Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til rullert kommuneplan for Alta, , datert Akvakultur: Ny lokalitet, Davatluft i Stjernsund, forutsettes tildelt Grieg Seafood som følge av at aktøren har avviklet tre lokaliteter i indre Altafjord (nasjonal laksefjord). 3. Før kommunestyrebehandlingen bes administrasjonen ta initiativ til meklingsmøte med Fylkesmannen i Finnmark med sikte på å løse følgende innsigelser: a. Hensynssone som viser Viktig barskogområde/reinbeitefri sone, jf Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, FOR nr 1052, ikrafttredelse Innsigelse fremmet av Områdestyret for Vest- Finnmark. b. Areal til framtidig utvidelse av Alta lufthavn (31,6 daa). Innsigelse fremmet av Avinor Dersom mekling ikke fører fram oversendes innsigelsene til Miljøverndepartementet for avgjørelse. 4. Som en oppfølging av pkt 1 bes administrasjonen prioritere følgende saker: a. Områdestabilitet: Som følge av kartlagte områder med kvikkleire i planlagt utvidelse av Alta Sentrum(Prestegårdsjordet) må det fremskaffes en rapport på områdestabiliteten for sentrumsområdet inkl planlagt, fremtidig utvidelse. b. Områdeplaner: Igangsette områderegulering for følgende planer i prioritert rekkefølge: I. Bukta industri- og kommunikasjonsområde II. Bossekop sentrum c. Utvidelse, Komsa skole: følge opp Finnmark fylkeskommunes arbeid med områdefredningen av Komsa, med sikte på å få frigitt området Komsa skole vest til offentlig/privat tjenesteyting, jf retningslinjene til bestemmelsenes pkt

2 d. Omregulering, Mobakken. Starte omreguleringsprosess med sikte på å omdisponere regulert barnehagetomt i Mobakken boligfelt i Tverrelvdalen til boligformål, jfr bestemmelsenes vedlegg 2, s 77. e. Fiskehjeller: Utrede og fremme forslag til lokalisering av fiskehjeller i Alta kommune, herunder lokaliteter i Alta by. f. Fritids- og turistanlegg i Stilla: Som følge av innsigelse fra Områdestyret i Vest- Finnmark er foreslått område til caravanoppstilling i Stilla trukket ut. Et område nedenfor skiferfeltet ble under befaring pekt på som aktuelt, både av skifernæringen, reindriftsnæringen og Alta kommune. Området må avklares i egen planprosess i etterkant av rulleringen. g. Aktivitetskorridor: Endelig trasé til aktivitetskorridor skal reguleres samtidig med avlastningsvei for E6. h. Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg: Vurdere endrede grenser for tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegget på Alta sentrum (jf bestemmelsenes vedlegg 8) slik at den harmonerer med utbyggingsområder i rullert plan i. Byggeskikksveilederen: Revidere gjeldende byggeskikksveileder slik at den blir i overensstemmelse med arealdelens reviderte bestemmelser (dette gjelder i hovedsak skiferbestemmelsene) j. Kjerneområder i landbruket: Ved neste rullering skal rapport om kjerneområder i landbruket søkes innarbeidet i plankartet for nærområde og distrikt slik det er gjort for Alta by i denne rulleringen. k. Samiske hensyn og interesser: I forbindelse med kommende rullering av kommuneplanens samfunnsdel skal samiske interesser og hensyn være ett av temaene; herunder problemstillingene; Hvilke samiske interesser er tilstede i Alta? og Hvordan skal disse ivaretas/sikres i planleggingen? ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Plankart datert a. Kartutsnitt Alta by b. Kartutsnitt Nærområde og distrikt 2. Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Bakgrunn Kommunestyret vedtok å starte opp rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by fastsatte kommunestyret planprogrammet for

3 rulleringen. Den nye planen ble gitt 20 års planhorisont og samlet de to planene til èn, med ett sett bestemmelser. Kommunedelplan for Alta by blir fra nå av en integrert del av arealdelen, og opphører å eksistere som egen kommunedelplan. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for planarbeidet, mens planutvalget har hatt den løpende, politiske styringen. Saksordførere i planutvalget har vært Ordfører Geir-Ove Bakken (Alta by) og Varaordfører Hilde Søraa (nærområde/distrikt). For nærmere redegjørelse om prosess og organisering, se planprogrammet (ikke vedlagt) samt planbeskrivelsen. Herved fremmes endelig planforslag for sluttbehandling i kommunestyret. Planpremiss Avlastningsveien, fra Hjemmeluft via Alta Sentrum og videre til Alta bru, ligger til grunn for arealplanen som en viktig forutsetning for arealdisponeringen, spesielt ift planlagte boligområder. Statens vegvesen tillater ikke større boligområder realisert med dagens vegstruktur og kapasitet. Det er foreløpig uavklart hvorvidt pågående arbeid med KVU (konseptvalgutredning) vil rokke ved planen, så dette må man evt ta stilling til når denne foreligger. Offentlig ettersyn Merknader Planforslag datert ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgets møte , med frist for innspill Under offentlig ettersyn kom det inn mellom innspill fra innbyggere, lag/foreninger, politiske partier og ulike myndigheter. Jf referat fra innspill i planbeskrivelsens vedlegg 1. Under offentlig ettersyn ble det avholdt 8 folkemøter samt en rekke møter med ulike grunneiere, lag/foreninger, offentlige myndigheter med mer. Facebook ble også benyttet som medium for å få tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet (Skifertak). Referat fra disse er tidligere framlagt for planutvalget, og er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Innsigelser Under offentlig ettersyn ble det fremmet 74 innsigelser fra ulike nasjonale og regionale myndigheter. En oversikt over disse og hvordan de er løst finnes i planbeskrivelsens vedlegg 2. Alta kommunes holdning til innsigelsene har vært at de hovedsakelig bør løses lokalt. Det har derfor vært avholdt drøftingsmøter med de berørte sektormyndighetene med sikte på å komme fram til en løsning uten mekling og evt påfølgende oversendelse til Miljøverndept. Forhandlingsklimaet har vært godt og konstruktivt, og nå gjenstår kun to innsigelser som ikke har funnet sin løsning; 1) Viktig barskog/reinbeitefri sone I planforslaget er det tatt inn en egen hensynssone som opplyser om gjeldende forskrift vedr reinbeitefri sone rundt Alta by. Bakgrunnen for denne er hensynet til viktige barskog- og jordbruksarealer. Områdestyret for vest-finnmark har fremmet innsigelse til at denne sonen vises som egen hensynssone, bla med bakgrunn i at denne er midlertidig. Administrasjonen har opplyst om midlertidigheten i retningslinjene, og at sonen gjelder så lenge forskriften gjelder. Reindrifta vil likevel ikke frafalle innsigelsen. Gjennom flere møter med reindrifta er det klart at både kommunen og Områdestyret ønsker en avklaring fra Miljøverndepartementet i saken.

4 Det bør i forkant av kommunestyremøtet arrangeres et meklingsmøte mellom partene (Fylkesmannen er meklingsmann). Dersom saken løses gjennom mekling vil punkt 3a i innstillingen utgå. 2) Tilleggsareal til Alta lufthavn i Bukta industri- og kommunikasjonsområde Det er stilt krav til områdeplan for bla Bukta industri- og kommunikasjonsområde. Avinor har fremmet innsigelse til arealbruken her, da de ønsker å få avsatt to tilleggsareal til Alta lufthavn allerede nå. Sikring av utvidelsesmuligheter for Alta lufthavn er en av planpremissene for områdeplanen, jf bestemmelsenes pkt 2.8.3, men det er mange løse tråder i området, og administrasjonen synes ikke det er riktig å forskuttere konkrete arealer til noen av partene før områdereguleringen er i gang, da dette bør være gjenstand for helhetlige vurderinger og åpne prosesser(bla høring). For å imøtekomme Avinor på en best mulig måte har administrasjonen foreslått flere endringer i bestemmelser/retningslinjer, bla er det tydelig signalisert at Avinor skal sikres nødvendig utvidelsespotensial gjennom områdereguleringen. I siste fase har vi dessuten tatt inn et eget kart i retningslinjene som viser områdene Avinor primært ønsker seg. Avinor opprettholder imidlertid sin innsigelse, og administrasjonen foreslår derfor at saken bringes inn for mekling hos Fylkesmannen. Dersom saken løses gjennom mekling vil punkt 3b i innstillingen utgå. Vurdering/beskrivelse: Under kommenteres noen av de mest sentrale problemstillingene det har vært jobbet med under/etter offentlig ettersyn. De er sortert etter planformål. Innsigelsene er det redegjort særskilt for i planbeskrivelsens vedlegg 2. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Målsettingen for antall nye boenheter i planperioden var Planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn inneholdt ca 4300 boenheter. Til sammen ble det fremmet innsigelse til ca 400 av dem. Etter innsigelsesdrøftinger, samt oppjustering av boligpotensialet for enkelte felt er antall boliger i endelig planforslag på om lag Denne overdekningen er imidlertid ikke større enn den må være. For det første er potensialet vanskelig å fastslå nøyaktig på overordnet plannivå, videre vil grunnforhold, funn av kulturminner med mer kunne medføre betydelig reduksjon i realiserbare boenheter. For boligfelt foreslått i Hjemmeluft (Saraveien, Skogstadveien og Øverbygdveien) rettet Fylkeskommunen innsigelse ift verdensarvområdet. Innsigelsen ble trukket under forutstening om en helhetlig områdeplan for alle feltene her, og hvor all bebyggelse i området må underordne seg verdensarvområdet (ikke virke visuelt skjemmende). Krav om områdeplan: Samlet områdeplan for Hjemmeluft (Saraveien, Skogstadveien og Øverbygdveien) Lille Skoddevarre Lille Komsa Åslia/Holstslia sør Spredt bebyggelse Etter offentlig ettersyn er også antall spredte boenheter i bla Tverrelvdalen økt noe. Området Sønvismoen sør er i samråd med lokal landbruksmyndighet utvidet mot Seterveien, samt at

5 areal avsatt til offentlig formål(barnehage) i regulert boligfelt Mobakken foreslås omregulert til bolig. Den største utfordringen i forhold til realisering av nye boliger i Tverrelvdalen er imidlertid knyttet til manglende avløpskapasitet. For øvrig kan nevnes at et område for to spredte boenheter i Melsvik er tatt ut av planforslaget pga ny informasjon om grunnforhold (kvikkleire). Egne tomter til hundekjørere er avsatt i Øvre Alta; Eiby v/lundmark (1) samt Stengelsen (4). Fritidsbebyggelse Målsettingen for nye hytter var 30% dekningsgrad (i fht antall husstander), hvilket innebar ca 1100 nye hytter i løpet av planperioden. Planforslaget som ble fremmet til offentlig ettersyn åpnet for nærmere 1300 hytteenheter inklusiv ubenyttet potensial i gjeldende plan. Etter innsigelsedrøftingene, hvor alle parter har gitt og tatt, står planforslaget igjen med nærmere 1100 nye hytter, inklusiv ubenyttet potensial i gjeldende plan. Målsettingen ansees derfor for nådd, selv om det ideelt sett burde ligget inne noe overdekning, jf argumentasjonen i fht boligformål. Krav om områdeplan: Bollo hytteområde Sentrumsformål: Prestegårdsjordet er i planforslag avsatt til sentrumsformål, og her rettet Fylkesmannen innsigelse. Innsigelsen ble trukket under forutsetning av rekkefølgebestemmelser som tilsier at området ikke skal tas i bruk før tidligst i Krav om områdeplan: Bossekop sentrum Talvik sentrum Prestegårdsjordet Offentlig/privat tjenesteyting Skoleformål Planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn foreslo utvidelse av arealene til Komsa skole mot vest ( Komsa skole vest ). Området er pr i dag avsatt til LNF, og inngår i området Finnmark fylkeskommune ønsker å innlemme i områdefredningsplanen for Komsa. Finnmark fylkeskommune fremmet derfor innsigelse til forslaget. Etter innsigelsedrøftinger foreslår FFK og administrasjonen at arealet tas ut av planforslaget og tilbakeføres til grønnstruktur, men at FFK gjør nærmere undersøkelser av kulturminnene på arealet i årets feltsesong, og at mulighetene for frigivelse/utgraving vurderes på bakgrunn av dette. Jf bestemmelsenes pkt og innstillingens pkt 4c. Fritids- og turistformål Turistanlegg Stilla: I tilknytning til Nullpunktet i Stilla var det under offentlig ettersyn foreslått et nytt fritids- og turistanlegg med startpunkt/fasiliteter for scootersafari, parkeringsplasser for allmennheten og caravanoppstillingsplasser. Områdestyret for Vest-Finnmark fremmet innsigelse til dette. Etter innsigelsesdøftinger og befaring i området, hvor også skifernæringen var representert, ble det klart at et område lenger ned i dalen evt kunne aksepteres. Dette området kan imidlertid ikke

6 legges inn i planen uten nytt offentlig ettersyn, og må derfor følges opp som egen sak hvor også andre berørte parter blir involvert. Jf innstillingens pkt 4f). Caravan: I planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn lå det inne om lag 600 caravanoppstillingsplasser. Det ble fremmet innsigelse til nærmere 400 (fra Områdestyret for Vest-Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark). Etter innsigelsedrøftinger står kommunen igjen med ca 450 caravanoppstillingsplasser. Dette ansees som et akseptabelt resultat om man tar høyde for at man kommer i havn med ny caravanoppstillingsplass i Stilla. Næringsbebyggelse Generelt: Et nytt grep som er tatt i denne planen er at industriområder differensieres mhp hvilken type næringsvirksomhet som tillates. I sentrale områder tillates serviceindustri, mens tradisjonell industrivirksomhet og lager forutsettes styrt ut av byen. Sjønære arealer forbeholdes sjørettet virksomhet. Jf for øvrig bestemmelsenes pkt Det er lagt inn fire nye, større næringsområder i rullert plan; Kvenviknes, Altahøyden (utvidelse), Skillemo og Stengelsen. Under offentlig ettersyn kom det inn innsigelse på Kvenviknes fra Sametinget fordi hensynet til evt sjøsamiske interesser ikke var utredet. Denne innsigelsen er frafalt etter at kommunen har presentert nødvendig dokumentasjon gjennom egen utredning, jf planbeskrivelsens vedlegg 3. Sametinget forbeholder seg imidlertid retten til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå dersom en detaljert konsekvensutredning skulle frambringe ny informasjon om samiske interesser i området. Nye næringsarealer må i det store og hele sies å være bra, men det er fortsatt behov for et større areal rettet mot framtidig aktivitet i Barentshavet og olje- og gassindustrien. I denne forbindelse kan arealene i tilknytning til bla Rafsnes bli mer aktuelle å vurdere. Krav om områdeplan: Bukta industri- og kommunikasjonsområde Kvenviknes industriområde Skillemo Idrettsanlegg Areal til ny stadion for Alta IF ser ut til å finne sin løsning i reguleringsplan for Alta Sentrum, delområde C13. Gravlund Med pågående utvidelser av eksisterende gravlunder, bla. ved Alta kirke, vil det være tilstrekkelig kapasitet på gravplasser noen år fram i tid. På sikt må det imidlertid skaffes til veie areal til ny gravlund for Alta by, og dette bør bli tema ved neste rullering av arealdelen. Kombinerte formål Bolig/forretning, Tømmerveien (Kronstad): I planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn ble det åpnet for etablering av nærbutikk i boligområdet Tømmerveien på Kronstad. Etter flere negative innspill fra naboer i området har utbyggeren endret viktige strukturer i planløsningen for å imøtekomme beboernes bekymringer, med bla trafikkseparering og flytting av innkjørsel nærmere E6. Planløsningen vurderes derfor å være betydelig bedret, og på denne bakgrunn anbefaler administrasjonen at kombinert formål bolig/forretning videreføres her.

7 Samferdsel og teknisk infrastruktur G/s veger Det er i planen lagt inn et stort antall nye g/s veier, og disse må finne sin løsning i utbygningsavtaler, gjennom Altapakken eller innarbeidet i kommende økonomiplanperioder. Grønnstruktur Aktivitetskorridor Aktivitetskorridor ut fra Alta sentrum er grovt skissert på plankartet. Denne traseen må på sikt reguleres for å skape forutsigbare rammer for både allmennhet og Finnmarksløp. Det er i bestemmelsene dessuten krevd at man ved regulering av avlastningsvegen legger til rette for planfri kryssing mellom avlastningsvegen og aktivitetskorridoren, jf bestemmelsenes pkt med retningslinjer. Strandpromenade: Strandpromenaden er grovt skissert fra Alta bru til Hjemmeluft, og endelig trasé over Amtmannsnes og Komsa må finne sin løsning i tett dialog med fylkeskommunen som har under arbeid en områdefredningsplan for Komsa og en forvaltningsplan for Amtmannsnes. Trasé for øvrig må vurderes ift planbehov, grunnerverv med mer. Endelig trasé kan innarbeides ved neste rullering. Utvidelse av elvekorridor Elvekorridoren som var foreslått under offentlig ettersyn er i sluttfasen forlenget slik at den blir sammenhengende opp til planavgrensningen for Reguleringsplan for Kista-Masi. Dette for å få en enhetlig forvaltningspraksis langs hele Altelvas løp. Skileikanlegg, Aspemyra I planforslaget som fremmes til sluttbehandling er det gjeninnført et område til skileikanlegg i Saga/Nerskogen etter sterke, lokale innspill. Dette området lå ikke ute til offentlig ettersyn, men inngår i gjeldende kommunedelplan for Alta by, og vurderes derfor å kunne tas inn i planforslaget igjen. Tillatelse til evt tiltak, herunder lysbruk, må avklares med bla Avinor, og dette er sikret gjennom bestemmelser/retninglinjer, jf pkt Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR) Lokal landbruksmyndighet har utarbeidet forslag til kjerneområder i landbruket. For Alta by er disse innarbeidet som hensynssoner på plankartet (egen skravur). De er noe justert i fht lansbruksmyndighetens forslag, bla inngår ikke Prestegårdsjorda. Utenfor Alta by (nærområde og distrikt) er imidlertid ikke forslag til kjerneområder i landbruket vurdert og innarbeidet. Dette bør gjøres ved neste rullering, da grunnlagsmaterialet ligger klart. Administrasjonen vurderte å ta disse inn i siste fase, men utsetter dette da saken ikke har vært på høring hos berørte parter. Sjø, vassdrag og strandsone Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, vedtatt

8 Gjennom pbl 1-8 er det satt et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø. De statlige planretningslinjene åpner for at kommunene kan etablere en noe differensiert forvaltning av 1-8 i fht hvor stort det lokale presset på strandsonen er. Intensjonen i loven er at kommunene skal gjøre dette gjennom planleggingen, fortrinnsvis kommuneplanleggingen, hvor målet er å ivareta allmenne interesser og hindre uheldig bygging i 100-metersbeltet langs sjø. Retningslinjene innebærer således ikke noe generelt frislepp i strandsonen. I forslag til rullert arealdel er det åpnet for en differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjø i Alta. Generelt gjelder pbl`s forbud, men i de ytre delene av Altafjorden er det åpnet for at spredt bebyggelse kan etableres inntil 50 m fra sjø (evt mellom veg og sjø der denne går nærmere sjø enn 50 m). I de indre delene av Altafjorden er presset på arealene større, både i fht utbygging og friluftsliv, og her opprettholdes derfor100-metersbeltet også for spredt utbygging. Jf bestemmelsenes pkt Dette er for øvrig en etablert praksis i Alta kommune innført i kommuneplanen av Akvakultur: Areal til akvakulturområder i Altafjorden er totalt sett redusert i fht gjeldende plan med nærmere 7000 daa. Jf oversikt i planbeskrivelsens kapittel 2.8. Skillefjord og Tømmernes Det har kommet mange innspill til de to lokalitetene Skillefjord og Tømmernes fra lokale fiske-, frilufts- og hytteinteresser. I tillegg har Sametinget fremmet innsigelse til arealdisponeringen i kystsonen generelt, men trekker denne dersom kommunen tar ut oppdrettslokalitetene Tømmernes og Skillefjord. Om vi ønsker å beholde oppdrettslokalitetene må vi dokumentere at det ikke er gyteplasser for villfisk i disse områdene. Det er det imidlertid, jf planbeskrivelsens vedlegg 3. Administrasjonen velger av den grunn å ta ut både Tømmernes og Skillefjord i revidert planforslag som nå fremmes til sluttbehandling. Davatluft Davatluft er en ny lokalitet som ønskes tildelt Grieg Seafood, da dette firmaet har avviklet tre lokaliteter i indre Altafjord på bakgrunn av fjordens status som Nasjonal Laksefjord. Det er imidlertid ikke gitt at et kommunestyrevedtak om dette, jf innsillingens pkt 2, blir tatt hensyn til når området skal tildeles. Dette må avklares nærmere, før kommunestyrebehandling, og pkt 2 må vurderes tatt ut eller videreført som følge av dette. Pollen Oppdrettslokaliteten i Pollen (Kobbebukt) var foreslått utvidet under offentlig ettersyn for å favne nødvendige fortøyninger. Kontrollmålinger gjort at Fiskeridirektøren viser imidlertid at eksisterende areal, slik det er godkjent i gjeldende arealdel, er tilstrekkelig også for fortøyningene. Gjeldende plans avgrensning opprettholdes derfor her. Jf også flere innspill/protester mot oppdrettsvirksomhet i Pollen referert/kommentert i planbeskrivelsens vedlegg 1. Areal til fiskehjeller I planarbeidet har areal til fiskehjeller i Alta by vært etterspurt. Konfliktene knyttet til dette har imidlertid vært mange. På folkemøtet for Alta by ble det uttrykt skepsis til å tillate tørking av fisk i Bukta. Areal til fiskehjeller var ikke et tema i bestillingen/planprogrammet, og har ikke vært mulig å løse innenfor rammen av denne rulleringen. Det er imidlertid behov for å få et slikt areal på plass, og administrasjonen anbefaler derfor at dette avklares i en egen sak hvor alle berørte parter får delta. Arealet kan evt innarbeides i arealdelen ved neste rullering.

9 Fritidsanlegg i strandsonen Under offentlig ettersyn lå det i bestemmelsene et forslag om avstandskrav på 10 km mellom offentlige og private kaier, flytebrygger, marinaanlegg, med mer. Dette er i revidert planforslag endret til 5 km. I tillegg er samlokaliseringskravet til spredte naust tatt ut. Dette er gjort på bakgrunn av innspill i høringsperioden og signaler fra planutvalget. Hensynssoner Generelt og om fare I planforslaget inngår en rekke hensynssoner, jf bestemmelsenes pkt 7, herunder verneformål, krav til infrastruktur, fare, byggeskikk mm. Når det gjelder fareområder (flom, stein-/snøskred, kvikkleire med mer) er disse såpass mange og overlappende at det ikke har vært hensiktsmessig å vise alle fullt ut på plankartet. Fareområder er derfor kun vist på plankartet med egen hensynssone der det er lagt ut nye utbyggingsområder. I kommunens digitale kartbaser ligger imidlertid ajourført informasjon/kart på alle potensielle fareområder som er påvist i kommunen. Bestemmelsene krever videre at fare blir sjekket ut i alle plan- og enkeltsaker, spesielt under marin grense. Kvikkleire: Kvikkleire er av NGI på oppdrag fra NVE for første gang kartlagt i Alta, og resultatene ble presentert i mai. Et større kvikkleirefelt på store deler av Prestegårdsjordet samt ved høgskolen/nyland gjør at vi for sentrumsområdet bør få vurdert områdestabiliteten, dvs ikke felt for felt som i dag, men området i sin helhet. Dette er også et behov som melder seg for Rafsbotn og Talvik. Administrasjonen må også kurses i hvordan man i praksis håndterer byggesøknader og planer i områder med kvikkleire. Skifer: I henhold til kommunens byggeskikksveileder skal det i områder med overvekt av skifertak kreves skifer som taktekke ved nye tiltak. På denne bakgrunn ble aktuelle områder kartlagt (av ekstern, lokal arkitekt). Totalt ble 12 områder pekt ut; og administrasjonen delte dem inn i 3 BØR-områder og 9 MÅ-områder. Det ble en aktiv debatt under offentlig ettersyn, og administrasjonen har bla på bakgrunn av signaler fra planutvalget valgt å moderere kravet til skifertak. Foruten området Elvebakken er alle tidligere foreslåtte MÅ-områder omgjort til BØRområder, jf bestemmelsenes pkt Foreslått MÅ-område på Elvebakken videreføres, da brorparten av området allerede er dekket opp med egne skiferbestemmelser i to reguleringsplaner ( Elvebakken sentrum samt Ringveien og Nedre Elvebakken ). Det er derfor valgt å bruke reguleringsbestemmelsene for Elvebakken sentrum også på de delene av måområdet som faller utenfor reguleringsplanen (men grenser inntil denne). Hvilke arealer dette gjelder er vist på kartutsnittet i bestemmelsnes pkt Samiske interesser og hensyn Samiske interesser ble i planprogrammet definert som ett av temaene som skulle konsekvensutredes, jf krav i ny plan- og bygningslov og Samfunnsdelens retningslinje om at Alta skal videreutvikle seg som Porten til Sápmi.

10 Innspillsgrunnlaget etter forvarslingen var relativt spinkelt på dette temaet (hovedsakelig reindrift og kulturminner), og nærmere utredninger ble derfor utsatt til innspillene fra offentlig ettersyn forelå. Under offentlig ettersyn fremmet imidlertid Sametinget innsigelser til planforslaget på bakgrunn av at dette ikke dokumenterte hvordan de samiske interessene var ivaretatt. Etter et konstruktivt møte mellom Sametinget og Alta kommune utarbeidet administrasjonen en utredning/dokumentasjon i forhold til hvilke vurderinger og plangrep som faktisk var foretatt i rulleringen. Se planbeskrivelsens vedlegg 3. På bakgrunn av denne redegjørelsen har Sametinget trukket sine innsigelser, men har merknader til videre planarbeid i kommunen i fht samiske hensyn, jf innsillingens pkt 4k) Sikring av samiske interesser handler imidlertid om mer enn naturgrunnlaget/arealbruken. Administrasjonen anbefaler at Alta kommunes forhold til sin samiske historie, befolkning og identitet blir et fokusert tema i kommende rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Viktige spørsmål i denne sammenhengen vil bla være; Hvilke samiske interesser er tilstede i Alta? og Hvordan skal Alta kommune forholde seg til disse i planleggingen? Økonomiske konsekvenser: Igangsetting av utbyggingstiltak med hjemmel i kommuneplanens arealdel vil medføre økonomiske konsekvenser for Alta kommune, både i forhold til plankostnader, opparbeidelse og vedlikehold. Flere tiltak det åpnes for i planforslaget vil derfor måtte innarbeides i økonomi- og virksomhetsplanarbeidet i årene framover og være gjenstand for sektorovergripende prioriteringer og avveininger. Bruk av utbyggingsavtaler med private aktører vil også måtte benyttes i stadig større grad, da en vokende andel av utbyggingsprosjektene vil foregå i privat regi i årene framover. Konklusjon: Planforslaget som nå fremmes for sluttbehandling vurderes å imøtekomme kommunestyrets bestilling i planprogrammet på de aller fleste områder. Punkter som gjenstår, samt forhold som må følges opp på bakgrunn av vedtatt plan, er trukket fram som egne punkt i innstillingen. På denne bakgrunn anbefaler administrasjonen at forslag til rullert arealdel, sist datert vedtas.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Berit Erdal Rådmann Leder Samfunnsutvikling