Høringsutkast. 26. november 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast. 26. november 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK"

Transkript

1 Høringsutkast 26. november 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK

2 Innhold 1. Innledning Regional utvikling og regional planstrategi Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter Demografi Levekår Kompetanse, utdanning og næringsutvikling Geografi og regionale forskjeller Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet» Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Samarbeids- vekst- og endringskultur Hovedsatsingsområder for Hedmark Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Regionale planer for Hedmark... 21

3 1. Innledning Landets omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser, gir nye muligheter for Innlandet. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalgets rapport understreker potensialet for grønn vekst. Østlandet bindes stadig sterkere sammen gjennom betydelige investeringer i fysisk infrastruktur med veg og jernbane. Dette gir økte muligheter for utvikling av fylkets byregioner som knutepunkter. Selv om målet om innbyggere ikke nås innen 2020, er det viktig med et fortsatt sterkt fokus i fylket på temaet befolkningsutvikling. Det er spesielt viktig at Hedmark fylke tar sin del av den veksten som er ventet i Oslo- og Gardermoenområdet. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Samtidig har Hedmark i hovedsak de samme utfordringer som da Regional planstrategi ble vedtatt. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne, når det gjelder satsinger framover. Det er kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. Fylkets viktigste utfordringer er fortsatt knyttet til demografi (befolkningsutvikling), levekår, kompetanse og næringsutvikling, opp mot fylkets geografi med lange avstander og økende ulikheter mellom by- og distriktsregioner. Det er behov for økt kunnskap, bevissthet og stolthet knyttet til de ressurser og verdier vi har i fylket. Her ligger et fundament for utvikling og de strategier og tiltak som skal skape et mer attraktivt og bærekraftig Hedmark. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 er en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden Planstrategidokumentet skal også inneholde oversikt over behov for regionale planer i planperioden. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Avslutningsvis foreligger en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark.

4 1.1 Regional utvikling og regional planstrategi Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer. Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. 1.2 Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi Det er naturlig å ta utgangspunkt i planstrategien for og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike hovedutviklingsområdene. Dette var første generasjon planstrategi etter nytt krav i plan- og bygningsloven av Som basis for denne planstrategien ble det gjennomført en omfattende arbeids- og medvirkningsprosess i Hedmark gjennom prosjektet «regionalt framsyn». Hedmarks utfordringer har ikke endret seg mer de siste årene enn at de kvalitative data og aktuelle tema fra framsynsprosessen fortsatt gjelder. Faktagrunnlaget er imidlertid oppdatert og supplert med ny forskning og statistikk, samt ulike føringer og vedtak internasjonalt, nasjonalt og regionalt. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for valg av sentrale utviklingsområder som skal prioriteres for 4-årsperioden Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift. Det handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Men dette er i liten grad konkretisert. Regionalt framsyn viste at behovet for bedre samarbeid var det aller viktigste temaet, både i seg selv og i sammenheng med de andre temaene som framkom. Samarbeid har vist seg å være et minst like aktuelt nå, og det er behov for å konkretisere dette ytterligere. Dette var og vil fortsatt være et nøkkelord i en planstrategi for Hedmark. I ny planstrategi er derfor bærekraft og samarbeid en sentral del av den overordnede ambisjonen (pkt. 4). Befolkningsmålet « i 2020» Befolkningsmålet om innbyggere i Hedmark innen 2020, er brukt som en visjon i planstrategien fra SSBs normalscenario indikerer nå at det vil gå noe tid før denne ambisjonen nås (se pkt. 3.1). Å sikre en framtidig positiv befolkningsutvikling er fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Om trenden fortsetter med fødselsunderskudd, er fortsatt innflytting nødvendig for videre befolkningsvekst i fylket. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging for konkrete målgrupper er essensielt. Det er nødvendig om 4

5 hedmarkskommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til, eller minst like viktig, å bli værende i fylket. Å arbeide for økt attraktivitet både for bosetting, bedrifter og besøk er derfor nødvendig. Et område for målsetning knyttet til befolkningsvekst er, sammen med målområde for folkehelse, lagt inn som del av hovedsatsingsområde 5.3 «Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling» i ny planstrategi. Attraktivitet Attraktivitet er ett av hovedtemaene i regional planstrategi , som er tett koplet til befolkningsmålet. Det er ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid på dette feltet, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike prosjekt og tiltak. Telemarksforskings programteori for attraktivitet, hvor de omtaler attraktivitet langs de tre dimensjonene: bosted, bedrift og besøk, danner grunnlaget for dette arbeidet (se Figur 1). Teoriens definisjoner er brukt i utlysning av regionalutviklingsmidler. En politikk for steders attraktivitet, som bosted eller for næringsliv, handler om å søke og påvirke flyttestrømmer spesielt. Videreutvikling av attraktivitetsmodellen og regionalog kommunale analyser aktualiserer bruken av dette verktøyet i videre arbeid med regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever imidlertid bredt samarbeid både med offentlige aktører, næringslivet og frivillig sektor, om en målrettet innsats over lang tid. Attraktivitet er sammen med bærekraft lagt inn som viktige element i den overordnede ambisjonen for fylket. Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Kilde: TF-notat 13/2013. Kompetanse og næringsutvikling Med bakgrunn i Hedmarks utfordringer når det gjelder arbeidsplassutvikling basert på rett og nok kompetanse, er det i perioden igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planprogrammet ble vedtatt våren På grunn av en betydelig nedgang i forventet elevtall i aldersgruppen år, og på bakgrunn av det nye inntektssystemet, er det for øvrig også igangsatt et utredningsarbeid om framtidig tilbud og skolestruktur. Fylkestingene i Oppland og Hedmark har i 2015 vedtatt at det skal utvikles en bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne vil danne vesentlige premisser for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling framover. 1.oktober 2015 kom Innlandsutvalget med sin rapport. 5

6 Den framhever også behovet for næringssatsinger innenfor bioøkonomien, sammen med industri, reiseliv, informasjonssikkerhet, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Området kompetanse og næringsutvikling preges av svært mange ulike aktører, interesser og oppdragsgivere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bredt samarbeid er derfor en viktig forutsetning for utvikling og oppfølging av en regional plan som adresserer Hedmarks hovedutfordringer innenfor kompetanse og næringsutvikling. Infrastruktur Svært mange investeringer er gjort og skal gjøres i veg og jernbane, med økt muligheter for tilknytting til Oslo/Akershus, men også for å styrke Mjøsbyen (Hamar, Lillehammer, Gjøvik med koplinger til Elverum og Raufoss). Kongsvingerregionen knyttes også nærmere til hovedstadsområdet. Det gjenstår fortsatt mye, for eksempel knyttet til gods- og tømmertransport, elektrifisering av Solør-/Rørosbanen og i etterslepet på drift og vedlikehold av fylkesvegene etter overtakelsen fra staten. I et folkehelseperspektiv er det nødvendig med utbygging av sykkel- og gangstier og øvrig tilrettelegging for økt daglig aktivitet viktig. Det er også en økende utfordring i et spredt bosatt fylke å dekke kostnadene knyttet til tilfredsstillende tilbud innen kollektivtransport, TTordning og skoleskyss. I et stort og mangfoldig fylke som Hedmark, er det i tillegg utfordringer, når det gjelder digital infrastruktur. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig, og kravene til hastighet for å utføre tjenestene øker. Det er viktig å øke dekningen på høyhastighets bredbånd for næringslivet, men også for bosetting og inkludering. En slik satsing kan være nødvendig for å sikre en aldrende befolkning gode tjenestetilbud og en trygg hverdag i et spredtbygd fylke i framtiden. En viktig del av fylkets fysiske infrastruktur er kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer, kulturbygg og idrettsanlegg. Dette er sentrale møteplasser, aktivitetstilbud og utviklingsarenaer for fylkets befolkning. Den kulturelle infrastrukturen har også en side knyttet til institusjoner og organisasjoner og forholdet mellom frivillighet og profesjonalitet. Infrastrukturen fungerer som et slags «lim» i samfunnet med betydning for arbeidsplasser, velferd og folkehelse i både by- og distriktsregionene. Fylkets utfordringer knyttet til disse tre ulike infrastrukturdimensjonene er i ny planstrategi videreført som hovedsatsingsområde 5.4. Energi, klima og naturressurser Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv innebærer at redusering av CO2-utslipp gjennom klimaarbeidet, er et virkemiddel til bærekraftig utvikling og ikke er mål i seg selv. Energi- og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt i 2010, før regional planstrategi , og en rekke konkrete tiltak er gjennomført. Planen mangler imidlertid det brede miljø- og bærekraftperspektivet. Hedmark er rikt på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Ny nasjonale forventninger har et sterkt klimafokus og vektlegger innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Det aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig med å sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dette temaet er i ny planstrategi videreutviklet i hovedsatsingsområde 5.1 «Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale- natur og kulturressurser». 6

7 2. Nasjonale føringer 2.1 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging I juni 2015 ble det framsatt nye nasjonale forventningene 1 til regional og lokal planlegging. Dokumentet oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. Departementet legger med dette økt vekt på klimatiltak, vekst i «grønne næringer» og samordnet areal- og transportplanlegging. Likeledes understrekes behovet for samarbeid med fylkets øvrige samfunnsutviklingsaktører, særlig kommunene Disse forventningene samsvarer godt med temaene som behandles i den nye planstrategien. Regjeringen har også igangsatt arbeid med ny regionalmelding med følgende arbeidstittel: «Bærekraftige byregioner og sterke distrikter». Denne todelingen av landets utfordringer stemmer godt overens med vår kunnskap om Hedmark sine utfordringer. 2.2 Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og 1 Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. 7

8 størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering at prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. 3 Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter 3.1 Demografi Hedmark har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom flere år, og pr. 2.kvartal 2015 er det totalt hedmarkinger. I perioden har veksten vært 4,3%. Sammenlignet med landet som helhet, hvor befolkningsveksten har vært på 15,3%, har befolkningsutviklingen i fylket vært relativt moderat. Hvis vi ser for oss en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den kommende fireårsperiode, som eksemplifisert i Figur 2, ville det være avhengig av vesentlig endrede strukturelle forutsetninger eller stor samlet innsats i fylket. Utvikling i befolkningstall Hedmark (prognose) Hedmark (hvis på landsgjennomsnitt) Figur 2: Framskrivning av befolkningstall (alternativ MMMM). Kilde: SSB Befolkningsutviklingen bestemmes av fødselsoverskuddet 2 og nettoflyttingen 3. I Hedmark har det over lang tid vært et fødselsunderskudd. Prognoser frem til 2030 viser at Hedmark fortsatt vil ha et underskudd fremover, men da noe mindre enn i de foregående årene. Fødselsbalansen må ses i sammenheng med aldersstrukturen. Hedmark har en eldre befolkning, noe som vil bli enda mer utpreget i årene som kommer. I aldersgruppen er det en liten vekst frem 2 Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region. 3 Nettoflyttingen er differansen mellom innflytting og utflytting til regionen. 8

9 til 2013/14, deretter vil det bli en nedgang i denne aldersgruppen. Især gjelder det gruppen åringer. Det vil blant annet kunne påvirke den fremtidige organiseringen av de videregående skoler. Befolkningsprognoser og den demografiske sammensetningen av befolkningen i fylket tilsier også en utvikling der det blir en større andel ikke-yrkesaktive enn andel som er i arbeid. Hedmark er preget av regionale forskjeller, både mellom land og by og mellom de ulike regioner. Hamarregionen vokser mest i befolkning og har gjort det over en lang periode. Også Sør-Østerdalsregionen vokser pga. den relativt store veksten i Elverum, mens Fjellregionen og Glåmdalsregionen opplever en svak befolkningsnedgang. Figur 3 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen målt på indikatorer for befolkningsvekst, alderssammensetting og kjønnssammensetning. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, blir tilflytting en vesentlig forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflytting, som er den primære forklaring på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom arbeidsinnvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning 4 Figur 3: Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet. 3.2 Levekår Norge har mål om å være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 5 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Målet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller i dødelighet. 4 Vareide, Knut og M.O. Nygaard: Regional analyse for Hedmark Telemarksforsking TF-notat 58/ Dette er et nasjonal mål for folkehelsearbeidet. 9

10 8 av 10 innbyggere i Hedmark opplever at helsen er svært god eller ganske god. 6 Hedmarks befolkning rapporterer likevel et lavt fysisk aktivitetsnivå i sammenlikning med andre fylker, og det er også flere dagligrøykere i Hedmark enn i landet for øvrig. Det er positivt at den største nedgang i bruk av røyk, er blant ungdom. Småbarnsfamilier, og særlig enslige forsørgere opplever nå i større grad relativ fattigdom enn for noen år siden barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og andel barn av eneforsørgere er 15 % høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Hedmark er et av fylkene i landet med høyest andel uførepensjonister. Her er befolkningssammensetningen av stor betydning, og andelen eldre vil kunne påvirke utviklingen framover. I tillegg til alder, kan også sykefraværsutviklingen, trekk ved arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten i regionen, samt utdanningsnivået i befolkningen ha en betydning. Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefraværet innenfor siste femårsperiode. I tillegg har det vært en positiv utvikling i ledighetsgraden, slik at Hedmark nå har landets fjerde laveste ledighetsgrad med 2,3 % 7. Fylket har likevel en høyere andel arbeidsledige ungdommer under 25 år og høyere andel langtidsledige 8 enn landet for øvrig. Det er relativt store forskjeller mellom kommunene i Hedmark i andel arbeidsledige. Når det gjelder unge uføre i alderen år, har Hedmark en høyere andel enn landet som helhet. Nasjonale undersøkelser og ungdomsundersøkelsene som er utført i Hedmark, viser at de aller fleste ungdommene opplever at de har god helse. Likevel er det er en økning i andel unge som oppgir at de sliter psykisk i hverdagen, særlig blant jenter. På landsbasis har andelen unge som mottar uføretrygd økt, og Hedmark følger samme utvikling som landet. Glåmdalsregionen er den regionen som har høyest andel unge uføre. 3.3 Kompetanse, utdanning og næringsutvikling Riktig og nok kompetanse er viktig; for arbeidsplassutviklingen, innovasjon og FoU, men også for den enkelte innbygger. Utdanningsnivået i Hedmark er lavere enn landet for øvrig (se Figur 4). 100 % Utdanningsnivå i befolkningen (2014) Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 4: Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent. Kommunene er rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB. 6 Hedmarksundersøkelsen 2013/14 7 Målt på andel helt ledige, september Det vil si helt ledige over 26 uker 10

11 Utdanningsnivået kan gi en indikasjon på studietilbøyeligheten i befolkningen, men det er også uttrykk for alderssammensetningen; kommuner med en eldre befolkning vil i utgangspunktet ha et lavere utdanningsnivå. I Hedmark er utdanningsnivået imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet, både blant den yngre og den eldre del av befolkningen. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. I følge Telemarksforskning har Hedmark et lavere utdanningsnivå enn bransjestrukturen skulle tilsi, særlig i Glåmdalen. Landbrukssektoren utmerker seg imidlertid ved at Hedmark her har en større andel høyt utdannende, enn landet for øvrig. 9 Andel som gjennomfører videregående opplæring, er en viktig måleindikator for fylket. Hedmark har over en årrekke ligget under landsgjennomsnittet på andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år, selv om det har vært en positiv utvikling over tid. Det er derfor gledelig at fylket med 2009 kullet, nå ligger på lands-gjennomsnittet (se Figur 5) Utvikling i gjennomføring i videregående skoler Alle fylker Hedmark 70,6 70,8 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 70,8 68,2 68,7 67,9 64,7 64,9 63,9 63, kullet 62, kullet 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Figur 5: Utviklingen i andel som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Samtidig er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom grunnskolepoeng og graden av gjennomføring i videregående skole. Forskning viser at elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10. trinn, har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en «risikogruppe», når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Hedmark er et av de fylkene som har lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 10. trinn, men dette varierer mellom kommunene. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er derfor svært viktig for å øke gjennomføringen på videregående nivå. I deler av Hedmark er det en svak «kultur for læring», dvs. verdsetting av utdanning og kompetanse. En forutsetning for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring er derfor også å styrke «kultur for læring», både i skolen og i arbeidslivet. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. Ungdommene utgjør en viktig ressurs for å dekke arbeids- og næringslivets framtidige kompetansebehov, men det blir stadig færre unge voksne i Hedmark. Det er avgjørende at fylket får tilgang til unge med kompetanse og kunnskap som kan utvikle framtidens arbeidsplasser. For ikke å 9 Kilde: Telemarksforskning: «Regional analyse for Hedmark 2014» 11

12 tape «kampen» om de unge, er det nødvendig med helhetlige satsinger for å skape spennende og attraktive steder å arbeide og bo i Hedmark. Telemarksforskings undersøkelse (Vareide 2010) avdekket at de viktigste faktorene for å være attraktiv er arbeidsmarked, boliger, befolkningsstørrelse og urbaniseringsgrad. Generelt sett er det er mangfoldet og valgmuligheten på større steder ungdom i stor grad søker. Det har siden 2009 vært vekst i arbeidsplasser i Hedmark, men veksten er relativt lav sammenlignet med landet for øvrig. I 2014 var arbeidsplassveksten positiv eller uendret i alle fylkets regioner. Hamarregionen er den eneste regionen som opplever vekst og har en vekstrate på nivå med landsgjennomsnittet 10. De øvrige regioner opplever i hovedsak også vekst, men mer moderat (se Figur 6, øverst på neste side). Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i regionene. De fleste regionene har relativt sett mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og industri, næringer som har hatt relativt sterk nedgang. I tillegg har fylket relativt få arbeidsplasser innenfor næringer som har vært i nasjonal- og internasjonal vekst. Norge; Hamarregionen; 105 Hedmark; 101 Sørøsterdalen; 100 Fjellregionen; 97 Glåmdalsregionen; Figur 6: Utviklingen i antall sysselsatte med utgangspunkt i år 2008 (indeksert). Kilde: PANDA Fylket har siden 2007 opplevet en generell nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Utviklingen av arbeidsplasser i Hedmark skyldes underrepresentasjon av næringer i vekst. I samme periode har det vært en sterk vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Hedmark, og utviklingen har vært sterkere enn på landsbasis. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, spesielt innen jordbruk og innenfor treforedling, møbel- og tekstilindustri, samt transport og kommunikasjon. Det er flest sysselsatte innenfor kommunal tjenesteyting. Deretter følger varehandel og statlig tjenesteyting, som er omtrent like store målt i antall sysselsatte. Statlige og kommunale tjenester sysselsetter generelt en større andel av befolkningen i Hedmark enn i landet for øvrig, men med noen interne regionale forskjeller (se Figur 7). Hedmark er et fylke preget av mange små- og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Kun 10 private bedrifter eller statlige virksomheter har flere enn 250 ansatte. Det er en utfordring for mange små bedrifter å drive kontinuerlig kompetanseutvikling og FoU basert innovasjon. 10 Målt med utgangspunkt i

13 Forskning- og utviklingsmiljøene i Hedmark er mindre og også færre. I Hedmark ble det i 2013 brukt kr pr innbygger til FoU, mens gjennomsnittstallet for Norge er kr pr innbygger. I 2007 hadde næringslivet i Hedmark egenutført FoU virksomhet på 82 millioner kr. Dette utgjorde 0,5 prosent av næringslivets egenutførte FoU aktivitet. I 2011 var denne andelen redusert til 0,3 prosent. I Hedmark var det en reduksjon i næringslivsdrevet FoU på 19,5 prosent, mens i landet totalt sett hadde en vekst på 19,8 prosent Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2010 var på 207 mill. kroner. Av Norges forskerårsverk, ble 215 utført i Hedmark, og er dermed med det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absolutte verdier og lavest regnet per innbygger. Offisiell FoU statistikk viser faktisk FoU aktivitet. For næringslivet er det kun bedrifter med mer enn fem ansatte som er med. Det betyr at en stor del av bedriftene i Hedmark ikke omfattes av statistikken. Nevnte statistikk fanger ikke opp alt som skjer av innovasjoner i næringslivet. I den sammenheng snakkes det ofte om Andel arbeidsplasser fordelt på næringsgruppper (2014) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uoppgitt Offentlig forvaltning og annen tj. Finans og forretningsmessig tj. Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Råolje, naturgass, utvinning og rørtransport Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 7 Næringsstrukturen sett ut i fra antall arbeidsplasser. Kilde: PANDA. hverdagsinnovasjoner. Det vil si innovasjonsprosesser som skjer gjennom endring av produkt, prosess og utvikling av nye markeder som skjer uten at det kommer som et resultat av FoU. Det er det som ofte kalles det norske paradokset. Verdiskapingen hos bedrifter øker, selv om FoUaktiviteten er forholdsvis stabil. 3.4 Geografi og regionale forskjeller Hedmark er et stort fylke med lange avstander. Fylkets fire samarbeidsregioner (Fjellregionen, Sør- Østerdalsregionen, Hamarregionen og Glåmdalsregionen) er ulike både når det gjelder naturgitte forutsetninger, næringsstruktur, befolkningsutvikling og folkehelseutfordringer. Innlandet er en av Norges viktigste regioner for jordbruk og landbasert matproduksjon. Samtidig er det varierende forhold for jordbruksdrift ut fra ulikheter i jordsmonn, topograf og klima, fra noen av landets beste jordbruksområder til marginale forhold i fjellbygdene. Forskjellene mellom by- og distriktsregionene øker, og det er viktig å ta hensyn til disse i valg av utviklingsstrategier. For å synliggjøre og drøfte utfordringene knyttet til demografi, sentralitet og utvikling kan kommunene deles i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner). Dette er knyttet til 13

14 senterfunksjoner, pendling og reisetid, og viser at Hedmark er delt inn i tre byregioner og fire bygdesenterregioner, delvis på tvers av samarbeidsregionene (se Figur 8 på neste side). BA-regionene har ulike rammebetingelser og forutsetninger for utvikling. Derfor ønsker vi å utvikle ulike strategier for de tre byregionene 11, og for distriktsregionene nordover (Fjellregionen og Sør- Østerdal utenfor Elverumsregionen). En slik todelt strategi er i overensstemmelse med forskning og nasjonale signaler knyttet til ny stortingsmelding om by- og distriktspolitikk. De understreker behovet for ulike tilnærminger for integrerte bo- og arbeidsregioner som kan utnytte storbyvekst, og for de områdene som ligger lenger unna. Disse ulikhetene bør danne bakgrunn for utarbeidelse av både planer, strategier og tiltak for forskjellige deler av Hedmark framover Nr. Region Kommuner Kategorisering 1 Tynset-regionen Tynset, Alvdal, Folldal, Bygdesenterregion Tolga og Rendalen 2 Røros-regionen Os + Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag Bygdesenterregion 3 Stor-Elvdal-regionen Stor-Elvdal Region med små eller ingen sentra 4 Trysil-Engerdalregionen Trysil og Engerdal Bygdesenterregion 5 Elverum-regionen Elverum Åmot og Våler Småbyregion 6 Hamar-regionen Hamar, Ringsaker, Løten og Region med Stange mellomstor by 7 Kongsvingerregionen Kongsvinger, Eidskog, Nord- Odal, Sør-Odal, Grue og Åsnes Småbyregion Figur 8: BA-regioner etter kjennemerker for tettstedsstørrelse og funksjonalitet for den mest sentrale kommunen. Kilde: NIBR-rapport 2013: Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet» Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er svært lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skog- og bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda 11 I denne sammenhengen inngår kommunene i Glåmdalen, med unntak av Våler kommune, i byregionen Kongsvinger (se figur 8 på neste side). 14

15 sterkere med bedret infrastruktur. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har vi et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylket opplever større tilflytting enn fraflytting, og betegnes som et fylke med en positiv bostedsattraktivitet. Hovedparten av innbyggerne opplever god helse, og Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefravær. Det har vært en positiv utvikling i andel unge som gjennomfører videregående opplæring. Hedmark har nå landets fjerde laveste ledighetsgrad, og mange små, spirende og «hverdagsinnovative» bedrifter. Med utgangspunkt i disse utfordringene og mulighetene skal Hedmark fylke gjøre sine prioriteringer og satsninger. Det er avgjørende å få til økt verdiskaping fra lokale natur- og kulturressurser, og å etablere et grønt skrifte. Økt satsing på kompetanse og FoU, et konkurransekraftig næringsliv og en velfungerende infrastruktur er også essensielt. Det må tas hensyn til de regionale forskjellene, samtidig med at det utvikles en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å skape en ønsket utvikling. Derfor foreslås en samlet innsats mot en overordnet ambisjon og gjennom fire hovedsatsningsområder, som beskrives i påfølgende kapitler. 4. Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen basisnæringene jord- og skogbruk, verdikjeder for mat og trebaserte produkter og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Reiselivsnæringen tar utgangspunkt i landsdelens naturressurser med fjell, utmark og kulturlandskap. Samlet gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet «grønn» og bærekraftig verdiskaping, som samtidig er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Bærekraftig utvikling handler om å finne balansen mellom bruk og vern av natur- og kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, om matsikkerhet og om ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte dreier seg også om å være attraktiv for bedrifter, for besøkende eller som sted hvor mennesker velge å bosette seg. Attraktivitet er knyttet til forhold som kan påvirkes lokalt, eller som er unikt ved det enkelte stedet, og som påvirker flyttestrømmen til eller fra stedet. Hedmarks mangfoldige by- og distriktsregioner har svært ulike utfordringer, og derav ulike muligheter, for å skape økt attraktivitet i ovennevnte betydning. De har en unik historie, kultur, natur og næringsstruktur, og er et produkt av mange faktorer som spiller sammen. Dette omfatter de fysiske rammene med arealer og bygninger, stedets tilbud/goder (kalt ameniteter) og stedets identitet/kultur og omdømme. Å påvirke egen attraktivitet er utfordrende, og krever samordnet og 15

16 målrettet jobbing gjennom mange år. Samtidig handler det om å møte fylkets utfordringer knyttet til befolknings- og arbeidsplassutvikling. 4.1 Samarbeids- vekst- og endringskultur For at Hedmark skal bli attraktivt for bedrifter, besøk og som bosted, er det helt nødvendig å få til en god og grunnleggende samarbeids-, vekst- eller endringskultur. Forarbeidet til gjeldende planstrategi (regionalt framsyn 2011) viste at samarbeid har vært en sentral utfordring for Hedmark. Et områdes samarbeids-, vekst og endringskultur er hoveddriveren i utviklingsarbeid for å skape økt attraktivitet. Her ligger behovet for økt stolthet og tro på egne evner og muligheter, evnen til å integrere annerledeshet og å kunne «heie fram naboen». Særlig viktig kan dette være i områder utenfor de sentrale byregionene hvor utvikling primært må skapes med basis i egne lokale ressurser. Hedmark må ha fokus på å øke innovasjon og FoU i årene framover for å skape flere arbeidsplasser. Innlandsutvalget er også tydelig på behovet for et forskningsløft for Innlandet, og å utvikle langsiktige målsetninger knyttet til FoU-innsats. Det handler om å utnytte framtidsmulighetene som finnes blant annet innenfor bioøkonomi, reiseliv og spillutvikling. Å arbeide med samarbeids-, vekst og endringskultur handler om å endre kultur og holdninger. Det er meget komplekst, og vil kreve arbeid på bred basis i et langsiktig perspektiv. Flere kommuner har jobbet målrettet gjennom mange år med rekruttering av nye innbyggere fra utlandet. Det har dreid seg om å øke antall innbyggere, men også om nye impulser og ressurser. Dagens flyktningsituasjon i Norge og Europa, aktualiserer dette ytterligere. Situasjonen representerer både utfordringer og muligheter for Hedmark. Den regionale planen for framtidas flerkulturelle Hedmark bør revideres som et verktøy i dette perspektivet. Samtidig som vi skal samarbeide godt over kommune- og fylkesgrenser, ønsker Hedmark også å løfte blikket og ta del i forsknings- og utviklingsarbeid, klimaarbeid, kultur- og utdanningssamarbeid utenfor landets grenser. Samarbeid internasjonalt vil bli stadig viktigere i årene framover. Å søke utviklingssamarbeid med europeiske og internasjonale partnere og delta i internasjonale nettverk bringer kompetanse, ressurser og endringskultur til Hedmark. Disse impulsene utenfra trenger fylket for å sikre verdiskaping og utvikling. Å videreutvikle en samarbeids-, vekst- og endringskultur i Hedmark krever at noen trer fram og tar et lederansvar. Her kan fylkeskommunen ta sin del av ansvaret gjennom å videreutvikle sin regionalutviklingsrolle. Det er behov for velfungerende regionale samarbeids- og koordineringsarenaer både på ledelses- og fagoperativt nivå, og gode planprosesser som initierer og vedlikeholder sentrale samarbeidsområder. Regionale planer er en viktig del av dette, og de løpende dialoger og gjensidige forpliktelser som er knyttet til rullerende handlingsprogram. 5. Hovedsatsingsområder for Hedmark Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må til for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan 16

17 og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Hedmark er rikt på natur og naturressurser, og bevaring og bærekraftig utnyttelse av disse er sentralt framover. Landets omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser gir nye muligheter for Hedmark både innenfor skog- og trenæring, men også knyttet til jordbruk og matproduksjon. Dette «grønne skiftet» handler også om å løse utfordringene med å finne balansen mellom bruk og vern av ressurser. Ikke fornybare ressurser som natur- og kulturarv, biologisk mangfold og økosystemer, gir en viktig dimensjon til bærekraftbegrepet og fremmer livskvalitet for innbyggerne i Hedmark. Våre kulturminner, kulturmiljøer, naturarv, biologisk mangfold og økosystemer bidrar til lokal identitetsbygging og kan bidra til økt verdiskaping. Kunnskap og forskning omkring disse temaene gir et viktig erfaringsgrunnlag for utviklingen av Hedmarkssamfunnet. Ett svar på dette er utviklingen av en strategi for bioøkonomi for Innlandet som er igangsatt. Samtidig er det stadig sterkere internasjonalt og nasjonalt fokus på klimahensyn og klimatilpasning. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv innebærer at klimaarbeidet er et av virkemidlene og ikke er mål i seg selv. Redusert utslipp fra trafikk er også sentralt i et klima- og miljøperspektiv. Det samme gjelder energiproduksjon, forbruk av energi og materialer og avfallshåndtering. Samlet gir disse nye forutsetningene behov for å utarbeide en regional plan for klima og miljø, som kan konkretisere Hedmarks arbeid på dette området. En slik plan vil erstatte regional plan for energi og klima fra I dette inngår en statusbeskrivelse som fundament for et løpende klimaregnskap. Det er stadig flere næringsetableringer innen kultur- og naturbasert reiseliv, f.eks. er oppmerksomheten på kortreiste produkter stor. Det er viktig å bidra til denne utviklingen slik at man får utnyttet Hedmarks rike natur- og kulturressurser. Økt kompetanse, FoU og innovasjon er en viktig del av denne verdiskapingen. Bærekraft som konkurransefortrinn for å styrke norsk næringsliv framheves fra Innovasjon Norge. Det handler om å tiltrekke investeringer og skaffe muligheter for nye «grønne» jobber, og om tilpassing av eksisterende bedrifter til «det grønne skiftet». Innlandsutvalget påpeker våre muligheter innenfor både utvikling av trebaserte produkter, økt landbasert matproduksjon og reiseliv. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling og regional plan for opplevelsesnæringer bør sees i denne sammenheng. Innenfor klima- og miljøfeltet er det vedtatt mange planer med ulike tema og som dekker ulike geografiske områder. Mange av disse er statlig initiert for å ivareta nasjonale interesser og flere går på tvers av fylkesgrenser. Vi har planer knyttet til vannforvaltning, villrein- og utmarksforvaltning og for kulturmiljø. Hvordan de ulike planenes handlingsprogram fungerer med nødvendig oppfølging og revisjonen, er svært ulikt. Det bør foretas en gjennomgang av disse for å drøfte fylkeskommunens videre rolle knyttet til planene. Kulturminnefeltet er under endring med store oppgaver både når det gjelder, verdiskaping, klimautfordringer og kunnskapsløft. Fylkeskommunen har påtatt seg en viktig rolle som pådriver og 17

18 veileder for å sikre økt kompetanse om kulturarven i kommunene som nå er i ferd med å utarbeide kommunedelplaner. Dette arbeidet skal danne grunnlag for rullering av den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer i I tillegg foreligger samferdselsplaner på nasjonalt og regionalt nivå, og disse er en vesentlig del av klima- og miljøområde. Her vektlegges redusert bilbruk til fordel for kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk. Sammen med dette foreligger flere sentrale strategier f.eks. for bioøkonomi (herunder strategi for skog/tre), vindkraft og internasjonalt samarbeid. For å sikre helhet og sammenheng innenfor klima- og miljøfeltet, bør derfor perspektivet utvides i utvikling av en regional klima- og miljøplan som vil erstatte energi- og klimaplanen fra Med utgangspunkt i dette hovedsatsingsområdet og fylkets utfordringer, synes det å være behov for å utvikle langsiktige målsetninger knyttet til klimanøytralitet. 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeidsog næringsliv Innlandsutvalget framhever Innlandets «gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». For å skape grønn vekst er det igangsatt utvikling av en felles strategi for bioøkonomi for Innlandet, som ventes ferdig i Strategien må sees opp mot det arbeidet Regjeringen har igangsatt. Strategien griper inn i flere av plantemaene i regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og er svært viktig for framtidig arbeidsplassutvikling. Det foreligger en skog- og trestrategi, men det er også behov for å utvikle en egen strategi for landbruk og matproduksjon i Hedmark. Den bør ha innretning knyttet til arealbruk og jordvern, rovdyr og rekruttering og kompetanse. Dette samsvarer godt med det Innlandsutvalgets ser som sentrale behov; - et læringsløft og et forskningsløft og næringssatsinger innenfor bioøkonomi, industri, reiseliv, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Utvalgets rapport er viktig i det videre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling har vært, og vil fortsatt være noe av det viktigste Hedmark må jobbe med framover, og det er derfor igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planen skal se utdanning, innovasjon og næringsliv i sammenheng. Planprosessen vil kunne gi et bredt faktagrunnlag med synliggjøring av de ulike utfordringene og mulighetene, som fylkets by- og distriktsregioner står overfor. Medvirkning og samarbeid fra sentrale aktører er nødvendig for å sikre både involvering i selve planarbeidet, og handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak, som kan virke over tid. Planen vil bli et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket. Arbeidet med planen er igangsatt og planprogrammet er vedtatt med følgende sentrale fem temaområder: Kultur for læring Læringslivet livslang læring Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Innovasjon i offentlig sektor. 18

19 Regional plan for kompetanse og næringsutvikling er ikke en plan for kompetanse eller en plan for næringsutvikling, men skal konsentrere seg om der de to områdene griper i hverandre. Det er viktig å se dette planarbeidet i relasjon til andre planer og strategier som er vedtatt eller som er under utarbeidelse eller revidering. På nasjonalt nivå er det igangsatt et arbeid med en nasjonal kompetansestrategi som vil legges fram i løpet av Det er viktig at den regionale planen får en god kobling opp mot denne strategien. Strategi for bioøkonomi er under utarbeidelse, og ventes ferdig i Strategien må sees opp mot det arbeidet Regjeringen har igangsatt, og her har Innlandet et stort potensial. Strategien griper inn i flere av plantemaene i regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og er svært viktig for framtidig arbeidsplassutvikling. Det foreligger en skog- og trestrategi, men det har lenge også vært påpekt at det er behov for å utvikle en egen strategi for landbruk og matproduksjon i Hedmark. Den bør ha innretning knyttet til arealbruk og jordvern, rovdyr og rekruttering og kompetanse. Dette godt samsvarer med det Innlandsutvalgets ser som sentrale behov; - et læringsløft og et forskningsløft og næringssatsinger innenfor bioøkonomi, industri, reiseliv, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Utvalgets rapport er viktig i det videre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Allerede utarbeidede og gjeldende planer/strategier støtte opp utviklingen og oppfølgingen av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Det gjelder følgende: Mål og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid FoU-strategi for Innlandet Regional strategi for innovasjonsstruktur i Hedmark Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland Regional plan for opplevelsesnæringer Opplæringspolitisk plattform Viten og vilje - helhetlig plan for voksnes læring. Med utgangspunkt i dette hovedsatsingsområdet og fylkets utfordringer, synes det å være behov for å utvikle langsiktige målsetninger knyttet til arbeidsplassvekst og kompetanseutvikling. 5.3 Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vi må derfor jobbe for å bli attraktive som bosted, for bedriftsetableringer og et sted å besøke. For at Hedmark skal oppnå en styrking og utvikling av dette, må det tilrettelegges for sterke bysentra og levedyktige tettsteder som innehar ulike roller i de ulike regionene. Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden i utvikling av robuste byregioner framover. Regjeringen ønsker at det skal satses både på byregionene og distriktene. For Hedmark omhandler dette å ta utgangspunkt i satsing og utvikling av to ulike potensialer; byregionene Hamar, Kongsvinger og Elverum og distriktene med bygdesentra. Byregionene og distriktene er attraktive på ulike måter, og det er viktig at det legges til rette for utvikling i disse områdene der det tas hensyn til de ulike forutsetningene. I distriktene er det viktig at man tar hensyn til at disse må utvikles på andre premisser enn byregionene. Dette vil øke behovet for å drive aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal 19

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument

Regional planstrategi for Hedmark høringsdokument Saknr. 15/9241-1 Saksbehandler: Tove Krattebøl Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 - høringsdokument Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: 15.03.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget,

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hamarregionen år

Hamarregionen år år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over

Detaljer

Nord-Østerdalen år

Nord-Østerdalen år år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Sør-Østerdalen år

Sør-Østerdalen år år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Os kommune år

Os kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Våler kommune år

Våler kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Grue kommune år

Grue kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Alvdal kommune år

Alvdal kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Løten kommune år

Løten kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Trysil kommune år

Trysil kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Elverum kommune år

Elverum kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Hedmark år

Hedmark år år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Fjellregionen år

Fjellregionen år år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Hamar kommune år

Hamar kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Kongsvinger kommune år

Kongsvinger kommune år kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Regional planstrategi

Regional planstrategi Regional planstrategi 2016-2020 FORSIDEFOTO: Sandvolleyball: Kongsvinger kommune Fotballglede: Elverum kommune Seterliv: Tolga kommune Foto: Lisbeth Moen Koigen: Hamar kommune Foto: Geir Byberg Fylkesrådets

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Kongsvingerregionen år

Kongsvingerregionen år Kongsvingerregionen år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/4085 Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/4085 Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd Saksprotokoll Utvalg: Glåmdal Regionråd Møtedato: 29.03.2012 Sak: 5/12 Resultat: Arkivsak: 12/4085 Tittel: Saksprotokoll: Regional planstrategi Uttalelse fra Glåmdal regionråd Behandling: Vedtaket var

Detaljer

Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet. Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen

Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet. Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen Oppland + Hedmark =? Foto: VRI Innlandet Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen KS høstkonferanse, Gjøvik, 19. Oktober 2016 Innlandet 10 X Akershus

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Kommuner i stagnasjon og nedgang hvordan arbeides det for å opprettholde attraktivitet og livskvalitet?

Kommuner i stagnasjon og nedgang hvordan arbeides det for å opprettholde attraktivitet og livskvalitet? Kommuner i stagnasjon og nedgang hvordan arbeides det for å opprettholde attraktivitet og livskvalitet? Erlend Myking Fylkessjef samferdsel, kulturminner og plan Problemstillinger Hvordan arbeides det

Detaljer

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny

Detaljer

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Ny regjering, samhandling og ny region.

Ny regjering, samhandling og ny region. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ny regjering, samhandling og ny region. - Hva betyr det for kommunene i Hedmark og Oppland? Statssekretær Aase Marthe Horrigmo Gjøvik, 7. februar 2018 Norge går

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling

8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling 8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

7. Arbeidsliv og sysselsetting

7. Arbeidsliv og sysselsetting 7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016-2020 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser» Vedtatt i Regionrådet 10. mars 2016 1.0 Bakgrunn: Regionrådet for

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Regionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland

Regionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland Regionmøte Valdres Tingvoll 18.09.13 Mulighetenes Oppland Fritt etter Åge Skinstad Vi kan alle bli enda bedre på ALT Men må plukke de viktigste tinga å bli bedre på Ikke tenke på resultatet, men på prestasjonen

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal ) Kongsvingerregionen 1 (i 2. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1-7 79 22-28 -19-1 2-1 - -71-1 21K2 211K2 212K2 213K2 214K2 21K2 216K2 217K2 218K2 Hamarregionen

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel

Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel Saknr. 15/4881-5 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer