Regional planstrategi

Transkript

1 Regional planstrategi

2 FORSIDEFOTO: Sandvolleyball: Kongsvinger kommune Fotballglede: Elverum kommune Seterliv: Tolga kommune Foto: Lisbeth Moen Koigen: Hamar kommune Foto: Geir Byberg

3 Fylkesrådets forord Regional planstrategi er et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark. Den gir et innblikk i de største utfordringer og muligheter i fylket. Disse gjenspeiles i våre fire hovedsatsningsområder som igjen skal bidra til å nå vår ambisjon; å lede an i det grønne skiftet. De globale klimautfordringene krever at vi produserer produkter og tjenester på en slik måte at det får mindre negative følger for klimaet. Vi trenger et grønt skifte. Bioøkonomi er verdiskaping basert på fornybare ressurser, og er en del av svaret på hvordan det grønne skiftet skal gjennomføres. Her ligger det store muligheter for Hedmark. Vårt gull er et aktivt landbruk og skogbruk. Vi har ikke bare tilgang på råstoffene, men også lange tradisjoner og bred kunnskap om forvaltning og foredling. Vi har også ei sterk bioteknologiklynge som jobber innenfor husdyrgenetikk og avl. Dette miljøet er i front internasjonalt innen sitt felt. Sammen med Oppland har vi det beste utgangspunktet for å ta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien. Innlandet skal ta en sterk posisjon i det grønne skiftet, og styrke det biobaserte næringslivet som gir oss flere grønne jobber. Vi skal leve av vår kompetanse, og da trenger vi en sterkere kultur for læring. Vi må ha et godt skolesystem med høy kvalitet for å kunne dekke behovet vårt for kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Det er Hedmark skal lede an i det grønne skiftet kompetansen til de som vokser opp som skal sikre vår grønne framtid. Det er en nasjonal målsetting at flest mulig mennesker skal ha høyhastighetsbredbånd. Vi deler samme målsettingen og erkjenner at det er mer krevende å oppnå i et spredtbygd fylke som Hedmark. Økt utbygging av digital infrastruktur er nødvendig for å nå vår ambisjon. Det er like viktig som at gode samferdsels- løsninger er avgjørende for å sikre levedyktig økonomi for nye næringer og bosetting i hele fylket. Våre hovedsatsningsområder er et svar på våre utfordringer og muligheter. Levende byer og bygdesentre, en velfungerende infrastruktur, innbyggernes kompetanse og konkurranse- dyktig næringsliv. God samfunnsutvikling er avhengig av den enkeltes innsats, og samfunnets evne og vilje til samarbeid. Fylkeskommunen som samfunns- utvikler er først og fremst som samarbeidspartner med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet. I fellesskap utvikler vi Hedmark videre og ruster oss for framtida! Fylkesrådet i Hedmark, 3. oktober 2016 Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen

4 Innhold Fylkesrådets forord 3 Overordnet ambisjon og hovedsatsingsområder for Hedmark 5 1. Innledning 6 2. Overordnet ambisjon: å lede an i det grønne skiftet 7 3. Hovedsatsingsområder for Hedmark 9 4. Samarbeid om utvikling av Hedmark Regionale planer i Hedmark Kunnskapsdel Kort om Hedmark, noen utfordringer og muligheter 30

5 Overordnet ambisjon og hovedsatsingsområder for Hedmark I modellen nedenfor illustreres sammenhengen mellom den overordnede ambisjonen i planperioden, hovedsatsingsområdene og betydningen av samarbeid for å bidra til den ønskede utviklingen i Hedmark: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien ATTRAKTIVITET Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling Samarbeid om utvikling av Hedmark KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER Økt verdiskapning og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser INFRASTRUKTUR En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Regional planstrategi

6 1. Innledning Fylkeskommunene har hovedansvaret for regional utvikling, sammen med andre aktører i fylket. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsettinger. Etter Plan- og bygningsloven er fylkeskommunen pålagt å utarbeide en regional planstrategi. Den skal inneholde en oversikt over hvilke regionale planer som skal utarbeides eller revideres i fylkestingsperioden. Omstillingen fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser gir nye muligheter for Innlandet. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag og sterke yrkes- og kompetansemiljøer. I tillegg har vi komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er klare til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid, «det grønne skiftet». Arbeidet med en felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalgets rapport viser potensialet for grønn vekst i Hedmark. med Oppland ligger det også muligheter for utvikling av Mjøsbyen 1. Hedmarks utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling), levekår, kompetanse og næringsutvikling. Fylkets geografi innebærer lange avstander og økende ulikheter mellom byog distriktsregioner. Dette krever ulik tilnærming til utviklingsarbeid i de forskjellige regionene. Det er behov for økt kunnskap, bevissthet og stolthet knyttet til de ressurser og verdier vi har. Her ligger mulighet for utvikling, og de strategier og tiltak som skal skape et mer attraktivt og bærekraftig Hedmark. Prosessene rundt regional planlegging legger grunnlaget for å bringe de nødvendige aktørene sammen. Motstridende og sammenfallende mål skal synliggjøres og avklares. Det er en avveining mellom ulike samfunnsinteresser, og samordning mellom kommunene, regionene og staten. Den regionale planleggingen skal tilpasses statlig politikk og nasjonale retningslinjer, og lokale og regionale forhold. Østlandet bindes gradvis sterkere sammen som følge av betydelige investeringer i veg og jernbane. Dette øker mulighetene for utvikling av fylkets byregioner som knutepunkter. Hedmark ønsker å ta sin del av den forventede veksten i Oslo- og Gardermoenområdet. I samarbeidet Med dette som bakgrunn er det i planstrategien utviklet en overordnet ambisjon og fire hovedsatsingsområder med målsettinger. 1 Mjøsbyen er vekstområdet sentralt i Innlandet med kommunene Elverum, Løten, Stange, Hamar, Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og Østre og Vestre Toten. Regional planstrategi

7 2. Overordnet ambisjon: Å lede an i det grønne skiftet Ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen basisnæringene jord- og skogbruk, verdikjeder for mat og trebaserte produkter og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Reiselivsnæringen tar utgangspunkt i landsdelens naturressurser med fjell, utmark og kulturlandskap. Samlet gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet grønn og bærekraftig verdi- skaping, som også er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Det handler om å finne balansen mellom bruk og vern av naturog kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, matsikkerhet, ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte innebærer også å være attraktiv for bedrifter, for besøkende eller som sted hvor mennesker velge å bosette seg. Foto: HrU JHStudios Regional planstrategi

8 Regional planstrategi

9 3. Hovedsatsingsområder for Hedmark Sammen med fylkets viktigste utfordringer og muligheter (kap. 7), danner den overordnede ambisjonen utgangspunkt for fire hovedsatsingsområder. Regional planstrategi skal også ta stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Ni konkrete målsettinger er derfor fordelt på de ulike satsingsområdene. De er i hovedsak knyttet til vedtatte regionale og nasjonale målsettinger, og gir en mulighet for å følge fylkets utvikling over tid. Illustrasjonen viser Hedmark med skog, fjell og åkre som er grunnlaget for veksten vår. Glomma renner som ei viktig livsåre gjennom fylket vårt. De fire trærne symboliserer våre hovedsatsningsområder. Trærne har røtter i hver sin region hvor selve vekstgrunnlaget ligger. Sammen jobber vi for å nå våre mål og vår overordnede ambisjon (Illustrasjon: Lars Erik Dokken). Regional planstrategi

10 KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER 3.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale naturressurser Hedmark er rikt på natur og naturressurser. Bevaring og bærekraftig utnyttelse av disse er sentralt i omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser. Det grønne skiftet gir nye muligheter for Hedmark i tillegg til å finne balansen mellom bruk og vern. Et stadig sterkere internasjonalt og nasjonalt fokus på klimahensyn og klima- tilpasning stiller nye krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv i alt vi gjør. Det er viktig å sikre en helhetlig og koordinert innsats gjennom Fylkesdelplan for energi og klima, handlingsdel. Målet er: Et klimanøytralt Hedmark i Natur- og kulturarv, biologisk mangfold og øko- systemer gir en viktig dimensjon til bærekraft- begrepet, og fremmer livskvalitet og folkehelse i Hedmark. Her ligger næringsgrunnlaget og 2 Målsetting vedtatt i gjeldende Fylkesdelplan for energi og klima fundamentet for fylkets identitet. Friluftsliv, jakt og fiske er viktig for helse og trivsel, men også i kommersiell sammenheng. Kunnskap og forskning innen disse temaene gir et viktig erfaringsgrunnlag for utviklingen. I et bredt miljø- og bærekraftperspektiv er klimaarbeidet et av virkemidlene og ikke et mål i seg selv. Redusert utslipp fra trafikk er sentralt i et klima- og miljøperspektiv. Det samme gjelder energiproduksjon, forbruk av energi og materialer, og avfallshåndtering. Innovasjon Norge framhever bærekraft som konkurransefortrinn for å styrke norsk næringsliv. Det handler om å tiltrekke investeringer og skaffe muligheter for nye grønne jobber, og om tilpassing av eksisterende bedrifter til det grønne skiftet. Innlandsutvalget peker på våre muligheter innenfor både utvikling av trebaserte produkter, økt landbasert matproduksjon og reiseliv. Et svar på dette er utvikling av en bioøkonomistrategi for Innlandet. Vi ser også regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og regional plan for opplevelsesnæringer i denne sammenheng. Regional planstrategi

11 KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER Foto: Heidner Visste du at Innlandet står for over halvparten av verdiskapningen av skog? Innenfor klima- og miljøfeltet er det vedtatt flere planer med ulike tema som dekker ulike geografiske områder. Mange av disse er statlig initiert for å ivareta nasjonale interesser, og flere går på tvers av fylkesgrenser. Vi har regionale planer for utmarksforvaltning og for kulturmiljø. I tillegg foreligger samferdselsplaner på nasjonalt og regionalt nivå. Disse er en vesentlig del av klima- og miljøområdet. Her vektlegges redusert bilbruk til fordel for kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk, som også er viktig i folkehelsearbeidet. Sammen med dette foreligger det, eller utvikles nå flere strategier som vil stå sentralt i arbeidet for økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale naturressurser. Vi jobber for: Vekst og utvikling innen naturens tålegrenser 3 3 Målsetting vedtatt i fylkesrådets samarbeidserklæring Bedre vern og bruk av natur- og kulturarvressursene i lokalmiljøet Redusert klimagassutslipp Bedre klimatilpasning Økt gjenvinningsgrad og gjenbruk Økt kunnskap om sammenheng mellom miljø og folkehelse Økt lokal matproduksjon Utvikling av nye og bedre trebaserte produkter God forvaltning av landbruks-, natur- og friluftsområder i by- og tettstedsnære strøk Ivaretakelse av bygningsarven som både bruks-, kunnskaps- og opplevelsesressurs Bedre lokal utnyttelse av kvalitetsvirke til bygningsvern og nybygging Økt kompetanse i tradisjonelle og miljøvennlige håndverksteknikker Redusert rovdyrtrykk og bedre muligheter for utnyttelse av utmark og beiteressurser. Regional planstrategi

12 KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING 3.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling er noe av det viktigste Hedmark må fortsette å jobbe med framover. Det er behov for å heve utdannings- nivået, øke gjennomføringsgraden i videregående skole og utvikle en sterkere kultur for læring. Hedmark trenger også utvikling av nye og attraktive arbeidsplasser. I tillegg må vi øke FoU og innovasjon i både privat og offentlig sektor. Grunnlaget for å lykkes med dette ligger i sam- arbeid og i videreutvikling av våre egne ressurser. Målet er: Gjennomføring av videregående opplæring på 75 % innen Mer målrettet kompetanseheving i arbeids- og næringsliv 5 Fortsatt arbeidsplassvekst inn mot Ambisjonen er vedtatt av Hedmark fylkesting, mars Oppfølgingen sees i sammenheng med utvikling av regional plan for kompetanse og næringsutvikling med handlingsprogram og gjeldende FoU-strategi for Hedmark og Oppland 6 Veksten varierer mye mellom regionene. Totalt har veksten vært på 2,6 % Innlandsutvalget framhever Innlandets gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte. Det er satt i gang utvikling av en felles strategi for bioøkonomi for Innlandet for å skape grønn vekst. Den ventes ferdig i Strategien må sees opp mot det arbeidet Regjeringen har satt i gang. Den griper inn i flere av temaene i regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og er svært viktig for framtidig arbeidsplassutvikling. Gjeldende strategi for skog/tre i Innlandet blir også et viktig element. I tillegg er det behov for å utvikle delstrategier innen landbruk og matproduksjon som utfyller øvrige planer og strategier. Dette gjelder først og fremst temaene arealbruk og jordvern, rovdyr, rekruttering og kompetanse. Dette samsvarer godt med det Innlands- utvalget ser som sentrale behov; et læringsløft og et forskningsløft, og næringssatsinger innenfor bioøkonomi, industri, reiseliv, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Utvalgets rapport er viktig i det videre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Regional planstrategi

13 KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING Foto: Hedmark fylkeskommune Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling er fremdeles noe av det viktigste Hedmark må jobbe med framover. Det er derfor satt i gang et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planen skal se utdanning, innovasjon og næringsliv i sammenheng. Planprosessen vil kunne gi et bredt faktagrunnlag med synliggjøring av de ulike utfordringene og mulighetene som fylkets by- og distriktsregioner står overfor. Sentrale aktører er involvert i planarbeidet. Medvirkning og samarbeid sikrer handlekraft og økonomi i gjennomføring av tiltak. Planen blir et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeidsog næringslivet i fylket. Vi jobber for å: Sikre grunnskolepoeng på landsgjennomsnittet Øke gjennomføringen i videregående opplæring Utnytte våre fortrinn til å utvikle en sterk bioøkonomi Videreutvikle og etablere nye kompetansemiljøer Utvikle markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Øke sysselsettingen innenfor opplevelsesbaserte næringer Øke FoU-innsatsen i offentlig og privat sektor Bidra til mer innovasjon og nyskaping i utdanning og arbeidsliv Tilby kompetanse tilpasset behov i lokalt arbeids- og næringsliv Videreutvikle utdanningstilbud på alle nivå innen jord- og skogbruksrettede fag Bedre kultur for læring. Visste du at Hedmark er det største hyttefylket? 38 prosent av alle hytteovernattinger ( ) i 2015 var i vårt fylke. Regional planstrategi

14 ATTRAKTIVITET 3.3 Levende byer og bygdesentre er motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor folk trives. Vi skal jobbe for å være attraktive som bosted, for bedrifts- etableringer og et sted å besøke. Da må det tilrettelegges for sterke bysentre og levedyktige tettsteder som har ulike roller i de ulike regionene. I byregionene vil det handle mye om arbeidsdeling mellom byer, samordnet areal- og transportplanlegging og mer miljøvennlig transport. I distriktsregionene vil det handle om robuste tettsteder og videreutvikling av lokale ressurser. Våre kulturminner, kulturmiljøer, naturarv, biologisk mangfold og økosystemer bidrar til lokal identitetsbygging, positiv virkning på befolkningens helse og økt verdiskaping. Målet er: Økt befolkningsvekst 7 Bedre folkehelse i Hedmark 8 Økt deltakelse i kulturaktiviteter til alle 9. Attraktive byer og tettsteder er steder hvor folk ønsker å bo og jobbe. Arbeidet med å styrke steders attraktivitet må skje gjennom et bredt samarbeid over tid og være målrettet. I sentrale byregioner handler det om økt vekst, mens i distriktene dreier det seg om å sikre livsgrunnlaget for framtida. For mange steder vil det si å møte ei framtid med en befolkningsutvikling av stadig høyere andel eldre. Arbeidsplasser, tilbud og tjenester står sentralt her. Stedets identitet og stedlige kultur er også avgjørende. I dette ligger evnen til å inkludere nye mennesker og ideer. Bosetting og god integrering av tilflyttere legger til rette for at nye ressurser 7 Veksten varierer fra + til - mellom regionene. For fylket har veksten vært 4,3% fra Denne målformuleringen vil i første omgang bli fulgt opp gjennom en revisjon av gjeldende prioriteringer for folkehelsearbeidet i Hedmark. 9 Økningen i besøk i bibliotek, museer og festivaler overvåkes gjennom nasjonale og fylkeskommunale tall og statistikker Regional planstrategi

15 ATTRAKTIVITET Stingkonsert på Stortorget i Hamar 6. august 2016 (Foto: Hamar kommune skyphoto.no) kommer lokalsamfunnene til gode. Det er viktig for folks trivsel å føle seg sett og inkludert slik at de utvikler en tilhørighet. Gode steder med møteplasser og tilgjengelighet for alle påvirker også folkehelsen i positiv retning. Muligheten til å ferdes trygt til fots og på sykkel er viktig. For å styrke en god folkehelse med reduserte sosiale forskjeller i et godt nærmiljø, må det utvikles en helhetlig strategi for folkehelsearbeidet. Det er stadig større fokus på næringsutvikling innen kultur- og naturbasert reiseliv, blant annet med stor oppmerksomhet på kortreiste matprodukter. Det er viktig å bidra til denne utviklingen slik at Hedmarks rike natur- og kulturressurser blir utnyttet. Økt kompetanse, forskning- og utvikling (FoU) og innovasjon er en viktig del av denne verdiskapingen. Kulturminnefeltet er under endring med store oppgaver når det gjelder verdiskaping, klimautfordringer og kunnskapsløft. Fylkeskommunen har påtatt seg en viktig rolle som pådriver og veileder for å sikre økt kompetanse om kulturarven i kommunene, som nå er i ferd med å utarbeide kommunedelplaner. Dette arbeidet skal danne grunnlag for rullering av den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer i Kulturell infrastruktur er en viktig basis for livskvalitet og utvikling. Det omfatter både kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer, og institusjoner/samarbeidsorganer for kultur og idrett. Det er en utfordring å bevare og videreutvikle dette i alle regioner. Kulturen tilfører mening og gir en plattform for trygg samhandling og eksistens. Bevaring og formidling av kulturarven skaper også grunnlag for kunnskapsutvikling og forskning. Et mangfoldig og skapende kulturliv er en forutsetning for god livskvalitet. Vi står overfor nye utfordringer knyttet til statlige signaler, ressurser og befolkningsutvikling. Det bør derfor settes i gang en revisjon av Strategisk kulturplan for Hedmark ( ) som gir fornyet innretning på et helhetlig kulturarbeid. Regional planstrategi

16 ATTRAKTIVITET Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden for utvikling av robuste byregioner framover, med utgangpunkt i region- og bygdesentra. Regjeringen ønsker at det skal satses på både byregionene og distriktene. I Hedmark gjør vi dette ved å ta utgangspunkt i satsing og utvikling av byregionene Hamar, Kongsvinger og Elverum, og distriktene med bygdesentre. Byregionene og distriktene er attraktive på ulike måter. Det er viktig at det legges til rette for utvikling i disse områdene som tar hensyn til de ulike forutsetningene. Befolkningsvekst i byregionene er avgjørende for videre vekst i hele fylket. Infrastrukturprosjektene som nå gjennomføres gjør byregionene i Hedmark mer attraktive som bo- og næringsområder. Det skyldes økt fleksibilitet i infrastrukturen mellom byregionene i Hedmark, Mjøsbyene og inn til Osloregionen. Det er derfor essensielt å sikre et samarbeid om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. For Mjøsbyene kan det være aktuelt å forhandle med staten om bidrag til infrastrukturtiltak. Det vil imidlertid kreve at det er utviklet helhetlige areal- og transportplaner. Langsiktig areal- og transportstrategi for Gjøvik er utviklet. Tilsvarende er igangsatt for Lillehammer og Kongsvinger etter initiativ fra Statens vegvesen Region øst. Hamar byområde står for tur og Elverum jobber med sin byplanprosess. Innenfor Osloregionen og i Østlandssamarbeidet arbeides det helhetlig med areal- og transportutvikling. Fylkeskommunen vil ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det er avgjørende å sikre en helhetlig utvikling på tvers av kommunegrenser, som bidrag til å håndtere utfordringene og mulighetene. Strategiene må utvikles i tråd med nasjonale klimamål-setninger knyttet til redusert bilavhengighet til fordel for kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk. Men utfordringene i byregionene og distriktene krever ulike tilnærminger og løsninger. Regional planstrategi

17 ATTRAKTIVITET Ut på tur i Ringsaker (Foto: Ringsaker kommune Ricardofoto.no) Vi jobber for: Miljøvennlige og attraktive byer og tettsteder Samordnet areal- og transportplanlegging i byregionene Samarbeid om areal og transport i Mjøsbyen med tanke på en bymiljøavtale Redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport i byområdene Økt sykling og gange i byer og tettsteder Utvikling av kommunale boligstrategier og gode bomiljøer Stedsutvikling i distriktene som bidrar til velferd, folkehelse og styrket livsgrunnlag Bedre utnyttelse av potensialet for kulturarv- og naturbasert reiseliv Forutsigbare vilkår for kulturlivet i Hedmark Økt profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet Økt kompetanse og deltakelse i kulturaktiviteter i hele fylket Økt lokal kompetanse i kulturminneforvaltning. Visste du at det bor og jobber mennesker i Mjøsbyen? Regional planstrategi

18 INFRASTRUKTUR 3.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Et attraktivt Hedmark med både by- og distrikts- regioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur. Store avstander og til dels store demografiske utfordringer, gjør det utfordrende å sikre velferd og utvikling for befolkning og næringsliv i distriktsregionene. Det gjelder både organisering og ressurser. Derfor er det behov for nytenking innenfor både samferdsel og IKT. Det skal jobbes med å sikre bærekraftige og klimavennlige løsninger for framtida. Målet er: Vekst i kollektivreisende med 3 % årlig til Høyhastighetsbredbånd til 90 % av fylkets befolkning innen Innlandsutvalget peker på behovet for god kommunikasjon og infrastruktur, og effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det gjelder både kommunikasjonen internt i fylket i tillegg til forbindelsene mot Oslo/Akershus, Sør-Trøndelag og Sverige. Det er mange ressurser som går til veg i et transittfylke som Hedmark. Like mye oppmerksomhet bør knyttes til jernbane og bedre godsdistribusjon. Regional samferdselsplan har en egen distriktsstrategi, som omhandler kommunikasjonen mellom steder. Det er behov for kvalitet og tilbud der folk jobber og bor. Det er imidlertid behov for å ta nødvendige klimahensyn når det skal tilrettelegges for en god infrastruktur, slik at tiltak ikke bidrar til økt bilavhengighet og bilbruk (se pkt. 3.1 og 3.3). Digital infrastruktur og innovativ bruk av IKT er en stadig viktigere faktor for den enkelte kommune, bedrift og innbygger. Å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket er avgjørende, og det må fortsatt stimuleres til lokale samarbeidsprosjekt for å få dette til. 10 Vedtatt ambisjon for Hedmark Trafikk FKF 11 Samsvarer med den nasjonale målsettingen Regional planstrategi

19 INFRASTRUKTUR (Foto: Pixabay CC0 1.0 / montasje) Visste du at Hedmark har det nest lengste fylkesvegnettet i landet, hele kilometer? Vi jobber for: Samordnet areal- og transportplanlegging En bedre sammenbundet Mjøsby gjennom effektiv kollektivtransport Elektrifisering av Solør- og Rørosbanen Bedre samordning av reisekjedene innad og gjennom fylket Trafikksikre veger Bedre framkommelighet på fylkesvegnettet Gode kommunikasjoner mellom byer og tettsteder Attraktive gang- og sykkeltraseer i og mellom tettsteder Styrket bredbåndtilgang og utvikling av digitale løsninger 12 Innovativ bruk av IKT som bidrar til velferd og god folkehelse. 12 I St. meld. 27 ( ), Digital agenda for Norge, er målet definert med hastighet på 100 Mbit/s. Regional planstrategi

20 4. Samarbeid om utvikling av Hedmark 4.1 Samarbeids-, vekst- og endringskultur Hedmark skal være attraktivt for bedrifter, besøk og som bosted. Derfor er det helt nødvendig å få til en god og grunnleggende samarbeids-, vekst- og endringskultur. Forarbeidet til gjeldende planstrategi (Regionalt framsyn, 2011) viste at samarbeid har vært en sentral utfordring for Hedmark. Samarbeids-, vekst- og endringskultur er hoveddriveren i utviklingsarbeidet for å skape økt attraktivitet. Her ligger behovet for økt stolthet og tro på egne evner og muligheter, evnen til å integrere annerledeshet og å kunne «heie fram naboen». Det er særlig viktig i distriktene hvor utvikling primært må skapes med basis i egne lokale ressurser. Å arbeide med samarbeids-, vekst- og endrings- kultur handler om å endre kultur og holdninger. Det krever arbeid på bred basis i et langsiktig perspektiv. Flere kommuner har jobbet målrettet gjennom mange år med rekruttering av nye innbyggere fra andre land. Hensikten er å øke antall innbyggere, men også å tilføre nye impulser og ressurser. Dagens flyktningsituasjon i Norge og Europa aktualiserer dette ytterligere. Dette gir både utfordringer og muligheter for Hedmark. Kulturelt mangfold bør sees i sammenheng med vårt behov for arbeidskraft, og bidra til vekst og utvikling. En helhetlig integrasjon forutsetter systematisk samarbeid mellom ulike aktører og et sterkt fokus på å skape tilhørighet og sosialt nettverk. Den regionale planen for framtidas flerkulturelle Hedmark bør revideres som et verktøy i dette perspektivet. Hedmark ønsker også å løfte blikket og ta del i forsknings- og utviklingsarbeid, klimaarbeid, kultur- og utdanningssamarbeid utenfor landets grenser. Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere i årene framover. Utviklingssamarbeid med europeiske og internasjonale partnere, og deltakelse i internasjonale nettverk bringer kompetanse, ressurser og endringskultur til Hedmark. Vi trenger disse impulsene utenfra for å sikre verdiskaping og utvikling her hjemme. 4.2 Dialog- og samarbeidsarenaer Å videreutvikle en samarbeids-, vekst- og endringskultur i Hedmark er avgjørende for å lykkes i framtida. Det vil være økt globalisering med stadig skiftende forutsetninger, og en økende tilflytting av flyktninger og asylsøkere. Noen må ta et lederansvar. Fylkeskommunen kan ta sin del av ansvaret gjennom å videreutvikle sin samfunnsutviklerrolle. Det er behov for velfungerende regionale samarbeids- og koordineringsarenaer både på ledelses- og fagoperativt nivå, i tillegg til planprosesser som initierer og vedlikeholder sentrale samarbeidsområder. Dette må gjenspeiles i regionale planer, løpende dialog, gjensidige forpliktelser og aktiv handling knyttet til gjennomføring av rullerende handlingsprogram. Regional planstrategi

21 Samarbeid: Fylkesmannen og fylkeskommunene i Innlandet samarbeider med næringslivet og kommunene om det grønne skiftet. F.v. Sylvia Brustad, Arthur Buchardt (næringslivet), Hjalmar Nørstebø-Solbjør (Oppland fylkeskommune, Anne Kathrine Fossum (Fylkesmannen i Hedmark) og Thomas Breen (Hedmark fylkeskommune). (Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark) Oversikt over samarbeidsforhold og partnerskap (ikke uttømmende): Samarbeid med Ungdommens fylkesting Regionrådene Fjellregion-samarbeidet Samarbeid med Oppland, Akershus og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Osloregionsamarbeidet Interreg Sverige-Norge-programmet Samarbeid med Värmland og Dalarna Samarbeid med Statens vegvesen Nettverk i næringsutviklingsarbeidet Partnerskap for opplevelsesnæringer Landbruksforum Nettverk med frivillige lag og foreninger Et tett samarbeid og gode møteplasser med kommunene er utviklet innenfor kulturområdet både når det gjelder bibliotek, idrett og allmennkultur. Samlet gir disse samarbeidsarenaene mulighet til videreutvikling av fylket. Men det krever ledelse og koordinert innsats. En regional planstrategi med tydelige prioriteringer kan være ledd i dette. Regional planstrategi

22 5. Regionale planer i Hedmark Det regionale plansystemet omfatter regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse. Disse vedtas av fylkestinget som er regional planmyndighet. Gjennom planstrategien prioriterer fylkeskommunen hovedsatsingsområder innenfor regional planlegging kommende fire år. Brede og involverende regionale planer som bidrar til å oppfylle ambisjonen er prioritert. Regional planstrategi for prioriterer samarbeid om oppfølging av regionale planer som allerede er vedtatt, samt gjennomføring og ferdigstilling av pågående planprosesser. Figuren nedenfor gir en oversikt over regionale planer som skal tillegges særlig vekt innenfor hovedsatsningsområdene i kommende periode. Det er avgjørende i alle plan- og strategiprosesser å skape god medvirkning fra alle sentrale aktører for å sikre forankring av løsninger og samarbeid om gjennomføring. Fylkeskommunen er ansvarlig for å skape slik god medvirkning, og for å engasjere de dialog- og samarbeidsarenaene som finnes (pkt. 4.2). Et politisk forankret samarbeid med Oppland fylkeskommune vil være avgjørende for å konkretisere innholdet i det grønne skiftet, og for å lykkes med en felles strategi for bioøkonomi. DET GRØNNE SKIFTET Strategi for bioøkonomi for Hedmark og Oppland > Vedtas 2016 Klima, energi og naturressurser Fylkesdelplan - Energi- og klimaplan for Hedmark Vedtatt 2009, revidert 2016 Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt 2005 Kompetanse og næringsutvikling Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Under utarbeidelse Attraktivitet Infrastruktur Regional samferdselsplan Vedtatt 2012 Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal og transportutvikling (SMAT) Vedtatt 2009 Regional plan for opplevelsesnæringer Vedtatt 2011 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Vedtatt 2015 Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) Vedtatt 2009 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Vedtatt 2013 Regional planstrategi

23 Kunnskapsdel Regional planstrategi

24 6.1 Regional utvikling og regional planstrategi Fylkeskommunene har hovedansvaret for regional utvikling sammen med andre aktører i fylket. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsettinger for fylket. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Av folkehelseloven 21 fremgår det at fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer, som kan virke inn på denne. Det foreligger en oversikt over dette som oppdateres løpende. Denne ligger til grunn for bakgrunnsdokumentet, drøftinger og endelig forslag til prioriteringer i regional planstrategi for Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser > Enklere regelverk og bedre samarbeid > Målrettet planlegging > Økt bruk av IKT i planlegging Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling > Et klimavennlig og sikkert samfunn > Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene > Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlige byog tettstedsområder > Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging > Et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem > Levende by- og tettstedssentre > Helse og trivsel Departementet legger med dette økt vekt på klimatiltak, vekst i grønne næringer og sam- ordnet areal- og transportplanlegging. Likeledes understrekes behovet for samarbeid med fylkets øvrige samfunnsutviklingsaktører, særlig kommunene Disse forventningene samsvarer godt med temaene som behandles i den nye planstrategien for Hedmark. Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Regjeringen har også satt i gang arbeid med ny regionalmelding med følgende arbeidstittel: «Bærekraftige byregioner og sterke distrikter». Denne todelingen av landets utfordringer stemmer godt overens med vår kunnskap om Hedmark sine utfordringer. 6.2 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging 6.3 Regionreform og fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle I juni 2015 ble det framsatt nye nasjonale forventninger 13 til regional og lokal planlegging. Dokumentet oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med litt annen vinkling. 13 Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. Fylkeskommunene har rollen som både tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler, sammen med andre aktører i fylket. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) der alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan denne rollen skal fylles gjennom utarbeidelse av en regional planstrategi. Regional planstrategi

25 Foto: Hedmark fylkeskommune Gaute Moen Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, mobilisere aktører og samordne og koordinere ressurser for å nå vedtatte målsettinger for fylket. Regional planlegging er et viktig verktøy for å utvikle alle de tre aspektene ved samfunnsutviklerrollen. Regjeringen har satt i gang en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås å redusere antallet fylkeskommuner fra nitten til om lag ti større regioner. Det er lagt opp til en prosess hvor fylkeskommunene skal vedta sammenslåinger innen 1. desember Nye regioner og kommuner trer i kraft fra 1. januar Det er klart at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Reformen påvirker både kommuner og fylkeskommuner, og gjør det utfordrende å utarbeide langsiktige planer når det gjelder regional utvikling. Samtidig innebærer prosessen med ny regional planstrategi en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Dette vil derfor være et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i dialogen med sine naboer. Utviklingen av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. Det finnes mange samarbeidsforhold som strekker seg ut over fylkesgrensene. Fjellregionsamarbeidet omfatter kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag. I samarbeidet med Oppland, med blant annet felles fylkesting, drøftes og vedtas viktige saker på tvers av fylkene. Nyttige samarbeid er etablert rundt felles utfordringer innenfor f.eks. bioøkonomi, forskning og kollektivtransport. Hedmark er også en del av Osloregionsamarbeidet. Her er hovedsatsinger blant annet internasjonalt samarbeid og utarbeidelse av en felles, overordnet areal- og transportstrategi. Interreg Sverige-Norge-programmet er et eksempel på hvordan Hedmark fylkeskommune utøver sin samfunnsutviklerrolle Regional planstrategi

26 Foto: Løten kommune gjennom partnerskapsbasert regional utvikling. I tillegg er det etablert formaliserte samarbeid med Värmland og Dalarna om utvikling på tvers av landegrensen og nedbygging av grensehindre. Det er helt avgjørende med et velfungerende regionalt partnerskap for å kunne drive et virksomt utviklingsarbeid internt i fylket. Her er blant annet kommunene representert med regionrådene. Samarbeidet med Statens vegvesen fungerer godt. Det er formalisert med rammeog leveranseavtaler i tillegg til en løpende styringsdialog med jevnlige dialogmøter. Når det gjelder næringsutviklingsarbeidet er det etablert halvårlige nettverkssamlinger. Disse består av næringsansvarlige i kommunene inkludert landbruk, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og kunnskapsparken, næringshager og næringsutviklingsselskap i fylket. Det er etablert et eget partnerskap for opplevelsesnæringer knyttet til oppfølging av den regionale planen. Landbruksforum fungerer som en arena hvor offentlige aktører og næringsorganisasjoner drøfter strategier og overordnede mål for landbruksnæringa i Hedmark. Et tett samarbeid og gode møteplasser med kommunene er utviklet innenfor kulturområdet både når det gjelder bibliotek, idrett og allmenkultur. Nettverk med frivillige lag og foreninger er også sentralt i arbeidet. Samlet gir disse samarbeidsarenaene mulighet til videreutvikling av fylket. Men det krever ledelse og koordinert innsats. En regional planstrategi med tydelige prioriteringer kan være ledd i dette. 6.4 Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i planstrategien for og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike hovedområdene. Dette var første generasjon planstrategi etter nytt krav i plan- og bygningsloven av Som basis for denne planstrategien ble det gjennomført en omfattende arbeids- og med- virkningsprosess i Hedmark gjennom prosjektet «regionalt framsyn». Hedmarks utfordringer fhar ikke endret seg mer de siste årene enn at Regional planstrategi

27 de kvalitative data og aktuelle tema fra framsynsprosessen fortsatt gjelder. Faktagrunnlaget er imidlertid oppdatert og supplert med ny forskning og statistikk, i tillegg til ulike føringer og vedtak regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner en slik status grunnlag for valg av sentrale utviklingsområder som skal prioriteres for fireårsperioden Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Første generasjons planstrategi har Verdi- skaping gjennom bærekraftig utvikling som tittel. Det handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Dette ble i liten grad konkretisert. Regionalt framsyn viste at behovet for bedre samarbeid var det aller viktigste temaet, både i seg selv og i sammenheng med de andre temaene som framkom. Samarbeid har vist seg å være minst like aktuelt nå, og det er behov for å konkretisere dette ytterligere. Dette må være et nøkkelord i en planstrategi for Hedmark. I ny planstrategi er derfor samarbeid en sentral del av den overordnede ambisjonen (pkt. 4). knyttet til befolkningsvekst er, sammen med målområde for folkehelse, lagt inn som del av hovedsatsingsområde 3.3 «Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling» i ny planstrategi. Attraktivitet Attraktivitet er ett av hovedtemaene i regional planstrategi Det er tett koplet til befolkningsmålet. Det er ikke satt i gang et eget regionalt planarbeid på dette feltet, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike prosjekter og tiltak. Telemarksforskings programteori for attraktivitet omtaler attraktivitet langs de tre dimensjonene bosted, bedrift og besøk (fig. 6). Teoriens definisjoner er brukt i utlysning av regionalutviklingsmidler. En politikk for steders attraktivitet, som bosted eller for næringsliv, handler om å påvirke flyttestrømmer. Å opprettholde eller styrke attraktivitet krever bredt samarbeid mellom offentlige aktører, næringslivet og frivillig sektor, og målrettet innsats over lang tid. Attraktivitet er sammen med bærekraft lagt inn som viktige element i den overordnede ambisjonen for fylket. Kompetanse og næringsutvikling Befolkningsmålet « i 2020» Befolkningsmålet om innbyggere i Hedmark innen 2020 var opprinnelig ment som en felles offensiv satsing for å skape befolkningsvekst. SSBs normalscenario indikerer nå at det vil gå noe tid før denne ambisjonen nås (pkt. 7.1). Å sikre en framtidig positiv befolkningsutvikling er fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Om trenden fortsetter med fødselsunderskudd, er fortsatt innflytting viktig for videre befolkningsvekst i fylket. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging er essensielt. Det er nødvendig om kommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til og bli boende. Økt attraktivitet både for bosetting, bedrifter og besøk er derfor viktig. Et område for målsetting Utfordringer med arbeidsplassutvikling basert på rett og nok kompetanse, danner bakgrunnen for arbeidet med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planprogrammet ble vedtatt våren På grunn av en betydelig nedgang i forventet elevtall i aldersgruppen år, og på bakgrunn av det nye inntektssystemet, er det også satt i gang et utredningsarbeid om framtidig tilbud og skolestruktur. I 2015 vedtok fylkestingene i Oppland og Hedmark at det skal utvikles en bioøkonomistrategi for Innlandet. Den vil danne vesentlige premisser for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling framover. 1. oktober 2015 kom Innlandsutvalget med sin rapport. Den framhever også behovet for næringssatsinger innenfor bioøkonomien, sammen med industri, reiseliv, informasjonssikkerhet, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Regional planstrategi

28 Areal/bygninger Ameniteter Identitet/kultur Omdømme Omdømme Identitet/kultur Ameniteter Areal/bygninger Bedrift Bosted Attraktivitet Besøk Omdømme Identitet/kultur Ameniteter Areal/bygninger Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Kilde: Notat fra Telemarksforskning 13/2013. Området kompetanse og næringsutvikling preges av svært mange ulike aktører, interesser og oppdragsgivere både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Bredt samarbeid er derfor en viktig forutsetning for utvikling og oppfølging av en regional plan, som adresserer Hedmarks hovedutfordringer innenfor kompetanse og næringsutvikling. Infrastruktur Det bygges motorveier og dobbeltsporet jernbane for mellom 20 og 25 milliarder kroner i Hedmark de neste årene. Det gir økte muligheter for tilknytting til Oslo/Akershus, men også for å styrke Mjøsbyen. Kongsvingerregionen knyttes også nærmere til hovedstadsområdet. Det gjenstår fortsatt mye, for eksempel knyttet til gods- og tømmertransport, elektrifisering av Solør- og Rørosbanen og etterslepet på drift og vedlikehold av fylkesvegene etter overtakelsen fra staten. I tillegg er det i et folkehelseperspektiv nødvendig med utbygging av sykkel- og gangstier og øvrig tilrettelegging for økt daglig aktivitet. Det er en økende utfordring i et spredt bosatt fylke å dekke kostnadene knyttet til tilfredsstillende tilbud innen kollektivtransport, TT-ordning og skoleskyss. I et stort og mangfoldig fylke som Hedmark er det utfordringer med digital infrastruktur. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig, og kravene til hastighet øker. Det er viktig for både næringslivet, bosetting og inkludering å bedre dekningen på høyhastighetsbredbånd. En slik satsing vil være nødvendig for å sikre en aldrende befolkning gode tjenestetilbud og en trygg hverdag i et spredtbygd fylke i framtiden, og for å møte den teknologiske utviklingen i næringslivet. En viktig del av fylkets fysiske infrastruktur er kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer, kulturbygg og idrettsanlegg. Dette er sentrale møteplasser, aktivitetstilbud og utviklingsarenaer for fylkets befolkning. Den kulturelle infrastrukturen er også knyttet til institusjoner og organisasjoner, og forholdet mellom frivillighet og profesjonalitet. Infrastrukturen fungerer som et slags «lim» i samfunnet med betydning for Regional planstrategi

29 Storelgen på Bjøråa (Foto: Stor-Elvdal kommune Tore Sandberg) arbeidsplasser, velferd og folkehelse i både by- og distriktsregionene. våren Planen mangler imidlertid det brede miljø- og bærekraftperspektivet. Fylkets utfordringer knyttet til samferdsel og IKT er i ny planstrategi videreført som hovedsatsingsområde 3.4. Kultur inngår i hovedsatsningsområde 3.3. Energi, klima og naturressurser Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv innebærer at redusering av CO 2 -utslipp gjennom klimaarbeidet, er et virkemiddel og ikke er mål i seg selv. Energi- og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt i 2009, før regional planstrategi En rekke konkrete tiltak er gjennomført og handlingsprogrammet er revidert Hedmark er rikt på naturressurser. Det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Nye nasjonale forventninger har et sterkt klimafokus. Det vektlegges innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Det aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig med å sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dette temaet er i ny planstrategi videreutviklet i hovedsatsingsområde 3.1 «Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale naturressurser». Regional planstrategi

30 7. Kort om Hedmark, noen utfordringer og muligheter 7.1 Demografi Hedmark har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom flere år. Pr. 1. januar 2016 er det totalt hedmarkinger. I perioden har veksten vært 4,4 prosent. Befolkningsutviklingen har vært relativt moderat sammenlignet med landet som helhet, hvor befolkningsveksten har vært på 16,4 prosent. Hvis vi ser for oss en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den kommende fireårsperiode, ville det være avhengig av vesentlig endrede strukturelle forutsetninger eller stor samlet innsats i fylket (fig. 2). Utvikling i befolkningstall Hedmark (faktisk befolkningsutvikling t.o.m. 1. januar 2016 og prognose for ) Hedmark (hvis veksten f.o.m. 1. januar 2017 var på landsgjennomsnitt) Befolkningstall Figur2: Framskrivningav befolkningstall (alternativmmmm). Kilde:SSB Figur 2: Utvikling i befolkningstall. Kilde: SSB Regional planstrategi

31 Befolkningsutviklingen bestemmes av fødsels- overskuddet 14 og nettoflyttingen 15. I Hedmark har det over lang tid vært et fødselsunderskudd. Prognoser frem til 2030 viser at Hedmark fortsatt vil ha et underskudd fremover, men da noe mindre enn i de foregående årene. Fødselsbalansen må ses i sammenheng med aldersstrukturen. Hedmark har en eldre befolkning, noe som vil bli enda mer utpreget i årene som kommer. I aldersgruppen var det en liten vekst frem 14 Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region. 15 Nettoflyttingen er differansen mellom innflytting og utflytting til regionen. til 2013/14. Deretter viser prognosene at det vil bli en nedgang i denne aldersgruppen. Andel åringer har de siste årene vært noe høyere i Hedmark enn i resten av landet. Imidlertid vil andelen synke til under landsgjennomsnittet i løpet av et par år ifølge SSBs befolkningsframskriving. Dette kan blant annet få konsekvenser for organiseringen av videregående opplæring. Befolkningsprognoser og den demografiske sammensetningen av befolkningen i fylket tilsier også en utvikling med større andel ikke-yrkesaktive enn andel som er i arbeid. Tall, sårbarheter På en skala fra 1-10, der 10 er mest sårbar FOLLDAL TYNSET ALVDAL OS TOLGA RENDALEN STOR- ELVDAL RINGSAKER HAMAR LØTEN ENGERDAL ÅMOT ELVERUM TRYSIL VÅLER STANGE ÅSNES Figur 3: Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». NORD- ODAL GRUE SØR- ODAL KONGS- VINGER EID- SKOG Regional planstrategi