylkesvei, vil dette beløpet bli redusert. Det vil være prosjekter i dagens bompengeordning på Jæren som ikke er fullfinansiert innen utgangen av I følge Statens vegvesen og fylkeskommunens handlingsprogram for perioden gjelder dette i hovedsak prosjektene E39 Eiganestunnelen, fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland, og eventuelle pågående kollektivtiltak på fv. 44 og rv Med bakgrunn i de kostnadsoverslagene som ligger til grunn for disse prosjektene i dag og beregnede inntekter, er det lagt til grunn at det vil mangle om lag 500 mill. kroner i 2 105

25 bompengemidler fra Jærenpakke 1 for å kunne realisere disse prosjektene. Det er lagt til grunn at midlene dekkes med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. Finansieringsplanen framgår av tabell 1. Det legges opp til låneopptak for å sikre at mye av infrastrukturen kommer på plass i første del av bompengeperioden. Dette medfører at bompengene også må dekke finansieringskostnader ved låneopptaket. I tillegg kommer bompenger til å dekke innkrevingskostnadene. Tabell 1: Finansieringsplan (Mill 2014-kr) Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger investering Bompenger drift av kollektiv Sum Følgende basisforutsetninger er lagt til grunn for finansieringsplanen: - Lånerente: 6,5 prosent - Innskuddsrente: 2 prosent - Årlig prisstigning: 2,5 prosent - Årlige innkrevingskostnader: 150 mill. kroner - Låneopptak: inntil mill. kroner Lånerente på 6,5 prosent er standard forutsetning for bompengeprosjekter dersom det ikke foreligger en garanti på en lavere rente. Lav rente sammenfaller svært ofte med lav inflasjon. I markedet i dag er både rente og inflasjon lavere enn disse forutsetningene. Finansieringsopplegget for en bypakke skal ta høyde for en usikkerhet langt fram i tid. I «Trafikknotat Bypakke Nord-Jæren» som følger vedlagt er det gjort en følsomhetsberegning med en rente på 4 prosent. Det er lagt til grunn et betydelig låneopptak i bypakken. Årsaken til dette er et ønske om å få en rask forbedring av infrastruktur som vil bidra til måloppnåelse. Det er lagt til grunn for låneopptaket at Bussvei 2020, sykkelstamvegen og betydelige veginvesteringer gjøres i løpet av første fireårsperioden i pakkens levetid. I vedlagte trafikknotat er det gjort en følsomhetsvurdering på et noe mindre låneopptak. Årlig bompengeinntekt er beregnet til om lag mill kroner. Som en følge av målet om nullvekst i personbiltrafikken, er det ikke lagt til grunn en vekst i personbiltrafikken gjennom bomsnittene i pakkens levetid. Det er tatt høyde for en vekst i næringstrafikken i tråd med prognoser fra Nasjonal transportplan. Det er lagt til grunn en 11 For å sikre samsvar med Handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan er 2017 spesifisert i tabellen som et eget år. 2 Størrelsen på beløpet avhenger størrelsen på investeringer finansiert av bompenger på fylkesvei 3 106

26 næringstrafikk på 15 prosent. Det vil bidra til noe vekst i årlige inntekter i bompengeperioden. Takstøkning og endret innretning av bomstasjonene vil gi en avvisning av trafikk. Som forutsetning for beregningene er det lagt til grunn en avvisning på 10 prosent ved tidsdifferensierte takster. Trafikk og finansiering er omtalt i nærmere detalj i vedlagte trafikknotat. Der er det også gjort en vurdering av hvilken konsekvens det vil ha for takstene dersom bompengeinvesteringen reduseres med 3 mrd. kroner. Det vil bli lagt opp til porteføljestyring for pakken. Det medfører at styringsgruppen vil ha ansvar for at investeringer gjøres i tråd med målene for pakken, inntektsgrunnlaget og grensen for låneopptak. Dersom det skulle vise seg å bli betydelige kostnadsøkninger ut over det som her er lagt til grunn, betyr det at prosjekter må skyves ut i tid eller tas ut av pakken. Basert på vurdering av kostnader for prosjektene vil om lag 70 prosent av bompengene brukes til kollektivtrafikktiltak og tiltak for sykkel og gange mens om lag 30 prosent vil brukes til vegbygging. Dette kan endre seg som følge av kostnadsendringer på enkeltprosjekter, og vil derfor ikke inngå som styringsparameter for bypakken Investeringer Bypakke Nord-Jæren mill. kroner Figur 1: Totale investeringer (bompenger og offentlige bevilgninger) i Bypakke Nord-Jæren fordelt på tiltakskategorier basert på tilgjengelige kostnadsanslag Prosjekter Først følger en overordnet prosjektliste der prosjektene omtales helhetlig og i sammenheng med hverandre. Deretter følger en detaljert prosjektliste der de enkelte prosjektene/delprosjektene er listet opp. Følgende prosjekter finansieres helt eller delvis av bompenger fra Bypakke Nord-Jæren: 4 107

27 BUSSVEI 2020 Bussvei 2020 sammenhengende midtstilt bussfelt mellom Stavanger sentrum via Sandnes sentrum til Vatne. Bussveien går også til Forus vest Bussvei 2020 sammenhengende bussfelt mellom Stavanger sentrum og Risavika. Bussveien går også til Kvernevik Sola link - kollektivprioriterende tiltak som sikrer bussen god fremkommelighet på strekningen Forus vest - Sola sentrum - Flyplassen Oppgradering av Byterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes sentrum. I tillegg får Stavanger sentrum en ny gateterminal. Fv. 44 Paradis SUS: Gangtunnel 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter TUNGBILFELT/KOLLEKTIVFELT Rv 509 Transportkorridor vest, E39 Solasplitten Risavika, Hagakrossen - Jåsund ANDRE KOLLEKTIVPROSJEKT E39 Schancheholen Solasplitten - kollektivfelt Hillevåg SUS Tjensvoll -UiS Diagonalen Gauselvågen kollektivfelt/annen kollektivprioritering Fv. 330 Hoveveien Nord: Kollektivfelt Fv. 435 Buøy Austbø: Kollektivfelt Fv. 510/rv. 509 Sola sentrum Sømmevågen, kollektivfelt/annen kollektivprioritering. 1. mrd. kroner til andre kollektivtiltak (programområde kollektiv) VEGPROSJEKT E39 Eiganestunnelen (oppstart i Jærenpakke 1) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fv. 505 Foss Eikeland E39 Fv. 409 Transportkorridor vest, Kvernevik E39 i Randaberg E39/rv. 44 krysstiltak/vegutvidelse Stangeland SYKKEL Sykkelstamvegen Stavanger Forus Sandnes Andre sykkelprosjekter GANGE OG MILJØTILTAK 1 mrd. kr til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående

28 Tabell 2: Detaljert liste over prosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren Vegtiltak E39 Eiganestunnelen (oppstart i Jærenpakke 1) E39 Smiene Harestad E39 Ålgård Hove Fv. 505 Skjæveland - Foss Eikeland (mulig oppstart i Jærenpakke 1) Fv. 505 Foss Eikeland - E39 Transportkorridor vest: Sømmevågen - Jåsund: Kollektiv/tungbil Transportkorridor vest: Sundekrossen - Finnestadgeilen E39/rv. 44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland Sykkeltiltak Sykkelstamveg Stavanger Forus Sandnes Kollektivtrafikktiltak Rv 509 Sundekrossen - Søra Bråde: Kollektivfelt og tosidig gang- og sykkelveg Rv. 509 Søra Bråde - Ragbakken: Kollektiv, kryss, miljløkulvert Rv. 509 Jåsund - Sundekrossen: Kollektiv, inkludert oppgradering av sykkeltilbud Fv. 375 Tananger Ring (tilpasning til bussvei) Fv. 445 Kvernevik Ring og fv. 409 Kvernevikveien Fv. 509 Kannik Stavanger sentrum bussterminal og gateterminal Fv. 44 Hans og Gretestien - Gausel stasjon Fv. 44 Stasjonsveien - Jåttåvågen - Diagonalen Fv. 44 Stokkaveien - Oalsgata, inkl. lang kulvert Fv. 509 Oalsgata Sandnes sentrum Vatnekrossen Sandens stasjon (Ruten) Fv. 44 Hillevåg - Stavanger sentrum Fv. 44 Paradis - SUS gangtunnel 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter Bussvei 2020: Visuell profil, grafisk profil og markedsføring Rv. 509 Solasplitten: Kollektiv/tungbil E39 Kollektivfelt Solasplitten Hinna E39 Kollektivfelt Schanceholen Hinna E39 Hinna/Grannes: Bedre kollektiv framkommelighet E39 Tjensvoll UIS. Bussgate Tjensvoll UIS Diagonalen - Gauselvågen, Kollektivfelt og gang-/sykkel Hoveveien Nord, Kollektivfelt Buøy - Austbø, Kollektivfelt Sola sentrum Sømmevågen Kriterier for prioritering av kollektivtiltak som ikke er spesifisert i listen overfor, sykkel, gange og miljøtiltak (såkalte programområdetiltak) følger vedlagt. Tiltak vil bli utarbeidet i tråd med de overordnede kriteriene som er utarbeidet og mål- og resultatstyringssystemet som skal etableres for pakken

29 Det er lagt til grunn at bompenger skal dekke kostnadene ved etableringen av bomstasjonene og at bompenger skal kunne benyttes til planlegging av prosjektene i bompengepakken. Omtale av prosjekter Bussvei2020: Bussvei2020 er et sammenhengende høykvalitets bussystem fra Risavika i vest, via Stavanger sentrum, til Sandnes og Vatnekrossen i sør. Prosjektet inkluderer også armer til Kvernevik Ring og Forus. I bussveien skal bussene ha full fremkommelighet. Mellom Risavika og Stavanger sentrum vil bussveien plasseres sidestilt i vegen og vil følge rv. 509 med unntak av Jåsund og Tananger-området. Der bussveien følger rv. 509 mellom Sundekrossen og Risavika, vil den inngå i Transportkorridor vest. Løsning i Kannik er per dags dato ikke endelig valgt. Mellom Stavanger og Sandnes vil bussveien i hovedsak gå midtstilt i Fv44. Bussveien planlegges ført i trasé via Jåttåvågen i stedet for å følge Fv44 gjennom Hinna. Mellom Kvadrat og Sandnes sentrum vil traséen enten følge Stavangerveien og Strandgata eller gå over Trones og området ved Sandnes stadion og via Oalsgata inn til Ruten. Endelig trasévalg gjøres gjennom arbeidet med kommuneplan for Sandnes i løpet av Mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen vil bussveien etter planen gå i Skippergata. Hele Bussvei2020-prosjektet skal være ferdig til sommeren Andre kollektivtiltak Selv om Bussvei2020 vil være det største bussinfrastrukturprosjektet i regionen fremover, vil også andre viktige kollektivtraséer ha behov for fremkommelighetstiltak. Sola Link vil delvis benytte bussveitraséen mellom Sandnes sentrum og Forus, men vil mellom Forus og Sola lufthavn og videre til Risavika ha behov for fremkommelighetstiltak for å sikre god fremkommelighet. Mellom Sola lufthavn og Risavika vil traséen inngå i Transportkorridor vest. Det er behov for kollektivfelt langs E39 Schancheholen-Solasplitten for å sikre busstrafikken god fremkommelighet også i rushperiodene. Dette vil ikke minst hjelpe X-rutene (ekspressruter) til og fra Forus-området. Videre er det ønskelig å utvide Solasplitten med to ekstra felt for tungtrafikk, for å forlenge feltene som etableres for tungtrafikk i Transportkorridor Vest-prosjektet ut til E39. Det legges videre opp til kollektivfeltutbygging i aksen mellom Jåttåvågen, UIS og Stavanger sentrum for å sikre bussene god fremkommelighet her. I forhold til kollektivprosjekter som ikke er spesifisert i listen over vil det være et særskilt fokus på bybussnettverket i sentrale deler av Stavanger kommune og i noen grad i Sandnes kommune

30 Foreløpig beregnet kostnad for kollektivprosjektene i Bypakke Nord-Jæren er mill. kroner. Dette inkluderer Bussvei2020, andre spesifiserte kollektivtiltak og uspesifiserte kollektivtiltak. Transportkorridor vest: Transportkorridor Vest omfatter strekningen fra E39 Solasplittkrysset via rv. 509 og fv. 409 til E39 Finnestadgeilen. Hovedmål med prosjektet er å bedre kapasitet og fremkommelighet for kollektivtrafikk og næringstrafikk. Sikre fremkommelighet for gående og syklende samt bedre trafikksikkerhet, støy- og miljøforhold. Strekningen går igjennom Sola, Stavanger og Randaberg kommuner. Tiltaket inneholder følgende delstrekninger i bypakken: rv. 509 Solasplitten: tungbilfelt; rv. 509 Sømmevågen Jåsund: tungbilfelt, kollektivtilktak, bussvei 2020, GS-oppgradering, rv. 509 Jåsund Sundekrossen: tungbilfelt, bussvei 2020, GS-oppgradering, fv. 409 Sundekrossen Finnestadgeilen: Bussvei 2020, tungbilfelt (uavklart), GS-oppgradering. Foreløpig beregnet kostnad for riksvegdelen av prosjektet er mill. kroner, avhengig av hvilken løsning som velges. For fylkesvegdelen er det ikke tilgjengelig kostnadstall enda. Sykkelstamvegen: Det skal bygges høystandard sykkelveg fra Stavanger via Forus og til Sandnes. Målet med prosjektet er å overføre arbeidsreiser fra personbil til sykkel gjennom å bygge en effektiv og trafikksikkert veg for syklister. Prosjektet starter opp før 2017, men vil bli fullført innenfor Bypakke Nord-Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner. E39 Eiganestunnelen: Prosjektet vil resultere i ny firefelts veg på strekningen Schancheholen Harestad, totalt 5 kilometer med ny veg. Anleggsarbeidet startet opp i 2013, og vil bli fullført etter Det forutsettes derfor fullfinansiering av bompengedelen av prosjektet med midler fra Bypakke Nord-Jæren. E39 Ålgård Hove: Ny 4 felts E39 mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove (kryss rv. 13) i Sandnes kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 14km. Kommunedelplan med konsekvensutredning er til behandling. Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør mill. kroner. E39 Smiene Harestad: Ny 4 felts E39 mellom Smiene/Tasta i Stavanger kommune og Harestad/Rogfast i Randaberg kommune. Prosjektet vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Lengde ca. 4,5km. Kommunedelplan med konsekvensutredning ble vedtatt i Prosjektet er med i NTP i perioden og skal finansieres delvis med bompenger. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er mill. kroner, hvor statlige midler utgjør 760 mill. kroner. Fv. 505 Skjæveland Foss Eikeland: Første delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 på Skjæveland og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt til ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca 2,7 km. Reguleringsplan godkjent Prosjektet skal bompengefinansieres og er med i Jærenpakke 1, men må fullfinansieres i Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 530 mill. kroner

31 Fv. 505 Foss Eikeland E39 v/bråstein: Andre delstrekning av ny tverrforbindelse mellom fv. 44 og E39 ved Bråstein. Vegen skal gi tilknytning til utbyggingsområdet Bybåndet Sør samt ny godsterminal på Ganddal. Lengde ca. 4 km. Kommunedelplan med konsekvensutredning er under utarbeidelse og vil behandles i Prosjektet skal bompengefinansieres i en ny Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 700 mill. kroner. E39/rv44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland: Utvidelse av rv. 44 (gamle rv. 509) fra 2 til 4 felt samt kryssutbedring mellom Oalsgata/E39 og rv. 44. Målet er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten i området. Reguleringsplan blir behandlet i Prosjektet er delvis et rekkefølgekrav knyttet til nye næringsområder på begge sider av riksvegen. Øvrig finansiering er lagt inn i Bypakke Nord Jæren. Foreløpig beregnet kostnad for prosjektet er 190 mill. kroner. Sandnes øst: Utbyggingsområdet Sandnes øst vises i vedtatt Regionalplan for Jæren prioritert som fase 2 med prinsipiell økende betydning fra Første utbyggingstrinn vil være området Vatnekrossen. Forslag til Bypakke Nord-Jæren forutsetter utbygging av «bussvei 2020» til Vatnekrossen. Veikapasiteten til/fra området økes med firefeltsutbyggingen av E 39. Fremover må det foretas en grunnleggende avklaring av hvordan behovet for ytterligere økt vegkapasitet best kan løses. Drift av kollektivtransport Det stilles en rekke krav til dokumentasjon i saker hvor man legger opptil å bruke bompenger til drift av kollektivtransport. Statens vegvesen Region vest, i samarbeid med fylkeskommunen, vil utarbeide nødvendig dokumentasjon og legge denne fram for Statens vegvesen Vegdirektoratet. Vegdirektoratet vil utarbeide utkast til bompengeproposisjon om Bypakke Nord-Jæren og fremme dette for Samferdselsdepartementet. Bomstasjonsplasseringer Bypakke Nord-Jæren får fem tette ringer av bomstasjoner. Ringene skal plasseres rundt viktige reisemål i byområdet, jf. figur 2. Prinsippene for plassering av bomstasjonene er: Det blir tette ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. De fem ringene blir: Stavanger sentrum Sandnes sentrum Forus Risavika Flyplassområdet Sola (arbeidsplasser rundt flyplassen, samt selve flyplassen) 9 112

32 I tillegg kommer det et ytre snitt i Randaberg kommune. Dette snittet er viktig for å ivareta prinsippet om bompengeinnkreving på veger der det gjøres betydelige investeringer. Det er nødvendig å etablere et tett snitt for å hindre omkjøring på alternative veger. For at systemet skal fungere er det et bærende prinsipp at det skal være tette ringer/snitt. Dersom ikke ringer/snitt er tette, vil det gi grunnlag for uønsket endringer av vegvalg. Dette vil gi seg utslag som betydelig trafikkbelastning i boligområder og redusert trafikksikkerhet. Figur 2: Bomringer/snitt Bypakke Nord-Jæren I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales

33 I NTP (Meld. St. 26 ( )) står det blant annet følgende om nytteprinsippet: Det kan ikke stilles samme direkte krav til sammenheng mellom betaling og nytte når det gjelder bypakker/bymiljøavtaler. Bypakkene/bymiljøavtalene består av flere prosjekt som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnett og kommer bilistene til gode ved økt framkommelighet. I Bypakke Nord-Jæren er det lagt til grunn at det er ønskelig å få et så godt som mulig samsvar mellom hvor investeringene blir gjort og hvor bompengene skal betales. Kartet nedenfor som viser sammenhengen mellom investeringer og plassering av bomringer synliggjør dette. Figur 3: Oversiktskart med bomringer og prosjekter i Bypakke Nord-Jæren

34 Dagens trafikk fordeler seg mellom de ulike bomringene og snittet som vist i figur 3: Trafikk i bomringene Forus Stavanger sentrum Sandnes sentrum Sola flyplass/arb.plass omr. Risavika Ytre snitt Randaberg Figur 4: Trafikk fordelt mellom bomringer/snitt (basert på trafikktellinger/registreringer 2013) Som det framgår her er det mest trafikk gjennom bomstasjonene på Forus, i Stavanger og Sandnes. Det er lagt til grunn timesregel i Bypakken. Siden det er første passering som registreres som inntektsgivende, vil ikke inntektene fra bomringene fordele seg på samme måte som denne figuren viser. Inntektene vil også påvirkes av hvilken avvisning av trafikk og endring av reisemål det vil bli som følge av innføringen av bompengeordningen. Det vil være mulig å kjøre rundt bompengeringen på Forus via Nesbuveien og Grannessletta. Det er gjort vurderinger av omkjøringsproblematikk på disse veiene. Ut i fra disse vurderingene finner vi ikke at det er grunnlag for å sette opp bomstasjon på disse veiene fra starten. Men det vil være nødvendig å følge med på utviklingen på strekningen. Dersom det skulle vise seg å bli et problem med omkjøring her, må det settes opp bomstasjoner senere. Dette er nærmere omtalt i vedlagte trafikknotat (kap.2.3). Når prosjektet E39 Smiene Harestad åpnes for trafikk erstattes dagens bomstasjon på E39 Randaberg med ny bomstasjon på ny veg. For å etablere tette ringer er det lagt til grunn at noen kommunale veger må stenges for å få tette ringer. Statens vegvesen følger opp dette overfor kommunene. Dersom det ikke gjennomføres stenging av disse vegene, må det etableres bomstasjoner på disse vegene for å sikre tette ringer. Detaljert plassering av samtlige bomstasjoner er å finne i vedlegg. Der fremgår det også hvilke veger som må stenges for at det skal etableres tette ringer. Takster

35 Takstnivået er basert på foreliggende kostnadsoverslag for de prosjekter og tiltak som foreslås prioritert i Bypakke Nord-Jæren. Tidsdifferensiering av takstene brukes som et virkemiddel for at særlig flere arbeidsreiser enn i dag skal gjennomføres med kollektivtransport, sykkel eller gange. Det er lagt til grunn at takstene justeres i henhold til byggekostnadsindeksen for veganlegg fram til 2017 og i tråd med konsumprisindeksen (KPI) fra oppstart av innkrevingen. Det legges opp til følgende takst- og rabattsystem i Bypakke Nord-Jæren: - Tunge kjøretøy betaler 2,5 x taksten for lette kjøretøy - Det er ingen månedlig passeringstak - Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner - Det er timesregel, og man belastes for første passering i løpet av en time - Det legges opp til tidsdifferensierte takster etter følgende modell: 21 kroner 32 kroner 43 kroner 32 kroner 21 kroner fram til 06:00 06:00-07:00 07:00-09:00 09:00-10:00 etter 18:00 14:00-15:00 15:00-17:00 17:00-18:00 Takstene er foreslått ut fra at morgenrushet varer fra 06:00-10:00 og ettermiddagsrushet fra 14:00-18:00. - Det gis 10 prosent rabatt for kjøretøy med brikke (uavhengig av hvilket selskap brikken er utstedt fra) - For øvrig legges det opp til fritak i tråd med gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter. Følgende grupper er pr. mars 2014 helt eller delvis fritatt for betaling av bompenger: Gående og syklende. Moped og motorsykkel. Passasjerer. Uniformerte utrykningskjøretøy (sivile utrykningskjøretøy i tjeneste). Kjøretøy i merket begravelsesfølge. El-biler og hydrogenbiler med HY-registreringsskilt. Kollektivtransport i konsesjonert rute. Forflytningshemmede. Herunder åpnes det for to gratisbrikker for familier med funksjonshemmede barn, og refusjon av bompenger for funksjonshemmede uten egen bil. Kjøretøy eid eller knyttet til Nato-hovedkvarter. Det forutsettes at alle som er innvilget fritak må ha brikke. Fritaksordningen skal til en hver tid være i tråd med gjeldende takstretningslinjer og vil derfor kunne endre seg både før bompengepakken trer i kraft og underveis i pakkens levetid

36 Alternativer i forhold til takstnivå er også utredet. Ett av alternativene vil være samme takst hele døgnet. Ett annet alternativ er to ulike takstnivåer, henholdsvis ett takstnivå utenom rushperioden og ett takstnivå i rushperioden. Takstene ved disse to alternativene blir som følger: 24 kroner 36 kroner 24 kroner 36 kroner 24 kroner fram til 06:00 06:00-10:00 10:00-14:00 14:00-18:00 etter 18:00 30 kroner hele døgnet I tillegg er det utredet ytterligere alternativer for takstnivå. Dette er nærmere gjengitt i vedlagte trafikknotatet. Samspill med andre virkemidler Det er lagt til grunn for innretningen av Bypakke Nord-Jæren at denne skal samsvare med de vedtatte føringer som er gitt gjennom bl. a. Klimaforliket, Nasjonal transportplan for , Regionalplan for Jæren, Belønningsordningen og en kommende Bymiljøavtale. Målet man forpliktes på i Belønningsordning og Bymiljøavtale vil være 0-vekst i personbiltrafikken. For å imøtekomme de nasjonale og regionale målene som er satt for utviklingen av transportsystemet for Nord-Jæren i lys av en sterk befolkningsvekst, er det lagt til grunn at størstedelen av bompengene skal benyttes til å styrke en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. Bypakken er det finansielle grepet for å gjennomføre de investeringene som er lagt til grunn i KVU Jæren og etablere infrastruktur som skal bygge opp under det arealscenario som er valgt for utviklingen på Jæren, dvs. konsentrert byvekst. Bompengeordningen vil i seg selv ikke være nok til at målet om 0-vekst i personbiltrafikken nås. Det vil i tillegg være behov for andre virkemidler for å nå dette målet. Det er lagt til grunn for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren at kommunen og fylkeskommunen vil iverksette de tiltak som er nødvendig for å opprettholde dette målet i den perioden Bypakke Nord-Jæren er gjeldende. Virkemidler som kan benyttes for å oppnå dette er blant annet parkeringsrestriksjoner, endring i arealbruk, økt kollektivtilbud og evt. støtteordninger til kollektivreisende. Med bakgrunn i hovedmålet om 0-vekst i personbiltrafikken er det i beregningene av inntekter lagt til grunn 0-vekst i denne trafikken i hele bypakkens levetid. Jæren samlet sett Eksisterende bompengeordning på Jæren omfatter kommuner både på Nord-Jæren og Jæren for øvrig. Når ny bompengeordning etableres vil det bli lagt opp til to bompengeordninger, henholdsvis for Nord-Jæren (Bypakke Nord-Jæren) og Jæren for øvrig (Utbyggingspakke Jæren). Dette skyldes ulike utfordringer og ulike mål for områdene. På Nord-Jæren vil bompengeordningen bli knyttet opp mot å løse byutfordringer og legge til rette for 0-vekst i trafikken. På Jæren for øvrig vil det være et fokus på å finansiere ulike former for infrastruktur, men uten samme overordnede mål som byområdet forplikter seg på

37 Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Overordnet mål for pakken er bedre fremkommelighet for alle trafikantgruppene. Det legges til grunn at det bør bli en felles timesregel mellom Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Dette må utredes nærmere i forbindelse med konkretisering av prosjekter, bomstasjonsplassering og takster i Utbyggingspakke Jæren. Hvordan reduserte inntekter som følge av en eventuell felles timesregel eventuelt vil påvirke Bypakke Nord- Jæren, må man komme tilbake til når Utbyggingspakke Jæren er utredet. Transportmodellberegninger viser at en svært begrenset andel av inntektene i Bypakke Nord-Jæren kommer fra trafikk fra Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Anslagsvis er andelen mellom 5 10 prosent av passeringene i bypakken. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å ta stilling til hvordan reduserte inntekter som følge av en felles timesregel mellom de to pakkene skal fordeles. Dersom en felles timesregel medfører reduserte inntekter i Bypakke Nord-Jæren, må investeringene tilpasses dette. Det kommer vi tilbake til. Styringsstruktur Det opprettes en felles politisk referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, samt for å ivareta helhetsperspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av forslag til handlingsprogram og årlige prioriteringer. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Opplegget for bymiljøavtalene vil gi føringer for styringer av pakken, jf. omtalen på side 2 over. Et felles sekretariat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. En administrativ gruppe for Bypakke Nord-Jæren med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer som revideres årlig. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord-Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring

38 Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren følger vedlagt. Utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for å kunne fremme Utbyggingspakke Jæren vil starte i Det vil legges frem et fagnotat til høring i berørte kommuner sommeren Notatet vil omfatte en beskrivelse av prosjektene som inngår i en slik utbyggingspakke, angi en prioritert rekkefølge for realisering av prosjektene, videre beskrive finansieringsgrunnlaget for utbyggingspakken og lokalisering av bomstasjoner. Etablering av bompengeselskap I Prop. 97 S ( ) går Regjeringen inn for at to tre bompengeselskaper får ansvaret for bompengeinnkrevingen i Norge. Dersom det ikke blir etablert slike bompengeselskaper i rimelig tid før oppstart av Bypakke Nord-Jæren, vil Rogaland fylkeskommune ta initiativ til å etablere bompengeselskap. Framdrift Vedtak Statens vegvesen foreslår at følgende forslag til vedtak legges fram for lokalpolitisk behandling i Sola kommune, Randaberg kommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Strand kommune, Rennesøy kommune, Klepp kommune, Time kommune, Hå kommune og Gjesdal kommune. Når saken er behandlet i kommunen vil Statens vegvesen sammenfatte høringsinnspillene og oversende saken til Rogaland fylkeskommune. Saksframlegget med vedlegg og forslaget til vedtak danner grunnlaget for en Stortingsproposisjon om Bypakke Nord-Jæren